Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Vedlegg 1. Databasesøk. Vedlegg 2. EU-Direktiv"

Transkript

1 0 Innhold 1.0 INNLEDNING Begrunnelse for valg av tema og problemstilling Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen Metode Litteratur og kildekritikk SMITTEKJEDEN Smittestoff Smittemåte Smittemottaker / smittekilde EU direktivet om skjære/stikkskader OPERASJONSSYKEPLEIERENS FUNKSJON OG ANSVAR OG ETISKE OG JURIDISKE RAMMER Operasjonssykepleie Operasjonssykepleierens direkte og indirekte funksjonsansvar Operasjonssykepleiens pedagogiske/administrative/fagutviklende funksjon Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar / forebyggende funksjon HVORDAN KAN OPERASJONSSYKEPLEIER FOREBYGGE STIKKSKADER OG FORHINDRE BLODSMITTE Butt fremfor skarp suturnål Hansker Nøytralsone Melderutiner Implementering KONKLUSJON LITTERATURLISTE Vedlegg 1. Databasesøk Vedlegg 2. EU-Direktiv

2 1 1.0 INNLEDNING På verdensbasis jobber det 35 millioner mennesker i helsevesenet, de representerer hele 12 % av verdens arbeids ressurs. Helsen til denne betydningsfulle yrkesgruppen har lenge vært forsømt både organisasjonsmessig, og gjennom myndighetene. Det har eksistert en misforståelse om at helsenæringen er «ren» og uten fare, men at den i virkeligheten, ved eksponering av blod, både kan bli livstruende og i verste fall forårsake død (Wilburn & Eijkemans, 2004). Historisk sett ble perkutane skader og eksponering av blod sett på som en yrkesrisiko som var helt akseptert blant kirurger. Da Human Immunsvikt Virus (HIV) ble oppdaget i 1981, ble man mer bevisste på helsearbeideres sikkerhet på operasjonsavdelingene. USA var først ut med å sette søkelyset på problemet og Center for Disease Control and Prevention (CDC) gikk ut med en advarsel om å opptre med forsiktig når de behandlet personer med Acquired Immuno Deficiency Syndrome (AIDS). HIV og AIDS utviklet seg raskt til en epidemi, og i 1987 kom CDC ut med de første anbefalinger om å utvikle gode barrierer mot blod, kroppsvæsker og kontaminerte nåler (Berguer & Heller, 2004). I 1991 kom myndighetene i USA inn i bildet med The Occupational Health and Safety Administration (OSHA). De innså at helsepersonell i en rekke situasjoner var eksponert for blodbårne virus som HIV og Hepatitt B virus (HBV). Det ble derfor innført retningslinjer med tiltak som kunne iverksettes for å forebygge overføring av smitte. Disse ble kalt: Occupational Safety and Health Administration (OSHA) Bloodborne Pathogens Standard. OSHA mente at overføring av blodbåren smitte kunne reduseres hvis tiltak som sikkerhetsrutiner, sikkerhetsutstyr, vaksinasjon mot HBV ble satt i system (Patton, 2011). Senere undersøkelser viste at stikkskade frekvensen likevel økte på operasjonsavdelingene, mens de ble redusert ved de andre avdelingene (Jagger, Berguer, Phillips, Parker & Gomaa, 2011). På bakgrunn av disse opplysningene ble det derfor innført en lov kalt «Needlestick Safety and Prevention Act of 2000». Retningslinjene for å redusere stikkskadene ble omgjort til lov. De ansatte skulle være mer involvert i prosessen og arbeidsgiver skulle ha ansvar for å dokumentere utviklingen av prosessen og omstendighetene rundt stikkskadene (Patton, 2011) Til tross for lovgivning med strenge regler, økte stikkskadene med 6,5 % blant operasjonspersonell over de neste 6 årene. I samme periode hadde stikkskadene blitt redusert

3 2 med 31,6 % for personell som var ansatt ved avdelinger utenom operasjonsavdelingene (Jagger et al., 2011). 10 år etter at loven trådte i kraft, sliter operasjonsenhetene fremdeles med implementeringen og gjennomføringen av loven (Guglielmi et al, 2010). Globalt er nålestikk skader den vanligste grunn til yrkesrelatert eksponering av blod og hoved grunnen til blodbårne infeksjoner hos helsearbeidere. Verdens helseorganisasjon kalkulerer den globale risikoen for yrkesrelatert eksponering i å være 40 % for HBV og Hepatitt C (HCV) infeksjoner og 2.5 % for HIV infeksjoner blant helsearbeidere. Tallene varierer selvfølgelig fra land til land alt etter utbredelsen av virus sykdom (Wilburn & Eijkemans, 2004). Verdens helseorganisasjon i 2003 kalkulerte med at 9 % av den totale yrkesgruppen i helsevesenet vil oppleve perkutan eksponering av blodbårne patogene hvert år. I tillegg har studier kalkulert med at operasjonspersonell har kontakt med operasjonspasientens blod i halvparten av alle operasjoner, og at stikkskader skjer i opp til 1/6 av alle operasjonene (Al-Benna, 2010; Berguer & Heller, 2004). Underrapportering av stikkskader er rapportert i flere studier fra andre land. I Storbritannia antydes det at bare 1/10 del av alle stikkskader blir rapportert. For operasjonspersonell er den akkumulerende risikoen betydelig, og det er derfor bekymringsfullt at de ikke melder skadene. Operasjonspersonell utfører mange invasive prosedyrer og kan smitte operasjonspasienter hvis de skulle være bærere av virus(husøy, Minde, Knudsen & Akselsen, 2010). Litteraturen beskriver også det faktum at 1/3 av det medisinske utstyret, som har forårsaket stikkskader hos operasjonspersonell, kommer i kontakt med pasienten etter å ha skadet operasjonspersonalet (Berguer & Heller, 2004; Al-Benna, 2010). Dette utsetter pasienten for en stor risiko. EU har lenge sett nødvendigheten av å innføre retningslinjer som skal forebygge stikkskader og trygge arbeidsmiljø for helsepersonell. Det har ført til inngåelse av en avtale mellom de europeiske partene i arbeidslivet. Avtalen innebærer innførelse av et direktiv som skal gjennomføre en rammeavtale om å forebygge skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren. Dette direktivet skal være på plass innen 11. mai Medlemslandene, også Norge, skal sette i verk de lover og forskrifter som er nødvendig for å sikre at helsesektoren har innført nødvendige tiltak for å forebygge stikkskader. Det skal fastsettes sanksjoner som kan anvendes ved overtredelse av de nasjonale bestemmelsene (EU-direktiv, 2010).

4 3 1.1 Begrunnelse for valg av tema og problemstilling. Operasjonssykepleier utfører en viktig rolle med å trygge arbeidsplassen. Vi arbeider daglig for å trygge miljøet for operasjonspasienter og operasjonspersonell. Faktorer som er utslagsgivende for et trygt miljø er: administrativ forpliktelse om sikkerhet, operasjonspersonells engasjement i avgjørelser om sikkerhet, implementering av tiltak som reduserer uhell i arbeidsmiljøet, mulighet for tilbakemeldinger på sikkerhetstiltak og individuell ansvarlighet. Selv med mye støtte fra ledelsen, møter operasjonssykepleiere daglig helsemessige utfordringer og effektivitets krav i utførelsen av deres arbeid. Rutinemessige arbeidssituasjoner kan føre til flere forskjellige yrkesrelaterte skader. Risiko for stikkskader fra skarpt medisinsk utstyr, og eksponering av blodbårne virus er en av dem (Patton, 2011). Det er av stor betydning for operasjonssykepleiere og resten av operasjonsteamet å arbeide på en arbeidsplass der man trives, blir ivaretatt og er trygge. En sikker arbeidsplass vil også være med på å skape et trygt og godt miljø for operasjonspasienter. Operasjonssykepleier har en sentral rolle i utarbeidelsen av tiltak som kan være med på å forhindre stikkskader og dermed unngå eksponering av blodbårne virus. Det infeksjonsforebyggende arbeidet gjenspeiler seg i mange tiltak og handlinger som operasjonssykepleier utfører (Norsk Sykepleierforbunds Landsgruppe av operasjonssykepleiere (NSFLOS), 2011). I følge arbeidsmiljøloven er operasjonssykepleier pliktig til å medvirke til et helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, som er med på å skape en trygg og god arbeidsplass. Operasjonssykepleier har altså et ansvar etter loven å forebygge stikkskader for å forhindre blodsmitte og på den måten trygge arbeidsmiljøet og sikkerheten til pasienten. Yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere fastslår at: Sykepleie har en individuell plikt til å utøve sitt yrke forsvarlig og påse at egen utøvelse er i overensstemmelse med juridiske, faglige og etiske krav til kvalitet. Denne retningslinjen, samme med Helsepersonelloven 4 om forsvarlighet, plikter operasjonssykepleier å være faglig oppdatert om blodbårne virus og stikkskade problematikken, og at denne nye kunnskapen brukes til beste for pasienten og personalet på operasjonsavdelingen. I tillegg plikter operasjonssykepleier, i følge

5 4 Pasientrettighetsloven 1-1, til å være faglig oppdatert og gi pasienten en best mulig behandling. Operasjonssykepleier har ansvar til å forebygge og trygge arbeidsmiljø for både pasient og personalet (NSFLOS, 2011). Ut i fra denne problemstillingen, er vårt tema: Infeksjonsforebygging i forhold til blodsmitte. Problemstillingen vår er: Hvordan kan operasjonssykepleier forebygge stikkskader for å forhindre blodsmitte? 1.2 Oppbygning av oppgaven med begrensninger og problemstillingen. Oppgaven vår bygger på kunnskapsbasert praksis. Dette innebærer at vi har kombinert kunnskapen fra vår egen erfaring fra praksis og innhentet erfaring fra litteraturen, og med tilgjengelig kunnskap fra forskning. Vi starter i innledningen med litt historie for å belyse hvordan denne problemstillingen har kommet dit den er i dag. Amerikanerenes erfaringer med forskrifter og lover, erfaringer fra Europa, og nå det nye EU-direktivet som skal være implementert i avdelingene innen 11. mai Vi gjør rede for hvor viktig det er for operasjonssykepleieren å ha kunnskaper om smittekjeden til virusinfeksjonene, og hvordan leddene i denne kan brytes. Hvordan virusinfeksjoner kan forebygges under et kirurgisk inngrep, er en av operasjonssykepleierens viktige ansvarsområder. Vi gjør rede for hva operasjonssykepleie er, og hvilken funksjons- og ansvars områder operasjonssykepleier har i forhold til det infeksjonsforebyggende arbeidet for å hindre blodsmitte mellom pasient og personalet. Vi gjør også rede for hvordan operasjonssykepleier kan bidra med å stimulere til at arbeidsplassen er et trygt og godt sted å være, både for operasjonspersonell og operasjonspasienter. Åpenhet og ærlighet skaper et miljø med gode holdninger. Dette stimulerer til faglig utvikling og implementering av nye tiltak som er basert på

6 5 forskning. I drøftingen tar vi for oss tiltak som er med på å forebygge stikkskader og forhindre blodsmitte. Disse tiltakene er: butt nål i stedet for spiss nål, nøytralsone for skarpe medisinske instrumenter, doble indikator hansker, og melderutinene etter stikkskade uhell. Disse tiltakene er de som er mest omtalt i litteraturen, og de har gode forskningsbaserte referanser. Vi fokuserer på hvordan operasjonssykepleier med sitt funksjonsansvar kan bidra med at tiltakene blir tatt i bruk, slik at infeksjonsforebyggingen i forhold til blodsmitte blir ivaretatt. Til slutt i drøftingen, tar vi for oss hvor viktig arbeidsmiljøet er, og hvor nødvendig samarbeidet mellom de forskjellige gruppene på en operasjonsavdeling er. Vi tar for oss hva som er hemmende og fremmende faktorer for en vellykket prosess. Vi belyser hvordan bevisstgjøring og positive holdninger er av stor betydning for å lykkes med implementering av ny faglig forsvarlig praksis. Vi belyser hvordan operasjonssykepleieren gjennom sitt funksjonsansvar kan være med på å stimulere til et godt miljø, og til en positiv innstilling til ny forskningsbasert kunnskap. Målgruppen for oppgaven i forhold til problemstillingen er, det kirurgiske teamet, og indirekte operasjonspasienten som ved manglende forebyggende tiltak kan bli utsatt for blodsmitte. Vi har valgt å fokusere på de virusinfeksjonene som er forbundet med mest bekymring og som har vært en yrkesrelatert fare i flere år. Disse er HBV, HCV og HIV som kan forårsake store lidelser hos helsepersonell og pasienter (Taylor, 2006). Vi velger å se på stikkskadene som er forbundet med suturnåler og kniver under et kirurgisk inngrep. Vi velger å innbefatte både suturnåler og kniver når vi snakker om stikkskader. Ved bruk av benevnelsen skarpt medisinsk utstyr, betyr det både suturnåler og kniver. På grunn av stor underrapportering av stikkskader blant personalet i det operative teamet (Wilburn & Eijkemans, 2004; Adams, Stojkovic & Leveson, 2010; Cicconi, Claypool & Stevens, 2010), har vi valgt å ta med melderutinene ved stikkskader som et av tiltakene for å forhindre blodsmitte. Her velger vi ikke å gå inn på selve melderutinene, men fokusere på hvorfor det er så mye underrapportering av stikkskadene. Vi velger heller ikke å ta med noe om undervisningsteorier, selv om vi har med undervisning under implementering. Vi har belyst hva operasjonssykepleie er med sitt funksjons- og ansvarsområde og med de yrkesetiske retningslinjene, men vi velger ikke å ta med noen om sykepleieteoretikere. Vi har tatt disse valgene på grunn av oppgavens begrensning.

7 6 1.3 Metode. Vi har valgt å skrive en litterær oppgave, og har tatt med egne erfaringer fra praksis. Dette innebærer at vi må innhente systematisk forskningsbasert kunnskap, for så å kunne utføre kunnskapsbasert praksis. For å finne litteratur til oppgaven har vi søkt i ulike databaser som blir fremstilt i egen tabell, se vedlegg 1. Vi har brukt PICO systemet ved søking av forskningsbasert kunnskap. Dette betyr at vi søker på pasient/problem, intervention, comparison/control og outcome (Nordtvedt,Jamtvedt,Graverholt & Reinar, 2012). I tillegg har vi brukt pensumlitteratur fra operasjonssykepleiestudiet, og selvvalgte bøker. Vi har prøvd å finne den nyeste litteraturen, ikke eldre enn 5 år gammel. Det er gjort noen unntak og vi begrunner dette med at temaet er like relevant. Vi har søkt på Norsk Sykepleierforbund, Den norske Legeforening, og blitt anbefalt å søke på Center for Disease Control and Prevention. Vi har kontaktet avdelingsledere ved operasjonsavdelinger, smittevernavdelinger og Norsk Sykepleierforbund, for å høre om hvor langt implementeringsprosessen i forhold til EU- direktivet har kommet. Når vi omtaler praksissted er dette anonymisert ved at det omtales som et norsk sykehus. 1.4 Litteratur og kildekritikk. Vi har brukt EU-direktivet og retningslinjer som er fastsatt av det offentlige både i Norge og i utlandet. Dette er pålitelige kilder ved at de er kritisk vurdert. Disse er systematisk innhentet, og kommer øverst på kunnskapspyramiden. Flere av retningslinjene som vi refererer til bygger på forskningsbasert kunnskap, og er publisert i kjente tidsskrifter som det knyttes troverdighet til. Det har vært nødvendig å ha med forskningsartikler i oppgaven som grunnlag for faglig refleksjon. Artiklene er både europeiske, amerikanske og canadiske. Vi har valgt flere artikler som er oppsummerte oversiktsartikler, som ligger høyt på kunnskapspyramiden. Vi har også med enkeltstudier som belyser temaet. Flere av enkeltstudiene er bygd opp etter IMRAD

8 7 standard som er en forkortelse for: Introduksjon, det vil si hvorfor forfatteren vil utføre studien. Metode vil si hvordan studien ble gjennomført, og hvordan resultatene ble analysert. Resultatet forteller hva forfatterne fant i studien og til slutt kommer Diskusjon, som får frem hva forfatterne mener resultatene betyr. Enkeltstudiene kommer lenger ned på kunnskapspyramiden. Det er vesentlig at artiklene har validitet, det vil si at resultatene viser det de er ment å vise, og at konklusjonene er generaliserbare(nortvedt et al., 2012). Artiklene, retningslinjene og EUdirektivet vi har valgt å bruke i oppgaven, bekrefter at gode sikkerhetstiltak på operasjonsavdelingen, kan forebygge at operasjonspasienten og operasjonspersonell blir utsatt for smitte ved kryssinfeksjon. De fleste artiklene og retningslinjene som vi har brukt er skrevet på engelsk. Det hadde vært det beste om disse hadde vært skrevet på vårt morsmål, for å unngå feiltolkinger. Så dette kan være en negativ faktor. Det er skrevet mye om oppgavens tema, slik at det har vært enkelt å finne relevant litteratur. Vi har hovedsakelig brukt primærkilder og tatt med enkelte sekundærkilder.

9 8 2.0 SMITTEKJEDEN Smittekjedens faktorer er en beskrivelse av hvordan smitte overføres fra individ til individ. Det er nødvendig at man er kjent med de fire faktorene for å få forståelsen av hvordan en infeksjon utvikler seg, og griper om seg. Smittekjeden består av smittestoff, smitteveier, smittemottaker og smittekilde. Ved å få kunnskap om det aktuelle smittestoffet, kan vi også finne ut av hvordan man kan verne seg mot smitte ved å bryte ledd i smittekjeden (Tjade, 2008). 2.1 Smittestoff. Den første faktoren som må være tilstede for at smitte skal kunne skje, er smittestoffet. Det består av bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner. De kan finnes i blod, kroppsvæsker, puss og støvpartikler. De smittestoffene som kan gi sykdom hos individer, omtaler man som patogene smittestoff. Det vil si smittestoffets evne til å gi sykdom som kan varierer fra de forskjellige smittestoff. Smittestoffets egenskaper er avgjørende for hvor lett det kan smitte oss, og det kommer an på smittestoffets overlevelsesevne utenfor menneskekroppen. Vi som operasjonssykepleiere må kjenne til egenskaper hos de forskjellige smittestoffene. Dette for å kunne iverksette tiltak som kan bryte smittekjeden for igjen å beskytte pasienten mot smitte (Hansen, Loraas & Brekken, 2009). I denne oppgaven tar vi for oss noen av de patogene virus smittestoffene. Ordet virus har fra gammelt vært ensbetydende med gift. Da hadde man ikke kjennskap til hva slags smittestoff det var, og heller ikke hvilken sykdom de representerte. Virus har lenge vært vanskelig å påvise. De er veldig små og har ikke noe selvstendig liv. Dette gjorde sitt til at de

10 9 ikke lot seg dyrke på lik linje med bakteriene. Virus er avhengig av å låne produksjonsapparatet til de riktige cellene til den riktige vertsorganismen. Dette betyr at forholdene må være optimale for at et virus skal kunne formere seg. Virus omtales i litteraturen som en mikrobe, men en mer treffende betegnelse ville være som et organisk kjemisk smittestoff. Det har skjedd stor utvikling inne virologien de senere år. Påvisning av virus har blitt enklere og sikrere, og det er kommet antivirale midler som er effektive gitt på riktig måte. Likevel er det fortsatt begrensede muligheter for antiviral behandling. Derfor er forebygging det viktigste tiltaket mot smitte av virus (Tjade, 2008). Et stort antall smittestoffer kan overføres via blod og gi sykdom. De smittestoffene som skaper mest bekymring er HBV, HCV og HIV. Risikoen for utvikling av sykdom ved stikkskader er avhengig av smittestatusen hos smittekilden, smittetype, og mengden blod man blir smittet med. Det er større sjanse for å bli smittet med HBV enn å bli smittet med HCV, og det er minst sjanse for å bli smittet med HIV (Daley, 2003; OSHA, 2011). Hepatitt B-virus angriper leveren og kan gi en aktiv leverinfeksjon, som siden kan gå over til en kronisk leverinfeksjon og som til slutt kan gi lever kreft. HBV er en av de mest utbredte sykdommene i verden, over 1 million dør hvert år. Mennesket er eneste smittereservoar. Hvis man får symptomer, kommer de gjerne 1,5-6 mnd. etter eksponering av smitte. Hvis man blir eksponert for HBV smitte, er det mulig å forhindre utviklingen av virusinfeksjonen ved å gi HBvaksine og HB-immunglobulin. Utsatte grupper anbefales å la seg vaksinere profylaktisk. HCV ble påvist i HVC affiserer også leveren og kan gi aktiv og kronisk leverinfeksjon og lever kreft. Smittereservoaret er mennesket. Tiden fra smitte til infeksjon er 2-6 mnd. Alvorlighetsgraden ved akutt HCV varierer fra symptomfri infeksjon ved 75 % av tilfellene til raskt utviklende sykdom. Utviklingen av ikke-symptomgivende kronisk sykdom forekommer ved % av tilfellene med HCV-infeksjon. Hos de restrerende forsvinner viruset. Det finnes ingen vaksine mot HCV. HCV er på lang sikt alvorligere enn HBV.(Tjade, 2008). HCV blir omtalt som den tause morder, eller som en viral tidsbombe. Dette er fordi det er den mest vanlige kroniske blodbårne virus infeksjonen, og fordi de fleste med HCV ikke vet at de er smittet. Symptomfrie bærere setter både operasjonspersonell og pasienten i fare for smitte (Daley, 2003). HIV ble oppdaget i HIV kan gi HIV-infeksjon uker til måneder etter en smitte, og kan veksle mellom en aktiv fase med symptomer som hovne lymfeknuter og sår hals i noen uker. Dette kan gå over i en symptomfri fase i flere måneder eller år. Senere kan den igjen gå over i

11 10 en aktiv fase med flere symptomer, tilstanden kalles AIDS. En alvorlig livstruende tilstand, det siste stadiet med HIV-infeksjon. AIDS er dødelig, den gir lidelse, smerte og angst, og den svekker immunforsvaret. Smittereservoaret er mennesket. Smittede personer er smitteførende resten av livet. De første HIV tilfellene i Norge hadde vi i 1960-tallet, men HIV ble først påvist flere år etter. Funnet ble gjort på grunnlag av symptomene de hadde, og prøver som var blitt tatt vare på (Tjade, 2008). Helsepersonell kan bli smittet av et av disse virusene, og bli smittebærere. Dette kan utgjøre en risiko hvis operasjonspersonell utfører invasive prosedyrer (Andersen, 2008). Tilstedeværelsen av HBV, HCV og HIV infeksjoner, lang inkubasjonstid og sannsynligheten av symptomfrie bærere, opprettholder faren for kryssinfeksjon mellom operasjonspersonalet og pasient (Daley, 2003). 2.2 Smittemåte. De forskjellige smittestoffene har ulike smitteveier for å nå frem til en smittemottaker. Når man snakker om smittemåter, mener man hvordan smittestoffet overføres fra smittekilden til smittemottakeren. Smitteoverføringen kan skje direkte ved kontaktsmitte, luftbåren smitte og ved inokulasjonssmitte (Hansen et al, 2009). Inokulasjonssmitte vil si at mikrober fra biologisk materiale overføres ved stikkskader eller ved bruk av felles sprøytespiss (Tjade, 2008). Risikoen for at et smittestoff gir smitteoverføring, kommer an på hvor mye smittestoff som skilles ut fra smittekilden. Det er veldig forskjellig hvor mye smittestoff som må til ved de forskjellige smittestoffene, for å forårsake sykdom (Hansen et al, 2009). Det er inokulasjonssmitte av de blodbårne smittestoffene HIV, HBV og HCV som er aktuelle i denne oppgaven.

12 Smittemottaker / smittekilde. For at en mottaker skal kunne bli smittet av en sykdom, er det visse forutsetninger som må ligge til grunn. Mottakeren kan ikke ha gjennomgått sykdommen tidligere og dannet antistoffer mot smittestoffet eller blitt vaksinert mot sykdommen. For at et smittestoff skal klare å invadere en person, er det en forutsetning at smittestoffet også finner den rette inngangsporten. En inngangsport med de cellene som smittestoffet klarer å invadere. Inngangsporten for smittestoffet kan være slimhinnene i luftveiene, slimhinnene i tarmen der smittestoffet kommer inn via munnen, på øyet, og på kjønnsorganer (Tjade, 2008). Under et kirurgisk inngrep kan smittemottaker/smittekilde være både operasjonspasient og operasjonspersonell. Når det gjelder operasjonspersonell, kan de stikke seg på en forurenset skarpt medisinsk instrument, og bli smittet av operasjonspasienter. Operasjonspasienter kan bli smittet av skarpe gjenstander som har vært i kontakt med operasjonspersonell gjennom en stikkskade. Litteraturen sier at 1/3 av skarpe instrumenter som forårsaker stikkskader på helsepersonell, kommer i kontakt med pasienten etter skaden. Dette øker smitterisikoen hos smittemottakeren som både kan være operasjonspasient og operasjonspersonell (Al-Benna, 2010; Association of Surgical Technologists (AST), 2006). Operasjonspasienter er i en sårbar situasjon der faren for å bli utsatt for en infeksjon er økt på grunn av nedsatt lokale og generelle resistens. Det er derfor av stor betydning at operasjonssykepleier tar ansvar og verner operasjonspasienter mot unødvendig skade. Siden operasjonspasienter ikke rutinemessig blir testet for virusinfeksjoner før operasjon, bør operasjonsteamet behandle alle operasjonspasienter som om de var potensielle smittebærere av HBV, HCV og HIV. I smittevernloven (2012) 3-7 første ledd står det: «Tilgjengelig blod, serum og annet biologisk materiale fra mennesker kan ikke analyseres med henblikk på smittsom sykdom for et ikke-diagnostisk formål uten samtykke fra de personene prøvene stammer fra» Det er av stor betydning å forebygge at vi som helsepersonell ikke blir smittet av

13 12 operasjonspasienter, operasjonspasienter som kanskje selv ikke vet at de er bærere av en smittsom sykdom. I verste fall kan operasjonspersonell i neste omgang overføre smitten videre til nye operasjonspasienter ved kryssinfeksjon. Vi som helsepersonell har heller ingen forpliktelse til å la oss teste om vi eventuelt skulle være smittet av et virus. Vi kan dermed være en smittekilde og en smitterisiko for operasjonspasienten. Eksempel på dette er en kirurg som selv ble smittet med HCV ved et norsk sykehus, og som igjen smittet ti pasienter med viruset (Husøy, 2010). Helsepersonelloven 4 om forsvarlighet, sier at vi som helsepersonell er forpliktet til å utføre faglig forsvarlig helsehjelp til pasienten. Under forsvarlighetsbegrepet ligger det normer for hvordan en enkelte bør utøve helsearbeidet. I disse normene inngår de faglige, etiske og rettslige aspektene. Operasjonspasienten har et behov for å bli beskyttet mot uforsvarlige handlinger, og det blir derfor stilt krav til oss som helsepersonell at våre handlinger skal utføres forsvarlig (Norsk sykepleier forbund (NSF, 2008). 2.4 EU direktivet om skjære/stikkskader. EU har vedtatt et direktiv som skal forebygge skader fra skarpe gjenstander i helsesektoren. Skarpe gjenstander beskrives som utstyr som er nødvendig å bruke i helsevesenet, men som kan forårsake infeksjon som følge av skjære/stikkskade. Direktivet skal settes i kraft fra 11. mai 2013, og medlemslandene skal sikre at partene i arbeidslivet har innført nødvendige tiltak innen den tid. Formålet med direktivet er at de ansatte på sykehus og i helsesektoren skal ha en tryggest mulig arbeidssituasjon. EU ser at hver enkelt av medlemslandene ikke oppnår dette tilstrekkelig alene, og mener at målene bedre kan oppnås på unionsplan. Det sies i direktivet at arbeidstakernes helse og sikkerhet er av stor betydning, og er knyttet nært til pasientens helse. Det er dokumentert at forebyggende tiltak og vernetiltak i vesentlig grad kan redusere utbredelsen av infeksjoner og uhell (EU-direktivet, 2010). Litteraturen viser at forebyggende tiltak som butt fremfor spiss nål, doble indikator hansker, nøytralsone og gode melderutiner er

14 13 effektive i denne sammenheng. I direktivet beskrives de kravene som allerede gjelder for å sikre helsepersonell et forsvarlig miljø på arbeidsplassen, og det gir også detaljerte regler for hvordan man skal forholde seg til implementeringen av sikkerhetstiltak. Hvert enkelt land skal også innføre fremgangsmåter for å implementere direktivet og reaksjoner ved overtredelse av bestemmelsene, og oppfølging av disse. Når det gjelder vurdering og redusering av risiko, undervisning, informasjonsgiving og bevisstgjøring, stilles det eksakte krav til gjennomføringen. Det er avgjørende med en kombinasjon av disse tiltakene for å nå målet om en sikrest mulig arbeidsplass. Det anbefales at medlemslandene fremmer en kultur som ikke pålegger enkeltindivider skyld, men heller faktorer i systemet. Rapportering av skader må bli ansett som en akseptabel fremgangsmåte, og medlemslandene oppfordres til å utarbeide og offentliggjøre tabeller som viser sammenhengen mellom direktivet og tiltakene som iverksettes (EU-direktivet, 2010). I arbeidsmiljøloven ligger det allerede flere av de forskriftene somt det nye EU-direktivet kommer med. Siden direktivet er mer detaljert enn forskriftene i arbeidsmiljøloven, vil det trolig komme en egen forskrift under arbeidsmiljøloven for å oppfylle EU- direktivets krav (Europaportalen, 2012).

15 OPERASJONSSYKEPLEIERENS FUNKSJON OG ANSVAR OG ETISKE OG JURIDISKE RAMMER 3.1 Operasjonssykepleie. «Operasjonssykepleie er et spesialområde innen sykepleie som krever kunnskap om og forståelse for den akutt syke og/eller kritisk syke operasjonspasientens situasjon og behov, samt inngående kjennskap til operasjonstekniske prinsipper og kirurgiske undersøkelser og behandling.» (Rammeplan, 2005). Målsettingen til operasjonssykepleieren er utøvelsen av individuell og profesjonell sykepleie til pasienter med sykdom eller skade som skal gjennomgå akutte eller planlagte kirurgiske inngrep, undersøkelse eller behandling (NSFLOS, 20011). Operasjonssykepleierens kompetanse er uunnværlig under enhver operasjon, og kan ikke erstattes. Operasjonssykepleiers kompetanse kan deles inn i tre viktige dimensjoner. Den første er den etiske dimensjonen, noe som er overordnet innen vårt yrke. Det er et krav om at operasjonssykepleieren er etisk bevisst, og har evne til å vurdere riktig i sin kliniske yrkesutøvelse (NSFLOS, 2011). Vi som operasjonssykepleiere er pasientens forsvarer og talsmann, og har plikt til å påse at prosedyrer blir utført forskriftsmessig. Vi må si ifra når handlinger som blir utført kan få alvorlige konsekvenser for pasienten, som inokulasjonssmitte (NSFLOS, 2011). I de Yrkesetiske retningslinjene punkt 1.3 står det: «Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig» (Norsk sykepleierforbunds Yrkesetiske retningslinjer (NSF), 2011). Den neste dimensjonen er viten reservoaret. Operasjonssykepleieren må ha teorikunnskaper,

16 15 forståelse og innsikt for å kunne gi den best mulige pleie til operasjonspasienten. Et av kunnskapsområdene er kunnskapen som mikrobiologi, hygiene og infeksjonsmedisin, noe som er viktig å ha kjennskap til for å kunne utøve den infeksjonsforebyggende operasjonssykepleie. Den tredje dimensjonen er handlingsrepertoaret. Operasjonssykepleierens rasjonelle ferdigheter i forhold til problemløsing, konsekvensanalyse, kritisk tenking, klinisk vurdering og beslutningsevne. Og operasjonssykepleierens samhandlingsferdigheter som går på evnen til kommunikasjon, samarbeid, undervisning, veiledning og ledelse. Hvilken av ferdigheter som til enhver tid tas i bruk, og i hvilken kombinasjon, er en dimensjon som utvikles over tid. Operasjonssykepleieren må også ha praktiske ferdigheter i utøvelsen av yrket, både i den sterilt utøvende- og koordinerenderollen (NSFLOS, 2011). Operasjonssykepleierens praktiske ferdigheter innbefatter håndtering av medisinsk utstyr som ved feil bruk kan skade både pasient og personalet (Rammeplan, 2005). 3.2 Operasjonssykepleierens direkte og indirekte funksjonsansvar. Operasjonssykepleierens ansvar og funksjonsområde kan deles inn i en direkte og en indirekte funksjon. Den direkte funksjon beskriver den direkte kontakten operasjonssykepleier har med pasienten, og det arbeidet som utfører i forbindelse med det. Denne funksjonen omtales som det terapeutiske ansvaret, og kan deles inn i fire funksjoner: forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende funksjon. Vi skal ta for oss den forebyggende funksjon for å belyse hvordan operasjonssykepleieren kan ivareta både operasjonspersonell og operasjonspasienter under det kirurgiske inngrepet, for å forhindre at noen blir utsatt for unødvendig fare for å bli smittet av blodbåren virus (Bæckstrøm, 2009). Noen av operasjonssykepleierens ansvarsområder er mer av en indirekte karakter i arbeidet mot pasientens beste. Disse ansvarsområdene er med på å øke kvaliteten og sikkerheten på behandlingen av operasjonspasienter. Disse ansvarsområdene er det pedagogiske, det

17 16 administrative og det fagutviklende ansvaret. I tillegg kommer operasjonssykepleierens forskningsansvar, som alle ligger under operasjonssykepleierens funksjon (Bæckstrøm, 2009). Krav om økt effektivitet og avansert operativ behandling, gir mulighet til å behandle av stadig nye pasientgrupper med nye sykdommer. Omsorg for operasjonspasientene og forebygging av komplikasjoner, har ført til økte sammensatte problemer og større ansvar for operasjonssykepleieren. I tillegg er utviklingen av resistente bakterier og blodsmitteproblematikken blitt et økende problem. Et problem som stiller store krav til operasjonssykepleiers kunnskap om og anvendelse av aseptiske/antiseptiske prosedyrer og håndteringen av instrumenter, som i denne sammenheng vil være de skarpe medisinske instrumentene. Dette kan forårsake stikkskader som igjen kan føre til smitte av blodbårne virus (Rammeplan, 2005). Risikoen for å bli utsatt for smitte i utførelse av invasive prosedyrer stiller stadig større krav til både arbeidsgiver og arbeidstaker. Dette for å skape en tryggest mulig arbeidsplass for de ansatte. På en arbeidsplass hvor personalet trives, føler seg ivaretatt og er trygge, vil det gi en indirekte effekt på et tryggere og bedre pasientmiljø. Arbeidsmiljøloven skal verne om nettopp dette. «å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet» (Arbeidsmiljøloven 1-1, 2012). For å kunne være med på å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø som operasjonssykepleier, er det av stor betydning å være sitt ansvar bevisst og til en hver tid utvikle seg innen faget og være på høyden med den siste kunnskapen. I tillegg til Arbeidsmiljøloven, er det lov om Helsepersonell 4, om forsvarlighet og Yrkesetiske retningslinjer som fastslår at: Operasjonssykepleieren har en individuell plikt til å utøve sitt yrke forsvarlig og påse at egen utøvelse er i overensstemmelse med juridiske, faglige og etiske krav til kvalitet. Forsvarlighetskravet plikter altså operasjonssykepleieren å være faglig oppdatert om blodbåren virus og stikkskade problematikken. Denne nye kunnskapen brukes til å implementere nye rutiner som vil være forebyggende, og dermed trygge arbeidsmiljøet og i neste omgang

18 17 pasientene. (NSFLOS, 2011) Operasjonssykepleiens pedagogiske/administrative/fagutviklende funksjon. Det som kjennetegner yrkesgruppen operasjonssykepleiere, er de kunnskapene og ferdighetene som felles benevnes som operasjonssykepleie. Operasjonssykepleiere har alle et ansvar for fagutvikling og kvalitetsforbedring av all praksis innen operasjonssykepleie. Det å holde seg faglig a jour, være i utvikling som operasjonssykepleier og kunne vise evne til å endre egen fagutøvelse i tråd med utvikling av faget, er av stor betydning for å kunne utøve den beste operasjonssykepleie. De yrkesetiske retningslinjene stiller krav til at profesjonelle yrkesutøvere holder seg faglig oppdatert. I punkt 1.1 står det: «Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbaser kompetanse og brukerkunnskap» (NSF, 2011). Viktige momenter for en god fagutviklende holdning er: faglig nysgjerrighet, vilje til nytenkning og åpenhet for ny kunnskap. I et fagmiljø der det er trygghet, åpenhet og faglig stimulering, vil det være trygt å være kritisk og spørrende til egen og andres tanker og handlinger. På den måten utvikles faget, og man kan uten motstand utprøve nye metoder og forbedre og revidere eksisterende rutiner til beste for pasienten (NSFLOS, 2011). Hver enkelt operasjonssykepleiers kompetanse er et bidrag til den totale kompetansen som en avdeling innehar. Samarbeid, effektiviteten og produktiviteten på en operasjonsavdeling er avhengig av et positivt høyt faglig miljø (NSFLOS, 2011). Spesialisthelsetjenesteloven (2012) setter også krav til oss som operasjonspersonell. I 3-4a står det: «Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet». For at faget skal kunne utvikle seg, har operasjonssykepleier et pedagogisk funksjonsansvar som skal være med på å øke egen og andres kunnskaper, en oppgave som krever kontinuerlig innsats om stadige forbedringer. Vi skal yte vårt beste for pasienten, men også vårt beste for kollegaene. Når det kommer ny kunnskap om hvordan vi bedre kan forebygge stikkskader som forhindrer blodsmitte, har operasjonssykepleier et ansvar for å undervise, veilede og evaluere medarbeidere for at denne nye forskningsbaserte kunnskapen tas i bruk i avdelingen. Viktig i dette ansvaret er kommunikasjon og operasjonssykepleierens evne til å kommunisere både verbalt og nonverbalt. Like viktig er det å lytte og oppfatte andres budskap i kommunikasjonen (NSFLOS, 2011).

19 18 For at kolleger og pasienter kan nyttiggjøre seg nyervervet kunnskap, er det viktig at operasjonssykepleier tar et administrativt funksjonsansvar for å kunne planlegge og organisere et målforslag. Å redusere stikkskader som dermed reduserer faren for at personalet blir smittet av blodvirus, som igjen øker pasientsikkerheten. Videre må operasjonssykepleier kunne koordinere en utviklingsstrategi for å oppnå dette målet. Kompetanse om koordinering, samarbeid og kommunikasjon, blir i litteraturen løftet frem som viktige egenskaper hos operasjonssykepleieren for å lykkes i arbeidet med forskningsbasert operasjonssykepleie (NSFLOS, 2011) Operasjonssykepleierens terapeutiske ansvar / forebyggende funksjon. Målet med den forebyggende funksjon, som i denne oppgaven er et sentralt tema, er å hindre at operasjonspasienten får ytterligere skade eller lidelser enn operasjonen i seg selv gir. Operasjonssykepleieren har en sentral rolle i det infeksjonsforebyggende arbeidet og gjenspeiler seg i alle tiltak og handlinger som operasjonssykepleier utfører (NSFLOS, 2011). Vi som operasjonssykepleiere har ansvar for det man gjør, men også for det man lar være å gjøre. Alle operasjoner skaper en inngangsport for infeksjoner, og det er viktig at operasjonssykepleieren har gode holdninger som igjen viser seg i forsvarlige tiltak og handlinger overfor operasjonspasienten. Dette krever at vi som operasjonssykepleiere plikter oss til å være oppdaterte på prosedyrer og retningslinjer som finnes i vår avdeling, og den smittevernlovgivningen som til enhver tid gjelder (NSFLOS, 2011). Når det gjelder det helsepolitiske og samfunnsøkonomiske aspektet, er det langt billigere å forebygge skader, enn å behandle skader som kunne vært unngått ved forebygging. Hvis pasienten blir smittet med virus under et inngrep, vil dette kunne ha konsekvenser som økt lidelse, og i verste fall død (NSFLOS, 2011). Gjennom forsvarlighetskravet er vi forpliktet til å gi pasienten omsorgsfull hjelp, men kun en minstestandard for å dekke pasientens grunnleggende behov. Det presiseres fra Helsetilsynet at

20 19 det må planlegges for en god praksis i utøvelsen av helsetjenesten, slik at ikke det utføres praksis som balanserer på grensen av uforsvarlighet (NSF, 2008). Vårt faglige ansvar som operasjonssykepleiere krever at vi er etisk bevisste, og er reflekterte i vår praktiske utøvelse under operasjoner slik at vi forebygger at pasienten utsettes for virus smitte (NSF, 2011). Det vil i Norge fra 11. mai 2013 bli innført et EU- direktiv for sykehus og helsesektoren Direktivet har som formålet å få et mest mulig sikkert arbeidsmiljø ved å forebygge skader som forårsakes av skarpe gjenstander som benyttes i sykehus. EU- direktivet er beskrevet i et eget punkt. Når det gjelder det etiske aspektet vil det her være etisk uforsvarlig å unnlate å gjøre tiltak for å beskytte pasienten og oss selv mot smitte. Sykepleiere er ansvarlig for å følge de yrkesetiske retningslinjene i arbeidet sitt, under disse retningslinjene ligger sykepleierens ansvar for å ivareta pasientens verdighet, rettigheter og sikkerhet. Forsvarlighetskravet innbefatter også at vi som helsepersonell viser respekt og omtanke for pasienten, og gir pasienten god og omsorgsfull hjelp. Det er viktig at vi til enhver tid drøfter og fokuserer på kravene til faglig forsvarlighet i yrkesutøvelsen, og kommer til en enighet om hva den faglige standarden skal være (NSF, 2008).

21 HVORDAN KAN OPERASJONSSYKEPLEIER FOREBYGGE STIKKSKADER OG FORHINDRE BLODSMITTE EU-direktivets formål er å oppnå et tryggest mulig arbeidsmiljø, og forebygge stikkskader hos arbeidstakere som skyldes skarpt medisinsk utstyr. Å sikre arbeidsplassen burde være en viktig faktor for alle som jobber i helse og sykehussektoren. Når det utformes tiltak for å forebygge og beskytte de ansatte mot unødvendig skade, og dette implementeres på en gjennomtenkt måte, vil det være av en positiv karakter for arbeidsplassen. De ansattes helse og sikkerhet er viktig, og gjenspeiler seg i kvaliteten i yrkesutøvelsen av omsorgen for pasienten (EU-direktivet, 2010). EU-direktivet bygger på arbeidsmiljøloven som verner om nettopp dette. Sykehusets ledelse har et stort ansvar for å legge forholdene til rette slik at de strenge krav som settes til hygiene og smittevern opprettholdes. Gode forhold og gode rutinene må legges til grunn for best mulig å kunne ta vare på hygieniske prinsipper. De ansatte på operasjonsavdelingen har et selvstendig ansvar for å følge avdelingens hygieniske retningslinjer som skal være oppdatert med den nyeste kunnskapen til en hver tid (Arbeidsmiljøloven, 2012; Andersen, 2008). Operative enheter har store utfordringer for å redusere risikoen for stikkskader av skarpe instrumenter. Kirurgi innebærer presise og gode rutiner som krever planlegging, kommunikasjon og team arbeid. Operasjonspersonalet kan bruke de samme egenskapene til å formidle hvilken fare operasjonspersonalet utsettes for ved bruk av skarpt medisinsk utstyr under det operative inngrepet. Operasjonssykepleier bør være aktiv med i utformingen og implementeringen av strategier for å redusere risikoen for stikkskader på det operative teamet (Association of Operating Room Nurses (AORN), 2005). For å forebygge risikoen for kryssinfeksjoner under det operative inngrepet, vil vi ta for oss fire tiltak: butt fremfor spiss suturnål, doble indikator hansker, nøytralsone og melderutinen ved stikkskader. Alle er omtalt i litteraturen som svært viktige i arbeidet med å redusere stikkskade

22 21 frekvensen. Fjerning av unødvendige skarpe gjenstander og benyttelsen av personlig verneutstyr, er i tråd med hva EU-direktivet anbefaler. De anbefaler også at arbeidsgiveren skal utvikle et miljø der alle i operasjonsteamet deltar i utviklingen av retningslinjer og praksis som innbefatter helse og sikkerhet. Utvikling av faglig forsvarlige retningslinjer og praksis som bygger på forskningsbasert kunnskap. 4.1 Butt fremfor skarp suturnål. Operasjonspersonell er spesielt utsatt for stikkskader fra suturnåler under en operasjon, og er dermed utsatt for å bli smittet av blodbåren virus (Parantainen, Verbrrk, Lavoie & Pahwa, 2011). Suturnålestikkskade utgjør den største andelen av alle stikkskader som berører operasjonspersonell. Alle publiserte studier som går på skarp eller butt nål har konkludert med at bruken av butt suturnål gir en betydelig reduksjon av nålestikk skader (Guglielmi & Hunter, 2011; CDC, 2008). Butt nål har ingen skarp spiss, og den utsetter vevet for mindre traume enn en skarp nål. Den er skarp nok til å trenge gjennom innvendig vev som muskel og fascie, men ikke skarp nok til å stikke gjennom huden. Butt nål er dermed med på å redusere faren for stikkskader hos operasjonsteamet (Guglielmi & Hunter, 2011; Parantainen et al., 2011). Flere studier viser at ved bruk av butt fremfor skarp suturnål er det en reduksjon av hanskeperforasjon fra 38 % til 6 % (American College of Surgeons (ACS), 2007). Bruken av butte suturnåler har også blitt offisielt anerkjent og støttes av AORN and the Council four Surgical and Perioperative Safety (Patton, 2011). Vi som sykepleiere er pliktig til ifølge Lov om smittevern, hvor det i 1-1 står at vi skal «verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem, og hindre at de blir overført i befolkningen» (Smittevernloven, 2012). Et av sikkerhetstiltakene for å forhindre at blodbåren virus blir overført til pasient via helsepersonell ved en kryssinfeksjon, er bruken av butte istedenfor skarpe suturnåler. Det er stor variasjon i hvor utbredt bruken av butte nåler er. I USA er bruken under 5 %, mens det i Japan er i brukt ved 1/3 av alle operasjoner. I noen av landene rundt Sahara, hvor risikoen for eksponering av blodbårne sykdommer er høy, er bruken av butte

23 22 suturnåler tilsvarende høyere (Jagger et al., 2011). Vår erfaring fra norske sykehus er at det er lite bruk av butte suturnåler. Her kan operasjonssykepleier i kraft av sitt pedagogiske funksjons ansvar og bruk av fagkunnskap, oppmuntre kirurgen til innføring og bruk av butt suturnål. 4.2 Hansker. Hanskeperforasjon under det operative inngrepet er ikke uvanlig. Det kan skje ved skade av skarpe gjenstander, stikkskader ved suturering, eller det kan være en feil ved hansken. All perforasjon kan eksponere brukeren for patogene virus. Doble indikator hansker er beskrevet i litteraturen som den viktigste faktoren som beskytter helsearbeider og pasient mot patogene virus ved stikkskader. Flere studier har bevist at doble indikator hansker reduserer faren for eksponering av blod med hele 87 % når ytterhansken er perforert. Også mengden av blod på en kraftig suturnål reduseres med hele 95 % når den perforerer begge hanskene, og dermed reduserer den potensielle mengden av infisert blod når stikkskade skjer. Studier har også vist at perforasjoner ofte skjer 40 minutter ut i operasjonsforløpet, og har man doble hansker, viser det seg at bare den ytterste hansken blir perforert (Patton et al., 2011; AORN, 2005; Al-Benna, 2010; Phillips, 2011; Korniewicz & El-Masri, 2012; Tanner, 2006). En stor randomisert studie sammenlignet perforasjonsfaren ved forskjellige hansker. Doble vanlige hansker er signifikant bedre enn enkle vanlige hansker, da det er færre perforasjoner på innerhansken. Enkle tykkere hansker er bedre enn vanlig doble hansker, og doble indikator hanker er signifikant bedre enn enkle tykkere hansker. Ved doble indikator hansker oppdager man perforasjoner under det operative inngrepet enklere, og skifter dermed ytterhansken oftere (Tanner & Parkinson, 2009). Operasjonssykepleier er ifølge Helsepersonelloven, lov om forsvarlighet 4, pliktig til å bruke kunnskap fra forskning ved valg av hansker. De yrkesetiske retningslinjene punkt 2.1 sier: «Sykepleier har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom» (NSF, 2011). For å utøve forsvarlig praksis i denne sammenheng, er operasjonssykepleier forpliktet til å ta doble indikator hansker i bruk for å fremme helse og sikkerhet, både for seg

24 23 selv og for pasientens beste. I praksis ser vi at de fleste operasjonsavdelingene har tatt doble indikator hansker i bruk, men at man har mulighet til å velge andre hansketyper hvis man ønsker. Vi opplever at det blant kirurgene er en del som har individuelle ønsker på valg av andre hansketyper. Og på en avdeling var det lite bruk av doble indikator hansker. Grunnene vi hører er: allergi, førligheten blir redusert, bare av gammel vane, eller ingen grunn. Når forskningen er så entydig klar på at doble indikator hansker er signifikant bedre enn andre, og man likevel velger de bort, vil det ifølge lov om forsvarlighet og de yrkesetiske retningslinjene være faglig uforsvarlig helsehjelp. Man setter seg selv, og i neste omgang pasienten, i fare for blodsmitte på grunn av egne synsinger om hanskevalget. I følge spesialisthelsetjenesteloven (2012) 2.2 om plikt til forsvarlighet, er man som helsepersonell pliktig å utøve forsvarlig helsehjelp etter lov om forsvarlighet. Pasienten har på sin side rett til helsehjelp av god kvalitet (Pasientrettighetsloven, 2012). I følge Tanner & Parkinson (2009), er det ingen forskjell i fingerførlighet ved bruk av doble eller enkle hansker. Det er bare snakk om en positiv innstilling og en tilvennings periode på noen få dager som skal til. Dette beviser at både lovene og forskningen er av stor betydning for å lage trygge rammer rundt helsehjelpen, både mot arbeidsmiljø og pasientsikkerheten. Operasjonssykepleier kan bidra med undervisning og veiledning av medarbeidere, slik at flest mulig blir kjent med kunnskapen, og vil ta doble indikator hansker i bruk. Dette er en oppgave som krever kontinuerlig innsats fra hele teamet, også ledelsen, med en stadig bevisstgjøring og holdningsendring til riktig valg av hansker for å forebygge eksponering av blodsmitte. I tillegg kan operasjonssykepleier sammen med ledelsen sette innkjøp av hansker i system, slik at standarden på avdelingen for hanskebruken blir faglig forsvarlig bestemt. 4.3 Nøytralsone. Bruken av nøytralsone for å overlevere skarpt medisinsk utstyr er en metode for å redusere operasjonspersonells risiko for stikkskader under operasjoner (American College of Surgeons (ACS), 2007; Stringer et al., 2009). Nøytralsone er blitt definert som et sted i det sterile feltet

25 24 som skarpt medisinsk utstyr bør plasseres i, for eksempel et pussbekken eller en magnetplate. (Patton, 2011, AST, 2006). Kirurg og operasjonssykepleier må bli enige om den mest hensiktsmessige plasseringen av nøytralsonen. I nøytralsonen kan da kirurgen forsyne seg med suturnåler på nåleholder og klargjorte kniver, og legge dem tilbake etter bruk. Det anbefales at det kun plasseres et utstyr av gangen i nøytralsonen. Under prosedyren annonserer operasjonssykepleier hvilket utstyr som blir lagt i nøytralsonen, og det legges deretter i korrekt posisjon for kirurg (AST, 2006). Denne teknikken eliminerer hånd til hånd av skarpt medisinsk utstyr mellom kirurg og operasjonssykepleier (Patton, 2011). AST har laget en anbefalt standard for sikkerheten av skarpt medisinsk utstyr og bruk av nøytralsonen. Der kommer det frem at i hele 15 % av operasjonene skjer det kutt eller nåle stikkskader. Suturnålen er involvert i 77 % av disse og 16 % skjer ved hånd til hånd teknikken. Dette forteller oss nytten med å ta nøytralsonen i bruk (AST, 2006; Stringer & Haines, 2006). Som nevnt sier litteraturen at bruk av nøytralsone under en operasjon er av stor betydning når det gjelder å forebygge eksponeringen av blodbåren smitte av virus. Det er viktig at operasjonspersonell tar i bruk metoder for å forhindre dette (Stringer, Infante-Rivard & Hanley, 2002; Stringer et al., 2009). Operasjonspersonell som smittebærere vil være en fare for operasjonspasienten, så det er vesentlig at stikkskader blir forhindret, slik at kryssinfeksjon ikke oppstår. I vår praksis som studenter har vi liten erfaring med at nøytralsonen er brukt under operasjoner. Under et kirurgisk inngrep, hvor det var kjent at pasienten var smittebærer av et virus, ble det tatt forholdsregler. Nøytralsone ble her brukt ved overlevering av skarpe medisinske instrumenter. Som tidligere beskrevet, er pasientene vernet mot undersøkelser som ikke er relevante for behandlingen gjennom Pasientrettighetsloven. Dermed kan man ikke være helt sikker på om pasienten er bærer av et virus eller ikke. Pasienten kan dermed være en smittebærer uten selv å vite det, og dermed være en smitterisiko for operasjonspersonell. Vi skal derfor behandle alle operasjonspasienter som om de var potensielle smittebærere. I landene rundt Sahara er som kjent smitterisikoen høy. Studier viser at 40 % av kirurgene har tatt i bruk nøytralsonen ved overlevering av skarpt medisinsk utstyr (Phillips, Owusu-Ofori & Jagger, 2007). Ved bruk av nøytralsonen verner vi både operasjonspasienter og operasjonspersonell. I følge operasjonssykepleier sitt administrative funksjonsansvar, kan operasjonssykepleier stimulere til at nøytralsonen blir tatt i bruk og satt i system. Operasjonssykepleier kan argumentere med de forskningsbaserte studiene som viser effekten av tiltakene, og formidle gode holdninger til operasjonsteamet. Vi som operasjonssykepleiere må være vårt ansvar

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleierens myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Operasjonssykepleieren har sitt arbeid i kirurgisk virksomhetsområde der hun/han møter mennesker i alle livsfaser og

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå

AssCE-Assessment of Clinical Education*, Bachelornivå AssCE*- skjema For vurdering av praksisstudier i bachelor-utdanningen i sykepleie Student: Studentnummer: Praksissted: Praksisperiode: Tidsperiode: 1 Bachelor nivå, sykepleie Mål for praksisstudier i sykepleierutdanningen

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten

Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten 1 Hepatitt B, C og HIV hos dialysepasienten Sykepleier Frode Pettersen Arbeider ved Hemodialyseavdelingen v/ St. Olavs Hospital 2 Litt om temaet Hepatitt B, Hepatitt C og HIV i dialyse forekomst og smitte

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Introduksjontildekontaminering

Introduksjontildekontaminering Grunnkurs i dekontaminering av medisinsk utstyr 2.4.2014 Introduksjontildekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Formålmed dekontamineringav medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE

ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE ICNs ETISKE REGLER FOR SYKEPLEIERE Alle rettigheter, inkludert oversettelse til andre språk, er reservert. Ingen deler av denne publikasjonen må reproduseres ved trykking, fotokopiering eller andre metoder,

Detaljer

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger

Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Opplæringsplan for medarbeidere i sterilforsyningsavdelinger Sterilforsyning Arbeid med Sterilforsyning er en svært viktig del av det infeksjonsforebyggende arbeid ved sykehusene. Det stilles de samme

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT

Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Administrering av øyedråper og øyesalve METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for administrering av øyedråper og administrering av øyesalve. Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT Dette er en felles metoderapport for prosedyren om Blodsukkermåling, og dokumentene Generelt om blodsukkermåling, Hypoglykemi og hyperglykemi og Generelt om diabetes.

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1

Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Kap. 05 Yrkesbetinget smitte hos helsepersonell 1 Blodsmitte Formål Hindre overføring av blodbårne smittestoffer til beboere og personale. Omfang Hepatitt B. er en virusinfeksjon. Voksne som smittes utvikler

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 14 : Smittespredning og hygiene Figur side 268 Smittestoff Smittekilde Smittemottaker Smittemåte Figuren viser de fire faktorene som må være til stede for at smitte skal spre seg. Figurer

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet

Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk. Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Workshop om jus og medisinsk forskningsetikk Hilde Jordal Sosial- og helsedirektoratet Shdirs kompetanse i dispsaker Myndighet til å gi tillatelse til at taushetsbelagte opplysninger kan eller skal brukes

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008)

Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Anbefaling 020 N 2007 HOVEDBEDRIFT (Revidert 5.5.2008) Bakgrunn Ved bygging av prosessanlegg og innretninger har det tidligere oppstått uklarheter når det gjelder ansvar og koordinering av HMS arbeidet

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold

NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold NSFLIS fagkongress 25. september 2014 Alice Kjellevold Intet er saa rummeligt som Havet Mange forstaar det slet ikke, men aldri forstaar to det på samme Maade, Thi Havet har et særskilt Ord til hver især,

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Helsearbeiderfagetfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor

Konsekvenser av rusmiddelbruk. Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor Konsekvenser av rusmiddelbruk Torgeir Gilje Lid Fastlege Eiganes legekontor Forsker Universitetet i Bergen og Korfor En helt tilfeldig tirsdag Mann, 35 år, startet lar for 3.gang Mann, 68 år, økende sosial

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2523/arabisk/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hepatitt A, B og C" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

24.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU. av 10. mai 2010

24.9.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU. av 10. mai 2010 Nr. 58/179 RÅDSDIREKTIV 2010/32/EU 2015/EØS/58/25 av 10. mai 2010 om gjennomføring av rammeavtalen om forebygging av skader fra skarpe gjenstander i sykehus og helsesektoren inngått mellom HOSPEEM og EPSU

Detaljer

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT

106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT 106 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR HOVEDBEDRIFT Nr.: 106 Etablert: 20.12.06 Revisjon nr: 1 Rev. dato: 05.05.08 Side: 2 INNHOLD 1. Bakgrunn 2. Definisjoner 3. Hovedansvar 4. Utvelgelse

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011

Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Sterilforsyning Lovverk og Standarder Lillestrøm 17 mars 2011 Kari Sletten Helgesen Avdelingssjef Operasjonsavdelingen Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus Sterilforsyning - en utfordring? Sterilforsyning Omfatter

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Thai/norsk Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Overlege, Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner formål og ansvar Beskytte arbeidstakernes

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Gjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009

Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport om anbefalinger om bruk av antivirale legemidler, 28. april 2009 Rapport Tid Tirsdag 28.04.2009 kl. 17.30 Innhold Råd om bruk av antivirale legemidler Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med

Detaljer

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2

051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Høgskolen i Telemark 051HOEM4 4-4 Sluttprøve - ny prøve nr. 2 Alt 1) For studenter som har hatt kliniske studier i psykisk helsearbeid uke 15-23 2011 Studenten synliggjør kunnskapsbasert sykepleie Studenten

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS

Joint Action Trygg Kirurgi ved HDS Trygg Kirurgi ved HDS 16/4-2014 Rastum/Walle 1:Mål for prosjektet fortell om hvilket/hvilke mål dere har jobbet med i EU-prosjektet for trygg kirurgi Innsatsfaktorer Sjekklisten Temp. kontroll Hårklipp

Detaljer

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet?

Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 1 Arbeidsgruppe med mandat: Vurdere om

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse

Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Temahefte: Utdyping av operasjonssykepleieres myndighetsområde og funksjonsansvar med funksjonsbeskrivelse Forord I 2005 reviderte Norsk sykepleierforbund Landsgruppen av operasjonssykepleiere (NSFLOS)

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009 1 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Lovendringer vedtatt juni 2009 3 2008 4 Lovendringen gjelder helsepersonell og virksomheter Informasjon til midreårige

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012

Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Re - sterilisering av medisinsk engangsutstyr? Margrete Drønen 23.03.2012 Prinsippgrunnlag: Formelle krav som angår kvaliteten av sterilt medisinsk utstyr finnes i lov og forskrifter om medisinsk utstyr.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3

Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles programfag Vg3 Programområde for tannhelsesekretær - Læreplan felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer