Nytt om kommunal planlegging

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt om kommunal planlegging Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Nettverk for regional og kommunal planlegging Seksjon B Kommunal planlegging

2 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Status planer og innsigelser

3

4

5 Andel planer møtt med innsigelse Andel planer møtt med innsigelse går ned i perioden Andel planer møtt med innsigelse (prosent) Kilde: SSB, Kostra Andelen kommune(del)planer møtt med innsigelse i 2016 var 47 prosent, mot 60 prosent i For reguleringsplaner var andelen møtt med innsigelse 19 prosent i 2016, mot 35 prosent i Kilde: SSB, Kostra. 0 kommune(del)planer areal reguleringsplaner (område og detalj)

6 Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2016 Innsigelser etter myndighet Direktoratet for mineralforvaltning; 0,0 % Fiskeridirektoratet; 0,8 % Forsvarsbygg; 0,4 % Riksantikvare n; 0,6 % NVE; 3,4 % Kystverket; 3,0 % Jernbaneverket; 1,7 % Statens vegvesen; 5,7 % Sametinget; 1,5 % Annen kommune; 0,0 % Andre myndigheter; 1,1 % Direktoratet for mineralforvaltning; 0,2 % Forsvarsbygg; 0,7 % Fylkesmannen; 59,6 % NVE; 12,9 % Kystverket; 1,2 % Jernbaneverket; 3,8 % Reguleringsplaner 2016 Innsigelser etter myndighet Fiskeridirektoratet; 0,2 % Sametinget; 0,0 % Annen kommune; 0,3 % Andre myndigheter; 0,8 % Fylkesmannen; 42,0 % Fylkeskommunen; 22,2 % ) Statens vegvesen; 21,3 % Riksantikvaren; 0,8 % Fylkeskommunen; 15,3 % Kilde: SSB (KOSTRA) 6

7 Områdestabilitet / rasfare; 2,5 % Massetak, andre næringsinteresser; 0,2 % Fiskeri; 1,7 % Reindrift; 8,0 % Jord- og skogbruk; 14,8 % Kommuneplanens arealdel og delplaner for areal 2016 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Folkehelse; 0,0 % Annet; 3,8 % Utbyggingsmønster Flom; inkl. SPR-BATP; 12,3 % 1,9 % Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 9,9 % Transport (vei, bane, sjø, luft); 5,3 % Barn og unges oppvekstforhold; 3,0 % Reindrift; 0,5 % Reguleringsplaner 2016 hvor ofte begrunnelsene er brukt i innsigelser Områdestabilitet / rasfare; 9,1 % Massetak, andre næringsinteresser; 0,3 % Annet; 5,4 % Folkehelse; 0,5 % Flom; 7,9 % Utbyggingsmønster inkl. SPR-BATP; 9,6 % Regional/kommunal planavklaring, plankvalitet; 7,1 % Transport (vei, bane, sjø, luft); 18,1 % Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 10,8 % Forurensing, støy; 1,9 % Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 13,7 % Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 0,8 % SPR strandsone; 9,3 % Jord- og skogbruk; 2,5 % Kulturminner, kulturmiljø, kulturlandskap; 7,2 % Universell utforming; 0,2 % Barn og unges oppvekstforhold; 7,2 % Forurensing, støy; 9,1 % Naturmangfold, friluftsliv, landskap, grønnstruktur; 6,4 % SPR strandsone; 5,4 % Vann og vassdrag inkl. RPR vernede vassdrag; 2,5 % ) Kilde: SSB (KOSTRA) 7

8 60 Departementets avgjørelser i innsigelsessaker pr (antall) Ikke til følge Delvis til følge Til følge

9 Gode planprosesser

10 Fylkesmannens samordning statlige innsigelser Permanent ordning for eksisterende fylker fra 2018 De siste 6 fylkene innlemmes i ordningen ved sammenslåing av fylkesmannsembeter "Nord-Trøndelag" fra 2018 Hedmark, Oslo, Akershus, Østfold, Sogn og Fjordane og Finnmark fra 2019 Samordningen omfatter bare innsigelser

11 Lovpålagt krav om regionalt planforum ( 5-3 første ledd) Skal I hver region bør det være et regionalt planforum. x

12 Nytteverdi Vesentlig i seg selv gir bedre oversikt Sikrer tidlig regional og lokal forankring og bedre situasjonsforståelse av planlegging med flere viktige hensyn og interesser. Gir bedre forutsetning for effektiv dialog og avklaring av de vesentlige planspørsmålene Gir mer samordnet og optimal bruk av plansystemets statlige virkemidler og muligheter Gir mulighet til å bygge felles regional plattform for effektiv og bærekraftig planlegging

13 Stikkord fra møterunden i fylkene Viktig virkemiddel i tidlig planfase. Brukes sjeldent i høringsfase. Ressursinnsats og nytte er vesentlig. Etablering av en god planoppstart og dialog påvirker mest sannsynlig fremdrift/planutfall positivt Behandling av viktige planspørsmål åpent, grundig og bredt kan styrke og forplikte planbehandlingen og styrke fremtidig bruk av forumet som en dialogarena

14 Stikkord, forts. Viktig med fylkeskommunen i førersetet Fylkesmannen er viktig samarbeidspart God forberedelse sikrer effektive dialoger og arenaens virkeområde Viktig for behandling av kommuneplanen og særlig komplekse reguleringsplaner Kan nyttes mer aktivt for regionale planstrategier, statlige planer og temaplaner Invitasjon 14 dager i forkant Formøte både for fylkesmann og fylkeskommune styrker bruken av regionalt planforum Offentlige referater

15 Noen forbedringspunkter Mer strategisk og bevisst bruk av forumet Regional stat som dialogpartner og løsningsfremmer i tidlig fase sikrer mer effektive samhandling og demokratiske planprosesser Involvering av lokalpolitikeren kan øke eierskap og forståelse av den planfaglige delen av sin myndighet og styrke lokaldemokratiet Noen statsetater må prioritere opp deltakelse

16 Lov og forskrifter Plandelen av plan- og bygningsloven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling) Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Lovkommentaren med forklaring til hver paragraf i plandelen med lenking fra andre veiledere hit Kortveilederen "Planlegging etter plan- og bygningsloven" rettet mot interessert allmennhet, politikere, interesseorganisasjoner.

17 Veiledere og veiledning

18

19 Systemveiledere T-1490 Reguleringsplan 2011 T-1491 Kommuneplanens arealdel 2012 T-1492 Kommuneplanprosessen samfunnsdelen - handlingsdelen 2012 T-1495 Regional planstrategi 2012 T-1494 Kommunal planstrategi 2011 T-1493 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel 2012

20 Temaveiledere Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven 2009 Energitiltak og plan- og bygningsloven (samarbeid OED) 2009 Mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven (samarbeid Dirmin) 2011 Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven (samarbeid LMD) 2009 Samfunnssikkerhet og planlegging etter plan- og bygningsloven (samarbeid med) DSB 2012 Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven (samarbeid LMD) 2012 T-1513 Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven 2012

21 Nasjonale føringer Bane NOR Veileder om nasjonale jernbaneinteresser, februar 2015 Landbruks- og matdepartementet Brev om oppfølging av Stortingets jordvernstrategi, mars 2016 Klima- og miljødepartementet Rundskriv om nasjonale og regionale interesser på miljøområdet, januar 2017 Riksantikvaren Veileder om kulturminner, kulturmiljø og landskap, august 2016 Mattilsynet Intern veileder for etatens arbeid med plansaker, august 2016 Forsvarsbygg Veileder om forsvarets arealbruksinteresser, februa 2017 NVE Veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser, september 2017 Kulturdepartementet Gravferdsforskriften Rundskriv om kirker, kirkegård og kirkens omgivelser, 2000 DSB Veileder om samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter PBL, august 2015 Veileder om havnivåstigning og stormflo, september 2016 Retningslinjer for fylkesmennenes bruk av innsigelser, april 2016 Veileder om risiko- og sårbarhetsanalyser, januar 2017 Veileder om sikkerhet rundt storulykkevirksomheter, april Kystverket Veileder om interesser og forvaltningsansvar i arealplanlegging, juni 2016 Statens vegvesen Helsedirektoratet Arbeid pågår Jernbaneverket

22

23 Bedre planlegging i sjøområdene Veileder om planlegging i sjø Rundskriv om lovgrunnlaget Statlige planretningslinjer?

24 Fjell og fritidsbebyggelse Revidere veileder Helhetlig planlegging utvikling og vern i fjellområdene vurdere SPR

25 Fritidshusstatistikk fra SSB

26

27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Hvordan planlegge spredt utbygging i kommuneplanen?

28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Næringsbebyggelse Annen bebyggelse/andre tiltak

29 Når bør vi bruke formålet spredt bebyggelse? I områder med lite utbyggingspress, og hvor lokale myndigheter vurderer det som nødvendig for å øke attraktiviteten for bosetting, jf. statlige planretningslinjer. Områdets overveiende karakter er åpen og ikke tett bebygget Utbyggingen skal skje med enkeltstående bygg over lengre tid

30 Strategi for LNFR-områdene i samfunnsdelen Samfunnsdelen bør ha en langsiktig arealstrategi Arealstrategien bør bygge på et arealregnskap Bør ta stilling til framtidig utvikling i LNFR-områdene, herunder spredt bebyggelse Eksempel på en enkel arealstrategi for spredt boligbebyggelse: Ny spredt boligbebyggelse skal lokaliseres i tilknytning til eksisterende grender for å styrke disse.

31 To hovedmåter å avgrense areal til spredt bebyggelse i LNFR-områder 1. Med arealformål i plankartet (og tilhørende bestemmelser) 2. Med verbal avgrensning i bestemmelsene til planen: - Kotehøyde i terrenget. - Forhold eller avstand til: Dyrket mark, vannkilde, resipient, vassdrag, naturelement, kulturminne, fiskeplass, støykilde, kirke, friluftsområde, reindriftsområde, viltbiotop, veg, etc. - Gnr/bnr mest aktuelt for eksisterende bebyggelse Krav: Formål, omfang og lokalisering må gå tydelig fram

32 Bestemmelser om spredt utbygging i LNFR-områder Antall nye enheter i planperioden (kan også være null når eksisterende bebyggelse tas inn i planen) Grad av utnytting, høyder etc. Løsninger for avkjørsel, avløp etc. Plassering på tomt At nye garasjer og uthus tillates på eksisterende eiendommer +++

33 Ny forskrift om konsekvensutredning To forskrifter blir til én forskrift Struktur endret: Kun to vedlegg (vedlegg I og vedlegg II) Dagens vedlegg III og IV flyttet inn i selve forskriften ( 10). Bestemmelsen er også lagt nærmere opp til EU-direktivet. Bestemmelser om hvilke planer etter plan- og bygningsloven som omfattes, foreslås lagt nærmere opp til kravene i de to EUdirektivene. Lovendringer: Nye bolig- og fritidsboliger som ikke er i samsvar med overordnet plan inn i vedlegg I i forskriften

34 Statistikk, analyser og datagrunnlag for kommunal planlegging

35 Nye kommunefaktasider SSB har lansert nye kommunefaktasider med presentasjon av tall om: o befolkning o bolig o arbeid og utdanning, o kultur o helse o kommuneøkonomi. Trenger du statistikk presentert i kart? Sjekk SSBs kartportal Her finner du statistikk om befolkning, boliger, bygninger, fritidsbyggområder, landbruk, rekreasjonsareal, sentrumssoner, strandsoner, tettsteder, virksomheter og administrative grenser.

36 Arealprofiler som nytt verktøy for planlegging St. Meld. 18 ( ) Berekraftige byar og sterke distrikt omtaler arealprofiler som felles grunnlag for planlegginga. Målet er å gjøre kunnskapsgrunnlaget for planlegging mer tilgjengelig ved å lansere arealprofiler som et nytt verktøy. Inspirasjon er hentet fra folkehelseprofilene. Arealprofilene kan brukes i arbeidet med planstrategier, kommuneplanens samfunnsdel og arealdelen og danner grunnlag for politikkutvikling både på lokalt og nasjonalt nivå. KMD/ Planavdelingen ser nå nærmere på behovet for arealprofiler, hvordan det kan organiseres, innhold, eksempler på presentasjon mm. Idéen er å samle relevant informasjon i en arealprofil for hver kommune, med et arealbarometer for de mest relevante indikatorene innen planlegging. Planavdelingen tar gjerne imot innspill fra dere: Hva er det behov for? Hva er nyttig?