KONTROLL AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN FOR 2006 OG 2007

Transkript

1 Rundskriv 10/2008 Kontaktperson: Fylkesmennene Gry Auberg, Hans Edvin Flugund Vår dato: Vår referanse: /046.1 Rundskrivet erstatter: Vedlegg: Kopi til: LMD Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: KONTROLL AV SVINE- OG FJØRFEPRODUKSJONEN FOR 2006 OG INNLEDNING OPPLYSNINGSPLIKT OG KONTROLL GENERELT OM KONTROLLEN KASSERT/ERSTATTET OG KASSERTE DYR PURKERINGER SATELLITTER NAV FELLES EIERINTERESSE ELLER ØKONOMISKE INTERESSER SÆRLIG OM LOVENS 3 PRODUKSJON PÅ SAMME EIENDOM OG FORSKRIFTENS 5 OM EKTEFELLER/SAMBOERE UTSKILT TOMT LOVENS 3 ANNET LEDD, PRODUKSJON PÅ SAMME EIENDOM FORSKRIFTENS 5, UNNTAK FRA KONSESJONSPLIKTEN ETTER LOVENS FORSKRIFTENS 5 ANNET LEDD, EKTEFELLER/SAMBOERE PRODUKSJON OVER TO ÅR KOMBINERT PRODUKSJON I SVINEPRODUKSJON OMLEGGING AV PRODUKSJONEN FORMELLE KRAV TIL VEDTAKET SANKSJONER INNKREVING AV STANDARDISERT ERSTATNING BESKRIVELSE AV RAPPORTENE RAPPORT 1 [LEV KONSESJON - PRODUKSJON PR. LANDBRUKSEIENDOM (MED KONSESJON)] RAPPORT 2 [LEV KONSESJON PRODUKSJON PR. LANDBRUKSEIENDOM (IKKE KONSESJON)] RAPPORT 3 [LEV 003 KONSESJON - LEVERANSER PR. DYRESLAG] RAPPORT 4 [LEV 004 KONSESJON - HUSDYRKONSESJONSREGISTERET]... 14

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av Innledning Fylkesmannen har som forvalter av husdyrkonsesjonsregelverket ansvaret for å kontrollere at regelverket overholdes. Hensikten med kontrollen er å sikre at produksjonen er i tråd med husdyrkonsesjonsregelverket. Dette rundskrivet beskriver hvordan kontrollen for årene 2006 og 2007 skal foretas og inneholder også noen generelle kommentarer til husdyrkonsesjonsregelverket. Kontroll av regulering av svine- og fjørfeproduksjonen er hjemlet i lov 16. januar 2004 nr. 5 om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 6. Lov, forskrift og rundskriv finnes på Det vises for øvrig til rundskriv 28/2005 som inneholder kommentarer til lov og forskrift, samt til forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket med tilhørende rundskriv. 2. Opplysningsplikt og kontroll Hjemmelen for opplysningsplikt og kontroll finnes i lovens 6: 6. Opplysningsplikt og kontroll Etter pålegg fra departementet plikter produsenten å gi de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å kunne føre kontroll med at loven og vedtak gjort i medhold av den, blir overholdt. Departementet kan kreve adgang til anlegg for å føre kontroll med produksjonen. Produksjonen anses som konsesjonspliktig dersom produsenten etter pålegg fra departementet ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter 3. Departementets myndighet er delegert til fylkesmannen. Produsentenes opplysningsplikt inntrer etter pålegg fra fylkesmannen, og omfatter blant annet dokumentasjon av og opplysninger gitt i søknad om produksjonstilskudd, ligningsoppgaver, bokføring, avregninger og liknende. Fylkesmannen er gitt hjemmel til å kreve adgang til anlegg for å føre kontroll. Med anlegg menes bygninger eller deler av slike der det foregår svine- og fjørfeproduksjon. Installasjoner for utendørsproduksjon omfattes også. I følge 6 annet ledd utløses konsesjonsplikt dersom produsenten etter pålegg fra fylkesmannen ikke kan godtgjøre at det ikke foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter lovens Generelt om kontrollen Det skal kontrolleres om produsenten på noe tidspunkt har hatt for mange innsatte avlspurker eller høner i løpet av året, samt om det er for mange dyr (slaktegriser, slaktekyllinger, kalkuner) som er omsatt og slaktet i løpet av et år. Opplysninger om antall innsatte, omsatte og slaktede dyr finnes i utarbeidede rapporter som omtales nærmere i kapittel 13.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 15 Opplysningene i rapportene er hentet fra Husdyrkonsesjonsregisteret, Leveranseregisteret for slakt og fra søknad om produksjonstilskudd. Opplysningene om produksjonstilskudd for 2006 og 2007 er fra søknadsomgangene hvor foretaket er registrert med høyest antall innsatte dyr. Det gjøres oppmerksom på at datagrunnlaget i rapport 1 og 2 kan være mangelfulle. Årsaken til dette kan blant annet være at søknader om produksjonstilskudd som blir behandlet manuelt ikke blir med over i Landbruksforvaltningens Informasjonsbase (LIB). Fylkesmannen må ta hensyn til dette i sitt kontrollarbeid ved å se på opplysninger i manuelle utbetalinger gjort etter Statens landbruksforvaltning sin frist for dette. I rapport 1 og 2 er det oppført landbrukseiendommer hvor det er registrert produksjon ut over tillatt dyretall, enten det er grensen for konsesjonsfri drift eller en konsesjon. Produsentene på disse eiendommene må få anledning til å forklare sitt produksjonsomfang før vedtak fattes. Produksjonsopplysningene som fremkommer i de ulike rapportene er oppgitt i antall konsesjonsenheter, der følgende forholdstall gjelder: o 1 slaktegris regnes som 1 konsesjonsenhet, o 1 avlspurke som 20 konsesjonsenheter, o 1 avlspurke i purkering som 40 konsesjonsenheter, o 1 slaktekylling som 0,0175 konsesjonsenheter, o 1 kalkun som 0,07 konsesjonsenheter, o 1 høne som 0,28 konsesjonsenheter. 3.1 Kassert/erstattet og kasserte dyr Antall omsatte og slaktede slaktedyr (slaktegris, slaktekylling og kalkun) kontrolleres mot Leveranseregisteret for slakt. Dyr som er kassert og kassert/erstattet skal telles når antall omsatte og slaktede dyr skal beregnes i konsesjonssammenheng. I rapportene som skal benyttes for kontroll er kasserte og kassert/erstattet dyr følgelig tatt med i beregningsgrunnlaget. 4. Purkeringer For satellitt i purkering er det anledning å ha inntil 53 avlspurker på ethvert tidspunkt, eller maksimalt omsatte og slaktede slaktegriser pr. år. For nav i purkeringer kan det innvilges konsesjon for inntil 450 innsatte avlspurker. En avlspurke i purkering teller som 40 konsesjonsenheter. For kontrollen av purkeringer for 2006 og 2007 er det lagt ved en oversikt i Excel. Oversikten over antall nav inneholder opplysninger om navn og størrelsen på konsesjonen og antall satellitter. Tilsvarende er det en oversikt over antall satellitter med opplysninger om navn og antall avlspurker det er forventet leid fra navet.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av Satellitter For kontroll av satellitter skal rapport 1 og 2 i LIB benyttes. Satellitter som har konsesjon finnes i rapport 1, men de som ikke innehar konsesjon finnes i rapport 2. Rapport 1 og 2 må sjekkes mot excelarket for å finne ut hvilke produsenter som er satellitter. I rapport 1 er antall innsatte dyr beregnet i antall konsesjonsenheter. På grunn av at det er felles rapporter for alle foretak som innehar konsesjon, uavhengig om det er satellitt eller et ordinært foretak, er avlspurker multiplisert med 20. Det tilsvarende gjelder for rapport 2. For satellitter skulle avlspurker vært multiplisert med 40 konsesjonsenheter. For å finne riktig antall dyr må avlspurker deles på 20 og multipliseres med 40 og omsatte og slaktede slaktegriser må legges til. 4.2 Nav Antall dyr i navet må kontrolleres mot opplysninger fra søknad om produksjonstilskudd. Fylkesmannen må benytte excelarket og kontrollere denne opp mot data i søknad om produksjonstilskudd. I tillegg kan det utføres stedlig kontroll. For utfyllende kommentarer om purkeringer vises det til rundskriv 28/ Felles eierinteresse eller økonomiske interesser Rapportene avdekker ikke tilfeller hvor to eller flere produsenter har felles eierinteresser i samme produksjon, eller der to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. Det er fylkesmannens ansvar å avdekke slikt samarbeid. Statens landbruksforvaltning understreker at det er viktig at mulige samarbeidssaker kontrolleres. Det vises til rundskriv 28/2005 kapitel 4 som omtaler dette temaet. 6. Særlig om lovens 3 produksjon på samme eiendom og forskriftens 5 om ektefeller/samboere Det er knyttet ytterligere kommentarer til produksjon på samme eiendom og utskilt tomt i henhold til lovens 3 annet ledd. For kommentarer om ektefeller/samboere finnes dette i forskriftens Utskilt tomt lovens 3 annet ledd, produksjon på samme eiendom Definisjonen av begrepet eiendom i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 12 legges til grunn ved tolkningen av begrepet i denne lov. Produksjon som foregår på samme eiendom utløser konsesjonsplikt når antall dyr til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Dette gjelder selv om det kan dokumenteres at de enkelte produsenter driver for egen regning og risiko. En tomt som er bortfestet regnes som samme eiendom som den eiendommen den er festet fra. Dette betyr at det ikke er tillatt å ha konsesjonsregulert produksjon på festet tomt og samtidig ha konsesjonsregulert produksjon på grunneiendommen, dersom den samlede produksjonen overstiger konsesjonsgrensen.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 15 Dersom den utskilte tomten får nytt bruksnummer blir eiendommen å anse som en annen eiendom enn hovedeiendommen. Produksjonen på de to eiendommene rammes ikke av lovens 3 annet ledd. 3 første ledd vil imidlertid fortsatt gjelde. 6.2 Forskriftens 5, unntak fra konsesjonsplikten etter lovens 3 5. Unntak fra konsesjonsplikten etter lovens 3 første ledd Dersom en har drevet ervervsmessig svine- og fjørfeproduksjon i minimum ti år og overtar en eiendom med ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon som en har odelsrett til, og produksjonene til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift, kan det gis unntak fra konsesjonsplikten etter lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 3 første ledd. Fylkesmannen kan dispensere fra tiårskravet. Ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap der partene har hver sin ervervsmessige svine- og fjørfeproduksjon som de har drevet i minimum tre år, og disse produksjonene til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift, kan det gis unntak fra konsesjonsplikten etter lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 3 første ledd. Produksjonen kan ikke flyttes til et annet gårds- og bruksnummer. Forskriftes 5 er en kan-regel hvor fylkesmannen må vurdere om det skal gis anledning til å gjøre unntak fra konsesjonsplikten etter lovens 3 første ledd. Dersom en produsent ønsker å benytte seg av unntaket fra konsesjonsvilkåret i lovens 3 første ledd, jf. forskriftens 5 må dette fremkomme i en søknad. En forutsetning for å få unntak fra konsesjonsplikten, er at det er ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon på eiendommene. Med ervervsmessig produksjon menes at produksjonen må ha et visst omfang, og at den er en del av næringen på landbrukseiendommen. Hobbyhold av svin eller fjørfe skal ikke danne grunnlag for å få innvilget dispensasjon i henhold til forskriftens Forskriftens 5 annet ledd, ektefeller/samboere I forskriftens 5 annet ledd er det gitt hjemmel til at to personer skal kunne videreføre driften av sine respektive ervervsmessige produksjoner ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap. Partene kan da samarbeide både praktisk og økonomisk om produksjonene, men økonomien må holdes atskilt. Det er likevel et vilkår at den produksjonen hver av partene har fra før, må ha vært drevet i minimum tre år. Det presiseres at produksjonene må foregå på de respektive eiendommene, og at man ikke åpner for at produksjonene fysisk skal kunne slås sammen til en stor produksjonsenhet. Det er ikke gitt dispensasjonsadgang for tre års kravet i forskriftens 5 annet ledd. Ektefeller/samboere som ikke har drevet konsesjonsregulert produksjoner 3 år forut for inngåelse av ekteskap eller samboerskap har anledning til å starte opp hver sin konsesjonsregulerte produksjon på hver sin eiendom. Forutsetninger og begrensinger som er gitt i lovens 3 gjelder på lik linje for disse ektefellene eller samboerne som for enhver annen produsent. Dette medfører at de ikke kan samarbeide i større grad enn det som er tillatt for andre produsenter. Momenter i vurderingen av om ektefeller/samboere driver atskilt er blant annet hvilke typer produksjoner ektefellene/samboerne har og hvor produksjonene er lokalisert.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 15 På grunn av det fellesskapet som ektefeller/samboere allerede har i form av blant annet å dele utgifter og bolig i husholdningen, er utgangspunktet at det foreligger et samarbeid hvis ektefeller/samboere driver med konsesjonsregulert produksjon. Hvis for eksempel samboerne har felles maskinpark, felles innkjøp og lagring av fôr, felles bruk av driftsbygninger, og hjelper hverandre med arbeidet, vil de lett kunne anses å ha et samarbeid som er i strid med regelverket. Selv om produksjonene opprinnelig ble drevet atskilt, er det fare for at produksjonene blir mer integrert i hverandre etter hvert som en følge av det fellesskapet som er etablert utenom driften. Vurderingen av om det foreligger samarbeid må derfor vurderes løpende. 7. Produksjon over to år I henhold til forskriftens 2 er det anledning til å overstige konsesjonsgrensen eller innvilget dyretall med inntil 15 % ett år, mot tilsvarende reduksjon i produksjonen det påfølgende året. Det er alltid de to siste årene som vurderes i sammenheng. Med forskriftens 2 første ledd annet punktum menes at når produksjonen økes ett år, og reduseres tilsvarende det påfølgende året, så ses denne perioden som avsluttet. Neste periode vil starte det året produksjonen igjen øker. Forskriftens 2 begynner å virke fra det året produksjonen øker. Der det er levert opp til 15 % over innvilget konsesjon eller den konsesjonsfrie grensen, må ileggelse av standardisert erstatning avventes til det påfølgende året er avsluttet for å undersøke om produksjonen er redusert tilsvarende. Er det levert mer enn 15 % over grensen ett år skal det reageres umiddelbart mot den prosentandelen som overstiger 15 %. 8. Kombinert produksjon i svineproduksjon Med kombinert produksjon menes produksjon med avlspurker og slaktegriser. Ved kombinert produksjon må antall avlspurker sammenholdes med antall slaktegris som omsettes og slaktes. Dette gjelder opp til konsesjonsgrensen eller innvilget konsesjon. Ved kombinertproduksjon vil det være anledning til å ha en høyere produksjon med smågriser tidlig på året, og etter hvert som det omsettes og slaktes flere slaktergriser ut over året må antall avlspurker reduseres. Eksempel: En produsent som har 70 innsatte avlspurker har anledning til å omsette og slakte 700 slaktegriser i løpet av det inneværende året så lenge han har 70 avlspurker innsatt til en hver tid. Hvis det omsettes og slaktes 700 slaktegriser i løpet av første delen av året, så kan det maksimalt settes inn 70 avlspurker den resterende tiden for dette året og ikke 105 avlspurker.

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av Omlegging av produksjonen 6. Omlegging av produksjonen innenfor innvilget antall konsesjonsenheter Det kan gis tillatelse til omlegging av produksjonen innenfor innvilget antall konsesjonsenheter. Med omlegging menes overgang fra produksjon av et konsesjonsregulert dyreslag, til et annet. Ved omlegging betraktes alle former for svineproduksjon som en produksjon. Forskriftens 6 har regler om omlegging av produksjonen innenfor innvilget konsesjon. For konsesjonsregulert produksjon som gjelder annen produksjon enn omlegging av avlspurker til slaktegrisproduksjon og omvendt, må det søkes om omlegging av produksjonen. Det skal som hovedregel innvilges søknader om omlegging av produksjonen innenfor tidligere innvilget antall konsesjonsenheter. Omlegging gir ikke grunnlag for økt konsesjon. Forholdstallene i forskriftens 3 må legges til grunn ved utregningen av konsesjonsenheter. Ved kgl. res. av 27. mars 1992 og 18. november 1994 ble det bestemt at drift med avlspurker og slaktegriser i konsesjonssammenheng skal betraktes som én produksjon. Dette betyr at forholdet mellom avlspurker og slaktegris kan endres innenfor tillatt dyretall uten at det søkes om konsesjon. Dette innebærer at svineprodusenter som har fått innvilget konsesjon ut over grense for konsesjonsfri drift kan endre forholdet mellom slaktegriser og avlspurker innenfor tillatt antall konsesjonsenheter. Ved omlegging skal produsenten melde fra til forvaltningen, slik at Statens landbruksforvaltning kan oppdatere Husdyrkonsesjonsregisteret. For det året produksjonen legges om vil punktene nedenfor gjelde. Det betyr i praksis at det vil være anledning til å ha en noe høyere produksjon i det året produksjonen legges om der man går fra høner/avlspurker til slaktedyr. Bakgrunnen for dette er kontrollhensyn. a) Ved omlegging fra høner/avlspurker til produksjon av slaktedyr (slaktegriser, slaktekyllinger, kalkuner) vil det være anledning til å ha innsatte dyr inntil konsesjonsenheter (7.500 høner, 105 avlspurker) slakte disse, for deretter å omsette/slakte slaktekyllinger eller kalkuner eller slaktegriser i løpet av samme året. Eksempel: Hvis man har 105 innsatte avlspurker og slakter disse kan det omsettes og slaktes slaktegriser i tillegg for inneværende år. En produsent som har 105 innsatte avlspurker kan ikke omsette og slakte slaktegriser i tillegg så lenge avlspurkene er innsatt. b) Ved omlegging fra slaktedyr (slaktegriser, slaktekyllinger, kalkuner) til høner/avlspurker midt i et kalenderår må produksjonen med høner/avlspurker tilpasses med inntil innvilget antall konsesjonsenheter eller inntil konsesjonsgrensen på konsesjonsenheter. Eksempel: hvis det er omsatt og slaktet slaktegriser vil det kun være anledning til å ha 50 avlspurker innsatt til enhver tid for resten av året. Der det er slaktet slaktegriser vil det ikke være anledning til å ha innsatte avlspurker samme året.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 15 c) Ved omlegging mellom ulike produksjoner av slaktedyr skal samlet driftsomfang for begge produksjoner være innenfor grensen for innvilget konsesjon eller konsesjonsgrensen på konsesjonsenheter. d) Ved omlegging mellom høner og avlspurker kan overgangen skje gradvis ved at en reduseres det eksisterende dyreslaget og samtidig gradvis øker det andre dyreslaget. 10. Formelle krav til vedtaket I de tilfeller hvor fylkesmannen vurderer å treffe vedtak om brudd på regelverket skal produsenten i medhold av forvaltningsloven 16 forhåndsvarsles. I forhåndsvarselet skal det gjøres greie for hva saken gjelder og ellers fremgå de opplysninger som anses påkrevd for at produsenten på forsvarlig måte kan ivareta sitt tarv. Produsenten skal innen en nærmere angitt frist få mulighet til å uttale seg før vedtak treffes. Sakens vanskelighetsgrad og kompleksitet avgjør hvor lang tid produsenten skal få på å uttale seg. Dersom det etter forhåndsvarselet og produsentens forklaring avdekkes at produksjonen er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket må det fattes vedtak om brudd. Alle enkeltvedtak skal begrunnes, jf. forvaltningslovens 24 og 25. Dette innebærer blant annet at det i vedtaket skal fremgå opplysninger om årsaken til bruddet og størrelsen på dette. I samme vedtak skal det beregnes standardisert erstatning. Statens landbruksforvaltning kan omgjøre vedtak i medhold av forvaltningslovens 35. Det er Statens landbruksforvaltning som er klageinstans for vedtak om konsesjon, jf. forskriftens 12. Ved klage er det viktig at fylkesmannen oversender hele saken inkludert all dokumentasjon til klageorganet. 11. Sanksjoner I rundskriv 28/2005 kapittel 10 er det beskrevet reaksjonsformer ved ulovlig produksjon, herunder pålegg og tvangsmulkt, tilbaketrekking av konsesjon, standardisert erstatning og ileggelse av bøter. Ved produksjon ut over gitt konsesjon, eller den konsesjonsfrie grensen, skal standardisert erstatning benyttes som sanksjon. Bestemmelsen om standardisert erstatning er hjemlet i lovens 10 og forskriftens 8. Av lovens 10 fremgår følgende: 10. Standardisert erstatning Ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon kan departementet pålegge den ansvarlige å betale en erstatning til Omsetningsrådets fond for omsetningsavgift for egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Ved fastsettelsen av erstatningen skal departementet ta utgangspunkt i den fortjeneste produsenten har hatt av den ulovlige produksjonen.

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 15 Bestemmelsen gir fylkesmannen hjemmel til å pålegge den ansvarlige å betale erstatning til Omsetningsrådets særskilte fond for omsetningsavgift for henholdsvis egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Erstatningen skal være av en slik størrelse at ulovlig produksjon ikke lønner seg. Vurderingen av om erstatningen skal ilegges baserer seg på om det er produsert ut over konsesjonsgrensen eller tildelt konsesjon. Vurderingen skal være objektiv. En subjektiv vurdering av om vedkommende har handlet uaktsomt eller forsettelig skal ikke foretas. Det stilles krav om klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge standardisert erstatning er tilstede. Dette er med bakgrunn i at erstatningen vil kunne få store økonomiske konsekvenser for den det gjelder, og forutsetter en lovovertredelse. Klar sannsynlighetsovervekt er et beviskrav som er sterkere enn det alminnelige beviskravet på det sivilrettslige områder. Beviskravet klar sannsynlighetsovervekt betyr at det er vesentlig mer enn 50 % sannsynlig at det foreligger et brudd på loven. Leveranseregisteret for slakt er et offentlig register som alle slakterier plikter å innrapportere alle mottatte slaktedyr til. Statens landbruksforvaltning er ansvarlig for registeret. Opplysningene i registeret vil i de fleste saker være tilstrekkelig til at det med klar sannsynlighetsovervekt kan konstateres at det foreligger ulovlig produksjon. Forskriftens 8 fastsetter satsene pr. ulovlig produserte dyr/konsesjonsenhet som skal benyttes når overtredelse av loven har forekommet. Av forskriftens 8 går det frem følgende: 8. Standardisert erstatning Drives produksjon i strid med lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen eller vedtak gjort i medhold av denne, ilegges standardisert erstatning etter følgende satser: 1. Slaktekylling kr. 3 pr. dyr 2. Kalkun kr. 25 pr. dyr 3. Høns kr. 55 pr. dyr 4. Slaktegris kr. 300 pr. dyr 5. Avlspurke kr. 300 pr. konsesjonsenhet Ved produksjon av flere dyreslag beregnes erstatningen forholdsmessig ut fra de enkelte produksjonens andel av den totale produksjonen. For en produsent som har to konsesjonsregulerte produksjoner og som har produsert et høyere antall dyr enn den konsesjonsfrie grensen eller gitt konsesjon, skal det beregnes en erstatning med utgangspunkt i de enkelte produksjonenes andel av den totale produksjonen. Det vises til rundskriv 28/2005 for hvordan erstatning kan beregnes ved brudd. 12. Innkreving av standardisert erstatning I rundskriv 28/2005 går det frem at den standardiserte erstatningen skal inndrives eller motregnes i produksjonstilskudd eller avløsertilskudd av fylkesmannen. Dette er nå endret. Den standardiserte erstatningen som kreves inn skal innbetales til Omsetningsrådets fond. Siden Statens landbruksforvaltning er sekretariat for Omsetningsrådet er det Statens

10 Statens landbruksforvaltning Side: 10 av 15 landbruksforvaltning som skal kreve inn den standardiserte erstatningen. Fylkesmannen skal ikke kreve inn erstatningen, men kun fatte vedtak om eventuelle brudd på regelverket og beregne størrelsen på den standardiserte erstatningen. Kopi av vedtaket må sendes til Statens landbruksforvaltning. 13. Beskrivelse av rapportene For å gjennomføre kontroll av svine- og fjørfeproduksjonen som beskrevet foran er det laget fire rapporter som er tilgjengelig i LIB. De fire rapportene er: o Rapport 1 [LEV Konsesjon - Produksjon pr. landbrukseiendom (med konsesjon)] Oversikt pr. fylke og år o Rapport 2 [LEV 002 Konsesjon - Produksjon pr. landbrukseiendom (ikke konsesjon)] Oversikt pr. fylke og år o Rapport 3 [LEV Konsesjon - Leveranser pr. dyreslag] Oversikt pr. landbrukseiendom (hoved.nr) Oversikt pr. produsent (org.nr.) Oversikt pr. produsent (navn) o Rapport 4 [LEV 004 Konsesjon - Husdyrkonsesjonsregisteret] Konsesjoner pr. fylke Felles for alle rapportene er at det kan angis forskjellige parametere, som f.eks. år, hovednummer, fylke, osv. Når rapporten er generert kan brukeren kjøre den på nytt med andre parametere Rapport 1 [LEV Konsesjon - Produksjon pr. landbrukseiendom (med konsesjon)] Rapporten viser en oversikt over produsenter som har konsesjon og deres produksjon av svin og fjørfe. For å undersøke hvilke produsenter som har produsert for mye i henhold til innvilget konsesjon skal denne rapporten benyttes. For produsenter som er kommet ut med et avvik, dvs. med en verdi større enn 0 i kolonnen Sum avvik omsatte/slaktede og innsatte dyr, skal det undersøkes om det er produsert i strid med regelverket. 0 angir at det er produsert under gitt konsesjon og det skal ikke være nødvendig med videre kontroll. Parametrene er fylke og år. Alle tall oppgis i konsesjonsenheter. Rapporten inneholder 12 kolonner, men det er kun 6 kolonner som vises. For å få frem 12 kolonner i samme skjermbilde må det velges rader og kolonner under verktøy. Hver rapportlinje inneholder: Parameter Hovednummer Orgnr Beskrivelse Består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Organisasjonsnummer. I tilfellene der det er levert dyr fra flere orgnr. fra samme

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 15 Produsentnavn Konsesjon omsatte og slaktede dyr Leveranser omsatte og slaktede dyr Avvik omsatte og slaktede dyr Konsesjon innsatte dyr Innsatte dyr (PT søknad) Avvik innsatte dyr Konsesjon omsatte/slaktede og innsatte dyr Leveranser omsatte/slaktede og innsatte dyr Sum avvik omsatte/slaktede og innsatte dyr eiendom vil disse vises på forskjellige linjer. Konsesjonen vil vises for hver enkelt linje. Navn på den fysiske/juridiske personen som konsesjonen er registrert på. Angir summen av konsesjon slaktegris + konsesjon slaktekylling + konsesjon kalkun. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Summert leveranser for følgende dyreslag: slaktekylling, kalkun, livdyr gris og slaktegris. Her vil både slaktede og omsatte gris fanges opp, da livdyr gris er tatt med i opplysningene fra Leveranseregisteret for slakt. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Viser summen av Konsesjon omsatte og slaktede dyr minus summen av Leveranser omsatte og slaktede dyr. 0 angir at det er levert under konsesjonen for slaktedyr. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Her vises konsesjon for avlspurker og høner. Opplysningene er hentet fra Husdyrkonsesjonsregisteret. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Opplysningene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd (PT) og dekker kodene 155 og 160 (purker og høner), og er det antallet purker og høner som er ført opp i produksjonstilskuddsøknaden. Det er hentet opplysninger fra den søknadsomgangen med høyest antall innsatte dyr. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Angir antall Innsatte dyr minus Konsesjon innsatte dyr. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Viser summen av den totale konsesjonen. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Viser summen av den totale leveransen. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Viser tilfellene der det er produsert et for høyt antall dyr i henhold til innvilget konsesjon, dvs. summen av Avvik omsatte/slaktede dyr og Avvike innsatte dyr. I de tilfellene der det er et avvik, dvs. en verdi større enn 0, skal det undersøkes om det er produsert i strid med regelverket. Se for øvrig kommentarer om avvik i dette kapitelet. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. I kolonnen som viser Sum avvik omsatte/slaktede og innsatte dyr vises det enten 0 eller en verdi som angir antall konsesjonsenheter. I de tilfellene der det vises et avvik må det gjøres videre undersøkelse. Verdien viser om det er et avvik i forhold til konsesjon for omsatte og slaktede dyr, eller om det er et avvik i forhold til innsatte dyr, eller om det er et avvik i forhold til både omsatte/slaktede og innsatte dyr.

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 15 I eksempel 1 med konsesjonsenheter er det et avvik på 260 konsesjonsenheter som vises i kolonnen Sum avvik omsatte/slaktede og innsatte dyr. Dette indikerer at det har vært en større produksjon enn tillatt. Eksempelet viser at det er et avvik på 260 konsesjonsenheter, men i dette tilfellet er det bare produsert 20 konsesjonsenheter ut over gitt konsesjon som er differansen mellom Konsesjon omsatte/slaktede og innsatte dyr og Leveranser omsatte/slaktede og innsatte dyr. Dersom dette er produksjon av avlspurker og slaktegris skal det kun reageres for de 20 enhetene det er produsert for mye. For all annen kombinert produksjon skal det reageres mot de 260 konsesjonsenhetene det er produsert for mye i henhold til innvilget konsesjon for gitt antall omsatte/slaktede dyr. Eksempel 1 Årsaken til dette er at for svineproduksjon er det anledning til å flekse fritt innenfor gitt konsesjon (se punkt 6.0 Omlegging av produksjonen ). Dette betyr at de som kommer ut med et avvik der det er et for høyt antall slaktegriser eller purker, men der den totale konsesjonen ikke er oversteget, så skal det ikke reageres mot disse produsentene. For all annen produksjon skal det reageres der det er produsert et for høyt antall dyr i forhold til gitt konsesjon. Der det er levert dyr fra flere organisasjonsnummer fra samme eiendom vil disse vises på forskjellige linjer. Konsesjonen som tilligger eiendommen vil vises for hver linje. Dette er vist i eksempel 2. Eksempel Rapport 2 [LEV Konsesjon Produksjon pr. landbrukseiendom (ikke konsesjon)] Rapporten viser en oversikt over produsenter som har produksjon av svin og/eller fjørfe, men som ikke har konsesjon. Parametrene er også her fylke og år. Rapporten skal benyttes for å undersøke hvilke produsenter som har produsert for mye i henhold til den konsesjonsfrie grensen. For de produsentene som er kommet ut med et avvik, dvs. med en verdi større enn 0, skal det undersøkes om det er produsert i strid med regelverket. For produsenter som er kommet ut med 0 i rapporten er det ikke nødvendig med videre kontroll. Alle tall oppgis i konsesjonsenheter.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 15 Hver rapportlinje inneholder: Parameter Hovednummer Orgnr Produsentnavn Leveranser omsatte og slaktede dyr Innsatte dyr (PT søknad) Leveranser omsatte/slaktede og innsatte dyr Avvik omsatte/slaktede og innsatte dyr Beskrivelse Består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Organisasjonsnummer. I tilfellene der det er levert dyr fra flere orgnr fra samme eiendom vil disse vises på forskjellige linjer. Navn på den fysiske eller juridiske personen som produksjonen er registrert på. Summert leveranser for følgende dyreslag: slaktekylling, kalkun, livdyr gris og slaktegris. Her vil både slaktede og omsatte gris fanges opp, da livdyr gris er tatt med i opplysningene fra Leveranseregisteret for slakt. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Opplysningene er hentet fra søknad om produksjonstilskudd (PT) og dekker kodene 155 og 160 (purker og høner), og er det antallet purker og høner som er ført opp i produksjonstilskuddssøknaden. Det er hentet opplysninger fra søknadsomgangen med høyest antall innatte dyr. Antallet er gitt i konsesjonsenheter. Viser summen av den totale leveransen. Viser tilfellene der det er produsert for høyt antall dyr i forhold til den konsesjonsfrie grensen. I de tilfellene der det er et avvik, dvs. en verdi større enn 0, skal det undersøkes om det er produsert i strid med regelverket. Antallet er gitt i konsesjonsenheter Rapport 3 [Lev 003 Konsesjon - Leveranser pr. dyreslag] Rapportene inneholder opplysninger om omsatte og slaktede dyr. Det kan gjøres oppslag for å finne ut hvor mange dyr som er omsatt og slaktet fra den enkelte landbrukseiendom, eller hva den enkelte produsent har levert av omsatte og slaktede dyr. Opplysninger om antall dyr er hentet fra Leveranseregisteret for slakt. Rapporten er tenkt som et verktøy for å kunne finne ut antall dyr og hvilke dyreslag som er omsatt og slaktet. Rapporten foreligger i tre varianter; o Oversikt pr. landbrukseiendom (hovde.nr) o Oversikt pr. produsent (org.nr.) o Oversikt pr. produsent (navn) Rapportene inneholder de samme opplysningene for de tre variantene, men det kan gjøres spørring med forskjellige parametere.

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 15 I den siste varianten vil det være mulig å skrive inn deler av et produsentnavn som parameter. Navnet må skrives med store bokstaver. Hver rapportlinje inneholder: Parameter Hovednummer År Orgnr Produsentnavn Dyreslag Beskrivelse Består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Organisasjonsnummer. Navn på konsesjonshaver eller den fysiske eller juridiske personen som produksjonen er registrert på. Det kan hentes opplysninger om antall slakta og omsatte dyr for følgende dyreslag: o Kylling o Kalkun o Høner o Slaktegris o Purke o Livdyr gris o Livdyr purke I dyreslaget slaktegris inngår råner og dyr som er kassert. Antall dyr Hvert dyreslag vil fremkomme som én linje i rapporten. Antall dyr som er omsatt eller levert til slakt for det angjeldende dyreslaget i det spesifiserte året Rapport 4 [Lev 004 Konsesjon - Husdyrkonsesjonsregisteret] Rapporten viser husdyrkonsesjonsregisteret som inneholder alle produsenter/foretak som har konsesjon. Det er opplysninger om hovednummer, navn på produsenten/foretaket, antall dyr og konsesjonsenheter. I tillegg finnes det et kommentarfelt der det går frem opplysninger om det er spesielle forhold knyttet til driften. Hver rapportlinje inneholder: Parameter Kommune Hovednummer Produsentnavn Slaktegris (dyr) Beskrivelse Angir kommune Består av kommunenummer, gårdsnummer, bruksnummer og festenummer. Navn på den fysiske/juridiske personen som konsesjonen er registrert på. Konsesjon for antall slaktegriser.

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 15 Avlspurke (dyr) Slaktekylling (dyr) Kalkun (dyr) Høner (dyr) Totalt (konsesjonsenheter) Kommentarer Konsesjon for antall avlspurker. Konsesjon for antall slaktekyllinger. Konsesjon for antall kalkuner. Konsesjon for antall høner. Angir summen av konsesjonen. Tallet er gitt i konsesjonsenheter. Kommentarer knyttet til konsesjonen. Med hilsen for Statens landbruksforvaltning Nils-Einar Eliassen seksjonssjef Gry Auberg rådgiver