Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Transkript

1 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

2 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni Sanksjonert i statsråd 27. juni 2008 Iverksettes 1. juli 2009 Bygningsdelen av loven behandles i Stortinget senere i år. Brev 27. januar 2009 til kommunene, fk og fm om overgang til ny plandel av pbl. 2

3 3 Mange utfordringer å løse

4 Hvorfor ny lov? Nye utfordringer for plansystemet Økt fokus på klima og miljø Økt press på arealene Nye kommunale oppgaver Ny kunnskap Nye kvalitetskrav til omgivelser Krav om langsiktige planer/private planer Teknologisk utvikling Nye muligheter! 4

5 Hva videreføres? Folkevalgt styring Overordnede planer gir rammer Samordning og medvirkning Planer skal ligge til grunn for tiltak 5

6 Loven den samme for hele landet Loven en verktøykasse Kommunene må velge de virkemidlene som passer til planoppgaven Planer skal ikke være mer omfattende enn det som er nødvendig 6

7 Hva er nytt? Det kommer nye virkemidler for å ivareta miljøhensyn 7 Foto: Ski kommune

8 8 Bedre kobling til økonomi

9 Formålet til plan- og bygningsloven i 1-1 Pbl er en lov for samfunnsplanlegging ikke bare arealplanlegging Pbl omfatter beslutninger om arealbruk på alle nivåer ikke bare kommunal arealplanlegging PBL er en lov for å sikre en bærekraftig utvikling - ikke bare for utbygging Pbl er en viktig miljølov - dersom mulighetene i loven utnyttes Pbl gir mulighet for å sikre langsiktige behov - bl.a. gjennom kvalitetskrav og bruk av hensynssoner 9

10 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning, bruk og vern Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvenser Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene 10

11 Lovens virkeområde 1-2 Hele landet, også vassdrag I sjø til 1nautisk mil utenfor grunnlinjen Unntak Rørledninger i sjø for transport av petroleum Anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi: Energiloven + kart, KU

12 Utredningskrav - Planprogram, plan for planen for alle regionale planer og kommuneplaner, og reguleringsplaner med vesentlige virkninger 4-2 til Planbeskrivelse og KU Krav til planbeskrivelse for alle planer men særskilt beskrivelse (KU) for planer med vesentlige virkninger for miljø og samfunn Bestemmelsene om KU er integrert i loven Krav til KU for reguleringsplaner som vesentlig avviker fra oversiktsplan Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for planer for utbygging 12

13 Medvirkning 5-1 Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning - Kommunen skal påse at dette er oppfylt Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge Det skal etableres en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen

14 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel, kommunedelplan Midlertidig forbud mot tiltak Arealdel i kommuneplan Reguleringsplan (område, detalj) 14

15 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 6-1 For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert 4. år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Skal følges opp i planleggingen etter loven og legges til grunn for statens deltaking Første gang

16 Hvorfor drive planlegging? Planlegging skjer i spenningsfeltet mellom fagadministrasjon og politikk Uavhengig av politisk overbevisning planlegges det ellers i samfunnet Arealer nøkkelressurs for menneskers liv og velferd. Planlegging er god butikk 16

17 Hvilke styringsmuligheter har kommunene i ny lov? Planstrategi Samfunnsdelen til kommuneplan med handlingsdel kobling økonomiplan Prosessregler knyttet til interkommunalt samarbeid. Hensynssoner 17

18 VEDTAK AV Fig. KOMMUNAL 3 Plansystemet PLANSTRATEGI - rettslig bindende og INNEN retningsgivende ETT ÅR del, ETTER rullerende K-STYRETS og permanente KONSTITUERING planer BINDENDE RETNINGSGIVENDE Kommuneplan BINDENDE HEL ELLER DELVIS REVISJON, ELLER VIDERE- FØRING AV GJELDENDE PLAN, VEDTAS I KOMMUNAL 4-ÅRIG RULLERING PLANSTRATEGI Samfunnsdel Samfunnsdel, sektorplaner Langsiktige mål og utfordringer for kommunen som samfunn Mål og som organisasjon Strategier Registreringer, Kommunedelplan analyser for sektorene Handlingsprogram Utviklingsområder, langsiktige utviklingsstrategier Arealdel Arealdel Arealformål og hensynssoner Bestemmelser og retningslinjer Beskrivelse m. konsekvensutredning Grovmasket eller finmasket hele eller del av kommunen (kommunedelplan) UTARBEIDING, REVISJON ELLER OPP- HEVING FAST- SETTES I K-PLANENS PLANOVERSIKT ÅRLIG RULLERING AV HANDLINGSDEL Tematiske kommunedelplaner Beskrivelse Konsekvensvurdering Organisering Retningslinjer Handlingsdelen: Økonomiplan etter kommuneloven, prioritering av ressurser, planlegging, samordning Arealbruksformål Spesialsoner Bestemmelser plan Områderegulering Lokalplan Detaljregulering Rammetillatelse Lokalplan Detaljregulering Bestemmelser Spredt bolig-, for fritidsbolig og områder uten næringsutbygging plankrav i LNFR 18 Gjennomføring av tiltak i samfunnsdel Gjennomføring av arealrettede tiltak

19 19 Kommuneplanens samfunnsdel 11-2

20 Oppfatninger om samfunnsdelen Hovedsakelig to oppfatninger av hva samfunnsdelen er En bred beskrivelse av kommunens utfordringer? Tekstdel til arealdelen? 20

21 11-2 Første ledd Langsiktige utfordringer : - Miljømessige utfordringer - Utfordringer knyttet til universell utforming - Mål og strategier - Vurdering av ulike strategier og valg. 21 Foto: Regionalt miljøsenter i Serbia

22 11-2 Annet ledd Samordne sektorenes planer Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier 22

23 11-2 Tredje ledd - Handlingsdel også til kommunedelplaner - Årlig rullering jf

24 11-2 Fjerde ledd - Slår fast at det er reglene i (oppstart i arbeidet med kommuneplan) og (vedtak av kommuneplan) som gjelder for behandling av kommeplanens samfunnsdel. 24 Foto: Statens forurensningstilsyn

25 Hvorfor styrke arbeidet med samfunnsdelen? Politisk retning på planleggingen Økt forutsigbarhet Sikre forankring 25

26 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for : - kommunens egen virksomhet, - for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, - og for privat virksomhet som berøres av planen. 26

27 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og rullering av handlingsdel System for å fange opp endringer slik at planene ikke blir uaktuelle som styringsdokumenter. 27

28 samfunnsdelen - sammenfattet 1 - Redegjørelse og diskusjon av lokale, regionale og nasjonale føringer/premisser 2 Problemer og utfordringer 3 Mål og prioriteringer 28

29 Dispensasjoner Det kreves begrunnet søknad Særlige grunner utgår Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt Fordelene må være klart større enn ulempene Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt Kan flytte myndigheten til å avgjøre disp. til et regionalt el statlig organ 29

30 Strandsonen hva er nytt? - Regjeringen vil: * Stanse nedbyggingen av strandsonen * Sterkere geografisk differensiering i retningslinjene, der vernet er strengere i pressområder. - Byggeforbud langs sjø strammes inn Kommunene kan vedta bestemmelser i kommuneplanen om bl.a. fiske og landbruk - 100meters byggegrense opprettholdes i planer som ikke angir annen byggegrense 30

31 Differensiering i strandsonen Dette er jo ikke en debatt om at man skal ha den samme strandsonepolitikken i hele landet. Ingen ønsker det. Ingen ønsker at vi skal gjøre det samme i Asker og Bærum, i Nøtterøy og i Tjøme, som i Lødingen eller på Loppa. Det er en differensiert strandsonepolitikk som vi legger til grunn. Det er en politikk hvor man ikke bit for bit skal bygge Norge ned uten noen form for plan. 31

32 Statlige retningslinjer for en differensiert strandsonepolitikk Jfr Soria Moria erklæringen Regjeringen har vedtatt at det skal utarbeides slike retningslinjer Statlige planretningslinjer, SPR=RPR (ny lov 6-2) Samarbeid med berørte, høring Innhold? 32

33 33 Antall innsigelsessaker avgjort i MD siden 1994 (Ny regjering tiltrådte oktober 2005)

34 Innsigelser til regulerings- og bebyggelsesplaner 2007: 731 innsigelser fremmet til 504 planer, av i alt 2341 planer sendt på høring - dvs. innsigelse til 21 % av planene (2006: 2704 planer, innsigelse til 18,4 %) Fylkesmannen 45 % Sametinget 0 % Riksantikvaren 1 % Fylkeslandbruksstyret 2 % Fylkeskommunen 20 % Områdestyre for reindrift 2 % Nabokommune 1 % Andre 7 % Statens vegvesen 19 % Bergvesenet 0 % NVE 2 % Forsvarsbygg 0 % Fiskerisjefen 0 % 34

35 Bedre LOV ? Bedre praksis? Hvis evne og vilje til å oppgradere juridisk bindende kommuneplanlegging Hvis vi utvikler planlegging som løser kommunenes behov Hvis vi løser kompetanseutfordringen i kommunene Hvis evne og vilje til økt forpliktende samarbeid i kommuner, fylker, stat Hvis vi får fram gode eksempler, god veiledning, god dialog Hvis evne og vilje til å styre energi, Rammeverket transport, parkering, er gitt. utbyggingsomfang, fellesløsninger Nå begynner et viktig Viktig å unngå Misforstått forenkling Misforstått komplisering ja Planlegging tilpasset behovet! utviklingsarbeid på praksis! Lykke til. 35

36 Spørsmål og kommentarer??? Minner om; planlegging.no 36