Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012 Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012 Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf Referat fra møte med U-dir 5. desember 2012 kl Til stede Fra U-dir: Juridisk avd. 2: Trude Rime, Christina Grønli, Magne Hopland Engebretsen. Tilsynsavd: Clara Hasselberg, Susanne Sollie (sak 6). Fylkesmennene: Brit Jakobsson, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra FK: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie og Henrik Thaulow. NFFL: Ragnar Johansen og Arild Strømnes. NPL: Ingar Lae og Vilhelm Lae. KFF: Torgeir Flateby (leder FK) og Signe Sandsmark (ref.). 1. Sak fra de to forrige møtene: Føring av avdrag i non-profitt regnskap etter økonomiforskriften Det ble stilt spørsmål om hvordan skolene lovlig kan disponere midler til avdrag på lån. U-dir svarte at de i utgangspunktet ser intensjonen i at investeringsfondet skal kunne brukes til bygg. De ønsket derfor å komme tilbake til saken i lys av bruk av investeringsfondet, særlig spørsmål omkring om slike fondsmidler i en aller annen form kan disponeres til avdrag direkte i årsoppgjøret samme år. Se mer begrunnelse i spørsmålet vi stilte i junimøtet. Spørsmål 1: Kan U-dir gi oss svar på spørsmålene vi stilte om dette på junimøtet og gjentok i oktobermøtet? Det kom skriftlig svar på dette 4. desember. Der skriver U-dir: Ettersom dette er relativt komplisert og til dels teknisk materie velger Utdanningsdirektoratet å besvare spørsmålet skriftlig. Jeg ber om at du (Torgeir Flateby) sprer denne informasjon videre til de andre i Friskolenes Kontaktforum i forkant av morgendagens møte. Siden spørsmålet nå er besvart skriftlig, og i tid svært nær møtet, legger vi ikke opp til noen diskusjon om dette på møtet i morgen. Eventuelle oppfølgingsspørsmål kan tas ved en senere anledning når alle har hatt tilfredsstillende med tid til å sette seg inn i svaret. Kommentar fra FK leder 2012: Svaret er sendt alle organisasjonene, og vi er enige om å se på det hver for oss, bl.a. sammen med revisor, og ev. komme fram til spørsmål om saken i neste U-dirmøte. Svaret er lagt inn som vedlegg til slutt i dette referatet. 2. Skyss ved sykdom og kommunegrenseregelen En skole har uheldig erfaring med skyss for elever som i en periode på noen få uker har rett på skyss med drosje til skolen. Skade/sykdom har ført til at lege i heimkommunen for eleven har dokumentert behov for drosjeskyss til skole og informert elevens foreldre om rett til skoleskyss betalt av kommunen i slike situasjoner.

2 Heimekommunen hevder at de skal betale for skyss bare frem til kommunegrensen. I utgangspunktet er det også lovens krav om ordinær skyss for elever i privatskoler. Slike som i nevnte tilfelle er ikke ordinær skyss. Elevens foreldre synes det er urimelig at ikke heimkommunen betaler ved slik spesiell sykdom/skade. Skolen har ikke lov til å betale for skyss. Spørsmålet er ikke spesielt. Det dukker opp fra tid til annen. Spørsmål 2a: Vi ber Udir avklare dette. Kan en praktisere annerledes enn hovedregelen om at heimkommunen betaler frem til kommunegrensen i slike konkrete kortvarige sykdomstilfeller med legeerklæring? 2b. Står Udir fast på at det er ulovlig for skolen å betale slik skyss? Jmfr pkt C rundskriv av 27/ og Rundskriv om kommunens ansvar for skyss i privatskoler 2c. Må og kan foreldrene pålegges å betale for dette i en skole hvor gratisprinsippet gjelder? 2d. Er det andre alternativer? F.eks om skolen har andre lovlige inntekter enn skolepenger og statstøtte. Kan de brukes til dette og annen skyss utan å opprette eget rettssubjekt for å betale det, men ført på egen konto?? a. Hovedregelen gjelder. Det er noen særregler ang. skyss, men ingen av disse gjelder utover kommunegrensen. b. Skolepenger og statstilskudd kan ikke brukes til egne skyssordninger. c. Gratisprinsippet gjelder på den måten at innenfor reglene kan skolen bare ta skolepenger. Det hender at kommuner innvilger støtte til skyss der det ikke foreligger rettighet. Det går an å søke kommunen der skolen ligger, ved avslag kan en så ev. klage til Fylkesmannen. Men uten rettighet er det i beste fall usikkerhet om utfallet. d. Skolen står friere i bruken av midler som ikke er statsstøtte og skolepenger. Men kostnader som ikke har med skole å gjøre skal ikke inn i skolens regnskap. Dersom det er snakk om en egen skyssordning kan skolen søke U-dir om å få det som annen virksomhet, men innen samme rettssubjekt. Dersom det er snakk om et klart avgrenset tilfelle, f.eks. ved sykdom i opptil noen uker, blir skolen neppe tatt om den bruker av andre inntekter dersom det kan vises tydelig at det er slik og det er sporbart i regnskapet. 3. Kulturskoletime og samarbeid med kulturskolen Fra høsten 2013 blir det innført en uketime med kulturskoletilbud i skole-/sfo-tiden for klasse. Det blir bevilget et beløp pr elev, privatskolene får dette beløpet separat (tildelt slik som leksehjelppengene). Når det gjelder gjennomføringen av tilbudet er det imidlertid bare kommunen som skoleeier som omtales. Det skal legges til rette for bruk av kulturskolens lærere i skolen/sfo (eller kombinerte stillinger). KD sier: "Det er kommunen som skoleeier for grunnskolen og kulturskolen som må legge til rette for et godt samarbeid, slik at tilbudet når fram til alle elever. Hvordan midlene brukes og fordeles mellom skole/sfo og kulturskole er opp til den enkelte kommune og hvordan kommunene velger å organisere tilbudet. Dette for å sikre gode rammer for lokal tilpasning av tilbudene som gis." Utfordringen i dette er at kulturskolen også er for de som går i privatskoler. Vi har erfaringer med de ordninger som har vært de siste årene, der privatskolene ikke er blitt inkludert. Det gjelder også Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Når det nå kommer en ny ordning, som i følge statsråden også bør samkjøres med DKS, er det en god anledning til å få på plass rutiner som sikrer at privatskolene i kommunen blir tatt med i samarbeid. Mange skoler, både kommunale og private, er små, og det kan være snakk om samarbeid mellom dem for å få mest mulig ut av tilbudet. Muligens kan U-dir allerede nå gi mer informasjon om saken, dvs info som ikke er lagt ut? Spørsmål 3a: Hvordan er det tenkt at privatskolene skal samarbeide med kulturskolene? Kan det f.eks. tenkes kombinerte stillinger mellom kulturskolen og en privatskole? Er det ev. slik at

3 privatskolene kan velge andre samarbeidspartnere enn den kommunale kulturskolen, f.eks. musikere generelt som kan leies inn eller musikere i menigheten/organisasjonen bak skolen? 3b. Statsbudsjettet sier at "Skoleeigarane blir kompenserte for tiltaket tilsvarande ein ny veketime med lærarlønn inkludert for- og etterarbeid". Samtidig heter det at det bevilges et beløp pr elev, for høsten 2013 er det 333 kr. Hvordan henger dette sammen? Hva med små skoler som ikke vil kunne dekke én times lærerlønn med det beløpet de får? Kan de ha tilbud 2.hver uke f.eks.? 3c. Dersom privatskolene blir pålagt å bruke den kommunale kulturskolen, kan U-dir da sørge for at retningslinjer for bruk av kulturskoletimen pålegger kulturskolen og kommunen å ha kontakt med privatskolene i den overordnede planleggingen? 3d. KD sier at det er opp til den enkelte kommune hvordan de fordeler midlene mellom skole/sfo og kulturskole. Det er mer komplisert i privatskoleregi, der skole og SFO ikke har felles økonomi og der kulturarbeiderne kommer utenfra. Kan det presiseres at også privatskolene kan få en fleksibel ordning som gir mest mulig kultur for pengene? U-dir vet ikke veldig mye om denne saken. Den kom med statsbudsjettet og er ikke lovfestet ennå. Sannsynligvis kommer den på høring til våren, da bør FK-organisasjonene fremme sine synspunkter. U-dir tror det blir stor grad av frihet i hvordan dette kan organiseres, trolig også frihet til å bruke egne krefter i stedet for kulturskolens. Utgiftene skal kompenseres med lærerlønn for én time. U-dirs tilskuddsavd. har fått en totalsum fra KD som de har fordelt, da er det blitt 333kr pr elev pr semester. Det er også lagt opp til at pengene skal inn i tilskuddsgrunnlaget fra FK hevdet at siden det foreløpig står at kommunene kan bruke midlene både i SFO, skole og kulturskole, vil ikke disse pengene i sin helhet bli ført som utgifter på skole og kan dermed falle utenfor tilskuddsgrunnlaget. Udir hadde forståelse for dette og skulle ta det opp med tilskuddsavdelingen i Molde. Den kulturelle skolesekken har egen administrasjon og blir stort sett administrert fra fylkene. Det vil nok variere hvor mye den vil bli samkjørt med kulturskoletimen. Skoler som opplever at ikke de får være med i "Skolesekken" bør ta kontakt med dem sentralt. 4. Mobilbruk på privatskoler Det kom nettopp et notat fra U-dir som klargjør hvordan skoleeier kan regulere mobilbruk. I starten av notatet brukes "skoleeier", men det henvises bare til opplæringsloven, og lenger nede er det bare kommuner og fylkeskommuner som er nevnt som eier. Denne saken er et eksempel på at eierskap og likebehandling ikke er integrert i U-dirs arbeid slik vi har påpekt før og bedt om at det legges rutiner for. Spørsmål 4: Kan U-dir revidere notatet slik at det også entydig gjelder for privatskoler og slik at språkbruken er holdbar i møte med privatskolestyrer, FAU og elever? Udir har etter innpillet fra FK allerede rettet det opp i rundskrivet. De beklaget at det ikke var med fra begynnelsen. 5. Hva med å eie A/S og organisere deler som A/S? Virksomhet knyttet til «studieretninger» og programfag innen naturbruk, media, akva og verksteder e.a. må ha en selskapsordning. Det kan helt enkelt være en avdeling i skolen selv om det er mva knyttet til sakene. Noen vil skille det ut i egne selskaper. f.eks. AS. Felleseie av lokaler med kommuner, idrettslag eller andre, er en annen problemstilling, f.eks. for å bygge idrettshall, gymsal, svømmehall e.a. Disse områder er vanskelige, men viktige. Vi skal ikke ta opp alle i spørsmål denne gangen, men noen av dem:

4 Følgende spørsmål ble reist av KFF i en enkel mail til U-dir 12/ : «Det er et viktig brev eller rettledning som heter: Søknad om annen virksomhet m.m. etter friskoleloven. 27/ I pkt C. der står det om: Eksempler på annen virksomhet som det må opprettes et eget rettssubjekt for. Det er klart at det må opprettes egne rettssubjekt for visse forhold og spesielt de i C her, f.eks barnehage. Hvis en skole av egne frie midler, for eksempel gaver oppretter et A/S eller et annet rettssubjekt, er det greit slik vi forstår det. Vi har imidlertid vært litt usikre og kanskje ikke klare i vår rådgivning på om det er tilstrekkelig eller om det må opprettes av andre, selv om det opprettes av skolen med lovlige egne midler. Det står ikke at det må «langt vekk». Man kan oppfatte det som at det er nok at det fjernes fra skolen. Hvis skolen slik vi sier her oppretter et as, vil aksjene fortsatt stå i skolens regnskap. Dette er en forståelse av brevet og kan jo være ufarlig, endog kan det gi inntekter. Må det helt vekk fra regnskapet så blir det jo slik at også evt inntekter ikke kommer skolen til gode? Noen skoler hadde allerede noen gamle A/S-er uten risiko den gangen det ble mer detaljerte krav i lov og forskrift, andre har opprettet slike med lovlige frie midler fordi de gjaldt pkt C i nevnte brev. Burde vært de «gitt bort», solgt eller uspesifisert fjernet? Er det ulovlig at skolen står som aksjeeier? Vi vet om skoler som eier gymsal sammen med en kommune og har kjøpt seg inn med ordinære midler for å kunne gi gym.undervisning nært skolen etter fagplanene. Noen slike spørsmål er presserende og KFF ber om juridisk hjelp evt avklaring. En skole står i en samtale med sin vertskommune om å gjøre en investering i fellesskap for flerbruk nært både den off. og den private skolen. Kan også nevne at jeg i dag er gjort kjent med at en skole som eier noen gamle aksjer de ervervet for 25 år siden har fått påpekt det i tilsyn. Når det er dukket opp derfra kommer det sikkert flere.» Spørsmål 5a: Kan en skole som eier en barnehage eller annet etter pkt C og som har skilt dette ut i eget AS og skaffet egenkapital med lovlige midler, fortsatt stå som aksjonær? Vi forutsetter at dette er AS-er som skolen er tjent med i sin skolevirksomhet med en eller annen begrunnelse. 5b. Hva skulle være til hinder for at en skole fortsatt eier aksjer den har fått, arvet før eller nylig eller selv har kjøpt før friskoleloven av 2003 og økonomiforskriftens regelverk kom? 5c. En skole har lov å eie egne bygg i rettssubjektet. Hva skulle være til hinder for at en privatskole går inn i delt eierskap eller i et AS med en partner som på linje med skolen trenger spesiallokaler og som skolen trenger for å oppfylle fagplanmål? U-dir vil besvare dette skriftlig, men det skal ikke ta et halvår. 6. Spørsmål om tilsyn vinteren Vi ber om at tilsynsavdeling gir innsyn i tilsynsopplegg som U-dir pt har, f.eks. Trøndelagopplegget. Kanskje kan det gis noe info om og lærdom til FK av tilsyn med og oppfølging fra Brusselskolen. Tilsynsavdeling har nå vært i funksjon en god stund og vi skulle gjerne fått del i generelle vurderinger som er gjort. Spørsmål 6: FK ber om innsyn i tilsynsarbeidet framover, og om å få del i lærdommer og tanker tilsynsavdelingen har gjort seg og som det kan være nyttig at vi selv er opptatt av og formidler til våre skoler. Se ev. også sak 7 i sammenheng med dette. Bakgrunnen for infomøtet i Trøndelag var at det er satt i gang et utviklingsprosjekt for å se på alternative måter å ha tilsyn på. Selve det juridiske i tilsynet vil være likt, det nye er møtet på forhånd pluss et egenvurderingsskjema. De prøver det ut i Trøndelag. De har valgt to skoler først, når tilsynet

5 ved disse er evaluert skal de ha tilsyn på to til og så evaluere igjen. Temaet for akkurat disse tilsynene er styrets plikt til riktig kompetanse i virksomheten, men metoden er ikke knyttet til et bestemt tema. Tilsynsavdelingen har ikke hatt kapasitet til å forberede noen presentasjon av kommende tilsynsopplegg til dette møtet og vil komme tilbake til det til våren. De oppsummerer nå innspillene som kom da de ba om forslag til tilsynstemaer fra bl.a. friskoleorganisasjonene. De ser at de kan bli bedre til å kommunisere hvorfor de fokuserer på det de gjør. 7. Tilsyn, forsvarlig system og dokumentasjon Mange av friskolene bruker KFF-KSS på privatskoler og kapittel 4-skoler. Vi ser stadig skoler som har tilsyn uten at de får avvik. Noen får imidlertid avvik på ting som det stusses på, det gjelder spesielt krav om dokumentasjon. Vi skjønner selvfølgelig at det ikke bare er å krysse av for at ting er i orden, men at det må ligge en form for dokumentasjon der. Et konkret eksempel: Skoler som har hatt tilsyn nylig kan ha fått avvik på inntaksreglementet, og dermed også på kvalitetssikringssystemet. En annen skole som kan ha fått godkjent inntaksreglementet kan muligens fortsatt få avvik på forsvarlig system? Hva kreves mer av forsvarlig system enn av f.eks. selve inntaksreglementet, mer enn at det sjekkes jevnlig og at forandringer i skolens tilbud og ev. i lov og forskrifter følges opp og vedtas av styret? Hva ligger i rutiner som ofte etterspørres? Vi tenker da generelt og ikke bare på inntaksreglement. Spørsmål 7a. Kan U-dir gi noen vurderinger av mengden/typen av dokumentasjon som er nødvendig for å få godkjent at forsvarlig system er på plass? 7b. Hva kreves mer av forsvarlig system enn av f.eks. selve inntaksreglementet, mer enn at det sjekkes jevnlig og at forandringer i skolens tilbud og ev. i lov og forskrifter følges opp og vedtas av styret? 7c. Er det mulig å gi flere eksempler på rutiner som ofte etterspørres og som mangler? Dette ønsker de mer tid på og vil komme tilbake til neste gang. Repr. fra Fylkesmannen mente det kunne være lurt å lese tilsynsrapporter for kommunale skoler for å se hva som blir lagt vekt på der. 8. Oppbevaring av legeattester o.l. Ut fra personopplysningsloven skal skolen ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen. Vi går ut fra at legeattester kommer inn under dette. Samtidig vil slike attester i noen tilfelle være dokumentasjon i forhold til 20-dagersregelen, og regnskapsbilag skal oppbevares i ti år, altså er det nødvendig. Men vi er opptatt av at det også er vurdert at formål som det er nødvendig å oppfylle er så viktige at en kan overse faren for at saker kan komme på avveie. Spørsmål 8. Hvordan skal skolene forholde seg til å ta vare på eller arkivere legeattester i forhold til 20-dagersregelen, eller hva er U-dirs krav til hvor lenge og ev. hvordan de skal oppbevares? U-dir er enig i FKs forståelse at legeattester skal oppbevares i ti år, slik som kravet til oppbevaring av regnskapsbilag er. Ellers jobber de med å kunne si noe generelt om oppbevaring av dokumentasjon for privatskoler. De får flere spørsmål, f.eks. ved nedleggelse av skoler. Forarbeidene til arkivloven sier at noe av den kan være aktuelt for privatskoler. De oppfordrer skolene til å ta kontakt med riksarkivet.

6 På innspill fra oss om politikere som har sagt at 20-dagersregelen er unødvendig og bør fjernes, sa de at slike signaler hadde de også bare hørt om, men ikke fått, og de ventet det heller ikke ut fra signalenes karakter. 9. Voksne uten rett i vgs Dette er en sak med utgangspunkt i tildelingsbrevet i sommer, der det sto at "voksne uten rett" må være 25 år eller over. KFF og senere FK har bestridt dette og mener vårt notat på mange sider pluss en kopi av brev som Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendte ut viser at alle som har brukt opp retten sin er inkludert i den forståelse av voksne uten rett som her gjelder. U-dir har muntlig i telefon til FKs leder og i siste møte med FK sagt at for inneværende år følges gammel forståelse hos de skolene som har lov å ta inn voksne uten rett. Skolene har allerede begynt å sende ut info om neste skoleår og mange skoler vil i nærmeste tid sende ut dette. Spørsmål 9: Vi ber om svar på møtet. Saken er av en slik art at svaret må foreligge skriftlig også, eller vi ber U-dir bekrefte også skriftlig at deres tidligere info om dette vil bli trukket tilbake!? De kan dessverre ikke svare ennå, men vet at det må komme en avklaring før inntaket for neste år skjer, dvs i starten på nyåret. De vil gi et svar som de mener ikke vil bli overprøvd av KD. Vi tilbød oss å skaffe mer dokumentasjon, og understreket at dette ikke primært gjelder privatskolers rettigheter, men voksne elevers rettigheter og hvilke muligheter de har for å velge. Privatskolene er en viktig del av det sikkerhetsnettet som disse elevene har. 10. Status for godkjenningssaker, nye og utvidelser FK ber om en oppdatering siden sist. Det er gått ut ganske mange svar i det siste. Etter avklaringen fra KD på kap. 4 tidligere i høst har også flere av disse fått svar. De sier de ligger godt an og at det vil gå ut flere før jul. De presiserte at en skole ikke trenger starte nytt rettssubjekt for å starte nytt tilbud. 11. Info om ny ledelse i FK Fra nyttår overtar Steinerskoleforbundet v/cathrine Nordlie ledelsen i FK. Eventueltsaker 12. Datoer for møter i mars. 12. juni. I oktober etter framlegging av statsbudsjettet, Magne sender beskjed. 4. desember. 13. Oppfølgingstjenesten Info fra U-dir: Alle private vgs har nå fått brev om to ekstra innsamlinger av elevdata pr år til Oppfølgingstjenesten. Privatskolene har til nå hatt færre slike innsamlinger enn de offentlige skolene. Dette har ingen relevans for tilskuddsberegningen. 14. Beregning av heltids-/deltidselever Info fra U-dir: De har fått en klage på at elever med morsmål i stedet for fremmedspråk i vg1 ikke lenger telles som heltidselever. U-dir har ikke endret syn og klagen er oversendt KD.

7 FK ba om at de som holder WIS-kurs bør kjenne til økonomiforskriften, slik at privatskolene som deltar der ikke blir feilinformert. Det hadde U-dir forståelse for, likedan når det gjelder «brukerhåndbøker» om dette. 15. Skoleporten Det ble ytret ønske igjen fra FK om mulighet til å komme inn på Skoleporten, om ikke annet enn på en demonstrasjonsside. FK ble anbefalt å skrive til dem direkte. Den nye lederen i FK vil ta det opp som sin første sak. 16. Valgfag på ungdomstrinnet Det er nettopp sendt på høring forslag til læreplaner for nye valgfag. På spørsmål fra oss ble det opplyst at dette er andre og siste pulje, etter det U-dir nå vet. Egne valgfag kan privatskolene alltid søke om. Signe Sandsmark Ref. **** VEDLEGG: Skriftlig svar på spm 1 FK har stilt spørsmål om hvordan skolene lovlig kan disponere midler til avdrag på lån. FK har i innspill til dagsorden for kontaktmøtet i juni 2012 formulert følgende spørsmål: a) Hvordan lovlig disponere midler til avdrag i en privatskole/kap-4-skoles regnskap? b) Kan avdrag inkluderes som driftsutgift innenfor vår lovgivning? Kan eventuelt overskudd aksepteres som overskudd når det brukes til avdrag? c) Kan investeringsfondet avsettes direkte via investeringsfond til avdrag i samme års regnskap? Skolenes inntektskilder I utgangspunktet har private skoler godkjent etter privatskoleloven bare to inntektskilder (offentlige tilskudd og skolepenger). Det er relativt stramt regulert hvordan disse kan benyttes. Denne reguleringen følges opp av krav til regnskapsføringen for skolene. Noen av skolene har også andre inntektskilder, for eksempel inntekter fra lovlig annen virksomhet (jf. psl. 2-2), gaver, donasjoner ol. Bruken av disse inntektskildene er ikke regulert i privatskoleloven. Spørsmål a: Betjening av avdrag på lån Skolenes bruk av tilskudd og skolepenger er regulert gjennom lov og forskrift. Alle skolens kostnader skal vurderes opp i mot kravet om at statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at private skoler har anledning til å ta opp lån for å foreta langsiktige investeringer. Betaling av avdrag på lån vil kunne komme elevene til gode. Skolene har altså lov til å betale avdrag på lån, forutsatt at lånet er tatt opp innenfor begrensningene i privatskoleloven 6-3 Nedbetaling av avdrag på lån må skje ved å benytte tilgjengelig likvider. Likvider er i denne sammenhengen tilgjengelige midler på bankkonto/kassakreditt og lignende.

8 Utdanningsdirektoratet påpeker at det ikke er et en-til-en-forhold mellom et eventuelt overskudd og tilgjengelige likvider, uavhengig av om skolen har andre inntekter enn statstilskudd og skolepenger. Skolene må forvalte de til enhver tid tilgjengelige likvider til å betale utgifter slik som leverandørgjeld, lønn, avdrag på lån osv. innenfor det kravet som ligger i privatskoleloven 6-3 (elevene til gode). Den eneste reguleringen som begrenser bruk av skolens likvider er midler som er avsatt på egen konto i investeringsfondet, jf. økonomiforskriften 9. Spørsmål b: Kan avdrag inkluderes som driftsutgift innenfor vår lovgivning? Avdrag på lån vil være utgifter på samme måte som alle andre utbetalinger skolen foretar. Avdrag på lån er imidlertid ikke kostnader (i regnskapsteknisk forstand), og vil dermed ikke påvirke skolens resultat. Dette er i motsetning til rentene tilknyttet lånet, som kan være både utgifter og kostnader. Betaling av avdrag på lån er altså ikke kostnader, og påvirker dermed ikke skolens overskudd. Kan eventuelt overskudd aksepteres som overskudd når det brukes til avdrag? Som beskrevet ovenfor vurderes skolens kostnader opp i mot kravet om at statstilskudd og skolepenger skal komme elevene til gode, jf. privatskoleloven 6-3. Begrensingene i økonomiforskriften 7-12 knyttet til overskudd relaterer seg til skolens forvaltning av årets totale inntekter og kostnader. Vi oppfatter FKs spørsmål slik at det spørres om overskuddet kan avkortes ved å direkte føre dette mot utgiften avdrag på lån. Overskudd kan, i tråd med argumentasjonen ovenfor, ikke benyttes til avdrag fordi betaling av avdrag på lån er en utgift, men ikke en kostnad. Betaling av avdrag har derfor ikke direkte relevans for overskuddet det året. Spørsmål c: Bruk av midler fra investeringsfondet til avdrag innenfor samme år Midler plassert i skolens investeringsfond er i utgangspunktet likvider som nevnt under svaret til spørsmål a ovenfor. Investeringsfond er særskilt regulert i økonomiforskriften 8, 10 og 12. I 8 er det fastsatt at hvor mye som kan overføres til et investeringsfond, og på hvilke vilkår. Det framgår også at investeringsfondet skal brukes til å dekke kostnader knyttet til framtidige investeringer. Nedenfor er de mest sentrale delene av ordlyden i 8 understreket: Dersom rekneskapen eit år viser overskot og elevane har fått opplæring i samsvar med gjeldande reglar og føresetnadene for godkjenninga, kan styret gjere vedtak om å setja av inntil 15% av det mottekne statstilskotet til investeringsfond. Investeringsfondet skal nyttast til dekking av kostnader knytte til framtidige investeringar i driftsmidlar som har ei levetid på minst 3 år, og som kjem elevane til gode. Samstundes skal styret gjere vedtak om kva formål investeringsfondet skal nyttast til og når investeringa skal vere gjennomført.

9 Ordlyden i økonomiforskriften 8 viser til flere problemstillinger styret må være seg bevisst og avklare før investeringsfondet eventuelt benyttes til å betale ned på lån som medfører driftskostnader (ved avskrivninger på lånet). For det første er det altså et vilkår at regnskapet viser et overskudd, samtidig som om elevene har fått det tilbudet (kvantitativt og kvalitativt) som lovverket og godkjenningen forutsetter. For det andre kan det være utfordrende å betjene lånet hvis skolene baserer nedbetalingen på midler som avhenger av overskuddet, og hvor disponeringen av midler må foretas etter regnskapsårets slutt. Det er jo først på det tidspunkt man reelt sett kan ta stilling til om det er rom for overføring av statstilskudd til investeringsfondet. For det tredje ligger det en utfordring i at å betjene avdrag [1] gjennom likvider låst til investeringsfondet ikke nødvendigvis harmonerer særlig godt med ordlyden om «framtidige» investeringer. Utdanningsdirektoratet anser imidlertid at det bør være mulig å innfortolke nedbetaling av lån i dette ettersom nedbetalingen knytter seg til et formuesgode som skolen også vil nyte av i framtiden. Denne tolkningen støttes på at en investering av den typen som her er aktuelt, for eksempel et skolebygg med regnskapsmessig levetid 30 år, avskrives over flere år slik at investeringen er over alle årene. Dette innebærer at skolen får like kostnader på investeringen hvert år i de årene avskrivningen varer. Dette kan dermed innfortolkes som dekking av kostnader knyttet til framtidige investeringer. Det forutsettes imidlertid at skolens investering er på et driftsmiddel med levetid på minst 3 år, og at driftsmiddelet kommer elevene til gode, jf. økonomiforskriften 8 første setning. Selv om spørsmålet fra FK knytter seg til lånefinansiering av fast eiendom vil Utdanningsdirektoratet påpeke at spørsmålene vil være like aktuelle ved annen relativt langsiktig gjeld. I denne sammenheng er økonomiforskriftens henvisning til en levetid på tre år relevant. Styret må derfor dessuten være oppmerksom på de utfordringer som knytter seg til regler om avskrivningstid på investeringer, samt hvordan situasjonen skal håndteres dersom det lånefinansierte objektet selges med tap. I sistnevnte tilfelle vil det være en risiko for at skolen sitter igjen med lån/gjeld, men ikke objektet som ble lånefinansiert. Det vil i så fall ikke være i samsvar med økonomiforskriften å fortsette og nedbetale på dette lånet når den ikke lenger er knyttet til et formuesobjekt. Hvis den underliggende eiendelen som lånet skulle finansiere frafaller, selges eller blir fullstendig avskrevet, vil altså skolens mulighet til å benytte investeringsfondet til å betale avdrag forsvinne. [1] Renter kan ikke betjenes av investeringsfondet, men må føres på resultatregnskapet.