Vedtak om avslag - Endring av elevtall ved godkjent frittstående grunnskole - Tryggheim Strand AS (org.nr )

Transkript

1 Vår saksbehandler: Sine Lund Solheim Vår dato: Vår referanse: /2373 Deres dato: Deres referanse: Tryggheim Strand AS Vedtak om avslag - Endring av elevtall ved godkjent frittstående grunnskole - Tryggheim Strand AS (org.nr ) Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Tryggheim Strand AS datert 28. januar 2016 og suppleringer fra søker 25. november Tryggheim Strand AS søker om godkjenning av 100 nye elevplasser trinn etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav a. livssyn. Vedtak Utdanningsdirektoratet imøtekommer ikke søknaden fra Tryggheim Strand AS (org.nr ) etter friskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav a. livssyn. Rettslig grunnlag I friskoleloven 2-1 heter det bl.a.: Departementet kan godkjenne frittståande skolar og driftsendringar ved godkjende frittståande skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: [...] a. livssyn [...] Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd.[...] "

2 Side 2 av 6 I Prop. 84 L ( ) kap heter det blant annet: «Departementet viser til at endringer i skoletilbudet i kommunene og fylkeskommunene skjer kontinuerlig, blant annet som følge av tilflytting og utflytting. Det kan derfor ikke være slik at enhver strukturmessig endring kommunen eller fylkeskommunen må gjøre dersom en friskole godkjennes, bør føre til at en søknad avslås. En vurdering av hvor store strukturendringer en kommune eller fylkeskommune må akseptere som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler, har blant annet sammenheng med hvilke budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil ha for kommunen eller fylkeskommunen. Til tross for at staten finansierer skoler godkjent etter loven, vil etablering av en friskole påvirke kommuneøkonomien. Etablering av en friskole kan også føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler. Departementet ser at det kan ha uheldige sider om etablering av små friskoler etter nedleggelse av små offentlig skoler, har som konsekvens en videreføring av en skolestruktur som er unødig kostbar med små og sårbare skolefaglige miljøer. Etter departementets vurdering vil slike konsekvenser være relevante for om en søknad om å etablere en friskole bør innvilges. Etablering av en friskole kan ha budsjettmessige konsekvenser for kommunen eller fylkeskommunen, og disse vil ofte være knyttet til de endringer i skolestrukturen som vil følge av at det opprettes en friskole. I praksis har kommunens økonomi først og fremst hatt betydning som en selvstendig innsigelse for ROBEK-kommuner og for kommuner som nylig har vært på ROBEK-lista. Etter departementets syn vil imidlertid kommunens økonomi også være et relevant moment der etablering av en friskole vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense kommunens evne til å foreta (om)prioriteringer mellom de ulike tjenesteområdene. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, vil også dette være av betydning. En begrunnet innsigelse om at etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag, vil være relevant i søknadsbehandlingen. Departementet ønsker ikke at økte muligheter til å etablere friskoler skal føre til at det blir vanskeligere for de elevene som ønsker det, å velge en offentlig skole. I vurderingen av konsekvensene for skolestrukturen mener departementet derfor det vil være relevant å se på tilknytning til nærskolen og rimelig reisevei for den gruppen elever som ønsker å gå på en offentlig skole.»

3 Side 3 av 6 Utdanningsdirektoratets vurdering Lovens minstekrav Utdanningsdirektoratet har gjennomgått søknaden til Tryggheim Strand AS og finner at den tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Skolens læreplan I erklæring sendt til direktoratet skriver skolen: «Læreplan Tryggheim Strand AS Tryggheim Strand AS skal bruke den kristendomsplanen som Egill Danielsen Stiftelse sendte til U-dir 17. oktober 2012 for å få den formelt godkjent som Danielsenplanen. Det er den planen som ble godkjent for Sørhåland privatskole (barnetrinn) og Danielsen ungdomsskole Haugesund sommeren 2011, etter at den var revidert ut fra forandringene i RLE-planen i Kunnskapsløftet.» For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at Egill Danielsen Stiftelse sendte justerte versjoner av disse planene til Utdanningsdirektoratet 15. november 2013 og at disse versjonene ble godkjent av direktoratet 14. februar Læreplanen Tryggheim Strand har sendt inn må revideres på disse punktene slik at den blir i samsvar med den Danielsen-planen som er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Skjønnsmessig vurdering I tillegg til å vurdere om skolen tilfredsstiller minstekravene i loven, har Utdanningsdirektoratet foretatt en skjønnsmessig vurdering som blant annet er basert på hvilke konsekvenser godkjenningen vil få for den offentlige skolestrukturen og hvilke behov det er for endringen. Strand kommune (vertskommunen) er i tråd med friskoleloven 2-1 første ledd gitt anledning til å uttale seg om saken. I brev datert 15. september 2016 heter det blant annet: «Strand kommune frarår at søknaden fra Tryggheim Strand om å utvide fra 100 til 200 elevplasser blir imøtekommet. Strand kommune har vedtatt en utbygging av skolene på Tau med oppstart Dette vil løse de kapasitetsproblemene som Tau skole har i dag. Det er ønskelig å opprettholde skoletilbudet i Nordre Strand, og da helst som en fulldelt skole med opp mot 120 elever. Det er ikke ønskelig at opp mot 16% av grunnskoleelevene i kommunen går på kristne friskoler. Elevene ved Tryggheim Strand kommer i hovedsak fra Tau, Fiskå, Voster og Bjørheimsbygd. Skolen vurderer at ved oppstart av ungdomstrinn vil det også bli et økende grunnlag for elever fra Hjelmeland, Finnøy og Forsand. Strand kommune vedtok i juni 2016 utbygging av skolene på Tau slik at full utbygging for 700 elever skal være mulig. Oppstart av bygging planlegges til første halvår De kapasitetsproblemene som er ved Tau barneskole i dag vil da løses. For en periode kan det også bli overkapasitet.

4 Side 4 av 6 Nordre Strand oppvekstsenter på Fiskå har kapasitet til å ha 120 elever og har en godt fungerende bygningsmasse. Skolen har nå rundt 80 elever og er fådelt. 5% av elevene som hører til Nordre Strand skolekrets har valgt Tryggheim Strand skoleåret Fra høsten 2016 er det 14,42 stillingshjemler ved skolen og SFO og det er budsjettert med 9,3 mill i årlige lønnsutgifter. Strand kommunes erfaring så langt er at innfasing av et privat skoletilbud ikke har medført et redusert antall klasser. Utgiftene har dermed vært tilnærmet de samme med tanke på lærerlønn, vedlikehold av lokaler, strømutgifter mv. Det spares utgifter til skolebøker. Strand kommune har de siste årene økt rammen til den offentlige skolen for å komme opp til Kostragruppe 8-nivå på netto driftsutgifter til grunnskole per innbygger 6-15 år (vedtak i kommunestyret desember 2013). Dette målet ble nådd i For at vi skal kunne opprettholde dette nivået må elevplassene i de private skolene føre til at vi kan redusere antall klasser i den offentlige skolen slik at det spares lønnsmidler. På landsbasis går 3 % av elevene i grunnskolealder på privatskole. Skoleåret var andelen av elever i privatskole i Strand kommune 2 %. Fra høsten 2016 vil andelen elever fra Strand i privatskole være 4 %. Med den godkjenningen som i dag ligger inne på til sammen 200 elevplasser i privatskole i Strand, og med en elevtallsprognose frem mot 2022 på 1900 elever, vil andelen elever i Strand som går på privatskole være på om lag 10 %. Dersom Nordre Strand oppvekstsenter opplever sviktende elevgrunnlag, kan det bli nødvendig å legge ned skoledriften på Fiskå. Da vil disse barna miste et tilbud om skole i nærmiljøet. Strand kommune trekkes i rammetilskuddet etter hvor mange elever som er registrert i private skoler. Når det ikke er snakk om at hele klasser flytter over til private skoler, må kommunen opprettholde et driftsnivå i det offentlige som gjør at utgiftene er tilnærmet like store som om det ikke var privatskoler. Nordre Strand oppvekstsenter er den minste av våre offentlige skoler og den skolen som koster kommunen mest å drifte per elevplass. Det er likevel slått fast blant annet i utkast til intensjonsavtale mellom Hjelmeland, Strand og Forsand kommune at Strand kommune skal tilby offentlige tjenester på Fiskå i form av barnehage, skole og SFO. Det vil kunne bli svært vanskelig for kommunen å opprettholde driften ved Nordre Strand oppvekstsenter samtidig som en trekkes i rammetilskuddet for elevplassene i private skoler når disse øker. Tryggheim Strand skriver i søknaden blant annet følgende: «Tryggheim Strand søker nå om godkjennelse for skole inntil 200 elever med bakgrunn i større forutsigbarhet ift økonomi og utbyggingsplaner samt mer optimale klassestørrelser. Styret i Tryggheim Strand arbeider for å finne en permanent plassering til skolen. Dette vil medføre store investeringer i tomt, skolebygg og utearealer. Investeringen er anslått til ca mill. kr. En arbeider med konkrete planer og er i dialog med flere grunneiere. En investering i en slik størrelsesorden krever at en har forutsigbarhet ift antall elever. For å hente kapital hos eierne til en slik investering (Norsk Luthersk Misjonssamband), er en avhengig av å kunne vise til forutsigbare rammevilkår. Ett av disse rammevilkårene er driftstillatelse til flere elever enn dagens nivå.

5 Side 5 av 6 Klassestørrelse Tryggheim Strand ønsker å kunne tilby et alternativ til den offentlige skolen både på barneog ungdomstrinn dvs. 10 trinn. Skolen ønsker å ha elever i hver klasse ut fra en pedagogisk, sosial og økonomisk vurdering. Behov i Strand kommune Det er vel kjent at skolesektoren i Strand kommune er svært presset ift kapasitet og dårlige skolebygg. Med bakgrunn i dette skal skolesektoren prioriteres framover og det skal investeres i skolebygg både på Tau og Jørpeland i årene som kommer. Dette for å kunne tilby innbyggerne i Strand skolebygg som imøtekommer dagens krav til standard og for å kunne håndtere veksten som er ventet i kommunen. Tryggheim Strand ønsker med søknaden å si noe om hvordan vi tenker størrelsen på skolen i årene som kommer slik at kommunen kan hensynta dette i sine planer om skolesektoren framover.» Når det gjelder prognose for elevtall skriver skolen følgende: «Skolens plassering og gode kollektive transportmuligheter gjør at skolen blir et alternativ for familier som bor i bygdene rundt Tau. I dag har en elever fra flere av bygdene omkring samt elever fra forsand kommune. De to første driftsårene har TS ikke kunnet tilby ungdomstrinn. Fra høsten 2016 tilbyr TS også 8. trinn. Dette gjør at nedslagsfeltet til skolen blir større enn det det er i dag. Det er lettere for foreldre å sende 8. klassingen med buss enn det er å sende 1. klassingen. Elever som i dag holder til i bygdene Fiskå, Voster, Alsvik, Bjørheimsbygd og Årdal (Hjelmeland kommune) må fra ungdomstrinnet ta buss for å komme til ungdomsskole. For disse vil Tryggheim Strand være et alternativ som er like enkelt å komme til som det offentlige tilbudet. Demografi Skolens nedslagsfelt er definert som Ryfylke (Strand, Forsand, Hjelmeland og Finnøy). I Strand kommune er det ca innbyggere, av dette er innbyggere mellom 0-15 år. Forutsetter en like store kull hvert år (forenkling) betyr dette at det er ca 200 barn i hvert årskull. Hensyntar en også kommunene Forsand og Hjelmeland er det 250 barn i hvert årskull. Med denne forutsetningen vil en friskole på 200 elever ha ca 8 % av områdets elever. Hensyntar en også Finnøy havner andel friskoleelever på TS på ca 6,7 %. Strand Kommune er en kommune i vekst. I 2019 vil fastlandsforbindelse (Ryfast) være ferdig. Det er ventet at kommunens innbyggertall vil øke fra ca i 2015 til i 2050.» Tryggheim Strand søkte i 2013 om godkjenning av kristen grunnskole på Tau i Strand kommune med 200 elevplasser. På samme tid søkte Kristen friskole Klippen om å etablere en kristen friskole på Jørpeland, ca. 10 kilometer unna, med 200 elevplasser. Begge skolen ble delvis godkjent av Utdanningsdirektoratet i 2014, med 100 elevplasser hver. Høsten 2016 er det 57 ledige elevplasser på Tryggheim Strand og 50 ledige elevplasser på Kristen friskole Klippen. Kommunen skriver i sin uttalelse at det ikke er ønskelig at opp mot 16 % av grunnskoleelevene i kommunen går på friskoler. Uten å gå nærmere i detalj når det gjelder prosentandel friskoleplasser, registrerer likevel Utdanningsdirektoratet at en godkjenning av ytterligere 100 plasser vil medføre at andelen friskoleplasser er relativt høy. Samtidig har friskolene det her gjelder en betydelig ledig kapasitet.

6 Side 6 av 6 Formålet med friskoleloven er å medvirke til at det kan opprettes og drives frittstående skoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige, jf. friskoleloven 1-1. Strand kommune skriver at et økt antall elevplasser i private skoler kan føre til at det blir nødvendig å legge ned skoledriften på Fiskå. Direktoratet viser til forarbeidene til friskoleloven (jf. over) hvor det klart fremgår at departementet ikke ønsker at økte muligheter til å etablere friskoler skal føre til at det blir vanskeligere for de elevene som ønsker det å velge en offentlig skole. Direktoratet har forståelse for at Tryggheim Strand ønsker å få godkjent flere elevplasser for å ha større forutsigbarhet når det gjelder utbyggingsplaner og økonomi. Sett hen til kommunens argumentasjon, sammenholdt med det faktum at det i dag er til sammen 107 ledige elevplasser i kristne friskoler som underviser etter samme læreplan og som ikke ligger veldig langt fra hverandre, er direktoratet likevel kommet til at dette ikke kan være avgjørende. Konklusjon På bakgrunn av det ovenstående finner Utdanningsdirektoratet ikke å kunne imøtekomme søknaden om godkjenning av endringer etter friskoleloven 2-1 andre ledd a. livssyn. Avslaget er basert på en skjønnsmessig vurdering og begrunnes i at en utvidelse av antallet elevplasser vil kunne ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, samt at det ikke er tilstrekkelig behov for å utvide antallet elevplasser. Informasjon om klagemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Vennlig hilsen Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Sine Lund Solheim seniorrådgiver Kopi: Kunnskapsdepartementet Strand kommune Fylkesmannen i Rogaland