RENNEBU KOMMUNE. Utvalg for helse, omsorg og oppvekst. Kommunehuset - Formannskapssalen

Transkript

1 RENNEBU KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunehuset - Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 09:00-15:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Servicetorget på telefon eller epost: postmottak@rennebu.kommune.no Orientering fra helse og omsorg v/solveig Løkken. Sak 19/28 Klage på vedtak - søknad om dekning av barnehageplass i annen kommune (unntatt offentlighet) (legges fram i møte) Vararepresentantene møter etter nærmere beskjed. 14. mar Rolf Arne Bruholt Leder Lill Hemmingsen Bøe Møtesekretær Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevet signatur 1

2 Saksliste Utvalgssaksnr. 1/2019 3/2019 4/2019 UOFF Tittel (Lukket) Referatsaker Møtereferat samarbeidsutvalget Vonheim barnehage Politiske saker Rennebu Enspire skole AS - søknad etter friskoleloven ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** ***** X 2

3 Referatsaker 1/2019 Møtereferat samarbeidsutvalget Vonheim barnehage /452 3

4 Politiske saker 3/2019 Rennebu Enspire skole AS - søknad etter friskoleloven 2019/418 6

5 RENNEBU KOMMUNE Saksutredning Arkivreferanse: 2019/418-2 Saksbehandler: Nina R. Oddan / Karl P Gustafsson / Per Ø Sundell Saksnummer Møtedato Utvalg 3/ Utvalg for helse, omsorg og oppvekst Kommunestyret Rennebu Enspire skole AS - søknad etter friskoleloven Innstilling Rennebu kommune har følgende uttalelse til Rennebu EnSpire skole AS sin søknad til Utdanningsdirektoratet om godkjenning av skoledrift for trinn: Ifølge elevprognosen for skoleåret 2019/ 2020 vil det være 28 elever på ungdomstrinnet fra Voll skolekrets (Stamnan, Voll, Grindal). Dette vil utgjøre ca. 29% av elevmassen på ungdomstrinnet i kommunen. Det vil kunne føre til en forsterket oppsplitting av lokalsamfunnet gjennom at elevene får ulik tilhørighet, og det vil redusere mangfoldet i skolen både kulturelt og faglig. For å utvikle en robust skole er det viktig med stor faglig bredde, god pedagogisk kompetanse der et sterkt profesjonsfellesskap er med og driver fram kompetanseutvikling i tråd med samfunnsmandatet for skolen. Færre elever ved Rennebu barne- og ungdomsskole medfører behov for færre lærere og det gir færre muligheter til å kunne ha ønsket faglig bredde i kompetansen. En utvidelse ved privatskolen, til også å omfatte ungdomstrinnet, vil føre til at større deler av ressursene fra støttetjenestene helsesøster og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) vil brukes til administrasjon, til å gi samme veiledning/ opplæring flere ganger og til transport. Dette vil som resultat føre til at mindre tid blir brukt på elevene og vil oppleves som et dårligere tilbud. De økonomiske konsekvensene av at Rennebu EnSpire skole AS utvides med ungdomstrinn, vil medføre at skolens tilbud og/eller andre offentlige tjenester må reduseres proposjonalt med de reduserte rammeoverføringene. Det medfører at nødvendige innsparinger vil måtte gjøres på områder hvor det direkte rammer alle innbyggere. Rennebu kommune ber om at utvidelsen av Rennebu Enspireskole AS avslås. Vedlegg Anmodning om uttalelse fra Utdanningsdirektoratet. Bakgrunn for saken 7 Side 1 av 5

6 Utvalgssakens nummer: Side 2 av 5 Rennebu EnSpire skole har søkt Utdanningsdirektoratet om godkjenning av skoledrift for trinn. Utdanningsdirektoratet har bedt Rennebu kommune om en uttalelse i saken. Etter vedtak i kommunestyret ble Voll skole lagt ned fra høsten Fra høsten 2018 ble det opprettet privat skole, Rennebu EnSpire skole AS, med skoledrift for 1.-7.trinn. Skolen har i dag ca. 20 elever. Skolen søker nå om utvidelse av driften med trinn og Utdanningsdirektoratet har anmodet Rennebu kommune om en uttalelse. Utdanningsdirektoratet (Udir) oversendte den søknaden fra Rennebu EnSpire skole AS etter friskoleloven til Rennebu kommune, som er vertskommune, for uttalelse før Udir fatter vedtak i saken. Udir godkjenner nye skoler etter skjønnsmessige vurderinger. Det legges blant annet vekt på følgende ved vurderingen: - hvilke konsekvenser vil en godkjenning få for den offentlige skolestrukturen - hvilke konsekvenser har dette for de skolefaglige hensynene - hvilket behov er det for skolen - budsjettmessige hensyn Udir sier det står fritt for kommunen i å gi uttalelse. Om den ikke gis, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom privatskolen gir negative konsekvenser på skolestrukturen, vil det ha betydning i hvor stor grad og hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er ikke tilstrekkelig med en prinsipiell holdning. Omfanget av dokumentasjonen bør ikke være større enn at den underbygger kommunens syn. Jo mer relevant innsigelsen er begrunnet, jo større betydning vil den ha for utfallet. Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser: Udir legger vekt på de budsjettmessige konsekvenser som etableringen vil ha; om den legger vesentlige bindinger på skolestrukturen, og dermed begrenser muligheten til å foreta omprioriteringer mellom ulike tjenesteområder. Skolefaglige hensyn: Nedleggelse av små offentlige skoler til fordel for en større skole for å opprettholde et miljø med større muligheter for faglig og pedagogisk utvikling kan vektlegges. Disse argumentene tillegges normalt ikke avgjørende vekt, om de er de eneste. Rennebu kommune gis en frist på 3 måneder til å komme med en uttalelse. Vurdering Vedr. Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser: Ifølge elevprognosen for skoleåret 2019/20 vil det være 28 elever på ungdomstrinnet som sogner til Voll skolekrets (Stamnan, Voll, Grindal). I tillegg er det 6 elever fra Nerskogen, som kan bruke Voll skole. Elevene fra Nerskogen har imidlertid sognet til Berkåk skole etter at Nerskogen ble lagt ned. Elevtallet kan bli høyere eller lavere avhengig av inn- og utflyttinger. Elevtallet kan og endres om andre elever i kommunen ønsker å benytte tilbudet på EnSpire skolen. For skoleåret 2020/ 21 vil det ifølge de offisielle tallene være 24 elever på ungdomstrinnet fra Voll krets og 7 elever fra Nerskogen. Det foretas et trekk i kommunens rammetilskudd for elever som går i privat grunnskole. Trekket er på kr ,- pr. elev. Dersom alle elever 24 på ungdomstrinnet ( klasse) som sogner til Voll skole velger å gå på 8

7 Utvalgssakens nummer: Side 3 av 5 Rennebu EnSpire skole AS vil dette innebære at rammetilskuddet til Rennebu kommune reduseres med ca. 2,3 mill. kroner. Budsjettramma til Rennebu barne- og ungdomsskole vil reduseres dersom elevtallet ved ungdomstrinnet ved Rennebu barne- og ungdomsskole blir mindre. Hvor meget vil variere fra skoleår til skoleår avhengig av antall elever og hvilket klassetrinn elevene går i/ størrelsen på klassetrinnene. Vi har beregnet utslaget for skoleåret 2019/ 20 forutsatt at alle 24 elever fra Voll trekkes ut av ungdomstrinnet ved Rennebu barne- og ungdomsskole. Skolen på Berkåk vil da få et trekk i budsjettramma på ca kroner for hele skoleåret. Storparten av kostnadene er knyttet til lønn til ansatte. Da vi ikke greier å redusere på antallet lærere selvom klassen får færre elever, vil skolen måtte redusere på alle andre områder inklusive som for eksempel den pågående satsinger med videreutvikling av den pedagogiske bruken av ipad i undervisningen, som gir mulighet til læring tilpasset den enkeltes ståsted. Vi må påregne reduserte utgifter til ordinær skoleskyss pga. kortere avstand fra elevenes hjemadresse til skolen. Men størrelsen på innsparinga er vanskelig å anslå. Noen vil miste skyss og innsparinga blir størst for disse elevene. Andre får kortere skyss og innsparinga på disse elevene blir sannsynligvis minimal. Om det kommer til elever utenfor kretsen, vil disse gi større reisekostnader. Regnestykket blir et annet dersom færre/ flere elever velger den private skolen. Hvordan regnestykket blir til slutt, avhenger av antall elever og hvordan dette virker inn på klassedelingen ved Rennebu barne- og ungdomsskole. Klassedelingen avgjøres av elevtallet på de ulike årskull. Budsjettsituasjonen er fortsatt anstrengt i Rennebu kommune. Innsparinger må gjennomføres, og må da tas på andre områder. Det vil kunne være nødvendig å redusere rammen til Rennebu barne- og ungdomsskole. Kommunen vil være nødt til å effektivisere tilbudet sitt i årene framover og da vil reduksjonen i rammetilskuddet grunnet utvidelse av privatskolen forverre situasjonen. Det er lagt til grunn at utgifter til spesialundervisning, PPT og helsesøstertjeneste blir de samme uavhengig av om skoledriften ved Rennebu EnSpire skole AS blir utvidet. Av skolefaglige hensyn: Rennebu EnSpire skole AS har i sin søknad lagt til grunn at elevene gis mulighet for kontinuitet i arbeidsmåtene og økt forståelse og entreprenørskapskompetanse i ungdomsårene. Grunnelementene i entreprenørskapstenkningen, som legges til grunn i denne søknaden, har den kommunale skolen i Rennebu hatt stor fokus på de siste årene. Rennebu kommune mener dette er en tilnærming som understøttes av sentrale signaler og som nå synliggjøres gjennom endringene i ny overordnet del av lærerplanen. Vi vil med bakgrunn i dette ha et forsterket fokus på elevaktivitet og entreprenørielle arbeidsmetoder ved Rennebu barne- og ungdomsskole i årene framover. Den offentlige skolen vil på grunn av størrelsen, ha mulighet til kunne tilby større bredde av tilbud i ei større gruppe elever som gir åpning for at alle skal finne sin venn. Rådmannen mener at det i en liten kommune som Rennebu er fornuftig å samle pedagogressursene for å gi et skoletilbud som ivaretar faglig og pedagogisk utvikling. Ungdomsskolen i Rennebu har totalt 91 elever i skoleåret 2018/19. Dette som er regne som en liten skole. Det gir en trinnstørrelse på ca 30 elever. Å samle ressursene kan også være fornuftig når det gjelder å skape et attraktivt kompetansemiljø som rekrutterer nye lærere. En større skole vil bedre kunne sikre at Rennebu kommune har en nødvendig og lovpålagt lærerkompetanse som elevene kan nyte godt av. I tillegg mener rådmannen at flere lærere med 9

8 Utvalgssakens nummer: Side 4 av 5 komplementær kompetanse vil kunne gi større fleksibilitet i organiseringen av det pedagogiske og faglige tilbudet til elevene. Flere lærere vil også kunne påvirke mulighetene til å gi ulike faglige tilbud. For å utvikle en robust skole er det viktig med stor faglig bredde, god pedagogisk kompetanse der et sterkt profesjonsfellesskap er med og driver fram kompetanseutvikling i tråd med samfunnsmandatet for skolen. Færre elever medfører et behov for færre lærere, som gir begrensede muligheter til å kunne ha ønsket faglig bredde i kompetansen. Når skolen blir fådelt, vil lærerne utfordres gjennom å skulle ha kompetanse på flere fagfelt og samtidig undervise på ulike aldersnivå. Dette for at alle elever skal få et godt læringsutbytte. Det vil sannsynligvis medføre at lærerne i enda større grad enn i den offentlige skolen, må undervise i fag som ikke er deres. I september 2015 ble ny strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere Kompetanse for kvalitet undertegnet. Skoleeiere skal innen 2025 oppfylle de nye kompetansekravene som stilles til undervisning. De nye kompetansekravene er: Barnetrinn: Lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk, må ha minst 30 studiepoeng i faget. Ungdomstrinn: Lærere som skal undervise i engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk, må ha minst 60 studiepoeng i faget. I tillegg stilles det krav til relevant kompetanse for å undervise i alle fag i grunnopplæringen. I en liten kommune som Rennebu, er det utfordringer med å nå dette målet, og spesielt kravene for undervisning på ungdomstrinnet. Rennebu kommune har derfor jobbet langsiktig i flere år for å nå de nye kompetansekravene, og flere lærere har fått videreutdanning som Rennebu kommune har bidratt til økonomisk. Dersom lærere fra den offentlige skolen søker lærerstilling ved Rennebu EnSpire skole AS vil den offentlige skolen miste kompetent arbeidskraft. I Rennebu kan det være en utfordring å rekruttere lærere med 60 studiepoeng til fagene loven krever. En utvidelse av driften ved Rennebu EnSpire skole vil gjøre at vi konkurrerer om de samme lærerne, og det vil i så måte kunne svekke den offentlige skolens kvalitet. Færre elever kan også innebære at det blir redusert valgfag-tilbud ved Rennebu barne- og ungdomsskole. I artikkelen «Relasjoner mellom elever» utgitt av Utdanningdirektoratet, står det at «Positive jevnalderrelasjoner (relasjoner mellom jevnaldrende) har stor betydning for barn og unges sosialisering og utvikling.» Skolen er i dag gitt klare målsettinger og oppgaver når det gjelder elevenes personlige og sosiale utvikling. I Kunnskapsløftet heter det at opplæringen skal gi elevene «kyndighet og modenhet til å møte livet sosialt, praktisk og personlig». Det heter videre at det skal arbeides med å utvikle elevenes sosiale ferdigheter i skolen. Det vil si at skolen har et ansvar for at elevene får delta aktivt i sosiale fellesskap med jevnaldrende. I artikkelen «Relasjoner mellom elever» står det videre at «Forholdet til jevnaldrende er svært viktig for alle barn og unge, og det foregår et kontinuerlig sosialt samspill mellom elevene i skolen. I nyere utviklingspsykologi blir det lagt vekt på at vi er født som sosiale individer, og at sosial interaksjon (samhandling) er avgjørende for læring og utvikling (Sommer, 2006). Skolen er en sentral arena for sosialt samspill, både mellom barn/unge og voksne og elevene imellom. For elevene foregår dette samspillet kontinuerlig både i undervisningen og i friminuttene. Evne til å mestre det sosiale samspillet er av stor betydning, og elevenes sosiale situasjon i skolen er også vesentlig for deres identitetsutvikling og dannelse. (...) Fellesskapet med jevnaldrende er ikke bare viktig for elevenes sosiale utvikling, det er også vesentlig for den skolefaglige læringen». 10

9 Utvalgssakens nummer: Side 5 av 5 Rådmannen stiller spørsmålstegn ved om elevene ved en så liten skole som Rennebu EnSpire gjennom et tiårig skoleløp har mulighet for en god sosialisering og utvikling gjennom et kontinuerlig sosialt samspill mellom jevnaldrende. Rådmannen anser også at overgang fra grunnskole til videregående skole kan gi utfordringer for elever som har gått tiårig grunnskole ved en så liten skole. Rennebu kommune oppfatter barna i Rennebu som vår felles fremtid. Det er viktig at oppvekstvilkårene legges best mulig til rette for at de får delta i en utvikling, både pedagogisk og personlig, som gjør at de finner Rennebu kommune som en fremtidig bo- og arbeidsplass. Rennebu kommune er av den oppfatning av at elevene på ungdomsskolen må samles i ett miljø, når forholdene ikke er større enn de er. Ungdomsskoleelevene skal rustes for resten av livet, og trenger en bakgrunn med størst mulig mangfold i både kulturer og faglige utfordringer. Med utgangspunkt i vurderingene gjort ovenfor, anser ikke rådmannen det å være til elevenes beste å gjennomføre ti års grunnskole ved en så liten skole som Rennebu EnSpire skole AS. 11

10 Fra: Utdanningsdirektoratet Sendt: :29:50 Til: Rennebu kommune - postmottak Kopi: fmtlpost@fylkesmannen.no; post@rennebuenspire.no Emne: Anmodning om uttalelse - Rennebu Enspire skole AS søknad etter friskoleloven Vedlegg: Læreplan jfr LK20 - arbeidsdokument (1).docx;Redegjørelse for elevtall.docx;budsjett - søknad om endring Rennebu Enspire skole.xls;begrunnelse på behov for endring.docx;vedlegg til søknad om endring Rennebu EnSpire skole.docx;endring av tilbud, årstrinn ogeller elevtall ved godkjent frittstående grunnskole.docx;soknad.docx Saksbehandler: Lene Krohn-Dale Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 2018/3253 Deres referanse: Rennebu kommune postmottak@rennebu.kommune.no Anmodning om uttalelse - Rennebu Enspire skole AS - Org.nr søknad etter friskoleloven Rennebu Enspire skole AS søker om godkjenning etter friskoleloven. Det fremgår av søknaden at skolen ligger i Rennebu kommune. Skolen ønsker å drive sin virksomhet på grunnlag ( 2-1): i. særskilt profil. Kopi av søknaden er vedlagt. Det søkes om utvidelse med årstrinn. Innenfor allerede godkjente elevtall. Trinn Gjeldende Søkt godkjenning utvidelse Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Ny Trinn 9 Ny Trinn 10 Ny Rett til uttalelse Vertskommunen har rett til å uttale seg om søknaden før Utdanningsdirektoratet fatter vedtak i saken, jf. friskoleloven 2-1 første ledd. Retten til å uttale seg er nærmere beskrevet i Prop.84 L ( ), Ot.prp. nr. 37 ( ) og Innst.O.nr. 88 ( ). Her fremgår det bl.a. at direktoratet etter en skjønnsmessig vurdering kan godkjenne nye skoler eller driftsendringer. I den skjønnsmessige vurderingen legges det blant annet vekt på hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige 12

11 skolestrukturen, skolefaglige hensyn, behovet for skolen og budsjettmessige hensyn. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser en godkjenning etter friskoleloven vil få for den offentlige skolestrukturen, vil det kunne være relevant å legge vekt på uttalelsen fra vertskommunen. Uttalelsen skal ikke i seg selv være avgjørende for hvorvidt en søknad imøtekommes eller ikke, men inngå som en del av grunnlaget for direktoratets skjønnsmessige vurdering. Uttalelsen Kommunen står fritt til å gi en uttalelse uavhengig av om den stiller seg nøytral, er positiv eller negativ til søknaden. Dersom det ikke gis en uttalelse, legges det til grunn at det ikke foreligger konkrete innsigelser. Dersom vertskommunen mener at en etablering eller en utvidelse av tilbudet vil få negative konsekvenser for skolestrukturen, vil det i vurderingen av innsigelsene ha betydning i hvor stor grad, og hvor godt, de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Det er f.eks. ikke tilstrekkelig bare å vise til at kommunen på prinsipielt grunnlag er negativ til etablering av friskoler. Vi viser til at hensynet til saksbehandlingsprosessen tilsier at omfanget av dokumentasjonen ikke bør være mer omfattende enn at det tilstrekkelig underbygger vertskommunens syn på etableringen av den omsøkte skolen. Departementet påpeker likevel at jo bedre og mer relevant en innsigelse fra vertskommunen er begrunnet og sannsynliggjort, desto større betydning vil den ha for utfallet av søknadsbehandlingen. Følgende momenter vil blant annet kunne vektlegges: Endring av skolestruktur og budsjettmessige konsekvenser I vurderingen legger vi blant annet vekt på de budsjettmessige konsekvenser etablering av en friskole vil kunne ha, for eksempel ved at etableringen vil legge vesentlige bindinger på skolestrukturen og dermed begrense muligheten til å foreta (om)prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. I tilfeller hvor det allerede er foretatt investeringer i nye skoleprosjekter, kan dette også være av betydning. Det kan også legges vekt på om etablering av en friskole kan føre til at en annen offentlig skole må legges ned fordi det ikke er elevgrunnlag for flere skoler, eller at reiseveien til den offentlige skolen blir urimelig. Det samme gjelder tilfeller der etablering av en friskole vil gjøre det vanskelig å opprettholde desentraliserte tilbud som følge av sviktende elevgrunnlag. Utdanningsdirektoratet viser også til at det kan ha betydning at en kommune er eller nylig har vært på ROBEK-lista. Utdanningsdirektoratet påpeker at ikke enhver strukturendring kommunen må foreta som en konsekvens av etableringen av en eller flere friskoler vil vektlegges. Skolefaglige hensyn Skolefaglige hensyn, f.eks. nedleggelse av små offentlige skoler til fordel for større enheter for å opprette et miljø med større muligheter for faglig og pedagogisk utvikling, kan vektlegges. Vi viser imidlertid til at slike hensyn normalt ikke tillegges avgjørende vekt, dersom det er det eneste argumentet i innsigelsen. Frist for uttalelse Utdanningsdirektoratet ber med dette om en uttalelse i saken. Vi ber om at denne henvendelsen besvares senest innen 3 måneder. Vennlig hilsen Lene Krohn-Dale konsulent Kopi sendt til: Fylkesmannen i Trøndelag Rennebu Enspire skole AS 13

12 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: Telefaks: Epost: Internett: Org.nr.: NO Bankgiro: IBAN: NO BIC/SWIFT DNBANOKK 14