Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Moloveien 16 Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Moloveien 16 Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra

2 Saksliste Saksnr PS 16/113 PS 16/114 Innhold Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - konsekvenser ved etablering Søknad fra Innstrandens IL angående Bestemorstua PS 16/115 Udisponerte innkomne spillemidler 2016 PS 16/116 PS 16/117 PS 16/118 PS 16/119 PS 16/120 PS 16/121 PS 16/122 PS 16/123 PS 16/124 PS 16/125 Tusenhjemmet AS - videreutvikling Europeisk kulturhovedstad - Oppstart av søkeprosess Evaluering og videføring av fast tilskuddsavtale - Adelsteen Normann Stiftelsen Utleie av kommunal grunn til arrangementer og festivaler Prisliste for utleie av kommunal grunn til arrangementer, festivaler og opplevelsesaktiviteter Revidert regelverk for utleie av offentlig gategrunn i tilknytning til midlertidige bygge- og anleggsarbeider Felles destinasjonsorganisering i Salten - deltakelse Høring: Endring av politiets lokale organisering i Nordland Høringuttalelse Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova mv. Referatsaker RS 16/14 Skilting for el-bil i sone 2 Bodø, 8. november 2016 Ida Maria Pinnerød Ordfører Berit Skaug Formannskapssekretær 2

3 Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3137 A06 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/113 Formannskapet Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - konsekvenser ved etablering Rådmannens forslag til vedtak Saken ankes til departementet. Sammendrag Det vises til politisk sak PS16/105 om etablering av Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole i Bodø. I vedtaket støttet ikke etablering av Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole i Bodø. I brev fra Utdanningsdirektoratet datert ble etablering av Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole i Bodø godkjent. Konsekvensene av vedtaket, hvis skolen etableres etter planen i 2017 og med fastsatt omfang er at Bodø kommune vil tape 5,8 mill kr i rammeoverføringer i 2019 og 8,8 mill kr i 2020 sammenlignet med statsbudsjettet Det er uklart hvor elevene vil komme i fra og om noen klasser i den kommunale skolen kan reduseres som følge av dette. Dette kan gjøre at det igjen kan bli aktuelt med å gjøre endringer med skolestrukturen for å spare inn 8,8 mill kr i Konsekvensene av dette vil bli beskrevet nærmere i skolestrukturplanen. Det finnes pr nå ikke noen tilstrekkelige dokumenterte konsekvenser mht endringer av skolestrukturen som følge av dette til at det anbefales å anke vedtaket. Saksopplysninger I PS 16/ ble sak om Etablering av Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole i Bodø uttalelse behandlet av bystyret. Vedtaket var som følger: Bodø Kommune ønsker å jobbe for en sterk offentlig skole. Barn og unge i Bodø skal ha like muligheter til utdanning, og skoler med foreldrebetaling kan skape forskjeller og ulike tilbud der foreldrenes økonomi blir avgjørende. Etablering av en privatskole vil også få økonomiske konsekvenser for kommunen. En ungdomsskole med 96 elver vil bety 7,6 millioner i reduserte årlig tilskudd. Bodø kommune mener at avgjørelser om disponering av de økonomiske midlene til kommunen må skje i Bodø Bystyre. Bodø kommune er dessuten bekymret for at NTG-U med 96 elever vil kunne påvirke skolestrukturen, og kanskje særlig være en trussel mot de mange små ungdomsskolene i 3

4 kommunen. Ved forrige privatskoledebatt i 2000 sa Bodø kommune nei til etablering. Dette er et standpunkt vi fortsatt står på. Ved en etablering av NTGU i Bodø stilles vi ovenfor en utfordring med tanke på selektering, konkurranse og foreldrebetaling, på et for tidlig tidspunkt. Vi ønsker heller fokus på viktigheten av at andelen idrett og fysisk aktivitet i ungdomsskolen økes. Bodø Kommune støtter derfor ikke en etablering av NTG-Ungdomsskole i Bodø. I brev fra Utdanningsdirektoratet av fattes følgende vedtak: Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr ) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav i. særskilt profil. Skolen er fra og med skoleåret godkjent for inntil 96 elever på årstrinn. Skolen er godkjent for å drive etter følgende læreplan: Skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplaner med egne tillegg slik det fremkommer av søknaden. I begrunnelsen til Utdanningsdirektoratet vises det til følgende: En del av kommunens innsigelser er imidlertid av en slik art at de ikke kan vektlegges i denne sammenheng, da de først og fremst fremviser en prinsipiell motstand mot friskoler. Når det gjelder kommunens bekymring for at etableringen av denne skolen vil kunne påvirke skolestrukturen og innebære en trussel mot andre skoler i kommunen, er dette en innsigelse som er relevant i vurderingen. Det er imidlertid ikke gitt noen dokumentasjon som sannsynliggjør slike negative konsekvenser. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at Bodø kommune har klagerett i saken. Vurderinger Vi vil i denne saken gjøre vurderinger av følgende: 1. Beskrive konsekvenser vedr. antall elever, økonomi mv av vedtaket om NTGU 2. Alternative tiltak til hvordan vi skal løse de budsjettmessige utfordringer dette vedtaket gir 3. Eventuell klage/ anke til kunnskapsdepartementet Beskrive konsekvenser vedr. antall elever, økonomi mv av vedtaket om NTGU. Hvis vi tar utgangspunkt i at skolen etableres høsten 2017 slik som det står i søknaden med 2 årskull på 32 elever på 8. og 9. trinn og ytterligere et årskull dvs 10. trinn fra 2018/19 så vil det bety at ca 5-6% av årskullet som kunne gått i kommunal ungdomsskole i Bodø går på NTGU. Dersom vi forutsetter at 5-6% av elevene på hver skole går over til NTGU så får vi følgende oversikt som viser hvor mange elever som vil kunne velge NTGU framfor den skolen de egentlig skulle gått på. 4

5 8. tr 9. tr 10. tr Alberthaugen skole Alstad ungdomsskole Bankgata ungdomsskole Bodøsjøen skole Hunstad ungdomsskole Kjerringøy skole Løpsmark skole Misvær skole Rønvik skole Saltstraumen skole Saltvern skole Skjerstad oppvekstsenter Skolen i væran Tverlandet skole Andel 5 % 6 % 6 % Antall Hunstad U vil med dette kunne miste 7 elever hvert år og ville da kunne miste deling fra 5 til 4. Dette betyr at 2 årsverk undervisning vil kunne forsvinne pr år. Dette utgjør ca 1,3 mill kr i innspart lønn. Bodø kommune har en struktur med mange 1-10 skoler. Dersom ungdomstrinnene på for eksempel Løpsmarka, Rønvik og Saltvern hadde vært slått sammen ville det kunne blitt en ungdomsskole med 5 paralleller dvs på nivå med kapasiteten til Hunstad U. I dag har de tre til sammen tilsvarende 7 paralleller. En slik skole ville kunne miste ca 8 elever til NTGU. Vi vet heller ikke om den nye private skolen vil påvirke elevtilfanget til St. Eystein på ungdomstrinnet, dvs hvor mange foreldre i Bodø som er villig til å betale for at barna skal få et privatskoletilbud istedenfor et kommunalt gratis tilbud. Jo større årskull skolene har, jo flere årsverk kan reduseres i kommunal skole ved etablering av en privat skole. Det er en fordel i denne sammenheng at det er en privat skole som etableres, som tar mange elever fra hvert årskull dvs 32 sammenlignet med St Eystein som bare tar ca 8-9 elever i snitt fra hvert årskull. Kommunal skole med store årskull som avgir til privat skole med store årskull øker sannsynligheten for at en kommunal skole kan redusere med et årsverk. Erfaringene fra St. Eystein tilsier at det er vanskelig å si hvor elevtilfanget fra denne skolen kommer henne. Dersom den får lokalisering på Aspmyra er det mulig at skolen får et tyngdepunkt av søkning i fra sentrum / Saltvern. På St. Eystein har 16 av 85 elever skoleskyss, noe som koster ca pr skoleår. Vi må regne med at en større andel av elevene på NTGU vil kunne bo mer enn 4 km fra skolen og dermed ha krav på skyss, siden dette er ungdomskolelever. Dersom dette utgjør 50% av elevene vil skysskostnad utgjøre ca kr Antall elever i privatskoler i Bodø påvirker rammetilskuddet som Bodø kommune mottar. I 2017 trekkes på kr pr elev. St. Eystein hadde 87 elever jfr GSI-tall for Bodø kommune ble derfor trukket kr Men gjennom kompensasjonsordningen blir Bodø kommune tilført kr Netto sitter vi igjen med kr Dette i følge tabell A i kommunaldepartementets grønne hefte som vedlegges statsbudsjettet Det betyr at vi hadde lagt på landsgjennomsnittet dersom vi hadde 181 elever og vi ville da ikke blitt verken trukket eller kompensert. Øker totalt antall elever i privat skole vil vi kunne ha 181 elever i privat skole og fortsatt bli kompensert for det. Dersom NTGU har 64 elever i 2017 og 96 elever i 2018 så vil det gi seg utslag i kr mindre overføring i 2019 og kr i Begge tallene er sammenlignet med 2017-nivået. 5

6 Siden det er GSI-tall som ligger til grunn og ikke gir seg utslag i statsbudsjettet før 2 år etter så har Bodø kommune litt lengre tid å tilpasse seg mindre inntekter. Som vi tidligere har vist til så utgjør en klasse i den kommunale skolen en innsparing på 2 årsverk lærer dvs 1,3 mill kr, mens ca 8,8 mill i tapt statlig overføring utgjør ca 7 klasser eller 14 årsverk pedagog. Det er mulig at elevtallene i Bodøskolen kan være fordelt slik at det er mulig å spare 1 årsverk pr trinn, dvs 3 årsverk og 6 lærerstillinger totalt 3,9 mill av 8,8 mill kr. Bodøskolen vil da ha et tilpasningsproblem på ca 5 mill kr, pluss ca 0,5 mill kr i økte skysskostnader. Alternative tiltak til hvordan vi skal løse de budsjettmessige utfordringer dette vedtaket gir Det er usikkert hvor den nye skolen vil ta elevene sine fra. Men det blir viktig å håndheve grensen på 30 elever i klassen veldig nøye for å unngå å bruke for mye penger på ungdomstrinnet. Mens grunnskolen i Bodø ofte har klasserom på 60m2 (Saltvern har f.eks 50m2) som tillater en grense på max 30 elever så satser NTGU på 70m2 og 32 elever. Et alternativ blir dermed å satse på skoler med flere elever pr årstrinn på ungdomstrinnet. Istedenfor å bygge ut Bodøsjøen skole kan man bygge ut Alstad U til å bli ungdomsskole ikke bare for Alstad og Grønnåsen, men også for Bodøsjøen. Rønvik skole kan bli ungdomsskole og Saltvern kan bli en ren barneskole. Det bygges kun 1-7 skole i Mørkvedbukta, framtidige ungdomsskoleelever går på Hunstad U som evt bygges ut hvis behov. Ungdomsskoleelevene på Kjerringøy går på Løpsmark skole, ungdomsskolelevene på Saltstraumen går på Tverlandet skole og ungdomsskoleelevene på Skjerstad og Misvær går på Skjerstad oppvekstsenter. Det lages oppvekstsenter på Saltstraumen og Misvær. Landego skole legges ned. Elevene kan velge hvor de vil gå f.eks på Helligvær eller Aspåsen/Bankgata jfr fritt skolevalg. Dette vil være også være en struktur som ligner på strukturen i Steigen kommune hvor man har valgt å sentralisere ungdomsskoleklassene. Det er uklart hvor mye en slik strukturell endring vil koste i økte investeringer og skoleskyss og dermed hvor mye som man vil spare på den i form av reduserte driftsutgifter. Effekten av en etablering av ny privat skole i Bodø må tas med i arbeidet med ny skolestrukturplan. Eventuell anke til departementet. Klageretten til kommunen er på 3 uker fra Vi registrerer at direktoratet har vurdert opprinnelig søknad slik at Bodø kommunes argumenter i opprinnelig sak ikke var sterke nok Konklusjon Det er uklart hvor elevene vil komme i fra og om noen klasser i den kommunale skolen kan reduseres som følge av dette. Dette kan gjøre at det igjen kan bli aktuelt med å gjøre endringer med skolestrukturen for å spare inn 8,8 mill kr i Konsekvensene av dette vil bli beskrevet nærmere i skolestrukturplanen. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Ståle Ellefsen Aasjord 6

7 Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS - vedtak fra utdanningsdirektoratet Brev fra utdanningsdirektoratet datert

8 Vår saksbehandler: Øystein Rovde Vår dato: Vår referanse: /1246 Deres dato: Deres referanse: Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS Vedtak om godkjenning - Ny grunnskole etter friskoleloven - Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr ) Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS datert 1. februar 2016 og suppleringer fra søker datert 1. juni Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS søker om godkjenning av trinn med inntil 96 elevplasser etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav i. særskilt profil. Vedtak Utdanningsdirektoratet imøtekommer søknaden fra Norges Toppidrettsgymnas ungdomsskole Bodø AS (org.nr ) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav i. særskilt profil. Skolen er fra og med skoleåret godkjent for inntil 96 elever på årstrinn. Skolen er godkjent for å drive etter følgende læreplan: Skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplaner med egne tillegg slik det fremkommer av søknaden. Vilkår Skolevirksomheten kan ikke igangsettes før Utdanningsdirektoratet har gitt en driftstillatelse. Dette må søkes om i eget skjema. Før det kan gis driftstillatelse, må skolen dokumentere overfor Utdanningsdirektoratet at den har oppfylt vilkårene i punktene nedenfor innen 15. juni det skoleåret skolen skal starte opp. 1. Skoleanlegget må være godkjent av Fylkesmannen i Nordland, jf. friskoleloven 2-4 første ledd. Skolen må innhente godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, godkjenning etter brannvernloven (branntilsynsrapport) og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, før skolen tar kontakt med fylkesmannen om formell godkjenning av lokalene. For mer informasjon, se: 2. Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet, jf. friskoleloven 4-2. Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse og laste opp den enkeltes vitnemål i søknadsskjema. Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 8

9 Side 2 av 6 3. Skolen må sende inn en bekreftelse fra sin bankforbindelse på hvilket kontonummer statstilskuddet skal innbetales til. Det må fremgå at kontonummeret er knyttet opp mot navn på rettssubjekt og organisasjonsnummer. I søknadsskjemaet må skolen i tillegg legge inn elevtallsprognose for første halvår skolen er i drift. Prognosen danner grunnlaget for utbetaling av statstilskudd fram til elevtelling 1. oktober. For nærmere informasjon om driftstillatelse og søknadsskjema, viser vi til Utdanningsdirektoratets hjemmeside: Rettslig grunnlag I forskrift til friskoleloven 2A-4a første ledd heter det: «Skolar som er godkjend på grunnlag av ein særskilt profil med spesiell faglig merksemd retta mot et emne, jf. friskolelova 2-1 første ledd bokstav i), må synleggjere profilen i læreplanen, under dette i læreplanane til relevante fag.» I merknader til denne bestemmelsen i brev fra Utdanningsdirektoratet datert 3. juli 2015 heter det bl.a.: «Profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne må synliggjøre den særskilte profilen sin i læreplanen, både i generell del, og i læreplaner for relevante fag. I læreplaner for relevante fag må skolen synliggjøre den særskilte profilen i formålet, og som hovedregel i kompetansemål.» I Prop. 84 L heter det i kap om profilskoler med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne: «I høringsnotat ble det uttalt at departementet først og fremst hadde for øye skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet innenfor emnene realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, både i grunnskolen og på videregående nivå. På bakgrunn av merknader i høringen, vil departementet presisere at denne listen ikke er ment å være uttømmende. Det innebærer at lovforslaget ikke vil være til hindre for at det kan søkes om å få godkjent profilskoler for eksempel med spesiell oppmerksomhet rettet mot friluftsliv eller helse og livsstil slik NFFL foreslår. Departementet mener at en profilskole kan vise sin særegne profil ved å få godkjent egne læreplaner. Skolene kan videre få godkjent alternativ fag- og timefordeling. Det vises til kapittel 8 om godkjenning av egne læreplaner og handlingsrommet for dette.» Videre heter det i kap om kommunenes innsigelsesadgang bl.a. følgende: «Departementet viser til at kommunene og fylkeskommunene har et lovfestet ansvar for henholdsvis grunnskoleopplæring og videregående opplæring, jf. opplæringsloven kap. 13. I vurderingen av om en søknad skal innvilges mener departementet derfor det må gjøres en avveining der hensynet til å åpne for at det kan etableres friskoler må veies mot hensynet til de offentlige skolene og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket. Departementet foreslår derfor at godkjenning ikke skal gis dersom godkjenningen får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet. Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 9

10 Side 3 av 6 I vurderingen av innsigelsene fra vertskommunen eller vertsfylket vil det ha betydning hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Departementet presiserer at det f.eks. ikke vil være tilstrekkelig bare å vise til at kommunen eller fylkeskommunen på prinsipielt grunnlag er negative til etablering av friskoler. Hensynet til en hensiktsmessig saksbehandlingsprosess tilsier at kravet til omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens eller vertsfylkets syn på etableringen av den omsøkte skolen. Departementet vil likevel bemerke at jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen eller vertsfylket er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning vil den ha for utfallet av søknadsbehandlingen. ( ) Departementet viser til at endringer i skoletilbudet i kommunene og fylkeskommunene skjer kontinuerlig, blant annet som følge av tilflytting og utflytting. Det kan derfor ikke være slik at enhver strukturmessig endring kommunen eller fylkeskommunen må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås. En vurdering av hvor store strukturendringer en kommune eller fylkeskommune må akseptere som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler, har blant annet sammenheng med hvilke budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha for kommunen eller fylkeskommunen.» Utdanningsdirektoratets vurdering Lovens minstekrav Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole Bodø AS søker godkjenning på grunnlag av en særskilt profil, jf. friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav i. Det fremkommer av søknaden at skolen ønsker å være en profilskole med spesiell faglig oppmerksomhet rettet mot et emne, nærmere bestemt idrett. I forskrift til friskoleloven 2A-4a første ledd heter det at slike skoler må synliggjøre profilen sin i læreplanen, under dette i læreplanene til relevante fag. Videre fremkommer det av direktoratets merknader til bestemmelsen at dette innebærer synliggjøring både i generell del og i relevante fag, herunder i læreplanens formål, og også som hovedregel i kompetansemålene. Skolens læreplanverk er identisk med det som ble godkjent tidligere i år i forbindelse med behandlingen av fire tidligere søknader. Direktoratet konkluderte da med at skolene viste sin ulikhet og profil gjennom formål, generell del, i kompetansemål i utvalgte fag og andre innsendte dokumenter der skolens særskilte profil kom til uttrykk. Skolene hadde omdisponert fem prosent av timer i utvalgte fag til å styrke kroppsøvingsfaget. I tillegg kom skolens profil til uttrykk i valgfagene. Skolene hadde sendt inn fag- og timefordeling som var over minstetallet i LK06. Vurderingsordningen var lik Kunnskapsløftets. Utdanningsdirektoratet konkluderte alt i alt med at læreplanverket var jevngodt med LK06. Videre fant direktoratet at skolene i tilstrekkelig grad hadde synliggjort sitt grunnlag i læreplaner og vedtekter og at de dermed fremsto som skoler som representerte noe som var vesentlig annerledes enn normalordningen i offentlige skoler og i godkjente skoler på andre grunnlag i loven. Denne vurderingen vil også være gjeldende for Norges Toppidrettsgymnas Bodø AS. I brev datert 30. mai 2016 ba Utdanningsdirektoratet om visse suppleringer vedrørende skolens innskuddskapital. Forespørselen ble besvart 1. juni Direktoratet finner på bakgrunn av disse suppleringene, den ovenstående vurderingen og en gjennomgang av søknaden i sin helhet at skolen nå tilfredsstiller lovens minstekrav. Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 10

11 Side 4 av 6 Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at det skal være obligatorisk for alle elever å følge den innsendte læreplanen og at all opplæring skal dekkes av de ordinære skolepengene og drives i regi av det godkjente rettssubjektet. Skjønnsmessig vurdering I tillegg til å vurdere om skolen tilfredsstiller minstekravene i loven, må Utdanningsdirektoratet foreta en skjønnsmessig vurdering som blant annet er basert på hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen og hvilket behov det er for skolen. Bodø kommune (vertskommunen) er i tråd med friskoleloven 2-1 første ledd gitt anledning til å uttale seg om saken. I brev datert 24. juni 2016 fra kommunen heter det: «Bodø kommune ønsker å jobbe for en sterk offentlig skole. Barn og unge i Bodø skal ha like muligheter til utdanning, og skoler med foreldrebetaling kan skape forskjeller og ulike tilbud der foreldrenes økonomi blir avgjørende. Etablering av en privatskole vil også få økonomiske konsekvenser for kommunen. En ungdomsskole med 96 elever vil bety 7,6 millioner i reduserte årlig tilskudd. Bodø kommune mener at avgjørelser om disponering av de økonomiske midlene til kommunen må skje i Bodø bystyre. Bodø kommune er dessuten bekymret for at NTG-U med 96 elever vil kunne påvirke skolestrukturen, og kanskje særlig være en trussel mot de mange små ungdomsskolene i kommunen. Ved forrige privatskoledebatt i 2000 sa Bodø kommune nei til etablering. Dette er et standpunkt vi fortsatt står på. Ved en etablering av NTGU i Bodø stilles vi ovenfor en utfordring med tanke på selektering, konkurranse og foreldrebetaling, på et for tidlig tidspunkt. Vi ønsker heller fokus på viktigheten av at andelen idrett og fysisk aktivitet i ungdomsskolen økes. Bodø kommune støtter derfor ikke en etablering av NTG-Ungdomsskole i Bodø.» Utdanningsdirektoratet registrerer at Bodø kommune er negativ til at søknaden fra Norges Toppidrettsgymnas Ungdomsskole AS imøtekommes. En del av kommunens innsigelser er imidlertid av en slik art at de ikke kan vektlegges i denne sammenheng, da de først og fremst fremviser en prinsipiell motstand mot friskoler. Det gjelder bl.a. kommunens anførsel om at skoler med foreldrebetaling kan skape forskjeller, at kommunen mener at avgjørelser om disponering av midler bør skje i bystyret og at det i uttalelsen fremheves at etablering av denne skolen skaper utfordringer vedrørende selektering og konkurranse på et for tidlig tidspunkt. Direktoratet viser her til Prop. 84 L ( ) (sitert ovenfor) der det påpekes at det «ikke vil være tilstrekkelig bare å vise til at kommunen ( ) på prinsipielt grunnlag er negative til etablering av friskoler.» Stortinget har gjennom friskoleloven bestemt at det skal være mulig å opprette friskoler som tar (en begrenset mengde) skolepenger og driver på grunnlag av en profil som f.eks. kan være å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot emnet idrett. Når det gjelder kommunens bekymring for at etableringen av denne skolen vil kunne påvirke skolestrukturen og innebære en trussel mot andre skoler i kommunen, er dette en innsigelse som er relevant i vurderingen. Det er imidlertid ikke gitt noen dokumentasjon som sannsynliggjør slike negative konsekvenser. Direktoratet viser igjen Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 11

12 Side 5 av 6 til Prop. 84 L ( ) der det heter at det ikke kan «være slik at enhver strukturmessig endring kommunen ( ) må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås.» Bodø kommune er en relativt stor kommune som pr. dags dato bare har én skole godkjent etter friskoleloven; denne skolen, St. Eystein skole, er en kristen skole som driver etter friskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a. Direktoratet er av den oppfatning at det ikke er sannsynliggjort at det vil ha store negative konsekvenser for kommunen ved oppstart av én friskole til; det vektlegges i denne sammenheng at skolen maksimalt skal ha 96 elever og driver etter et annet grunnlag (profilskole) enn friskolen som allerede eksisterer i kommunen. Utdanningsdirektoratet finner alt i alt at det ikke er sannsynliggjort fra kommunens side at godkjenning i denne saken vil gi negative konsekvenser for den offentlige skolestrukturen som tilsier at godkjenning ikke skal gis. Videre finner direktoratet, bl.a. på bakgrunn av at det ikke er andre skoler i området som har et liknende tilbud, at det er behov for skolen. Det legges her til grunn at friskolelovens formål er å kunne medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Den skjønnsmessige vurderingen tilsier dermed at godkjenning kan gis i dette tilfellet. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at Bodø kommune har klagerett i saken. Konklusjon På bakgrunn av det ovenstående finner Utdanningsdirektoratet å kunne imøtekomme søknaden om godkjenning av ny grunnskole etter friskoleloven 2-1 andre ledd i. Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 12

13 Side 6 av 6 Informasjon til skolen Oppstartskostnader Skolen får ikke statstilskudd for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstart av skoledriften. Dette skal dekkes av skoleeiers innskudd. Statstilskuddet kan heller ikke brukes til å dekke gjeld som har oppstått i forbindelse med oppstarten. Investeringer som gjennomføres tidsmessig tett opptil driftstillatelsen og skolestart, kan dekkes av fremtidig statstilskudd under forutsetning av at det kommer elevene til gode i skoleåret. Bortfall av godkjenning Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke startes opp i løpet av tre skoleår etter at godkjenning er gitt. Godkjenningen faller også bort dersom skolevirksomheten legges ned, det vil si at for få/ingen elever mottar opplæring i tråd med friskoleloven med forskrift og de vilkår som ligger til grunn for godkjenningen. Klagemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Vennlig hilsen Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Øystein Rovde rådgiver Kopi: Kunnskapsdepartementet Bodø kommune Fylkesmannen i Nordland Postadresse: Telefon E-post: Bankgiro: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO post@utdanningsdirektoratet.no Besøksadresser: Telefaks: Internett: Org.nr.: Schweigaards gate 15 B, Oslo NO MVA Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar 13

14 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/114 Formannskapet Søknad fra Innstrandens IL angående Bestemorstua Rådmannens forslag til vedtak 1. Bodø kommunes økonomiske medvirkning vurderes i bystyrets PS 16/-- Udisponerte innkomne spillemidler 2016, i deres møte 8. desember Bodø kommune avslår Innstrandens ILs søknad om årlig driftstilskudd. 3. Økonomisk medvirkning fra Bodø kommune forutsetter at IIL utarbeider og får godkjent søknad om statlige spillemidler. Samt at IIL tar ansvar for rehabiliteringen og fremtidig drift av Bestemorstua. Sammendrag Innstrandens IL (IIL) har meddelt Bodø kommune at de ikke lenger klarer å drifte og vedlikeholde Bestemorstua tilfredsstillende. IIL har i den forbindelse søkt Bodø kommune om støtte til rehabilitering av Bestemorstua, samt årlig driftstilskudd. Det anbefales at søknaden delvis imøtekommes med til sammen kr 1 mill. Kr ,- i investeringstilskudd. Kr ,- i forskuttering av statlige spillemidler. Bodø kommunes økonomisk medvirkning behandles i bystyret 8. desember. Saksopplysninger Innstrandens IL (IIL) har i brev datert meddelt Bodø kommune at de ikke lenger klarer å drifte Bestemorstua på en tilfredsstillende måte. Et betydelig vedlikeholds- og oppgraderingsbehov vil kreve investeringer som IIL ikke har økonomi til å håndtere. Bestemorstua gir årlig IIL driftsunderskudd på ca. kr ,-. I brevet skisserte IIL tre alternative løsninger: 1. Driftstilskudd/rehabiliteringstilskudd 2. Salg 3. Tilbakeføring til Bodø kommune I løpet av 2016 har det vært avholdt flere møter mellom administrasjonen og IIL. Administrasjonen har meddelt IIL at Bestemorstua fortsatt ønskes som et støtteanlegg for den idrettslige aktiviteten på Bestemorenga. 14

15 Kostnadsoverslaget er utarbeidet i samarbeid med Bodø kommunale eiendommer KF. Fullstendig rehabilitering av hele bygget anslås til ca. kr 1,75 mill. inkl. mva. Utvendige arbeider for å sikre bygget mot ytterligere forfall kr ,- inkl. mva.: Overflatebehandling fasader, vinduer, dører, balkonger, dekker, parkmessig behandling, utskifting av punkterte vinduer samt montering av brannvarslingsanlegg. Innvendige arbeider for å oppgradere til dagens standard kr 1,138 mill. inkl. mva.: panelvegger, foringer, listverk, himlinger, gulvbelegg, ombygging garderobe, ventilasjon, utskifting av panelovner. IIL har i nytt brev datert søkt Bodø kommune om kr 1,5 mill. i investeringstilskudd, samt kr ,- i årlig driftstilskudd. IIL har i sin søknad skissert egeninnsats på kr ,-. Bestemorstua er et viktig støtteanlegg for Bestemorenga til skiarrangement, treningssamlinger, møter m.m. IILs langrennsgruppe benytter lagerrom og garasje til snøskuter/atv og utstyr. Øvrig bruk av huset er utleie til private arrangement, kurs, møter og kafèsalg ved andre arrangement. Bodø kommune eier tomta Bestemorstua står på, og eier og benytter deler av underetasjen til garasje for tråkkemaskin og annet driftsutstyr. De siste årene er det gjort betydelige investeringer på Bestemorenga. Løypenettet er oppgradert og utvidet, snøkanonanlegg, skøytebane, nytt målområde med tidtakerbu, utvidet akebakke, flere bruksflater og ny tråkkemaskin. Det er prosjektert rulleskianlegg, som også har tatt høyde for framtidig skiskytteranlegg. I tillegg er det utarbeidet en situasjonsplan for framtidig utvikling av Bestemorenga. PS 15/150 Situasjonsplan for Bestemorenga sports- og fritidssenter ble behandlet av bystyret Situasjonsplanen inneholder over 30 ulike aktivitets- og anleggselementer. Planen ble vedtatt som retningsgivende for videreutvikling av Bestemorenga. I området er det også flere skyteanlegg, modellflybane og travbane. I sommerhalvåret brukes området til ulike idrettsaktiviteter i tillegg til vanlig rekreasjon. Bestemorstua har vært og er et samlingssted for brukerne av anlegget, særlig på vinterstid. Flere lag og foreninger eier og driver sine egne klubbhus. Alle klubbhusene drives uten kommunal støtte. Vurderinger Administrasjonen mener Bestemorstua bør være et sentralt og viktig støtteanlegg for organisert og egenorganisert aktivitet på Bestemorenga, hele året. Av den grunn anses salg til kommersielle aktører eller tilbakeføring til Bodø kommune som ikke ønskelig. Bestemorstua bør være drevet av en ikke-kommersiell aktør som driver idretts- eller friluftslivsaktivitet i området. Med oppgradering av bygget bør det på sikt bli mer attraktivt for offentligheten å benytte huset. Den beste løsningen vurderes å være et Rehabiliteringstilskudd for å sikre Bestemorstua mot ytterligere forfall. I tillegg bør huset oppgraderes til dagens standard. IIL som eier av huset bør ta ansvar for rehabiliteringen og framtidig drift. Dersom Bodø kommune bidrar med økonomi til å rehabilitere Bestemorstua bør IIL ta ansvar for driftskostnadene. Det er ikke tilgjengelige midler til å finansiere et årlig driftstilskudd på kr ,- til IIL for drift av Bestemorstua. Bodø kommune har ikke avtaler om driftstilskudd til 15

16 andre lag og foreningers klubbhus. Et rehabilitert hus bør gi noe reduserte driftskostnader, samt ha et større potensiale for driftsinntekter. Administrasjonen foreslår følgende finansiering for en fullstendig rehabilitering av Bestemorstua: Forslag til finansiering (tall i tusen) Hvem Hva Beløp Bodø kommune Investeringstilskudd 300 Bodø kommune Forskuttering spillemidler 700 Innstrandens IL Dugnad/egenandel 550 Innstrandens IL Mva.-refusjon 200 Sum Kommentarer til tabellen: Fullstendig rehabilitering av Bestemorstua kan være berettiget inntil ca. kr ,- i statlige spillemidler. Dette basert på en godkjent søknadssum på kr 1,75 mill. Dersom prosjektet blir dyrere eller billigere endres spillemiddelberettigelsen tilsvarende. Spillemidlene betinger at anlegget er tilgjengelig for allmennheten og driftes i 30 år. Rehabiliteringsarbeidet kan utføres over to tre år. En god del av arbeidet kan gjøres på dugnad. Eventuell mva.-refusjon er basert på kontante kostnader kr 1 mill. IIL må selv søke om refusjon. Bestemorstuas viktige funksjon som støtteanlegg tilsier at rehabilitering bør gjennomføres. Forslag til finansiering forutsetter at IIL må bidra med ytterligere kr ,-, enten som dugnad, eller egenkapital. I alt kr ,-. IIL kan være berettiget spillemidler på inntil kr ,- til tidtakerbu, ferdigstilt i 2015, på Bestemorenga. Forventet tilsagn og utbetaling ca. 2019/2020. Deler av disse midlene kan inngå som IILs egenandel for rehabilitering av Bestemorstua. Konklusjon og anbefaling Med nåværende aktivitet og framtidig utvikling på Bestemorenga synes det fornuftig å videreutvikle driften av Bestemorstua. For å sikre bygget og øke inntektspotensialet bør Bestemorstua rehabiliteres fullstendig. Førsteprioritet er å sikre bygge utvendig slik at det ikke forfaller ytterligere. Det er eiers ansvar å gjennomføre rehabilitering, søke om spillemidler og andre tilskuddsordninger. Økonomisk medvirkning fra kommunen forutsetter at IIL utarbeider og får godkjent søknad om statlige spillemidler, samt at IIL tar ansvar for rehabiliteringen og fremtidig drift. Rolf Kåre Jensen Rådmann Saksbehandler: Bjørn Håvard Stamnes/Aviâja Kleist Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad fra Innstrandens IL datert

17 17

18 Bodø Kommune Seksjon idrett/friluft v/ Rune Lund Sommerseth Viser til deres brev ang Bestemorstua datert Innstrandens Idrettslag overtok i 2009 B&OIs eierandel og har siden da vært eneeier og ansvarlig for driften av Bestemorstua. Som vi har framlagt kommunen en rekke ganger, sliter vi økonomisk med drift av huset etter nødvendig totalrenovering av kjøkken, pålagt oppgradering av el.anlegg ihht krav fra El-tilsyn, reparasjon av taklekkasjer, utskifting utvendig trapper, sikring altaner, utvendig vedlikehold, varmtvannsanlegg, ventilasjonsanlegg, mm. Alle disse renoveringer er kun strengt nødvendige utførte reparasjoner. Bestemorstua benyttes i dag delvis av vår skigruppe i perioden desember-mars/april ifbm skiarrangement/treningssamlinger. Skigruppa benytter i tillegg lagerrom i underetasjen til utstyr, samt at gruppa har bygd og benytter garasje til snøskuter/atv under husets altaner. Øvrig del av året leies huset ut, fortrinnsvis i helger, til private arrangement som konfirmasjon, bryllup, kurs og andre arrangement. Huset har også vært holdt åpen for allmenheten i fbm kafedrift i påske, 7-toppstur og andre aktuelle utfartshelger. Bodø kommune benytter del av underetasje til garasje for kommunens tråkkemaskin, mm. Dagens leieinntekter er imidlertid for lave til å kunne dekke husets drift som kostnader til lys, varme, forsikring, renovasjon, renhold, osv. Nødvendig vedlikehold og renovering er det ikke økonomi til å foreta og bygget forfaller sterkt, noe som gjør det mindre attraktivt for mulige eksterne leietakere. Innstrandens idrettslag ser seg derfor ikke lengere i stand til å kunne drifte Bestemorstua ut fra dagens økonomiske situasjon. Etter oppfordring fra kommunen framla vi derfor 3 alternativer for videre drift/eierskap for Bestemorstua: ALTERNATIV 1: OPPGRADERINGSTILSKUDD / DRIFTSTILSKUDD Innstrandens IL fortsetter sitt eierskap og drift av Bestemorstua, men får oppgraderingstilskudd og et fast årlig driftstilskudd fra Bodø kommune slik at det kan drives i tråd med intensjonene for drift av huset. IIL forplikter seg da til å fortsatt å drifte Bestemorstua. Huset vil da kunne benyttes av IILs skigruppe ifbm klubbens skiaktivitet. Det vil fortsatt være aktuelt for ekstern utleie og dermed noe inntjening. 18

19 Bestemorstua kan holdes åpen for almenheten ifbm kafedrift i påske og andre aktuelle tidspunkt, -sommer som vinter. Organisere eventuelt samarbeid/bruk av huset med andre aktuelle brukere/organisasjoner. ALTERNATIV 2: ALTERNATIV 3: SALG AV HUSET TILBAKEFØRING Innstrandens idrettslag trekker seg fra drift/eierskap av Bestemorstua. Bestemorstua har mottatt tippemidler ( ) på til sammen ,00 Huset vil da tilbakeføres Bodø kommune. På møte med Idrett/friluft, 22.september 2016, ble det vist til at Alternativ 2, Salg av Bestemorstua til privat interessent ikke var aktuelt, men at Alternativ 1, Drifts-/Oppgraderingsstilskudd, var det mest aktuelle for Bodø kommune da den økte aktiviteten på Bestemorenga vil gi Bestemorstua en sentral funksjon som servicebygg for mange brukergrupper, både for gamle og nye brukere/arrangement. Kostnadsoverslag fra Bodø kommune, ihh til justert kostnadsoverslag fra Kommunenes Eiendomskontor, viser at fullstendig rehabilitering er anslått til ca. 1,7 mill. Innstrandens IL vil, under forutsetning av drift/oppgraderingstilskudd, kunne drifte Bestemorstua videre. Uten dette vil det ikke være mulig for klubben å kunne fortsette da klubben pr i dag har et driftsunderskudd på over ,00 på Bestemorstua. Vi forutsetter også at Bestemorstuas eierforhold/seksjonering avklares mht kommunens disponerte garasjeareal i underetasje, samt avklaring på husetes tomteforhold. Her bør det kanskje opprettes et sameie, eventuelt at klubben står som eneeier og leier ut garasjedel til Bodø kommune i stedet for et årlig driftstilskudd. Vår søknad om økonomisk støtte for oppgradering og videre drift av Bestemorstua vil være: Rehabiliteringstilskudd kr ,00 IILs egenandel (dugnadsbaserte arbeider) kr ,00 Årlig Driftstilskudd kr ,00 Kalkyle årlig drift: Driftstilskudd (Bodø kommune) kr Leieinntekter kr Mva-kompensasjon kr Lønn (renhold) kr Kommunale avgifter/renovasjon kr Strøm kr Øvrige driftskostnader kr Forsikring kr Vedlikehold kr Adm.kostnader kr

20 Vi håper dette vil være tilfredsstillende for den videre behandling av vårt problem med drift/vedlikehold av Bestemorstua og ser fram til at huset igjen kan bli et attraktivt sted for klubbens og byens befolkning for øvrig å kunne benytte seg av. Vi stiller gjerne til møte om det er ønsket. Mørkved, 25.oktober 2016 Mvh for Innstrandens idrettslag Øystein Breivik 20

21 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/115 Formannskapet Bystyret Udisponerte innkomne spillemidler 2016 Rådmannens forslag til innstilling 1. Kr 3,2 mill. av udisponerte innkomne spillemidler 2016 fordeles på følgende tiltak: # Søker Prosjekt Innstilling a Bodø Østre skytterlag Skytehall Bestemorenga - finansiering av tidligere vedtatte investeringstilskudd b Innstrandens IL Rehabilitering av Bestemorstua - investeringstilskudd c Innstrandens IL Rehabilitering av Bestemorstua - forskuttering av forventede spillemidler Sum Kr 1,2 mill. i forskuttering av statlige spillemidler til Bodø Østres skytehall belastes Bodø kommunes disposisjonsfond. Sammendrag Bodø kommune mottok i 2016 tilsagn om kr 10,181 mill. i statlige spillemidler. Av dette er kr 3,2 mill. ikke disponert. Disse midlene foreslås disponert til skytehall og Bestemorstua. Saksopplysninger Bodø kommune har i 2016 mottatt tilsagn på kr 10,181 mill. i statlige spillemidler. Av dette er kr 6,981 mill. tidligere disponert. Resterende beløp kr 3,2 mill. er udisponert. De udisponerte midlene kommer fra Grønnåsen og Skjerstad kunstgressbaner. Bystyret valgte å fullfinansiere disse banene med kommunale midler, uten bruk av spillemidler. Bakgrunnen for fullfinansieringen var brev fra Nordland fylkeskommune som opplyste om at Bodø kommune ikke kunne påregne å motta spillemidler til alle banene i kunstgressbanepakken. Administrasjonen har likevel søkt om statlige spillemidler til disse to banene. Kr 3,2 mill. foreslås fordelt i denne sak til å finansiere følgende tiltak innen idrett og friluftsliv: 21

22 Kr 2,2 mill. til finansiering av Bodø Østres (BØS) skytehall på Bestemorenga. Bystyret i PS 130/2016 Søknad om investeringstilskudd og forskuttering av spillemidler til skytehall og vedtok følgende: 1. Bodø kommune imøtekommer søknaden fra Bodø Østre skytterlag med kr 1,2 mill. i forskuttering av spillemidler. Resterende omsøkt beløp kr 2,2 mill. innarbeides i forbindelse med økonomiplanarbeidet Når godkjent søknad om statlige spillemidler foreligger, og arbeidene er igangsatt, vil midlene overføres Bodø Østre skytterlag. 3. Før utbetaling av forskutterte spillemidler, inntil kr 1,2 mill., må det undertegnes gjeldsbrev i form av rente-/avdragsfritt lån til Bodø Østre skytterlag Bystyrets vedtakspunkt 1 i PS 130/2016 må presiseres. Det må gjøres vedtak om hvor midlene skal belastes. Det foreslås at midlene kr 1,2 mill. i forskuttering av statlige spillemidler til BØS skytterlag belastes Bodø kommunes disposisjonsfond. Kr 2,2 mill. i investeringstilskudd finansieres ved hjelp av udisponerte innkomne spillemidler. Totalt inntil kr 1 mill. til Innstrandens IL for rehabilitering av Bestemorstua. Av dette inntil kr ,- som investeringstilskudd og inntil kr ,- som forskuttering av forventede statlige spillemidler. Rehabilitering av Bestemorstua er lagt fram som egen politisk sak i formannskapets møte 17. november Betingelsene for tilskuddet og forskutteringen er beskrevet i samme sak. Bodø skiklubb Alpinor har i brev søkt Bodø kommune om kr 1,2 mill. i forskuttering av statlige spillemidler til snøproduksjonsanlegg. Planen på sikt er en bakke på 750 meters lengde. Per i dag er det de nederste 250 meterne som er ryddet for skog og klargjort til bruk. Kulturdepartementet er forespurt om et snøproduksjonsanlegg til nåværende lengde på 250 meter er tilskuddsberettiget. Bodø kommune har ikke mottatt svar per Bodø kommune har i perioden bevilget ca. kr 41 mill. i investeringstilskudd, lån og forskuttering av statlige spillemidler til eksterne idretts- og friluftslivsorganisasjoner. Det er også gitt tilskudd til større idrettsarrangementer som f.eks. Arctic Race 2016, NM sykkel 2016 og NNM på ski I tillegg gir Bodø kommune årlig ca. kr ,- i tilskudd innen idrett og friluftsliv til eksterne søkere. Søknadene har årlig vært behandlet i formannskapet. Vurderinger De udisponerte spillemidlene er frie midler som foreslås benyttet til å innfri bystyrets vedtak om investeringstilskudd til BØS på Bestemorenga. I tillegg representerer de udisponerte spillemidlene en mulighet til å få løst Innstrandens ILs utfordring knyttet til Bestemorstua. Bestemorstua er et samlingssted for brukerne av Bestemorenga. Med den planlagte rulleskiløypen, samt de senere års investeringer i stadionanlegget vil Bestemorstua fortsatt ha en sentral funksjon på Bestemorenga i framtiden. Egen sak om forskuttering av statlige spillemidler til Bodø skiklubb Alpinor legges fram for politisk behandling så snart uttalelse fra Kulturdepartementet foreligger. 22

23 Konklusjon og anbefaling Ved å benytte udisponerte spillemidler innfris bystyrets vedtak om investeringstilskudd kr 2,2 mill. til BØS skytehall. De udisponerte midlene gir også en mulighet for å få oppgradert Bestemorstua til dagens standard, og dermed sikre husets sentrale funksjon på Bestemorenga i årene framover. Midlene som foreslås benyttet er ikke disponert til andre formål. Saksbehandler: Rune Lund Sommerseth Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør 23

24 Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7382 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/116 Formannskapet Bystyret Tusenhjemmet AS - videreutvikling Rådmannens forslag til innstilling 1. Det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra OK-avdelingen, HO-avdelingen og Økonomi- og finansavdelingen for å vurdere fremtidig drift og organisering av Tusenhjemmet AS samt bruk av Tusenhjemmetbygget. 2. Rådmannen legger frem en sak om dette i løpet av første halvår Kortsiktig likviditetslån pålydende kroner omgjøres til et engangstilskudd, dette finansieres med bruk av disposisjonsfond. Sammendrag Tusenhjemmet ble gitt et kortsiktig lån pålydende kroner ut På grunn av selskapets økonomiske situasjon foreslås det å omgjøre lånet til et engangstilskudd som finansieres med bruk av disposisjonsfond. Rådmannen foreslår at det etableres en arbeidsgruppe som skal gå gjennom drift og komme med forslag om fremtidig organisering av selskapet. Det skal også ses på bruk av Tusehjemmetbygget. Saksopplysninger Bystyret vedtok i PS 15/156 å overta Tusenhjemmet Bodø AS og selskapet ble formelt overført kommunen 1. januar I samme sak ble det vedtatt at det skulle jobbes videre med vurdering av driftsform og konsekvenser av vedlikeholdsbehov. Tusenhjemmet ble i PS 16/163 Tertialrapport 2/2016 bevilget et kortsiktig likviditetslån på kroner. I løpet av 2016 har selskapet hatt utfordringer med å få regnskapet til å balansere, med store overskridelser blant annet på kafedriften. Selskapets bankinnskudd pålydende kroner ved overtakelse er brukt opp. Rådmannen ønsker å opprette en arbeidsgruppe som skal se på hensiktsmessighet med dagens bruk av Tusenhjemmetbygget i lys av byens utvikling i de senere år. Gruppen skal også se på dagens organisering av selskapet Tusenhjemmet AS. 24

25 Vurderinger Tusenhjemmets økonomiske situasjon tilsier at selskapet vil få problemer med å nedbetale det kortsiktige lånet innen utgangen av Selskapet forventes ikke å ha likvide midler ved inngangen av 2017 før driftstilskudd for 1.kvartal utbetales. Det er behov for gjennomgang av selskapets drift og organisering, samt avklare fremtidig bruk av Tusenhjemmetbygget. Rådmannen mener at en tverrfaglig gruppe med representanter fra helse- og omsorgsavdeling (HO), opplæring- og kulturavdeling (OK)og økonomi- og finansavdeling (ØF) vil klare å se utfordringer på tvers av fagområder og komme med et omforent forslag. Tusenhjemmet AS involveres i arbeidet etterhvert. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler å omgjøre kortvarig likviditetslån pålydende kroner til driftstilskudd Det anbefales videre å sette ned en gruppe med representanter fra OK, HO og ØF for å avklare forutsetningene for drift av Tusenhjemmet Bodø AS og foreslår hensiktsmessig bruk av Tusenhjemmetbygget. Tusenhjemmet AS involveres i arbeidet etter hvert. Gruppens arbeid samt rådmannens vurdering legges frem i egen sak i løpet av første halvår Saksbehandler: Kornelija Rasic Rolf Kåre Jensen Rådmann Kornelija Rasic Kommunaldirektør for økonomiog finans 25

26 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/117 Formannskapet Bystyret Europeisk kulturhovedstad - Oppstart av søkeprosess Rådmannens forslag til innstilling 1. Bodø kommune vil søke å fremme sitt kandidatur til å bli Europeisk kulturhovedstad 2024 i løpet av søkeperioden Det forutsettes at regjeringen beslutter at Norge skal fremme norsk kandidat til Bodø kommunes andel av finansieringen med å utarbeide søknad søkes innarbeidet i tertial og økonomiplan Sammendrag Forstudie «Bodø 2024 Europeisk kulturhovedstad» anbefaler at Bodø kommune bør arbeide videre med å bli Europeisk kulturhovedstad i Forstudiet konkluder med at Bodø har gode forutsetninger for å kunne bli valgt til Europeisk kulturhovedstad dette året. Første steg på veien er å utarbeide en søknad. Søkeperioden er Bodø kommunes andel av en total finansiering på 9 mill kroner, er 1 mill kroner pr år i 3 år; totalt 3 mill kroner. I tillegg kommer egen arbeidsinnsats. Formålet med Europeiske kulturhovedsteder er å bidra til å knytte Europas befolkning tettere sammen, og sette fokus på mangfoldet i europeiske kulturer. Det er kun byer som kan søke, og byene kan ta med omkringliggende områder i søknaden. Forstudien anbefaler at Bodø søker for hele Nordland fylke. Det presiseres at Europeisk kulturhovedstad har bidratt til svært verdifulle løft for de europeiske byene som har hatt denne rangen. Saksopplysninger Bystyret behandlet i møte 11. februar d.å. PS-sak 2016/4 igangsetting av arbeidet med forstudie Europeisk Kulturhovedstad 2014, samt invitasjon fra Matera i Italia som skal bli Europeisk Kulturhovedstad i Forstudien ble ferdigstilt 26. oktober d.å. Det har vært oppnevnt styringsgruppe og arbeidsgruppe for arbeidet med forstudien. Styringsgruppen har bestått av: Ordfører Ida Maria Pinnerød, Bodø kommune Fylkesråd Ingelin Noresjø, Nordland fylkeskommune Direktør Stig E. Fossum, Nord universitet 26

27 Arbeidsgruppen har bestått av: Kultursjef Arne Vinje, Bodø kommune Kultursjef Rolf Norås, Stavanger kommune Direktør André Wallann Larsen, Nordland musikkfestuke Etatsjef Bjørg H. Jenssen, Nordland fylkeskommune Siv.ing. Steinar Skogstad Senterleder Kirsti Saxi, Nord universitet Forstudien anbefaler at Bodø kommune bør arbeide videre med å bli Europeisk kulturhovedstad 2024; dvs starte søkeprosess i 2017 som vil avsluttes med at EU høst 2019 vil utpeke kulturhovedsteder for Formell avklaring om norske byer kan søke vil komme før årsskiftet 2016/2017. Målet med forstudiet er å gi politisk ledelse i Bodø og Nordland beslutningsgrunnlag slik at byen og regionen har klarlagt sin posisjon og eventuelt er klar til å sette i gang med søknadsarbeidet når Kulturdepartementet åpner søkeradgangen for norske byer. Et annet viktig mål med forstudiet er å identifisere aktørene som skal være med i en videre fase. Forstudiet anbefaler at Bodø søker for hele Nordland fylke; dvs at Nordland fylkeskommune og regionrådene skal inkluderes i søkeprosessen. Det legges altså til grunn en regional tilnærming med Bodø som utgangspunkt. Forstudiet peker på at motivasjonen i å bli Europeisk kulturhovedstad ligger i samfunnsutviklingen. Bodø og Nordland trenger nye stimuli for å opprettholde en befolkningsvekst på linje med resten av landet. Vi trenger nye ekstraordinære vekstimpulser som kan forsterke den demografiske utviklingen, og som kan skape en sterkere næringsutvikling spesielt innen kreative næringer og tilknyttede næringer. Utviklingen i Nordland er en situasjon som kjennes igjen i mange perifere regioner i Europa. Man tror at en regional fokusering på byutvikling og en utvikling av gode modeller for byutvikling basert på de gode historiene samt kulturnæringer og kunnskap, vil gi vekstimpulser til byen og regionen. Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke innebærer at man «henger etter» kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig. Forstudiet viser til fire viktige utfordringer og muligheter som er spesielt viktige for arbeidet med å bli Europeisk kulturhovedstad i Det er: 1. Kulturutviklingen Vi skaper Arktis 2. Samfunnsutviklingen Vi lever i Arktis 3. Næringsutviklingen Vi produserer i Arktis 4. Kunnskapsutviklingen Vi kan i Arktis Forstudien påpeker at hvis Bodø og Nordland ønsker å komme i en internasjonal kulturposisjon, så må det være politisk vilje til å ta denne posisjonen. Ingen blir gitt en slik posisjon. Forstudien viser til at Bodø har gode forutsetninger for å kunne lykkes med å bli Europeisk kulturhovedstad. Mye infrastruktur er allerede på plass, men det er noen «gap» i forhold til de kriterier og krav som stilles. 27

28 Forstudien bruker gjennomgående begrepet «Arctic» og foreslår som visjon «Storming the Arctic». I en søkeprosess må det utarbeides og besluttes visjon, mål og strategier frem mot 2024 og Bodø har snart gjennomført «Bodø2016». Det er et samlebegrep på arrangementer gjennomført i 200-jubileumsåret for Bodø. Bodø2016 er bygget opp omkring de 8 samiske årstidene, og i løpet av året vil det totalt være gjennomført ca 200 arrangement. Bodø2016 har gitt byen erfaring i gjennomføring av større kulturprosjekt. Forstudien understreker at det frem til 2024 vil være viktig å ta vare på og videreutvikle erfaringer, nettverk og kompetanse som er utviklet gjennom Bodø2016. Forstudien foreslår at den samiske dimensjon må tas med i det videre arbeide. Samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og Sametinget som ble inngått i 2015, er resultatet av en lang tradisjon med samisk tilstedeværelse i Bodø. Det har vært stor kulturell aktivitet på det samiske området i kommunen de senere år. Byen og regionen har forutsetninger for å søke både når det gjelder infrastruktur, arrangementserfaring og kunnskap. Det unike med en søknad fra Bodø vil være at Bodø blir den første Europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen. Styringsgruppen har i møte 12. oktober då anbefalt følgende finansiering av søkeprosessen: Kostnads- og finansieringsplan (1.000 kroner): Kostnader Totalt Lønn prosjektleder 100%; inkl sosiale Deltidsengasjement Kulturfaglig innhold Markedsarbeid, profilering, film Workshop/ folkeengasjement Reiser (arbeidsmøter/studietur) Diverse/uforutsett Sum kostnader Finansiering Sum DA Bodø Salten Regionråd Egne midler bevilgning Egne midler arbeidsinnsats Kommersielle aktører/nord universitet Sum finansiering Vurderinger Bodø og Nordland trenger nye ekstraordinære vekstimpulser. Øyeblikksbildet er at Bodø stagnerer, før avviklingen av kampflybasen. Dette startet for et par år siden. Utviklingen i folketallet har flatet ut. Det skapes få nye arbeidsplasser, særlig i privat sektor. Store offentlige byggeprosjekter er eller blir snart ferdigstilt. Få nye kommer til, i alle fall med tilførte midler utenfra. Bodø ble utpekt til Norges mest attraktive by i vår. Det er viktig at Bodø har ambisjoner, ideer og visjoner fremover til å bygge attraktiviteten ytterligere i årene som kommer. Her er satsingen på 28

29 prosjektene «Ny by-ny flyplass», «Smart City», Arktisk miljøby, «Sykkelby», «Kunnskapsbyen», «Kunstnerisk fornyelse og utvikling», Europeisk kulturhovedstad med mere svært viktige bidrag. Forstudiet viser at Bodø kan oppfylle kriteriene til å bli en Europeisk kulturhovedstad. Både fylkeskommunen og kommunen har gode forutsetninger og er forberedt til å starte søkeprosessen. Studien viser til fire viktige utfordringer og muligheter. Studien viser også til erfaringer fra byer som har vært Europeiske kulturhovedsteder. Målet er å knytte og tydeliggjøre signaturen vår og styrke og utvikle bånd mellom High North, the Arctic inn mot Europa. Folk-til-folk samarbeid med kultur som basis har lange tradisjoner her nord. Som Europeisk kulturhovedstad og det fokus som følger av det, vil det bidra til et tydeligere bilde av landsdelen. Med det rike og mangfoldige kulturlandsskapet som vi finner her i skjæringspunkt mellom kunst, kultur og natur, er det unike muligheter til å skape «breathtaking» -opplevelser ved å aktivisere og løfte etablerte og nye aktører og institusjoner. Bodø som søkerby er et stort ansvar, men vil styrke mulighetene for grensesprengende kulturutvikling både i byen, regionen og landsdelen som helhet. Det er ikke tvil om at det å gå inn i en søkeperiode vil bli en krevende prosess. Den vil også binde opp kommunale ressurser; både med økonomisk bevilgning og med arbeidsressurser. På den annen side så vil gjennomføringen gi en gevinst for Bodø og Nordland uansett om vi blir pekt ut til å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024 eller ikke. En søkeperiode vil skape viktige prosesser der vi får en bred, kunstnerisk debatt på nødvendige, nye satsinger. Vi vil starte prosesser med å få utarbeidet ny kulturstrategiplan, samt planer for visuell kunst og scenekunst. Vi vil få grundige analyser vedr fremtidige anbefalte kultursatsinger. Søkeprosessen vil gi nye vekstimpulser, forsterke identiteten, skape folkeengasjement - og Bodø vil følge opp fylkeshovedstadansvaret ved å utarbeide søknad med Nordlandsperspektiv. Kommunen får dessuten et solid økonomisk regionalt bidrag til å utvikle og gjennomføre dette. I utkast til ny strategisk næringsplan for som behandles i bystyret i desember, er kultur og kreative næringer - og målet om å bli Europeisk kulturhovedstad sentrale strategier. Nordland fylkeskommune har utarbeidet en opplevelsesstrategiplan som nå er ute på høring. Kultur er et viktig satsingsområde i planen. Fylkeskommunen arbeider også med å utarbeide ny kulturstrategiplan. Bodø og Nordland som Europeisk kulturhovedstad er en viktig langsiktig del av fylkets arbeid med ny kulturstrategi. Planen skal behandles i fylkestinget våren Nevnte planer, samt Kommuneplan ; Strategisk samfunnsdel 2030 understøtter viktigheten av at Bodø kommune og Nordland fylkeskommune sammen starter en søkeprosess og posisjonering av Bodø og Nordland. Bodø kommune vil søke om DA Bodø midler til søkeprosessen. Fylkestinget besluttet i juni 2015 en ny handlingsprogram med satsing på tre utviklingspilarer for DA Bodø. Det er «Motor i Nord», «Opplevelsesbasert verdiskaping» og «Kunnskapsbasert verdiskaping». Til pilarene er det for 2015 avsatt 40 mill kroner og 39,3 mill kroner i Fra og med 2017 vil ikke Nordland fylkeskommune motta DA Bodø midler. Så langt er det i 2015 og 2016 ikke tildelt aktivitetsmidler fra pilarmidlene. Det er imidlertid besluttet at pilarene får 2 millioner kroner hver pr år i 3 år til administrering av pilarene. Det gjenstår dermed i overkant av 60 mill kroner til disposisjon til aktivitetsmidler i pilarene. Til Europeisk kulturhovedstad er det aktuelt å søke midler fra pilarene «Motor i Nord» og «Opplevelsesbasert verdiskaping». 29

30 Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Bodø kommune starter en søkeperiode med målsetting å bli Europeisk kulturhovedstad Bodøs andel av en total finansiering på 9 mill kroner er 1 mill kroner pr år i 3 år; totalt 3 mill kroner. I tillegg kommer egen arbeidsinnsats. Det unike med en søknad fra Bodø vil være at Bodø blir den første Europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen. Arbeidet vil bli krevende, men det vil også gi nødvendig og etterspurte gevinster i form av planer og handlingsprogram som byen og regionen har bruk for i den kommende kultur- og samfunnsutviklingsstrategi som en ambisiøs og attraktiv by må utarbeide. Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Arne Vinje Trykte vedlegg: Forstudie «Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad». Versjon

31 Bodø kommune, Bodø2024 Europeisk kulturhovedstad Forstudie Versjon Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon:

32 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Oppdragsgiver: Bodø kommune, Oppdragsgivers kontaktperson: Arne Vinje Rådgiver: Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Oppdragsleder: Morten Selnes Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Rolf Norås, Arbeidsgruppen og Styringsgruppen Forsidebilde: "Golden Eagle" by Dzia (foto: Ernst Furuhatt). Kilde: Forprosjekt. Bodø2024 ECC MoSel Styringsgr Arbeidsgr Forprosjekt Bodø ECC MoSel Forprosjekt Bodø ECC 2024 MoSel Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 2 av 66 32

33 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Sammendrag Kapittel 1. Oppdraget Oppdragsgiver for dette forstudiet er Bodø kommune. Målet med dette forstudiet er å gi politisk ledelse i Bodø og i Nordland et beslutningsgrunnlag slik at byen og regionen har klarlagt sin posisjon og eventuelt er klar til å sette i gang med søknadsarbeidet når Kulturdepartementet åpner søkeradgangen for norske byer antakeligvis høsten Forstudiet vil ta utgangspunkt i utvalgskriteriene og foreta en analyse av dagens situasjon, identifisere eventuelle gap og gi forslag til hvordan disse kan tettes. Konkret skal forstudie gi svar på følgende områder: 1. Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad. 2. Identifisere kostnadsnivå samt finansierings forutsetninger/mulighetene, basert på sammenlignbare byer som har vært eller er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad. 3. Peke på hvilken betydning Europeisk kulturhovedstad har for landsdelen, regionen og Bodø. (marked, infrastruktur, kunstnerisk utvikling, langsiktig kulturplanlegging/strategi m.m.) 4. Sikre oppslutning fra byene i Storbynettverket for kultur - å informere og involvere byene i det forberedende arbeid. Forarbeider er utført. 5. Identifisere statens rolle og medvirkning følge opp og igangsette prosesser. 6. Tilrettelegge for kommunens forankring i det pågående arbeid i det Europeiske kulturhovedstadsnettverket via Kulturdepartementet. 7. Klarlegge hovedpunkter for veien inn mot en ny langsiktig kulturstrategi for Bodø mot Relatere prosjektet i pågående arbeid i utviklingen av «Ny by Ny flyplass» - skal ses i sammenheng med pågående arbeid. 9. Foreslå prosjektets fremtidige organisering. I kapittel 1. er det redegjort for oppdraget, prosessen og organisering. Det er gitt en oversikt over møter og studieturer gjennomført i forbindelse med forprosjektet. Kapittel 2. Europeisk kulturhovedstad ECC I kapittel 2 er det redegjort for hvordan ECC er forankret i EUs kulturprogram «Kreativt Europa ». Hvert år utpekes to (tre) Europeiske kulturhovedsteder. Nasjoner utenfor EU (Norge) kan søke om ECC hvert tredje år. Det redegjøres for hvilke kriterier og forventninger som må oppfylles for å kunne bli utpekt som Europeisk kulturhovedstad. Det redegjøres for erfaringer fra andre kulturhovedsteder spesielt fra Stavanger2008 og Umeå2014. Kapittel 3. Nordveien veien til verden I dette kapitlet fokuserer forprosjektet den historien som bør fortelles for å «markedsføre» Bodø og Nordland i forhold til ECC. Vi legger vekt på tre historier: Lyset og naturen Handelshistorien Flyhistorien n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 3 av 66 33

34 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kapittel 4. Hvorfor skal Bodø bli en ECC i 2024? I dette kapitlet gjennomgås Bodøs og Nordlands utfordringer og muligheter i forhold til å bli en ECC. Det fokuseres fire viktige utfordringer og muligheter: Bodø og Nordland trenger nye ekstraordinære vekstimpulser som kan forsterke den demografiske utviklingen, og som kan skape en sterkere næringsutvikling spesielt innen kreative næringer og tilknyttede næringer. Utviklingen i Nordland er en situasjon som kjennes igjen i mange perifere regioner i Europa. Dette er en fokusert problemstilling i Europa, og som krever nye strategiske grep for å skape nye vekstimpulser. Vi tror at en regional fokusering på byutvikling og en utvikling av gode modeller for byutvikling basert på de gode historiene samt kulturnæringer og kunnskap, vil gi vekstimpulser til byen og regionen. Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke innebærer at man «henger etter» kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig. Kapittel 5. Analyse kan Bodø bli en ECC? I kapittel 5 gis en SWOT en analyse av Bodø\s sterke og svake sider i forhold til å bli en ECC i n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 4 av 66 34

35 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kapittel 6. Visjon, mål og strategier fram mot Vi anbefaler i samsvar med kriteriene fra EU om ECC at visjon, mål og strategier strekkes fram til også å omfatte tiden etter ECC. Som Visjon har vi valgt: Storming the Arctic! Dersom Bodø blir ECC i 2024 vil det være første gang at en ECC gjennomføres nord for polarsirkelen. Det er anbefalt to målsettinger: I forhold til disse målene er det gitt 8 strategier. Kapittel 7. Iverksetting av 8 strategier 1. Avklaring av Norges og Bodøs søkerposisjon 2. Oppgradering av en kulturstrategisk plan for Bodø. a. Dette er et meget viktig punkt i forhold til ECC 3. Konseptualisering av Bodø2024 a. Hva bør Bodø2024 profilere b. Kulturell profil c. Universitetets rolle i Bodø2024 d. Koordinering med Ny By e. Valg av organisasjonsmodell 4. Utvikling av en mediestrategi 5. Utforming av søknad a. Budsjett og finansiering 6. Utvikle prosjekter for «Kreativt Europa» 7. Gjennomføre Bodø2024 ECC 8. Institusjonalisere Arktisk kultursatsing i Europa i Bodø/Nordland. 5a: Budsjett og finansiering av søknadsfasen : n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 5 av 66 35

36 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kapittel 8. Konklusjon og anbefaling I kapittel 8 gjennomgås de 9 oppgavene som var grunnlaget for dette forprosjektet (kapittel 1). Anbefaling Europeisk Kulturhovedstad har bidratt til svært verdifulle løft for de europeiske byene som har hatt denne rangen. Vår anbefaling er at Bodø kommune bør arbeide videre med Bodø2024ECC. Så snart EU-parlamentets beslutning foreligger, anbefales politisk ledelse i Bodø å møte Kulturministeren for å presentere Bodøs kandidatur (dette forprosjektet) og drøfte videre prosedyre vedr. søknad om Europeisk kulturhovedstad Bodø2024. Dette presenteres på Storbynettverk-kulturs møte i desember. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 6 av 66 36

37 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Innhold Innledning 12 Oppdraget 12 Forankring 12 Grunnlag 13 Regionalt grunnlag 13 Prosess 14 Styringsgruppen 14 Arbeidsgruppen 14 Befaring til Umeå 14 Møte med inviterte. 1. september Møte med utviklingsprosjektet Ny by Ny flyplass 15 Møte i kunstnerisk arbeidsgruppe 4. oktober Europeisk kulturhovedstad ECC. 17 Forankring i «Kreativt Europa » 17 Hva er Europeisk Kulturhovedstad ECC? 17 Hvem kan søke om å bli ECC? 18 Målsetting for EU-aksjonen Europeisk kulturhovedstad Kategorier, kriterier og forventninger til å kunne bli en Europeisk kulturhovedstad ECC 19 Erfaringer fra andre ECC 20 Evaluering av 12 tidligere ECC er. 20 Erfaringer fra ECC Stavanger Erfaringer fra Umeå Nordveien veien til verden 25 Lyset og naturen 25 Handelshistorien 26 Flyhistorien 28 Airport city Bodø 29 Bodø det arktiske Bilbao? 30 Hvorfor skal Bodø bli en ECC i 2024? 31 Motivasjonen 31 Fire viktige utfordringer og muligheter 31 Samfunnsutviklingen Vi lever i Arktis 32 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 7 av 66 37

38 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie EU og utviklingen av arktisk policy 32 Befolkningsutvikling i Bodø og i Nordland fylke 32 Sysselsetting 34 Samfunns- og byutviklingsdimensjonen i Nordland 35 Næringsutviklingen Vi produserer i Arktis 36 Kulturnæringenes betydning i Norge og i EU 36 Kunnskapsutviklingen Vi kan Arktis 38 Kulturutviklingen i Bodø. Vi skaper i Arktis 40 Bodøbølgen 40 Integrering av flyktninger og innvandrere utfordring og mulighet for kreative næringer 40 Frivillighet 41 Bodø Jazz Open 42 Den samiske dimensjonen 42 Kirkens rolle 42 Culturclusteret Bodø 43 Deltakelse i Kreativt Europa. 44 Litteratur. Stormen bibliotek og litteraturhus. Hamsunsenteret. 44 Folkehelse og idrett 45 «Generalprøven» Bodø2016 erfaringsutvikling og videreføring 46 Analyse. Kan Bodø oppfylle kriteriene for å bli en Europeisk Kulturhovedstad ECC. Fortrinn, muligheter og utfordringer. 47 Kriterier 47 Forventninger 48 SWOT Bodø som europeisk kulturhovedstad fram til Analyse. Våre utviklingsområder hva vi tilbyr 50 Visjon, mål, strategier Tidslinje Iverksetting av strategier. 53 Avklaring av Norges og Bodøs søkerposisjon. 53 Oppgradering av kulturstrategisk plan for Bodø 53 Konseptualisering av Bodø Hvor stort bør Bodø2024 være geografisk. Den regionale dimensjonen 53 Hva bør Bodø2024 profilere 54 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 8 av 66 38

39 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kulturell profil 54 Universitetets rolle i Bodø Koordinering med utviklingsprosjektet Ny by Ny flyplass. 55 Valg av organisasjonsmodell 55 Visjon - Mål strategier 56 Utvikling av en mediestrategi / innsalgsstrategi / profilering / promotering 57 Utforming av søknad 57 Søknadsfasen. Budsjett og finansiering 57 Utvikle prosjekter for «Kreativt Europa» - EUs rammeprogram for kreativ og kulturell sektor 59 Gjennomføre Bodø2024 ECC. 59 Institusjonalisere Arktisk kultursatsing i Europa i Bodø/Nordland. 59 Konklusjon og anbefaling 60 Konklusjon. 60 Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad 60 Identifisere kostnadsnivå samt finansierings forutsetninger/mulighetene, basert på sammenlignbare byer som har vært eller er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad. 61 Peke på hvilken betydning Europeisk kulturhovedstad har for landsdelen, regionen og Bodø. (marked, infrastruktur, kunstnerisk utvikling, langsiktig kulturplanlegging/strategi m.m.) 61 Sikre oppslutning fra byene i Storbynettverket for kultur - å informere og involvere byene i det forberedende arbeid. Forarbeider er utført. 61 Identifisere statens rolle og medvirkning følge opp og igangsette prosesser 61 Tilrettelegge for kommunens forankring i det pågående arbeid i det Europeiske kulturhovedstadsnettverket via Kulturdepartementet. 61 Klarlegge hovedpunkter for veien inn mot en ny langsiktig kulturstrategi for Bodø mot Relatere prosjektet i pågående arbeid i utviklingen av «Ny by Ny flyplass» - skal ses i sammenheng med pågående arbeid 62 Foreslå prosjektets fremtidige organisering. 62 Anbefaling 62 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 9 av 66 39

40 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Vedlegg 63 Kriterier for Europeisk kulturhovedstad 63 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 10 av 66 40

41 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Figurer Figur 1. Bodø en nyskapende by i Europa. Skapende kulturkrefter Bodø -> En kulturstrategisk plan for Bodøs kulturliv. Vedtatt i Bodø Bystyre 06. September Figur 2. Umeå Total finansiering. Kilde: Umeå kommun. Albert Edmann Figur 3. "After School" by Rustam QBic (foto:skjermdump fra Hyperbeasts Instagram-konto) Figur 4. Nordland verdens vakreste kyst. Kilde: 26 Figur 5. Ottars reise, ca år 890. Kilde: Wikipedia Figur 6. Norsk jektefartsmuseum realiseres i Bodø i Figur 7. U2 «Den sorte dame». Spionflyet som nesten utslettet Bodø! I dag er en U2 utstilt i Norsk Luftfartsmuseum i Bodø Figur 8. Bodø sentrum med kulturkvartalet Stormen Gjenreisningen etter krigen er fullført Figur 9. Bodø. Ny by Ny flyplass. Kilde: 29 Figur 10. Juan Alayo i Bodø. Kilde: AN. 20. oktober Figur 11. Fire viktige utfordringer og muligheter for at Bodø bør bli ECC i Fotos; Bodø kommune Ny by - Ny flyplass, Thomas Litangen, Nord Universitet, 31 Figur 12. Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland Figur 13. Sysselsettingsvekst i hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor i Nordland år Kilde SSB Figur 14. Kulturnæringenes betydning i Europa. Kilde: LE/Creating-Growth.pdf Figur 15. Nord Universitet, Campus Bodø Figur 16. Nord Universitet. Utviklingsplan for Campus Bodø. Kilde; Statsbygg, September Figur 17. Frivillige på Keiservarden. Bodø kommunes Frivillighetsplan Figur 18. Kulturcluster i Bodø. Kilde; Kultur i Bodø. Publikumsundersøkelse.Ringvirkningsanalyse Bedriftskompetanse as Figur 19. Bodø2016. Kulturnatt 14. oktober Kilde: AN Figur 20. Veikart. Visjon Mål strategier Figur 21. Tidslinje Innfelt: «Brummeren fra Tuv» Norges eldste musikkinstrument, og Bodøs kulturstrategiske plan fra år Tabeller Tabell 1. Hovedbudsjett. Stavanger ECC Kilde; Rolf Norås Tabell 2. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden Tabell 3. Nøkkeltall for videreutvikling av Nord universitet, Campus Bodø. Kilde: Statsbygg. Utviklingsplan for Campus Bodø. September Tabell 4. Land med mer enn 100 personer med innvandrerbakgrunn eller med foreldre med innvandrerbakgrunn i Bodø pr januar Kilde; SSB. AN Tabell 5. Stipulerte kostnadstall for søknadsfasen Bodø2024. Kilde; Rolf Norås og Bodø kommune Tabell 6. Stipulert finansiering for søknadsfasen Kilde: Bodø kommune n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 11 av 66 41

42 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Innledning Oppdraget Målet med dette forstudiet er å gi politisk ledelse i Bodø og i Nordland et beslutningsgrunnlag slik at byen og regionen har klarlagt sin posisjon og eventuelt er klar til å sette i gang med søknadsarbeidet når Kulturdepartementet åpner søkeradgangen for norske byer antakeligvis høsten Forstudiet vil ta utgangspunkt i utvalgskriteriene og foreta en analyse av dagens situasjon, identifisere eventuelle gap og gi forslag til hvordan disse kan tettes. Et av de viktigste målene med forstudiet er å identifisere aktørene som skal være med i en videre fase, etablere intensjonsavtaler med den enkelte og gi oppdragsgiver råd om organisering av den omfattende og komplekse søkeprosessen. Hovedspørsmålet vil være hvorfor Nordland og Bodø eventuelt bør/skal søke om å bli Europeisk kulturhovedstad. Konkret skal forstudie gi svar på følgende områder: 10. Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad. 11. Identifisere kostnadsnivå samt finansierings forutsetninger/mulighetene, basert på sammenlignbare byer som har vært eller er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad. 12. Peke på hvilken betydning Europeisk kulturhovedstad har for landsdelen, regionen og Bodø. (marked, infrastruktur, kunstnerisk utvikling, langsiktig kulturplanlegging/strategi m.m.) 13. Sikre oppslutning fra byene i Storbynettverket for kultur - å informere og involvere byene i det forberedende arbeid. Forarbeider er utført. 14. Identifisere statens rolle og medvirkning følge opp og igangsette prosesser. 15. Tilrettelegge for kommunens forankring i det pågående arbeid i det Europeiske kulturhovedstadsnettverket via Kulturdepartementet. 16. Klarlegge hovedpunkter for veien inn mot en ny langsiktig kulturstrategi for Bodø mot Relatere prosjektet i pågående arbeid i utviklingen av «Ny by Ny flyplass» - skal ses i sammenheng med pågående arbeid. 18. Foreslå prosjektets fremtidige organisering. Forankring Ideen om å gjøre Bodø til en Europeisk Kulturhovedstad er foreløpig forankret slik: I storbynettverk for kultur 20. mars 2015 offentliggjorde Bodø kommune for første gang at man ønsket å søke status som Europeisk Kulturhovedstad. Full støtte ble gitt fra de andre byene. Kulturdepartementet er i dialog med EU for å åpne opp for at norske byer igjen kan søke. Forventet avklaring vil finne sted i nær fremtid. Bodø kommune er innforstått med at det da vil komme en utlysning som flere byer i Norge kan søke på. Bodø bystyre er orientert av ordfører om pågående posisjonering av Bodø som søkerby. Prosjektet er forankret i Nordland fylkeskommune gjennom finansiering (DA-Midlene) og gjennom representasjon i styringsgruppen og arbeidsgruppen. Andre relevante forankringer; Bodøs kandidatur er forankret i Brüsselkontoret AS, ved daglig leder Paal Frisvold. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 12 av 66 42

43 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Nord-Norges Europa-kontor i Brüssel, kompetansesenter på EU/EØS, ved Vidar Helgesen og Trond Haukås. Kontoret er eid av Nordland, Troms og Finnmark. Øvrige samarbeidspartnere er Tromsø kommune, Salten Regionråd, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitet, Norges Råfisklag og NHO Nordland. Nettverket av Europeiske kulturhovedsteder støtter prosjektet, ved Rolf Norås. Norås har gjennomført prosjektet "An investigation into 12 former European Capitals of Culture". Norges ambassadør i Belgia, Brüssel. Orientering om prosjektet gitt i juni Bodø kommune, Strategisk næringsplan (Høringsutkast) refererer til Bodø Europeisk kulturhovedstad i Grunnlag Vi legger til grunn Bodø kommunes kulturplan fra 2007 «Bodø en nyskapende kulturby i Europa». Vi legger også til grunn «Kommuneplan Strategisk samfunnsdel Bodø 2030» - spesielt planens visjon Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord. Vi viser i denne sammenhengen også til Saltenstrategier «Slagkraftige Salten». Her er Folkehelse og kultur et viktig strategisk målområde. Vi ser det slik at aktivitetene under Bodø2016 danner et meget godt grunnlag for å utvikle Bodø fram mot status som Europeisk kulturhovedstad i 2024, og i forlengelsen etter Utviklingen av kulturlivet i Bodø er dynamisk. I løpet av de siste årene vil vi framheve følgende milepæler i denne utviklingen: Nordland musikkfestuke (1980). Bodø Kulturhus (1991). Åpner muligheter for oppsetting av operaforestillinger og tilsvarende. Ungdomssatsingen i Bodø Ungdomma.no mv. Initierer «Bodø-bølgen» Parkenfestivalen (2006) Festivalkonseptet institusjonaliseres i Bodø Bodø Jazz Open (2011) vinterfestival i Bodø. Festivalkonseptet blir en helårsaktivitet Kulturkvartalet Stormen (2014) Bodø får en scene og et bibliotek av europeisk/internasjonal klasse Byjubileet (2016) Bodø har gjennomført meget store løft på kulturfronten. Det gjelder å videreutvikle gjennomføringskapasitet slik at kulturlivet kan ta enda større løft. Regionalt grunnlag Nordland fylkeskommune er representert i prosjektet gjennom Styringsgruppen. Nordland fylkeskommune arbeider med en ny kulturstrategi som skal legges fram for politisk behandling i februar Den Nordnorske kulturavtalen ( ) er et viktig grunnlagsdokument for kulturutvikling regionalt. Kulturavtalen framhever internasjonalt samarbeid som et viktig satsingsområde med et spesielt fokus mot Russland-Norge. Prioriterte satsingsområder i perioden er; Film Visuell kunst Litteratur Dans. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 13 av 66 43

44 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Prosess Styringsgruppen Styringsgruppen for dette forprosjektet har vært sammensatt av; Ordfører Ida Maria Pinnerød, Bodø kommune Fylkesråd Ingelin Noresjø, Nordland fylkeskommune Direktør Stig E. Fossum, Nord Universitet Styringsgruppen har hatt ett møte den 12. oktober Det foreligger referat fra møtet. Arbeidsgruppen Arbeidet med dette forprosjektet er fulgt av en arbeidsgruppe sammensatt av; Kultursjef Arne Vinje, Bodø kommune Kultursjef, Rolf Norås, Stavanger kommune Direktør André Wallann Larsen, Nordland musikkfestuke Etatsjef Bjørg H Jenssen, Nordland fylkeskommune Siv.ing. Steinar Skogstad Senterleder Kirsti Saxi, Nord Universitet, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter; 14. juni august september oktober 2016 Det foreligger referat fra disse møtene. Det planlegges et avsluttende møte for arbeidsgruppen den 24. november. Befaring til Umeå Det er gjennomført en befaring med møter i Umeå i tiden august Det foreligger eget referat / notat fra denne studieturen. Møte med inviterte. 1. september 2016 Det ble gjennomfølt et møte med inviterte i bystyresalen den 1. september Personer med relasjon til byutvikling og til kulturlivet i Bodø ble invitert. Ca 40 møtte. Det foreligger invitasjonsliste og referat fra dette møtet. Ett av forslagene i dette møtet var å nedsette en kunstnerisk arbeidsgruppe som kan diskutere den kunstneriske ambisjonen ved en evt gjennomføring av Europeisk kulturhovedstad i Bodø2024. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 14 av 66 44

45 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Møte med utviklingsprosjektet Ny by Ny flyplass Den 30. september ble det gjennomført møte med utviklingsprosjektet Ny by Ny flyplass. Vi viser i denne sammenhengen med kap 3.3. De viktigste momentene her er at; Ny by Ny flyplass vil frigjøre arealer og infrastruktur som er relevante i forhold til kulturutvikling (Anlegg96, Sheltere mv) Ny flystripe vil åpne i år Dette kan sammen med Bodø2024 ECC markere starten på en ny utviklingsepoke for Bodø og Nordland Ny by Ny flyplass og Bodø2024 ECC bør koordineres. Møte i kunstnerisk arbeidsgruppe 4. oktober 2016 Det er nedsatt en kunstnerisk arbeidsgruppe i forbindelse med dette forprosjektet: André Walland Larsen, direktør Nordland musikkfestuke Eva V Skotnes, daglig leder SKINN Astrid Arnøy, rådgiver. Nordland fylkeskommune (avdeling kultur, miljø og folkehelse) Iselin Aamodt Borgan, BAREDANS Bodø arena for dansekunst. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 15 av 66 45

46 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Figur 1. Bodø en nyskapende by i Europa. Skapende kulturkrefter Bodø -> En kulturstrategisk plan for Bodøs kulturliv. Vedtatt i Bodø Bystyre 06. September n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 16 av 66 46

47 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Europeisk kulturhovedstad ECC. Forankring i «Kreativt Europa » 1 Konseptet Europeisk kulturhovedstad er forankret i programmet Kreativt Europa som igjen er forankret i EU s vekststrategi Europe EU-programmet Kreativt Europa innebærer en sammenslåing av de tidligere kultur- og medieprogrammene i EU. Disse kulturprogrammene gikk ut i Kreativt Europa ( ) skal støtte et stort antall institusjoner, organisasjoner og personer som arbeider med film, TV, kultur, musikk, kunst, litteratur og kulturarv. Budsjettet er på 1,8 mrd for hele syvårsperioden en økning på hele 37% sammenlignet med programperioden Dette skal fordeles med minimum 56% til audiovisuell sektor, minimum 31% til kultur og maksimum 13% til tverrfaglige tiltak og administrasjon. Kreativt Europa er EØS-relevant og derved fullt åpent for deltakelse fra EØS/EFTAlandene deriblant Norge. Gjennom EØS-avtalen har norske kunst- og kulturaktører hatt mulighet til å delta i EUs programmer for kunst og kultur på lik linje med aktører fra EU-medlemsland. Norge er derved anerkjent som en del av Europas kulturelle mangfold både formelt og faktisk. Imidlertid ble det i beslutningen om videreføring av «Europeisk kulturhovedstad» (beslutning nr 445/2014/EU) sannsynligvis gjort en feil 2 ved at denne beslutningen ikke ble gjort EØS-relevant og derved åpen for Norsk deltakelse. Det er imidlertid igangsatt en prosess i EU som sannsynligvis vil avklare denne situasjonen i løpet av høsten Hva er Europeisk Kulturhovedstad ECC? Europeisk kulturhovedstad ECC ble etablert i 1985 etter et initiativ fra den greske kulturministeren Melina Mercouri i et møte den 13. juni 1985 blant EUs kulturministre. EU peker årlig ut en eller to byer som får status som europeiske kulturhovedsteder. Formålet med de europeiske kulturhovedsteder er å bidra til å knytte Europas befolkning tettere sammen, og å sette fokus på mangfoldet i europeiske kulturer. Prosedyren for utvelgelse av europeiske kulturhovedsteder er fastlagt i EUs beslutning nr. 1419/1999. Fra 2005 er det lagt til grunn et rotasjonssystem slik at hvert medlemsland har anledning til å fremme sine kandidater et bestemt år. I tillegg kan europeiske ikke-medlemsland fremme kandidater, slik at det kan bli inntil to kulturhovedsteder hvert år. Søknader om status som europeisk kulturhovedstad blir behandlet av et panel av uavhengige kultureksperter. Panelet legger fram en evaluering av søknadene. EU utpeker kulturhovedstad på bakgrunn av en anbefaling fra Kommisjonen og synspunkter fra EU-parlamentet. Siden år 2000 har følgende byer vært Europeisk kulturhovedstad ECC 2019: Matera og Plovdiv 2018: Leeuwarden og Valletta 2017: Aarhus og Pafos 2016: San Sebastián og Wrocław 2015: Mons og Plzeň 1 EU-programmet Kreativt Europa ( ). Europalov.no 2 Se notat fra Eurpakontoret Paal Frisvold datert 4. juni n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 17 av 66 47

48 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie 2014: Umeå og Riga 2013: Marseille-Provence og Košice 2012: Guimarães og Maribor 2011: Åbo og Tallinn 2010: Essen, Pécs og Istanbul 2009: Vilnius 2008: Liverpool og Stavanger/Sandnes/Rogaland 2007: Luxembourg og Sibiu (Hermannstadt) 2006: Patras 2005: Cork 2004: Genova og Lille 2003: Graz 2002: Brugge og Salamanca 2001: Porto og Rotterdam 2000: Avignon, Bergen, Bologna, Brussel, Helsingfors, Kraków, Reykjavík, Praha og Santiago de Compostela Hvem kan søke om å bli ECC? Europaparlamentet og Rådet har besluttet rammebetingelser for EU-aksjonen «Den Europeiske kulturhovedstad for perioden » 3. Disse rammebetingelsene (artikkel 1-5) er vedlagt denne rapporten (kap 9). Artikkel 3 angir hvem som kan søke om å bli ECC. I Artikkel 3, pkt 1 slås det fast at det kun er byer som kan søke, men at byene kan ta med omkringliggende områder. Det er kun inntil 3 byer i Europa som kan bære denne tittelen hvert år. Erfaringene fra gjennomføringen i år 2000 er ikke udelt positive i forhold til antallet byer. Artikkel 3 pkt 4 angir at byer som ligger i ikke-medlemsland, kandidatland eller som deltar i programmet Et Kreativt Europa, kan søke om tittelen hvert 3. år. Dette innebærer at Bodø kan søke i år 2024, i år 2027 osv. Det pågår et arbeide for å fastslå at Norge er kandidatland til ECC for perioden Dette arbeidet forventes avsluttet i løpet av høsten 2016 (se kommentar under pkt 2.1.). Målsetting for EU-aksjonen Europeisk kulturhovedstad Vi viser til dokumentet nevnt foran artikkel 2. 1) Aksjonens generelle mål er: a) å bevare og fremme mangfoldet i kulturene i Europa og framheve deres fellestrekk, og i tillegg øke borgernes opplevelse av å tilhøre ett felles kulturområde. 2) Aksjonens spesifikke mål er: a) å øke utvalget, mangfoldet og den europeiske dimensjonen i byenes kulturtilbud, bl.a. gjennom tverrnasjonalt samarbeid b) å forbedre adgangen til og deltakelsen i kulturlivet c) å styrke den kultursektorens kapasitet og kultursektorens tilknytning til andre sektorer 3 Europaparlamentets og rådets avgjørelse nr 445/2014/EU av 16. april 2014 om en EU-Aksjon vedrørende «Den Europeiske kulturhovedstad» og om opphevelse av avgjørelse nr. 1622/2006/EF. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 18 av 66 48

49 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie d) å høyne byenes internasjonale profil gjennom kultur. Kategorier, kriterier og forventninger til å kunne bli en Europeisk kulturhovedstad ECC Det er i samme dokument som nevnt foran gitt kriterier for å vurdere søknader om å kunne bli en europeisk kulturhovedstad. Det er 6 kategorier med hver sitt sett av kriterier. Her gjengis bare kategoriene. For en fullstendig oversikt over kriteriene, viser vi til dokumentets artikkel 5 eller til vedlegget til denne rapporten (kap 9). KATEGORIER: Bidrag til den langsiktige strategi Planlegging. En utviklet kulturstrategi for kandidatbyen arrangementsåret for Europeisk kulturhovedstad og som omfatter selve arrangementsåret og videreføring av de kulturelle aktiviteter etter arrangementsåret. Den europeiske dimensjonen Omfang og kvalitet. Kategorien skal fremme Europas kulturelle mangfold, mellomkulturell dialog og større gjensidig forståelse mellom Europas borgere. Det kulturelle og kunstneriske innhold Her vektlegges en klar og sammenhengende kunstnerisk visjon og strategi for kulturprogrammet. Her vektlegges bl.a. utvalget og mangfoldet i de foreslåtte aktiviteter og aktivitetenes samlede kunstneriske kvalitet. Gjennomføringskapasitet Her vektlegges bred politisk tilslutning, og at kandidatbyen har eller vil få en tilstrekkelig infrastruktur. Lokal og regional utvikling. Rekkevidde Engasjement av lokalbefolkningen og samfunnet i utarbeidelsen av søknaden og gjennomføringen av året for Europeisk kulturhovedstad. Etablering av nye og bærekraftige muligheter for at flest mulig kan delta i og oppleve kultur og/eller aktiviteter. Forvaltning Realisering og gjennomføring av fundraising-strategien og det foreslåtte budsjettet. Viktig å synliggjøre organisasjonens faglige og økonomiske kapasitet, og å synliggjøre samarbeidsaktører og deres rolle. Markedsførings- og kommunikasjonsstrategien er helt sentral her. FORVENTNINGER Europakommisjonen har laget en erfaringsrapport basert på 30 år med European Capitals of Culture Europeiske kulturhovedsteder 4. Rapporten er bygget opp omkring de sentrale forventningene for Europeiske kulturhovedsteder: 4 European Capitals of Culture: 30 years of achievements. European Commission. DG Education and Culture (2015). n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 19 av 66 49

50 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie A high-profile cultural event. ECC skal være en ekstraordinær kulturell begivenhet på meget høyt nivå. ECC skal «løfte byen» A European event. ECC skal være en europeisk begivenhet A festive event. ECC skal være en folkefest leading to local and regional development. ECC skal føre til lokal og regional utvikling For and by the citizens. ECC skal være for innbyggerne, og ECC skal engasjere innbyggerne More than a year. ECC skal gi effekt langt ut over ett år. Erfaringer fra andre ECC Vi vil i dette kapitlet vise til erfaringer fra; En evaluering av 12. ECC er Erfaringer fra Stavanger 2008 Erfaringer fra Umeå 2014 Evaluering av 12 tidligere ECC er. Kultursjef i Stavanger Rolf Norås har gjennomført en undersøkelse av 12 tidligere ECC er: Bergen, Stockholm, Turku, Tallin, Cork, Liverpool, Essen, Linz, Graz, Pécs, Moribor og Guimorosa 5. Denne undersøkelsen er bygget opp som en spørreundersøkelse med hovedvekt på hvordan man kan bruke erfaringer fra ECC til å forbedre konseptet. Hovedkonklusjonene er; Det artistiske programmet Gode resultater er basert på en uavhengig artistisk leder uten inngripen fra politikere, sponsorer, artistmiljøet og administrativ kontroll. Svake resultater følger av arrogante ledere med svak tilstedeværelse, mange personer involvert i beslutningsprosessene på alle ledd og artister som er overveiende opptatt av egne ideer framfor å utvikle ett kulturelt år. Forholdet til kommunen / regionen Mange ECC-organisasjoner opplever sjalusi og mangel på deltakelse, entusiasme og «en mur av velvilje» fra ansatte i kommunen / regionen spesielt fra kulturetatene. ECC-organisasjonen ble i mange tilfeller sett på som en konkurrent / gjøkunge. Noen kommuner distanserte seg fra ansvar for kulturprogrammet i ECC-året. Unik erfaring forsvinner Det er viktig å ta vare på den unike kompetansen som utvikles i prosessen fram til, under og etter et ECC-år. Alt for mange ECC stenger ned ECC-organisasjonen etter at ECC-året er over, og uten å ha en plan for hvordan kompetansen kan videreføres, utvikles og utnyttes. Inkludering og deltakelse Involver byen, regionen, samfunnet og innbyggerne så mye som mulig. Den narrative dimensjonen er et meget viktig verktøy for å skape deltakelse til ECC. ECC kan bare bygge og utvikle engasjement og støtte gjennom å inkludere innbyggerne og den kompetansen innbyggerne representerer. Daglig leders kompetanse Den mest relevante kompetansen for Daglig leder er å forstå byen og regionen og inkludere innbyggerne. Artistisk, forretningsmessig og markedsmessig kompetanse med en internasjonal 5 Rolf Norås (2016). What would you do differently if you knew what you now know?. An investigation into 12 former European capitals of culture. European Commission / City of Stavanger n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 20 av 66 50

51 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie forståelse er viktig. Språk er viktig - det er ikke akseptabelt å ansette en Daglig leder som ikke snakker eller forstår det nasjonale språket. Deling av tittel ECC Det er vanskelig å utvikle «hot love» mellom to byer som deler tittelen ECC. Intensjonen kan være god, men det er viktig å eventuelt velge ut byer som kan være kompatible. Bygg bærekraftighet Årene etter ECC-året er egentlig mye viktigere enn selve året. Man bør gi innbyggerne en ny tenkemåte, utvikle deres ferdigheter og nye nettverk. Viktig å utvikle nye verdier som ikke var der før. Gjøre ECC-året til tidsregning. Det handler ikke om infrastruktur Suksesshistoriene handler ikke om ny infrastruktur eller nye bygninger. Immaterielle verdier som den mentale dimensjonen selvrespekten er mer interessant. Nye kulturbygg og drift av kulturbygg må holdes utenfor ECC-budsjettene. Balansen internasjonal vs lokal Det er viktig å finne en god balanse mellom høyprofilerte kulturbegivenheter og lokale initiativ. ECC innebærer at det skal utvikles et program innen rammene av en Europeisk dimensjon. Men dette må sees i kombinasjon med lokal involvering både artister og innbyggerinitiativ. Viktig å utvikle forståelsen av at lokal kultur også er Europeisk kultur. Vær deg selv Det er viktig å la seg inspirere av tidligere ECC er, men du skal ikke kopiere dem! Det som gir suksess til én ECC, er ikke nødvendigvis en suksess for andre. Tenk innovasjon ikke kopiering! «Kjenn deg selv tør å være deg selv!» Styret Styret bør bestå av et begrenset antall medlemmer. Unngå artistisk deltakelse i styret. Det er visjonen, målene, strategiene og økonomistyring som skal være styrets ansvarsområde ikke personlige interesser «close to the hearth». Styret ivaretar «eiernes» interesser og at programmet blir gjennomført. Den europeiske dimensjonen Den europeiske dimensjonen er kritisk viktig selv om det er vanskelig å finne en klar definisjon. Den europeiske dimensjonen kan omfatte europeiske artister / artistprosjekter, men like viktig er å utvikle forståelsen av andre kulturer og kulturelt mangfold i et europeisk perspektiv. Denne dimensjonen er i konstant endring og omfatter også integrering. Open Call prosess Det er ulike oppfatninger av verdien av en «open call-process» (åpen dør-prosess). På den ene siden er det verdifullt å få inn mange ideer og synspunkter på den annen side skapes det forventninger som må veies opp mot kapasitetsmessige begrensninger. En suksessfull «open call process» er avhengig av en tydelig struktur der forslagsstillere / søkere møter et tydelig rammeverk. Evaluering Evaluering skal gjennomføres av en uavhengig, vitenskapelig basert institusjon. Evalueringen skal følge hele prosessen fra søkeprosessen og fram til og med gjennomføringen av ECC-året evt lenger dersom det legges opp til en forlenget prosess. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 21 av 66 51

52 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Erfaringer fra ECC Stavanger2008 Stavanger kommune har bistått dette forprosjektet med erfaringsmateriale fra ECC Stavanger 2008; Stavanger 2008 European Capital of Culture Norges søknad. Del 1. Søknaden Stavanger 2008 European Capital of Culture Norges søknad. Del 2. Vedlegg. Bakgrunn Stavanger Open port. The application - part 2. Stavanger 2008 European Capital of Culture. Historien om et år. Erfaringer Kultursjef i Stavanger kommune, Rolf Norås har fulgt dette forprosjektet, og han har bidratt med svært mange vesentlige erfaringer og synspunkter. Det som utheves som spesielt med Stavanger2008 er i første rekke 6 : Vi har vært en Europeisk kulturhovedstad hvor programmet har vært bygget med fokus på kultur, og som igjen har tilført Stavanger-regionen nye måter å tenke på og ikke minst nye erfaringer. Det har vært gjennomført mange oppsiktsvekkende og unike prosjekter ute i naturen, hvor mange har involvert hele lokalsamfunn sammen med internasjonale artister. Vi har hatt et omfattende gjestekompaniprogram med fokus på lokal involvering igjen skaper internasjonale artister prosjekter sammen med lokale aktører. Våre prosjekter på tvers av generasjoner - hvor barn i alle aldre skaper ting sammen med voksne og kunstnere. Budsjettet for Stavanger 2008 var på 300 mill NOK. Staten bidro med 100 mill, regionen med 100 mill (Stavanger 50 mill, Sandnes 25 mill og Rogaland fylke 25 mill), mens de siste 100 mill var budsjettert som kommersielle inntekter, hvor andelen sponsorinntekter utgjorde ca 75 mill. 300 mill ble fordelt slik: Hovedpost Mill kr År Mill kr Program Kommunikasjon / marked Personalet Administrasjon Evaluering / forskning Div Sum 300 Sum 300 Tabell 1. Hovedbudsjett. Stavanger ECC Kilde; Rolf Norås. 6 Stavanger 2008 European Capital of Culture. Historien om et år. Erfaringer. Side 249 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 22 av 66 52

53 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Erfaringer fra Umeå 2014 I forbindelse med dette forprosjektet ble det gjennomført en studietur til Umeå i dagene august Det foreligger et referat fra denne studieturen som vedlegges rapporten. Det foreligger også presentasjoner fra Umeå2014. Umeå2014 har en omfattende hjemmeside: Resultater fra Umeå2014 er presentert her; Prosjektets budsjett: 98 mill fra kommunen 75 mill fra staten 13 mill Melina Mercouri EU. I sum 186 mill til prosjektet. 136 mill til programvirksomhet (ca 70%) 50 mill til markedsføring. Prosjektet gikk med 4 mill i overskudd. De andre delene i finansieringen (direkte til det enkelte prosjekt): Øvrig statlig finansiering: 74,3 mill Regional finansiering: 56 mill EU prosjektmidler 13 mill Billettintekter 25 mill Næringslivet 34 mill Øvrig 44 mill Total finansiering: 455,3 mill sv kr. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 23 av 66 53

54 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Figur 2. Umeå Total finansiering. Kilde: Umeå kommun. Albert Edmann Vi har fått noen nøkkeltall fra Umeå 2014: Internasjonal kulturutveksling med mer enn 65 nasjoner som en del av Umeå % av Umeås innbyggere har deltatt på en eller annen måte i kulturhovedstadsåret Mer enn besøkende er rapportert fra de større Umeå2014-produksjonene Totalt deltok mer enn personer aktivt i Umeå2014-prosjekter Mer enn frivillige var engasjert i Umeå2014-prosjekter Reiselivsnæringen omsatte for millioner kroner i løpet av 2014 en økning på 20,6% sammenlignet med år Billettsalget i Umeå økte kraftig 160 internasjonale journalister besøkte Umeå i 2014 Mer enn 2 milliarder unike besøk / «treff» utenfor Umeå-regionen, i Sverige og i Europa / resten av verden har lest artikler om Umeå og Umeås kulturliv. Umeå2014web mer enn unike besøk fra mer enn 180 nasjoner. Mer enn 3000 personer har lastet ned Umeå2014s app Prosjektets dokumentasjonsfilmer er blitt vist mer enn ganger. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 24 av 66 54

55 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Nordveien veien til verden Hvilken historie skal vi fortelle slik at ideen om Bodø som en Europeisk Kulturhovedstad i 2024 skal bli troverdig og vinne begeistring innad i Bodø, i landet for øvrig og i Europa? Dette spørsmålet er vanskelig og krever utvikling. Det som foreslås i dette kapitlet kan sees som et utgangspunkt for en prosess som ikke behøver å konkludere før en evt søknad sendes til EU. Norge betyr «veien mot nord» og nord ble skapt i en vekselvirkning mellom kulturen i nord og kulturen i Europa. Denne kulturen har en styrke som kan utvikle og videreføre et avansert samfunn nord for polarsirkelen på breddegrader der vi på det aller meste av kloden finner øde tundra. Det unike med en søknad fra Bodø vil være at Bodø blir den aller første arktiske Europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen «The Arctic Circle». Det som har skapt Bodø er naturen, handelen og flyene. Dette er også Europeiske historier historier som har skapt vekselvirkningen mellom nord og sør. Disse historiene kaller vi her; Lyset og naturen Handelshistorien Flyhistorien Vi sammenfatter disse historiene i en visjon fram mot år 2030: Storming the Arctic! (kap 6). Lyset og naturen Det er få plasser i verden der det nordiske lyset kommer tydeligere fram enn i Bodø. Selv i mørketiden når solen er under horisonten har vi mye lys takket være fenomenet der lysstrålene fra sola «bøyes» av atmosfæren. I mørketiden ser vi Nordlyset energipartikler fra sola som aktiveres av jordas magnetfelt. Om sommeren har vi midnattssol i én måned. En skolejente som maler nordlyset på en husvegg i Bodø illustrerer dette. Bildet fanger opp både lys for folket og folkeopplysning. Dette bildet går nå verden rundt på Instagram. Figur 3. "After School" by Rustam QBic (foto:skjermdump fra Hyperbeasts Instagram-konto) n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 25 av 66 55

56 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Nordland er verdens vakreste kyst 7. Lyset, naturen og opplevelsen er unik i verdenssammenheng. 8 av fastlands-norges 37 nasjonalparker ligger i Nordland en av nasjonalparkene Sjunkhatten ligger i Bodø. Bodø er sammen med Vadsø den eneste fylkeshovedstad som har en nasjonalpark innenfor kommunegrensen. Dette er en nasjonal anerkjennelse av Bodø- og Nordlandsnaturen. Figur 4. Nordland verdens vakreste kyst. Kilde: Handelshistorien Bodø er byen der Nordland og Nord-Norge har møtt og møter verden. Møtepunktet er skapt hovedsakelig gjennom eksport, transport og handel med det vareoverskuddet som ble produsert i Nordland. Nordland har så langt vi kan lese historien i stor grad levd av å eksportere. Historisk besto denne eksporten av fisk (tørrfisk), pelsverk og skinnprodukter, fuglefjær og dun og elfenben (hvalrosstenner). I moderne tid er eksporten utvidet til et bredt spekter av fiskeprodukter, metaller og mineraler, industriprodukter, energi og reiselivsprodukter / opplevelser. Handelshistorien starter med Ottars reise fra Bjarmeland (områdene omkring Kvitsjøen og Arkhangelsk) til England ca år 890. Kong Alfred av Wessex (Ælfrëd the Great) fant historien så interessant at han lot den skrive ned. Fra Sagalitteraturen vet vi at andre høvdinger også drev handel med land i Europa på den tiden. Figur 5. Ottars reise, ca år 890. Kilde: Wikipedia. 7 Se: n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 26 av 66 56

57 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Det var også handelsvirksomhet som i 1432 førte til at den Venetianske adelsmannen Pietro Querini forliste og strandet på Sandøya utenfor Røst i Lofoten. Querini og deler av hans mannskap ble reddet, og Querini beskrev i sin beretning Røst som «Paradisets første krets». Jektefarten mellom Bergen og Nord-Norge var basert på at Hanseatene ikke hadde lov til å drive handel nord for Bergen. Bergen ble den nordligste Hansabyen fra omkring år Grunnlaget for jektefarten var tørrfisken andre viktige varer var tran, hvalolje, skipsreip og pelsverk. Nordover fraktet jektene hovedsakelig korn og kornprodukter, men også hamp, lin, tøyvarer, kaffe, brennevin og tobakk. Denne handelen ga grunnlaget for dannelsen av handelssteder lands nordlandskysten. Hvordan har de formidable mengdene av fisk og fiskeprodukter som Norge har solgt til Europa gjennom mer enn 1000 år, påvirket den europeiske matkulturen og væremåten? Vi kjenner den spansk/portugisiske Bacalao som er en blanding av klippfisk fra Norge, olivenolje, tomater og krydder og Iberisk kokkekunst. Vi kjenner også tørrfisken og klippfiskens betydning som akseptert mat under den katolske fasteperioden. Her har det vært en gjensidig påvirkning som har skapt utvikling. Pomorhandelen er knyttet til en tidsbegrenset og særegen utgave av nære handelsforbindelser mellom Nord-Norge og det nordvestlige Russland. Vanligvis blir begrepet brukt om handelen i nord fra begynnelsen på 1700-tallet og to hundre år framover - til den russiske revolusjon i Denne type handel pågikk over store deler av kyst- og fjordområdene i Nord-Norge mellom befolkningen som bodde her og russere som kom fra kyststrøkene rundt Kvitsjøen. Det var altså russerne som sto for den aktive delen av handelen gjennom sjøfrakt og årvisse besøk. I denne handelshistorien er transportveien langs kysten bindeleddet mellom Nordland og verden. Her har jektefarten og skipsfarten spilt og spiller fortsatt en hovedrolle. Figur 6. Norsk jektefartsmuseum realiseres i Bodø i Handel, transport, økonomi og finansiering av fiskeri- og handelsvirksomhet, samt leverandørvirksomhet til fiskerinæringen (utstyr, forsyninger, salt, kull) ble svært viktige elementer i utviklingen av byen Bodø. Byen utviklet seg gradvis fra et handelssted til å bli en by, men det er først under og etter 2. verdenskrig at byutviklingen skyter fart. Her har luftfarten og flybasen spilt en svært viktig rolle. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 27 av 66 57

58 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Flyhistorien Flyhistorien revolusjonerte Bodøs møte med verden. Fra å være en handelsby langt mot nord, ble Bodø en del av den moderne verden gjennom luftfarten, og i 1960 verdens midtpunkt under U2- affæren. Bodø er flybyen i Norge. Ingen byer i landet er så til de grader preget av luftfarten og flymiljøet. I utviklingen av det moderne Bodø og det moderne Nord-Norge, har flyene spilt en helt avgjørende rolle. Hvorfor lå Norges første hamburgerbar i Bodø? Hvorfor kom det så mange, og så gode Rock nroll-band fra Nord-Norge? Den kalde krigen gjorde Bodø til hovedstad i en av verdens mest militariserte regioner. Herfra voktet vi NATOs yttergrense mot fienden i øst, og forberedte oss på å stå imot dersom den kalde krigen skulle bli «varm». Isfronten Kald Krig Opplevelser er Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseets store samarbeidsprosjekt om den kalde krigen og dens betydning for fremveksten av det moderne Norge. Figur 7. U2 «Den sorte dame». Spionflyet som nesten utslettet Bodø! I dag er en U2 utstilt i Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Flyhistorien er også historien om bombingen og ødeleggelsen av Bodø i 1940 og gjenreisningen av byen som ble sluttført ved å legge Stormen byens nye bibliotek og konserthus, og byens stolthet - midt i sentrum. Figur 8. Bodø sentrum med kulturkvartalet Stormen Gjenreisningen etter krigen er fullført. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 28 av 66 58

59 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Selv om flybyen Bodø er inne i en historisk forandring gjennom avviklingen av Bodø hovedflystasjon, er det fortsatt flyene og flyplassen som danner kjernen i det nye bykonseptet «Ny by Ny Flyplass». Nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, flytting av flyplassen og realisering av «Ny by» vil kunne frigjøre historiske anlegg som «Anlegg96» og andre installasjoner til kulturformål. Vi viser i denne sammenheng til et parallelt anlegg i Gøteborg; «Aeroseum». Mellom «Anlegg96» og nåværende bygning for Norsk Luftfartsmuseum kan det skapes et unikt opplevelsesområde for luftfart, luftfartshistorie, kald-krigshistorie mv. Nedleggelse av Bodø hovedflystasjon vil også frigjøre betydelige areal som kan disponeres bl.a. til utvikling av kulturaktiviteter, idrettsformål mv. Aksen mellom middelalderkirken i Bodin, Jektefartsmuseet i Bodøsjøen, Norsk Luftfartsmuseum og nye kulturanlegg i «Ny By» vil kunne skape en sammenheng mellom middelalderen og moderniteten, og som kan videreføres i nye kulturuttrykk. Figur 9. Bodø. Ny by Ny flyplass. Kilde: Sentralt i realiseringen av «Ny By» er byggingen av en ny rullebane. Denne er stipulert åpnet i samme år som Bodø kan bli ECC. Bodø2024 ECC kan derved markere begynnelsen på en ny epoke for Bodø. Dette er helt i samsvar med EUs kriterium om at en ECC skal gi effekter «More than a year». I Bodø kan ECC markere starten på en ny by og en ny utviklingsepoke dette vil gi en meget spesiell situasjon som vil skille Bodø positivt ut som kandidatby i Airport city Bodø Framveksten av såkalt «Airport Cities» er en internasjonal trend. Airport Cities omfatter gjerne arealer for hoteller, handel/kjøpesentra, konferansesentra, utstillings- og messeområder og dessuten arealer for bedrifter som gjerne er tilknyttet lufthavner (transportselskaper, ekspressgodsselskaper, post, catering, security mv). Kontaktintensive bedrifter med internasjonal forankring er gjerne også interessert i arealer tett ved lufthavner og kommunikasjonssentra. Kontaktintensive bedrifter kan være bedrifter innen data- og kommunikasjonsbransjen, konsulentvirksomhet, supplybedrifter, vedlikeholdsbedrifter mv. I Europa konkurrerer slike flyplassbyer om å være lokaliseringssted for regionale hovedkontorer for disse bedriftene. Egnede arealer, tilgang på kvalifisert arbeidskraft og et godt rutenett er da viktige n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 29 av 66 59

60 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie suksessfaktorer. Frankfurt, Amsterdam, München, Stockholm og København er eksempler på slik tilrettelegging. Det er en internasjonal trend i forhold til «Airport City». Dette gjelder spesielt lufthavner som: 1. Er i kategorien stor lufthavn 2. Har mange utenlandsdestinasjoner 3. Har utviklet infrastruktur forbindelseslinjer til omkringliggende / nærliggende sentra 4. Har tilgang på ledige arealer. Airport City er kraftige vekstmotorer. Gitt disse kriteriene (1-4) er en «Airport City Bodø en oppnåelig ambisjon. Bodø er langt på vei en «Airport city» allerede i dag med gangavstand mellom Flyplassterminalen, bysentrum, kulturkvartalet «Stormen», havna, jernbanestasjonen og byens hoteller. Utfordringen ligger i hvordan Bodø kan ta ut potensialet i å skape en Ny By i arealene omkring den nåværende militære flystasjonen. Bodø det arktiske Bilbao? Utviklingen av Ny By vil stille arkitektur, byutvikling og byplanlegging overfor en rekke spennende utfordringer. Spanske Juan Alayo har lang og bred erfaring fra arbeid med byutviklingsprosjekter. I uke 42 i 2016 var han på besøk i Bodø, der han blant annet holdt foredrag under Citykonferansen Nord om strategisk byplanlegging. Neste år skal han lede et FN-team som kommer til Bodø for å gjennomføre prosjektet Urban Lab, i regi av The Habitat Professionals Forum. Dette er en frivillig sammenslutning som består av 17 verdensomspennende nasjoner og totalt seks millioner eksperter. Juan Alayo skal lede et team bestående av åtte eksperter som skal se nærmere på Bodø. Figur 10. Juan Alayo i Bodø. Kilde: AN. 20. oktober n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 30 av 66 60

61 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Hvorfor skal Bodø bli en ECC i 2024? Motivasjonen Motivasjonen ligger i samfunnsutviklingen. Bodø og Nordland trenger nye ekstraordinære vekstimpulser. Vår ambisjon er å gjøre Bodø til en kulturhovedstad i Arktis også i perioden etter 2024, og å bygge institusjoner som manifesterer denne posisjonen. Vi ser kulturdimensjonen som en stadig viktigere drivkraft i utviklingen av bærekraftige bysamfunn og regioner, og utvikling av arbeidsplasser både innen kulturnæringene og i relaterte næringer. Bodø har kommet langt i å utvikle kulturdimensjonen og har et solid grunnlag til å utvikle denne dimensjonen videre. Bodø står foran en omfattende utvikling mot Ny By. Disse to motorene i samdrift kan gi Bodø et nødvendig løft. I de kommende kapitlene ser vi på utfordringer (kap 4.3.) og muligheter (kap 4.4. til 4.6.). Fire viktige utfordringer og muligheter Det er fire utfordringer og muligheter som er spesielt viktige for å motiverer Bodø for å satse på å bli en Europeisk kulturhovedstad ECC i 2024: Samfunnsutviklingen - Vi lever i Arktis Nordland og Bodø har en demografisk og sysselsettingsmessig utfordring og trenger nye vekstimpulser. ECC vil skape aktivitet, engasjement og økt sysselsetting ECC kan bygge opp strukturer som kan løfte på plass store samfunnsendringer ECC gir byen og regionen økt status og en plass på det Europeiske kartet. Næringsutviklingen - Vi produserer i Arktis ECC har satt fart i reiselivsnæringen / opplevelsesnæringen ECC gir attraktivitet i forhold til næringsetablering ECC gir nytt utviklingsrom for utdanningsinstitusjoner ECC er velegnet for å skape nettverk Kunnskapsutviklingen - Vi kan Arktis Universiteter og kunnskapsutvikling har en sentral rolle i ECC Nord Universitet har gjennom lang tid utviklet en omfattende kontakt med bl.a. Russland ECC utvikler nettverk ECC bidrar til kunnskapsutveksling og institusjonsutvikling Kulturutviklingen - Vi skaper i Arktis ECC gir de kreative næringene et betydelig løft i byen og i regionen ECC gir grobunn for utvikling av infrastruktur og institrusjoner ECC åpner nettverk mot Europeiske kulturinstitusjoner og kulturfond ECC gir en effekt langt ut over ett år Figur 11. Fire viktige utfordringer og muligheter for at Bodø bør bli ECC i Fotos; Bodø kommune Ny by - Ny flyplass, Thomas Litangen, Nord Universitet, n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 31 av 66 61

62 Prosentvis endring fra år 2008 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Samfunnsutviklingen Vi lever i Arktis EU og utviklingen av arktisk policy EU er opptatt av å utvikle en arktisk policy 8. Den 27. april 2016 vedtok EU-Parlamentet An integrated European Union policy for the Arctic. Viktige elementer i denne policyen er; 1) Climate Change and Safeguarding the Arctic Environment klimaendringer og beskyttelse av det arktiske miljøet; 2) Sustainable Development in and around the Arctic bærekraftig utvikling i og omkring Arktis; 3) International Cooperation on Arctic Issues Internasjonalt samarbeid om Arktiske tema. I forhold til «bærekraftig utvikling» understreker EU betydningen av at Arktis har et betydelig potensiale for å kunne utvikle vekst i hele Europa. Island og Danmark/Grønland er av økende bla. sikkerhetspolitisk betydning. I dette bildet er det viktig å utvikle transeuropeiske nettverk for eksempel mellom Finland og Norge noe som vil gi Sentral-Europa en landverts tilgjengelighet til Nordatlanteren / Polhavet «The Arctic Ocean». En fersk rapport fra «The Arctic Institute» 9 mener at det er en positiv holdning til Nord-Norge i Brussel. EU-ansatte med Arktis som arbeidsfelt ser på Nord-Norge som en essensiell partner i utviklingen av EUs arktiske politikk. Denne holdningen har det tatt mange år å arbeide frem, og er en av det viktigste funksjonene for Nord-Norges Europakontor. Europakontoret har vært tilstede i Brussel i 11 år, og gjennom seminarer, møter med representanter fra EU-systemet, og deltakelse i konsultasjoner har Nord-Norge gjort seg bemerket i Brussel. Befolkningsutvikling i Bodø og i Nordland fylke 0,1200 Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland år Indekserte tall. Kilde SSB ,1000 0,0800 0,0600 0,0400 0, Bodø 1805 Narvik 1813 Brønnøy 1820 Alstahaug 1824 Vefsn 1833 Rana 1841 Fauske 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1870 Sortland 18 Nordland Landet 0, ,0200 Figur 12. Befolkningsutvikling i 10 byer og tettsteder i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet og snitt Nordland n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 32 av 66 62

63 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie På landsbasis har Norge hatt en sterk befolkningsutvikling i de sentere årene, og siden år 2008 har befolkningen vokst med ca 10% - mye av dette skyldes arbeidsinnvandring til større byer på Østlandet samt Stavanger og Bergen. Bodø er den eneste kommunen og byen i Nordland som holder følge med denne befolkningsveksten. I hele Nord-Norge er det bare Hammerfest, Alta, Tromsø og Bodø som har en befolkningsutvikling som omtrent følger landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i byene både på landsbasis og i Nordland er for en stor grad basert på en internasjonal netto tilflytting. Dette er et gjennomgående utviklingstrekk i hele Norden. Vi ser av utviklingen at den utenlandske tilflyttingen i de siste årene har bremset opp / er negativ. Dette gjelder spesielt tilflytting fra Sverige, som nå er negativ dvs svenske arbeidstakere flytter nå tilbake til Sverige. Generelt kan man si at tilflyttingen fra Europeiske land er redusert. Et annet viktig utviklingstrekk er den demografiske endringen i alderssammensetningen av befolkningen. De store barnekullene etter siste krig ( ), synliggjøres nå i form av en sterk vekst i antall pensjonister etter ca år Denne veksten i antall pensjonister, kommer alt vesentlig i byene, og den vil komme omtrent samtidig i byene i landet. I Nordland vil aldersgruppen år vokse med ca 60% i perioden Hovedtrekkene i prognosene fram mot år 2030 er som følger: Fortsatt svak befolkningsutvikling i Nordland sett under ett En utflating av veksten i befolkningsgruppene 0 år og 1-5 år. En sterk økning i aldersgruppene over 67 år (pensjonister) fra ca år En svak negativ utvikling i de yngste aldersgruppene spesielt i aldersgruppen år. Dette er en situasjon som Nordland deler med perifere regioner i EU. Nettverket CPMR 10 (Conference of peripheral maritime regions) er en organisasjon for mer enn 160 regioner i Europa. Nordland fylkeskommune deltar i dette samarbeidet. I denne sammenheng er det viktig å utvikle modeller som viser konkrete eksempler på hvordan man kan skape en sterkere demografisk utvikling og vekst i perifere regioner. Bodø har tatt offensive grep i forhold til utviklingen av Ny By, og Nordland fylke satser sterkt i forhold til by- og tettstedutvikling. I tillegg til dette trenger Bodø og Nordland nye vekstimpulser som ECC for å skape modeller for tilsvarende regioner i Europa som har de samme utfordringene som Bodø og Nordland har i dag n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 33 av 66 63

64 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Sysselsetting Det er et gjennomgående trekk i Nordland at vekstraten i antall sysselsatte i offentlig virksomhet er langt sterkere enn vekstraten i sysselsettingen i privat sektor. Vekstraten i privat sektor flater ut etter år 2007/2008. Dette er spesielt tydelig i byene Bodø, Fauske, Rana og Vefsn. 0,2000 Sysselsatte i Nordland etter arbeidssted. Periode år Indekserte tall. Kilde SSB. 0,1500 0,1000 0,0500 0, ,0500 Hovedsakelig privat virksomhet i Nordland Hovedsakelig offentlig virksomhet (84-88) i Nordland Sum sysselsetting etter arbeidssted Nordland Landet Figur 13. Sysselsettingsvekst i hovedsakelig privat sektor og hovedsakelig offentlig sektor i Nordland år Kilde SSB Det markante fallet i år 2007/2008 skyldes i hovedsak ringvirkninger av finanskrisen som oppsto etter krakket i det amerikanske eiendomsmarkedet. Dette er tydelig både for privat og offentlig sektor. Imidlertid ble vekstraten i offentlig sektor raskt re-etablert, mens vekstraten i privat sektor i hovedsak flatet ut. Figuren preges også av et stort fall i sysselsettingen fra år 2014 til Dette fallet ser vi også på landsbasis. Dette fallet skyldes i hovedsak at statistikkgrunnlaget er endret fra år 2014 til Denne endringen innebærer at statistikkgrunnlaget er forbedret, og tallene for 2015 antas derved å gi et riktigere bilde av den faktiske situasjonen. På grunn av at tallmaterialet ikke gir et direkte sammenligningsgrunnlag mellom tall fra 2014 til 2015, har vi basert tabell 2 på tallmateriale fra perioden I perioden år er det bare Bodø og Leknes (Vestvågøy) som viser en vekstrate i sysselsettingsvekst som ligger over landsgjennomsnittet. Sandnessjøen og Brønnøysund ligger omkring landsgjennomsnittet mens de øvrige bykommunene ligger under landsgjennomsnittet (tabell 2). n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 34 av 66 64

65 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i perioden i 10 bykommuner i Nordland fylke. Sammenlignet med landsgjennomsnittet (17,15% vekst i perioden). Vekst pr kommune - fordelt på hovedsakelig privat sektor og offentlig sektor Høy vekst Middels vekst Lav vekst Over landsgjennomsnittet (17,15%), Omkring landsgjennomsnittet (17,15%) Under landsgjennomsnittet (17,15%) Bodø (20,02%) Alstahaug (17,69%) Rana (11,68%) priv. sektor (12,47%) priv. sektor (10,42%) priv. sektor (4,58%) off. sektor (31,06%) off. sektor (29,59%) off. sektor (27,55%) Vestvågøy (18,84%) Brønnøy (15,66%) Vågan (10,56%) priv. sektor (12,55%) priv. sektor (2,94%) priv. sektor (8,16%) off. sektor (29,84%) off. sektor (34,84%) off. sektor (15,94%) Narvik (8,91%) priv. sektor (10,28%) off. sektor (7,01%) Fauske (8,10%) priv. sektor (5,68%) off. sektor (11,55%) Sortland (7,77%) priv. sektor (7,54%) off. sektor (8,20%) Vefsn (4,65%) priv. sektor (-1,88%) off. sektor (15,94%) Tabell 2. Sysselsettingsvekst etter arbeidssted i 10 byer i Nordland. Perioden Utviklingen innen sysselsetting, tilflytting og befolkningsutvikling henger sammen. Nye arbeidsplasser skaper tilflytting og etablering noe som igjen skaper flere arbeidsplasser. Sett i sammenheng gir befolkningsutviklingen og utviklingen innen sysselsetting en situasjon som understreker behovet for å skape nye vekstimpulser lokalt i Bodø og regionalt i Nordland. Samfunns- og byutviklingsdimensjonen i Nordland Nordland fylkeskommune er i ferd med å utarbeide en «Regional plan for by- og regionsenterpolitikk ». Det er utarbeidet et høringsutkast pr 21. juni Viktige elementer i denne planen er; Vekstkraft Attraktivitet Regionforstørring Under Attraktivitet er det et eget kapittel om byen som kultur- og handelssenter. Parallelt med dette arbeidet har Nordland Fylkeskommune tatt initiativ til å nedsette et «Faglig råd for bypolitikk». Dette fagrådets arbeide er i gang, og en midtveisrapport og en presentasjon av «Nordlandsmodellen» ble levert 28. juni «Faglig råd for bypolitikk» vil avslutte sitt arbeid i desember Foreløpig fokuseres følgende områder: Kompakte byer Sømløst nord (samferdsel) Bedrifts- og næringsutvikling Klima Ung kompetanse Frivillig sektor Integrering n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 35 av 66 65

66 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Befolkningsutvikling Nordland fylkeskommune arbeider med en ny kulturstrategi: En melding legges fram for Fylkestinget i desember 2016 En strategi legges fram i februar 2017 Utviklingen i Nordland er en situasjon som kjennes igjen i mange perifere regioner i Europa. Dette er en fokusert problemstilling i Europa, og som krever nye strategiske grep for å skape nye vekstimpulser. Vi tror at en regional fokusering på byutvikling og en utvikling av gode modeller for byutvikling basert på de gode historiene (kap 3) samt kulturnæringer og kunnskap, vil gi vekstimpulser til byen og regionen. Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke innebærer at man «henger etter» kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig. Næringsutviklingen Vi produserer i Arktis Nordland er en av verdens viktigste regioner for fangst og produksjon av villfanget fisk og oppdrettsfisk. Samtidig er Nordland et av landets viktigste industrifylker og eksportfylker. I korthet kan man si at Nordland lever av å eksportere fisk, mineraler og industriprodukter og å importere turister! Kulturnæringenes betydning i Norge og i EU BI/Menon har i rapporten «Kreativ næring i Norge » gitt måltall på den kreative næringens betydning for den nasjonale økonomien og sysselsettingen. Følgende bransjer utgjør den kreative næringen i denne kartleggingen: Arkitektur, aviser og magasiner, bok, dataspill, film, musikk, reklame og event, TV og radio, utøvende virksomhet (scenekunst, orkester, opera og ballett/dans), utdanning og undervisning (innenfor denne næringen) og visuell virksomhet (kunst, design, museum og kulturarv). Hovedtall for hele næringen Det har vært en vekst i verdiskaping på 15 prosent i perioden Det har vært vekst i sysselsettingen på 9,4 prosent i perioden, og det er enkeltpersonforetakene som står for den største veksten Den kreative næringen utgjør 3 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien Den kreative næringen utgjør 4,3 prosent av sysselsettingen i Norge Oslo har den største andelen av både verdiskaping og sysselsetting Den kreative næringen har ikke holdt tritt med fastlandsøkonomien i perioden, der verdiskapingsveksten har vært på 38 prosent. Næringens andel av fastlandsøkonomien har gått ned fra 3,6 prosent i 2008 til 3 prosent i Når det gjelder sysselsetting er utviklingen motsatt; her har andelen sysselsatte gått opp fra 4,1 prosent til 4,3 prosent. 11 Centre for Creative Industries BI / Menon Business Economics (2015): Rapport nr 1 Kreativ næring I Norge Oslo/Nydalen n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 36 av 66 66

67 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Den kreative næringen har lavere lønnsomhet og produktivitet enn fastlandsøkonomien i hele perioden, men høyere lønnsomhet og produktivitet enn reiselivsnæringen som BI/Menon har valgt å sammenligne med. BI/Menon understreker at rapporten fokuserer økonomiske og sysselsettingsmessige forhold, og at den ikke sier noe om ringvirkninger av de kreative næringer, kulturens egenverdi, kvalitet mv. I desember 2014 kom den første kartleggingen av kreative næringer i alle EU-landene; Creating growth Measuring cultural and creative markets in the EU. I desember 2015 kom den første globale kartleggingen; Cultural times the first global map of cultural and creative industries. Figur 14. Kulturnæringenes betydning i Europa. Kilde: g-growth.pdf n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 37 av 66 67

68 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kunnskapsutviklingen Vi kan Arktis Det er et gjennomløpende trekk ved alle de Europeiske Kulturhovedstedene at Universitetene har spilt en meget sentral rolle både som kunnskapsutvikler, nettverksutvikler og relasjonsbygger med andre universitet, næringsliv, myndigheter mv nasjonalt og internasjonalt. Høyere utdanning i Bodø har sin bakgrunn i sykepleierutdanningen i Bodø som ble etablert i 1920, og i lærerutdanningen fra Nordland distriktshøgskole ble etablert i Bodø i I 1985 ble landets andre handelshøgskole etablert i Bodø med siviløkonomutdanning. I 1986 fusjonerte distriktshøgskolen og distriktshøgskolen og dannet Høgskolesenteret i Nordland med campus på Mørkved. Under høgskolereformen i 1994 ble de 4 tidligere høgskolene i Bodø fusjonert til Høgskolen i Bodø (HIBO). Den 1. januar 2011 fikk Høgskolen i Bodø status som universitet med navnet Universitetet i Nordland (UIN). I 1997 åpnet Politihøgskolen i Bodø i tilknytning til campus Mørkved. Politihøgskolen har ca 300 studieplasser. Universitetet i Nordland hadde ca studenter og over 550 ansatte. Universitetet hadde filialer i Mo i Rana og på Stokmarknes samt undervisning i Steigen, Tysfjord, Sør-Helgeland og ved Vensmoen studiesenter i Saltdal. Universitetet tilbød ca 80 fag- og profesjonsstudier. Den 1. januar 2016 ble Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna til Nord universitet. Det nye universitetet har ca ansatte og studenter, fordelt på studiestedene Stokmarknes, Bodø, Mo i Rana, Sandnessjøen, Nesna, Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Med nærhet til samfunns- og arbeidsliv skal Nord universitet bidra til å løse regionale, nasjonale og globale utfordringer. Kunnskapsutviklingen i Bodø har vært formidabel. Fra å være en lokal leverandør av profesjonsrettet kunnskap til å bli en regional dannelsesinstitusjon. Figur 15. Nord Universitet, Campus Bodø Det foreligger planer for utvikling av Nord Universitet Campus Mørkvedt 12. Disse utbyggingsplanene kan oppsummeres i denne tabellen: 12 Statsbygg. Universitetet i Nordland. Utviklingsplan for Campus Bodø. September n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 38 av 66 68

69 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie vekst % Bygningsareal m ,7 Studenter antall ,6 Ansatte antall ,8 Tabell 3. Nøkkeltall for videreutvikling av Nord universitet, Campus Bodø. Kilde: Statsbygg. Utviklingsplan for Campus Bodø. September I perspektiv 2030 legges det i denne planen opp til at bygningsarealet til Nord Universitet, Campus Bodø skal mer enn fordobles og at antallet ansatte og studenter vokser til ca personer. Medregnet studenter og ansatte, vil Hovedcampus derved bli den største arbeidsplassen i Bodø kommune. Innen 2030 kan vi i området Alstad/Grønnåsen, Hunstad, Mørkved/Bertnes ha en befolkningskonsentrasjon som er større enn dagens Narvik og på størrelse med dagens Rana kommune. Bildet under viser en skisse av en mulig utvikling av Nord Universitet, hovedcampus. Første del av denne utbyggingen er nå (2016) gjennomført. Figur 16. Nord Universitet. Utviklingsplan for Campus Bodø. Kilde; Statsbygg, September n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 39 av 66 69

70 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kulturutviklingen i Bodø. Vi skaper i Arktis Kommunen har satset målbevisst på kultur siden Dette har gitt kommunen en bemerkelsesverdig vekst innen kultursektoren de siste 20 årene. Vi vil her spesielt framheve; Bodøbølgen 13 «Bodøbølgen» er et begrep som er kjent landet rundt. Det skyldes at en rekke unge artister fra kommunen har hatt suksess, særlig på musikkfronten de siste årene. Vi kan nevn; The Spectacle, Sirkus Eliassen, Kråkesølv, Terje Berg, Ingeborg Selnes, Sinnssyk Ugle, Di Lillis m.fl. Dette har før til oppmerksomhet i media, gjennom artikler, radio og Tv. Blant annet ble det laget et eget program i «Lydverket» på NRK om fenomenet. I en artikkel på nettstedet GRUS: as/?p=817, ble flere Bodøartister intervjuet. Her er et lite utdrag fra intervjuene: «Musikkmiljøet i Bodø, eller i alle fall det litt yngre miljøet rundt Gimle, X Rockeklubb og Bodø Hardcorefestival, har lenge bestått av unge folk som vil lage et konserttilbud med fri aldersgrense. På mange måter kan man kalle det en stor vennegjeng. Det er et inkluderende miljø, med mange engasjerte enkeltpersoner. I alle fall vi som band har helt fra starten følt oss backa opp av de eldre folkene.» Et eksempel der ung-til-ung formidling benyttes, er Kulturhuset GIMLE, som er et selvstyrt ungdomskulturhus eid av Bodø kommune. «Gjør det sjøl» ideologien har vært gjeldende blant brukerne av dette kulturhuset. På tidlig 2000-tall dukket begrepet «gjør det sjøl» opp i form av en økende interesse rundt pønk og dets mange subkulturer som f.eks. Hardcore, Straight Edge osv. I Bodø fikk denne ideologien fotfeste blant en gruppe ungdom som hadde sitt tilhold i miljøet på Gimle, og dette miljøet har vært sterkt medvirkende til utviklingen av metoden med ung til ung formidling. X-Rockeklubb og Bodø Hardcore Festival er eksempler på tiltak som ungdom med tilhold på Gimle har satt i gang på eget initiativ, med litt økonomisk støtte og bistand fra kommunen. Både rockeklubben og festivalen har vokst og er viktige i Bodø sitt ungdomskulturmiljø. Miljøet har også frembragt flere artister som har suksess innen sitt felt. Integrering av flyktninger og innvandrere utfordring og mulighet for kreative næringer Som vist i kap er befolkningsveksten i byene i Norden i stor grad basert på utenlandsk innvandring. I 2. kvartal 2016 hadde Norge en netto utenlandsk innvandring på mennesker. Den klart største gruppen er flykninger fra Syria med mennesker. Det er i løpet av de siste årene en klar tendens til at den utenlandske tilflyttingen fra Europeiske land er redusert eller negativ dvs.; europeerne er i ferd med å flytte tilbake, eller i redusert grad flytter til Norge. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) har som hovedmål 2: Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet. Her heter det bl.a.: «Bodø er et internasjonalt lokalsamfunn med økende mangfold i befolkningen. Mer enn hundre nasjoner er representert i kommunen. Innvandrerandelen forventes å øke i årene framover. Et flerkulturelt lokalsamfunn gir nye muligheter når det gjelder verdiskaping, kulturtilbud og trivsel. 13 Ungdomsmedvirkning som suksessfaktor for økt bruk og aktivitet i fremtidens bibliotek Forprosjekt for STORMEN Bibliotek og Litteraturhus. Bodø kommune n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 40 av 66 70

71 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie For å få ut effekten av byens mangfold, er det nødvendig å legge til rette for at alle uavhengig av etnisitet, trosretning og funksjonsnivå opplever byen som sin og får muligheter til å bidra.» Integrering og inkludering gir noen utfordringer. Bodø ønsker å være bevisst at gevinsten er større enn utfordringene, og at innvandring og mangfold er viktige faktorer for å nå hovedmålet og innbyggere i 2030». Pr januar 2016 er mer enn 100 nasjoner representert i Bodø fordelt på personer som er innvandrere eller som selv er født i Norge av foreldre som er innvandrere. I tillegg kommer asylsøkere. Polen er det viktigste hjemlandet for innvandrere eller personer som er født i Norge av foreldre med innvandrerbakgrunn. Land med mer enn 100 personer med innvandrerbakgrunn eller med foreldre med innvandrerbakgrunn i Bodø pr januar 2016 Polen (483) Sverige (251) Russland (187) Afghanistan (136) Somalia (407) Irak (242) Thailand (179) Eritrea (260) Litauen (238) Filippinene (153) Tabell 4. Land med mer enn 100 personer med innvandrerbakgrunn eller med foreldre med innvandrerbakgrunn i Bodø pr januar Kilde; SSB. AN Innvandring er både en mulighet og en utfordring. Den er en utfordring i perioder med høy innvandring (flyktningekriser mv) der mange skal integreres på kort tid. Erfaringene fra Bosnia-krigen mv viser imidlertid at flyktningestrømmer snur relativt raskt etter at situasjonen i hjemlandet normaliseres. Mulighetene i innvandring ligger i at Bodø / Nordland får en tilflytting av et stort antall unge mennesker ofte barnefamilier med relativt høy utdanning og bakgrunn fra kreative yrker. Utviklingen av den europeisk/amerikanske kulturen som Norge er en del av er preget av fremragende bidrag fra mennesker med innvandrerbakgrunn. Frivillighet Figur 17. Frivillige på Keiservarden. Bodø kommunes Frivillighetsplan Bodø kommune har utviklet en Frivillighetsplan for perioden Målet for denne planen er at: «Bodø kommune skal være en god støttespiller for frivilligheten og legge til rette for en sterk og mangfoldig frivillig sektor med forutsigbare rammer.» n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 41 av 66 71

72 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Målet skal oppnås gjennom følgende satsingsområder: Disse satsingsområdene (i ikke-prioritert rekkefølge) er kritiske i forhold til måloppnåelsen: 1) Informasjon og kommunikasjon a) Organisering og ressursbruk b) Lokaler og arenaer c) Samarbeid med næringsliv 2) Frivillighet og større arrangementer 3) Frivillighet og omsorg 4) Frivillighet i et mangfoldig samfunn. Bodø Jazz Open Bodø Jazz Open er en jazzfestival som arrangeres hvert år i månedsskiftet januar / februar. Denne festivalen skiller seg ut som en vinterfestival. Årsaken til dette er ønsket om å skape mer liv i Bodø midt på vinteren i slutten av mørketiden. Målet med festivalen er å føre sammen lokal, nasjonal og internasjonale utøvere for samarbeid, jam sessions og workshops. Hvert år kommer det mellom festivaldeltakere. Bodø Jazz Open tar jazzen med i utelivet i Bodø, og arrangerer konserter på blant annet Topp 13, Dama di, Paviljongen, Sinus, Bodø Kulturhus, Sydøst osv. Den samiske dimensjonen I 2015 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Bodø kommune. Arbeidet med en samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og Sametinget er resultat av en lang tradisjon med samisk tilstedeværelse i Bodø, samt stor aktivitet på det samiske området i Bodø kommune i de senere år. Det gis i dag samisk opplæring i barnehage og grunnskole. Feiring av Samefolkets dag og samisk kulturuke har blitt en god tradisjon med tilbud til både barn, unge og voksne. I tillegg er det gjort et omfattende restaureringsarbeid for å bevare samiske bygninger i kommunen. Det har vært jobba med en samarbeidsavtale med Sametinget over tid, og underveis i prosessen har det vært god dialog mellom Bodø kommune og Sametinget. Avtalen er inndelt i 15 punker som omfatter bl.a. Samiske språk og stedsnavn Barnehager Opplæring Samiske kulturminner og samisk historie Samisk kultur Samisk møteplass i Bodø / Bådåddjo Kirkens rolle Kirken har siden middelalderen vært det viktigste bindeleddet mellom befolkningen i Nordområdet og Europa. Kirken har også vært en viktig kilde til folkeopplysning, utdanning og kunnskapsspredning. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 42 av 66 72

73 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Kulturmiljøet i og omkring Bodø Domkirke, Rønvik kirke og Bodin middelalderkirke har skapt grobunn for et meget rikt kulturmiljø. Nyskapinger som kirkeoperaen «Hr, Petters lovsang» er et tydelig resultat av dette miljøet. Kirken er universell, og det skal mye til for å skille seg ut blant mange svært dyktige kirkesamfunn innen kultur-europa. Culturclusteret Bodø En undersøkelse av kulturlivet i Bodø (Bedriftskompetanse as 2008) viser at: 1. Bodø har utviklet et kulturcluster som består av et bredt kulturtilbud og institusjoner / bedrifter som leverer tjenester til dette kulturtilbudet Kulturtilbudet ivaretas av institusjoner, frivillige organisasjoner og bedrifter / stiftelser. Dette tilbudet er i stadig utvikling Kulturtilbudet omfatter leverandører (lyd, lys, arrangørteknisk, servering mv) som har kompetanse til å levere til store arrangement. Innen lydteknisk produksjon har Bodø en anerkjent høy kompetanse. 2. Bodø har utviklet et kulturtilbud med aktører på et regionalt / nasjonalt nivå. Enkelte aktører /aktiviteter er i ferd med å utvikle et internasjonalt nivå. 3. Bodø har utviklet merkevarer innen kultursektoren som FK Bodø/Glimt, Sinus, Bodø Håndballklubb, Bodø Sinfonietta, Nordland Musikkfestuke, Parkenfestivalen og Kjerringøy handelssted. 4. I Bodø er det utviklet et aktivt publikum. Et levende og kvalitetsbevisst publikum har gitt et nytt løft til tilbudene. Et kulturcluster i Bodø kan illustreres slik: Overnatting, hotell Sponsorer Reise, transport Restaurant, mat, servering Kompetanse Off. administrasjon Festivaler, konferanser, kulturarrangører Scene, lyd, lys, PA, rigging Publikum Artister, utøvere, amatører Scener (SINUS, Rock café mv) Frivillige organisasjoner Frivillige hjelpere / dugnad Figur 18. Kulturcluster i Bodø. Kilde; Kultur i Bodø. Publikumsundersøkelse.Ringvirkningsanalyse Bedriftskompetanse as. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 43 av 66 73

74 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Deltakelse i Kreativt Europa. Vi viser til kapittel 2.1. Kreativt Europa er EUs rammeprogram for kreativ og kulturell sektor. I Norge forvaltes Kreativt Europa av Kulturrådet. Hele 59 prosjekter med støtte fra Kulturprogrammet hadde en eller flere norske deltakere. 54 forskjellige kunst- og kulturaktører fra Norge deltok i kunst- og kulturprosjekter med støtte fra EU i perioden Aktører fra 14 forskjellige fylker har deltatt i prosjekter, men med en klar overvekt av aktører fra Oslo og Hordaland. Hordaland hadde 11 prosjekter, mens Nordland hadde ingen. Kun 8 av de ovennevnte 59 prosjektene hadde en norsk aktør som prosjektleder og ansvarlig søker. I de resterende 51 prosjektene var den norske aktøren med som prosjektdeltaker. Prosjektene med norske deltakere har til sammen fått tildelt ca. 267 millioner kroner i støtte fra Kulturprogrammet. Prosjektene som norske aktører deltok i, fordelte seg innenfor mange kunstfelt, men med en tydelig hovedvekt på musikk. Vi er nå inne i en ny programperiode ( ). Bodø / Nordland bør arbeide seg inn i dette nettverket, og det bør være et mål å utvikle minst ett prosjekt i inneværende periode. Dette prosjektet kan være en milepæl på veien mot ECC i Litteratur. Stormen bibliotek og litteraturhus. Hamsunsenteret. Det er utviklet et prosjekt for utvikling av Stormen bibliotek og litteraturhus i Bodø. Prosjektet har hovedoverskriften «Modell for ungdomsmedvirkning i praksis». Prosjektet har som hovedmål å utvikle og etablere Stormen bibliotek og litteraturhus som et av landets mest nyskapende sted for kunnskap og kulturopplevelser, forankret i kjerneverdiene tilgjengelighet, mangfold og mot. Med ungdom og medvirkning både som mål og metode, vil det bli utarbeidet en modell som forsterker hovedmålet om at biblioteket blir en samtidsaktuell møteplass for de unge, med ulike formidlingsformer som litteratur, musikk, visuell kunst og scenekunst. De positive møteplassene i Stormen Bibliotek og litteraturhus sikrer barn og ungdom et sted å oppleve, mestre og eksperimentere ut fra egne forutsetninger, behov og kultur. For å oppnå disse målene, skal prosjektet bidra til å etablere strategiske metoder og en grunnleggende arbeidsform for medvirkning mellom de unge og de som er ansatt eller brukere på biblioteket. Når Stormen bibliotek og litteraturhus åpner i september 2014 vil det være sterk fokus på at dette er en møteplass og en formidlingsarena i et utvidet kultur- og utdanningsperspektiv. Følgende delmål er satt: 1. Kompetanseutvikling knytta til metoden ungdomsmedvirkning for involverte parter i biblioteket formaliseres 2. Stormtroppen etableres som et ungdomsnettverk i Stormen, som en likestilt part i organisasjonen 3. Utvikle og teste minimum tre konsepter innenfor hver av dimensjonene skape, oppleve, delta og oppdage over prosjektets hele periode. Hamsunsenteret er det nasjonale senteret for forfatter og nobelprisvinner Knut Hamsun ( ). Det prisbelønte bygget ligger i storslått natur ved havstrømmen Glimma i Hamarøy, Nordland. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 44 av 66 74

75 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Hamsunsenteret er tegnet av arkitekten Steven Holl, og sto ferdig på Knut Hamsuns 150-årsdag 4. august Steven Holls forunderlige tårn inviterer til oppdagelsesferd. Hamsuns romanfigurer har etterlatt seg spor i byggets arkitektur, og i den store utstillingen kan du utforske Knut Hamsuns omstridte liv og litteratur. Vinduene og balkongene oppmuntrer deg til å se og lytte til det landskapet som Knut Hamsun vokste opp i, og som har gitt inspirasjon til verdenskjente bøker som Pan, Markens grøde og Landstrykere. Hamsunsenteret gir opplevelser og aktiviteter som arkitekturvandringer, forelesninger, filmvisninger, debattkvelder, forfattermøter, konserter, temautstillinger og æventurer. Stormen litteraturhus og bibliotek og Hamsunsenteret er relevante institusjoner i forhold til utvikling av litteraturdelen under et ECC. Folkehelse og idrett I ECC er folkehelse og idrett blitt mer fokusert. Matera skal være ECC i 2019, og i Matera har de lagt stor vekt på at de hvert år gjennomfører en større Volleyballturnering. Folkehelse og idrett er blitt en stadig viktigere del av byplanleggingen i Nordland. Fauske har valgt å profilere seg som «Folkehelsekommunen der alle trives», og Nordland fylkeskommune har en egen handlingsplan for folkehelsearbeid ( ). Handlingsplan folkehelsearbeid bygger på resultat og erfaring fra gjennomføring av tilsvarende plan for perioden Planens mål og handling bygger også på ny kunnskap om helse-utvikling og utviklingen av viktige faktorer, både positive og negative, som påvirker helse. Kunnskapsgrunnlaget er en viktig del av fylkeskommunens lovpålagte folkehelseansvar, og planinnholdet er i størst mulig grad kunnskapsbasert. Livsstil er mer enn noen gang viktig for folkehelsen. Et viktig grunnleggende og gjennomgåendeprinsipp for prioritering av mål og handling er utjevning av sosiale helse-forskjeller. Prosjektet STImuli Bodø er et godt eksempel på målrettet tilrettelegging for økt aktivitet der terskelen for deltakelse er lav. Med Kulturkort Nordland skal aktivitetsarenaer gjøres mer tilgjengelig og billigere å bruke. For å nå målet om å øke andelen aktive, må flere integrere aktivitet i sine daglige gjøremål. Flere må gå eller sykle til og fra skole, jobb og butikk, flere må gå trapper i stedet for bruk av heis og flere må ta en liten trimtur eller styrkeøkt på kveldstid ikke bare i helgene. Søndagsturen i marka er en viktig del av norsk identitet og væremåte. Det samme er nettverket av merkede stier og selvbetjente hytter i fjellet der Turistforeningene er en viktig kulturbærer. 7- toppsturen i Bodø aktiviserer årlig ca turglade mennesker. Rabot-hytta i Hemnes er et godt eksempel på hvordan moderne arkitektur, tradisjonell fjellturisme og folkehelse kan fungere sammen. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 45 av 66 75

76 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie «Generalprøven» Bodø2016 erfaringsutvikling og videreføring Bodø2016 er en samlebetegnelse på arrangementer gjennom 200-jubileumsåret for Bodø. Bodø2016 er bygget opp omkring de 8 samiske årstidene, og i løpet av dette året vil det bli gjennomført ca 200 arrangement som omfatter; Konserter Festivaler Foredrag Utstillinger Idrettsarrangement Teater, mv. Bodø2016 er første gang Bodø gjennomfører et samlet kulturprosjekt over et helt år. Det har gitt byen mange gode opplevelser og mange erfaringer i hvordan man kan gjennomføre et kulturprosjekt i denne størrelsesorden. Bodø2016 har skapt et betydelig folkelig engasjement i forhold til frivillige organisasjoner, deltakelse i arrangementer og økt oppmerksomhet om kulturarrangementer. Kulturnatta i Bodø den 14. oktober 2016 kan stå som et meget godt eksempel på dette. Figur 19. Bodø2016. Kulturnatt 14. oktober Kilde: AN. Fram til 2024 vil det være viktig å ta vare på og videreutvikle erfaringer, nettverk og kompetanse som er utviklet gjennom Bodø2016. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 46 av 66 76

77 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Analyse. Kan Bodø oppfylle kriteriene for å bli en Europeisk Kulturhovedstad ECC. Fortrinn, muligheter og utfordringer. Kriterier Vi viser her til kap og vedlegg (kap 9). Problemstillingen her er om Bodø og Nordland har noen «gap» i forhold til de kriterier og krav som stilles og det som Nordland har pr i dag. Bidrag til den langsiktige strategi Bodø har en kulturstrategi for perioden , men mangler en slik strategi fram til 2024 og videre til Det bør utvikles en kulturstrategi fram til 2030 samme tidsrom som for kommuneplanens samfunnsdel. Dette vil oppfylle kriteriet. Bodø bør satse videre på å utvikle de kreative sektorenes kapasitet og samarbeidsrelasjoner mellom kulturelle, økonomiske og sosiale sektorer Bodø bør synliggjøre de langsiktige kulturelle, sosiale og økonomiske virkninger for byutviklingen. En plan for evaluering av ECC-statusens betydning for byen. Utviklingen av en ny kulturstrategi for Bodø bør samkjøres med Fylkeskommunens arbeide med en kulturstrategi (2017). Den europeiske dimensjonen Bodø har utviklet infrastruktur i Europeisk / internasjonal klasse i forhold til bibliotek og musikk (Stormen konserthus) Bodø har sterke miljøer og utøvere innen musikk (klassisk, jazz, rock.) Bodø er sterke på frivillighet og ungdomssatsing. Bodø og Nordland mangler prosjekter / deltakelse i «Kreativt Europa». En deltakelse vil være viktig for å kunne utvikle kulturelt mangfold, mellomkulturell dialog og større gjensidig forståelse. Bodø mangler / har en svakt utviklet infrastruktur i forhold til visuell kunst og scenekunst (teater, dans mv). Det kulturelle og kunstneriske innhold Her vektlegges en klar og sammenhengende kunstnerisk visjon og strategi for kulturprogrammet. Her vektlegges bl.a. utvalget og mangfoldet i de foreslåtte aktiviteter og aktivitetenes samlede kunstneriske kvalitet. Kulturkvartalet Stormen har gitt en klar økning i antall solgte billetter til kulturarrangementer. Det må utvikles en kulturell profil for Bodø2024. Dette gjennomføres som en del av søknadsprosessen. Gjennomføringskapasitet Her vektlegges bred politisk tilslutning, og at kandidatbyen har eller vil få en tilstrekkelig infrastruktur. Lokal og regional utvikling. Viktig å dokumentere gjennomføringskapasitet Erfaringsutvikling og utvikling av arrangørkompetanse basert på større arrangement som; n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 47 av 66 77

78 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie o o o o Bodø2016 Arctic Race Nordland Musikkfestuke, Parken mv Koordinering med Ny By Ny Flyplass Rekkevidde Engasjement av lokalbefolkningen og samfunnet i utarbeidelsen av søknaden og gjennomføringen av året for Europeisk kulturhovedstad. Etablering av nye og bærekraftige muligheter for at flest mulig kan delta i og oppleve kultur og/eller aktiviteter. Viktig å utvikle en kommunikasjonsstrategi / markeds- og mediestrategi tidlig i prosessen. Viktig å engasjere frivilligheten og gi frivilligheten en tydelig rolle Viktig å engasjere aktører / institusjoner og gi disse en tydelig rolle. Forvaltning Realisering og gjennomføring av fundraising-strategien og det foreslåtte budsjettet. Viktig å synliggjøre organisasjonens faglige og økonomiske kapasitet, og å synliggjøre samarbeidsaktører og deres rolle. Markedsførings- og kommunikasjonsstrategien er helt sentral her. Forventninger Vi viser her til kap A high-profile cultural event Bodø har en dokumentert god kulturprofil (Kulturundersøkelsen i 2003, Bodø 2011) Nordland / Bodø har bred erfaring fra større arrangement, festivaler mv. Bodø2016. Arctic Race of Norway. Nordland Musikkfestuke mv. Regionen trenger utvikling av arrangørkompetanse blant de frivillige organisasjonene i forhold til store, internasjonale arrangementer. «Kan, tør og vil!» A European event Bodø har en lang tradisjon som handelsby, flyby og forsvarsby som har levd av å forholde seg tett til resten av verden. Historien / handelen, Forsvaret / den kalde krigen / turismen / Bodø / Nordland kan tilføre ECC en arktisk profil en samisk dimensjon mv. A festive event ECC bygges sammen med en festive event. Åpning av jektefartsmuseet Åpning av «ny by ny flyplass».leading to local and regional development Resultatene av prosessen kan institusjonaliseres og forsterke eksisterende prosesser For and by the citizens Engasjement av frivillig sector utvikling av frivillig sektor More than a year prosessen starter nå strategiutvikling for perioden fram til og perioden etter 2024 fram mot år 2030 Høy bevissthet på å «sette varige spor» også etter år Koordinering med Ny by Ny flyplass. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 48 av 66 78

79 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie SWOT Bodø som europeisk kulturhovedstad fram til 2030 n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 49 av 66 79

80 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Analyse. Våre utviklingsområder hva vi tilbyr Våre utviklingsområder: Utfordringen for samfunnsutviklingen i perifere regioner er i sum at det må skapes en ny europeisk aksjon for å utvikle en bevissthet om at perifer beliggenhet ikke innebærer at man «henger etter» kulturelt, befolkningsmessig og næringsmessig. Bodø og Nordland trenger nye vekstimpulser som kan forsterke den demografiske utviklingen, og som kan skape sterkere næringsutvikling innen kreative næringer og tilknyttede næringer (reiseliv mv) Bodø vil utvikle en ny start som kan markere «Ny by Ny flyplass» og som kan markere starten på en ny utviklingsepoke for byen og regionen Bodø har et utviklingsområde innen en sterkere og tydeligere satsing på scenisk kunst og visuell kunst. Bodø og Nordland trenger sterkere kommunikasjonslinjer med EU spesielt i forhold til transport og til «Kreativt Europa». Vi tilbyr: Arktis Bodø2024 vil bli den første ECC nord for polarsirkelen og derved i det virkelige Arktis. Dette vil gi Bodø en tydelig «branding» i forhold til andre ECC er. EU er opptatt av å videreutvikle en arktisk policy Mange og spennende historier fra «nordveien» mellom Europa og Russland. Bodø er et avansert samfunn i Arktis med betydelig infrastruktur (flyplass, havn, jernbane), universitet og et utviklet kulturliv Naturen og naturressursene. Lyset, havet og kysten «Verdens vakreste kyst» Øst-Vestsamarbeidet mellom Sovjet/Russland og Nordland/Bodø siden 1980-tallet Den samiske dimensjonen samarbeidsavtale med Sametinget Bodøkulturen. Bodø har scener/arenaer og utøvere i Europaklasse n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 50 av 66 80

81 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Visjon, mål, strategier 2030 Figur 20. Veikart. Visjon Mål strategier. Strategiene (hvordan komme til målet) utdypes i kap 7. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 51 av 66 81

82 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Tidslinje Figur 21. Tidslinje Innfelt: «Brummeren fra Tuv» Norges eldste musikkinstrument, og Bodøs kulturstrategiske plan fra år Det ligger i ECC-konseptet (kap 2.2.) at kandidatbyene må bygge opp en prosess «more than a year». I dette tilfelle: Fra nå og fram mot 2024 Bodø2024 Tiden etter 2024 Bodøs kommuneplan (samfunnsdelen) har en tidshorisont fram til Det er derfor naturlig å se tidsperspektivet for Bodø2024 fram mot år n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 52 av 66 82

83 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Iverksetting av strategier. Vi viser til figur 19 i kap 6. Vi utdyper her strategiene vist i figur 19 med vekt på de strategiene som er relevante i forhold til dette forprosjektets mandat (kap 1.1) og besvarelse av de 9 punktene som er gitt i mandatet. De øvrige strategiene skisseres i dette forprosjektet. Dette er strategier som må bearbeides videre i en søknadsfase. Avklaring av Norges og Bodøs søkerposisjon. Bodøs kandidatur er varslet i Storbynettverket. Storbynettverket har uttrykt seg positivt i forhold til Bodø kandidatur. Det er ikke framkommet tydelige meldinger om at andre byer i Storbynettverket forbereder eget kandidatur i konkurranse med Bodø. Forprosjektet holder løpende kontakt med våre referanser i EU på dette området. Saken har passert Rådet (the EU Commission) med positivt utfall. Det avventes nå en endelig behandling i EUparlamentet. Så snart EU-parlamentets beslutning foreligger, anbefales politisk ledelse i Bodø å møte Kulturministeren for å presentere Bodøs kandidatur (dette forprosjektet) og drøfte videre prosedyre vedr. søknad om Europeisk kulturhovedstad Bodø2024. Oppgradering av kulturstrategisk plan for Bodø En oppgradering av kommunens kulturstrategiske plan er svært viktig i forhold til EU s kriterier for ECC. Vi viser her til kapittel Nåværende kulturstrategiske plan er fra 2007 og løper ut i Dette arbeidet bør gjøres uansett. Viktige elementer i arbeidet med en oppgradert kulturstrategisk plan vil være; Koordinering med Nordland fylkeskommunes kulturstrategiske plan Koordinering med Salten Regionråd I 2008 ble det gjennomført en publikumsundersøkelse og en ringvirkningsanalyse av kulturlivet i Bodø. I 2011 ble det gjennomført et strategisk prosjekt for å kartlegge Bodø s muligheter for å bli Norsk kulturby. Mye av dette materialet er relevant i forbindelse med oppgradering av kulturstrategisk plan. Arbeidet ned oppgradering av kulturstrategisk plan for Bodø er igangsatt. Dette arbeidet må koordineres med det kulturstrategiske arbeidet som pågår i Nordland fylkeskommune. Konseptualisering av Bodø2024 Hvor stort bør Bodø2024 være geografisk. Den regionale dimensjonen Som vist i kapittel er ECC-ordningen fokusert på at det er byer som kan delta, og at det skal være kun en kandidatby pr søkerland. Det er derfor naturlig å peke på Bodø som kandidatby i denne sammenhengen. Samtidig åpner ECC-ordningen for samarbeidsløsninger med omkringliggende områder. Det synes naturlig å avgrense dette området til Nordland fylke. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 53 av 66 83

84 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Innen Nordland pågår det et omfattende arbeid for å utvikle en bypolitikk i de 10 byene / regionsentra i fylket (kap ). En søknad fra Bodø om ECC bør åpne for at interesserte byer / regionsentra kan delta i ordningen med prosjekter. Utenfor disse byene er det institusjoner, festivaler mv som er relevante i forhold til ECC. Eksempler på dette er; Trænafestivalen Árran Adde/Zetterquistgalleriet i Saltdal Hamsunsenteret Det bør være åpning for at også slike institusjoner kan delta. Hva bør Bodø2024 profilere Dette har vært drøftet bl.a. i en kreativ prosess under Umeå-studieturen i august Viktige elementer fra denne kreative prosessen er: Entusiasme pasjon nordisk spirit - begeistring Lyset og naturen. Kultur i natur natur i kultur. Sola i kommunevåpenet har 12 stråler 12 retninger i den gylne sirkel Arktis / the Arctic Frivilligheten den fri villigheten. Bodø er Europas neste kulturelle kapittel next chapter Attraktivitet Kulturell profil Vi viser til kap Sentrale problemstillinger vil her være: Hvor har Bodø sterke sider innen kulturproduksjon i dag? Hvordan kan Bodø skape «high profile cultural event» i en Europeisk målestokk? Hvor har Bodø de mest åpenbare «gap» som må tettes fram til 2024? Og hvordan kan vi videreutvikle et Bodø2024? Mulige prosjekter som kan tas med videre inn i en søknadsfase, kan være; Et residensprosjekt der inviterte kunstnere får bo, arbeide og skape i Bodø og i regionen før, under og etter Bodø2024. Ny by Ny kulturpark. Utvikling av en akse langs Bodøelv med Bodin kirke, Nordland kultursenter, Anlegg96, Bodøsjøen, Jektefartsmuseet mv. Anlegg96 som kald krigsmonument / museum Sheltere som kulturfabrikker Universitetets rolle i Bodø2024 Generell kunnskapsutvikling / dannelse Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen ved Nord Universitet Samisk dimensjon - Samisk språk Øst-vestdimensjonen Nordområdesenteret n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 54 av 66 84

85 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Universitetets nasjonale og internasjonale nettverk med andre utdanningsinstitusjoner og samfunnsinstitusjoner. Koordinering med utviklingsprosjektet Ny by Ny flyplass. Vi viser til kap og møte med Bodø kommune. Prosjektet Bodø2024 ECC og Ny by Ny flyplass bør koordineres. Åpningsshowet for en ECC bør være noe spektakulært. En felles markering av åpning av Bodø2024 ECC og åpning av ny rullebane i Ny by Ny flyplass, vil i sum kunne gi tidenes åpning av en Europeisk kulturhovedstad. Valg av organisasjonsmodell Det er fire mulige modeller som kan benyttes for å organisere Europeisk Kulturhovedstad (ECC) i Bodø2024. Disse er; ECC som en Stiftelse ECC som et Aksjeselskap AS ECC som et Kommunalt Foretak KF ECC som et prosjekt som en del av den kommunale organisasjonen Stiftelse En stiftelse styres av Stiftelsesloven. En stiftelse dannes ved at en formuesverdi blir stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. Alle stiftelser skal registreres i Enhetsregisteret. Næringsdrivende stiftelser skal i tillegg registreres i Foretaksregisteret. Tilsynsmyndighet for stiftelser er Lotteri- og stiftelsestilsynet. En stiftelse kan være en alminnelig stiftelse eller en næringsdrivende stiftelse. Stiftelser skal ha et styre. Styret representerer stiftelsen utad og har ansvaret for at stiftelsen og det som vedkommer den blir forvaltet tilfredsstillende. I vedtektene kan det bestemmes at stiftelsen også skal ha andre organer. Stiftelser har plikt til å ha revisor. Det må utarbeides et stiftelsesdokument for stiftelsen. Dette skal bl.a. angi stiftelsens formål, hvilke eiendeler som skal brukes som grunnkapital, styrets sammensetning og stiftelsens vedtekter. Det spesielle med en stiftelse er at «Stiflelsen eier seg selv» - dvs en stiftelse har ingen eiere. Stiftelser er en egnet organisasjonsform dersom formålet er å forvalte en verdi over lang tid. Stiftelser og stiftelsens styringsdokumenter kan være vanskelige å endre dersom ikke alle stifterne samtykker i dette. Aksjeselskap AS Et aksjeselskap styres av Aksjeloven. I et aksjeselskap har ingen av eierne (aksjonærene) personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Eierne i aksjeselskapet har i utgangspunktet bare mulighet til å tape det aksjeinnskuddet som vedkommende har betalt inn til selskapet. Kreditorene kan bare gå til selskapet med sine krav. Derfor er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser eiernes adgang til å ta penger ut fra selskapet. Et aksjeselskap skal ha en aksjekapital, en generalforsamling, et styre og en daglig leder. Styrende dokumenter er stiftelsesdokumentet, selskapets vedtekter og evt aksjonæravtale. Et aksjeselskap eies av aksjonærene, og eierne har den reelle makten i selskapet. Aksjeloven gir en meget tydelig rollefordeling mellom generalforsamling, styre og daglig leder. Generalforsamlingen skal i hovedsak ivareta eierskapets interesser, mens styret leder skal ivareta selskapets interesser. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 55 av 66 85

86 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Daglig leder skal ivareta selskapets daglige drift og iverksette styrets vedtak. Et aksjeselskap som er majoritetseid eller 100%-eid av kommunen vil i praksis fungere som et KF. Kommunalt foretak KF Et kommunalt foretak er regulert gjennom Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kap.11. Et kommunalt foretak er en del av kommunen som kommunestyret har bestemt skal organiseres som kommunalt eller fylkeskommunalt foretak. Kommunen hefter for forpliktelsene. Et KF ledes av et styre og en daglig leder (det samme som i aksjelovgivningen). Daglig leder kan dog ikke være medlem av styret (forskjellig fra aksjelovgivningen). Styret i et KF er underlagt kommunestyret. Før styret treffer vedtak i sak som skal behandles av kommunestyret, skal administrasjonssjefen (Rådmannen) være gitt anledning til å uttale seg om saken. Et KF eies 100% av kommunen. Det kan i et KF skapes uklarheter i rollefordelingen mellom kommunestyre vs styre og Daglig leder vs Rådmann. Det bør i en tidlig fase utarbeides klare rollefordelinger. Prosjekt i linjeorganisasjonen Arbeidet med ECC kan etableres som et prosjekt i kommunens linjeorganisasjon der prosjektleder rapporterer til linjeleder. Fordelen med en slik løsning er at den er svært enkel å etablere, og at den kan sikre en tydelig kommunikasjon med resten av kommuneorganisasjonen. Ulempen med en slik organisasjonsform er at arbeidet med ECC er komplekst og krever en nokså stor stab og et betydelig budsjett som også vil omfatte eksterne bidragsytere. ECC-prosjektet vil bli svært dominerende i forhold til annen virksomhet i organisasjonen. Anbefaling: Dersom man ønsker en mest mulig uavhengig organisasjon i forhold til kommunen som organisasjon, vil stiftelse eller aksjeselskap være de organisasjonsformene som ivaretar dette best. Motsatt vil et prosjekt i linjeorganisasjonen være den organisasjonsformen som ivaretar et ønske om sterkest mulig kommunal styring av prosjektet. I Umeå og i Stavanger ble det valgt en organisasjonsform som kommunalt foretak KF. Dette forprosjektet anbefaler å organisere Bodø2024 som et KF (Kommunalt foretak). Alternativt anbefales en organisering som AS (Aksjeselskap) der Bodø kommune eier 100% av aksjene evt en majoritetsandel av aksjene. Aksjenes verdi, omsettelighet mv avklares gjennom aksjonæravtalen. Når organisasjonsform er på plass, må organisasjonens styre og dens leder utforme den videre organisering i partnerskap, faggrupper, arbeidsgrupper mv. Visjon - Mål strategier Viser til kap 6 i dette forprosjektet. Målgruppe, visjon, mål og strategier videreutvikles med samarbeidsaktørene og tas inn i søknaden. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 56 av 66 86

87 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Utvikling av en mediestrategi / innsalgsstrategi / profilering / promotering Dette er en meget viktig del av søknadsprosessen. Valg av profil, logo, profileringsstrategi. Valg av kommunikasjonsplattformer (nettbasert kommunikasjon, film, Utvikle en mediestrategi (digitale medier, flyers, foldere, film,) Bodø I Vinden Deltakelse på relevante møter og konferanser Arrangere informasjonsmøter i Bodø / Nordland diskusjonsforum. Ambassadører utvikle noen få kulturprofiler som kan være ambassadører for Bodø. Nettverksbygging gjennom å utvikle prosjekter for «Kreativt Europa». (kap 7.6.). Lansering av Bodø som Norsk kulturby; Videreføring av arbeidet i «Bodø 2011» Utforming av søknad Innhente og bygge videre på erfaringsmateriale fra Stavanger2008, Umeå2014 og andre kulturhovedsteder med relevant størrelse i forhold til Bodø. Vi har her et omfattende materiale som kan inspirere Bodø2024. Inspirere ikke kopiere. Undervegs i søknadsarbeidet må søkerprosessen forankres i møter, åpne møter, debattmøter og andre fora. Utarbeide selve søknaden i samarbeid med Kulturdepartementet og samarbeidsaktørene. En viktig del av søknaden er å utforme et etterbruksprogram for perioden etter 2024 og fram mot år «Hvordan tar man Bodø2024 ECC videre?» Søknadsfasen. Budsjett og finansiering Bodø ble utpekt til Norges mest attraktive by i vår. Det er viktig at Bodø har ambisjoner, ideer og visjoner fremover til å bygge attraktiviteten ytterligere i årene som kommer. Her er satsingen på prosjektene «Ny by-ny flyplass», «Smart City», Arktisk miljøby, «Sykkelby», «Kunnskapsbyen», «Kunstnerisk fornyelse og utvikling», Europeisk kulturhovedstad med mere svært viktige bidrag. Fram til gjennomføringen av et ECC må kandidatbyen gjennom en søknadsfase. I forhold til Bodø, vil en slik søknadsfase strekke seg over tre år fra 2017 til I denne søknadsfasen skal en søknad utvikles i samarbeid med kulturdepartementet og flere andre instanser, søknaden skal forankres og bearbeides fram til et endelig produkt. Det er ikke lett å sette opp et budsjett for søknadsfasen, først og fremst fordi det er ikke noen oppskrift på hva og hvordan dette skal gjøres, og at det nesten kan brukes ubegrenset med midler. Det er et spørsmål hvor listen legges, og hvor mye man vil legge inn i en slik prosess. Budsjettforslaget her for søknadsfasen må sees som et stipulert forslag fordelt på de tre årene. 1) Lønnsutgifter. Jeg vil anbefale 1 prosjektleder på fulltid i 3 år. Beløpet som oppgis inkluderer sosiale utgifter. Denne stillingen kan helt eller delvis erstattes av kjøpte konsulenttjenester. Det må i så fall konkurranseutsettes. 2) Prosjektlederen bør ha tilgang til engasjerte deltidsstillinger, innenfor en ramme på 60%. Også her er beløpene inkludert sosiale utgifter n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 57 av 66 87

88 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie 3) Man trenger ressurser til marked og kommunikasjon. Beløpet må avveies mot verdien av internasjonal markedsføring, bruk av sosiale medier etc. 4) Det må påregnes reisevirksomhet, både til statlige organer og internasjonalt 5) Det må avsettes en reservepott Det er her ikke tatt med utgifter til revisjon, juridisk bistand, arkivering etc., men forutsatt at dette kan dekkes internt av kommunen. Dersom dette er utgifter som vil bli fakturert, må også slike utgifter tas med i budsjettet. Kostnadstallene i tabellen under er basert på erfaringstall fra Stavanger2008. Stipulerte kostnadstall for søknadsfasen 1000 kr Total Lønn prosjektleder 100%, inkl sos utg Deltidsengasjement Kulturfaglig innhold Markedsarbeid, profilering, film etc Workshop / folkeengasjement Reiser (arbeidsmøter / studietur) Reserve (diverse uforutsett) Totalt kostnader Tabell 5. Stipulerte kostnadstall for søknadsfasen Bodø2024. Kilde; Rolf Norås og Bodø kommune. Stipulert finansiering for søknadsfasen 1000 kr Total DA-Bodø Salten regionråd Egne midler bevilgning Egne midler arbeidsinnsats Kommersielle aktører / Nord universitet Totalt finansiering Tabell 6. Stipulert finansiering for søknadsfasen Kilde: Bodø kommune. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 58 av 66 88

89 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Utvikle prosjekter for «Kreativt Europa» - EUs rammeprogram for kreativ og kulturell sektor Eks: Hordaland har 11 prosjekter i «Kreativt Europa». Nordland har ingen. Gjennomføre Bodø2024 ECC. Gjennomføring av programmet Oppstart av etterbruksprogrammet fram mot Institusjonalisere Arktisk kultursatsing i Europa i Bodø/Nordland. Her er poenget å generere og utvikle ideer i prosessen fram til 2024 og som kan institusjonaliseres som et varig element etter Bodø2024. Erfaringene fra prosessen før under og etter Bodø2024 bør konkretiseres i en institusjonsbygging der Bodø / Nordland tar en nasjonal rolle i kulturutvikling / utvikling av kreative næringer. Nordlandsmodellen for Ny nasjonal kulturstrategi. Ny nasjonal kulturstrategi «Fra Kulturløft» til «Kultur som bærebjelke» n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 59 av 66 89

90 Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon: 04 Bodø. Europeisk kulturhovedstad (ECC) 2024 Forstudie Konklusjon og anbefaling Konklusjon. Konklusjonen i dette forprosjektet bli å svare på de 9 problemstillingene som var gitt i forprosjektets mandat: 1. Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad. 2. Identifisere kostnadsnivå samt finansierings forutsetninger/mulighetene, basert på sammenlignbare byer som har vært eller er tildelt status som Europeisk kulturhovedstad. 3. Peke på hvilken betydning Europeisk kulturhovedstad har for landsdelen, regionen og Bodø. (marked, infrastruktur, kunstnerisk utvikling, langsiktig kulturplanlegging/strategi m.m.) 4. Sikre oppslutning fra byene i Storbynettverket for kultur.- å informere og involvere byene i det forberedende arbeid. Forarbeider er utført. 5. Identifisere statens rolle og medvirkning følge opp og igangsette prosesser. 6. Tilrettelegge for kommunens forankring i det pågående arbeid i det Europeiske kulturhovedstadsnettverket via Kulturdepartementet. 7. Klarlegge hovedpunkter for veien inn mot en ny langsiktig kulturstrategi for Bodø mot Relatere prosjektet i pågående arbeid i utviklingen av «Ny by Ny flyplass» - skal ses i sammenheng med pågående arbeid. 9. Foreslå prosjektets fremtidige organisering. Identifisere de regionale og lokale mulighetene og utfordringene for å kunne bli/være en Europeisk kulturhovedstad Vi viser her til kap 4. n:\516\38\ \5 arbeidsdokumenter\52 forprosjekt\ rapp_forstudie; bodø som eu beta.docx Side 60 av 66 90