Nytt fra PLAN i KMD. Regional plankonferanse i Møre og Romsdal Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt fra PLAN i KMD Regional plankonferanse i Møre og Romsdal Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

2 Status Nasjonale føringer og politikk Redskap regelverk, veiledning 2

3 Status 3

4 4

5 5

6 Kritikk fra utbyggingshold og kommuner om for lite frihet i planprosesser og løsninger 6

7 men også kritikk fordi planleggingen ikke er visjonær nok, for lite langsiktig og helhetlig og mangler retning 7

8 Skjerpede krav til skarpe virkemidler for gjennomføring rettsliggjøring, press på utbyggingsomfang og rask avklaring, sterke pressgrupper 8

9 ANTALL VEDTATTE REGULERINGSPLANER KILDE: SSB (KOSTRA) Områdereguleringer Detaljreguleringer

10 10

11 11

12 12

13 Antall mottatte innsigelsessaker

14 Departementets avgjørelser i innsigelsessaker (antall) Ikke til følge Delvis til følge Til følge (før r- skifte) (e. r- skifte)

15 Antall innsigelsessaker avgjort i KMD ( ) 16 Plan godkjent i samsvar med kommunens vedtak Plan delvis godkjent (innsigelse delvis tatt til følge) Plan endret (innsigelse tatt til følge) Totalt 80 saker 15

16 Nasjonale føringer og politikk 16

17 Hovedbudskapene i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Gode og effektive planprosesser Bruke planstrategiene aktivt til å prioritere Sikre godt kunnskapsgrunnlag og tidlig interesseavklaring Tar i bruk forenklingene i regelverket og digitale planverktøy Bærekraftig areal- og samfunnsplanlegging Redusere klimagassutslipp og energibruk gjennom god planlegging Forebygge risiko og sårbarhet, særlig vekt på klima Legge til rette for vekstkraft og verdiskaping gjennom kompetanse, innovasjon og arealbruk Attraktive og klimavennlige byog tettstedsområder Sikre effektiv arealutnyttelse og vel-fungerende knutepunkter Sikre tilstrekkelig og variert boligbygging Utvikle levende, trygge og helsefremmende byog tettstedssentre i samarbeid med privat næringsliv 17

18 Legges frem våren

19 Samfunnsmessige forutsetninger Norge er inne i en ny fase Klimautslipp og klimaendringer Økonomisk virkelighet: redusert oljepris og svakere kronekurs Økende arbeidsledighet Innvandringsbilde i endring: fra arbeid til flukt Demografiske endringer: flere eldre, og flere av de eldste eldre Raske teknologiske omveltninger = behov for omstilling 19

20 Noen viktige grep Bærekraft som gjennomgående tema (økonomisk, sosialt og miljømessig) felles grunnlag for å utvikle ny politikk for både byer og distrikter. Økt vekt på regionale sammenhenger i næringsutvikling og areal- og transportpolitikk. Hvordan få til et tettere samspill på tvers av geografiske og administrative grenser? Styrke koblingen mellom virkemidlene for næringsutvikling og samfunns- og arealplanleggingen i regioner og kommuner. 20

21 Bærekraftig næringsutvikling over hele landet Styrke evnen til langsiktig omstilling Tiltrekke seg og utnytte tilgjengelig kompetanse Geografisk tilpasning utnytte regionale fortrinn Bedre kobling mellom næringsutvikling og planlegging 21

22 Redskap - regelverk, veiledning, 22

23 Satsinger i PLAN Lov- og forskriftsendringer Samordning mellom myndigheter og lover interdepartemental samarbeidsgruppe pbl Veiledning planlegging i sjø mer effektiv og bedre planlegging, styrke kommunenes rolle gjennom pbl Planlegging i fareområder klimatilpasning, ras, skred, flom, risiko og sårbarhet Spredt utbygging i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområder forenkling gjennom kommuneplanbehandling Byutvikling og avtaler om oppfølging av regionale planer IKT-satsing digitale planer, digitale planregistre 23

24 Forenklinger i plan- og bygningsloven Utgangspunkt: Regjeringens arbeid med "En enklere hverdag for folk flest" Målet er å fjerne tidstyver og forenkle regelverk Lovproposisjoner 2016 og 2017 Ikrafttreden av endringer i plan- og bygningsloven i

25 Hovedgrep i lovproposisjonen 2016 Effektivisere planprosessen kommunen skal kunne stoppe planinitiativ før varsling og kunngjøring av planoppstart tydeligere og mer formalisert ramme for oppstart av planprosessen, mer forpliktende dialog og tidligere avklaringer private planforslag skal som hovedregel alltid skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn etablering av en sentral frivillig godkjenningsordning for foretak som utarbeider private planforslag Forenkle regelverket forenklinger i reglene om endring og oppheving av reguleringsplan forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene oppheving av ordningen med sentral godkjenning av regionale planstrategier forenklinger i reglene om rullering av handlingsprogram for regional plan 25

26 Forslag til endringer i fase 3 (2017) Innføre obligatorisk krav til regionalt planforum Enklere og bedre tilgang til stedfestet informasjon om ledninger i grunnen Ta inn mineralressurser som hensynssone i 11-8 tredje ledd bokstav c 26

27 Andre tiltak for å effektivisere planprosessene Veiledning, kompetanse, samordning og digitalisering Prosjekter som legger til rette for planprosesser med forenklings- og effektiviseringseffekt 27

28 Planlegging i sjø Analyse Analyse av utfordringer for arealplanlegging etter PBL - behov for avklaringer og presiseringer Norconsult rapport vår 2015 Revisjon rundskriv Gjennomgang av lovgrunnlaget som gjelder i kystnære sjøområder Advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland - vår 2016 Planlegging etter PBL- utkast til veileder Utkast til veileder planlegging etter plan- og bygningsloven Multiconsult vår

29 29

30 Revisjon av rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen (T4/96) Brev fra KMD til NFD 30

31 Mange bruksinteresser Foto: Aaram havn, Jan Hausken Foto: Kjerringøy, Marianne Gjørv 31 Foto: Tjøme, Marianne Gjørv Foto: Mongstad, Kristin Nordli

32 Naturmangfold, friluftsliv og kulturminner Foto: Hitra, Marianne Gjørv Foto: Ona Fyr, Kristin Nordli Foto: Hummer på Lysaker, Trond Skaare Foto. Sandøy, Kristin Nordli 32

33 Planeksempler for eksempel akvakultur 33

34 Fjell og utmark Stor vekst i fritidsbebyggelsen, utbyggingspress i nye områder Seksjonering og strukturendring i reiselivsdestinasjonene Fra hytter til toboligsamfunn må trekkes inn ATP-vurderingene regionalt og kommunalt Fokus på forenkling av utmarksforvaltningen, ønske om bedre samordning av regelverk og muligheter for mer næringsutvikling basert på utmarka Avhengig av ressurser revidere veileder om fritidsbebyggelse 34

35 35

36 Plan- og bygningsloven som virkemiddel spredt utbygging i LNFR-områdene Gitt oppdrag (Oppland fk/fm): Hvordan bruke reglene om spredt utbygging i pbl? Differensiering av LNFR-områdene/utmarksområdene i kommuneplanen Forenklingseffekt slippe dispensasjoner, likebehandling med byggeområder Krav til KU og prosess med sektormyndigheter Eksempelsamling

37 Ta i bruk underformål spredt utbygging i LNFRområdene nr. 5 b) Alt for mye eksisterende spredte boliger, fritidsboliger og nærings utenfor landbruksbegrepet ligger som LNFR i kommuneplaner, uten angivelse. Medfører svært mange dispensasjoner, mer tungvint saksbehandling, høye gebyrer. Alle kommuner bør sørge for å ta i bruk lovens virkemidler, gi bestemmelser om størrelser m.v. for eksisterende spredt bebyggelse henvisning til matrikkel er tilstrekkelig angivelse. K-plan kan brukes til å angi områder der eksisterende bebyggelse ikke ønskes påbygd, nye områder for spredt, og variere bestemmelser tilpasset områdene. Forenklingseffekten er stor, for kommunen og for søker. 37

38 SPREDT UTBYGGING SKAL AVKLARES I KOMMUNEPLANENS AREALDEL: Arealformål 11-7 nr. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, underformål b): areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv. Bestemmelser etter Spredt bolig-, fritidsbolig- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates gjennom enkeltsøknader eller reguleringsplan formål, omfang og lokalisering skal være nærmere angitt i kommuneplan. Kan angi maks. størrelse, bestemmelser for nybygg, andre kriterier. Generelle bestemmelser etter 11-9 EKSISTERENDE spredt Bolig-, fritidsbolig-, nærings- Bebyggelse: Kan vises som areal eller symbol på kart, eller det kan henvises til matrikkelen, ev. egen liste. Framtidig spredt Bolig-, fritidsbolig-, næringsbebyggelse: Vises på plankart Hensynssoner gir føringer for planlegging og dispensasjon for spredt utbygging

39 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Det framgår av punkt ni i retningslinjene at det tas sikte på å evaluere retningslinjene og vurdere behov for revisjon etter at de har virket en tid Evaluering er gjennomført av NIBR og NMBU våren 2015 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hovedkonklusjoner fra evalueringen: få indikasjoner på at retningslinjene har hatt en vesentlig effekt et verktøy som bør utvikles videre målsetningene bør tydeliggjøres en sterkere markering av skillene mellom de tre geografiske områdene 39

40 40

41 41

42 Evaluering av kriterier for plassering av kommuner i soner Rambøll har evaluert kriteriene på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og levert en rapport i mai 2016 De sier at det er mye som kan tyde på at retningslinjene må virke lengre, før man kan si helt klart om de har hatt ønsket virkning. De ser derfor for seg en mindre, i hovedsak redaksjonell endring nå, for deretter å bruke mer tid på å utvikle tydeligere retningslinjer før en større endring av retningslinjene. 42

43 Justering av SPR i arbeid Retningslinjene har nå fått virket en tid (pkt. 9 i retningslinjene om evaluering) og det er hensiktsmessig med en justering av retningslinjene, der hovedvekten legges på tydeligere og bedre språk, forenkling og oppdateringer i forhold til nye behov og ny kunnskap. Ikke hensiktsmessig før lovendringsforslag om forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene og ny overgangsbestemmelse for planer i strandsonen uten byggegrense er avklart. Begge fremmet i Prop. 149 L ( ) Endringer i plan- og bygningsloven (mer effektive planprosesser, forenklinger mv.) 43

44 Arealplanlegging og utbygging i fareområder Departementet har på høring et forslag om å flytte den sentrale bestemmelsen for utbygging i fareområder 28-1 fra byggesaksdelen av loven til lovens generelle del i ny 1-8 a. Høringen har frist 15. desember Departementet mener at også forbudet mot tiltak som medfører fare og vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold bør gis en økt tyngde, på lik linje med strandsonevernet. Rundskriv T-5/97 Fareområder Arealplanlegging og utbygging i fareområder bør revideres. Intensjon om å få til dette etter at lovforslaget er avklart. 44

45 IKT-satsing på digitale planprosesser 45 Digitalt planregister Statlige og regionale planer Digital plandialog Digitalisering av planbestemmelser Digitale temadata (Det offentlige kartgrunnlaget) Tilgang og kobling av data 3D planer

46 Revidert EU-direktiv krever nytt regelverk om konsekvensutredninger Revidert EU-direktiv skal implementeres innen mai 2017 Det krever endringer i regelverket Samtidig har vi foreslått forenklinger En viktig foreslått endring er sammenslåing av de to gjeldende forskriftene til én forskrift 46

47 Høring av revidert regelverk om konsekvensutredninger Høring av forslag til endringer i regelverket (lov og forskrift) Høringsfristen er 2. desember 47

48 Endringsforslag - KU Fra dagens to til én felles forskrift. Ansvarlig myndighet må ha tilstrekkelig fagkompetanse. En presisering av roller i situasjoner der ansvarlig myndighet også er forslagsstiller (objektivitet). Nytt vedlegg II A om opplysninger forslagsstiller skal legge frem for ansvarlig myndighet (vedlegg IItiltak) Tidsfrist på seks uker for ansvarlig myndighet til å ta stilling til opplysninger fra forslagsstiller etter vedlegg II A. Dagens vedlegg III og IV erstattes med det reviderte EIA-direktivet, supplert med videreføring av enkelte nasjonale tillegg. Presisering av hensyntaken til konsekvensutredningen ved vedtak og gjennomføring, slik at ordlyden blir nærmere det reviderte EIA-direktivet. Nye bestemmelser med krav om overtredelsesgebyr og straff. Bestemmelser om hvilke planer etter plan- og bygningsloven som omfattes, foreslås lagt nærmere opp til kravene i de to EU-direktivene. 48

49 EVAPLAN Fireårig forskningsbasert evalueringsprosjekt i regi av Forskningsrådet ( ). Fungerer plandelen i plan- og bygningsloven etter intensjonene? Hva må gjøres for at planprosessene i større grad fører til ønsket måloppnåelse og økt gjennomføring? Muligheten for en mer konsekvent kobling mellom sektorlover og plan- og bygningsloven? EVAPLAN skal gi oss kunnskap om ytterligere forbedringsbehov i regelverk, veiledning og planpraksis. 49

50 50

51 51

52 52

53 53

54 54

55 55

56 56