Vedtak om godkjenning - Ny grunnskole etter friskoleloven - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr )

Transkript

1 Vår saksbehandler: Øystein Rovde Vår dato: Vår referanse: /1246 Deres dato: Deres referanse: Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS Vedtak om godkjenning - Ny grunnskole etter friskoleloven - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr ) Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS datert 1. februar 2016 og suppleringer fra søker datert 1. juni Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS søker om godkjenning av trinn med inntil 96 elevplasser etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav i. særskilt profil. Vedtak Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr ) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav i. særskilt profil. Skolen er fra og med skoleåret godkjent for inntil 96 elever på årstrinn. Skolen er godkjent for å drive etter følgende læreplan: Skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplaner med egne tillegg slik det fremkommer av søknaden. Vilkår Skolevirksomheten kan ikke igangsettes før Utdanningsdirektoratet har gitt en driftstillatelse. Dette må søkes om i eget skjema. Før det kan gis driftstillatelse, må skolen dokumentere overfor Utdanningsdirektoratet at den har oppfylt vilkårene i punktene nedenfor innen 15. juni det skoleåret skolen skal starte opp. 1. Skoleanlegget må være godkjent av Fylkesmannen i Nordland, jf. friskoleloven 2-4 første ledd. Skolen må innhente godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, godkjenning etter brannvernloven (branntilsynsrapport) og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, før skolen tar kontakt med fylkesmannen om formell godkjenning av lokalene. For mer informasjon, se: 2. Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. friskoleloven 4-2. Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse og laste opp den enkeltes vitnemål i søknadsskjema.

2 Side 2 av 6 3. Skolen må sende inn en bekreftelse fra sin bankforbindelse på hvilket kontonummer statstilskuddet skal innbetales til. Det må fremgå at kontonummeret er knyttet opp mot navn på rettssubjekt og organisasjonsnummer. I søknadsskjemaet må skolen i tillegg legge inn elevtallsprognose for første halvår skolen er i drift. Prognosen danner grunnlaget for utbetaling av statstilskudd fram til elevtelling 1. oktober. For nærmere informasjon om driftstillatelse og søknadsskjema, viser vi til Utdanningsdirektoratets hjemmeside: Rettslig grunnlag I forskrift til friskoleloven 2A-4a første ledd heter det: «Skolar som er godkjend på grunnlag av ein særskilt profil med spesiell faglig merksemd retta mot et emne, jf. friskolelova 2-1 første ledd bokstav i), må synleggjere profilen i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» I merknader til denne bestemmelsen i brev fra Utdanningsdirektoratet datert 3. juli 2015 heter det bl.a.: «Profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne må synliggjøre den særskilte profilen sin i læreplanen, både i generell del, og i læreplaner for relevante fag. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre den særskilte profilen i formålet, og som hovedregel i kompetansemål.» I Prop. 84 L heter det i kap om profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne: «I høringsnotat ble det uttalt at departementet først og fremst hadde for øye skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå. På bakgrunn av merknader i høringen, vil departementet presisere at denne listen ikke er ment å være uttømmende. Det innebærer at lovforslaget ikke vil være til hindre for at det kan søkes om å få godkjent profilskoler for eksempel med spesiell oppmerksomhet rettet mot friluftsliv eller helse og livsstil slik NFFL foreslår. Departementet mener at en profilskole kan vise sin særegne profil ved å få godkjent egne læreplaner. Skolene kan videre få godkjent alternativ fag- og timefordeling. Det vises til kapittel 8 om godkjenning av egne læreplaner og handlingsrommet for dette.» Videre heter det i kap om kommunenes innsigelsesadgang bl.a. følgende: «Departementet viser til at kommunene og fylkeskommunene har et lovfestet ansvar for henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring, jf. opplæringsloven kap. 13. I vurderingen av om en søknad skal innvilges mener departementet derfor det må gjøres en avveining der hensynet til å åpne for at det kan etableres friskoler må veies mot hensynet til de offentlige skolene og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket. Departementet foreslår derfor at godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet.

3 Side 3 av 6 I vurderingen av innsigelsene fra vertskommunen eller vertsfylket vil det ha betydning hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Departementet presiserer at det f.eks. ikke vil være tilstrekkelig bare å vise til at kommunen eller fylkeskommunen på prinsipielt grunnlag er negative til etablering av friskoler. Hensynet til en hensiktsmessig saksbehandlingsprosess tilsier at kravet til omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens eller vertsfylkets syn på etableringen av den omsøkte skolen. Departementet vil likevel bemerke at jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen eller vertsfylket er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning vil den ha for utfallet av søknadsbehandlingen. ( ) Departementet viser til at endringer i skoletilbudet i kommunene og fylkeskommunene skjer kontinuerlig, blant annet som følge av tilflytting og utflytting. Det kan derfor ikke være slik at enhver strukturmessig endring kommunen eller fylkeskommunen må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås. En vurdering av hvor store strukturendringer en kommune eller fylkeskommune må akseptere som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler, har blant annet sammenheng med hvilke budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha for kommunen eller fylkeskommunen.» Utdanningsdirektoratets vurdering Lovens minstekrav Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole Bodø AS søker godkjenning på grunnlag av en særskilt profil, jf. friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav i. Det fremkommer av søknaden at skolen ønsker å være en profilskole med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne, nærmere bestemt idrett. I forskrift til friskoleloven 2A-4a første ledd heter det at slike skoler må synliggjøre profilen sin i læreplanen, under dette i læreplanene til relevante fag. Videre fremkommer det av direktoratets merknader til bestemmelsen at dette innebærer synliggjøring både i generell del og i relevante fag, herunder i læreplanens formål, og også som hovedregel i kompetansemålene. Skolens læreplanverk er identisk med det som ble godkjent tidligere i år i forbindelse med behandlingen av fire tidligere søknader. Direktoratet konkluderte da med at skolene viste sin ulikhet og profil gjennom formål, generell del, i kompetansemål i utvalgte fag og andre innsendte dokumenter der skolens særskilte profil kom til uttrykk. Skolene hadde omdisponert fem prosent av timer i utvalgte fag til å styrke kroppsøvingsfaget. I tillegg kom skolens profil til uttrykk i valgfagene. Skolene hadde sendt inn fag- og timefordeling som var over minstetallet i LK06. Vurderingsordningen var lik Kunnskapsløftets. Utdanningsdirektoratet konkluderte alt i alt med at læreplanverket var jevngodt med LK06. Videre fant direktoratet at skolene i tilstrekkelig grad hadde synliggjort sitt grunnlag i læreplaner og vedtekter og at de dermed fremsto som skoler som representerte noe som var vesentlig annerledes enn normalordningen i offentlige skoler og i godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Denne vurderingen vil også være gjeldende for Norges Toppidrettsgymnas Bodø AS. I brev datert 30. mai 2016 ba Utdanningsdirektoratet om visse suppleringer vedrørende skolens innskuddskapital. Forespørselen ble besvart 1. juni Direktoratet finner på bakgrunn av disse suppleringene, den ovenstående vurderingen og en gjennomgang av søknaden i sin helhet at skolen nå tilfredsstiller lovens minstekrav.

4 Side 4 av 6 Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det skal være obligatorisk for alle elever å følge den innsendte læreplanen og at all opplæring skal dekkes av de ordinære skolepengene og drives i regi av det godkjente rettssubjektet. Skjønnsmessig vurdering I tillegg til å vurdere om skolen tilfredsstiller minstekravene i loven, må Utdanningsdirektoratet foreta en skjønnsmessig vurdering som blant annet er basert på hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen og hvilket behov det er for skolen. Bodø kommune (vertskommunen) er i tråd med friskoleloven 2-1 første ledd gitt anledning til å uttale seg om saken. I brev datert 24. juni 2016 fra kommunen heter det: «Bodø kommune ønsker å jobbe for en sterk offentlig skole. Barn og unge i Bodø skal ha like muligheter til utdanning, og skoler med foreldrebetaling kan skape forskjeller og ulike tilbud der foreldrenes økonomi blir avgjørende. Etablering av en privatskole vil også få økonomiske konsekvenser for kommunen. En ungdomsskole med 96 elever vil bety 7,6 millioner i reduserte årlig tilskudd. Bodø kommune mener at avgjørelser om disponering av de økonomiske midlene til kommunen må skje i Bodø bystyre. Bodø kommune er dessuten bekymret for at NTG-U med 96 elever vil kunne påvirke skolestrukturen, og kanskje særlig være en trussel mot de mange små ungdomsskolene i kommunen. Ved forrige privatskoledebatt i 2000 sa Bodø kommune nei til etablering. Dette er et standpunkt vi fortsatt står på. Ved en etablering av NTGU i Bodø stilles vi ovenfor en utfordring med tanke på selektering, konkurranse og foreldrebetaling, på et for tidlig tidspunkt. Vi ønsker heller fokus på viktigheten av at andelen idrett og fysisk aktivitet i ungdomsskolen økes. Bodø kommune støtter derfor ikke en etablering av NTG-Ungdomsskole i Bodø.» Utdanningsdirektoratet registrerer at Bodø kommune er negativ til at søknaden fra Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole AS imøtekommes. En del av kommunens innsigelser er imidlertid av en slik art at de ikke kan vektlegges i denne sammenheng, da de først og fremst fremviser en prinsipiell motstand mot friskoler. Det gjelder bl.a. kommunens anførsel om at skoler med foreldrebetaling kan skape forskjeller, at kommunen mener at avgjørelser om disponering av midler bør skje i bystyret og at det i uttalelsen fremheves at etablering av denne skolen skaper utfordringer vedrørende selektering og konkurranse på et for tidlig tidspunkt. Direktoratet viser her til Prop. 84 L ( ) (sitert ovenfor) der det påpekes at det «ikke vil være tilstrekkelig bare å vise til at kommunen ( ) på prinsipielt grunnlag er negative til etablering av friskoler.» Stortinget har gjennom friskoleloven bestemt at det skal være mulig å opprette friskoler som tar (en begrenset mengde) skolepenger og driver på grunnlag av en profil som f.eks. kan være å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot emnet idrett. Når det gjelder kommunens bekymring for at etableringen av denne skolen vil kunne påvirke skolestrukturen og innebære en trussel mot andre skoler i kommunen, er dette en innsigelse som er relevant i vurderingen. Det er imidlertid ikke gitt noen dokumentasjon som sannsynliggjør slike negative konsekvenser. Direktoratet viser igjen

5 Side 5 av 6 til Prop. 84 L ( ) der det heter at det ikke kan «være slik at enhver strukturmessig endring kommunen ( ) må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås.» Bodø kommune er en relativt stor kommune som pr. dags dato bare har én skole godkjent etter friskoleloven; denne skolen, St. Eystein skole, er en kristen skole som driver etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a. Direktoratet er av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at det vil ha store negative konsekvenser for kommunen ved oppstart av én friskole til; det vektlegges i denne sammenheng at skolen maksimalt skal ha 96 elever og driver etter et annet grunnlag (profilskole) enn friskolen som allerede eksisterer i kommunen. Utdanningsdirektoratet finner alt i alt at det ikke er sannsynliggjort fra kommunens side at godkjenning i denne saken vil gi negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen som tilsier at godkjenning ikke skal gis. Videre finner direktoratet, bl.a. på bakgrunn av at det ikke er andre skoler i området som har et liknende tilbud, at det er behov for skolen. Det legges her til grunn at friskolelovens formål er å kunne medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Den skjønnsmessige vurderingen tilsier dermed at godkjenning kan gis i dette tilfellet. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at Bodø kommune har klagerett i saken. Konklusjon På bakgrunn av det ovenstående finner Utdanningsdirektoratet å kunne imøtekomme søknaden om godkjenning av ny grunnskole etter friskoleloven 2-1 andre ledd i.

6 Side 6 av 6 Informasjon til skolen Oppstartskostnader Skolen får ikke statstilskudd for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstart av skoledriften. Dette skal dekkes av skoleeiers innskudd. Statstilskuddet kan heller ikke brukes til å dekke gjeld som har oppstått i forbindelse med oppstarten. Investeringer som gjennomføres tidsmessig tett opptil driftstillatelsen og skolestart, kan dekkes av fremtidig statstilskudd under forutsetning av at det kommer elevene til gode i skoleåret. Bortfall av godkjenning Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke startes opp i løpet av tre skoleår etter at godkjenning er gitt. Godkjenningen faller også bort dersom skolevirksomheten legges ned, det vil si at for få/ingen elever mottar opplæring i tråd med friskoleloven med forskrift og de vilkår som ligger til grunn for godkjenningen. Klagemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Vennlig hilsen Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Øystein Rovde rådgiver Kopi: Kunnskapsdepartementet Bodø kommune Fylkesmannen i Nordland