Protokoll fra møte mellom Friskolenes kontaktforum (FK) og Utdanningsdirektoratet

Transkript

1 Protokoll fra møte mellom Friskolenes kontaktforum (FK) og Utdanningsdirektoratet Onsdag 16. april 2008 Tilstede: Utdanningsdir.: Eva Først, Magne Engebretsen, Einar Plahter, Øystein Rovde. Friskolene: Bjørn Lien og Severin Breivik (NFFL), Ingar Lae (PHL), Rune Kilander og Svein Bøen (Steinerskoleforbundet), Widar Skogan (Montessoriforb.), Torgeir Flateby og Helge Vatne (KFF). Sak 7/08 Protokoll fra Utdanningsdirektoratet hadde ingen kommentarer til eller innsigelser mot friskoleorganisasjonenes referat fra kontaktmøtet 9. januar Sak 8/08 Fritak for fag - deltidselever a) Fritak for fag i videregående Utdanningsdirektoratet har tidligere meldt at det arbeides med en endring av forskrift til privatskoleloven hvor reglene om fritak for fag i forskrift til opplæringsloven innarbeides i privatskolelovsforskriften. Spørsmål: Når kommer forskriftsendringen på høring? Svar: Direktoratet vet ikke når forslaget til forskrift er ferdigbehandlet i departementet, men forventer utsendelse på høring før sommeren. Direktoratet vil dessuten ta opp med departementet at elever som tar et år som utvekslingselev i utlandet i Vg2 og er tilbake i ordinært løp i Vg3, må få godkjent fritak for fag for å kunne få fullt vitnemål. Denne problemstillingen er ikke tidligere tatt opp med departementet i forbindelse med arbeidet med å endre forskriften slik at privatskoler også gis myndighet til å gi fritak for fag.. b) Motstridende forskrifter ang. deltidselever og fraværsføring I møte med direktoratet påpekte friskoleorganisasjonene at forskrift til psl og økonomiforskrift til psl. 14 har ulik ordlyd om registrering av fravær for deltidselever. Spørsmål: Er det noe nytt her? Kan skolene følge forskriften 4-32 og se bort fra økonomiforskriften 14 ang. registrering av fravær for deltidselever? Svar: Direktoratet følger opp denne saken, men kan ikke si at skolene kan se bort fra bestemmelsen i økonomiforskriften 14. c) Fritak for sidemålsopplæring i grunnskolen Forskrift til opplæringsloven 1-11 gir grunnskoleelever som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8 fritak fra kravet om opplæring i norsk sidemål. Vi kan ikke se at tilsvarende bestemmelse er tatt inn i privatskolelovens forskrift. Spørsmål: Gjelder 1-11 i forskrift til opplæringslovens for elever som får særskilt språkopplæring etter bestemmelsen i psl 3-5? Svar: Saken er meldt til departementet og blir vurdert i forbindelse med de forslag til forskriftsendringer som nå forberedes.

2 Sak 9/08 Trinnvis godkjent elevtall i yrkesfaglige utdanningsprogram Direktoratets syn er at for utdanningsprogrammer hvor utdanningsløpet avsluttes med læretid, må skolene fortsatt forholde seg til trinnvis godkjent elevtall av hensyn til fylkeskommunens planlegging av antall lærlingeplasser. Vedtak om dette er av en skole innklaget og til behandling i departementet. Spørsmål : Er klagen ferdigbehandlet i departementet? Svar: Klagen fra Tryggheim vgs er til behandling i departementet. Svar forventes i løpet av 2-4 uker. Direktoratet er gjort kjent med at friskoleorganisasjonene mener at privatskolelovens bestemmelse om inntak fra hele landet gjør at det ikke er grunn til å la vertskommunens planlegging av antall lærlingplasser begrense privatskolenes fleksibilitet med hensyn til elevtall på årstrinnene i et utdanningsprogram. Sak 10/08 Manglende regulering i fagskoletilskudd To 6A-skoler ble overført fra privatskoletilskudd kap 228 til fagskoletilskudd kap 276. Spørsmål: Hva er grunnen til at de to fagskolene som har vært 6A-skoler, får en lavere oppjustering av tilskuddsatsen i 2008 enn det 6A-skolene har fått? Svar: Dette er Kunnskapsdepartementets ansvar. Direktoratet er kun teknisk utbetaler. Sak 11/08 Om 20-dagersregelen a) Erfaringer så langt. Spørsmål: Har direktoratet etter tellingene, innsendingene og dispensasjonssøknader selv noen erfaringer eller synspunkter å dele med organisasjonene? Svar: Direktoratet har mottatt mange dispensasjonssøknader. Disse har en rekke ulike begrunnelser for dispensasjon, men mange grenser opp mot psykiatri. b) Fravær som grunnlag for prioritering ved inntak. Skolene kommer i et dilemma når det gjelder elever som har høyt fravær. De må avveie ønsket om å hjelpe eleven opp mot skolens økonomiske situasjon. Denne vurderingen blir særlig aktuell i forhold til kommende skoleår. Noen skoler er så presset økonomisk situasjon at de vil prøve, om mulig, å ha med elever med for høyt fravær videre som gratispassasjerer. Vi regner med at på prioriteringsliste ved oversøkning er dette en kurant grunn på linje med karakterer, men når skolen ikke er full, har den et problem. Spørsmål: Kan direktoratet bekrefte at høyt fravær kan innarbeides i inntaksreglementet som kriterium for lav prioritering ved inntak til Vg2 og Vg3? Svar: Spørsmålene b, c og d omhandler en vanskelig sak der direktoratet ikke kan konkludere på nåværende tidspunkt. Det er mange hensyn å ta og mange momenter som må vurderes. Ett hensyn er kravet om likebehandling, som f.eks kan innebære at en eventuell inntaksregel knyttet til fravær må gjelde alle elever uansett på hvilket tidspunkt i skoleåret fraværet oppstår. Andre forhold, - noen av disse ble luftet i samtalen, kan også spille inn. Direktoratet vil konkludere i spørsmålene når de får en søknad som innbefatter inntaksreglement til behandling. 20-dagersregelen med tilhørende problemstillinger er en sak direktoratet vil komme tilbake til fordi det her ligger utfordringer som man må finne løsninger på. c) Fravær som grunnlag for å nekte inntak til neste skoleår Vi ser også gode argumenter for at en skole kan nekte å ta inn en elev i Vg2 og Vg3 når eleven har hatt et så høyt fravær året før at skolen har mistet tilskuddet eller halve tilskuddet for eleven. Eleven har ved inntak forpliktet seg til å følge opplæringen, men i følge

3 økonomiforskriften har ikke en elev som har mer enn 20 dagers fravær, fulgt opplæringen (jfr øk.forskr. 15 andre ledd). Eleven har m.a.o. misligholdt sin del av kontrakten og også påført skolen et økonomisk tap. Dette mener vi må være en relevant begrunnelse for ikke å ta opp eleven for et nytt skoleår. Spørsmål: Kan en skole nekte inntak av elever i Vg2 og Vg3 pga for høyt udokumentert fravær (over 20 dager) året før? Svar: Se svar under b). d) Fravær og mislighold av kontrakt Noen skoler er interessert i å sette inn strengest mulig konsekvenser i et forsøk på å få elevene til å møte fram til undervisning, eventuelt framskaffe legeattest ved sykdom. Vi er kjent med at både direktoratet og Forbrukerombudet anser det som alvorlig mislighold av kontrakten inngått ved inntak når eleven over en viss tid og etter normal purring ikke betaler skolepengene. Ved alvorlig mislighold av kontrakten må eleven slutte og direktoratet og fylkesmenn vil ikke intervenere i saken. Saken er at 20 dagers fravær som medfører tap av tilskudd for skolen, er langt mer alvorlig for skolen enn manglende innbetaling av skolepenger. Tilskuddet utgjør som kjent betydelig mer i kroner enn skolepengene. Vi ser for oss som en mulighet at elevkontrakten kan inneholde en betingelse om at eleven pålegges å skaffe dokumentasjon for fravær. Når eleven da stiller seg i en slik situasjon at udokumentert fravær overstiger 20 dager på telledato, - og skolen dermed mister tilskuddet for eleven, så misligholder eleven kontrakten. Spørsmål: Vil direktoratet akseptere det som kontraktbrudd og ikke som utvisning når en elev må slutte fordi eleven blir registrert med for høyt udokumentert fravær etter økonomiforskriften på telledato, når eleven ved inntak har signert en kontrakt som sier at eleven forplikter seg til å skaffe gyldig dokumentasjon etter økonomiforskriften på fravær over 20 dager? Svar: Se svar under b). Sak 12/08 Styrehonorarer og ansettelse av arbeidende styreleder Noen skoler tilbyr sine styremedlemmer honorar. Det finnes også eksempler på at skoler for en periode har ansatt styreleder i en brøkstilling med for eksempel den begrunnelse at styreleder har et stort ansvar eller at styreleder tar på seg å forberede skolestyresakene eller koordinere bestemte funksjoner. Enkelte av disse skolene har fått tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighet om at ansettelsesforhold for styremedlemmer eller styreleder er problematisk selv om lønnen beviselig er utbetalt for et reelt arbeid. Spørsmål: a) Opererer Utdanningsdirektoratet med maksimumssatser for styrehonorar? Eller har Fylkesmennene fått oppgitt noen honorarstørrelser som veiledende for hva som kan anses som normalt og akseptabelt? Svar: Direktoratet opererer ikke med grenser for honorarsatser. b) Kan direktoratet bekreftet at ansettelse av arbeidende styremedlem eller styreleder i en brøkstilling er lovlig etter privatskoleloven? Er det i så fall bestemte krav til ansettelsesforholdet i slike tilfeller, f.eks for å sikre at personen er en styreavhengig person og ikke en vanlig ansatt i skolen?. Svar: Privatskoleloven har ikke forbud mot ansettelse av styremedlemmer, så hvis ansettelsen for øvrig er i samsvar med privatskoleloven og ikke kommer i konflikt med andre lover, vil den være lovlig. Direktoratet understreker imidlertid at privatskoleloven krever her, som ved andre områder i skolevirksomheten, at tilskuddet skal komme eleven til gode. Det skal være

4 samsvar mellom skolens utbetaling og den reelle verdien av tjenesten som skolen får igjen. Dette er særlig aktuelt i forhold til såkalt nærstående. Hvis skoler får avvik ved tilsyn på grunn av ansettelse av styremedlemmer, - med ordinær avlønning, ønsker direktoratet å få en klage til behandling. Sak 13/08 Delegasjonsreglement Privatskoleloven 5-2 fjerde ledd sier at i andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten. a) Forståelse av denne bestemmelsen Ved flere tilsyn har tilsynsmyndighet gitt uttrykk for at denne regelen innebærer at skolen må ha et delegasjonsreglement. Spørsmål: Kan direktoratet bekrefte denne forståelsen? Svar: For direktoratet er skriftlighet i de avtaler som gjøres for å oppfylle psl 5-2, det viktige, ikke om dokumentet kalles delegasjonsreglement eller noe annet. b) Delegasjon av myndighet eller delegasjon av oppgaver Vi forstår dette som et krav om at et delegasjonsreglement kun skal omfatte delegasjon av myndighet til å ta avgjørelser, ikke delegasjon av oppgaver som må gjøres. Delegasjon av myndighet kan, slik vi forstår det, omfatte for det første avgjørelser som skolen gjennom lov og forskrift er pålagt å ta, - og som er delegerbar etter 5-2. Men delegasjonen kan også omfatte andre avgjørelser som et ansvarlig styre for et rettssubjekt må ta. Eksempel på den første typen avgjørelser er inntak av elever, permisjon fra pliktig grunnskoleopplæring mm. Eksempel på den andre typen avgjørelser er disponering av budsjett, inngåelse av avtaler om utleie av lokaler, ansettelse av drifts- og kontorpersonale etc. I mange sammenhenger er det vanlig å snakke om at man delegerer oppgaver. Det er f.eks inspektørs oppgave å informere elever og foreldre om visse saker, rådgiver skal kanskje gjennomføre visse samtaler eller registrer visse opplysninger. Vi oppfatter at slik fordeling av oppgaver ikke må innarbeides i det delegasjonsreglement som er krevd etter psl. 5-2 fjerde ledd. Andre bestemmelser, f.eks 5-2 første og tredje ledd, tilsier at styret må sikre at der er gode rutiner og gode systemer ved skolen, uten at dette knyttes direkte til begrepet delegasjonsreglement. Spørsmål: Kan direktoratet bekrefte at kravet om delegasjonsreglement kun gjelder delegering av myndighet til å ta avgjørelser? Svar: Styret må vedta delegasjon av myndighet til å ta avgjørelser, og dette må innarbeides med skriftlige dokumenter i skolens administrative systemer. Det er ikke et absolutt krav at de skriftlige dokumentene må kalles delegasjonsreglement. Kravet om skriftlighet går for øvrig lenger enn til delegasjon av myndighet til å ta avgjørelser. Også oppgavefordelinger må være nedfelt skriftlig, men styret behøver ikke vedta eller behandle oppgavefordelinger. c) Hvem styret kan delegere til Kommuneloven fastsetter ( 23 pkt 4) at når myndighet delegeres til administrativt nivå, skal det delegeres til administrasjonssjef. Tilsvarende bestemmelse om delegasjon fra øverste styrende organ finnes ikke i privatskoleloven, men privatskoleloven 4-1 fastsetter at skolen skal ha en øverste daglig leder og for øvrig forsvarlig administrativ og pedagogisk ledelse.

5 Dette skaper usikkerhet om styret kun kan delegere til daglig leder, som eventuelt kan gis fullmakt til å delegere videre. Spørsmål: Innebærer den delegasjonsrett som styret er gitt i privatskoleloven at styret kan delegere myndighet til å ta avgjørelser til andre i skolens administrasjon enn daglig leder? Svar: Styret ved en privatskole kan delegere til andre enn daglig leder. Sak 14/08 Midlertidig tilsetting Psl 4-2 sier at dersom det ikkje er søkjarar som fyller kompetansekrava etter første og andre ledd, kan andre tilsetjast mellombels. Arbeidsmiljøloven sier i 14-9 pkt 5 at for arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år kommer reglene om oppsigelse av arbeidsforhold til anvendelse. Spørsmål: Hva skjer når en person har vært midlertidig ansatt i 4 år på grunn av at vedkommende mangler formell utdanning og skolen ikke har klart å rekruttere annet kvalifisert personell i denne fireårsperioden? Må vedkommende ansettes i fast stilling? Eller må vedkommende sies opp, og oppsigelsen blir vurdert som saklig fordi vedkommende ikke fyller kompetansekravene? Eller kan den ansette fortsette i midlertidig stilling, men må sies opp på korrekt måte hvert år inntil skolen finner en person som oppfyller kompetansekravene? Svar: Det foreligger to parallelle regelsett på dette området. Begge må ivaretas. Når en person har vært ansatt midlertidig i mer enn 4 år og får rettigheter som fast ansatt ved oppsigelse, må arbeidsmiljøloven følges, men direktoratet ser ikke bort fra at mangel på formell kompetanse vil kunne anses som saklig grunn til oppsigelse. Skoler som ansetter midlertidig personer som mangler formell utdanning, må hvert år forsøke å skaffe personer med godkjent utdanning, også etter at en person har vært ansatt midlertidig i 4 år. Direktoratet påpeker at ved vesentlige brudd på kravet om lærerkompetanse i psl 4-2 kan skolen risikere å miste godkjenningen. Sak 15/08 Elevutveksling mellom private skoler Blant annet situasjonen for barn av skilte foreldre som bor ulike steder i landet har medført at enkelte skoler har fått spørsmål om å ta inn en elev fra en annen privatskole i en viss periode. Eksempelvis kan en elev bo fast hos mor på Lillehammer og være innmeldt ved Steinerskolen der, mens far bor i Ålesund. Eleven vil besøke far i en lengre periode og ønsker da å gå på Steinerskolen der. Når tidsrammen er innenfor det skolen kan gi en elev permisjon etter psl 3-13, er saken uproblematisk for skolen som gir fra seg eleven. Men ved lengre perioder enn to uker er situasjonen uklar for skolen som avgir eleven, og for mottakerskolen er det uansett uklart om skolen har anledning til å ta i mot eleven, og i tilfelle hvilket ansvar denne skolen har. Vi forutsetter her at det handler om besøk og ikke flytting med melding til Folkeregisteret. Spørsmål: Kan en elev ved én privatskole være gjesteelev ved en annen privatskole i en sammenhengende periode av en viss lengde? Hvis ja, forutsetter dette en søknad eller en melding til Fylkesmannen? Svar: Svaret er nei. I lovverket finnes ikke begrepet gjesteelev. Det må meldes flytting hvis en elev skal ha elevrettigheter ved en ny skole. Hva en grunnskoleelev gjør i den perioden eleven har fått innvilget permisjon fra skolen, er direktoratet uvedkommende, men om eleven besøker en annen skole i denne perioden, har han eller hun ingen rettigheter ved den nye skolen.

6 Sak 16/08 Riktig rapportering i KOSTRA Det ble i 2007 oppdaget grove feil i KOSTRA-rapporteringen fra tre fylker. Spørsmål: Hva gjør direktoratet nå i år i kommunenes rapporteringsperiode og i SSBs registrerings-periode, eventuelt sammen med SSB, for å unngå feilrapporteringer? Svar: Ansvaret for korrekt innrapportering ligger på kommunene og fylkeskommunen, men direktoratet er opptatt av best mulig kvalitet på rapportene og er i dialog med både SSB og kommunene når man oppdager noe som vekker mistanke om feil. Sak 17/08 Status for søknader om godkjenning Spørsmål: Kan direktoratet klargjøre noe om hvordan og når man tenker å komme i mål med de forskjellige søknadene om utvidelser og nye søknader som foreligger med sikte på igangsetting av nye skoletilbud eller utvidelse av eksisterende fra høsten? Svar: Mange skoler har fått svar. Det gjenstår søknader om godkjenning (endring og nystart) hvor det ennå ikke er fattet vedtak. For noen av disse søknadene handler det om at direktoratet har bedt om tilleggsopplysninger og venter på svar fra skolen. Søknadsbehandlingen forventes unnagjort i april. Det er kommet inn klage fra noen skoler som har fått avslag. Klagebehandlingen starter opp når klagen mottas, men vil generelt prioriteres lavere enn ordinær søknadsbehandling inntil alle vedtak i godkjenningssakene er fattet. Sak 18/08 Tillegg til sakslisten: Innspill om vigo.no I markedsføringen av tilbudene i videregående opplæring, f.eks på nettstedet brukes det to fargekoder for å skille mellom to hovedgrupper av utdanningsprogrammer: Yrkesforberedende og studieforberedende. Realiteten er imidlertid at utanningsprogrammene Medier og kommunikasjon og Naturbruk står i en mellomstilling mellom yrkesforberedende og studieforberedende fordi eleven etter Vg2 kan velge mellom et ordinært yrkesforberedende løp (2 år i lære) og et fullverdig studieforberedende opplegg i Vg3 (altså noe annet enn påbygning til generell studiekompetanse, som ligger inne som en mulighet i alle yrkesforberedende utdanningsprogram). Friskoleorganisasjonene oppfordrer Utdanningsdirektoratet til å finne en systematikk (innbefattet fargekoder) i all informasjon om opplæringstilbudet i videregående opplæring, heri innbefattet nettstedet som tydeliggjør at utdanningsprogrammene Naturbruk og medier og kommunikasjon skiller seg fra de øvrige utdanningsprogammene ved at disse to utdanningsprogrammene kan være både fullverdig studieforberedende og fullverdig yrkesforberedene, avhengig av de valg eleven gjør etter Vg2. Svar: Direktoratet venter et skriftlig notat om dette fra friskoleorganisasjonene og vil så sørge for at de riktige instanser i forvaltningen vurderer spørsmålet. Neste møte mellom Utdanningsdirektoratet og Friskolenes kontaktforum er satt til 5. juni kl Referent Helge Vatne