De mindre nettselskapenes utfordringer og muligheter. Pål Rønning

Transkript

1 De mindre nettselskapenes utfordringer og muligheter Pål Rønning

2

3

4 FE har områdekonsesjon i Flesberg kommune, og driver everk etter gammel tradisjonell modell med nettvirksomhet, kraftomsetning og entreprenørvirksomhet på egne anlegg innenfor samme selskap. I tillegg bygger FE fiber til bredbånd for Numedal Fiber hvor FE eier 25 %. Flesberg kommune ligger i Numedal og grenser mot Kongsberg i sør og Rollag i nord. FE samarbeider med Rollag om felles vaktordning. Kommunen er på 560 km2 og har innbyggere. FE har 3539 nettkunder, herav 2115 hyttekunder, 1254 husholdninger og 170 næringskunder. FE har 187,3 km høyspent, 466 km lavspent, 195 fordelingstrafoer med en ytelse på til sammen 30,885 MVA. Største belastning er 12,7 MW og 47 GWh FE har 13 ansatte, sum driftsinntekter i 2007 på 29 mill med årsresultat på 5,3 mill og beregnet netteffektivitet, DEA på 107,09 %

5 Eierskap: FE ble stiftet i 1939 som andelslag og omdannet til aksjeselskap I år Selskapet har 495 aksjonærer med kr i aksjekapital fordelt på 8600 aksjer. Av disse eier Flesberg kommune ca. 60 % mens de resterende er i privat eie hos småaksjonærer hovedsakelig bosatt i Flesberg. Ingen aksjonær inkludert Flesberg kommune har mer enn en stemme på generalforsamlinger. Flesberg kommune er heller ikke representert i FE-styret som består av 6 medlemmer. FE er følgelig i realiteten et privat styrt selskap. Viktigste målsetting for FE er å sørge for best mulig forsyningskvalitet. Utbyttepolitikken går ut på å dekke aksjonærenes skattekostnad på aksjene. Nettilknytning: Tilknytningen til overliggende nett som drives av Energiselskapet Buskerud, er direkte uttak fra Pikerfoss kraftverk i sør og Vrenga kraftverk mot nord og med Hølseter kraftverk på 2,3 MW som mater rett inn i FEs 22 kv nett. Energiomsetning: Clearingkunde på NordPool med Markedskraft som aktør. Foretar både kraftoppdekning og ren trading.

6

7 Temaer: Er det mulig å tilfredsstille kravene? Er alle kravene reelt sett nødvendige?

8 Innhold: 1. NVE s regulering og krav 2. DSB krav 3. Mulighet til å tilfredsstille kravene i daglig drift 4. Er kravene reelt sett nødvendige? 5. Innspill til endringer av krav og detaljeringsnivå 6. Oppsummering

9 1. NVE s regulering og krav For nettselskapene er NVEs krav I hovedsak knyttet til: Energiloven med forskrifter. Inntektsrammereguleringen med effektivitetskrav. Tariffering av nettleie. NVE-rapport. Teknisk og økonomisk rapportering. KBO. Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon. Leveringskvalitet. KILE. Kompensasjon for ikke levert energi. FASIT Feil og avbruddsstatisikk. Pliktig medlemskap I Elklagenemnda. Nye på høring: Kompetanseforskrift for område- og anleggskonsesjonærer. AMS. Avanserte måle- og styringssystem. Endring av forskrift om teknisk og økonomisk rapportering.

10 Områdekonsesjon som gir rett til å bygge og drive fordelingsnett inntil 22 kv nominell spenning innenfor konsesjonsområdet. Omsetningskonsesjon som er innført for å ivareta forbrukernes interesser i forhold til nettmonopolene samt å gi myndighetene tilsynsadgang til den markedsbaserte kraftomsetningen.

11 Økonomisk regulering, inklusive KILE stiller omfattende økonomiske og tekniske krav til selskapene som indirekte krever høy kompetanse hos ledelse, ingeniører, økonomer, montører, kundekontakter Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet stiller detaljerte tekniske krav som indirekte krever at selskapene innehar høy teknisk kompetanse Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg formelle krav til de som skal arbeide med elektriske anlegg, og klare krav til ansvar for en godkjent sakkyndig driftsleder Forskrift om beredskap i kraftforsyningen krav om personell med kompetanse for å håndtere ekstraordinære situasjoner Regler om offentlige innkjøp

12 2. DSB - krav For nettselskapene er DSBs krav I hovedsak knyttet til: Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg Forskrift om elektriske forsyningsanlegg Veiledning til forskrift om elektriske forsyningsanlegg Forskrift om kvalifikasjoner for elektrofagfolk Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer Forskrift om elektrisk utstyr

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22 3. Mulighet for å tilfredsstille kravene i daglig drift Forskjeller i forutsetninger for store og små nettselskaper: Stordriftsfordeler hvor arbeidsoppgaven i hovedsak er den samme for store og små selskaper. Eks. NVE-rapporten. Smådriftsfordeler er knyttet til større lokalkunnskap og bedre oversikt som gir mindre behov for interne rapporteringssystemer. Blir i liten eller ingen grad berørt av regler om offentlig innkjøp. Erfaring med reguleringen inntil nå: -FE har drevet nettvirksomhet i Flesberg i 60 år og driver fortsatt med overskudd og god tilbakemelding fra DSB. NVEs effektivitetsbergning gir også godt resultat for Kravene en har vært underlagt til nå har FE følgelig greid å tilfredsstille rimelig greit. Samtidig har myndighetenes krav ikke minst på det administrative planet, kontinuerlig økt i omfang, og denne iveren etter å regulere ser ut til å fortsette. Det samme gjelder omfanget av tilsynsvirksomheten.

23 Spesielt hos NVE og OED fører klager på vedtak som angår enkeltselskaper svært sjelden frem til tross for stor støtte fra bransjens kompetansemiljøer. (Eks. SINTEF, EBL, KSB) Dertil opplever en at forvaltningen selv ikke føler seg bundet av sine egne forskrifter, men derimot legger inn nye vilkår i vedtakene som ikke er omhandlet i forskriftene. Det vises her til FEs erfaringer fra: Punkttariffsaken. Behandlet i NVE OED Tingretten 2003 Lagmannsretten. Dom 2005 Pris på tapsenergien i nettet. Ikke medhold, men NVE endret praksis fremover i tid. Klage på KILE-ramme Ikke medhold. OED: Ca. 15 klager, men ingen medhold. Tariffering etter 17.2 Uttak fra kraftverk. NVE Ikke medhold. OED 2006 Disse forhold er ikke særlig tillitsvekkende og gir alene en stor grad av reguleringsrisiko siden forvaltningen selv sjelden eller aldri blir stilt til ansvar for sine vedtak. Men det viktigste spørsmålet blir om det fremover fremsettes nye krav som blir så kompetansekrevende eller kapasitetskrevende at små enheter med dertil små volumer på sine tjenester og oppgaver kan bli for inneffektive når disse skal gjennomføres. Dertil er det også viktig hvordan bransjeinntekten blir fordelt mellom selskapene fremover.

24

25

26 Myndigheter og bransjen synes å ha felles oppfatning av at nettinvesteringene må økes. Dette tilsier at bransjeinntekten også må økes fremover og at også enkeltselskapene må gis økonomiske insentiver til nettinvesteringer. Forutsigbarheten i de langsiktige investeringene har derimot blitt dårligere siden kun enkeltår legges til grunn i DEA-modellen. Av disse og andre grunner synes reguleringsrisikoen å være økende. FEs situasjon: Fra FEs ca. 480 eiere er det en entydig holdning at selskapets overskudd i hovedsak skal pløyes tilbake til investeringer i nettet. Siden ingen aksjonærer sitter med mer enn ca. 50 aksjer og langt de fleste med 1 eller 2 av 8400 aksjer bortsett fra Flesberg kommune som har 60 %, har kapitalutbytte liten interesse. God leveringskvalitet betyr derfor langt mer. Flesberg har heller ingen sentralt beliggende transformatorstasjoner fra regionalnettet slik at kvaliteten på eget nett blir helt avgjørende. Ytelsene og leveransene fra regionalnettseierne har en liten eller ingen myndighet eller kontroll over. Det samme gjelder for øvrig betalingen til overliggende nett. Så derfor må en i stedet gjøre det beste ut av sitt eget nett. Andre selskaper kan her være i en annen situasjon, men hovedinntrykket er at fokus på kapitalavkastning i forhold til leveringskvalitet fra nettvirksomheten er omtrent omvendt proporsjonal med størrelsen på verket og befolkningstettheten i området.

27 4. Er kravene reelt sett nødvendige? Nettselskapene har aldri vært underlagt så mange krav som etter innføring av energiloven med Fritt kraftmarked, og ved at selskapene gikk over til å være forretningsvirksomheter. Uheldige forhold som avdekkes hos enkeltselskaper, synes ofte å danne basis for utarbeidelsen av nye forskrifter som i neste omgang vil gjelde for alle selskaper. Myndighetene har slik sett alltid en tendens til å skyte med hagle og derved belaste en samlet bransje unødig mye. En opplever generelt et stadig større omfang av krav om rapportering til myndighetene samt innføring av økonomiske sanksjonsmidler ved unnlatelse av å utføre oppgavene. Dette stiller stadig større krav til administrative rutiner og kompetanse på høyere nivå. For små selskaper hvor en har god oversikt over interne forhold uten slike virkemidler, innebærer dette ofte at det skytes spurv med kanoner, og som vil virke unødig belastende. For selskaper med små administrasjoner innebærer dette at fokus lett kan flyttes fra driftsrelaterte oppgaver til å tilfredsstille myndighetenes krav til rapportering. Kompetanseforskriften: Så langt har imidlertid kravene vært knyttet til hvordan selskapene løser oppgavene. Nytt og flere omdreininger videre på skruen for å detaljregulere er derimot forslaget til kompetanseforskrift som omhandler krav om hvorledes virksomhetene og spesielt nettselskapene skal organiseres og bemannes. Om NVE fortsetter på denne måten blir det neste at NVE fastsetter krav til utstyr materiell som nettselskapene skal disponere. På det tidspunktet kan NVE like gjerne overta alt.

28 NVE uttrykker selv i høringsforslaget at forslaget må betraktes som en presisering av gjeldende rettstilstand, så da skulle det vel heller ikke være behov for den. I realiteten legger forskriften opp til direkte føringer for virksomhetenes drift og muligheter for selv å arbeide rasjonelt. For regulator vil forskriften representere en bekvemlighetsforskrift ved at tilsynet innebærer den enkle oppgave å telle hoder i bedriftene. Det er å anta at regulator da meget lett får fokus på å kontrollere bemanning i stedet for å fokusere på de langt mer krevende oppgavene som å føre tilsyn med funksjonelle krav. En ser for seg et hav av klagesaker om dette. Regulators behov for egen kompetanse vil følgelig reduseres, mens nettselskapenes behov for kompetanse vil i mange tilfeller kunne bli vanskelig å tilfredsstille og da spesielt i under et stramt arbeidsmarked. Spesielt små selskaper vil kunne bli svært sårbare på dette punktet. For FE sin del merkes det særlig hvordan industrimiljøet på Kongsberg virker som en støvsuger på teknisk kompetanse samtidig som nyrekrutteringen til bransjen har vært lav de senere år.

29 AMS. Avanserte måle- og styringssystem Full fleksibilitet i sluttbrukermarkedet for kraft vil ikke kunne oppnås uten automatisk innsamling av forbruksdata fra strømmålerne. Tiden har arbeidet for perfeksjonering av de tekniske løsningene som kreves. For kundene vil AMS danne grunnlag for enklere og riktigere avlesning og avregning samt gi nye muligheter. Nettselskapene vil få mer pålitelige data både til avregning og som grunnlag for å beregne KILE- kostnader. Dertil vil AMS kunne danne grunnlag for tilbud om nye tjenester fra nettselskapene. Driften av disse systemene vil derimot kunne bli krevende både hva angår tidsforbruk og kompetanse. Allikevel kan en anta at krav til AMS ikke blir mer tyngende for små nettselskaper enn for de større ved at en kan forvente at mange av tjenestene vil kunne kjøpes eksternt. Offentlighetsloven?

30 5. Innspill til endringer av krav og detaljeringsnivå Fra detaljregulering og millimeterrettferdighet til funksjonskrav Skomaker bli ved din lest: NVE må holde fingrene av fatet når det gjelder å blande seg direkte inn i selskapenes operative drift som kompetanseforskriften legger opp til. Dette er ikke en forvaltningsoppgave. NVE kan neppe antas mer kompetent til å drifte nettvirksomheten enn selskapene selv. Myndighetene må kunne legge føringer for tariffutformingen og målsettingene for denne. Treffesikkerheten på dagens DEA-modell for inntektsrammefastsettelsen er svært tvilsom. Utvikling av eksempelvis en alternativ normmodell vil kunne bidra sterkt til å kvalitetssikre inntektsrammefastsettelsen. Måle bransjen på leveringssikkerhet / -kvalitet og pris Viktig at kvalitetsmålene ikke blir for høye som igjen vil føre til langsiktige overinvesteringer. Langsiktighet i regulering Viktig med langsiktighet i reguleringen, men samtidig må klager på relevante forhold bli behandlet seriøst og bli tatt til følge.

31 Må reguleringen og rapportering forenkles? Små selskaper vil alltid ha fordel av at all rapportering begrenses i størst mulig grad.

32 6. Oppsummering Vi ønsker frihet til å organisere oss slik at vi kan løse de lokale utfordringene. Vi ønsker frihet til å samarbeide med naboverk og andre. Vi ønsker selv å kunne velge hvilke tjenester vi vil kjøpe eksternt og hvilke vi vil utføre innenfor egen virksomhet. Vi ønsker ikke detaljregulering fra NVE om hvordan vi skal løse oppgavene. Vi ønsker at klager på enkeltvedtak i forvaltningen skal behandles seriøst for både store og små selskaper. Vi ønsker en kvalitetssikring av dagens inntektsrammemodell ved at det f. eks. utarbeides en normmodell som supplement. Vi ønsker en langsiktig og forutsigbar inntektsmodell hvor parametere ikke endres på kort varsel og hvor relevante klager blir hensyntatt og tatt til følge. Også små selskaper må ha tro på fremtiden. Nett blir en stadig viktigere infrastruktur.