Vedtak om delvis godkjenning - Kristiansand Toppidrettsgymnas AS - Org. nr Godkjenning etter privatskoleloven

Transkript

1 Saksbehandler: Magne Hopland Engebretsen Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2013/2717 Deres referanse: Kristiansand Toppidrettsgymnas AS v/styrets leder Inste Holen Ålesund Vedtak om delvis godkjenning - Kristiansand Toppidrettsgymnas AS - Org. nr Godkjenning etter privatskoleloven Utdanningsdirektoratet viser til søknad fra Kristiansand Toppidrettsgymnas AS datert 30. mars 2013 og suppleringer til søknaden datert 15. november Skolen søker om godkjenning for å drive videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett, og søker om oppstart av Vg1 til Vg3 med inntil 270 elever jf. privatskoleloven 2-1 d. Vedtak Utdanningsdirektoratet imøtekommer delvis søknaden fra Kristiansand Toppidrettsgymnas AS org.nr. ( ) etter privatskoleloven 2-1 første ledd første punktum, jf. andre ledd bokstav d. Kristiansand Toppidrettsgymnas AS er fra og med skoleåret 2014/2015 godkjent for inntil 90 elever på følgende utdanningsprogram: Utdanningsprogram for studiespesialisering med obligatorisk toppidrett fordelt på følgende programområder: Vg1 Studiespesialisering toppidrett (STUSP1--T) Vg2 Studiespesialisering toppidrett (STUSP2--T) Vg3 Studiespesialisering toppidrett (STUSP3--T) Utdanningsdirektoratet forutsetter at det er obligatorisk for elevene å følge programfaget toppidrett 1, 2 og 3. Elevene må ha minimum 35 uker timer, hvorav 5 timer er knyttet til Kunnskapsløftets programfag toppidrett 1, 2 og 3. Vilkår om særskilt driftstillatelse 1. Skolens skoleanlegg må være godkjent av Fylkesmannen i Vest- Agder, jf. privatskoleloven 2-4 første ledd. Skolen må innhente godkjenning etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, godkjenning etter brannvernloven (brannsynsrapport) og brukstillatelse etter plan- og bygningsloven, før skolen tar kontakt med fylkesmannen om formell godkjenning av lokalene. Det gjøres her oppmerksom på at det stilles særskilte krav til skolens treningsanlegg, jf. Ot.prp. nr. 37 ( ) der det blant annet heter: I tillegg må skolen kunne dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsning, bl.a. når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de/den idretten skolen tilbyr. Vi gjør og oppmerksom på at på kravet om at anlegga må ligge samlet. 2. Den samlede lærerkompetansen ved skolen må være godkjent av Utdanningsdirektoratet jf. privatskoleloven 4-2. Skolen må dokumentere den enkelte lærers kompetanse. Det gjøres her oppmerksom på at det stilles særskilte Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK

2 Side 2 av 7 krav til spisskompetanse innenfor idrettene skolen tilbyr, jf. sitatet under punkt 1 ovenfor. Dette må og dokumenteres. 3. Utdanningsdirektoratet må ha en bekreftelse fra skolens bankforbindelse på hvilket kontonummer statstilskuddet skal innbetales til. Det må fremgå at kontonummeret er knyttet opp mot navn på rettssubjekt og organisasjonsnummer. 4. Skolen må registrere elevtallsprognose for første halvår skolen er i drift. Elevtallsprognosen danner grunnlaget for utbetaling av statstilskudd fram til elevtelling 1. oktober. Rettslig grunnlag Privatskoleloven 2-1 lyder som følger: «Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Vertskommunen eller vertsfylket skal gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og kan klage på departementet sitt vedtak. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter 6-1 og til å drive verksemd etter lova. Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: [ ] d) særskilt tilrettelagt vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett [ ] Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk. Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd. Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd. Departementet kan i forskrift fastsetje fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar.» I Ot.prp.nr.37 ( ), merknadene til 2-1 står det bl.a.: «Første ledd første punktum inneber at det ikkje ligg føre rett til godkjenning etter lova, men at departementet etter ei skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skolar og driftsendringar ved allereie eksisterande skolar. Den skjønnsmessige vurderinga bør mellom anna byggje på kva konsekvensar godkjenninga vil få for den offentlege skolestrukturen, på skolefaglege omsyn, behovet for skolen og budsjettmessige omsyn.( )» Under punkt står det blant annet følgende om toppidrett: «Med toppidrettstilbud menes i denne sammenheng Utdanningsprogram idrettsfag hvor det valgfrie programfaget toppidrett 1, 2 og 3 er obligatorisk for elevene, alternativt Utdanningsprogram allmenne, økonomiske og administrative fag m/tillegg av minimum 5 uketimer (á 45 min.) toppidrett etter egen plan. I tillegg må skolen kunne dokumentere at den legger særskilt til rette for toppidrettssatsning, bl.a når det gjelder organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de/den idretten skolen tilbyr. Dette betyr at blant annet de valgfrie programfagene breddeidrett, friluftsliv og lederutvikling i Utdanningsprogram idrettsfag vil falle utenfor toppidrettsdefinisjonen ovenfor.» I punkt om toppidrett står det blant annet følgende: «I samsvar med høringsforslaget foreslår departementet at lova skal opne for godkjenning av skolar som ønskjer å tilby utdanningsprogram som legg særskilt til rette for toppidrett på

3 Side 3 av 7 vidaregåande skolenivå. Bakgrunnen for forslaget er at departementet ønskjer å medverke til at fleire ungdommar får høve til å kombinere vidaregåande opplæring med toppidrett, og at dette skal vere mogleg på fleire stader i landet enn det er i dag.» I Innst.O.nr.88 ( ) heter det bl.a: «Vertskommunen eller vertsfylket skal gi en uttalelse før vedtak om godkjenning, men uttalelsen skal ikke være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. ( )Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at det i godkjenningsgrunnlaget er lagt begrensninger på hvilke kriterier skolene kan starte opp etter. Flertallet forutsetter at skoler gis godkjenning når det søkes innenfor det fastlagte godkjenningsgrunnlaget, og øvrige krav i loven. Departementet skal likevel kunne ta hensyn til den offentlige skolestrukturen, behovet for skolen og vurdere seriøsiteten til søkeren. Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler.» I økonomiforskrift til privatskoleloven 2 andre og tredje ledd heter det: «Dersom skolen skal drive skolefritidsordning, internat, utleige av tenestebustader ved internatet og/eller tilrettelegging i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar som er knytte til den enkelte skolen, jf. privatskolelova 2-2 første ledd andre punktum, må ein søknad om godkjenning etter privatskolelova òg følgjast av eit realistisk budsjett for denne drifta. Skolen skal utarbeide eige budsjett for skoleverksemda, skolefritidsordninga, internatet, utleiga av tenestebustader ved internatet og/eller tilrettelegginga i samband med godkjende samarbeidsprosjekt med utanlandske skolar. Ved søknad om unntak etter privatskolelova 2-2 første ledd tredje punktum for anna verksemd som er nært knytt til skoleverksemda, gjeld andre ledd tilsvarande.» Innhentede uttalelser Søknaden har i samsvar med privatskoleloven 2-1 første ledd blitt sendt til uttalelse hos Vest- Agder fylkeskommune (vertsfylket). I brev datert 28. juni 2013 har fylkeskommunen fattet følgende vedtak: «Hovedutvalg for kultur og utdanning slutter seg til fylkesrådmannens forslag om ikke å anbefale godkjenning av Noroff videregående skole av hensyn til negative konsekvenser for skolestrukturen. For å utvikle et godt toppidrettstilbud i Vest-Agder ønsker HKU å spisse eksisterende tilbud ved KKG som bygger på Rogaland sitt prosjekt TMT (Talenter Mot Toppen).» (Utdanningsdirektoratet legger til grunn at fylkeskommunen mener Kristiansand Toppidrettsgymnas AS, siden dette er overskriften på vedtaket som er oversendt) Vurdering Utdanningsdirektoratet har vurdert skolens søknad og finner at privatskolelovens minstekrav er oppfylt. Skolens vedtekter Skolen har sendt inn nye vedtekter i brev datert 15. november Disse er vurdert og oppfyller privatskolelovens minstekrav. Skolens læreplan Skolen har oppgitt følgende fag- og timefordeling etter læreplan for Kunnskapsløftet.

4 Side 4 av 7 Utdanningsdirektoratet forutsetter at det er obligatorisk for elevene å følge programfaget toppidrett 1, 2 og 3. Elevene må ha minimum 35 uketimer, hvorav 5 uketimer er knyttet til Kunnskapsløftets programfag toppidrett 1, 2 og 3. Skolens reglement Skolens reglement tilfredsstiller privatskolelovens minstekrav og kan godkjennes. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at det er viktig at styret i forkant av inntaket fastsetter antallet elever som kan tas inn på de forskjellige idrettene. Skolens budsjett Utdanningsdirektoratet ba i brev datert 25. oktober skolen om å redegjøre for hvilke undersøkelser skolen hadde gjort for å underbygge et realistisk budsjett som var likt for seks ulike skoler. Skolen har i brev datert 18. november 2013 redegjort tilfredsstillende for det innsendte budsjettet, og Utdanningsdirektoratet finner at det oppfyller økonomiforskriftens 2 krav til budsjett. Privatskoleloven har ikke noe forbud mot handel med nærstående selskap, men loven oppstiller et krav om at slik handel må skje på markedsmessige vilkår og under forutsetning av at alle skolepenger og tilskudd kommer elevene til gode. Handel med nærstående og de begrensinger som ligger på dette tilsier at aktørene må vise en særlig aktsomhet i forbindelse med slike transaksjoner. Vi minner skolen om privatskolelova 6-3 krav til bruken av offentlige tilskudd og skolepenger, "Alle offentlege tilskot og skolepengar skal kome elevane til gode", og at et eventuelt overskudd skal disponeres i henhold til regelverket i økonomiforskriften kapittel 4 og 5. Helhetsvurdering Som det fremgår av merknaden til 2-1 i Ot.prp. nr. 37 ( ), foreligger det ingen rett til godkjenning etter privatskoleloven selv om minstekravene i loven er oppfylt. Privatskoleloven åpner for at Utdanningsdirektoratet skal foreta en skjønnsmessig vurdering av skolens søknad hvor vi blant annet legger vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter privatskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen. Søknaden har som vist over i samsvar med privatskoleloven 2-1 første ledd blitt sendt til uttalelse hos Vest-Agder fylkeskommune. Fylkeskommunen er negativ til en etablering av et toppidrettstilbud i fylkeskommunen, men begrunner ikke dette utover at vil medføre negative konsekvenser for skolestrukturen, og at fylkeskommunen ønsker å utvikle et godt toppidrettstilbud i Vest-Agder ved å spisse eksisterende tilbud ved Kristiansand Katedralskole Gimle.

5 Side 5 av 7 Utdanningsdirektoratet har sett på behovet for et alternativt tilbud innen toppidrett, og viser til at det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Som påpekt i forarbeidene til privatskoleloven var hensikten med å åpne for dette alternativet at elever skulle få muligheten til å velge et toppidrettstilbud flere steder i landet enn de som eksisterte da. Dette toppidrettstilbudet skiller seg fra skoler som tilbyr valgfrie programfag i toppidrett og studieforberedende utdanningsprogram for idrettsfag ved at de er særskilt tilrettelagt for opplæring i kombinasjon med toppidrett. Altså at skolen skal legge til rette for at elever som presterer på et høyt nivå i sin idrett kan kombinere dette med videregående opplæring. Skolen skal tilrettelegge gjennom bl.a. organisering av skolehverdagen, skole- og treningsanlegg og spisskompetanse innenfor de/den idretten skolen skal tilby. Av forarbeidene framgår det videre at bl.a. programfaget breddeidrett faller utenfor lovens definisjon av toppidrett. Selv om tilbudet er åpnet for alle, må det kunne legges til grunn at tilbudet er ment for en mindre gruppe elever, som altså vil kombinere idrett på høyt nivå med videregående opplæring. Dette underbygges også ved at toppidrettsgymnaser ved oversøking kan prioritere på bakgrunn av dokumenterte ferdigheter og/eller eventuell inntaksprøve i den idretten eleven søker på. Utdanningsdirektoratet mener at behovet for en ny toppidrettsskole ikke alene baserer seg på om det er plass ved et tilsvarende tilbud i nærheten, men om det finnes et tilbud i en viss nærhet. Dette tilbudet skiller seg derfor fra de andre alternativene privatskoleloven åpner for. I Vest- Agder finnes det i dag ingen private skoler som er godkjent for å tilby særskilt tilrettelagt videregående opplæring i toppidrett. Søknaden må imidlertid ses i sammenheng med søknad om etablering av er privat toppidrettstilbud i fra Noroff videregående skole Kristiansand AS og Norsk Fotterapeutskole AS. Utdanningsdirektoratet må vurdere omfanget av det omsøkte tilbudet til de forskjellige søkerne under et. Kristiansand Toppidrettsgymnas AS skriver følgende om satsningen på toppidrett i sin søknad: «Kristiansand Toppidrettsgymnas skal drive utviklings - og treningsarbeid som skal kunne føre til internasjonalt toppnivå i flere idretter. Skolen vil følge retningslinjene og kvalitetskravene fra Norges Idrettsforbund / Olympiatoppen, rev. mars (vedlagt). Skolen vil leie idrettsanlegg i nært samarbeid med aktuelle klubber og idretter. Skolen vil ligge sentralt plassert i Kristiansand og således ha geografisk nærhet til en rekke treningsarenaer og anlegg. Konkrete valg av anlegg vil gjøres nærmere oppstart i samarbeid med idretten.» I tillegg har skolen skrevet blant annet følgende i redegjørelse for elevtallsgrunnlaget: «Kristiansand har i dag ca innbyggere og er en del av Vest -Agder fylke med om lag innbyggere. Regionen, «Knutepunkt Sørlandet», har et befolkningstall på rundt innbyggere. Kristiansand har et godt tilbud av høyere utdanning og det gjør at byen også er tiltrekkende for elever fra omkringliggende distrikt når de skal velge videregående utdanning. Regionen har i dag etter vår beregning rundt søkere til videregående skole, utdanningsprogram for studiespesialisering og utdanningsprogram for idrettsfag. Tallet er forholdsberegnet ut fra søkertall for hele Rogaland fylke. Kristiansand Toppidrettsgymnas vil tilrettelegge for sentral beliggenhet for å sikre grunnlaget for inntak til skolen da vi har fokus på at eleven skal kunne benytte offentlig

6 Side 6 av 7 kommunikasjon. Vi vil tilrettelegge for et naturlig inntaksområde som gir et tilstrekkelig og stabilt elevgrunnlag over tid. Vi vurderer Kristiansand som et område med stor etterspørsel etter skoleplasser med studiespesialisering med toppidrett. Innbyggerne i Kristiansand har et høyere gjennomsnittlig utdanningsnivå enn landet for øvrig. Studier viser at områder med høyt utdanningsnivå hos foreldre generelt har høyere andel av elever som foretrekker privatskolealternativ. Kristiansand Toppidrettsgymnas mener derfor det ligger godt til rette for et privat alternativ som et supplement til den offentlige satsningen i fylket. Vår vurdering er at det er både behov og grunnlag for et regionalt privat alternativ i denne størrelsesorden. Som ikke kommersiell privatskole kan Kristiansand Toppidrettsgymnas også ta inn kvalifiserte og ambisiøse idrettselever fra andre regioner og fylker. Vi har i våre prognoser tatt utgangspunkt i 30 elever pr. årstrinn ved oppstart og 90 elever pr. årstrinn i en fullt utbygget skole. Basert på dette mener vi at grunnlaget for og vår beregning av elevantall er godt fundert og realistisk for vår planlagte etablering.» Skolen omtaler ikke hvilke idretter som skolens ønsker å fokusere på. Skolen har i liten grad dokumentert behovet for de 270 elevplasser som det søkes om. Utdanningsdirektoratet vil påpeke at det ikke er 270 elever ved noen av de andre toppidrettsgymnasene i landet i inneværende skoleår. Dette selv om enkelte av skolene er godkjent for et høyere elevtall enn 270. Sett i lys av lovens forarbeider der det fremgår at alternativet skulle åpne for at det ble opprettet flere toppidrettstilbud andre steder enn de som allerede eksisterte, synes det at det kan være behov for toppidrettstilbud. Utdanningsdirektoratet påpeker imidlertid at en elev ikke kan regne med å ha et toppidrettstilbud i umiddelbar nærhet, og at vurderingen av behovet for flere toppidrettsplasser i landet må vurderes konkret. Etter en konkret helhetsvurdering finner Utdanningsdirektoratet at det er grunnlag for å godkjenne deler av elevplassene det er søkt om. Vi imøtekommer med dette delvis søknaden om oppstart av privatskole etter 2-1 bokstav d. Informasjon til skolen Bortfall av godkjenning Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke startes opp i løpet av tre skoleår etter at godkjenning er gitt. Godkjenningen faller også bort dersom skolevirksomheten legges ned, det vil si at for få/ingen elever mottar opplæring i tråd med privatskoleloven med forskrift, og de vilkår som ligger til grunn for godkjenningen. Klagemulighet Utdanningsdirektoratets vedtak kan klages inn for Kunnskapsdepartementet. Etter forvaltningsloven 29 er fristen for å klage tre uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem. Etter forvaltningsloven 32 er det nærmere regler om klagens adressat, form og innhold. Det understrekes at klagen skal sendes det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket. Etter forvaltningsloven 18 og 19 har parten rett til å se sakens dokumenter. Vennlig hilsen

7 Side 7 av 7 Einar Simonsen Plahter avdelingsdirektør Magne Hopland Engebretsen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Kunnskapsdepartementet Fylkesmannen i Vest-Agder Vest- Agder fylkeskommune