Friskolenes Kontaktforum(FK)

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum(FK) Sekretariat i 2011: Norske Fag- og Friskolers Landsforbund Epost: nffl@friskoler.no Mobil: Leder: Ragnar Johansen Referat fra kontaktutvalgsmøte mellom friskoleorganisasjonene og utdanningsdirektoratet. Tidspunkt: kl Tilstede fra Udir: Cathrine Børnes, Magne Hompland Engebretsen, Jørgen Nicolaisen, Anne Eide, Einar Platner Tilstede fra Fylkesmennene: Bjørg Ølstad, Sara Hasselberg Tilstede fra FK: KFK: Torgeir Flateby, Signe Sandsmark Steinerskoleforbundet: Dagny Ringheim Montessoriforbundet: Vidar Skogan (styreleder), NFFL: Ragnar Johansen, Arild Strømnes, Kjetil Eide PHL: Ingar Lae 1) Om skriftlige svar fra Udir CB ber om en redegjørelse for hva FK mener med sin forespørsel om skriflighet. RJ svarer at dette er for å kunne ha en solid bakgrunn for veiledning av FK sine skoler. Det er for å kunne kvalitetssikre dialogen med Udir. CB mener at skriftlige svar ikke egner seg for behandling i dette møtet. Skriftlige svar krever normalt lengre saksbehandlingstid enn 14 dager. Møtet mellom FK og Udir er i hovedsak et muntlig diskusjonsforum. Spørsmål fra enkeltskoler skal fortsatt sendes til Fylkesmannen. 2) Brev om saksbehandling fra kap. 4 skoler Brev fra KD som sier: en noe strammere godkjenningsordning Første frist er 1. April søkere har fått brevet fra KD, med beskjed om å kunne oppdatere sine dokumenter i henhold til de nye kriteriene Kriterier er bl.a.: underbygge markedsbehov, evt. ledig kapasitet ved andre skoler, samfunnets behov / arbeidsmarked, kompetansegivende, etterspørsel i næringslivet, læreplaner opp mot alternativer som finnes i dag Brev fra KD legges ut på Udir sine sider i disse dager.

2 3) Litt om søknadene fra 1. April 2010 Redegjørelse fra Udir: Nye skoler godkjent: 31 skoler (inkl. Stpaul som har fått VGS inn i samme rettsubjekt som grunnskole), av disse er det 2 godkjente VGS Avslått: 10 søknader, 1 er omgjort 28 skoler som kan starte denne høsten 1 søknad ikke ferdigbehandlet. Avslag på skoler som søker om godkjenning som alternativ ped., men som følger off. læreplaner. Dvs. at det er manglende oppfylling av det juridiske grunnlaget som oftest er avgjørende for avslaget. Søknader om utvidelse av programfag og endringer behandles fortløpende. I tidsrommet til ble det mottatt 48 søknader. Søknad om disp fra 20-dagers regelen: Våren 2008: (Innvilget/avslag): 96 / 62 Våren 2009: 14/10 Våren 2010: 19/12 Kommentar fra KFF: Dette fører til bedre oppfølging og bedre gjennomføring, men urimelig at det bare er privatskoler som har dette kravet. Skriftlig svar ettersendt fra Udir: Viser til møte onsdag 23. mars. I møte spurte dere om hvor mange lærere ved private skoler som har søkt om videreutdanning. Vi har registrert 81 lærere som søkere fra private skoler. Neste tall er bl.a. avhengig av om skolene godkjenner søknaden og stiller opp med sin andel av midlene. Magne Hopland Engebretsen Seniorrådgiver - Juridisk avdeling 4) Tidlig innsats (spm 3 fra forrige møte) Spørsmål fra FK: Midler i KOSTRA I Ot prop 55 ( ) var det en rekke forslag bl.a. forslag om plikt til tidlig innsats på 1-4 trinn i fagene norsk, samisk og matematikk. Det ble senere vedtatt i Stortinget at det skulle innføres i 2. halvår 2009 og det ble visstnok lagt inn 1 milliard kroner til dette til kommunene. Det skulle innføres i privatskolene når pengene var brukt i offentlig sektor og dette kom inn i KOSTRA. Kan det gis en redegjørelse for om midler for dette nå er inne i KOSTRA i 2. halvår 2009 og hvordan dette nå har slått ut på satsene for privatskolene og hva som forventes om tidlig innsats i grunnskolene evt høsten Skolene og organisasjonene sitter nå med budsjettering for 2011 og er kun kjent med høringen om lovforslaget og at det ble vedtatt våren Svar: Direktoratet vil sende ut en e-post med en redegjørelse. Er denne e-postredegjørelse nå sendt ut? Evt kan innholdet i en kommende redegjørelse gjøres kjent i møtet? Svar i møtet: Ja, dette kommer inn i grunnlaget.

3 Spm 5 - spesialundervisning 40 % ved skoleassistenter og KOSTRA. (Fortsettelse av saken fra forrige møte om dette) Det er dokumentasjon via presseoppslag om forskning ( Professor Thomas Nordahl) på at elever som har spesialundervisning totalt blir undervist eller fulgt opp 40 % av skoleassistenter. Prosenten er økende fra år til år. Likevel er det klart at trekket som utføres, tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig lærerlønn. Dermed blir trekket for stort. U- dir bekreftet dette også i mail fra Marit Helen Bakken. U- dir lovte i forrige møte å ta opp spørsmålet med sin tilskuddsavdeling i Molde for å finne ut hva som kan gjøres. Vi har ingen tilbakemelding etter dette. Hvor står denne saken nå? Svar i møtet: Intet konkret svar, tar dette videre med tilskuddsavdelingen i Molde. Så kom det følgende skriftlige svar fra Udir: Spesialundervisning i offentlig skole ligger inne i Korrigerte brutto driftsutgifter (KBDU) i KOSTRA. KBDU danner grunnlaget for satsene til private skoler. Kommunene dekker spesialundervisning ved private skoler, dette må derfor trekkes ut av grunnlaget. I modellen for beregning av satser gjøres dette på følgende måte: Vi beregner en andel til spesialundervisning slik (Årstimer til spesialundervisning + Årstimer til særskilt norsk undervisning + Årstimer til morsmålsopplæring + Årstimer til tospråklig fagopplæring) / Årstimer til undervisning = andel årstimer til spesialundervisning. Denne andelen brukes til å beregne kostnadene til spesialdundervisning av KBDU til grunnskoleundervisning. KBDU inneholder alle kostnader til lønn inkl sosiale utgifter, kjøp av varer og tjenester, internkjøp, merverdiavgift med rett til momskompensasjon og avskrivinger, korrigert for fordelte utgifter, sykelønn, kompensasjon for moms og internsalg. Trekket for kostnader til spesialundervisning tar ikke utgangspunkt i gjennomsnittlig lærer lønn slik det er beskrevet i spørsmålet ovenfor, men i KBDU som har med seg alle kostnadene som skissert ovenfor. Om trekket for spesialundervisning blir helt korrekt er vanskelig å si, men det er slik denne modellen er bygd opp. Slik KOSTRA er bygd opp i dag vil det være umulig å beregne eksakte kostnader vedrørende spesialundervisning ned på skolenivå og heller ikke på kommunenivå. Da det vil variere fra skole til skole hvilke ressurser de bruker til spesialundervisning. Magne Hopland Engebretsen Seniorrådgiver - Juridisk avdeling Spm 6 - Skoleskyss - Nå endrede spørsmål med utgangspunkt i ubesvart spørsmål om skoleskyss ( fra 2 tidligere møter) I brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus til u-dir av 2/ bes u-dir endre sitt rundskriv u-dir slik at privatskolene kan administrere skoleskyssen for sine elever, noe rundskrivet og tidligere møter her med FK har fastslått at er ulovlig. FK stilte spørsmålet i begge de to siste møter, men ingen fra udir husket det nevnte brev fra Fylkesmannen i OA, men dere skulle sjekke det.

4 Vi har nå snappet opp via kopi til en medlemsskole i en FK-organisasjon at U-dir svarte til Fylkesmannen i Oslo og Akershus 4/ Svarets konklusjon er limt inn her: Vi har nå 2 spørsmål knyttet til dette. I orienteringsbrevet fra Udir 27/ : Søknad om annen virksomhet m.m. etter friskoleloven. Her heter det at er skyss forbudt, noe vi regner med at gjelder fortsatt fordi svaret så tydelig sier at dette handler om administrasjon av skoleskyss. 1.Er det en rett forståelse? Skal skolen søke om annen virksomhet til dette må denne gå i balanse eller med overskudd. Hvis kommunen har interesse av at skolen gjør denne jobben, må det følge midler til administrasjon med fra den kommune eller det fylke som skolen administrerer dette for eller skolen må selv stille med egne midler fra utenfor statstilskudd eller skolepenger til dette for å få godkjent dette som annen virksomhet. 2. Er det en riktig forståelse? 3. Har kommuner eller fylker om de betaler for tjenesten slik nevnt over delegere til en privatskole å fatte enkeltvedtak om skyss til sine privatskoleelever? Svarene i kortversjon: Spm. 1 ja Spm. 2 ja Spm. 3 ja, med forbehold om at pkt. 1 går i orden Utfyllende kommentarer fra Udir og fylkesmannen, MHE, BØ, - Ikke mulig å kjøpe bil for skolepenger/statstilskudd og lage egen ordning - Ved avtale med fylkeskomm, må adm kostnader dekkes av fylkeskomm. - Fortsatt noe uklarhet vedr. Skoleskyss ved fritt skolevalg og 2 bosteder, Udir jobber med regler / avklaringer. Kommentar fra Kjetil Eide: Laila Rugtvedt, skolelederforum, sa at det var en god ordning å hente elever hjemme Spm 7. Legenekt når det gjelder å få bekreftelse på sykdom ved fravær. Vi har flere eksempler på leger nekter som å bruke sin tid til å lage legeattester for å kunne la elever få mindre fravær på vitnemålet. Det gjelder også ved noen dagers fravær etter 20 dagersregelen. Man oppsøker vanligvis ikke lege for småsykdom Det første om vitnemålet rammer ikke skolen, men det rammer elevene som har rett til å få strøket fravær inntil 10 dager på vitnemålet dersom det foreligger legeattest. Jfr. forskrift til psl 3-46 sjette ledd: For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Enkelte ganger har også elever hatt problemer med legeattester etter 20 dagersregelen på korte sykfravær Dette rammer både elever og skoler urimelig og urettferdig

5 Kan U-dir på noen måte gi begrunnelse for eller legge makt bak krav til lege om oppfylling av slike lov/forskriftskrav? Om et svar er at man heller burde klage til fylkesmannen på legen er det et problem at det ikke innvilges legetime for småting eller gis muntlige svar, altså noe som ikke gir grunnlag for klage. Svar fra Udir: Kravet er der og har vært nøye gjennomgått, også politisk. Begrunnelsen er altså gitt politisk. Saken bør også vurderes i forhold til formålene i Ny Giv. Se for øvrig brevet fra Utdir. til KD. Spm 8. Deltidselever i kapittel 4 skole. Det er noe pågang til kapittel 4 skoler fra elever som vil følge undervisningen på deltid, noen uker, et halvt år eller lengre. De skoler som har noe ledig kapasitet er interessert i slike og vil kunne ta opp noen slike deltidselever. De er opptatt av hva slags krav som stilles til disse elevene. Tellebrevene viser at det er anledning til å telle elevene som andel av årstimetallet. Også deltidselever må søknadsbehandles og eleven må tas inn som deltidselev ut fra inntaksreglementet dersom det er plass på skolen. Spørsmålene i denne omgang er flere: a. Vi tar det for gitt at en deltidselev kan være deltidselev på alle avsluttede enheter i en læreplan uansett hvordan enhetenorganiseres? b. Kan en elev regnes som deltidselev f.eks når eleven følger undervisningen i 1-2 måneder og telles ut fra det antall undervisningstimer og evt veiledet praksis som gis i denne perioden? c. Er det minstekrav til størrelsen på en deltidsplass? Svar: Ved inntak av elever på 10 % kan man bare ta 10% av skolepengene. Elevene må være elev ved skolen på telledatoene. Utdanningen må ha minimum ½ års varighet (ikke kursvirksomhet 2-ukers kurs). Deltidsutdanningen må kunne innfases i heltidstilbudet. Eksempel: ½ årig bibelskole over 1,5 år er OK Spm 9. Tilsynssaken ved Spaniaskolen FK ber om en kort redegjørelse om denne saken. Vi har jo sett medias omtale av foreløpig tilsynsrapport og det som er lagt ut på udirs nettside. Alt dette behøver derfor ikke gjennomgås, bare oppsummeres. Foreløpig må vi vel kunne si som FKs vurdering at det synes som en mild behandling av skolen. Hva som kommer vet vi ikke. a. Har direktoratet noen refleksjoner å dele om konsekvensene ville vært de samme om såpass mange avvik og merknader var funnet på en skole i Norge? b.kan direktoratet med utgangspunkt i denne saken gjøre rede for hvor grensen går for hva som er en sak for Arbeidstilsynet og hva direktoratet vil ta tak i av spørsmål knyttet til ansettelsesforhold, lønn og kompetanse? Svar: Utdir. vurderer om lærernes arbeidsmiljø påvirker elevene. Skolen har frist til 02. mai med å melde tilbake.

6 Smp. 10. Regionale samlinger Lite/ingen innspill fra privatskolene. Det er planlagt samling for region sør/vest i september og for region midt/nord senere på høsten Spm 11. Føring av overskudd på gaver, annen virksomhet og utleie i privatskole og kapittel 4-skole i regnskapet. (Spørsmålet er stilt skriftlig til Udir allerede av KFF i januar, og skriftlig svar ønskes, men svaret kan med fordel gis i fellesmøtet). Økonomiforskriftens 5 og veiledning regulerer at evt overskudd på statstilskudd og skolepenger kun kan føres i fonds slik angitt i I veiledningen sies det at gaver kan behandles annerledes, tilsvarende for kapittel 4 skoler i voksenopplæringsloven. Vi fikk et svar rundt dette av u-dir i møte med privatskoleorganisasjonene i september 2009 hvor vi privat noterte: Når det gjelder penger som er samlet inn (som altså ikke kommer fra statstilskudd eller skolepenger), kan disse føres til en egen egenkapital i regnskapet for skolen. Det er ikke forbud i privatskoleloven mot å utbetale utbytte fra disse inntektene. Nå var og er ikke vi opptatt av utbyttemulighetene, men føring i en egen egenkapital og dekning av evt underskudd i annen virksomhet. Signalet var den gang knyttet til gaver. Det viser seg at skolene får nye spørsmål om egenkapital, f.eks ved utbygging og opptak av lån. Også behov for å ha en sikkerhet ved uforutsette forhold gjør at noen skoler ville ha satt av en privat og fri egenkapital til annet og av andre midler enn det økonomiforskriften 7-11 regulerer. Skoler som har drift knyttet til programområdevirksomhet, kan ha behov for en sikkerhetskapital som er synliggjort via et overskudd og så avsatt i den frie egenkapitalen. Dette er klargjort og lovlig for evt gaver. Og det er vanlig i norsk regnskapslovgivning. Vårt signal nå og spørsmål er at dette også må kunne gjelde overskudd på drift av lovlig virksomhet som skolen har i rettsubjektet. Ved en naturbruksskole kan det i gode år handle om gode priser som gir overskudd på denne virksomheten, om spesielle utbetalinger fra de man leverer til eller et godt resultat i et evt opplæringsverksted. Skoler som har gymnastikksaler eller andre lokaler med noe ledig kapasitet vil kunne få ekstrainntekter på dette. Dette er lovlig virksomhet i rettsubjektet. En annen måte å bruke disse midlene på enn til overskudd og overføring til fri egenkapital kan være å dekke evt underskudd på internatet eller i SFO. Dette må selvfølgelig i så fall fremkomme tydelig i regnskapet. Vi ber om noen skriftlige vurderinger fra direktoratet på disse spørsmål. Det er neppe tvil om hva vi mener og man bør ta igjen med våre argumenter om man er uenig. Det er angivelig ikke ønskelig og det er vanskelig pga enkeltskolers interne forhold å ta opp konkrete spørsmål fra enkeltskoler i fellesmøtene med u-dir. Likedan er hypotetiske spørsmål problematiske. Disse spørsmål og signaler er absolutt reelle i flere skoler og som prinsipiell innfallsvinkel. Svar fra Udir: Andre inntekter kan disponeres fritt til fond, utbytte eller annet. Gaver er ikke regulert av økonomiforskriftens bestemmelser. Spm. 12. Heldagsskole hvilken tolkning legges til grunn for dette begrepet? Svar: Dette er ikke et begrep i lovmessig sammenheng. Betydningen er uklar så lenge politikerne legger ulikt innhold i begrepet.

7 Spm. 13. Leirskole I følge retningslinjer fra januar 2009, kan kommunene etterskuddsvis sende søknad/refusjonskrav til Fylkesmannen om tilskudd til leirskoleopplæring etter opplæringslovens 2-3. Målet er å stimulere kommunene til å gi alle elever ett leirskoleopphold i løpet av grunnskolen. Tilskuddet fastsettes etter en sats per klokketime... Timesatsen blir omtalt i fullmaktsbrev og embetsoppdrag til fylkesmennene og kunngjort på Utdanningsdirektoratets nettside. For 2010 var satsen 474 kr, dvs kr pr elev, avhengig av gruppestørrelsen. Det står ingenting om privatskoleloven og elever i privatskoler i retningslinjene, og noen skoler som har søkt Fylkesmannen får beskjed om at det ikke gjelder dem. Er dette tilskuddet slik anrettet at utgiftene til leirskole motsvarene tilskuddet blir lagt inn i KOSTRA-tallene? Svar: Ingen egen post i KOSTRA, føres trolig på post 202 grunnskoleundervisning. Spm 14. Ny brosjyre for skoleeiere om videreutdanning. Begrepet skoleeier er gjennomført i brosjyren, men lovhenvisningene på første side er bare til opplæringsloven. Og det står at i et mål for strategien er ikke privatskolene nevnt: Deltakelse fra alle kommuner og fylkeskommuner. Og i meldingen om brosjyren på nettsiden, som vi har fått og som er sendt til skoleeiere, står det Skoleeier (kommuner) har ansvar for å ha nødvendig kompetanse... I siste linje i nettartikkelen er det nevnt at videreutdanningene også er rettet mot private skoleeiere. Det er bra Bak slike oppdagelser sligger formuleringer som skaper uklarhet i like retter for privatskolene. Som organisasjoner regner vi med at det bare er en glipp at privatskolelovens regler om dette ikke er nevnt og at det i første linje i nettartikkelen er en forglemmelse at skoleeier i parentes kun er forklart som kommunene. Vi blir likevel litt i tvil etter udirs entydige forsikringer om likebehandling Derfor spørsmålene: Er det bare en forglemmelse at privatskoleloven ikke er nevnt og at strategien ikke inkluderer privatskolene? Montessoriforbundet og NFFL har ønske om å delta i prosessen med å velge ut frikjøpte videreutdanningsplasser. SVAR FRA Udir: Privatskolene ER inkludert. Alt det er studiepoeng kan det søkes på, ikke bare de plassene som er frikjøpt av Udir Fristen er ikke over, skoleeier/lærer kan søke frem til 15. April WaterPark, videreutdanning av Montessorilærere ved Waterpark ER godkjent for etterutdanningsopplegget. Steinerhøyskolen er også godkjent for etterutdanningsmidler

8 Spm. 15. Spørsmål om saksgangen i Utdanningsdirektoratet En godkjent privatskole har fått avslag på søknaden om å få utvide elevtallet på skolen. Avslaget var begrunnet med at skolen ikke hadde sendt inn nytt budsjett, slik skolen hadde fått beskjed om i begynnelsen av desember. Men skolen kunne dokumentere at den hadde gjort dette, og kontakta Utdanningsdirektoratet. Skolen fikk da til svar at eposten ikke var sendt til postmottaket, men til epostadressa til saksbehandlaren. Men dette var den samme saksbehandleren som hadde undertegnet på avslagsbrevet. Skolen har prøvd å komme i kontakt med saksbehandleren uten å lykkes. Det blir ikke ringt opp igjen etter at det er lagt igjen beskjed på telefonsvareren, og det blir ikke svart på epost. Skolen må nå gjennom en klageprosess som tar flere uker ekstra, og søkerne til skolen blir stående uten å få svar. Avslaget på søknaden er jo offentlig og blir kjent gjennom media. Skolen fremstår derfor på en uheldig måte, som kunne vært unngått dersom det hadde vært mulog med den bedre dialog med Utdanningsdirektoratet. Hvilken kommentar har direktoratet til en slik hendelse? Kan direktoratet informere om hvilke retningslinjer som legges til grunn for dialog med en søker? Svar: Udir. ber alle som henvender seg til Udir. bruke postmottaksadressa. Men det er også sakbehandlerens ansvar å få registrert post når den kommer direkte til den personlige epostadressa. Utdir. vil sende egen informasjonspost om dette til organisasjonene. Spm. 16. Oppfølgning av spørsmål 6 i forrige møte anonymisering av sensurering Svaret den : Dette har ikke vært en problemstilling som direktoratet er kjent med. Takker for innspillet og skal ta det videre til vurderingsavdelingen. Hva kan direktoratet rapportere fra vurderingsavdelingen angående dette saksområdet? Svar: Saken i Rogaland var ifht lokal gitt eksamen. Vi kan ikke gjøre noe med dette basert på en udokumentert henvendelse. Direktoratet tar dette videre med tilsynsavdelingen og ser på muligheten til å ta et møte om dette. Systemet i dag medfører at skolen ikke kan anonymiseres - kun elevene. Det er viktig at også lærere ved private skoler melder seg til sensorarbeidet. Spm. 17 om stemmerett i styret for personalet Bakgrunnen var pålegget fra Utdir. om at personalet ved en skole må ha sine egne representanter med talerett, selv om ansatte er valgt inn av skoleeier som fullverdige medlemmer med stemmerett. Svar: Dette spørsmålet er klaget inn for KD og avgjort der. Selv om Montessoriforbundet har ment å styrke ansattes rettigheter ved å gi dem stemmerett, så oppfyller ikke dette lovens krav om å gi ansatte rett til å velge egne representanter med tale- og protokollrett. KF må eventuelt ta direkte kontakt med KD om denne saken.

9 Avslutning: Organisasjonene ber om flest mulige skriftlige vurderinger fra direktoratet på våre spørsmål. Dette for å kunne kvalitetssikre videreformidlingen av direktoratets standpunkter til våre medlemsskoler. Til neste møte settes følgende temaer på dagsordenen: 1. Innhold og ressurser til tidlig innsats 2. Prosjekt bedre læringsmiljø 3. Private skolers deltakelse i videreutdanning av lærere Referatet ført av Ragnar Johansen