Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ny plandel av plan- og bygningsloven. Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging"

Transkript

1 Ny plandel av plan- og bygningsloven Gjennomgang med hovedvekt på kommunal planlegging

2 Program 24. februar Lunsj Velkommen Loven -formål, virkeområde og ansvar - Spørsmål 15 min pause Planprosess kommunal planstrategi og kommuneplan - Spørsmål Kommunal planstrategi - Innhold - Spørsmål Kommuneplan Pause Samfunnsdelen - Spørsmål Kommuneplanens areadel - Generelle bestemmelser - Spørsmål 15 min pause - Arealformål og bestemmelser - Spørsmål - Hensynssoner - Spørsmål Slutt for dagen Middag 2 Miljøverndepartementet, februar 2009

3 Loven formål, virkeområde og ansvar 3 Miljøverndepartementet, februar 2009

4 Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger og konsekvensvurderinger Universell utforming Barn og unges oppvekstvilkår Estetisk utforming av omgivelsene 4 Miljøverndepartementet, februar 2009

5 Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1 Paragrafen er ny Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser Planer skal: sette mål for den fysiske, miljømessige, sikre legge ta fremme klimahensyn jordressursene, naturgrunnlaget til befolkningens samfunnssikkerhet rette for gjennom verdiskaping god kvaliteter forming helse løsninger samisk ved og av og motvirke i å landskapet kultur, bygde næringsutvikling forebygge omgivelser, sosiale og risiko vern økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i helseforskjeller, av næringsutøvelse gode energiforsyning verdifulle tap bomiljøer av liv, landskap skade og samt og gode transport samfunnsliv på bidra og helse, oppvekst- kulturmiljøer til å forebygge og og levekår viktig kriminalitet i alle kommuner deler av landet og regioner, avklare samfunnsmessige infrastruktur, materielle verdier mv. behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses 5 Miljøverndepartementet, februar 2009

6 Oppgaver og hensyn i planleggingen ledd Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet. 6 Miljøverndepartementet, februar 2009

7 Lovens virkeområde 1-2 Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet, herunder vassdrag. I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at bestemmelsene om konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene. Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard. Unntak: Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven. For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi gjelder bare bestemmelsene om kart mv. og konsekvensutredninger Miljøverndepartementet, februar 2009

8 Oppgaver og myndighet I hovedsak en videreføring av bestemmelsene i loven av Klargjøre planoppgaver og planleggingsmyndighet for kommunene, regionene og staten. Fastslår bl.a. at: kommunene har plikt til å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser, fylkeskommunen er regional planmyndighet, alle offentlige organer har rett og plikt til å delta i planleggingen og gi planmyndighetene informasjon som kan ha betydning for planleggingen, og at dette gjelder også for Sametinget 3-2 til Miljøverndepartementet, februar 2009

9 Planprosess kommunal planstrategi og kommuneplan 9 Miljøverndepartementet, februar 2009

10 Kommune-/fylkesvalg. Komm. FK/ FM Dep. Stortingsvalg

11 Planstrategi som egen prosess. Aktuell der kommunen ikke alt har bestemt å utarbeide/ revidere kommuneplan PROSESSKRAV: KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI NÅR: MINST ÉN GANG I HVER VALGPERIODE SENEST INNEN ETT ÅR ETTER KONSTITUERING AV KOMMUNESTYRET INNHENTE SYNSPUNKTER FRA STATLIGE OG REGIONALE ORGANER OG NABOKOMMUNER. (REGIONALT PLANFORUM?) BØR LEGGE OPP TIL BRED MEDVIRKNING, ALLMENN DEBATT. OFFENTLIGGJØRES MINST 30 DAGER FØR BEHANDLING I KOMMUNESTYRET 11 Miljøverndepartementet, februar 2009

12 Oppstart av arbeid med kommuneplan. (samfunnsdel og arealdel, samlet eller hver for seg). KUNN- GJØRING + PLAN- PROGRAM EVT. SAMMEN MED PLAN- STRATEGI NÅR: ENTEN FØR VARSEL OM PLANOPPSTART ELLER SENEST SAMTIDIG MED SLIKT VARSEL INNEN ETT ÅR ETTER K-STYRETS KONSTITUERING, DERSOM PLAN- STRATEGI INNGÅR PROSESSKRAV: PLANPROGRAM: FORSLAG SKAL SENDES PÅ HØRING OG LEGGES TIL OFF. ETTERSYN MINST 6 UKER. ELEKTRONISKE MEDIER. KUNNGJØRING: BERØRTE OFFENTLIGE ORGANER OG ANDRE INTERESSERTE SKAL VARSLES OM FORMÅL OG VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER. KUNNGJØRING I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. 12 Miljøverndepartementet, februar 2009

13 Vedtak av planprogram VEDTA PLAN- PROGRAM (evt. som del av planstrategi) NÅR: FASTSETTES FØR VIDERE PLANARBEID PROSESSKRAV: PLIKT FOR STATLIG/REGIONAL MYNDIGHET Å VARSLE OM EV. KONFLIKT MED NASJ./REG. INTERESSER. BØR DRØFTES I REGIONALT PLANFORUM. KAN GI GRUNNLAG FOR SEINERE INNSIGELSER. KOMMUNESTYRET FASTSETTER PLANPROGRAM, KAN DELEGERES. SKAL LEGGES TIL GRUNN FOR VIDERE PLANARBEID. 13 Miljøverndepartementet, februar 2009

14 Utarbeide plan, krav til medvirkning PROSESSKRAV: UTARBEIDE PLAN- FORSLAG KRAV TIL MED- VIRKNING, AVKLARING KONFLIKT- PUNKTER NÅR: UNDERVEGS I PLANPROSESSEN TIDLIG MED- VIRKNING OG DRØFTING MEST EFFEKTIV. ( 5-1) SIKRE AKTIV MEDVIRKNING FRA GRUPPER SOM KREVER SPESIELL TILRETTELEGGING, BL A BARN OG UNGE, GRUPPER OG INTERESSER SOM IKKE ER I STAND TIL Å DELTA DIREKTE. ( 5-3) REGIONALT PLANFORUM ARENA FOR INFORMASJON, DRØFTING OG AVKLARING GJERNE UNDERVEGS I PLANARBEIDET 14 Miljøverndepartementet, februar 2009

15 Høring og offentlig ettersyn kommuneplanens samfunnsdel, arealdel eller samlet. Innsigelse. PROSESSKRAV: HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN INN- SIGELSE NÅR: ( 5-4) INNSIGELSE SKAL FREMMES SÅ TIDLIG SOM MULIG OG SEINEST INNEN HØRINGSFRISTEN, DERSOM DET IKKE AVTALES LENGRE FRIST. ( 11-14) KUNNGJØRES I MINST ÉN AVIS OG I ELEKTRONISKE MEDIER. MINIMUM 6 UKERS FRIST. ( 5-5) RETTEN TIL Å FREMME INNSIGELSE BORTFALLER DERSOM KRAVET TIL DELTAKELSE I PLANPROSESSEN IKKE ER OPPFYLT, FORUTSATT AT KOMMUNEN HAR FULGT KRAVENE TIL VARSLING 15 Miljøverndepartementet, februar 2009

16 Vedtak, kunngjøring VEDTAK KUNN- GJØRING NÅR: ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK, EVT. ETTER DEPARTEMENTETS GODKJENNING. PROSESSKRAV: FATTES AV KOMMUNESTYRET SELV. ØNSKES ENDRINGER, MÅ DISSE DELENE TAS OPP TIL NY BEHANDLING (NY PLANPROSESS). PLAN KUNNGJØRES OG GJØRES TILGJENGELIG GJENNOM ELEKTRONISKE MEDIER. ET EKS. SENDES MD, FM, FK OG BERØRTE STATLIGE MYNDIGHETER. VEDTAK KAN IKKE PÅKLAGES. 16 Miljøverndepartementet, februar 2009

17 Lovfestet at det normalt skal foretas mekling PROSESSKRAV: VEDTAK VED INNSIGELSE MEKLING NÅR MEKLING FØR ENDELIG PLAN- VEDTAK ( 5-6) OPPNÅS IKKE ENIGHET MELLOM KOMM. OG INNSIGELSESMYNDIGHET, SKAL DET NORMALT FORETAS MEKLING. DET LEGGES TIL GRUNN AT FM ER MEKLER. OPPNÅS IKKE ENIGHET SENDES PLANEN, MED MEKLERENS TILRÅDING, TIL MD. ( 11-16) K-STYRET KAN, DERSOM INNS. KNYTTER SEG TIL KLART AVGRENSEDE DELER, VEDTA AT DE ØVRIGE DELER HAR RETTSVIRKNING. 17 Miljøverndepartementet, februar 2009

18 Departementets behandling. Evt. departementets oppheving av egengodkjent Kommuneplan. DEPARTE- MENTETS GOD- KJENNING NÅR ETTER KOMMUNE- STYRETS VEDTAK OPPHEVING AV EGET TILTAK I MD: INNEN 3 MND ETTER MOTTAT PLAN. PROSESSKRAV: PLANEN SENDES VIA FYLKESMANNEN SOM GIR SIN TILRÅDING TIL MD. MD KAN TA INN- SIGELSER TIL FØLGE OG GJØRE PÅKREVDE ENDRINGER. MD KAN, SELV OM DET IKKE ER REIST INNSIGELSE, OPPHEVE HELE ELLER DELER AV PLANEN ELLER ENDRE DEN, DERSOM DEN STRIR MOT NASJONALE INT. ELLER REGIONAL PLAN. KOMMUNEN SKAL FÅ MULIGHETER TIL Å UTTALE SEG. 18 Miljøverndepartementet, februar 2009

19 PLANPROSESS FOR KOMMUNEPLAN KOMMU- NAL PLAN- STRATEGI KUNN- GØRING PLAN- PROGRAM HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- PROGRAM MIN. 6 UKER VEDTA PLAN- PROGRAM UTARBEIDE PLAN- UTKAST HØRING/ OFF. ETTERSYN AV PLAN- UTKAST MIN. 6 UKER BEARBEIDE PLAN VEDTAK POLITISK UTVALG EV. MEKLING VEDTAK EV. GOD- KJENNING AV MD KUNN- GJØRING 19 Miljøverndepartementet, februar 2009

20 Kommunal planstrategi 20 Miljøverndepartementet, februar 2009

21 Hva er kommunal planstrategi? Kommunal planstrategi er ikke en plantype, men et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge det videre planarbeidet. Formålet med den kommunale planstrategien er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. 21 Miljøverndepartementet, februar 2009

22 Kommunal planstrategi - innhold ledd Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. 22 Miljøverndepartementet, februar 2009

23 Forholdet til eksisterende planer ledd Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. 23 Miljøverndepartementet, februar 2009

24 Revisjon av planstrategien Kommunen kan revidere planstrategien i løpet av perioden etter behov. Planstrategien er ikke formelt bindende for kommunen og kan fravikes hvis det er gode grunner for det. Dersom kommunen ønsker å avlyse eller utsette en større planoppgave som inngår i planstrategien, bør dette skje gjennom endring av planstrategien der de ordinære prosessregler følges. Det er imidlertid ingen plikt til å foreta slik endring. Kommunen kan når som helst sette i gang nytt planarbeid ut over planstrategien. 24 Miljøverndepartementet, februar 2009

25 Kommuneplan samfunnsdelen 25 Miljøverndepartementet, februar 2009

26 11-2 Første ledd Langsiktige utfordringer : - Miljømessige utfordringer - Utfordringer knyttet til universell utforming - Mål og strategier - Vurdering av ulike strategier og valg. 26 Miljøverndepartementet, februar 2009 Foto: Regionalt miljøsenter i Serbia

27 11-2 Annet ledd - Samordne sektorenes planer - Retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier 27 Miljøverndepartementet, februar 2009

28 11-2 Tredje ledd - Handlingsdel også til kommunedelplaner - Årlig rullering jf Miljøverndepartementet, februar 2009

29 11-2 Fjerde ledd Foto: Statens forurensningstilsyn Slår fast at det er reglene i (oppstart i arbeidet med kommuneplan) til (vedtak av kommuneplan) som gjelder for behandling av kommeplanens samfunnsdel. 29 Miljøverndepartementet, februar 2009

30 11-3 Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen. 30 Miljøverndepartementet, februar 2009

31 11-4 Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og rullering av handlingsdel System for å fange opp endringer slik at planene ikke blir uaktuelle som styringsdokumenter. 31 Miljøverndepartementet, februar 2009

32 Hvorfor styrke arbeidet med samfunnsdelen? Politisk retning på planleggingen Økt forutsigbarhet Sikre forankring 32 Miljøverndepartementet, februar 2009

33 Samfunnsdelen - sammenfattet 1. Redegjørelse og diskusjon av lokale, regionale og nasjonale føringer/premisser 2. Problemer og utfordringer 3. Mål og prioriteringer 33 Miljøverndepartementet, februar 2009

34 Kommuneplanens arealdel generelle bestemmelser 34 Miljøverndepartementet, februar 2009

35 Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen til Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 35 Miljøverndepartementet, februar 2009

36 Generelle planbestemmelser 11-9 Erstatter kommunale vedtekter etter loven 1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller 2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28 7 og utnytting av boligmassen etter 31 6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. Bevaringshensyn 8. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 36 Miljøverndepartementet, februar 2009

37 Kommuneplanens arealdel arealformål og bestemmelser 37 Miljøverndepartementet, februar 2009

38 Kommuneplanens arealdel 11 5 Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere kommuneplanens arealdel for hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser, jf til Miljøverndepartementet, februar 2009

39 Arealformål i kommuneplan 11-7 Hovedformål: 1. Bebyggelse og anlegg 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 3. Grønnstruktur 4. Forsvaret 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone 39 Miljøverndepartementet, februar 2009

40 Underformål Bebyggelse og anlegg boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. 40 Miljøverndepartementet, februar 2009

41 Underformål 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur. 41 Miljøverndepartementet, februar 2009

42 Underformål 3. Grønnstruktur naturområder, turdrag, friområder og parker 4. Forsvaret ulike typer militære formål 42 Miljøverndepartementet, februar 2009

43 Underformål 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. b) b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf nr Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder 43 Miljøverndepartementet, februar 2009

44 Bestemmelser til arealformål - for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt 2. Om fysisk utforming av anlegg 3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal 4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg 5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg 44 Miljøverndepartementet, februar 2009

45 Bestemmelser til arealformål - for LNFR-områder og bruk og vern av vassdrag Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift 2. At spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse og annen bebyggelse kan tillates på bestemte vilkår 3. Bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn, 4. Å tillate nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag i 100 metersbeltet langs sjøen med sikte på landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur og ferdsel til sjøs 5. At det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. 6. Ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen, 7. Hvilke type akvakultur som kan etableres. 45 Miljøverndepartementet, februar 2009

46 Hensynssoner 46 Miljøverndepartementet, februar 2009

47 Hensynssoner 11-8 Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensyn og forhold som inngår i andre ledd bokstav a til e, skal markeres i arealdelen som hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser. Det kan angis flere soner for samme areal. Til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser. 47 Miljøverndepartementet, februar 2009

48 Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 48 Miljøverndepartementet, februar 2009

49 Hensynssone bokstav a 11-8 a) Sikrings-, støy- og faresoner med angivelse av fareårsak eller miljørisiko. Det kan gis bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, jf. 1 6, innenfor sonen 49 Miljøverndepartementet, februar 2009

50 Hensynssone bokstav b b) Sone med særlige krav til infrastruktur med angivelse av type infrastruktur. Det kan gis bestemmelser om krav til infrastruktur i et utbyggingsområde, både som forbud eller påbud med hjemmel i 11 9 nr. 3 og nr Miljøverndepartementet, februar 2009

51 Hensynssone bokstav c 11-8 c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø For denne sonen gjelder spesielt: For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområder kan det fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verneverdiene i verneområdet Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skal vektlegges ved praktisering av annen lovgivning 51 Miljøverndepartementet, februar 2009

52 Hensynssone bokstav d d) Sone for båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag, med angivelse av formålet. Båndlegging i påvente av vedtak etter plan- og bygningsloven eller andre lover er tidsbegrenset til fire år, men kan etter søknad til departementet forlenges med fire år. 52 Miljøverndepartementet, februar 2009

53 Hensynssone bokstav e e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeidseller eierformer samt omforming og fornyelse. Bestemmelser til denne sonen kan fastsette at flere eiendommer i et område skal undergis felles planlegging og at det skal brukes særskilte gjennomføringsvirkemidler. Det kan også gis bestemmelser med hjemmel i 11 9 nr Miljøverndepartementet, februar 2009

54 Hensynssone bokstav f f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde. 54 Miljøverndepartementet, februar 2009

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

UU og Ny Plan- og bygningslov

UU og Ny Plan- og bygningslov UU og Ny Plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver og myndigheter

Detaljer

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Ny plan- og bygningslov ny struktur Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Innledende del - Oppgaver

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen Plansystemet etter plan- og bygningsloven Magnus Thomassen Plan- og bygningsloven legger til rette for godt begrunnede og demokratiske beslutninger Lovens formål 1-1 Loven skal fremme bærekraftig utvikling

Detaljer

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel

Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl. Spesialrådgiver Tom Hoel Juridiske virkemidler i kjøpesenterstyringen ette ny PBl Spesialrådgiver Tom Hoel Danske planlov Planlægning til butiksformål 5 l. Planlægningen skal 1) fremme et varieret butiksudbud i mindre og mellemstore

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim Ny plandel i plan- og bygningsloven Kursdagene 2009 Trondheim Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser)

Detaljer

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Ny plandel av plan- og bygningsloven. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Ny plandel av plan- og bygningsloven Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Plandelen av plan- og bygningsloven 2 Miljøverndepartementet oktober 2009 Plan- og bygningsloven 86% av

Detaljer

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi

www.vaf.no Regional planlegging Regional planstrategi Regional planlegging Regional planstrategi Nytt planinstrument og eneste obligatoriske element Skal utarbeides minst hver valgperiode Samarbeid med kommuner, statlige organer, og andre som blir berørt

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel 11-5 til 11-18 Kommunen skal ha ein arealplan for heile kommunen som viser samanhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Omfattar: Hovedføremål for arealbruk, som

Detaljer

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg Næringsområde på Berg Blomdals Maskin AS Planprogram reguleringsplan for Berg 19.12.2017 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig

Detaljer

Planveileder og planeksempler kort innføring

Planveileder og planeksempler kort innføring Kommunal- og moderniseringsdepartementet Planveileder og planeksempler kort innføring Fiskeridirektoratets planforum i Ålesund 2017 Kristin Nordli - planavdelingen 25.10.2017 Arealplanlegging Plan- og

Detaljer

Ny plan og bygningslov plandelen

Ny plan og bygningslov plandelen Ny plan og bygningslov plandelen Tema i presentasjonen: Hvem vil merke en ny lov? Kommunal planlegging Kommuneplanen Reguleringsplaner Krav til planbeskrivelse Dispensasjoner Regional planlegging Interkommunal

Detaljer

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Formål 1-1 Ny formålsparagraf framhever: Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og

Detaljer

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand Fagerstrand næringsområde Nordli Totaktservice AS Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand 12.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?...

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården

Sørgården. Bolling/Skjærvik AS. Planprogram reguleringsplan for Sørgården Sørgården Bolling/Skjærvik AS Planprogram reguleringsplan for Sørgården 28.6.2018 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Formålet med planarbeidet... 3 1.2 Hva skal et planprogram inneholde?... 3 1.3 Rettslig status...

Detaljer

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan

Kommuneplanprosessen. Fra kommuneplan til arealplan. Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Kommuneplanprosessen Fra kommuneplan til arealplan Oddvar Brenna Fagansvarlig Plan Tema for dagen Hva er en kommmuneplan? Avmystifisere og gi grunnleggende kunnskap om verktøyet og prosess Hvilken kunnskap

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

Soria Moria-erklæringen

Soria Moria-erklæringen Tryggere lokalsamfunn bedre planlegging, færre farer 1 Soria Moria-erklæringen Kap. 16 Kriminalpolitikk Forebygging: endre plan- og bygningsloven slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende

Detaljer

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone Samling 2013 Stryn Plan, lokale kulturminneplanar og naturmangfald Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Kommuneplan 1-5. Virkninger

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse:

I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: LOVGRUNNLAG I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide

Detaljer

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Planlegging på tre nivåer Etter pbl. 3-1 skal planer: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver,

Detaljer

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag

AREALPLANER EN GJENNOMGANG. Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag AREALPLANER EN GJENNOMGANG Olav Nikolai Kvarme Arealkurs, Sør-Trøndelag Bondelag 05.03.18 AREALPLANER EN GJENNOMGANG Plan- og bygningsloven, hva står det der? Plansystemet og plantyper Planprosessen Hva

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging Et nytt verktøy for regional planlegging Hva er Regional planbestemmelse? En juridisk bindende bestemmelse Innebærer byggeforbud mot nærmere angitte tiltak Bestemmelsen er tidsbegrenset Skal knyttes til

Detaljer

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN AREALFORMÅL OG PLANBESTEMMELSER Ebba Friis Eriksen, teamleder/rådgiver, Akershus fylkeskommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Ny plan-

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven Sissel Enodd, Landskapsarkitekt/Arealplanlegger Samferdsel og infrastruktur Trondheim Fra evaluering av Kommunevegdagene 2015: Forholdet mellom Vegloven

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plandel i plan- og bygningsloven Ny plan- og bygningslov ny struktur Første del: Alminnelig del Andre del: Plandel (Tredje del: Gjennomføring Sjette del: Sluttbestemmelser) Tredje del: Gjennomføring

Detaljer

Reguleringsplaner (1)

Reguleringsplaner (1) Reguleringsplaner (1) Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Trondheim, 24. januar 2012 Reguleringsplan som virkemiddel Et produkt basert på virkemidler og prosess gitt i pbl Allmenne

Detaljer

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess PIA KARINE HEM MOLAUG og TINE EILEN GUNNES Kristiansand, 1. november 2018 Lovens formål, jf. 1-1 Fremme bærekraftig utvikling, for den enkelte, samfunnet

Detaljer

Område- og detaljregulering

Område- og detaljregulering Område- og detaljregulering Bergen 29 april 2009 Erik Plathe, Asplan Viak AS Ny plan og bygningslov Sterkere vekt på offentlig planlegging Det skal lønne seg å følge overordnet plan og delta i planprosesser

Detaljer

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan Planstrategi Kommuneplanen Arealdelen Samfunnsdelen Av Tore Rolf Lund, Møte AP 11.januar 2012 Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 NY PLAN OG BYGNINGSLOV ENDRETE KRAV TIL KOMMUNEPLANLEGGING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Arealplansjef : 200807065 : E: 140 : Bergljot Anda : Espen Ekeland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 12.04.10

Detaljer

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen Det kommunale plansystemet i praksis Samplan Bergen 17.11. 2015 Tema Plansystemet som verktøy for samordning, samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis

Detaljer

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen. 12 Reguleringsplan Janicke Nicolaisen 12 1 Reguleringsplan Definisjon av reguleringsplan Krav om reguleringsplan for store tiltak evt. mindre tiltak der effekten for omgivelsene vil være store, for eksempel

Detaljer

Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune

Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling. Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune Ny plan- og bygningslov nytt redskap for lokal og regional utvikling Karl-Heinz Cegla Nord-Trøndelag fylkeskommune Regional planstrategi Kommunal Planstrategi Komm. FK/ FM Dep. Opplæringsprogram. Formidling

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Klækken hotell, 29. oktober 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig

Detaljer

Oppstart av arbeid med kommuneplanen

Oppstart av arbeid med kommuneplanen Oppstart av arbeid med kommuneplanen - 11-12 Kommunen skal kunngjøre oppstart av arbeidet i minst en avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier (internett). Berørte offentlige

Detaljer

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven

Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven Kurs for reinbeitedistriktene Stabbursnes/Varangerbotn 11. og 13 august 2015 Plan- og bygningsloven Samfunnets system for saksbehandling og vedtak om omdisponering

Detaljer

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kantsoneseminar Plan- og bygningsloven Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU Kommuneplanens rettsvirkninger Pbl. 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel fastsetter

Detaljer

Kulturminneplaner - muligheter

Kulturminneplaner - muligheter Kulturminneplaner - muligheter Geir Davidsen 25. mai 2016 Skulpturlandskap Nordland - Ballangen Foto: Vegar Moen Disposisjon God planlegging Forankring Valgmuligheter God planlegging i Nordland Bærekraftig

Detaljer

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( )

Besl. O. nr. 84. ( ) Odelstingsbeslutning nr. 84. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 32 ( ) Besl. O. nr. 84 (2007 2008) Odelstingsbeslutning nr. 84 Jf. Innst. O. nr. 57 (2007-2008) og Ot.prp. nr. 32 (2007 2008) År 2008 den 29. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om planlegging

Detaljer

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram! KystplanMidt-ogSør-Troms Planprogram Interkommunalplanforsjøområdeneikommunene: Berg,Dyrøy,Gratangen,Harstad,Ibestad,Kvæfjord, Lavangen,Lenvik,Salangen,Skånland,Sørreisa,Torsken ogtranøy VedtattavinterkommunaltkystsoneplanutvalgforKystplanMidt-ogSør-Tromsden

Detaljer

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD

Plankonferanse Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Plankonferanse 11.-12.11.2010 Planstrategier viktigste grep i pbl? Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen, planavdelingen, MD Pbl-konferanse 11.-12.11.2010 Strategi Framgangsmåte for å nå et mål Kommer

Detaljer

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser Tone Hammer, Tromsø kommune Kartforskriften: Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister. Kapittel 3 Framstilling av arealplan

Detaljer

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen)

LOV nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygni... Page 1 of 39 LOV 2008-06-27 nr 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) DATO:

Detaljer

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009 Status Vedtatt av Stortinget 5. juni 2008. Sanksjonert i statsråd

Detaljer

Landbruk og plan- og bygningsrett

Landbruk og plan- og bygningsrett Landbruk og plan- og bygningsrett Byglandsfjord 11. november Fredrik Holth Dosent NMBU Byglandsfjord 11. november NB! Aktualitet - Klimaendringer 28-1.Byggegrunn, miljøforhold mv. Grunn kan bare bebygges,

Detaljer

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen

Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Avdeling for regional utvikling Vannregionmyndigheten og fylkeskommunen Hvordan bør samarbeidet legges opp? Stig Hvoslef, Akershus fylkeskommune Først en rolleavklaring Vannforvaltningsforskriften (VFF)

Detaljer

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Samplan 2017 Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» og må sees i sammenheng med økonomiplanleggingen etter kommuneloven

Detaljer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk Byplankontorets lille planskole Del 2: Plansystemet i grove trekk Plan- og bygningsloven Første moderne plan- og bygningslov for hele Norge kom i 1965 Siste lov kom i 2008 Planloven er statens styring

Detaljer

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven Einar Lund Seniorrådgiver Konferansen Over dørstokken Haugesund, 2. nov 2011 Ny lov NOU i 2003 Sterkere fokus på

Detaljer

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming - status etter høringen Einar Lund Lillestrøm 30.11.08 Planredskapene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016 Temaer Ansvarsfordeling og delegering Plan- og bygningslovens formål Nasjonale forventninger Plansystemet og plantyper Planprosess

Detaljer

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Otprp.nr Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 0q1103 2007-2008 Otprp.nr. 32 259 Forslag til lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven ) (plandelen) Første del: Alminnelig del Kapittel 1 Fellesbestemmelser 1-1 Lovens formål

Detaljer

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, 26-27 SEPTEMBER 2018, OSLO PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ER EN «DEMOKRATILOV» LOVENS FORMÅL ( 1-1) Bærekraftig utvikling Samordne statlige, regionale,

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver Vannseminar Vannforskriften og annet lovverk Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven John Haugen Rådgiver Miljøtilstand i vassdrag Verktøykassa i Plan- og bygningsloven Særlover: Forurensningsloven Forurensningsforskriften

Detaljer

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov Del I: Plan og prosess Trygg i myndighetsrollen Bruk av kursmateriellet Dette er et kurs/veiledningsmateriell for folkevalgte. Kurset omhandler plan- og bygningsloven

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven?

Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Grunnkurs i sykkelplanlegging Hvordan legge til rette for en god planprosess etter Plan- og bygningsloven? Planlegging for sykkel: Viktigste plantyper Planprosess Planframstilling (arealformål og bestemmelser)

Detaljer

Det kommunale plansystemet

Det kommunale plansystemet Det kommunale plansystemet Kommuneplan Kommunal planstrategi Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen Grovmasket Områderegulering Kommunedelplaner Detaljert Detaljregulering Gjennomføring

Detaljer

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Kurs i naturmangfoldloven 28. 29.april 2010 Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommuneplanens

Detaljer

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Plan- og bygningsloven plandelen Hvilke grep må vi ta? Områderegulering og detaljregulering Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen? Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Fagansvarlig plan

Detaljer

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Lars Martin Julseth Landbruket i kommuneplanen Plan- og bygningsloven, plandelen. Kap 3 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter

Detaljer

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009 Forholdet mellom gråsonene i, eller snarere bruken av kommunedelplan, områderegulering og detaljregulering: Faglig Økonomisk Skjønnsmessig og Rettssikkerhetsmessig Ved Landskapsarkitekt Kjell Seberg Planlegger

Detaljer

http://o/ Innledning 3 Forslag til planprogram 3 Planprogrammets formål 3 Føringer 4 Organisering av planprosessen 4 Informasjon og medvirkning 5 Kommuneplanens samfunnsdel 5 Kommuneplanens arealdel 7

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng og Trine-Marie Fjeldstad Leknes, fredag 1. mars Foto: Bjørn Erik Olsen Innhold Kommuneplanlegging tilpasset utfordringene i Nordland Planstrategi og kommuneplan Overordnede

Detaljer

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov

Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode. Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Kommunalt ansvar: Revisjon hver valgperiode Kommunalt ansvar: Revisjon ved behov Privat eller kommunalt planinitiativ, må hjemles i k-plan eller reg.- /områdeplan. Privat eller kommunal gjennomføring 1

Detaljer

Plantyper og behandling i kommunen

Plantyper og behandling i kommunen Plantyper og behandling i kommunen Anna Auganes Virksomhetsleder for plan og miljø, Hvaler kommune siv.ark MNAL, nestleder NKF Plansak Kommuneplanens samfunnsdel 11.3 Samfunnsdelen skal legges til grunn

Detaljer

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene? Lise Solbakken, seniorrådgiver, planavdelingen i Gardermoen 12. september 2017 470 000 460 000 450

Detaljer

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA

Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Rettsvirkningen av innsigelser til KPA Bergens Næringsråd / EBA 6. mars 2013 OSLO 06.03.2013 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no Saksbehandling ved innsigelse: - Kommunens forslag

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Med lov skal land planlegges Plan- og bygningsloven av 2008

Med lov skal land planlegges Plan- og bygningsloven av 2008 Med lov skal land planlegges Plan- og bygningsloven av 2008 Fagdirektør Magnar Danielsen (e.th) Bakgrunn Lov nr. 71 av 27.6. 2008 plan- og bygningsloven Plandelen ble satt i kraft 1. juli 2009 Byggesaksdelen

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Reguleringsplan for Vedtatt dato: Revidert dato: Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

LNF(R)-spredt. Veileder

LNF(R)-spredt. Veileder LNF(R)-spredt Veileder Oppdraget Nasjonal veileder for bruk av arealformålet LNF(R) spredt jfr. 11-7 nr. 5b Arealstrategier i samfunnsdelen Framstilling av LNF(R)-spredt i arealplan Tilrettelegge for framtidig/eksisterende

Detaljer

God planlegging i strandsonen

God planlegging i strandsonen God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

KOMMUNEPLANENS AREALDEL Side 1 av 8 NOTODDEN KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksnr. Utvalg Møtedato 72/17 Kommunestyret 05.10.2017 Saksbehandler: Harald Sandvik Arkivkode: PLAN 142 Arkivsaksnr: 17/895 KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi Fylkeskommunens rolle Rådgiver Britt Kjensli, Sortland 4. april 2011 03.04.11 1 Planhierarkiet Nasjonale forventninger til regional/kommunal planlegging Nasjonalt nivå

Detaljer

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Folkehelse i planarbeidet Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse Nettverksamling for regional og kommunal planlegging 8.-9. desmber 2015 Oversikt Fylkesmannesinnstruks jf. folkehelseloven jf. plan

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplan for <navn på planen> XX kommune Vedtatt dato: Dato for siste mindre endring: Reguleringsplan for Med plannavn menes angivelse av sted planen gjelder for, eksempelvis område, stedsnavn (fra SSR), adresse Reguleringsbestemmelser

Detaljer

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009

Nye byggeregler Nye byggeregler 1 Gustav Pillgram Larsen tirsdag 25. august 2009 1 Ny lov nye grep 2 Ny lov ny oppbygging - fem deler Alminnelig del Plandel Gjennomføring Felles Plan Felles Vi snakker om denne Vi snakker om denne Byggsaksdel Håndhevings- og gebyrregler Sluttbestemmelser

Detaljer

Samspill og medvirkning i planprosessene

Samspill og medvirkning i planprosessene Samspill og medvirkning i planprosessene Avd.dir. Bjørn Casper Horgen Gardermoen 7. mai 212 1 NOEN INNLEDENDE SPØRSMÅL Aksepteres pbl som samordningsarena? Brukes lovgitte arenaer (regionalt planforum,

Detaljer

Detalj-/områdereguleringsplan for <navn på planen> 2. Planbestemmelser og retningslinjer

Detalj-/områdereguleringsplan for <navn på planen> 2. Planbestemmelser og retningslinjer Detalj-/områdereguleringsplan for 2. Planbestemmelser og retningslinjer Dokumentene består av: 1. Planbeskrivelse 2. Planbestemmelser og retningslinjer 3. Kart 1. Planens hensikt...3 2.

Detaljer

Kommuneplan for Modum

Kommuneplan for Modum Kommuneplan for Modum 2011-2020 I Modum strekker vi oss lenger.. Spesialrådgiver Morten Eken Samling for politikere i Hovedutvalg for teknisk sektor Lampeland, 5.-6.3.2012 1 Disposisjon Lovgrunnlaget for

Detaljer

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet

Regional planstrategi. avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann Miljøverndepartementet Regional planstrategi Nytt verktøy, ny arena, eller bare ny innpakning? 2 Miljøverndepartementet, oktober 2008 Planlegging på fylkesnivå Gjeldende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013 1 PROGRAM 2 Plansystemet og formål Planinitiativ og prosesser Plankartet - formål og innhold Planbestemmelser Konsekvensutredning Planbehandling

Detaljer

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 16/01380-119 Saksbehandler Inger Narvestad Anda Saksgang Møtedato Hovedutvalg for plan, miljø og utvikling 06.06.2018 PLAN 2017001 KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY 2017-2030 - AREALDELEN,

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar Livet i havet vårt felles ansvar Ny plan- og bygningslov Plandelen - nytt i forhold til planlegging av akvakultur Rådgiver Ola Midttun Fiskeridirektoratet region Vest Fiskeridirektoratet sin rolle i det

Detaljer