Innhold. Statens vegvesen. Fagnotat om hjortevilt, E6 Fåvang Krk.-Frya
|
|
- Arild Klausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Statens vegvesen Fagnotat om hjortevilt, E6 Fåvang Krk.-Frya Til: Fra: Kopi: Tomas Moen Janicke Haug Bjørn Hjelmstad, Oddmund Wold, Torgeir Isdahl, Jørn- Morten Dahl, Hans M. Ulberg, Arne Fossmo Saksbehandler/innvalgsnr: Janicke Haug Vår dato: Vår referanse: Innhold 1. Innledning Kunnskapsgrunnlag Viltgjerder 2.1 Bakgrunn for anbefaling om viltgjerder Spesielle forhold som taler for bruk av viltgjerder Jernbane Hjort Flom Faunapassasjer og andre tiltak Bakgrunn og anbefaling av over- og underganger Viltsluser Siktrydding Viktige vurderinger dersom partier planlegges uten viltgjerder Vilt-trekk, fallvilt og trekkenes sammenfall med mulige faunapassasjer Passasjetetthet mellom Frya og Fåvang Elstad-Frya: Fryasletta-Fryaelva Elstad-Frya: Fryaelva-Kjønnås Elstad-Frya: Kjønnås-Våla Elstad-Frya: Våla-Prestbekken/Prestgarden Elstad-Frya og Fåvang-Elstad: Prestbekken/Prestgarden-Kleivberget (sørøst for Elstad camping) Fåvang-Elstad: Kleivberget-Fåvang sentrum Fåvang-Elstad: Fåvang sentrum-løsnes (Bakke) Fåvang-Elstad: Løsnes (Bakke) - avkjøring til Fåvang Krk Undersøkelser til vurdering Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst firmapost-ost@vegvesen.no 2619 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:
2 2 Vedlegg Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt Innledning 1.1 Fagnotatets formål Som en følge av planleggingen av ny E6 gjennom Ringebu kommune er det behov for en grundig gjennomgang av behovet for vilttiltak. Formålet med fagnotatet er å gjøre det enklere å komme frem til gode løsninger som tar hensyn til hjortevilt på strekningen. Forslag som presenteres i dokumentet er å regne som faglig innspill til videre planlegging av veg-prosjektene E6 Elstad-Frya og E6 Fåvang Krk.- Elstad, og, er ikke førende. Kunnskap om verdifulle og kritiske områder for hjortevilt som ny E6 vil påvirke, er oppdatert og samlet i dette dokumentet. Mer presist gjelder dette verdifulle habitater, funksjonsområder, trekkruter, naturlige barrierer, og ulykkespunkter (fallvilt). Foreløpige vurderinger belyses og presenteres. Vurderingene viser til både muligheter og utfordringer per i dag, og er basert på den innhentede kunnskapen og HB 242. Det gjenstår en del på detaljering omkring valg av løsninger, plassering og utforming (HB 242, se spesielt kap. 5). 1.2 Kunnskapsgrunnlag Kunnskap er hentet fra lokale viltkjennere og viltforvaltere ved Hans M. Ulberg og Arne Fossmo, Svein Jetlund, hjorteekspertise ved Christer Rolandsen (NINA) og Siri Guldseth (SVV), fallvilt fra Hjorteviltregisteret (ikke uttømmende), sporings-undersøkelser og viltgjerdevurdering fra Ringebu og videre nordover ved Siri Guldseth og Per Arne Skartlien, viltområder fra Naturbase og KU på tema naturmiljø Ringebu sør-frya (Miljøfaglig utredning). Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt (Naturmangfoldloven 8). 2. Viltgjerder 2.1 Bakgrunn for anbefaling om viltgjerder Viltgjerder er den sikreste løsningen for å hindre konflikter mellom trafikk og vilt i veien. For hjortevilt er viltgjerder en ulempe, da det stenger av naturlige trekk til beiteområder, og bør i utgangspunktet unngås. E6 alene gir barrierevirkning for vilt, selv uten viltgjerder. Vegetablering kan føre til at trekk forringes eller stoppes. Dette igjen kan gi reduksjon i andel tilgjengelige beiteområder og genflyten i bestanden. Vilttrykket i området er høyt, og hjortebestanden er økende. Det rapporteres om hyppige
3 observasjoner av elg og rådyr og hjorteflokker på dyr bl.a. ved Frya-området. Det typiske bildet er at hjorteviltpåkjørsler skjer om vinteren. Hjortevilt fra høyereliggende områder trekker da ned mot dalbunnen grunnet mindre snø og lettere tilgang på mat. Det finnes viktige sesongtrekk og helårstrekk over E6 og Lågen på denne parsellen. Særlig viktige er trekkene over Frya-området, øst for Fryaelva, trekket mellom Prestgarden og Børkevja øst for Ringebu sentrum, og trekkene over Trøståkervollene og Løsnes. Håndbok 242 anbefaler at viltgjerder bare anlegges på veger med en ÅDT på over Trafikkberegninger viser at ny E6 vil ha en trafikk under dette. I sommer-månedene er trafikken høyere enn resten året, og sommertrafikken (SDT) kan nå over i 20- årsperioden. De fleste viltpåkjørslene i dette området skjer imidlertid om vinteren, slik at om SDT er høyere enn ÅDT, utløser det ikke behov om viltgjerding. Håndbok 242 sier at det kan anlegges viltgjerder ved lavere trafikkmengder om spesielle forhold tilsier dette, eksempelvis ved mange påkjørsler. Det er en del viltpåkjørsler i området i dag, men var høyere tidligere. Grunnet behov for å senke andelen påkjørsler ble det gjort lokale tiltak flere plasser. De lokale tiltakene var bl.a. anlegging av fôringsplasser med utlegging av rundballer og ledegjerder på oversiden E6 (f.eks. nord for grustaket ved Kleivberget) og partier langs veg vegbelysning (f.eks. ved Frya industriområde). Tiltakene har fungert godt, og fallviltstatistikken er redusert sammenlignet med tidligere. Slike lokale tiltak krever avtaler med grunneiere og er sårbare. Det planlegges ikke belysing langs ny E6. Det planlegges fysisk midtdeler på hele parsellen. Tett midtdeler må aldri brukes i kombinasjon med faunapassasjer i plan. Det vil trolig brukes åpent stålrekkverk i dette området. Midtdeleren kan likevel føre til at hjortevilt som er i ferd med å krysse vegen skifter retning når de møter hindringen, og heller følger vegen. Dette vil øke sjansene for viltpåkjørsler. Det finnes så vidt oss bekjent ingen undersøkelser som viser atferd til hjortevilt under slike forhold. Det er i utgangspunktet uproblematisk for en elg å hoppe over en hindring på en meters høyde. Yngre dyr/kalver kan imidlertid være mer skeptisk til å krysse. Det er laget lokale avtaler med grunneiere for å lette på vilttrykket mot veg, som man mener har fungert godt. Dette omfatter hovedsakelig fôringstiltak i form av utlegging av høyballer ovenfor vegen. Slike avtaler vurderes av Statens vegvesen som sårbare og mulig kortsiktige. Det er også satt opp ledegjerder inn mot fôringsplassene og enkelte deler av vegen er også opplyst. Dette peker også mot behov for sikrere og mer varige tiltak, som oppsetting av viltgjerder vil være Spesielle forhold som taler for bruk av viltgjerder Det er flere argumenter for å benytte viltgjerder ved bygging av ny E6. Disse er som følger: 1. Høyt og økende vilttrykk 2. Relativt høy fallviltstatistikk grunnet møte med trafikk 3. Økt trafikkhastighet med ny E6 4. Vegen skal ikke ha belysning 5. Midtrekkverk 6. Nåværende vilttiltak vurderes som sårbare avtaler med grunneiere Disse forholdene vurderes som spesielle nok til å anbefale viltgjerder som et utgangspunkt på denne strekningen. Dette for å skåne både trafikanter og vilt. Viltgjerder på denne strekningen må kombineres med tiltak slik at viltet har mulighet til
4 4 fortsatt å kunne vandre på tvers av vegsystemet på en sikker måte, for å nå frem til antatt svært viktige vinterbeiteområder i dalbunnen og langs Lågen. Det må understrekes at et svakhetspunkt med viltgjerder er alle kryss/rundkjøringer som gjør det mulig for viltet å komme uhindret inn på vegsystemet, samt ved viltgjerdeavslutningene. Se forøvrig HB 018 for utdypende informasjon om materialvalg, utforming og plassering av viltgjerder. De viktigste punktene er gjengitt i HB 242 kap Jernbane Forholdet til jernbanen, der ny E6 og jernbane ligger tett, må planlegges grundig, slik at viltgjerdene ikke presser dyra over på jernbanen, med et økt antall påkjørsler der som resultat. Blant annet mellom Våla og Frya er ny E6 lagt i nærheten av jernbanen (se spesifikasjoner knyttet til strekninger under). Krysninger bør anlegges der viltet krysser i dag samtidig som strekningen er oversiktlig for togfører. Det bør opprettes samarbeid med Jernbaneverket for gode løsninger. 2.4 Hjort Hjort har i den siste 10-årsperioden blitt en del av faunaen i Gudbrandsdalen. Statens vegvesen Region øst sin erfaring med hjort er noe begrenset. Ved samtaler med Rolandsen kom det frem at standard gjerdehøyde på 2,5 meter er tilstrekkelig også for hjort. Det er denne høyden hjorteoppdrettere bruker på sine innhegninger. Når det gjaldt spørsmål om avstand fra viltgjerde til små forhøyninger i sideterrenget, mente han at viltgjerdet bør trekkes opp i skråning/over høyden i sideterrenget. Han påpekte at dyra sjelden tok sjansen på slike hopp i normale situasjoner. Adferd inn mot konstruksjoner mente han var relativt likt som for elg. Det bør tas kontakt med fagansvarlige for naturmiljø i Statens vegvesen Region vest for nærmere detaljering av tilpasninger for hjort. 2.5 Flom Det finnes partier, noen relativt lange sådanne, i traséene der viltgjerder blir lagt i strandsonen langs Lågen. Ved svingninger i vannstanden, eksempelvis ved flom, vil viltgjerder i utsatte partier bli stående helt eller til dels under vann, avhengig av forankringshøyde og vannstand. I driftsfase kan det antas større behov kontroll og vedlikehold enn normalt på slike strekninger. Det kan bli hengende igjen flomvirke i nettingen, og i verste fall kan vannmassene skape ødeleggelser på gjerdet slik at vilt kan komme inn på vegbanen. 3. Faunapassasjer og andre tiltak
5 5 3.1 Bakgrunn og anbefaling av over- og underganger Over- og underganger skal alltid kombineres med viltgjerder for å hindre at dyr tar seg ut på vegen, samt å lede de til passasjene. Over- og underganger sørger for planskilt kryssing og separerer trafikanter og vilt. Dette reduserer både faren for påkjørsler betraktelig, stressnivået hos dyra og fragmentering av habitater og landskap. Slike konstruksjoner vil også fungere som passasjer for mindre vilt og på den måten være gunstig for langt flere dyrearter enn hjortevilt. Dyr følger ofte landskapsformasjoner i terrenget. Derfor må passasjer alltid vurderes i sammenheng med omgivelser og eventuelle andre utbyggingsplaner. Målet er at de i størst mulig grad forbinder bestander og funksjonsområder, og danner en naturlig del av landskapsstrukturen. I tillegg er det en målsetning at passasjer vil kunne fungere i lang tid med liten fare for at tilgrensende områder bygges ned/snauhogges eller lignende. Det bør reguleres inn grøntområder/grønne korridorer i sidearealene til passasjer for å dekke skjulbehov og øke sannsynligheten for bruk, spesielt i mer arealpressede områder. Skal passasjene fungere for store dyr, som elg, må de dimensjoneres store nok (underganger: anbefalt høyde er 5 m og bredde avhenger blant annet av topografien; overganger: anbefalt bredde er 40 m mellom viltgjerder på selve overgangen) til at slike dyr vil/kan benytte dem. Eksempelvis hjortevilt vil være skeptiske til å benytte lange og smale underganger. En åpning mellom kjørebanene gir lys og øker attraktiviteten (se HB 242 kap. 5 for utfyllende informasjon om over- og underganger). 3.2 Viltsluser Viltgjerder kombinert med viltsluser, det vil si åpninger i gjerdet og kryssing i plan, er langt enklere og rimeligere enn bygging av over- og underganger. Slike bør i tilfelle belyses og kun benyttes der det anlegges tofeltsveg. Et større forskningsarbeid om elg på Romerike konkluderte med at dyra viste tydelige tegn på stress ved kryssing via viltsluser. Dyra gjorde flere forsøk før de krysset vegbanen, og > 5 % av kryssende elg ble påkjørt. Med økt trafikk kan det forventes flere påkjørsler. Vegens barrierevirkning kan medføre fare for at trekk til viktige beiteområder stopper. Det ville vært et svært uheldig resultat, da det ville avskåret hjorteviltet fra de viktige vinterbeiteområdene. Vinterbeiteområdene er sammenfallende med våtmarksbiotopene langs Lågen og sideelver, og er trolig en begrenset ressurs i området. 3.3 Siktrydding Dette var (Elstad-Frya) / er (Fåvang-Elstad) lite aktuelt i utgangspunktet. For det første er flere av delstrekningene/alternativene lagt på dyrka mark, og sideterrenget til vegen skal ikke beplantes med kratt- eller tre-vegetasjon. Rydding i løvskogen langs Lågen kan medføre tap av viktige biotoper (bl.a. for fugl) og må unngås (Notat E6 Sør-Fron og Nord-Fron. Vurdering av viltgjerder, S. Guldseth ).
6 6 3.4 Viktige vurderinger dersom partier planlegges uten viltgjerder Dersom ny veg legges i skogsområder og anbefaling om viltgjerder samtidig fravikes, er trolig siktrydding aktuelt for å unngå møteulykker med vilt. Dette kan eventuelt vurderes sammen med belysning og utslaking av sideterrenget, for å gjøre dyra bedre synlig ved at de ikke kommer så brått ut på vegen. Utslaking skal i tilfelle være i tråd med Formingsveilederen for E6. Det må også tas høyde for at dyras adferd kan endre seg når ny veg bygges. Dette kan medføre at trekkruter og daglig bruk av områder forskyves til andre områder enn de vi har registrert i dag. Dette gjelder spesielt når det settes opp viltgjerder, og vi må beregne at avslutningen på viltgjerdene kan bidra til økt ulykkesfrekvens med dyr. Det er i tillegg uheldig å ha bare korte strekninger med viltgjerde, og så korte strekninger uten. Dette medfører flere farepunkter ved gjerdeavslutningene og kan skape usikkerhet hos førerne. Lokale viltkjennere mener der ikke tilrådelig å ha ensidig viltgjerder. Viltgjerder skal prosjekteres på begge sider av vegen. Dersom det likevel ønskes ensidige gjerder, eksempelvis i strandsonen til Lågen der vegen går langs elva, skal faren for viltpåkjørsel vurderes av viltbiolog og TS-personell. Det er flere vilttrekk som går over Lågen, og dyr som kommer fra Lågensiden må ikke bli sperret inne av gjerde på motsatt side av vegen. 4. Vilt-trekk, fallvilt og trekkenes sammenfall med mulige faunapassasjer 4.1 Passasjetetthet mellom Frya og Fåvang Passasjetetthet kan ikke vurderes på et generelt nivå. I dette området meldes det om naturlige topografiske barrierer som skjærer på tvers av lisida og som deler bestandene når de trekker ned i dalbunnen, for å komme til vinterbeiteområdene på våtmarkene langs Gudbrandsdalslågen (Lågen). Sannsynligheten er liten for bestandene møtes mellom dalbunn og øvre liside/fjellområder. Dette betyr at det må legges inn gode løsninger for viltkrysninger ved veg i hvert delfragment. 4.2 Elstad-Frya: Fryasletta-Fryaelva Strekningen over Fryasletta antas ikke å være kritisk med tanke på hjorteviltpåkjørsler. Egne sporregistreringer viser en del spor langs lokalvegnettet på strekningen, men det ser ikke ut til at de trekker over de åpne jordene og til den andre siden av E6 (fig. 1). Det er hovedsakelig ved parsellstart, E6 Frya-Vinstra, og opp mot tunnelinnslaget det kan være viltproblemer på grunn av trekkruter. Kommunens viltnemd mente før 2011 at strekningen trenger viltgjerder ved parsellstart og ved tunnelpåslaget, men ikke over selve Fryasletta. Med denne bakgrunn ble det besluttet å avvente situasjonen med viltgjerde frem til Hundorp-tunnelen. Det skulle likevel reguleres inn mulighet for å sette opp viltgjerder dersom det skulle vise seg at ny E6 endrer hjorteviltets bevegelsesmønstre og om det blir konflikter mellom dyr og biltrafikk på strekningen. Det ble anbefalt å sette opp viltgjerde i forbindelse med sørlig tunnelpåslag til Hundorp-tunnelen (ca. 200 m). Ved tunnelpåslaget vil det bli store endringer av landskapet, noe som kan bidra til en viss avvisning av vilt i området. Det kan være hensiktsmessig å
7 7 vurdere oppsetting av viltgjerde langs lokalvegen og ned til Gulltjønn. Dette må diskuteres nærmere med landskapsarkitektene (Notat E6 Sør-Fron og Nord-Fron. Vurdering av viltgjerder, S. Guldseth ). Figur 1 Soner med viltgjerdebehov langs E6 (rød eller grønn sone), samt trekkruter (sorte piler) og sporinger (sirkler) på Fryasletta (tunnelpåslag) Fryaelva (S. Guldseth et. al. 2011). På strekningen fra tunnelpåslaget i enden av Fryasletta til Fryaelva er det registrert to påkjørsler av rådyr, seks av elg og 2 (3) av hjort i perioden (fig. 2). Det er ingen data i Hjorteviltregisteret fra for stedet.
8 8 Figur 2 Registrert fallvilt på strekningen Fryasletta (tunnelpåslag i Stebergsberget) - Fryaelva for perioden (Hjorteviltregisteret). Området nord for Fryaelva er et mye benyttet beiteområde for hjortevilt, spesielt vintertid og særlig i snørike vintre. Det er her mye furuvegetasjon i kombinasjon med åpne landbruksareal (fig. 3 markering 1). Viltet har viktige trekk i området omkring Fryaelva (fig. 3 og 4). Det planlegges en landbruksundergang i sørenden av Fryaletta. Denne kan også fungere som en viltpassasje. Landbruksunderganger som bygges i dag er gjerne 5 x 5 m. Lengde og utforming er faktorer som ofte kan gi utslag på hvor mye en slik undergang blir brukt av vilt. Figur 3 Verdikart for hjortevilt på strekningen mellom Frya og Kjønnås (S. Guldseth et. al. 2011).
9 9 4.3 Elstad-Frya: Fryaelva-Kjønnås Det går et helårs hovedtrekk fra østlig liside til beiteområder omkring travbanen på nedsiden av flystripa og evjene og øyene til Lågen, og over på vestsiden av dalen (fig. 3 og 4). Hjort trekker helt over til dalens vestside i dette området. Trekket følger skogen og tilgrensende kultur-landskap og karakteriseres av kjennere som spesielt viktig for både elg, hjort og rådyr. Dyra trekker også gjennom industriområdet på nedsiden av E6. Det meldes om at det ikke er uvanlig å se hjorteflokker på dyr i dette området vinterstid. Vegen vil dele området i to. Store deler av området på nedsiden av E6 (omkring Frya flyplass) er regulert til næringsformål. Figur 4 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Frya og Kjønnås per 2013 (Elstad-Frya (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det planlegges også et planskilt kryss i dette området som sammenfaller med trekket. Kryss er generelt sett en utfordring med tanke på viltgjerder. Konstruksjoner knyttet til kryss øker sannsynligheten for glipper mellom gjerde og konstruksjoner, med den følge at viltet kommer inn på vegen. Vegens totalareal blir bred med et kryss. Det er registret to påkjørsler, en elg (2009) og et rådyr (2010) (fig. 5). Årsaken til få påkjørsler her kan være at bilførere har god oversikt grunnet rett veg og at strekningen er belyst i dag.
10 10 Figur 5 Registrert fallvilt på strekningen Fryaelva-Kjønnås for perioden (Hjorteviltregisteret). Alle muligheter for å få til en god og varig løsning for viltet må vurderes. Selve Fryaelva sies også å være en trekkveg for elg på vinteren når elva fryser. Trolig fanges elgen av elvas bratte sidekanter høyere opp i lia slik at den følger elva. 4.4 Elstad-Frya: Kjønnås-Våla E6 planlegges på tvers av et viktig vilttrekk for elg og rådyr fra Kjønnås (Langøya) til Skarvvollene/Risøya (heltrukken sort linje på E6, fig. 6). Trekket følger skogen i lisiden og går ut øyene og evjene til Lågen, som er en svært viktig beiteressurs vinterstid. Ved befaring i skogen ovenfor rasteplassen (Gunstadmoen) ble det registrert at terrenget i skogen ned mot E6 heller relativt bratt (hyller) mot sørøst og skaper trolig en naturlig barriere for elg som kommer fra nord. Terrenget er derimot gunstig for vilt fra nordøst og øst. Midt i dette trekket, ved Gunstadmoen og rasteplassen her, skal E6 heves over jernbanen (Dovrebanen, DB) fra den flate og oppdyrka elvesletta og opp i skogsterrenget i retning Frya. Geometrien i figur 6 er ikke oppdatert for denne endringen. E6 må heves minst 7 meter over Dovrebanen etter krav fra Jernbaneverket. Dette legger til rette for at E6 ikke blir en barriere for viltet ved at brua kan fungere som en viltundergang. På tørrberget på motsatt side av E6 og jernbanen ble det registrert svært mye elgmøkk ved befaring våren Tørrberget er en viktig naturtype, trolig i tillegg til hvileplass for elg før videre trekk over Lågen til Risøya, og tilbake. Det må påpekes at en undergang her må tilrettelegges på en måte som sørger for å lede dyra så trygt som mulig over Dovrebanen. Undergangen må tilfredsstille god sikt/oversikt for togfører og at viltet ikke ledes inn på jernbanetraseen. Det er aktuelt med
11 11 ledegjerder og det kan være aktuelt med oppkjøring av spor vinterstid for å lede viltet forbi skinnegangen. Figur 6 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Kjønnås og Våla per 2013 (Elstad-Frya)(Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Strekingen videre mot Ringebu sentrum preges av dyrka mark og evjer med vierkratt. Hele dette området har verdi som beiteområde (rød sone fig. 7). Det påpekes fra viltkjennere at viltet gjerne ikke går ut mot Lågen her (stiplet linje fig. 6). Vilt som trekker over Lågen fra vestsiden av dalen kan likevel komme over fra Risøya og hit. Det anbefales derfor doble viltgjerder også her, men det kan være aktuelt å bare trekke gjerdene et stykke mot Ringebu og så avslutte gjerdene her videre inn mot sentrum. Det skal nevnes at beitende elg forekommer også nær sentrum (fig. 7 markering 3). Omkring Våla er det noe rådyr, men området betegnes til å ha liten verdi for vilt (fig. 7). Det er rapportert en påkjørsel av rådyr (2011) nord for Ringebu sentrum i perioden (fig. 8). Det påpekes at Vålaelva er en naturlig barriere for vilt og deler viltbestanden i to (fig. 9. Bestandene sammenfaller ikke før relativt langt inn på Ringebufjellet. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak.
12 12 Figur 7 Verdikart for hjortevilt på strekningen fra nord for Ringebu vannverk til Ringebu sentrum (S. Guldseth et. al. 2011). Figur 8 Registrert fallvilt på strekningen fra nord for Ringebu vannverk til Ringebu sentrum for perioden (Hjorteviltregisteret).
13 Elstad-Frya: Våla-Prestbekken/Prestgarden Det påpekes at Vålaelva er en naturlig barriere for vilt og deler viltbestanden i to (fig. 9). Bestandene sammenfaller ikke før relativt langt inn på Ringebufjellet. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak. Bestandsskille i Vålaelva Figur 9 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Våla og Prestbekken/Prestgarden per 2013 (Elstad- Frya (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). På hele østsiden av Våla finnes et svært viktig beiteområde for hjortevilt, og har derfor stor verdi for hjortevilt spesielt vinterstid (fig. 10). Rett øst for Våla finnes en rest av gråorheggeskog, som for øvrig er registret som verdifull for biologisk mangfold. Det planlegges kryss på åpent areal på Åmillom og det er ikke besluttet om E6 skal gå over eller under krysset. Krysset bør gå klar av gråor-heggeskogen. Rett øst for krysset skal E6 enten gå over jernbanen med bru, noe som er mest nærliggende i dag, eller i trau under jernbanen. Det er aktuelt å sette viltgjerder langs E6 mellom Våla bru og jernbanen dersom E6 ikke løftes. Dette medfører at man til dels stenger viltet ute i området mellom Våla og jernbanen. Viltet kan komme til området ved å gå langs Lågen under jernbanebrua. Det vil være behov
14 14 for viltgjerder langs jernbanen parallelt med skinnegangen, på begge sider gjennom gråorheggeskogen, og ned til brokaret til jernbanebrua (ikke helt ut i Lågen). Om E6 legges nedsenket i terrenget her så avskjæres i større grad muligheten for dyr å komme ned til det store beiteområdet øst for jernbanen også. Til tross for at det planlegges landbruksundergang øst for Børkevja, som et tenkt kan kombineres med viltundergang, blir denne alene ganske snau for ankomst til det store beiteområdet øst for Dovrebanen. Figur 10 Verdikart for hjortevilt på strekningen fra Våla til Prestbekken/Prestgarden øst for Ringebu sentrum (S.Guldseth et. al. 2011). For viltet hadde det vært fordelaktig at E6 ble hevet over Dovrebanen på Åmillom slik at det kunne etableres viltundergang under brua. Dette er trolig mest aktuelt på bruas østside. Også dette tiltaket vil trolig kreve viltgjerder parallelt med skinnegangen. Om alternativet med kryssløsning under E6 på Åmillom velges må det vurderes viltgjerder også omkring krysset. Dette er som nevnt sårbart. Det kan være at krysset i seg selv vil skape barriere nok til at viltet ikke krysser vegen her. Kjørehastigheten er relativ lav i vegkryss, noe som øker sannsynligheten for å oppdage vilt i vegbanen, men de er også gjerne mindre oversiktlige enn rett veg. Det bør i tilfelle reguleres inn nok areal til oppsetting av gjerde i krysset i etterkant, om det viser seg å være behov. Videre østover går det et helårstrekk for rådyr og elg mellom skogen ovenfor Prestgarden og Børkevja (fig. 9 og 10), om enn mest brukt i vintersesongen. E6 går her over ei stor oppdyrka elveslette. Området domineres av åpne jordbruksarealer med noe vierkratt, knyttet til restbiotoper av våtmark. Det meste av viltet som går i dette trekket stanser her for å beite (fig. 10 markering 4-6), men det er også registrert trekk over Lågen og øyene her, til den andre siden av dalen. Det er rapportert en påkjørsel av rådyr (2010) sør for Ringebu sentrum i perioden (fig. 8).
15 Som nevnt planlegges det en landbruksundergang under E6 øst for Børkevja som i tillegg kan fungere som viltundergang. Plasseringen harmonerer godt med trekket (fig. 9 og 10 markering 5). Denne undergangen alene kan bli noe snau, som ankomst til dette store beiteområdet. For bedre å sikre viltets trekk mot beiteområdene er bruløsning å anbefale fremfor stor kulvert Elstad-Frya og Fåvang-Elstad: Prestbekken/Prestgarden-Kleivberget (sørøst for Elstad camping) Ny E6 sammenfaller her med et svært viktig beiteområde for hjortevilt (fig. 10) og vilttrekk for elg og rådyr til våtmark øst for Elstad camping og Brandstadelva (fig. 10 markering nr. 6 og fig. 11), som for øvrig er kartlagt som svært viktig naturtype. Hele strekningen har derfor stor verdi for hjortevilt, spesielt vinterstid. Brandstadåa Figur 11 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Prestbekken/Prestgarden og Elstadsandene ved Brandstadåa, øst for Elstad camping per Sorte kryss nede til høyre illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Bekken Brandstadåa er markert med lys blå linje. (Elstad-Frya og Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det er registrert en elg-påkjørsel (2012) og tre rådyr-påkjørsler (alle i 2011) i området omkring ved Elstad camping (fig. 12).
16 16 Figur 12 Registrert fallvilt på strekningen fra Prestbekken/Prestgarden til Elstad/Elstadkleiva for perioden (Hjorteviltregisteret). E6 planlegges å gå over Brandstadåa med bru. Brandstadåa drenerer til Lågen like sør for Elstad camping. Bruas beliggenhet og vilttrekket i området sammenfaller geografisk, ettersom trekket følger begge sider av elva. Bekken regnes som en naturlig barriere og deler bestanden. Brua bør bygges høy nok til at vilt kan passere under brua og nå frem til beiteområdet i våtmarka sør for campingplassen. En vid bru øker sannsynligheten for at viltet passerer under. Ivaretagelse av kantvegetasjonen øker også sannsynligheten for at passasjen tas i bruk. Det kan være at E6-brua skal strekkes over lokalveg og ankomst til Elstad camping. Med dette ligger det til rette for en lang bru. Brandstadelva er i dag lagt i kulvert under E6. Denne bør også utbedres, slik at større vilt kan passere gjennom uten å måtte krysse eksisterende veg, gammel E6, i plan. Sør for trekket er en bratt fjellside som er ufremkommelig for vilt (sorte kryss i fig. 11 og 13). Det bemerkes at kunnskapskartet i figur 13 og videre i notatet er snudd sammenlignet med foregående kunnskapskart, slik at retning Ringebu er mot høyre og retning Lillehammer er mot venstre.
17 17 Figur 13 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Elstad ved Brandstadåa og Kleivberget per Sorte kryss illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Sorte linjer markerer viktige vilttrekk for elg og rådyr langs Brandstadåa (lengst til høyre) og Moabekken (lengst til venstre). (Fåvang-Elstad og Elstad-Frya) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det bemerkes at kunnskapskartet og videre i notatet er snudd sammenlignet med foregående kunnskapskart, slik at retning Ringebu er mot høyre og retning Lillehammer er mot venstre. Herfra og videre sørover foreligger ikke sporingsundersøkelser. Det kan vurderes om det er behov for dette. 4.7 Fåvang-Elstad: Kleivberget-Fåvang sentrum Ny E6 sammenfaller her med et svært viktig vintertrekk (ca. fra okt.-mars) for hjortevilt, spesielt for elg (fig. 14). Viltet trekker her over Trøståkervollene og Kleivberget, særlig langs Moabekken (markert med sort linje i fig. 14). Viltet trekker videre over Lågen, til vestsiden, for å nå et stort vinterbeiteområde her (våtmarksområde) (markert med «går hit» i fig. 14). Beiteområdet er åpent og ubeskyttet, og viltet trekker gjerne over Lågen igjen til skogspartiet markert med hvit sirkel i figur 14, for å finne ly og hvile seg. Uten tiltak (viltpassasje) vil dyra avskjæres et stort vinterbeiteområde på motsatt side av Lågen. Hele området har derfor stor verdi for hjortevilt, spesielt vinterstid. Det foreligger mange alternativer for hvor ny E6 kan plasseres i dette området. I tillegg til dagløsning foreligger flere alternativer som inkluderer tunnelløsning, enten kort eller lang tunnel.
18 18 Fåvang sentrum Kleivberget Figur 14 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Kleivberget og Fåvang sentrum per Sorte kryss illustrerer svært bratt terreng som er ufremkommelig for vilt. Sort linje markerer viktig vilttrekk for elg og rådyr langs Moabekken. Det er et viktig vinterbeiteområde på vestsiden av Lågen markert med «går hit», og et hvilested i et lite skogsparti på østsiden markert med hvit sirkel (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). For vilt er nok den beste løsningen lang tunnel, da dette vil medføre et naturlig viltlokk (viltovergang) slik at trekket opprettholdes uten videre tiltak. Viltlokk og viltoverganger er skilt i plan, slik at det ikke oppstår interaksjon mellom vilt og trafikk. Om kort tunnel velges kan terrenget fra tunnellokket («viltlokket») og ned mot Lågen være for bratt til at dyra kan passere slik at videre trekk ned til Lågen blir stengt. Om kort tunnel medfører en slik barriere er usikkert. Det kan være at tunnellokket vil fungere som et viltlokk. Det er mye usikkerhet forbundet med passasje i Kleivbergområdet ettersom store deler av området er regulert til grusuttak. Det er derfor vanskelig og spå hvordan terrenget vil se ut i framtida. Det kan være aktuelt å bygge en viltovergang som harmonerer med lisideterrenget knyttet til et eventuelt tunnelpåslag ved valg av kort tunnel. Viltovergang i dette området må også vurderes dersom dagløsning velges. Dette kan imidlertid medføre vanskeligheter med forankring av lokket ut mot Lågen, grunnet mulige dårlige masser for forankring her. Det er i tillegg trangt per i dag til å få plass. Muligens må lokket svinges mot sør på Lågensiden, dersom terrenget ser likt ut som i dag, for å få plass. Dette vil ta dyrka mark. Antagelig vil terrenget se ganske annerledes ut når parsellen skal bygges, slik at vegen kan dras lengre opp i terrenget og vekk fra Lågen. Dette kan gi større rom for en god løsning for vilt.
19 19 På Trøståker planlegges også en landbruks undergang som kan fungere som viltundergang. Alene vurderes ikke en viltundergang av denne typen som tilstrekkelig her. Alle muligheter for å få til en god og varig passasjeløsning for viltet må vurderes. I de senere år er det gjennomført flere lokale tiltak i dette området for å redusere påkjørsler av hjortevilt. Disse har fungert, bekreftes det av lokale viltkjennere. Det er rapportert to påkjørsler av rådyr på denne strekingen (2010) og en påkjørsel av bever (2010) i perioden (fig. 15). Fallviltstatistikken hadde trolig vært høyere uten de lokale tiltakene. Figur 15 Registrert fallvilt på strekningen fra Kleivberget til Fåvang sentrum for perioden (Hjorteviltregisteret). Elva Tromsa er markert med lys blå linje mellom Fåvang og Brekkom. 4.8 Fåvang-Elstad: Fåvang sentrum-løsnes (Bakke) Det går et elg- og rådyrtrekk over Lågen sør for Fåvang sentrum og et lite trekk nord for brua over Lågen i Fåvang sentrum (fig. 16). Området har således en viss verdi for hjortevilt. Moelva, i området mellom Segalstad og Linnvik på vestsiden av Gudbrandsdalen, karakteriseres som en naturlig viltbarriere. Moelva deler viltbestanden i to (fig. 17), og bestandene møtes ikke før relativt langt inn på fjellet. Viltet krysser over dalen både sør og nord for Moelva i området mellom Kleivberget og Fåvang Krk. Hjorteviltets leveområde vil med stor sannsynlighet fragmenteres uten vilttiltak på ny E6. Tiltakene må ivareta vilttrekk både sør og nord for Moselva og å unngå fragmenteringseffekt. Dette er en viktig kunnskap som må tas hensyn til i planleggingen av vilttiltak.
20 20 Figur 16 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Fåvang sentrum og Løsnes (Bakke) per (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). E6 legges langt ut mot Lågen på denne strekningen, som eneste alternativ, og det skal etableres planskilt kryss i forbindelse med brua over Lågen. Det ser ut til å være liten mulighet for etablering av viltpassasje på denne strekningen. Behovet vurderes heller ikke som prekært lokalt mellom sentrum og Løsnes/Bakke. Vilttiltak for ivaretagelse av trekkruter er langt viktigere å etablere lenger nord (Kleivberget) og lengre sør (Løsnes/Fåvang Krk.). Viltpassasjer lengre nord og sør for dette partiet vil trolig være tilstrekkelig for å sørge for passasjemulighet over dalen både for den nordlige og den sørlige viltbestanden. Muligens kan brua over elva Tromsa ha en viss funksjon som undergang for hjortevilt. Om dette er hensiktsmessig å vektlegge må vurderes nærmere i senere faser. Elva er en naturlig viltbarriere på østsiden av dalen. Det er ikke registreringer av viltpåkjørsler i Hjorteviltregisteret på denne strekningen.
21 21 Figur 17 Moelva på vestsiden av Gudbrandsdalen er trolig en naturlig barriere for hjortevilt mellom nord og sør (Norgeskart). Bestandene møtes ikke før relativt langt inn på fjellet, meldes det fra lokale viltkjennere. Viltet krysser Lågen over til østsiden og tilbake igjen. Det bør etableres gode vilttiltak i forbindelse med E6-byggingen, som ivaretar vilttrekk både sør og nord for Moelva, for å redusere fragmentering av leveområdet til dyra. 4.9 Fåvang-Elstad: Løsnes (Bakke) - avkjøring til Fåvang Krk. Ny E6 kysser et svært viktig vintertrekk for elg og rådyr i området omkring Fåvang kirke (fig. 18). Området er derfor av stor verdi for hjortevilt, spesielt vintertid. Det foreligger i prinsippet to alternativer for trasé på strekningen, men som for hjortevilt kan betraktes som én. Utslaget er derfor lite ut fra hvilken trasé som velges, og tiltak vil være like. Området domineres av åpne jordbruksarealer med en del busk- og vierkratt og en del restbiotoper av våtmark. Landskapet er flatt og grunnvannet ligger trolig høyt. Det det sannsynlig at viltet som går i dette trekket stanser i vier-våtmarkspartiene for å beite, men det er også registrert trekk over Lågen til den andre siden av dalen. Det ser ut til å være behov for en landbrukspassasje, i første rekke under E6, på Løsnesområdet. Denne bør bygges slik at den i tillegg kan fungere som viltpassasje for hjortevilt. Plasseringen av landbrukspassasjen vurderes til å harmonere godt med trekket. Viltlokk kan vurderes da viktigheten av trekket understrekes av lokale viltkjennere, og den høye grunnvannstanden kan være problematisk. Et slikt lokk bør i tilfelle også kunne fungere for landbruksmaskiner.
22 22 Løsnes Fåvang Krk. Figur 18 Kunnskapskart for hjortevilt på strekningen mellom Løsnes og Fåvang Krk. per 2013 (Fåvang-Elstad) (Ulberg, Fossmo, Wold, Haug, Naturbase). Det er rapportert mange viltpåkjørsler omkring Fåvang kirke (fig. 19). Det er påkjørt åtte rådyr (2009 (3), 2010 (2), 2011 (3)) og fire elg (2009 (1), 2010 (2), 2011 (1)). Disse rapporterte påkjørslene gir ikke et korrekt bilde av antall påkjørte dyr. I følge Fossmo og Ulberg er dette et klart underestimat. Videre sørover, utenfor kartbildet, er det ikke registrert fallvilt grunnet påkjørsler.
23 Figur 19 Registrert fallvilt på strekningen fra Løsnes til sør for Fåvang kirke for perioden (Hjorteviltregisteret). Bildet under viser fallvilt omkring kirka som er det området hvor påkjørslene har funnet sted. 23
24 24 5. Undersøkelser til vurdering Verdien av vinterbeiteområdene bør utredes. Det bør sørges for før- og etterundersøkelser (f.eks. sporingsundersøkelser, gjerne i kombinasjon med filming ved strategiske kryssinger) for å se om tiltakene har fungert etter hensikten og vinterbeiteområdene brukes som tidligere (bruken kan svinge noe). I dette må det korrigeres for bestandsstørrelser på det gitte tidspunkt. Kommunen ønsker mer kunnskap om hjortens bruk av områdene i Ringebu kommune, på både øst- og vestsiden av dalen. Dette kan undersøkes ved eksempelvis GPS- eller radiomerking. Aktuelle områder å foreta merking av dyr er Randkleiv (vintermerking), sørsiden av Risøya (vintermerking) og øst for Fåvang kirke (sommermerking). Lillehammer, fredag den 6. desember Janicke Haug Vedlegg Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk. Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt.
25 Vedlegg 1. Fallvilt grunnet trafikk. Hjorteviltregistrert. Statens vegvesen o/fallviltinnsyn# Datautvalg: Periode: Kommune: 0520 Ringebu Arter: Alle Kjønn: Begge Alderskategori: Alle Årsak: Fallvilt knyttet til påkjørsel av bil, jernbane og annet kjøretøy. Utfall: Alle Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: Industrigaten 17 Statens vegvesen Region øst 2619 LILLEHAMMER Regnskap Postboks 1010 Båtsfjordveien Lillehammer Org.nr: VADSØ Telefon: Telefaks:
26 26
27 27
28 28
29 29
30 30
31 31 Vedlegg 2. Temakart for hjortevilt. Utarbeidet av Hans M. Ulberg, Arne Fossmo, Oddmund Wold og Janicke Haug
32 32
33 33
34 34
35 35
36 36
Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011
Evaluering av tiltak for å redusere påkjørsler av hjortevilt Bodø 19. mai 2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Status påkjørsel av hjortevilt 17 hjortevilt blir drept på veg hver dag (6
DetaljerStatens vegvesen. Notat Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: 13165 Prosjekt Biri - Otta Prosjekt E6 Biri - Otta Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Hjelmstad - 61271326 Vår dato: 06.07.2012 Vår referanse: 2010/001773-076 Kommunedelplan
DetaljerTemadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011
Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011 Erland Røsten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Omnibus undersøkelse 1000 personer (Tryg forsikring) Hva er du mest engstelig for
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV BRULØSNING OVER SKJEBERGBEKKEN KONTRA KULVERT WKN notat 2006:2 27. APRIL 2006 Notat 2006: 2 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerKommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.
Statens vegvesen Notat Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal 950 33 506 Vår dato: 25.06.2015 Vår referanse: 2013/010071 Kommunedelplan E134 Bakka - Solheim. Vurdering av alternative løsninger Mo Austrheim.
DetaljerReguleringsplan Midtrekkverk E18 Tangen Aust-Agder grense - Viltvurderinger
Vår dato.: 25.1.2013 Deres dato: 11.12.2012 Vår ref.: Ole Roer Deres ref.: Viltvurdering E18 Tangen-AA grense Notat Til: Per Torstein Terjesen Fra: Ole Roer Kopi: Arne Heggland Reguleringsplan Midtrekkverk
DetaljerVilt i veien. GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike. NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø
Vilt i veien GPS-prosjektet og bruk av faunapassasjer på Øvre Romerike NVF-møte 27. september Siri Guldseth, Transportanalyse og miljø Bakgrunn I Norge blir det påkjørt mellom 5000-7000 elg, rein, hjort
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerStatens vegvesen. Stjørdal ; Innherred ;
Statens vegvesen Stjørdal kommune;postmottak@stjordal.kommune.no; ; Innherred samkommune;postmottak@innherred-samkommune.no; ; Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse:
DetaljerStatens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy
DetaljerNye Veier AS / Hæhre Entreprenør AS
Notat Dato: 2019-08-02 Til: Mandal kommune Fra: Nye Veier AS / Hæhre Entreprenør AS Tema: Vilt Arkiv: 00/00 Offentlig: Ja / nei, hjemmel SAMMENDRAG Det har i forbindelse med merknader som har kommet inn
DetaljerNATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD
NATURMILJØ / BIOLOGISK MANGFOLD Innledning: Naturmiljø omhandler økologiske funksjoner, verneområder, viktige og utvalgte naturtyper, rødlistearter og artsforekomster. Kunnskapen om naturmangfold baserer
DetaljerE6 4-FELT BAKKE BRU - SOLBERGKRYSSET VURDERING AV FAUNAPASSAGER
E6 4-FELT BAKKE BRU - SOLBERGKRYSSET VURDERING AV FAUNAPASSAGER WKN notat 2005:1 18. NOVEMBER 2005 Notat 2005: 1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerEndring av reguleringsplan for E6 Odenrud Nord-Fron grense ved Listad i Sør-Fron kommune: Beskrivelse
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Sør-Fron kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Arne Skartlien +47 61271442 Vår dato: 12.12.2013 Vår referanse: Endring av reguleringsplan for E6
DetaljerTidligere Elgprosjekt. sk_mangfold/grontstruktur/index.htm
Tidligere Elgprosjekt http://www.miljostatus.no/osloogakershus/tema/biologi sk_mangfold/grontstruktur/index.htm Mål for Elgmerkeprosjektet 2008-2013 Kartlegge effekten av faunapassasjer/vilttiltak langs
DetaljerE18 Retvet-Vinterbro
Region øst E18 Ørje-Vinterbro Januar 2014 E18 Retvet-Vinterbro Forprosjekt - E18 Nygård-Vinterbro Statens vegvesen NOTAT Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Oppdrag: 532554 E18 Retvet - Vinterbro
DetaljerE6 4-FELT SVINGENSKOGEN KALNESSVINGEN AVBØTENDE TILTAK VILT OG BIOLOGISK MANGFOLD
E6 4-FELT SVINGENSKOGEN KALNESSVINGEN AVBØTENDE TILTAK VILT OG BIOLOGISK MANGFOLD 29. JULI 2003 Wergeland Krog Naturkart & Miljøfaglig Utredning AS Side i FORORD Wergeland Krog Naturkart og Miljøfaglig
DetaljerMAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI
MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY
DetaljerStatens vegvesen. Fig.1 Oversikt over strekningen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Lene Lima Maria Simone v/ Berg og geoteknikk avdeling Saksbehandler/innvalgsnr: Maria Simone Vår dato: 12.05.2017 Vår referanse: 10053-GEOT-1 Utbedring av Riksveg
Detaljer3. UTSTYR OG ELEMENTER
23 4-felts E18 Det foreslåes 11.5 meter høye kone master med ca 50 meters avstand. Høyden er angitt fra overflate kjørebane Mastene skal plasseres sentrisk på vollen i midtrabatten tosidige armaturer.
DetaljerVurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.
Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane Christer Moe Rolandsen m.fl. Vilt, trafikk og tiltak DN-rapport 8 2009: Strategi for forvaltning av hjortevilt Nasjonal transportplan 2014 2023 Prioritere
DetaljerUtkast, pr Handlingsplan. Vilt og trafikk i Hitra kommune. Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1
Handlingsplan Vilt og trafikk i Hitra kommune Handlingsplan for vilt og trafikk i Hitra kommune 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Denne planen er utformet på bakgrunn av et høyt antall påkjørsler
DetaljerE6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV KOMBINERT GANG- / SYKKELVEG OG FAUNAPASSAGE V/GUSLUND NEDRE
E6 4-FELT GJENNOM SARPSBORG VURDERING AV KOMBINERT GANG- / SYKKELVEG OG FAUNAPASSAGE V/GUSLUND NEDRE 14. FEBRUAR 2006 Notat 2006: 1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland
DetaljerFv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1.
STATENS VEGVESEN REGION ØST Fv 109 Alvim - Torsbekkdalen. Vurdering av GS-løsninger initiert av Sarpsborg kommune ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no
DetaljerVilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur
Vilt, trafikk og tiltak - elgens trafikk-kultur Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med
DetaljerEndring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Sel kommune Statens vegvesen Saksbehandler/innvalgsnr: Per Arne Skartlien +47 61271442 Vår dato: 7.4.2014 Vår referanse: Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron
DetaljerDovrebanen. Aktuelle tiltakspunkt i Ringsaker kommune. 4. Bergsengtunnelen. 3. Planovergang Brøttum stasjon. 2. Planovergang Moelv nord
Dovrebanen Aktuelle tiltakspunkt i Ringsaker kommune 4 3 4. Bergsengtunnelen 3. Planovergang Brøttum stasjon 2. Planovergang Moelv nord 1. Planovergang Tømten/Dokken massetak 2 Moelv 1 2012-05-08 RINGSAKER
DetaljerVurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen
Til: Fra: Ståle Grinaker Petter Kittelsen Dato 2017-12-04 Vurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen Bakgrunn og premisser for valg av bruspenn Norconsult er engasjert av Ullensaker kommune for regulering
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Svein Mæle Lene Eldevik. E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering av skredfare. 1 Innledning
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Svein Mæle Lene Eldevik Saksbehandler/innvalgsnr: Lene Eldevik - 51911340 Vår dato: 22.03.2013 Vår referanse: 2012/127994-003 E39 Vistvik - Sandvikvåg - vurdering
DetaljerBehandlende enhet: Saksbehandlerfinnvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Statens vegvesen nve@ nve.no Konsesjonsavdelingen Behandlende enhet: Saksbehandlerfinnvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Kirsti Mobråten Gundersen - 2013101 1866-003 NVE 201001027-14
DetaljerDagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Olav Finne Sindre Lillebø Saksbehandler/innvalgsnr: Sindre Lillebø +47 55516407 Vår dato: 2012-09-21 Vår referanse: Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra Dagens
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
DetaljerForfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.
Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Trafikksikkerhetsutvalg Møtested: Evenes Formannskapssal, Rådhuset, Bogen Dato: 28.01.2015 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling
DetaljerDELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE
DELOMRÅDE 21: SKARDÅSANE VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Torvmyr som er vurdert som viktig naturtype på Radøy. Myra har vært torvtak for Øygarden, som den gang eide myra. Nordre del av myra
DetaljerPROSJEKTLEDER. Bjørn Stubbe OPPRETTET AV
KUNDE / PROSJEKT Fredrik Vangstad TG Grus AS - Leirfall steinbrudd --- Utarbeidelse av reguleringsplan og driftsplan for Leirfall steinbrudd PROSJEKTNUMMER 10203178 PROSJEKTLEDER Bjørn Stubbe OPPRETTET
DetaljerKommunedelplan E6 Åsen nord Mære
Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære Utredning av alternativ linje (D2) forbi Sparbu sentrum Bakgrunn Vi viser til behandlingen i Formannskapet i Steinkjer kommune den 21. juni 2018 Sak 18/73. Formannskapet
DetaljerVILT OG TRAFIKK HALLINGDAL
2002 2006 21 drepne 13 i året! 44 hardt skadde på 22 mil Involverte partar fordelt på reiseformål Reiseformål 9 1 1 1 4 38 Besøk/fritidsreise I /til /fra arbeid Til/fra butikk,bank Til/fra fest Annet Ukjent
DetaljerStatens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:
Statens vegvesen Tromsø kommune v/ Byråd for byutvikling Rådhuset Postboks 6900 9299 TROMSØ Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region nord Stein Johnny
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. NOT_NAT001 Omregulering Tjernli - Fagnotat naturmangfold
KUNDE / PROSJEKT E6 Arnkvern-Moelv, Reguleringsplan Tjernli PROSJEKTNUMMER 10202670-004 PROSJEKTLEDER Andreas Hanssen Vang OPPRETTET AV Frode Løset KS Jannike Jensen Bettum DATO 16.05.2018 REV. DATO NOT_NAT001
DetaljerDeres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014
Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.
DetaljerKU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3
STATENS VEGVESEN, REGION ØST KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Planområdets
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram
Statens vegvesen Notat Vår dato: 01.10.2015 Vår referanse: Kommentarer vedrørende varsel om planoppstart/planprogram Statens vegvesen har i samarbeid med Midtre Gauldal kommune varslet oppstart av reguleringsplan
DetaljerBilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler
Det er bilførerne som selv mente de var bedre bilførere enn gjennomsnittet som var mest engstelige for å møte hjortevilt. (Foto: Per Fossheim) Bilister vil betale for å slippe hjorteviltpåkjørsler Folk
DetaljerUtbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar
Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Detaljreguleringsplaner for Venjar Eidsvoll stasjon Langset Vilttiltak Venjar Langset En del av InterCity
DetaljerE18 Tvedestrand - Arendal - Viltfaglig vurdering av endelige planer
Til: Fra: AF Anlegg v/ Jens Arne Gaupset Norconsult v/ Torgeir Isdahl Dato 2017-09-11 E18 Tvedestrand - Arendal - Viltfaglig vurdering av endelige planer Innledning og bakgrunn I forbindelse med totalentreprisen
DetaljerSett spor i Gudbrandsdalen
Tryggere E6 - triveligere lokalsamfunn Store entrepriser på ny E6 i Gudbrandsdalen BODØ TRONDHEIM MOLDE E6 FRYA-SOJA LEIKANGER LILLEHAMMER OSLO Illustrasjon: Multiconsult To av de største entreprisene
DetaljerUnderbygning/Prosjektering og bygging/gjerder
Underbygning/Prosjektering og bygging/gjerder Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Underbygning Prosjektering og bygging Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Krav til gjerdehold 2.1 Gjerdeplikt 2.2
DetaljerStatens vegvesen. Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit. Geologisk vurdering av tunnel for mulig strossing.
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Magne Heggland Ragnhild Øvrevik Saksbehandler/innvalgsnr: Ragnhild Øvrevik - 51911527 Vår dato: 14.09.2009 Vår referanse: 2006/073490-003 Ev 39 Tunnel Jektevik-Børtveit.
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerSett spor i Gudbrandsdalen
Tryggere E6 Ringebu-Otta Sett spor i Gudbrandsdalen Tofeltsveg med midtrekkverk og forbikjøringsfelt. To lange tunneler. Tre store bruer. Mer enn 80 andre små og store konstruksjoner. Teknisk krevende
DetaljerVEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER
DetaljerRisikovurdering Tørkop - Eik
Region sør Prosjektavdelingen 15.09.2015 Risikovurdering Tørkop - Eik Kommunedelplan med konsekvensutredning fv.319 Svelvikveien Temarapport - 11 Statens vegvesen, 2015 Dokumentinformasjon Rapporttittel
DetaljerProduktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Sist endret: 2014-09-11 Definisjon: Kommentar: Alle Faunapassasje (ID=872) Faunapassasjer har som primærfunksjon å koble
DetaljerProduktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.01-706 Sist endret: 2014-09-11 Definisjon: Kommentar: Alle Faunapassasje (ID=872) Faunapassasjer har som primærfunksjon å koble
DetaljerProduktspesifikasjon. Faunapassasje (ID=872) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2014-09-11 Definisjon: Kommentar: Alle Faunapassasje (ID=872) Faunapassasjer har som primærfunksjon å koble
DetaljerSNØSKREDFARE-VURDERING OG ANBEFALING AV SIKRINGSTILTAK AV NY TRASÈ E6-14 SKREDMOEN MELLOM KM I RANA KOMMUNE
Statens vegvesen Notat-01 Til: Fra: Kopi: SVV avd. Vegpakke Helgeland v/ Svein Bjørgo Larsen Jeanette Kvalvågnes Bård Nyland, Lars Petter K. Kaski og Kristin Andersen. Saksbehandler/innvalgsnr: J. Kvalvågnes:
DetaljerNOTAT Side 1. Alt 1.1: Elstad
NOTAT Side 1 K010 Alt 1.1: Elstad Kulvert med antatt lysåpning 6.0x4.9m Antatt kulvertlengde 20m, dette gir et areal på 120m 2 Beliggenhet pnr. 50-250 må avklares i forbindelse med uforming av lokalvegsystemet
DetaljerULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE
Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis
DetaljerE18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble
E18 RUGTVEDT DØRDAL Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble 09.08.2017 Bakgrunn og innledning Reguleringsplan for ny E18 ble vedtatt i 2012. For å redusere
DetaljerKONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG DYRKAMARK
Til: Fra: Arne Ramstad Dato 2016-08-29 AVLASTNINGSVEG ØST KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG DYRKAMARK 02 2016-08-29 Supplert AR KAP AR Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag. Mulighetenes Oppland
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Oppland Fylkeskommunen Kommunene i Gudbrandsdalen NVE SVV Jernbaneverket/Bane NOR Kartverket I prosjektgruppa
DetaljerE6 Åsen - Kleiva
E6 Åsen - Kleiva 1 Bakgrunn og problemstillinger Eksisterende bru ved Grennebakken og Følkesgrenda er ikke høye nok for å få etablert nødvendig kjøreledning med tilhørende mastesystem for jernbanen i forbindelse
DetaljerE6 Kolomoen Moelv kommunedelplan. Planprogrammet 2/5/2008. Parsell Stange. Prosjektpresentasjon Stange
E6 Kolomoen Moelv kommunedelplan Parsell Stange Prosjektpresentasjon Stange - februar 2008 Planprogrammet Planprogrammet ble utarbeidet felles for alle 3 kommuner og for hele parsellen samlet Høring juli
DetaljerBeskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt.
Beskrivelse av trasevalg for ny gang- og sykkelveg langs Rv455, fra Kanten til Øyavegen i Mandal kommune. Forprosjekt. Ny gang- og sykkelvei er foreslått lagt på østsiden av RV 455, fra P0 til P1800. Stedvis
DetaljerStatens vegvesen. Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan. Utbedringsprosjekt.
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Siri Guldseth / 91120721 Vår dato: 02.01.2017 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Lene Lima Siri Guldseth Rv 111 Tranga i Rakkestad. Regulerings- og byggeplan.
DetaljerUtvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 058/ Kommunestyret 058/
RINGEBU KOMMUNE Vår referanse - 15/6955 FA - L12 Vår saksbehandler: Kenny Tran tlf. 61283070 Reguleringsplan for E6 Gunstadmoen-Frya - sluttbehandling Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk
DetaljerEVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG
EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen (HiHm) Seminar om 2-årig program for evaluering av vilttiltak, 9 desember 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser
DetaljerEVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG. Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010
EVALUERING AV TILTAK FOR Å REDUSERE ELGPÅKJØRSLER PÅ VEG Therese Ramberg Sivertsen Midt norsk viltkonferanse, Stjørdal, 4-5 november 2010 STATENS VEGVESEN 2008: Program for etterundersøkelser av vilttiltak
DetaljerInnholdsfortegnelse. Reguleringsplan 369R Kampestad boligområde. Notat ang adkomst til delområdene. BF1 og BF2. PK Hus
PK Hus Reguleringsplan 369R Kampestad boligområde COWI AS Dyrmyrgata 27 3611 Kongsberg Telefon 02694 wwwcowino Notat ang adkomst til delområdene BF1 og BF2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og eksisterende
DetaljerVEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND
JEMAR NORPOWER VEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim TLF +47 02694 WWW cowi.no VEIUTREDNING Bilde hentet fra Google Maps street
DetaljerGjeldende plansituasjon før endring:
Planbeskrivelse Endring E18 Årdalen Tvedestrand kommune Kart ikke i målestokk Gjeldende plansituasjon før endring: I gjeldende reguleringsplan krysser E18 Årdalen i en 165 meter lang bru. Brua krysser
DetaljerKreativ fase notat. Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy
Kreativ fase notat Kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 715 Vanvikan - Olsøy MULTICONSULT 2008 Innhold Innhold... 3 1. Innledning og bakgrunn... 4 2. Mål med kreativ fase... 4 3. Arbeidsmetode...
DetaljerPÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018
PÅKJØRSLER OG KOMMUNALE ETTERSØK AV VILT Averøy kommune 2018 Foto: Dag Bjerkestrand Rådyrbukk påkjørt natt til 20.juni 2018 i Henda. Funnet død under ettersøket. Averøy kommune Skogbrukssjef/miljøvernleder
DetaljerFv. 132 Kronborg-Landåsvatnet Søndre Land kommune
Fv. 132 Kronborg-Landåsvatnet Søndre Land kommune BESKRIVELSE FOR GRUNNERVERV, GRØFTING OG ANNET VEDLIKEHOLD 132 Gjøviklinna 33 15-0336 grafisk.senter@vegvesen.no Region øst Vegavdeling Oppland Februar
DetaljerNyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010
Nyhetsbrev fra Elgmerkeprosjektet i Akershus november 2010 55 elg utstyrt med GPS halsband i området ved Gardermoen i 2009 og 2010 Gjennom dette nyhetsbrevet gis en kort og uformell oppdatering på noe
DetaljerRegion nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft
Region nord Ressursavdelingen Plan og prosjektering Januar 2017 ARBEIDSNOTAT Alternativer for Hjemmeluft ALTERNATIVER FOR LØSNING FOR E6 GJENNOM HJEMMELUFT Forslag til løsninger Prosjektgruppen har arbeidet
DetaljerSaksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune
DetaljerDeres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014
EIDSVOLL KOMMUNE Skole- og barnehageetaten DAL SKOLE 2072 Dal Til Eidsvoll kommune v/ Cathrin R. Helgestad, Kommunal Drift Deres ref. Vår ref. Arkivkode: Dato: 25.05.2014 2010/236/CRH 25.05.2014 RAPPORTERING
DetaljerRassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan
Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen Februar 2015 Rassikring rv. 13 Melkeråna - Årdal, kommunedelplan Risikovurdering for skred dersom lokaltrafikk mellom Svotunnelen og Øygjardneset i alternativ
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerStatens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen Saksbehandler/innvalgsnr: Morten Christiansen - 37019844 Vår dato: 04.07.2011 Vår referanse: 2011/035622-011 Fv
DetaljerFv. 48 x Fv Hellandskrysset
Region vest Ressursavdelinga Planseksjonen 22.10.2014 Fv. 48 x Fv. 44 - Hellandskrysset Alternativsvurdering og kostnadsanalyse av kryssutbedring Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Ulykker... 4 3. Beskrivelse
DetaljerVilt, trafikk og tiltak
Vilt, trafikk og tiltak Christer M. Rolandsen NTNU / Naturdata as Og Erling J. Solberg NINA Vilt, trafikk og tiltak Vilt, trafikk og tiltak Utviklingen i antall trafikkulykker med hjortevilt (HTU) over
DetaljerVeikonsepter parsell Slependen-Høn Oppsummering av notat datert Multiconsult 16.12.2014 Vedlegg 3
Alternativ 2.1, E18 i dagen mellom Slependen og Høn Vei i dagen gir lavere samlet kostnadsnivå for investering og drift enn tunneler, og er mer robust i forhold til uforutsette hendelser. God trafikal
DetaljerJADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017
JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Røsslyngvegen Trafikkvurdering Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Versjon: Dato: søndag 16.
DetaljerBerøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av Opprettet LMB
Notat Berøring av hensynssoner i Hydal og påvirkning av trær Prosjekt: 401 E18 Rugtvedt - Dørdal Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av 29.01.2018 Opprettet LMB Innledning Viser til godkjenning av endring
DetaljerInnledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet
E6 Kolomoen Kåterud Reguleringsplan Stange kommune Prosjektpresentasjon Stange 26. januar 2011 Agenda 18.00 18.05 Innledning/velkommen Stange kommune 18.05 18.20 E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon
DetaljerNotat 1 MULTICONSULT. Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.:
Notat 1 Oppdrag: E6 Ringebu - Frya Dato: 26. august 2010 Emne: Vannlinjeberegning Oppdr.nr.: 117756-1 Til: Statens vegvesen Bjørn Hjelmstad Kopi: Utarbeidet av: Trine Indergård Sign.: TRI Kontrollert av:
DetaljerM U L TI C O N S U L T
Grunnva nnstand M U L TI C O N S U L T Multiconsult rapport 102344-4, Supplerende grunnunder søkelser, innledende geotekniske vurderinger i reguleringsfasen, Dampsagtomta, datert 20. oktober 2003 Løvlien
DetaljerNotat Litra Grus AS Anders Breili
Notat Til: Fra: Kopi til: Litra Grus AS Anders Breili Rambøll Norge AS Saknr. Arkivkode Dato 14/4775-4 PLAN 2014p 03.09.2014 NATURMILJØ OG STILLBRUBERGET MASSETAK I forbindelse med søknad om dispensasjon
DetaljerSAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE
Behandles i: Formannskapet Kommunestyret KONSEPTVALGUTREDNING FOR KRYSSING AV OSLOFJORDEN - HØRINGSUTTALELSE Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Høringsbrev fra Statens vegvesen 20.11.2014 F, K 2 KVU for
DetaljerDE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan
DE/KART/ANNET Mai - 2010 Planprogram Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan Planprogram 1 Side Planprogram Dette planprogram danner grunnlag for planarbeidet med reguleringsplan for
DetaljerIC Espa Sørli Planforum Hedmark 2. desember 2015
IC Espa Sørli Planforum Hedmark 2. desember 2015 Reguleringsplan for dobbeltsporet jernbane mellom Espa og Sørli i Stange kommune Ny trasé på strekningen Espa-Fv. 222 Norges lengste jernbanebru over Tangenvika
DetaljerE8 Sørbotn - Lauksletta Vurdering av skredfare og sikring på østre alternativ
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Stein J. Johansen/Ole Andrè Helgaas Jan Otto Larsen Roald Aabøe Saksbehandler/innvalgsnr: Jan Otto Larsen Vår dato: 2014-06-13 Vår referanse: E8 Sørbotn - Lauksletta
DetaljerVedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør. Grunnlagsnotat
Vedlegg 1 til sak V-13/15: Vegprioriteringer og innspill til «Riksvegutredningen 2015» E16 Bjørgo Øye sør Grunnlagsnotat Valdresrådet har i brev av 22. september 2014 bedt Vegforum E16 drøfte om det bør
DetaljerKroktjenn bru. PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14
PLANBESKRIVELSE MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN Plan- og bygningsloven 12-14 Plannavn: Områderegulering for E18 Tvedestrand Arendal Vedtatt: 10.6.2014 Planident: 914_135 Tvedestrand kommune Kart ikke
DetaljerNOTAT. 1 Bakgrunn PLAN NOT 001. Begrenset. landskap OPPDRAG DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET
NOTAT OPPDRAG EMNE Vegutbedringer langs fv 723 og fv 32, Åfjord kommune. Arkivsaksnr 2017/725 mhp behov for reguleringsplan eller dispensasjonssøknad DOKUMENTKODE TILGJENGELIGHET 418858 PLAN NOT 001 Begrenset
DetaljerEv. 6 Sør Fron grense Sel grense: Forprosjekt august Utarbeidet av: Prosjekt Ev. 6 Biri Otta Forfatter:
August 2008 RAPPORT Tittel: Ev. 6 Sør-Fron grense Sel grense: Forprosjekt Oppdragsgiver: Statens vegvesen Region øst Prosjektleder: Torbjørn Moastuen SIGNATUR: SAMMENDRAG Utarbeidet av: Statens vegvesen
Detaljer