Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012: Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012: Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf Møte mellom Utdanningsdirektoratet og FK 21. mars 2012 Til stede fra U-dir: Juridisk avdeling 2: Einar Simonsen Plahter, Magne Hopland Engebretsen, Trude Rime, Line Pettersen, Christina Grønli. Læreplanavdelingen: Knut G. Andersen, Ragnhild Falch (sak 1). Avd. Molde: Trine Ytre-Arna (sak 1 og 2). Tilsynsavdelingen: Sigurd Holen (sak 11). Fylkesmannen: Bjørg Jølstad. Fra FK: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie. NFFL: Ragnar Johansen, Arild Strømnes. NPL: Ingar Lae, Vilhelm Lae. KFF: Torgeir Flateby (leder FK), Signe Sandsmark. Einar Plahter orienterte om at juridisk avdeling nå er delt i to. Cathrine Børnes leder jur. 1, som har ansvar saker som angår opplæringsloven. Einar Plahter leder jur. 2, som har ansvar for saker som angår bl.a. privatskoleloven og voksenopplæringsloven. Plather overrakte blomster til Torgeir Flateby i anledning 60-årsdagen og takket for utmerket arbeid i kontakten med U-dir. Sak 1 og 2 er orienteringssaker fra U-dir. 1. Informasjon om læreplaner Det foregår revisjon/justering av noen fagplaner i Kunnskapsløftet med fokus på tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter i kompetansemålene (oppdrag 42/10 fra KD). Kompetansemålene skal likevel være gjenkjennbare. Planene vil komme på høring før de gjøres gjeldende fra skoleåret 2013/2014. I denne forbindelse er det utarbeidet et rammeverk for læreplangruppene, et verktøy som også kan brukes av andre og som ligger på U-dirs hjemmeside. Det er ikke autoritativt, bare et hjelpemiddel, men det kan også brukes som hjelp i vurderingsarbeid på skolene. Kroppsøvingsplan og nye valgfag på ungdomstrinnet har nettopp vært på høring og skal tas i bruk allerede neste skoleår. I alle disse sakene ligger en utfordring for de friskolene som har alternative planer eller tillegg til planene. De må ha tid til tilpasning, det kan fort bli et toårig etterslep før de får godkjent nye. Det ble fra FKs side spurt om nødvendigheten av å sende inn for ny godkjenning fra de skolene som ikke har en alternativ plan men et tillegg. De sa at alle måtte sende inn på nytt, men vi ga noen innspill, så de tok noen forbehold. FK ble spurt om sine tanker rundt kroppsøving og valgfag. FK tror ikke det vil bli noe særlig spørsmål om egne valgfag. For små skoler vil det være en stor fordel for elevene om valgfagene kan innføres på alle tre trinn med en gang. De skolene som har en litt annen fag- og timefordeling vil måtte justere denne, FK ønsker at det kan gjøres ved en melding eller en forenklet søknad. 2. Informasjon om elektronisk tilskuddsforvaltning/tilskuddsportalen

2 Denne portalen ble åpnet for grunnskoler og videregående skoler 20. mars og vil bli åpnet for kap. 4- skoler til høsten. Her skal nå skolene melde inn/kontrollere elevtall ved tellingene vår og høst. Alle brev o.l. angående tilskudd vil bli liggende der. Skolene er informert og skal få brukerveiledning. De må gi revisor tilgang slik at han/hun kan godkjenne tallene. Skolene kan selv bestemme hvem andre som ev. skal få tilgang til deres opplysninger. Dette innebærer at lister over alle skoler ikke lenger vil bli lagt ut eller sendt ut. Organisasjonene kan få oversikter over elevtall ved sine skoler fra U-dir, f.eks. ved begynnelsen av året for innkreving av medlemskontingent. 3. Avstand mellom deler av skoleanlegg PSL og VOL sier: Anlegga må liggje samla a Er det mulig å si noe mer presist om dette kravet f.eks i forhold til avstand. b Gjøres de samme vurderinger for SFO og internat, eller kan de f.eks ligge litt lengre unna? Svar: a) Det finnes lite forvaltningspraksis på dette, Bauer i Bergen er det eneste. Argumentene i deres avslag var at elevene skulle kunne forflytte seg mellom bygningene i friminuttene uten problemer, f.eks. i forhold til trafikken, og at skolens ledelse skulle være tilgjengelig for alle. Det første argumentet innebærer at de ville være litt mer fleksible med videregående skoler enn med barnetrinn. Gymsaler og svømmeanlegg er uansett unntatt. b) Her er det ingen forvaltningspraksis. SFO er bare for de yngste elevene og fungerer som en del av skolen, oftest i samme lokaler. Pga elevens aldre kan neppe avstsanden være stor. Poenget med internatet er gjerne at det skal være samme sted som skolen. Men formelt er ikke internatet en del av skoleanlegget, så det loven sier om samlet anlegg gjelder nok ikke for dette. 4. Inntak SFO Angivelig kan bare privatskolens egne elever være elever på SFO. Skoler har fått det svaret. a. Kan dette evt dokumenteres og begrunnes? b Hvis en elev i skolens nærområde får dette til å passe med sin skoletid og eleven betaler, hva er da til hinder? SFO er jo en sidevirksomhet som skal gå i balanse eller overskudd. Svar: Det er hensiktsmessig at elevene kan gå i SFO på egen skole, og det er også hensiktsmessig å da ha SFO i samme rettssubjekt som skolen. SFO er altså et tilbud for elevene i det rettssubjektet. Dette er sagt i en tilsynssak, men det er ikke prøvd ved en klage. Vi ser likevel ikke særlig åpning for at dette skal lempes på. 5. Likebehandling av elever i private og offentlige skoler Vi viser til brev til U-dir og KD fra Friskolenes Kontaktforum 5/1-12: Likebehandling av privatskolene og deres elever i utviklingsprosjekter mm. Kan Udir gi noen svar og vurderinger rundt innholdet i brevet og rundt oversendelsen fra KD av deres svar til FK? Svar: Det er i mellomtiden sendt svar fra U-dir på brevet, datert 7. mars FK meldte tilbake at vi ber U-dir utfordre Fylkesmennene til å inkludere privatskolene i sine vurderinger, ikke bare forutsette at de gjør det. Når det gjelder muligheten for ansatte i privatskolene til å få støtte til andre videreutdanningstilbud enn de som er med i avtalen "Kompetanse for kvalitet", var brevet litt uklart når det gjelder frikjøp av høyskoleplasser. Dette kan tas opp direkte med brevsender eller ev. med KD. 6. Deltagelse i SKUP På U-dirs hjemmeside 23. januar står det om SKUP - Skole- og kommuneutviklingsprosjektet. Så vidt vi forstår er dette et prosjekt initiert av U-dir og en videreføring av arbeidet med oppdragsbrev Støtte til kommuner med svake elevresultater. Målet er å bedre elevresultatene ved å bistå disse

3 kommunene med skoleutvikling. Målgruppe er alle skolene og den politiske og administrative ledelsen (skoleeier) i kommunen. I trinn 1 fikk kommunene/skolene veiledere, til dels også ekstern skolevurdering. Trinn 2 i prosjektet er et organisasjonsutviklingsprogram for skoleeiere, der 20 kommuner er med. Så langt vi forstår, betaler skolene/kommunene selv reise og opphold på arbeidsseminarer, men resten av prosjektet betaler U-dir. Dette er et prosjekt som gir støtte til skoleeiere for å få bedre elevresultater. Så langt vi har brakt i erfaring er ikke privatskolene med, men også disse skolene har elever med svake resultater. Vi forventer ikke at privatskolene skal være med i et samarbeidsprosjekt med kommunene, men vi forventer likebehandling av elever i privatskoler, dvs at det gis tilsvarende ekstraressurser for disse elevene/skolene. Dette kan organiseres på flere måter, f.eks. ved at skoler/grupper av skoler kan søke på en pott til skoleutvikling. Er det slik at privatskolene ikke er med? I tilfelle nei: Hvorfor ikke, og hva vil U- dir gjøre for å gi privatskoleeierne samme støtte for å forbedre svake elevresultater? Svar: Nei, privatskolene er ikke med. I oppdragsbrevet fra KD ble prosjektet avgrenset til de kommunale skolene. 7. Arbeidslivsfag På oktobermøtet tok vi opp spørsmålet om arbeidslivsfag i private grunnskoler. Privatskolene ble anbefalt å vente til våren 2012 og søke da, hvis prosjektet fortsetter. I januar ble det lagt ut informasjon om faget på U-dirs hjemmeside, der det står: "For oppstart for 8. trinn skoleåret 2012/2013 skal det foreløpig ikke sendes inn forsøkssøknader. Ordningen med arbeidslivsfag skal videreføres, vi vil komme tilbake med nærmere informasjon." Vil privatskolene bli inkludert i ordningen fra høsten, og når vil informasjon foreligge? Svar: Ja, privatskolene vil bli inkludert. U-dir har sendt til KD forslag til nye forskriftshjemler for både OPL og PSL. Det er usikkert når informasjonen vil foreligge. 8. Retningslinjer for godkjenning av læreplaner for kap. 4-skoler Flere kap. 4-skoler har i det siste fått avslag på søknader. I ett av avslagene henvises det til et regelverk som er tilfredsstilt når det gjelder struktur. I et annet avslag sies det at kompetansemålene ikke er i tråd med gjeldende retningslinjer. Det er en utfordring å lage gode læreplaner for kap. 4-skoler, bl.a. fordi de ikke har noen godkjent parallell å bruke som mal, slik grunnskoler og videregående skoler har. Hvis det er slik at U-dir har retningslinjer/regelverk/strukturer for å vurdere læreplaner for kap. 4-skoler, ville det være til stor hjelp for skolene å kunne bruke dette i utformingen. Det ville også gjøre godkjenningsprosessen hos U-dir enklere. På møtet vi hadde i desember snakket læreplanavdelingen om et "verktøy" de har, som vi er lovet innsyn i, men da var det ikke spesielt snakk om kap. 4-skoler. a.kan friskoleorganisasjonene få del i de retningslinjer el.l. som U-dir bruker for å vurdere kap. 4-skolenes læreplaner? b. Dersom disse retningslinjer ikke sier noe om timekrav har vi et tilleggsspørsmål: Kan u-dir gi en kort oversikt over timekravet i læreplaner i denne skolegruppen og forskjellen på de som er godkjent som studieforberedende og yrkesfaglige? Normalt skal man nå bli godkjent som yrkesfaglige, men mange har tidligere timetall på linje med studieforberedende. Svar: a) De "retningslinjer" det er snakk om er det som står i veiledningen til søknadsskjemaet. Det er ikke påkrevd å bruke malen fra LK06 for læreplaner for disse skolene, men det kan være lurt, bl.a. fordi det er mye arbeid å lage sin egen struktur. Målene må være målbare på en eller annen måte, og vurderingsformer og -kriterier må passe til typen mål. Statsrådens svar i Stortinget ang tolkningen av KDs brev om godkjenningskriterier ble nevnt. U-dir har fått én anke tilbake fra KD, de etterspør slike saker hele tiden. Alle søknader besvares før 1. april, ankesaker er ikke bundet av denne fristen. b) Timekravet i kap. 4-skoler vil bli tydeliggjort i veilederen.

4 9. Status for nye søknader Status for nye søknader mm a. Kan udir gi innsyn i status for nye søknader om skolegodkjenning og utvidelser for privatskoler og kapittel 4-skoler selv om det er en god uke til fristen går ut. b. Likedan ønsker vi status for behandling av innsendte søknader som skal være ferdigbehandlet senest 1. april? c. Ønsker udir å gi signaler til organisasjonene om saksbehandling og forventninger, krav til søknader når det gjelder endring av organisasjonsform, skifte av eier, navneendring, flytting for både privatskoler og kapittel 4-skoler og evt andre enklere saker det må søkes om? Svar: a) Det er foreløpig kommet 11 søknader, bare to av disse er helt nye skoler. b) I underkant av ti søknader ligger inne og skal besvares før 1. april. Alle disse har det vært kontakt med pga mangler i søknaden. c) Enkle saker tas fortløpende. Navneendring skal bare meldes. Flytting til annen kommune/fylke tar lengre tid fordi kommunen/fylket skal uttale seg dette gjelder ikke kap. 4- skoler. Alle BA må nå pga lovendring bli SA (eller ev. søke om noe annet), reviderte vedtekter må derfor sendes inn til godkjenning. 10. Tolkning av frist for skolestart etter godkjenning Tolkning av PSL 2-1 ledd 4: Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Skoleorganisasjonene får henvendelser fra skoleetablere som er usikre på hvilken tolkning som gjelder av PSL 2-1, 4.ledd. Det er begrepet verksemda som det synes behov for å få avklart. Begrepet brukes i organisasjonssammenheng i ulike sammenhenger: Som omtale av et firma eller juridisk enhet Som omtale av en produksjon eller et produkt Som omtale av en definert aktivitet I forhold til å etablere en skole, vil verksemda bli etablert gjennom flere faser: 1. Etablering av skoleorganisasjonen, inkl. skolestyre og ansettelse av rektor, samt avtale om lokaler etc. 2. Kunngjøring av tilbudet inkl. etablering av skolens hjemmesider. Ifølge markedsretten har slik informasjon juridisk kraft. Skolen må holde hva den lover. 3. Inntak av elever, med inngåelse av elevkontrakter 4. Start av skoleåret og undervisningen a. På hvilken stadium er verksemda starta opp? Organisasjonene i FK mener det er viktig å få en god forståelse av dette spørsmålet. I utgangspunktet mener vi at fra det tidspunktet skolen har iverksatt aktiviteter med juridisk ansvar må den kunne sies å ha starta opp verksemda, dvs. fra og med fase 1. Men vi vil gjerne høre om Utdanningsdirektoratet er av samme oppfatning. b.hvis, mot formodning, Utdanningsdirektoratet skulle lande på 4 ovenfor, betyr det at det kun er mulighet for å starte innen to år etter første startmulighet, som er 1. august etter godkjenning. Man starter jo ikke midt i eller på slutten av et skoleår. Fra dette oppstarttidspunkt er det tre år til 1. august i fjerde skoleår. Det er altså urimelig om ikke oppstart akkurat i det tredje året er omme, altså 1. august, kan inkluderes i forståelsen. Kan Utdanningsdirektoratet ev. akseptere denne forståelsen av ledd 4? Svar: a) Dette har KD svart på i en klage. Gjeldende lovforståelse er at virksomheten er startet når skolen har elever. Det samme gjelder nedleggelse når en skole ikke lenger har elever er den pr definisjon nedlagt.

5 b) "Innen tre skoleår" betyr enten første høst etter at godkjenning er gitt eller året etter eller året etter der igjen. Dersom søknaden er god får de fleste svar før jul, dermed får de bedre tid. Husk at godkjenning av lokaler ofte tar tid. 11. Resultat av Riksrevisjonens tilsyn Riksrevisjonen hadde tilsyn med u-dir i En rekke av privatskolene var involvert og ble pålagt et betydelig arbeid med å skaffe fram dokumentasjon på problemområder som u-dir var forventet å ta tak i og på u-dirs jobb overfor skolene. Skolene har oss bekjent ikke fått tilbakemelding fra Riksrevisjonen, men heller ikke er de tatt med gale forhold. a. Kan hele tilsynsrapporten gjøres tilgjengelig for oss? Vi tenker ikke bare på det som står i Riksrevisjonens årsmelding. b. Kan U-dir gi oss innsyn i evt endringer i sitt arbeid overfor privatskolene og evt kapittel 4- skolene som følge av dette. Svar: a) Rapporten er unntatt offentlighet til Stortinget har fått den. b) Kommentarene fra Riksrevisjonen vil inngå i U-dirs vurderinger av utvalg av vurderingsobjekter ved fremtidige tilsyn. FK utfordret U-dir til å drøfte rapporten med FK når den er offentliggjort, det vil alle tjene på. Signe Sandsmark Ref.