Fylkesmannen i Buskerud Landbruks- og næringsavdelingen RISIKOBASERT KONTROLLPLAN 2014 FOR BUSKERUD. Innhold. 1 Innledning

Transkript

1 Fylkesmannen i Buskerud Landbruks- og næringsavdelingen RISIKOBASERT KONTROLLPLAN 2014 FOR BUSKERUD Innhold 1 INNLEDNING FORVALTNINGSKONTROLL TILSKUDD UTGANGSPUNKT PRODUKSJONSTILSKUDD (PT) VELFERDSORDNINGENE (AV) REGIONALE MILJØTILSKUDD (RMP) SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) KONTROLL AV LOVSAKER FORETAKSKONTROLL UTGANGSPUNKT RISIKOVURDERING AV FORETAK SOM MOTTAR TILSKUDD HUSDYRKONSESJON KONTROLL AV FORETAK, OMFANG I OPPSUMMERING RESULTATKONTROLL SKOGBRUK OPPSUMMERING RISIKOBASERT KONTROLLPLAN BUSKERUD Innledning Kontroll er viktig for å redusere risiko for feil ved saksbehandling og å sikre en kvalitativ god og effektiv forvaltning. Kontroll skal bidra til å opprettholde tilliten til forvaltningen og legitimiteten til ordningene. Statens landbruksforvaltning har gitt nasjonale føringer for Fylkesmannens kontroll av økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket, jf. fullmaktsbrev av : Kontrolltiltakene skal være tilpasset krav i økonomiregelverket, aktuelle lover og forskrifter. Kontrolltiltakene skal være risikobaserte. Den interne kontrollen hos Fylkesmannen skal bidra til en effektiv forvaltning av god kvalitet, og til å redusere risikoen for feil. Saker hvor det foreligger mistanke om misligheter eller økonomisk kriminalitet må følges opp. Det må etableres rutiner som sikrer at slike saker forebygges og avdekkes. Generelt bør det ikke gå lengre tid enn sju år mellom hver gang det gjennomføres forvaltningskontroll i en kommune. Det bør årlig gjennomføres risikobasert forvaltningskontroll hos 20 % av kommunene. Side 1 av 13

2 Fylkesmannen har veiledningsansvar og må bidra til at kommunene styrker sin kontrollfaglige kompetanse. Fylkesmannen må sikre at kommunene får innsikt i Fylkesmannens kontrollarbeid og kontrollerfaringer. Fylkesmannen skal utarbeide risikobasert kontrollplan for 2014 innen 1. april. Kontrollplanen skal utarbeides på grunnlag av erfaringene fra tidligere år, risikovurderinger og tilgjengelig informasjon. Fylkesmannen i Buskerud har utarbeidet en kontrollplan på landbruksområdet for 2014 som bygger på disse føringene. Planen viser hvilke kontrollpunkter som er mest aktuelle ut fra samlet risikovurdering. Fylkesmannen vil gjennomføre sitt kontrollarbeid i henhold til utarbeidet kontrollmetodikk, rutiner og maler som er tilgjengelig på sine sider om kontroll. 2 Forvaltningskontroll tilskudd 2.1 Utgangspunkt Reglement for økonomistyring i staten gir Fylkesmannen den nødvendige hjemmel for å gjennomføre forvaltningskontroll av kommunene. Hvilke ordninger som skal prioriteres for kontroll, avgjøres ut fra vesentlighet og risiko. Vesentlighet dreier seg om hvor stort omfang en ordning har, det vil si hvor mange søkere og hvor store tilskuddsbeløp som blir utbetalt. Risiko handler om sannsynlighet for at feil (avvik) kan oppstå og hvilke konsekvenser slike feil kan få. Fem sentrale kritiske suksessfaktorer ved forvaltning av tilskuddsordninger: I. At regelverk og veiledninger for kommunenes saksbehandling er klare og bidrar til effektiv og korrekt forvaltning. II. At vedtak fattes på korrekt grunnlag. III. At vedtak fattes i henhold til gjeldende regelverk. IV. At vedtak fattes i rett tid. IV. At utbetalt tilskudd eller tildelt rettighet benyttes i henhold til formålet og vilkåret for tilskuddet/rettigheten. Basert på ovenfor nevnte har Fylkesmannen foretatt en vurdering av hvilke ordninger som har størst risiko. Fylkesmannen mener at verken vesentlighet eller risiko har endret seg nevneverdig fra tidligere år. Det er med andre ord de samme ordningene som tidligere som er mest aktuelle å vurdere for kontroll også i Disse er: Produksjonstilskudd (PT) Tilskudd til avløsning (AV) både sykdom, og ferie og fritid Regionalt miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) Ut over kontroll av selve ordningene, er det aktuelt å kontrollere at: Kommunene har og benytter eget delegasjons- og fullmaktsreglement Forvaltningslovens regler følges opp i saksbehandlingen Habilitet ivaretas Side 2 av 13

3 Alle kommunene i Buskerud er kontrollert minst én gang siden Flere kommuner er kontrollert to ganger. I 2014 vil vi prioritere å kontrollere kommuner der det tidligere er avdekket flere avvik enn gjennomsnittet og kommuner det er lenge siden ble kontrollert. 2.2 Produksjonstilskudd (PT) I Buskerud utgjorde utbetalingene av produksjonstilskudd 337 millioner kroner i kalenderåret 2013 fordelt på omlag 2300 foretak Risikovurdering Produksjonstilskuddet er et samlebegrep for en rekke tilskuddsordninger med felles grunnvilkår og spesielle vilkår for hver ordning. Det er felles søknadsskjema, felles søknadsfrist og felles tidspunkt for utbetaling. Noen av ordningene genererer store tilskuddsbeløp pr foretak, mens andre ordninger gir relativt sett lavt tilskudd pr foretak. Noen ordninger er målrettet mot få foretak, mens andre ordninger omfatter de fleste foretakene. Regelverket er til dels komplisert. Risikoen er forskjellig fra ordning til ordning. Ved tidligere kontroller har Fylkesmannen fokusert på kommunens - behandling av søknader som er feilmeldt eller varselmeldt ved inputkontrollene, - vurdering av driftsfellesskap mellom samdrift og samdriftmedlemmer, mellom samdriftsmedlemmer eller mellom nære slektninger som driver hver sine foretak, - vurderinger med hensyn til bruk av avkorting ved brudd på annet regelverk for jordbruksdrift ( 12) og ved feilopplysninger ( 14), - vurdering av grunnvilkårene for å motta tilskudd, - kriterier for utplukk til stedlig kontroll, hvordan kontrollen gjennomføres i praksis og hva slags dokumentasjon kommunen innhenter, og - vurdering av innmarksbeite. Fylkesmannen vil i år legge noe mindre vekt på forvaltningskontroll av produksjonstilskudd og avgrense kontrollen til følgende områder: Tilskudd til innmarksbeite Arealene av innmarksbeite er økende og har vært økende i lang tid. Dette skjer samtidig som antall grovfôrdyr reduseres. Alle nye innmarksbeitearealer som føres opp i søknad om produksjonstilskudd skal godkjennes av kommunen før tilskudd innvilges. Dette krever landbruksfaglig kompetanse og tid til befaring. Fylkesmannen er bekymret for at godkjenning av nye innmarksbeitearealer kan skje på sviktende grunnlag. Innmarksbeite utløser også regionalt miljøtilskudd gjennom ordningen for tilskudd til beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap (bygdenært). I noen tilfeller kan det samme arealet tidligere ha utløst tilskudd til rydding av beite (SMIL) og tilskudd til produksjon av skogsflisråstoff. Samlet sett kan innmarksbeite derfor gi betydelige tilskuddsbeløp. Fylkesmannen vurderer risikoen ved denne tilskuddsordningen som relativt høy og vil i år kontrollere kommunenes behandling av utvalgte saker der det er innvilget både PT, RMP og SMIL-midler. Driftsfellesskap For enkelte ordninger vil det være mulig å oppnå mer i tilskudd samlet sett ved å splitte opp drifta i 2 eller flere foretak, enn ved å søke tilskudd via ett foretak for alle dyr og arealer. Slik oppsplitting er i strid med regelverket, fordi det vil innebære omgåelse av avgrensningene i tilskuddene. Vurdering av driftsfellesskap er aktuelt mellom samdrift og medlemmene i samdrifta, samdriftsmedlemmer imellom, mellom foretak som har tilknytning til samme Side 3 av 13

4 landbrukseiendom eller mellom nære slektninger som driver hver sine foretak. Potensielle driftsfellesskap kan være vanskelige å oppdage, selv med god lokalkunnskap. Vurdering av om det foreligger et driftsfellesskap eller ikke, stiller store krav til landbruksfaglig kompetanse og grundig dokumentasjon. Arbeid med slike saker kan være tidkrevende. Vurderingene skal avgrenses til tilfeller der foretakene driver «samme produksjon» jf. forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 4 første ledd. Fylkesmannen mener at vurderingen i praksis bør avgrenses ytterligere, til tilfeller der søkerne oppnår mer i tilskudd. Det betyr eksempelvis at et tilfelle der 2 foretak samarbeider tett om kornproduksjon, men samlet areal er under 800 daa, ikke er aktuelt å vurdere nærmere siden foretakene ikke oppnår mer i tilskudd ved å søke hver for seg sammenliknet med om de hadde søkt samlet. Fylkesmannen vil sjekke utvalgte tilfeller knyttet til samdrifter og samdriftsmedlemmer og der det er to eller flere foretak med driftssenter på samme landbrukseiendom. Ut over dette vurderer Fylkesmannen løpende alle tilfeller vi blir gjort oppmerksom på, om det er behov for nærmere undersøkelser. Kontroll av saker til manuell behandling Fylkesmannen vil fortsette rutinemessig kontroll av samtlige saker som går til manuell behandling. Dette gjøres løpende gjennom året når sakene kommer til Fylkesmannen for utbetaling. Kontrollen omfatter all dokumentasjon som ligger til grunn for kommunens vedtak, vedtakenes form og innhold i forhold til forvaltningsregler og -praksis og bestemmelsene i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket og Jordbruksavtalen. Fylkesmannen kontrollerer om skjønnet som benyttes i vedtakene er faglig begrunnet Kontrollenes omfang i oppsummering Ved stedlig forvaltningskontroll sjekkes følgende: Kommunens vurderinger og kontroll ved godkjenning av søknader om tilskudd til innmarksbeite. Kommunens vurderinger og kontroll av søknader fra foretak det er rimelig grunn til å anta at har nært samarbeid og som har oppnådd mer i tilskudd ved å søke hver for seg sammenliknet med å søke samlet. Alle produksjonstilskuddssaker til manuell behandling blir kontrollert rutinemessig før utbetaling. 2.3 Velferdsordningene (AV) I Buskerud ble det i 2013 utbetalt 36,2 mill kr til avløsning ferie- og fritid fordelt på ca 920 søkere, ca 4,6 mill kr til sykdomsavløsning (105 foretak) og 1,88 mill kr til landbruksvikarordningen Risikovurdering Avløserordningene er refusjonsordninger, og det betyr at det er liten grad av skjønn og vurderinger knyttet til vedtak i ordningene. I mange tilfeller blir det et spørsmål om enten/eller, det vil si om foretaket oppfyller vilkårene eller ikke. I utgangspunktet er det vurdert som liten sannsynlighet for feil i søknader om tilskudd til avløsning ved ferie og fritid som går til ordinær utbetaling, og moderate konsekvenser av eventuelle feil. Ved de manuelle utbetalingene etter søknadsomgangen i januar utgjør tilskudd til avløsning ved ferie og fritid langt de fleste sakene. Manuelle utbetalinger innebærer vedtak uten Side 4 av 13

5 maskinell kontroll av den dokumentasjonen som legges til grunn, dvs. den dokumentasjon som ikke ble funnet, eller som ikke var tilstrekkelig ved de maskinelle kontrollene. Som for produksjonstilskudd blir alle saker som gjelder tilskudd til avløsning ved ferie og fritid og som går til manuell behandling, sjekket rutinemessig av FM før utbetaling. I den forbindelse krever FM at dokumentasjon for lønnsinnberetning følger med til FM. Når det gjelder tilskudd til avløsning ved sykdom, konstaterer FM at det ofte er feil i søknadene. Alle søknader blir derfor gjennomgått av FM i forbindelse med effektuering av utbetalinga. Det skjer mye feilretting i den forbindelse. Vedleggene/dokumentasjon til søknaden blir sjelden oversendt til FM. Dersom dette skal kontrolleres må FM be om å få den oversendt eller kontrollere den i forbindelse med stedlig kontroll hos kommunen. Landbruksvikarordningen og tidligpensjonsordningen er ikke prioriterte ordninger for kontroll i Kontrollenes omfang i oppsummering Dokumentasjon på utvalgte saker innenfor sykdomsavløsing. Alle saker til manuell behandling som gjelder tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, blir kontrollert rutinemessig før utbetaling. 2.4 Regionale miljøtilskudd (RMP) Det ble utbetalt ca 21,7 millioner kr fordelt på om lag 1118 foretak ved utbetaling etter søknadsomgangen i september Ordningen gjelder i prinsippet alle foretak som fyller vilkårene for å motta produksjonstilskudd i jordbruket, samt godkjente beitelag Risikovurdering Forskrift for regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud ble rullert i 2013 med virkning fra Forskriften hjemler seks miljøtemaer med 24 tiltak. Dette utgjør et omfattende sett av vilkår som gir mulighet for variasjon, delvis tilsiktet, men også risiko for at regelverket kan bli praktisert på en måte som ikke er i overensstemmelse med hovedmålene for ordningen. Ulik praktisering mellom kommunene utover det som regionale hensyn skulle tilsi, eller saker i strid med andre prinsipper for tildeling av midler, kan forekomme. I 2013 lanserte SLF elektronisk søknadsskjema for RMP via Altinn. Det elektroniske søknadsskjemaet inneholder en kartdel som søkerne skal fylle ut. Samtidig ble det tatt i bruk et nytt fagsystem, estil, for saksbehandlerne. Ny og felles RMP-meny for alle fylker, med nye navn på ordningene, kombinert med elektronisk skjema førte til at en del søkere søkte på feil ordninger eller misforstod utfyllinga av det elektroniske søknadsskjemaet. Saksbehandlerne har hatt til dels mye arbeid med opprettinger, særlig på kartdelen. Nytt fagsystem har foreløpig ikke minsket behovet for manuell kontroll av opplysningene. Kontroller av opplysningene ut over den andelen søknader som kommunen er pålagt å kontrollere ved stedlig kontroll, avhenger av hvor mye tid og ressurser kommunen har til slik kontroll. Det varierer fra kommune til kommune. Fylkesmannen mener at 2013 var et unntaksår for kommunene med hensyn til RMP. Kommunene trenger noe mer tid for å etablere god rutiner. Fylkesmannen mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gjennomføre forvaltningskontroll på denne ordningen i år. Side 5 av 13

6 2.5 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Buskerud er for 2014 tildelt 7,5 millioner kr til ordningen for spesielle miljøtiltak i jordbruket. Det er overført kr fra Fylkesmannen fordeler midlene basert på uttrykte behov fra kommunene og gjennomgang av kommunenes tiltaksstrategier i den hensikt å bidra til en aktivitetsfremmende forvaltning av midlene. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket består av to delordninger: 1. Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 2. Tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak I tillegg kommer tilskudd til grøfting, totalt 9,4 millioner kr til bruk i 2014 (tildeling overført fra 2013) Risikovurdering Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter utgjør en liten andel av totalt innvilgede tilskudd og anses derfor å ha en relativt liten risiko. Behandling av søknader om tilskudd til kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak forutsetter betydelig grad av skjønnsutøvelse og krever landbruksfaglig kompetanse. Prioritering av søknader skal skje etter retningslinjene i kommunens strategiplan. Tilskuddsbeløp pr foretak kan være relativt høyt. Fylkesmannen har kontrollert denne ordningen i de fleste kommunene ved forvaltningskontrollene de siste årene. I 2014 vil vi fortsette med det samme temaet som i fjor, dvs. undersøke nærmere utvalgte saker der det er innvilget tilskudd til rydding av beite. Dette sees i sammenheng med produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd til bygdenært verdifullt jordbrukslandskap, se foran. Det vil også bli foretatt kontroll av at kommunen har gjennomført sluttbefaring av utvalgte prosjekter og at grunnlaget for tilskudd er tilstrekkelig dokumentert, før utbetaling av tilskudd. Øvrige deler av ordningen vil ikke bli kontrollert i Kontrollenes omfang i oppsummering Ved stedlig forvaltningskontroll sjekkes følgende: Kommunens vurderinger og kontroll ved godkjenning av søknader om tilskudd til rydding av beiter. Kontroll av at grunnlaget for tilskudd er tilstrekkelig dokumentert. 2.6 Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) I 2013 ble det fordelt i overkant av 11 millioner kr til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Fylkesmannen fordeler midlene basert på uttrykte behov fra kommunene og gjennomgang av kommunenes tiltaksstrategier i den hensikt å bidra til aktivitetsfremmende tiltak. Utbetaling av tilskudd til NMSK er hjemlet i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Tilskudd utbetales innenfor fem områder. Andel av tildelt tilskudd i 2013 (%) 4: Skogkultur 46 5: Veibygging 34 6: Miljøtiltak i skog 8 Side 6 av 13

7 7: Drift med taubane, hest o.a. 0 8: Andre tiltak i skogbruket 8 Vedtak om tildeling av tilskudd etter 4, 6 og 8, fjerde ledd fattes av kommunen, mens vedtak om tildeling av tilskudd etter 5, 7 og 8, første ledd i forskriften fattes av Fylkesmannen. Forskriftens 12 hjemler kontroll av tilskuddsutbetalingene Risikovurdering Tilskudd til skogkultur utgjør hoveddelen av tilskuddsutbetalingene. Av dette utbetales nærmere 90 % av tilskuddet til ungskogpleie. Tilskuddet er fordelt på mange tiltak og mange aktører. Søknadsbehandlingen foregår ved manuell godkjenning av kostnader. Gjennom registreringssystemet er det en form for maskinell kontroll, ved at systemet gir tilbakemelding når enhetskostnader overgår en normert standard. Saksbehandler kan overstyre dette. Enkelte skogeiere kan ha store samlede kostnader. På grunnlag av saksmengde, bruk av skjønn og ingen automatisk kontroll vurderes risikoen ved tilskuddsutbetalinger til skogkultur som moderat til høy. Tilskudd til miljøtiltak blir i hovedsak benyttet til å la områder med miljøverdier stå urørt i en avgrenset tidsperiode. Tilskuddsutbetalingene og beløpene er fordelt på relativt få objekter. Ved beregning av tilskudd til miljøtiltak (la skog med miljøverdier stå urørt) utøves skjønn ved beregning av tilskudd. Beløpene kan også bli store til enkelteiere og enkeltobjekter. Risikoen vurderes som moderat til høy. Tilskudd til andre tiltak i skogbruket er hovedsakelig tilskudd til ulike typer aktivitetsprosjekter. Tilskuddene går til få prosjekter. Søknadsbehandlingen foretas med grunnlag i en vedtatt strategi for tildeling av midlene. Vedtak om tildeling av tilskudd til andre tiltak innebærer en stor grad av skjønnsutøvelse ved søknadsbehandlingen og risikoen vurderes som moderat til høy. Tilskudd til vei utbetales på bakgrunn av forhåndsgodkjent søknad, med påfølgende godkjenning av regnskap av kommunen. Tilskudd til veibygging utgjør ca 1/3 av tilskuddsutbetalingene. Utbetalingene er fordelt på relativt få objekter (ca 40 årlig). Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. utgjør små beløp og er begrenset til få kommuner. Tilskudd til utdrift av skogsvirke til bioenergi saksforberedes/vurderes av kommunen. Fylkesmannen er vedtaksmyndighet for utbetaling av tilskudd i henhold til 5, 7 og 8, første ledd. Selve tilskuddsutbetalingene vil derfor ikke bli kontrollert av Fylkesmannen. Derimot vil bakgrunnsdokumentasjonen/fakturaer kunne bli kontrollert. Feltkontroller vil også kunne gjennomføres for å se om tilskuddsmidlene er brukt i henhold til intensjonen Kontrollenes omfang i oppsummering Generelt I forvaltningskontrollen av kommunene bør det kontrolleres hvilke rutiner, metoder og verktøy kommunen gjør bruk av for å følge med på at vilkårene og bestemmelser i forskriften Side 7 av 13

8 følges. Det bør også kontrolleres at kommunene gjennomfører nødvendig sluttrapportering og ferdigstillingsrapportering der dette er nødvendig. Det vil være naturlig å gjennomgå hvilke momenter kommunen kontrollerer i den enkelte tilskuddssak. Det bør være særlig fokus på tiltak som grunneier gjennomfører i egen regi. Det er også aktuelt å se på kommunenes vurderinger av priser for det enkelte tiltaket. Det er også naturlig å kontrollere at fysisk målbare størrelser er i samsvar med godkjent søknad og at arbeid er utført i henhold til godkjent søknad og gjeldende regelverk. Kommunen skal fastsette overordnede strategier og retningslinjer for prioritering av søknader. Slike retningslinjer skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjoner i skogbruket lokalt. Det er naturlig å kontrollere rutiner for saksbehandling på dette området. Spesielt 1-3 saker etter 4, skogkultur. Kontrolleres opp mot dokumentasjon og sporbarhet. o 1-2 feltkontroller (dokumentert kontrollert av kommunen (areal, vurdering av utført arbeid)). 0-1 sak etter 5, skogsbilveg. Kontroll av regnskapsdokumentasjon. o Eventuelt kontroll av veg i felt (resultatkontroll). 0-1 sak etter 6, miljøtiltak i skog. Kontrollere avtale med kart. o 0-1 feltkontroll av 6 areal (urørt). 0-1 sak etter 8, andre tiltak i skogbruket (prosjekt). Kontrollere vedtak om tildeling og rapport fra oppdragsgiver. Omfanget i kontrollen er et veiledende utgangspunkt. 3 Kontroll av lovsaker Fylkesmannen er etter jordlovas 3 pålagt å drive kontroll med kommunenes praktisering av jord- og konsesjonslov. Ved innføring av rapporteringshjemmelen i jordlova uttrykte Landbruks- og matdepartementet at det er grunn til å tro at flere kommuner fører en praksis i strid med regelverk og nasjonale retningslinjer ved behandling av saker etter jordlova og konsesjonsloven. Viktige nasjonale føringer står på den måten i fare for ikke å bli tilstrekkelig vektlagt. Departementet har lagt til grunn at behovet for en hjemmel som gir Fylkesmannen adgang til å pålegge rapportering er størst i forhold til omdisponerings- og delingssaker etter jordlova ( 9 og 12) og i saker etter konsesjonsloven hvor kjøpesummen skal vurderes ( 9, 1. ledd nr 1). Nasjonale hensyn ligger til grunn for bestemmelsene i jordlova og konsesjonsloven og er av ulik karakter. Derfor har departementet ment at rapporteringshjemmelen må gjelde for samtlige saker etter jordlova og konsesjonsloven, samt saker etter forskrift med hjemmel i jordlova og konsesjonsloven. Fylkesmannen er gjennom sine styringsdokumenter bedt om å følge med på kommunens praktisering av landbrukslovverket. Fylkesmannen har i første omgang hatt spesielt fokus på saker om: Omdisponering og deling, spesielt av dyrka og dyrkbar mark Priser på landbrukseiendommer Eierform ved konsesjon (ene-eie, sameie og aksjeselskap) Side 8 av 13

9 Fylkesmannen har først ønsket å skaffe seg en oversikt over kommunenes praksis i saker som er behandlet, for å kunne gjøre en grundig vurdering av praktiseringen i enkelte kommuner. Dette gjelder saker i tiden etter at Fylkeslandbruksstyret ble nedlagt, og etter at lovendringene på området trådte i kraft Fylkesmannen har hittil gjennomført kontroll i noen utvalgte kommuner. Fylkesmannen gjennomførte høsten 2013 kurs for kommunene i taksering av lanbrukseiendommer med innleid foreleser. I april i år skal vi ha kommunekurs i landbrukslovgivningen. Temaet blir bl.a. jordloven med fokus på delingsbestemmelsen, vedtatte endringer i odelsloven og gjennomgang av konkrete avgjorte saker i fylket. På bakgrunn av at vi gjennomfører dette kursopplegget, samt at LMD har varslet endringer i landbrukslovgivningen, har Fylkesmannen besluttet ikke å prioritere kontroll av lovsakene i Foretakskontroll 4.1 Utgangspunkt Fylkesmannen skal gjennomføre egne kontroller av foretak som har fått utbetalt tilskudd. Dette er forutsatt i statens økonomireglement, og er også hjemlet i særregelverket for ordningene. SLF skriver i fullmaktsbrevet for 2014 at Fylkesmannen må følgje opp saker hvor det er mistanke om misleghald eller økonomisk kriminalitet. Fylkesmannen skal ha rutinar som sikrar førebygging og avdekking av slike saker. Denne typen saker kan være både tid- og kompetansekrevende å gå inn i. 4.2 Risikovurdering av foretak som mottar tilskudd Vurderingen av risiko for feil knyttet til søknader fra foretak i Buskerud er basert på følgende forhold: Samdriftsmedlemmer kan søke separate tilskudd for samme produksjon forutsatt at det ikke er driftsfellesskap mellom foretakene. Det nære drifts- og arbeidsfellesskapet som er mellom deltakerne i samdrifta, kan også føre til tett samarbeid mellom deltakernes øvrige foretak. Foretak med driftssenter på samme landbrukseiendom forekommer. Det antas at det er høyere risiko for ulovlig driftssamarbeid her enn mellom andre foretak. Nedgang i husdyrholdet over mange år og økende andel jordleie har ført til at en del foretak går over i mer ekstensiv produksjon og med høy grad av innleid hjelp, eller i uformaliserte samarbeidsformer som kan være i strid med regelverket (PT, RMP). Overgang fra grovfôrbasert husdyrhold til salg av grovfôr er et typisk eksempel. Det er ikke noe krav til at dokumentasjon av grovfôrsalg legges ved søknaden om produksjonstilskudd (PT). På kulturlandskapsordningene i SMIL/NMSK og RMP er det mange ordninger å forvalte og større bredde i søkermassen enn på andre ordninger. Samtidig er det svært lite maskinelle kontroller av søknadene. Dette øker risikoen for at feil skjer, og det øker risikoen for ulikheter utover det som man med hensikt har søkt å målrette som regionale forskjeller. Innenfor SMIL/NMSK forekommer det relativt ofte at tiltak ikke gjennomføres innenfor den tidsfristen som er satt. Dette fører til at midler bindes opp og fortrenger andre prosjekter. Fylkesmannen har kontinuerlig fokus på at midlene må frigis så snart som mulig etter at det har vist seg at tiltaket ikke vil bli sluttført. Side 9 av 13

10 Det finnes kommuner med lite ressurser til å følge opp saker utover det minimum av behandling som må skje. Fylkesmannens vurdering av foretak til kontroll skjer på bakgrunn av henvendelser fra kommunene, feilmeldinger i maskinelle kontroller, spesielt store utbetalinger eller andre forhold. I prinsippet mener Fylkesmannen at tidspunktet for en stedlig kontroll av foretak bør legges så nær registreringsdato ( telledato ) som mulig for ordninger som har det (PT, AV ferie og fritid og RMP). Det går flere måneder fra registreringsdato og til kommunen har fattet vedtak og utbetaling skjer. Fylkesmannen mener at det ofte i praksis ikke er mulig å gjennomføre en faglig forsvarlig kontroll så lenge etterpå. Samtidig er det uheldig at Fylkesmannen, som er klageinstans, gjennomfører kontroll før kommunen har fattet vedtak, fordi resultatene av kontrollen kan legge føringer på kommunens vedtak og Fylkesmannen kan bli inhabil ved eventuell klagesak. Fylkesmannen vil vurdere nøye tidspunkt for kontroll og avveie nevnte hensyn mot hverandre. Når det gjelder SMIL og NMSK er det naturlig at Fylkesmannen foretar sin kontroll etter at kommunen har fattet vedtak. Fylkesmannen vil i 2014, basert på lister fra LIB, identifisere alle tilfeller der 2 eller flere foretak har felles driftssenter. Samtlige vil bli vurdert med hensyn til potensielt driftsfellesskap. Videre oppfølging avgrenses til eventuelle tilfeller der det er mistanke om at søknader hver for seg gir vesentlig mer uttelling i tilskudd enn felles søknad. 4.3 Husdyrkonsesjon Fylkesmannen har som forvalter av husdyrkonsesjonsregelverket ansvaret for å kontrollere at regelverket overholdes. Det formelle grunnlaget for ordningen er lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen og forskrift 1. april 2004 nr. 611 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Det finnes utfyllende kommentarer til lov og forskrift i rundskriv 34/2011. Hvert år utarbeider Statens landbruksforvaltning et eget rundskriv som beskriver hvordan kontrollen av svine- og fjørfeproduksjonen for de to foregående årene skal gjennomføres. Rapportene som skal benyttes finnes i Landbrukets Informasjonsbase (LIB). Husdyrkonsesjonsregelverket setter grenser for hvor stor produksjon av svin og fjørfe det er anledning til å ha. Slaktegris, slaktekylling og kalkun reguleres som omsatte og slaktede dyr, mens avlspurker og høner reguleres som innsatte dyr. Grensene som viser hvor stor produksjon det er lovlig å ha uten konsesjon er gjengitt i tabellen under. Dyreslag Slaktekylling Kalkun Høner Avlspurker Slaktegris Purkeringer Konsesjonsgrenser omsatte/slaktede dyr omsatte/slaktede dyr innsatte dyr 105 innsatte dyr omsatte/slaktede dyr 53 avlspurker eller omsatte/slaktede slaktegriser i satellitt. For nav i purkeringer kan det innvilges konsesjon for inntil 450 innsatte avlspurker. Side 10 av 13

11 For å ha en felles enhet på produksjonsomfang for all konsesjonsregulert produksjon, regnes antall dyr om til antall konsesjonsenheter ved hjelp av fastsatte forholdstall pr. dyreslag. Felles konsesjonsfri grense er på konsesjonsenheter. Buskerud er et lite fylke i husdyrkonsesjonssammenheng, og det er kun gitt fire konsesjoner. Kontrollen er i utgangspunktet papirbasert. Til grunn for kontrollen legges rapporter som finnes i Landbrukets Informasjonsbase (LIB). Det er tidligere ikke avdekket store avvik i denne kontrollen, men Fylkesmannen vil fortsette å sjekke rapportene og følge opp foretak som har produsert mer enn tillatt. Fylkesmannen i Buskerud har etablert et samarbeid med fylkesmennene i Vestfold og Oslo/Akershus på dette området. 4.4 Kontroll av foretak, omfang i oppsummering Foretak der det er mistanke om driftsfellesskap slik at søknader hver for seg gir vesentlig mer uttelling i tilskudd enn felles søknad Husdyrkonsesjon kontrolleres med utgangspunkt i tilgjengelige LIB-rapporter. Alle foretak med gris og fjørfe undersøkes. I tillegg vil vi i år foreta stedlig kontroll/telling av innsatte dyr. Vi vil plukke ut tre eggprodusenter som alle søker produksjonstilskudd til 7500 høner. Et risikobasert utplukk vil gjøres i samråd med kommunen og lista over eggleveranser (LEV 100). I Buskerud har vi hatt en oppblomstring av eggprodusenter i Ringerike kommune, og velger derfor å knytte kontrollene til denne kommunen Det vises til de prioriteringer som er gjort for organisering og ressursbruk. Se tabell under oppsummering. 5 Resultatkontroll Skogbruk Resultatkontroll - Foryngelsesfelt Kontrollen foretas tre år etter at hogst er gjennomført. Hensikten med kontrollen er å skaffe opplysninger omkring foryngelse og miljømessige forhold ved foryngelseshogst i skog. Kommunal skogbruksansvarlig foretar kontrollen. Fylkesmannen gjennomfører kontroll på kommunale skogeiendommer. I Buskerud kontrolleres omkring 140 felt årlig. Resultatkontroll - Forskrift om skogbehandling og skogdrift i Marka Kontrollen er utformet med sikte på å evaluere samarbeidsrutiner, avdekke konflikter mellom skogbruk og andre interesser samt supplere resultatene av skogbrukets miljøtiltak som resultatkontroll foryngelsesfelt gir. Buskerud har fire kommuner med skogareal i Marka: Ringerike, Hole, Lier og Røyken. Kommunal skogbruksansvarlig skal kontrollere minst 10 % av alle omsøkte enkelthogster. I tillegg skal også eventuelle godkjenninger og ferdigstilling av vegprosjekter kontrolleres og rapporteres. I Buskerud gjennomføres det årlig omkring 125 enkelthogster i området definert som Marka. Resultatkontroll Bygging av skogsveger Alle skogsveger som mottar tilskudd skal kontrolleres ved ferdiggodkjenning. I tillegg anbefales kontroll gjennomført ved ferdiggodkjenning av alle veger godkjent etter «forskrift om planlegging og godkjenning av skogsveier» men bygd uten tilskudd. Minimum 25 % av disse anleggene skal underlegges resultatkontroll. Side 11 av 13

12 Kommunal skogbruksansvarlig foretar kontrollen. Fylkesmannen gjennomfører kontroll på anlegg hvor kommunale skogeiendommer og eiendommer som eies av kommunal skogbruksansvarlig er interessenter. I Buskerud ferdigstilles omkring 30 veganlegg med tilskudd årlig, i tillegg ferdigstilles anslagsvis veganlegg uten tilskudd årlig. Resultatkontroll - Skogbruksplanlegging og miljøtiltak i skog. Alle avsluttede takstprosjekt skal registreres med tanke på totalareal, produktivt skogareal, antall eiendommer i prosjektet, kostnader, tilskuddsandel og antall miljøfigurer i prosjektet. Data fra takstfirma, kommune og Fylkesmann danner grunnlag for opplysningene som registreres i kontrollen. I Buskerud ferdigstilles anslagsvis 0-2 takstprosjekt årlig. 6 Oppsummering risikobasert kontrollplan Buskerud For året: 2014 Fylkesmannen i: Buskerud Godkjent: Dato: Ressurser tenkt brukt på kontroll: Navn: Rolle: Tidsbruk: Olav Granheim (POG) Deltaker 0,5 månedsverk Marit S. Hoen (MSH) Deltaker 1 månedsverk Ragnhild Skar (RSK) Kontrolleder 1,5 månedsverk Pål Morten Skollerud (PMS) Deltaker 1 månedsverk Stedlige kontroller gjennomføres med 2-4 personer, avhengig av type kompetanse det er behov for ved den enkelte kontrollen. Det anslås at det i sum for 2014 vil gå med 3-5 månedsverk til kontroll. Risikobasert kontrollplan: Nr. Ordning: 1 Produksjonstilskudd innmarksbeite og driftsfellesskap Begrunnelse for utvalg (risikovurdering) Lite maskinelle kontroller, nødvendig med landbruksfaglig kompetanse, tidkrevende, til dels store utbetalinger til det enkelte foretaket. Moderat til høy risiko. Ingen maskinelle kontroller, nødvendig med landbruksfaglig kompetanse. Moderat risiko. 2 SMIL rydding av beiter 3 NMSK Store enkeltprosjekter/ utbetalinger og mange aktører. Moderat til høy risiko. 4 Husdyrkonsesjon Lav til moderat risiko Side 12 av 13

13 Nr. Kommune: Begrunnelse for utvalg (risikovurdering) Ord.nr 1 Ål En forholdsmessig stor del av SMILmidlene går til Ål. (NMSK-kontroll gjennomført i 2012) 1 og 2 2 Hol Lenge siden kommunen ble kontrollert. Inngående NMSK kontroll ikke gjennomført tidligere. 3 Nes Lenge siden kommunen ble kontrollert. Inngående NMSK kontroll ikke gjennomført tidligere. 4 Lier Lenge siden kommunen ble kontrollert. Inngående NMSK kontroll ikke gjennomført tidligere (ny skogbrukssjef) 5 Drammen Lenge siden kommunen ble kontrollert. Inngående NMSK kontroll ikke gjennomført tidligere (ny skogbrukssjef) 1, 2 og 3 1, 2 og Foretak: Begrunnelse for utvalg (risikovurdering) Ord.nr 1-2 A og B Brødre driver begge med eggproduksjon i 4 samme kommune og tilnærmet på naboeiendommer. Driver begge opp til konsesjonsgrensa. 3 C Eggprodusent som driver i samme geografiske område som foretakene A og B (se over). 4 Side 13 av 13