1/1U-QQ B ILAG. Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority

Transkript

1 11 Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority 1/1U-QQ B ILAG I Advokatfellesskapet Wessel v/adv. Ann Gunn Edvardsen Idrettsveien 16 A Postboks SKI Vår dato: Vår referanse : /365.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Se kopiliste Postadresse: Postboks 814 Dep. NO-33 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Telefon: Telefaks: E-post: postmottak@slf.dep.no Internett: Foretaksregisteret : NO Bankkonto : Klage på vedtak om ileggelse av standardisert erstatning og tvangsmulkt vedrørende driftsomfang av svin hos MØrk Engebretsen Invest AS 1. Sakshistorikk Den 2. desember 23 fattet Fylkesmannen i Østfold vedtak om stopp av utbetaling av Ove Henrik Mørk Eeks produksjonstilskudd for søknadsomgangen 2. januar 23. Begrunnelsen for vedtaket var mistanke om samarbeid mellom foretaket hans og foretakene til Svein Engebretsen og Jan A. Torekoven. Vedtaket ble påklaget i brev av 19. desember 23. I klagen ble det hevdet at fylkesmannens vedtak var ugyldig på bakgrunn av at forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 12 ikke gir hjemmel til å holde tilbake produksjonstilskuddet når det ikke er konstatert brudd på husdyrkonsesjonsregelverket. Klagen ble oversendt Statens landbruksforvaltning (SLF) 27. januar 24. I brev av 17. mars 24 ba SLF fylkesmannen om å vurdere saken på nytt og sluttføre behandlingen. Den 7. juni 24 fattet fylkesmannen vedtak om avslag på Mørk Eeks søknad om produksjonstilskudd for søknadsomgangene 2. januar 23, 2. august 23 og 2. januar 24. Begrunnelsen for vedtaket var at foretakene til Mørk Eek, Engebretsen og Torekoven samlet hadde så stor grad av samarbeid at de hadde en effektiviseringsgevinst og stordriftsfordeler i produksjonen og at de i praksis fungerte som driftsfellesskap. Dette vedtaket ble påklaget i brev av 2. juli 24. SLF fikk saken til behandling og det ble fattet vedtak 11. april 25. Klagen ble tatt til følge og vedtaket om avslag på søknad om produksjonstilskudd for søknadsomgangene 2. januar 23, 2. august 23 og 2. januar 24 ble omgjort. Fylkesmannen i Østfold gjennomførte en kontroll av svineproduksjonen i henhold til reglene for regulering av svine- og fjørfeproduksjonen hos Mørk Eek den 17. august 25 og 24. august 25. Med bakgrunn i gjennomførte kontroller hos Mørk Eek ble det reist spørsmål om det mellom flere enkeltpersonsforetak og aksjeselskap forelå driftsmessige eller

2 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 21 eiermessige samordninger som er i strid med husdyrkonsesjonsregelverket. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk forskning (NILF) ble engasjert på oppdrag fra Fylkesmannen i Østfold for å vurdere status i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket og eventuell berettigelsen av produksjonstilskudd for en gruppe svineprodusenter. NILF ferdigstilte rapporten "Samarbeid i svineproduksjonen " 7. desember 25. I kapitel går det blant annet frem følgende: "Etter NILFs vurdering står man i denne saken overfor omfattende driftsmessig samordning støttet opp gjennom Økonomiske relasjoner som synes å innebære en vesentlig grad av risikooverføring. Vår vurdering, medforbehold on? at det foreligger mer omfattende sikkerhetsstillelser fra konseptdeltakernes side, er at leieforholdene har karakter av betydelig Økonomisk samordning og risikooverføring fra konseptdeltakerne/driverne til investeringsselskapet MEI AS som en slags «felles eier». Konseptet kan derfor ikke sies å være på trygg avstand fra de begrensninger som settes av regelverket. Regelverkets begrensninger er imidlertid ikke presise og alle de faktiske forhold vedrørende spesielt den Økonomiske samordningen i konseptet, heller ikke endelig fastslått. Uansett hvordan den driftsmessige samordningen blir å anse i forhold til regelverket, kan vi slå fast at det foregår betydelig grad av risikooverføring fra aktørene til MEI AS. Uavhengig av hvordan denne risikooverføringen er priset, jf usikkerhet omkring prising av utvalgte transaksjoner som leie av purker og driftsbygninger, innebærer dette at risikooverføring faktisk skjer i et betydelig omfang. Vi mener derfor at saken er godt opplyst og at det foregår betydelig grad av risikooverføring som innebærer at det foreligger Økonomisk interesse i samme produksjon. Videre at det foreligger betydelig grad av fellesfunksjoner i driften. " I brev av 13. desember 25 sendte Fylkesmannen i Østfold forhåndsvarsel til Mørk Engebretsen Invest (MEI AS) om kontroll av driftsomfanget i henhold til regulering av svine- og fjørfeproduksjonen hos MEI AS. Grunnlaget for kontrollen var undersøkelser om slakteleveransen sammenholdt med produksjonsorganiseringen hos MEI AS. Av forhåndsvarslingen går det frem at produksjonen innenfor konseptet MEI AS er i strid med lov 5. januar 24 nr. 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen fordi de involverte produsentene har felles eierinteresser, og fordi de samarbeider i en slik grad at de må anses å ha Økonomiske interesser i samme produksjon. Fylkesmannens vurdering og konklusjon bygger på NILFs rapport av 7. desember 25. I brev av 12. januar 26 har advokat Ann Gunn Edvardsen på vegne av MEI AS kommentert brevet fra fylkesmannen 13. desember 25. I brevet er det merknader til NILFs rapport om "Samarbeid i svineproduksjonen". Fylkesmannen i Østfold sendte i brev av 9. februar 26 et notat om dyreflyt til MEI AS. Notatet fra fylkesmannen om dyreflyt er datert 9. september 25. I dette notatet har fylkesmannen blant annet gitt en oversikt over antall dyr hentet fra søknad om produksjonstilskudd, mottatte egenrapporteringer fra fylkesmannens kontroll for Mørk Eek, Engebretsen og Hamon Fabio Moaddab.

3 Statens landbruksforvaltning Side: 3 av 21 Advokat Ann Gunn Edvardsen har i brev av 6. mars 26 kommentert notatet om dyreflyt av 9. september 25. Det er merknader til fylkesmannens saksbehandling. Videre er det kommentarer til notatet og NILF-rapporten. Den 6. april 26 fattet Fylkesmannen i Østfold vedtak om brudd på husdyrkonsesjonsregelverket. Vedtaket lyder som følger: "I henhold til 3 i lov av nr 5 om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, samt rundskriv 28/25 vedtas herved at produksjonen innenfor MØrk Engebretsen Invest (MEI) AS er i strid med regelverket. Begrunnelsen for vedtaket er at de involverte produsentene har felles eierinteresser, og at de må antas å ha Økonomiske interesser i samme produksjon. Fylkesmannen legger videre til grunn at det foregår en betydelig grad av risikooverføring fra aktørene til MEI AS. I henhold til lovens 1 og forskriften 8 fastsettes en standardisert erstatning til Omsetningsrådets fond på kr Fylkesmannen fastsetter eventuelt enfrist til to måneder etter at saken er ferdigbehandlet for å bringe den ulovlige produksjonen til opphør, i henhold til lovens 7. Dersom denne fristen ikke overholdes, kan det bli fastsatt en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter den frist som er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. " Vedtaket er påklaget i brev av 28. april 26. Det er klaget på saksbehandlingsfeil herunder mangelfull begrunnelse i vedtaket. Det er stilt spørsmål om habilitet. Det er knyttet kommentarer til NILFs rolle og deres rapport. I klagen går det frem at fylkesmannen har anvendt feil lovhjemmel for deler av vedtaket. Videre skriver Edvardsen at det er foretatt en feil skjønnsmessig vurdering. Fylkesmannen i Østfold oversendte klagen av 28. april 26 med brev av 16. mai 26 til SLF, men med påskrift av at på bakgrunn av innkomne opplysninger ville fylkesmannen foreta en fornyet vurdering av produksjonen til Jan Ivar Ringstad og Jan Tore Skaug. I brev av 8. juni 26 stilte SLF spørsmål til fylkesmannen om saken var endelig behandlet av fylkesmannen slik at SLF kunne behandle klagen etter sakens dokumenter slik de da forelå, eller om fylkesmannen ikke anså at klagen var oversendt før en fornyet vurdering av Jan Ivar Ringstad og Jan Tore Skaug forelå. Fylkesmannen svarte i brev av 27. juni 26 at han anså at klagen var ferdigbehandlet hos fylkesmannen. 5. juli 26 sendte SLF forvaltningsmelding til MEI AS ved adv. Ann Gunn Edvardsen der det ble forespeilet at svar på klage ville foreligge i uke 34. MEI AS ved adv. Ann Gunn Edvardsen kommenterte fylkesmannens behandling av klagen i brev av 31. juli 26. I uke 34 ble det etter Ønske fra MEI AS avholdt møte mellom Henrik Mørk Eek, adv. Ann Gunn Edvardsen og SLF der MEI AS redegjorde for saken fra sitt ståsted.

4 Statens landbruksforvaltning Side: 4 av Beskrivelse av MEI AS og produsenter tilknyttet MEI AS MEI AS ble etablert i 1997 av Ove Henrik Mørk Eek og Svein Engebretsen. Mørk Eek eier også aksjeselskapet World Farm Holding. Gjennom Mørk Eeks enkeltpersonsforetak og aksjeselskapet World Farm Holding eier han 71,57 % av MEI A/S. Engebretsen eier 28,43 % av MEI AS gjennom sitt enkeltpersonsforetak. Hampshire AS ble opprettet i 1998 og eies 1 % av MEI AS. Selskapet kjøper smågris ved 8-1 kg og forer opp disse til 25-3 kg. Grisene blir solgt videre til slaktegrisprodusenter. Selskapet driver sin virksomhet i driftsbygningen til MEI AS hvor også Ove Henrik Mørk Eek leier plass til sin smågrisproduksjon. is MEI AS har festet tomt på Tone Mørk Eeks eiendom. Tone Mørk Eck er mor til Ove Henrik Mørk Eek. Selskapet har bygd driftsbygning på denne tomten som selskapet leier ut til Ove Henrik Mørk Eek. Denne driftsbygningen huser også virksomheten til Hampshire AS. MEI AS leier driftsbygninger av grunneiere som ikke benytter sine bygninger. MEI AS restaurerer driftsbygningene. Disse bygningene og inventar fremleier MEI AS til leietagere som driver svineproduksjon. Leietakerne er Ove Henrik Mørk Eek, Svein Engebretsen, Hammon Fabio Moaddab som driver smågrisproduksjon. MEI AS leier også ut driftsbygning til Hampshire AS. I tillegg leier Jan A. Torekoven og Mareno Fugespesialisten v/eugen M. Grødal Mørk driftsbygning/inventar av MEI AS. Moaddab betaler 16. kr i leie pr. år for driftsbygning, der MEI AS betaler kr 1. pr. år i leie. Engebretsen betaler kr 2. pr. år for en bygning på 73 m2 som han leier av MEI AS, som selskapet leier for kr 72. pr år. Mørk Eek betaler kr 2. pr. år for avdelingen på 8 m2 som han leier av MEI AS og som selskapet selv har bygd. Hampshire AS betaler kr 2. pr. år for avdelingen på 8 m2 som selskapet leier i samme driftsbygning som Mørk Eck. Mørk Eek og Hampshire AS betaler til sammen kr 4. pr. år for 1.6 m2 i samme bygning. MEI AS eier purker som de leier ut til Mørk Eek, Engebretsen og Moaddab. MEI AS disponerer ikke egne husdyrrom til sine purker, da purkene er i produksjon hos de tre produsentene som leier purkene. Årlig purkeleie er 1.8 kr og i kontrakten om leie av avlsdyr inngår forsikring av dyra, inventar og foringsutstyr. De tre produsentene produserer smågriser og kjøper inn nye rekrutteringspurker fra slakteri når ei purke er slaktet. Det er smågrisprodusentene som vedlikeholder purkebestanden. MEI AS kjøper således ikke inn nye purker, men kan kreve tilbake en tilsvarende purkebesetning fra smågrisprodusentene ved utløp av leieperioden. Hampshire AS kjøper smågriser av Mørk Eek, Engebretsen og Moaddab. Smågrisene fores opp til 25-3 kg og selges videre til Jan A. Torekoven, Mareno Fugespesialisten v/eugen M. GrØdal Mørk, Jan Ivar Svae Ringstad og Jan Tore Skaug. Det salget som ikke foregår til de fire slaktegrisprodusentene blir solgt via slakteri. Hampshire AS driver sin smågrisproduksjon i samme driftsbygning som Mørk Eek driver sin smågrisproduksjon. Det er ingen av produsentene som har konsesjon. Torekoven, GrØdal Mørk, Ringstad og Skaug forer opp grisene til slaktegriser og selger dem til slakteri.

5 Statens landbruksforvaltning Side: 5 av 21 MEI AS produserer og selger kraftfor. Kraftforet selges til de tre smågrisprodusentene, Hampshire AS og til de to slaktegrisprodusentene Torekoven og Grødal Mørk. Tidligere solgte MEI AS konsulenttjenester knyttet til svineproduksjonen, som innebar produksjonsanalyse og rådgiving inkludert tre besøk av veterinær i løpet av et år. Denne tjenesten kostet 7.5 kr pr. kvartal. I e-post av 3. august 25 går det frem at disse avtalene er sagt opp, da selskapet har registrert "kritikk av avtalen". Avtalen ble avsluttet 1. september 25. MEI AS leier ut traktortilhenger og traktor til frakt av griser. Mørk Eek har ansatt røkter til arbeid i grisehuset og i tillegg arbeider han en del selv. Engebretsen har fast ansatt røkter som arbeider for seg. Moaddab har en deltidsansatt røkter og i tillegg arbeider han selv i grisehuset. Torekoven har som Moaddab en deltidsansatt røkter og i tillegg arbeider han selv i grisehuset. GrØdal Mørk har mye hjelp av familien til arbeidet med svineproduksjonen. Ringstad og Skaug står selv for det daglige arbeidet med svineproduksjonen. Nedenfor følger en forenklet fremstilling av eierforhold og leveranser.

6 Statens landbruksforvaltning Side: 6 av 21 Ove Henrik Mørk Eek Svein Engebretsen Eier 1 % Eier 28,43 % World Farm Holding A/S Eier 71,57 % 9 Mørk Eek Engebretsen Moaddab Smågrisprod Smågrisprod Smågrisprod Ringstad Skaug Grødal Mørk Torekoven Slaktegrisprod Slaktegrisprod Slaktegrisprod Slaktegrisprod Slakteri

7 Statens landbruksforvaltning Side: 7 av 21 Kort oversikt over produsentene: Ove Henrik Mørk Eek: - leier hus/inventar av MEI AS - kjøper for av MEI AS - leier purker av MEI AS - kjøpte tidligere konsulenttjenester av MEI AS Svein Engebretsen: - leier hus/inventar av MEI AS - kjøper for av MEI AS - leier purker av MEI AS - kjøpte tidligere konsulenttjenester av MEI AS Hamon Fabio Moaddab: - leier hus/inventar av MEI AS - kjøperfor av MEI AS - leier purker av MEI AS - kjøpte tidligere konsulenttjenester av MEI AS Jan Arild Torekoven: - leier hus/inventar av MEI AS - kjøper for av MEI AS - kjøper smågriser Hampshire AS - kjøpte tidligere konsulenttjenester av MEI AS Eugen Mareno Grødal Mørk: - leier hus/inventar av MEI AS - kjøper for av MEI AS - kjøper smågriser av Hampshire AS - kjøpte tidligere konsulenttjenester av MEI AS Jan Ivar Ringstad: - kjøper smågriser av Hampshire AS Jan Tore Skaug: - kjøper smågriser av Hampshire AS 3. Klagernes anførsler Anførslene i klagen til MEI AS er meget omfattende. Etter SLFs oppfatning er det hensiktsmessig å oppsummere hovedpunktene i anførslene under dette punkt og behandle de konkrete anførslene i punkt 4. MEI AS anfører at MEI AS disposisjoner ikke rammes av lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen (husdyrkonsesjonsloven) lb, januar 24 nr. 5 3 første ledd. MEI AS anfører saksbehandlingsfeil både i forhold til mangelfull begrunnelse av fylkesmannens vedtak samt inhabil saksbehandler hos fylkesmannen.

8 Statens landbruksforvaltning Side: 8 av 21 MEI AS anfører at fylkesmannen har akseptert den virksomhet MEI AS driver. MEI AS anfører feil lovhjemmel, feil i faktum, samt at kravet til klar sannsynlighetsovervekt ikke er tilstrekkelig bevist, og at det ikke er grunnlag for ileggelse av standardisert erstatning. MEI AS anfører at selskapet er utsatt for forskjellsbehandling slaktekyllingprodusenter i Haltdalen. sammenlignet med MEI AS har også stilt spørsmål ved om MEI AS er rette adressat for vedtaket. 4. Vurdering SLF vil innledningsvis belyse hvilke hensyn som ligger bak formålet med husdyrkonsesj onsregelverket. I lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr. 5 1 heter det: "Lovens formål er å legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. " I forarbeidene til nevnte lov heter det i Ot.prp. nr. 94 (22-23) punkt 2.2 Behovet for lovregulering: "Det er stordriftsfordeler i det kraftforbaserte husdyrholdet utover bruksstørrelsene ved gjeldende konsesjonsgrenser. Uten konsesjonsregulering må man derfor på sikt regne med at produksjonen vil samles på få og store industrialiserte enheter. Dette vil rent Økonomisk sett kunne gi en gevinst. Potensielle kostnadsreduksjoner målt pr. kg kjøtt er imidlertid relativt begrenset for både svine- og fjørfeproduksjonene, da prisen på kraftfor på grunn av norsk kornpolitikk er avgjørende for kostnadsnivået. Formålet med husdyrkonsesjonsbestemmelsene er å opprettholde en differensiert bruksstruktur gjennom å fordele de kraftforbaserte husdyrproduksjonene med basis i familiejordbruket. Regjeringen anser det fortsatt Ønskelig å sikre at produksjonene har tilknytning til vanlig jordbruksdrift for å styrke inntektsgrunnlaget i jordbruket. Det er imidlertid behov for å revidere regelverket for å tilpasse det til den utvikling som har funnet sted i husdyrproduksjonen. Videre er det behov for en generell forenkling for åfå et mer brukervennlig regelverk og redusere forvaltningens ressursbruk. " Videre heter det under punkt 3.2 Høringsnotatets forslag: "HØringsnotatet pekte på at det er stordriftsfordeler i det kraftforbaserte husdyrholdet ut over bruksstørrelsene ved nåværende konsesjonsgrenser. På lang sikt må en derfor regne med at store deler av produksjonen vil samles på store industrialiserte enheter som utnytter det meste av stordriftsfordelene, dersom man ikke har virkemidler for å motvirke en slik utvikling. Departementet la til grunn at en slik utvikling ikke vil være i tråd med den familiebruks struktur man har som modell for landbruket i Norge. Loven bidrar til

9 Statens landbruksforvaltning Side: 9 av 21 at produksjonen spres på flere enheter, og til å opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket. En slik regulering av strukturen må ifølge departementet være lovens hovedformål, og fremkom av høringsnotatets forslag til ny formålsbestemmelse. " Som det fremgår av forarbeidene er lovens hovedformål å opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket. En betingelse for dette er at den kraftforbaserte produksjonen spres på flere enheter. Dette gjøres ved å regulere det maksimale produksjonsomfanget hos den enkelte produsent. Det vil således være i strid med formålet dersom to eller flere har eier- eller økonomiske interesser i hverandres produksjon. En slik organisering vil kunne føre til at den enkelte produksjon som sådan ikke utgjør en selvstendig enhet, men er kun en del av en større produksjonsenhet. En slik innretning er også i strid med lovens 3. Med dette som utgangspunkt vil SLF i det videre foreta en konkret og selvstendig vurdering av herværende sak. 4.1 Begrunnelsen MEI AS anfører at mangelfull begrunnelse i fylkesmannens vedtak av 6. april 26 må føre til ugyldighet. Kravene til et enkeltvedtaks begrunnelse og innhold følger av forvaltningsloven 24 og 25. Hensynet bak bestemmelsene er først og fremst at en part skal ha mulighet til å imøtegå de grunnene forvaltningen bygger sitt vedtak på. Vi kan således si at hensynet til kontradiksjon taler for at enkeltvedtak skal begrunnes slik at parten kan ivareta sin tarv. MEI AS anfører at fylkesmannens vedtak av 6. april 26 ikke i tilstrekkelig grad er begrunnet og at vedtaket av den grunn må anses som ugyldig. I 25 første ledd første punktum heter det at i begrunnelsen skal det vises til de regler vedtaket bygger på, med mindre parten kjenner reglene. Fylkesmannen har i sitt vedtak vist til husdyrkonsesjonsloven 3 hva gjelder brudd på bestemmelsene om felles eierinteresser og Økonomiske interesser i samme produksjon, samt lovens 1 og forskriftens 8 vedrørende ileggelse av standardisert erstatning. Videre heter det i forvaltningsloven 25 annet ledd første punktum at i begrunnelsen skal de faktiske forhold som vedtaket bygger på nevnes. I 25 annet ledd annet punktum fremgår det at dersom de faktiske forhold er beskrevet av parten selv eller i et dokument som er gjort kjent for parten, er en henvisning til den tidligere framstilling tilstrekkelig. SLF er av den oppfatning at de faktiske forhold i herværende sak er begrunnet og gjort kjent på en slik måte at den tilfredsstiller forvaltningslovens krav. SLF er videre klar over at MEI AS og fylkesmannen til dels har ulik oppfatning av hva de faktiske forholdene er, men fylkesmannen har like fullt oppfylt forvaltningsloven 25 annet ledd annet punktum hva gjelder krav til begrunnelsen av de faktiske forhold. I forvaltningsloven 25 tredje ledd første punktum heter det at de hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør nevnes. Det er især

10 Statens landbruksforvaltning Side: 1 av 21 manglende begrunnelse for fylkesmannens skjønnsutøvelse som er anført som ugyldighetsgrunn av MEI AS. Fylkesmannens konkrete skjønnsvurderinger i herværende sak fremkommer ofte som en henvisning til NILF-rapporten av 7. desember 25. SLF er likevel av den oppfatning at fylkesmannen har begrunnet bakgrunnen for sin skjønnsvurdering i tilstrekkelig grad til å oppfylle forvaltningsloven 25. SLF vil også peke på det faktum at klageren, representert med advokat Ann Gunn Edvardsen, har imøtegått begrunnelsen for vedtaket på en grundig måte og gjennom det ivaretatt MEIS tarv. SLF anser at fylkesmannens vedtak av 6. april 26 er tilstrekkelig begrunnet til å oppfylle forvaltningsloven Habilitet MEI AS reiser habilitetsinnsigelser mot Johan BjØrnstad. Bjørnstad var til og med høsten 25 ansatt hos Fylkesmannen i Østfold. Han gikk da av med pensjon. Bjørnstad har vært på stedlige kontroller hos flere av produsentene og på bakgrunn av dette utarbeidet notatet til fylkesmannen av 9. september 25. Han har således vært involvert i herværende sak, men er ikke oppført som saksbehandler. MEI AS anfører at Bjørnstad er ugild på bakgrunn av uttalelser gitt på kontrollbesøk, kontakt med Skiptvet kommune, samt premissleverandør for det faktum fylkesmannen har lagt til grunn i inneværende sak. I forvaltingsloven kapittel II finner vi reglene om når en offentlig tjenestemann er ugild. MEI AS har vist til forvaltningsloven 6 annet ledd hvor det heter: "Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal det legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelsene er reist av en part. " Utgangspunktet er at Bjørnstad selv avgjør hvorvidt han er ugild eller ikke, jf. M. 8 første ledd første punktum. Fylkesmannen ser ikke at det foreligger inhabilitet i saken. SLF må likevel vurdere hvorvidt det i herværende sak foreligger andre særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til Bjørnstads upartiskhet. Et forhold som skal vektlegges i vurderingen er hvorvidt det foreligger noen nær personlig tilknytning mellom Bjørnstad og MEI AS. SLF legger til grunn at det ikke er eller har vært noen nær personlig tilknytning mellom BjØrnstad og MEI AS. SLF kan vanskelig se at Bjørnstads uttalelser på kontrollbesøk gjør ham ugild. Ugildhetsinnsigelsen på bakgrunn av BjØrnstads kontakt med Skiptvet kommune kan heller ikke føre frem. SLF er imidlertid enig med MEI AS i at dersom praksis er slik at Skiptvet kommune sender utkast til saker til fylkesmannen før utsendelse, der fylkesmannen er klageinstans i samme sak, så vil dette være i strid med forvaltningsrettslige prinsipper. I husdyrkonsesjonssaker har kommunen ingen rolle utover å avgi innstilling ved søknader om konsesjon. Fylkesmannen er førsteinstans og SLF er klageinstans. Ansatte hos

11 Statens landbruksforvaltning Side: 11 av 21 fylkesmannen må i sitt daglige virke forholde seg til flere instanser avhengig av ulike saksfelt. Kontakt mellom Skiptvet kommune og BjØrnstad i produksjonstilskuddssaker således ikke egnet til å svekke tilliten til Bjømstads upartiskhet for inneværende sak. er Bjørnstad vil etter dette heller ikke være ugild som premissleverandør for det faktum fylkesmannen har lagt til grunn i inneværende sak. SLF kan ikke se at det foreligger særegne forhold, jf. forvaltningsloven 6 annet ledd, som skulle gjøre Bjørnstad inhabil i herværende sak. 4.3 Regelverk Fylkesmannen har behandlet saken etter lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr. 5. MEI AS anfører at dette er feil lovanvendelse på bakgrunn av at nevnte lov først tok til å gjelde 1. april 24. Frem til nevnte lov tok til å gjelde gjaldt lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold 13. juni 1975 nr. 46. Ikrafttredelsestidspunktet for lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr. 5 var 1. april 24 jf. forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 1. april 24 nr jf. lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr Utgangspunktet er følgelig at ny lov først vil gjelde for produksjon fra og med 1. april 24 og fremover. Det kan argumenteres for at også produksjonen frem til og med 31. mars 24 skulle omfattes av ny lov. Allerede året før, i 23, kom forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 11. april 23 nr. 461 der konsesjonsgrensene for det kraftforbaserte husdyrholdet ble økt med 5 %. I forskrift om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 1. april 24 nr første ledd nummer 4 heter det: "Grensene for svine- og fj'ørfehold som kan drives uten departementets tillatelse er; svineproduksjon med inntil 2.1 omsatte og slaktede slaktegriser p år, eller maksimalt 15 innsatte avlspurker på ethvert tidspunkt... " (Understrekninger gjort av SLF.) Ettersom loven tok til å gjelde i 24 kan det argumenteres for at loven ikke blir gitt tilbakevirkende kraft når den anvendes for totalproduksjonen i 24. MEI AS hadde god tid til å innrette seg etter ny lov. Det faktum at man først kan foreta en vurdering av hvorvidt det er produsert for mye i løpet av et år gjennom å se hen til status ved slutten av året kan være et argument for at totalproduksjonen i 24 er underlagt lov som tok til å gjelde 1. april 24. SLF vil presisere at det alminnelige forvaltningsrettslige utgangspunkt er at vedtakstidspunktets regelverk skal legges til grunn ved behandling av saker. Se Sivilombudsmannens uttalelse innatt i årsmeldingen for 21 s. 232, hvor det på s. 234 bl.a. heter: "Ombudsmannen har i tidligere saker vist til det alminnelige forvaltningsrettslige utgangspunkt om at det er reglene som er trådt i kraft på vedtakstidspunktet som skal legges

12 Statens landbruksforvaltning Side: 12 av 21 til grunn. Det vil imidlertid bero på en konkret vurdering av sakens art og søkerens interesser hvilket regelverk som skal legges til grunn i den enkelte sak. " Som det fremgår av Sivilombudsmannens uttalelse vil det bero på en konkret vurdering av sakens art og søkernes interesser hvilket regelverk som skal legges til grunn i den enkelte sak. I regelverket som gjaldt frem til og med 31. mars 24 var erstatningssummen på kr. 2 pr. konsesjonsenhet. Denne ble Økt til kr. 3 pr. konsesjonsenhet ved innføringen av nytt regelverk. Dette taler etter SLFs oppfatning for at ny lov med ikrafttredelse 1. april 24 ikke kan anvendes på produksjonen fra og med januar til og med mars 24. SLF er videre av den oppfatning at å anvende ny lov også for produksjonen i januar - mars 24 vil kunne være i strid med Grunnloven 97 hvor det heter: "Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. " SLF legger til grunn at MEIs produksjon i 24 både er underlagt lov om regulering av ervervsmessig husdyrhold 13. juni 1975 nr. 46 samt lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr. 5. Etter SLFs oppfatning kan man ikke benytte lov som tok til å gjelde 1. april 24 for produksjonen januar - mars 24. Med bakgrunn i sakens kompleksitet og saksbehandlingstiden vurderer SLF det ikke som hensiktsmessig å sende saken tilbake til fylkesmannen for ny vurdering av produksjonen i januar - mars 24. SLF velger derfor i denne saken å behandle produksjonen som har skjedd i perioden 1. april desember Husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd I husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd heter det: "Dersom to eller flere konsesjonsregulerte produksjoner har felles eierinteresser, inntrer konsesjonsplikt dersom det samlede produksjonsomfang overstiger grensen for konsesjonsfri drift. Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha Økonomiske interesser i samme produksjon. " Problemstillingen blir om Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS, har felles eierinteresser eller samarbeider om den konsesjonsregulerte produksjonen i en slik grad at de må anses å ha Økonomiske interesser i samme produksjon Felles eierinteresser SLF vil først se på spørsmålet om Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS, har felles eierinteresser i det samlede produksjonsomfang.

13 Statens landbruksforvaltning Side: 13 av 21 Det sondres i det følgende mellom smågris- og slaktegrisproduksjonen. MEI AS selger smågris gjennom sitt heleide datterselskap Hampshire AS til blant andre Ringstad, Skaug, Grødal Mørk og Torekoven. Produsentene er etter kjøp av smågris, for videre slaktegrisproduksjon, eiere av kjøpt gris. Det kan vanskelig anføres at MEI AS har noen direkte eierinteresser i slaktegrisproduksjonen ettersom MEIS eierinteresser til grisene opphører ved salg av smågriser fra Hampshire AS til produsentene. Salg av smågriser, under 5 kg, er heller ikke konsesjonsregulert jf. forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 1. april 24 nr Det fremgår av sakens dokumenter at MEI AS eier purkene som leies ut til smågrisprodusentene Mørk Eek, Engebretsen og Moaddab. For purkene som leies ut betales det en årlig leie på kroner 1 8 per purke. Selv om purkebesetningen disponeres av, og er spredt på tre ulike produsenter, er MEI AS eier av samtlige purker. SLF finner etter dette at MEI AS har eierinteresser i smågrisproduksjonen, slaktegrisproduksjonen, jf. 3 første ledd 1. punktum. men ikke i Økonomiske interesser Spørsmålet blir etter dette om Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS, samarbeider om den konsesjonsregulerte produksjonen i en slik grad at de må anses å ha Økonomiske interesser i samme produksjon, jf. 3 første ledd 2. punktum. Det er en vurdering som går ut på hvorvidt samarbeidet er ulovlig eller ikke. Samarbeid tillates til en viss grad, og grensen for når produsenter har et samarbeid ut over det lovlige må bero på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering. I rundskriv 28/25 punkt 4.2 heter det: "Det er ikke tillatt å etablere driftsfellesskap ved å slå sammen flere produksjoner til en stor enhet, da dette vil være i strid med lovens formål om å bremse utviklingen mot svært store enheter innenfor kraftforkrevende produksjoner. Samarbeide om produksjonen er imidlertid tillatt dersom den samlede produksjonen ikke overstiger konsesjonsgrensen. Noe samarbeide kan også aksepteres, dersom samarbeidet ikke er av et så stort omfang at det innebærer at en har eier- eller Økonomiske interesser i hverandres produksjoner. Når det skal vurderes om det foreligger et samarbeid som utløser konsesjonsplikt, må det gjøres en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. De momenter som skal vektlegges i vurderingen, er blant annet «raden av felles Økonomi, arbeidsinnsats, driftsopplegg, maskinpark, felles forinnkjøp, foretakshaverens bosted og Økonomiske interesser i samme produksjon. Bare ett av momentene kan være tilstrekkelig til å konstatere ulovlig samarbeid, men dette avhenger av graden. " Det samme gjelder dersom to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha Økonomiske interesser i samme produksjon. " SLF presiserer at de oppramsete momentene i rundskriv 28/25 ikke er uttømmende. andre forhold vil kunne ha relevans og vekt i en skjønnsmessig helhetsvurdering. Også

14 Statens landbruksforvaltning Side: 14 av 21 SIT vil i det følgende foreta en vurdering av hvorvidt Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS, samarbeider om den konsesjonsregulerte produksjonen i en slik grad at MEI AS må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon Driftsopplegg Dersom Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS, i stor grad baserer den konsesjonsregulerte produksjonen på felles driftsopplegg vil dette være et tungtveiende moment i samarbeidsvurderingen. I Ot.prp. nr heter det i punkt 5.2 under Driftsfellesskap: "Landbruksdepartementet har gjennom forskrift om kvoteordningen for melk og forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, åpnet for at to eller flere personer kan gå sammen om felles produksjon. I forbindelse med arbeidet med ny lov om regulering av svineog fjørfeproduksjonen, vurderte departementet om det bør åpnes for driftsfellesskap også innenfor svine- og fjørfeproduksjonene. Bakgrunnen er blant annet at dette kan gi produsenter på de mindre brukene en mulighet for å kunne redusere sine kostnader og forbli aktive i næringen. For å hindre uthuling av regelverket antas det imidlertid at det vil være nødvendig å knytte et aktivitetskrav for den enkelte deltager til en slik driftsform. Det er i praksis svært vanskelig å kontrollere om et slikt krav oppfylles. FØlgelig vil en adgang til å etablere driftsfellesskap innenfor konsesjonsregulert produksjon Øke muligheten for omgåelse av regelverket. Videre er det, i motsetning til innenfor melkeproduksjonen, ingen begrensning i adgangen til å etablere svine- og fjørfeproduksjon under konsesjonsgrensen. For eksempel kan en produsent få andre til å inngå i et fiktivt driftsfellesskap, mens det i realiteten er den ene produsenten som selv har ansvaret for hele produksjonen. Dessuten vil etablering av driftsfellesskap gjennom å slå sammen flere produksjoner til en stor enhet, være i strid med lovens formål om å bremse utviklingen mot et nier industrialisert husdyrhold innenfor de kraftforkrevende produksjonene. Departementet fastslo følgelig at det ikke er Ønskelig å åpne for at det kan etableres driftsfellesskap innenfor svine- og fjørfenæringene. " Departementet fastslo at det ikke var Ønskelig å åpne for etablering av driftsfellesskap innenfor svine- og fjørfenæringene. Formål med dette var at den enkelte produsent skulle drive sin egen produksjon selvstendig og som en enhet. Gjennom et nært driftsfellesskap vil produksjonene i realiteten kunne utgjøre en felles enhet og gjennom dette være i strid med lovens formål, jf. husdyrkonsesjonsloven 1. MEI AS leier driftsbygninger på landbrukseiendommer som ikke har konsesjonsregulert produksjon. Aksjeselskapet setter så driftsbygningene i stand til svineproduksjon og fremleier de videre til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk. MEI AS har således lagt til rette for at de nevnte produsentene kan igangsette svineproduksjon. Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk kjøper blant annet kraftfor til besetningene fra MEI AS. Ringstad og Skaug leier ikke driftsbygning og kjøper ikke kraftfor av MEI AS. Til og med 1. september 25 kjøpte Mørk Eck., Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk konsulenttjenester fra MEI AS. Konsulenttjenestene besto i at kjøperne via et

15 Statens landbruksforvaltning Side: 15 av 21 edb-basert analyseprogram (Agrosoft ) kunne få råd om fremtidig produksjon. I NILFrapporten fremgår det at dataverktøyet kunne nyttes til planlegging og styring av produksjonen. I tillegg til dette besto tjenesten av besøk av dansk veterinær tre ganger hvert år. Prisen kjøperne måtte betale MEI AS for å benytte seg av konsulenttjenestene var kr. 3 per år. For MEI AS utgjorde dette kr. 15 hvert år. Dette gir en indikasjon på relasjonen mellom MEI AS og enkeltprodusentene og at MEI AS har hatt en involvering i totalproduksjonen. Videre har konsulenttjenestene ført til en kanalisering av økonomiske interesser gjennom MEI AS. Ringstad og Skaug har ikke benyttet seg av Agrosoft gjennom MEI AS. Det hevdes at MEI AS er en samvirkeorganisasjon. MEI AS istandsetter driftsbygning for utleie, selger dyr til slaktegrisproduksjon, selger kraftfor til slaktegrisproduksjon samt smågrisproduksjon, og frem til 1. september 25 tok betalt for konsulenttjenester. Dersom en samvirkeorganisasjon hadde innrettet seg som MEI AS ville den vært rammet av husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd. Det har formodningen for seg at kanaliseringen av varer og tjenester gjennom MEI AS bidrar til en rasjonaliseringsgevinst for deltakerne, samt at det er i MEI AS økonomiske interesse at svineproduksjonen opprettholdes. Ringstads og Skaugs befatning med MEI AS er imidlertid kun at de kjøper smågris fra Hampshire AS. De har således en mye svakere tilknytning til MEI AS enn Mørk Eck, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk. MEI AS har anført at utleie av produksjonslokaler ikke rammes av husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd og viser til rundskriv 28/25 og Borgarting lagmannsretts dom av (sak LB ). Det anføres at det i dommen er klart uttalt at økonomiske interesser gjennom utleie av bygg og produksjonsanlegg og interesse i levering av dyr, er av en annen karakter enn det loven tar sikte på å regulere. Selv om dette gjaldt tidligere regelverk hevdes det at tilsvarende må gjelde i dag. Etter SLFs oppfatning er det flere forhold som skiller dommen i Borgarting lagmannsrett av (sak LB ) fra herværende sak. I nevnte dom hadde produsent A slaktekyllingproduksjon på egen eiendom. A eide samtidig 84 % av aksjene i et, aksjeselskap som drev slakterivirksomhet, heretter AS A. AS A eide 1 % av aksjene i et annet aksjeselskap, heretter AS B. AS B leide en driftsbygning av kommunen. AS B fremleiet den samme bygningen med anleggsmidler for produksjon av slaktekyllinger til produsent B. Borgarting lagmannsrett fant at det ikke forelå et samarbeid mellom A og B om konsesjonsregulert produksjon. Det fremgår av dommen at As næringsinteresser, som hovedaksjonær i slakteriet AS A, gjelder andre deler av virksomheten enn kyllingproduksjonen som sådan. Retten la avgjørende vekt på at B drev sin produksjon for egen regning og risiko. Videre vil SLF påpeke at selv om retten fant at det ikke forelå et samarbeid mellom A og B om den konsesjonsregulerte produksjonen uttalte retten følgende om utleievirksomheten:

16 Statens landbruksforvaltning Side: 16 av 21 "...Lagmannsretten finner det ikke nødvendig å ta stilling til hvordan spørsmålet ville ha stillet seg dersom det hadde vært tale om en mer organisert utleievirksomhet til flere kyllingprodusenter... " MEI AS har ikke kun et fremleieforhold til en produsent, men hele fem. Dette taler etter SLFs oppfatning for at MEI AS, i tillegg til å være leverandør av kraftfor, samt tidligere å ha ytet konsulenttjenester, driver en mer organisert utleievirksomhet enn tilfellet var i saken som var oppe til doms i Borgarting lagmannsrett. SLF kan etter dette ikke se at saken fra Borgarting lagmannsrett er sammenlignbar med herværende sak Arbeidsinnsats MEI AS har ikke noe ansettelsesforhold til noen røktere. Den enkelte er selv ansvarlig for å skaffe til veie eventuell avlastning. MEI AS kan imidlertid være behjelpelig med avløsere om det trengs. SLF kan ikke se at dette momentet alene skulle kunne tale for at Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug, gjennom MEI AS samarbeider for nært, men registrerer at MEI AS kan være behjelpelig med avløsere ved behov Maskinpark Det fremstår for SLF som om Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven, Grødal Mørk, Ringstad og Skaug ikke har felles maskinpark. Det eneste som fremgår av sakens dokumenter er at MEI AS leier ut traktortilhenger og traktor til frakt av griser Felles forinnkjøp Den enkelte aktør forestår selv kjøp av kraftfor, men alt kjøpes gjennom MEI AS. MEI AS er således en leverandør av kraftfor for Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og GrØdal Mørk. MEI AS anfører at dette salget foregår på markedsprisnivå og at MEI AS ikke tar ut en merpris. I MEIs søknad om prisnedskrivingstilskudd, vår referanse 25313, og redegjørelser i møte i SLF 1.mai 26 fremgår det at kraftforet selges til en indre krets av personer. I advokat Edvardsens referat fra møtet av 16. mai heter det: "De 2 tonn kraftfor MEI produserer, kjøpes av enkelte av de "samarbeidende". MEI har ikke Ønsket å gå ut i markedet for å selge til andre, og man har så langt heller ikke hatt kapasitet". Kraftforleveransen er nok et moment som viser MEIs involvering i den totale produksjonen til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk Foretakshaverens bosted Verken Henrik Mørk Eek, Svein Engebretsen, Hamon Fabio Moaddab, Jan Arild Torekoven eller Eugen Mareno GrØdal Mørk bor på landbrukseiendommene hvor de konsesjonsregulerte produksjonene foregår. Jan Ivar Ringstad og Jan Tore Skaug bor og driver svineproduksjonen på sine landbrukseiendommer. Dette er et relevant moment i helhetsvurderingen, idet det sier noe om tilknytningen til produksjonen.

17 Statens landbruksforvaltning Side: 17 av 21 Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørks tilknytning til svineproduksjonen kommer som en følge av MEls fremleievirksomhet og totallevering av tjenester til svineproduksjonen. Dette er et moment som taler for at MEI AS er en vesentlig bidragsyter i den totale produksjonen til disse fem. En bidragsyter som må antas å ha økonomiske interesser i den totale produksjonen Felles økonomi Regnskapstallene til enkeltprodusentene er ikke vurdert. SLF er av den oppfatning at det ikke er nødvendig ettersom de øvrige momentene i tilstrekkelig grad taler for at Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og GrØdal Mørk, gjennom MEI AS, samarbeider om den konsesjonsregulerte produksjonen i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon. is Konklusjon Driftsopplegget er tillagt vesentlig vekt for konklusjonen i herværende sak. Herunder regnes MEIs istandsetting av driftsbygninger til svineproduksjon og fremleie av bygningene til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk, samt MEIs salg av konsulenttjenester til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk frem til 1. september 25. MEIs salg av kraftfor til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk er også tillagt betydelig vekt i vurderingen av hvorvidt det foreligger et ulovlig samarbeid. Verken det faktum at Mørk Eck, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk har en manglende bostedstilknytning til landbrukseiendommene hvor den konsesjonsregulerte produksjonen foregår, eller at MEI AS er behjelpelig med avløsere om det trengs, er tillagt avgjørende vekt i herværende sak, men inngår som en del av helhetsvurderingen. Videre har SLF lagt vekt på at samarbeidet mellom Mørk Eck, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og GrØdal Mørk, gjennom MEI AS, er i strid med husdyrkonsesjonslovens formål, jf. 1. SLF finner etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering at Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og GrØdal Mørk gjennom MEI AS samarbeider om den konsesjonsregulerte produksjonen i en slik grad at de må anses å ha økonomiske interesser i samme produksjon, jf. husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd 2. punktum. SLF finner imidlertid at Jan Tore Skaugs og Jan Ivar Ringstads tilknytning til MEI AS ikke er av en sådan art at de rammes av 3 første ledd 2. punktum i det disse produsentenes tilknytning til MEI AS kun består i å kjøpe smågris fra MEIs datterselskap Hampshire AS. 4.5 Aksept av drift MEI AS anfører at fylkesmannen har siden 1999, da det ble avholdt møte mellom Mørk Eek og representanter fra fylkesmannen og kommunen, vært orientert om hva som har skjedd på Mørk gård og hva Henrik Mørk Eek har foretatt seg. MEI AS anfører at fylkesmannen på et

18 Statens landbruksforvaltning Side: 18 av 21 tidligere tidspunkt hadde muligheten til å stoppe utbyggingen på Mørk gård. Det ligger i anførselen at fylkesmannen stilltiende har akseptert driften. SLF kan ikke se at dette argumentet fører frem. Produsenter innenfor husdyrkonsesjonsregulert produksjon løper selv en risiko for når de samarbeider for nært og rammes av husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd 2. punktum. Det at det er avholdt møte med fylkesmannen, samt at Mørk Eck har orientert fylkesmannen underveis, er ikke ansvarsbefriende. Husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd 2. punktum legger opp til en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering av hvorvidt man har et for nært samarbeid. Det må legges til grunn at fylkesmannen først ble kjent med hvor omfattende samarbeidet i MEI - konseptet var etter avholdte kontroller høsten 25 og NILF - rapporten datert 7. desember MEI AS som adressat for vedtaket om erstatningskrav MEI AS fremholder at verken vedtaket eller erstatningskravet kan rettes mot MEI AS. Det anføres at MEI AS ikke er rett adressat ettersom det ikke er påvist at verdiskapningen fra de forskjellige produsentene ble samlet hos MEI AS ved å "overprise" varer eller tjenester. SLF er i likhet med Fylkesmannen i Østfold av den oppfatning at kravet kan rettes mot MEI AS. Bakgrunnen for at vedtaket og erstatningskravet rettes mot selskapet er at det er MEI AS som legger til rette for og bidrar til å opprettholde den totale svineproduksjonen til Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, Torekoven og Grødal Mørk. MEI AS har videre direkte eierinteresser i smågrisproduksjonen hos Mørk Eek, Engebretsen og Moaddab, samt økonomiske interesser i slaktegrisproduksjonen til samme parter samt Torekoven og GrØdal Mørk. MEI AS er således rett adressat for vedtaket av 6. april Klar sannsynlighetsovervekt MEI anfører at fylkesmannen ikke i tilstrekkelig grad har vurdert hvorvidt det foreligger klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge standardisert erstatning foreligger. MEI viser her til rundskriv 28/25 hvor det heter: "Det skal stilles krav til klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge standardisert erstatning er til stede. Dette med bakgrunn i at erstatningen vil kunne få store Økonomiske konsekvenser for den det gjelder, og forutsetter er lovovertredelse. " Etter SLFs skjønn foreligger det i herværende sak klar sannsynlighetsovervekt for at vilkårene for å ilegge standardisert erstatning foreligger, jf. fremstillingen ovenfor. 4.8 Usaklig forskjellsbehandling MEI AS viser til tidsskrift Fjørfe (nr. 6 for 26) der 4 bønder i Haltdalen har gått langt i å samarbeide om kyllingproduksjonen, uten at dette ser ut til å rammes av regelverket. SLF

19 Statens landbruksforvaltning Side: 19 av 21 presiserer at slaktekyllingproduksjon er underlagt de samme konsesjonsregler som svineproduksjon. SLF kan ikke se at anførselen har noen avgjørende betydning for herværende sak, men vil be Fylkesmannen i Sør-Trøndelag om å foreta en vurdering av hvorvidt også Haltdalen-tilfellet rammes av husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd. 4.9 Beregning av standardisert erstatning I lov om regulering av svine- og fjøreproduksjonen 16. januar 24 nr. 5 1 heter det: "Ved produksjon ut over gjeldende konsesjonsgrenser eller tildelt konsesjon kan departementet pålegge den ansvarlige å betale en erstatning til Omsetningsrådets fond for omsetningsavgift for egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Vedfastsettelsen av erstatningen skal departementet ta utgangspunkt i den fortjeneste produsenten har hatt av den ulovlige produksjonen. Erstatningen er tvangsgrunnlag for utlegg. " I forarbeidene til nevnte lov heter det i Ot.prp. nr. 94 (22-23) punkt 11 Merknader til de enkelte bestemmelsene Til 1: 41 "Bestemmelsen hjemler en adgang for departementet til å pålegge den ansvarlige for en ulovlig produksjon, å betale en erstatning til Omsetningsrådets særskilte fond for omsetningsavgift for henholdsvis egg, fjørfekjøtt og kjøtt. Erstatningen bør være av en slik størrelse at ulovlig produksjon ikke lønner seg, og bør ta utgangspunkt i den gjennomsnittlige fortjenesten av den ulovlige produksjonen. Grunnlaget for erstatningsberegningen fastsettes av departementet i forskrift. Det stilles krav om klar sannsynlighetsovervekt for at det er begått et lovbrudd, før vedtak om å ilegge erstatning kan fattes. Erstatningen vil bli krevd inn direkte hos produsenten, og være tvangsgrunnlag for utlegg. " Forarbeidene gjør det klart at det er den gjennomsnittlige fortjenesten av den ulovlige produksjonen som skal legges til grunn ved fastsettelsen av erstatningssummen. Det skal følgelig ikke lønne seg å innrette seg i strid med regelverket. Landbruksdepartementet fastsatte med hjemmel i husdyrkonsesjonsloven 1, forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen 4. april 24 nr I forskriften 8 heter det: "Drives produksjon i strid med lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen eller vedtak gjort i medhold av denne, ilegges standardisert erstatning etter følgende satser: 1. Slaktekylling kr 3 pr. dyr 2. Kalkun kr 25 pr. dyr 3. Høns kr 55 pr. dyr 4. Slaktegris kr 3 pr. dyr 5. Avlspurke kr 3 pr. konsesjonsenhet.

20 Statens landbruksforvaltning Side: 2 av 21 Ved produksjon av flere dyreslag, beregnes erstatningen forholdsmessig enkelte produksjonenes andel av den totale produksjonen. " utfra de Som det fremgår av 8 første ledd nr. 4 og 5 er erstatningssummen kr 3 pr. dyr for slaktegris, samt kr 3 pr konsesjonsenhet for avlspurke. Ettersom hver avlspurke utgjør 2 konsesjonsenheter blir dette kr 6 pr. avlspurke. Mørk Eek 24: (82 purker x 2 konsesjonsenheter) + 19 gris = k.e. 25: (87 purker x 2 konsesjonsenheter) + 33 gris = k.e. Engebretsen 24: (79 purker x 2 konsesjonsenheter) + 18 gris = k.e 25: (85 purker x 2 konsesjonsenheter) + 25 gris = k.e Moaddab 24: gris = k.e is 25: (84 purker x 2 konsesjonsenheter) gris = k.e. Torekoven 24: gris = k.e. 25: 2.31 gris = 2.31 k.e. GrØdal Mørk 24: gris = k.e. 25: is = k.e. Sum = k.e. Opplysninger om antall slaktegris er hentet fra Leveranseregisteret for slakt. Koden "gris" inneholder opplysninger om antall slaktet slaktegris og kassert gris. Opplysninger om antall purker er hentet fra søknad om produksjonstilskudd. Tillatt produksjon i 24 og 25 er 2.1 konsesjonsenheter x 2 = 4.2 konsesjonsenheter. Den ulovlige produksjonen for 24 (1.april desember) og 25 utgjør ( ) konsesjonsenheter = konsesjonsenheter. Dette utgjør konsesjonsenheter x kr 3 = kr Tvangsmulkt Fylkesmannen har gitt MEI AS en frist på to måneder etter at endelig vedtak foreligger til å bringe den ulovlige produksjonen til opphør. SLF har vedtatt i herværende sak at produksjonen gjennom MEI AS er ulovlig og rammes av husdyrkonsesjonsloven 3 første ledd. Begrunnelsen er dels de eiermessige interessene MEI AS har i purkebesetningene hos Mørk Eek, Engebretsen og Moaddab, og dels den økonomiske interessen MEI AS har i produksjonen hos Mørk Eek, Engebretsen, Moaddab, GrØdal Mørk og Torekoven. Hva gjelder eiermessige interesser må MEIs eierforhold til de tre purkebesetningene opphøre.