Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012 Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum (FK) Leder 2012 Torgeir Flateby, KFF, Storgata 10 B, 0155 Oslo. Tlf Referat fra møte med U-dir 10. oktober 2012 kl Til stede Fra U-dir: Juridisk avd. 2: Kristian Mørch, Trude Rime, Christina Grønli, Magne Hopland Engebretsen. Tilsynsavd: Clara Hasselberg. Avdeling for finansiering og tilskuddsforvaltning, Molde: Bjørn Erik Rasmussen og Marit Helen Bakken. Fylkesmennene: Dag Løken, Fylkesmannen i Østfold. Fra FK: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie. NFFL: Ragnar Johansen og Arild Strømnes. NPL: Ingar Lae og Vilhelm Lae. Montessoriforbundet: Marie Lexow og Madlena Ulrich. KFF: Torgeir Flateby (leder FK) og Signe Sandsmark (ref.). Til sak 1 hadde U-dir også invitert Abelia, de stilte med Kjetil Eide. 1. Gjennomgang av statsbudsjettet Marit Bakken gjennomgikk utregningen av tilskuddssatsene. Vi spurte om oppfølging av vår utfordring til KF ang. for stort uttrekk for spesialundervisning. De har regnet på det og sendt svaret til KD. Det har ikke gitt seg utslag i budsjettet. Svaret tydet på at det kunne det ha gjort ut fra tallene, det ble ymtet at KD/finansdep. nok ikke hadde funnet midler. SPK vil ikke gi oss tallene for økning i SPK-avgiften for offentlig skole når de kommer. U-dir får dem, og vi ba dem utvirke at SPK gir dem til oss også. Knekkpunkt: Det er et fåtall kommuner som ikke rapporterer til grunnlaget for knekkpunktet (6 i år). U-dir bruker statistikkprogrammet SPSS, med noe ekstra som høyskolen i Molde har laget til dem. Vi ba om å få mer innsikt i beregningen, det ble sagt at referenten (Signe Sandsmark) kunne ta det direkte med tilskuddsavdelingen i Molde. 2. Føring av avdrag i non-profitt regnskap etter økonomiforskriften På forrige møte ble det stilt spørsmål om hvordan skolene lovlig kan disponere midler til avdrag på lån. U-dir svarte at de i utgangspunktet ser intensjonen i at investeringsfondet skal kunne brukes til bygg. De ønsket derfor å komme tilbake til saken i lys av bruk av investeringsfondet, særlig spørsmål omkring om slike fondsmidler i en aller annen form kan disponeres til avdrag direkte i årsoppgjøret samme år. Spørsmål 2: Kan U-dir gi oss svar på spørsmålene vi stilte om dette forrige gang? Svar: De har tatt noen runder, men ikke avklart det ennå. Svarer neste gang.

2 3. Registrering av enkelte elever med ekstra tid i vg skole På forrige møte stilte vi spørsmål om muligheten for å registrere vgs-elever som fulltidselever, selv om de etter at de har begynt, blir utredet av PPT og får en plan som innebærer at de ikke skal ha maksimalt antall undervisningstimer. De er ikke tatt opp som deltidselever, men de får ikke nok fagkoder til å bli talt/registrert som fulltidselever. U-dir hadde forståelse for at dette kan skape komplikasjoner. Eleven er dessuten ved enkeltvedtak tatt inn som heltidselev. (I etterkant er det dessuten vanskelig å fylle opp resten av en hel elevplass, å finne en elev som passer akkurat til resten av prosentene.) U-dir så ikke noen løsning, men ville tenke litt videre på muligheten for å lage en spesialordning for de få det gjelder, slik at de kan telles som hele elever ut året. Dette er særlig et problem i vg1 der planen deres blir lagt etter at skoleåret har startet. Spørsmål 3: Har U-dir funnet en løsning på dette, slik at elever som er fulltidselever kan føres som dette, selv om de av PPT har fått en plan som gjør at de ikke får nok fagkoder til å bli registrert med 100%? Svar: Alle som skal ha avvikende tilbud må ha enkeltvedtak. De elevene som har et vedtak som sier at de skal ha mindre press, f.eks. færre timer, skal kunne registreres som fulltidselever. Det må altså være tydelig i enkeltvedtaket at det må legges til rette slik. U-dir vil se på rapporteringssystemet for å finne en måte å gjøre dette på. Hvis det er noen som har problemer med dette i år kan de ta kontakt med Trine Ytre-Arna i Molde. 4. Godkjenning av gammel «annen virksomhet» En skole som i 30 år har hatt internat, tjenesteboliger ved internatet og en viss gårdsdrift knyttet til programområder naturbruk, har i forbindelse med søknad om utvidelse med et nytt programområde med 15 elever blitt bedt om sende inn dokumentasjon på at de har fått annen virksomhet godkjent. I Friskoleloven i 2003 kom tydeligere krav til at skolene skulle være selvstendige rettssubjekter, men det ble også innført faste lovhjemlede unntak for at noen typer annen virksomhet kunne drives lovlig i rettsubjektet. Da kravet kom, var det ikke et krav om at tidligere opprettede slike virksomheter skulle godkjennes. Imidlertid lå det før og ligger det nå krav i økonomiforskriften om regnskapsdokumentasjon tilknyttet dette. Dermed har dette vært kjent for KD og U-dir hele tiden siden. Det har ikke, oss bekjent, de ti årene som er gått, vært reist krav om søknad om godkjenning av gamle virksomheter. Skoler som ev. ønsker ny slik annen virksomhet på sin skole regner vi med må søke, det må også nye skoler som innfører dette gjøre. Spørsmål 4: Har U-dir lagt seg på en annen linje i godkjenning av «gammel» annen virksomhet? Hvis så, ønsker vi å vite hvorfor og vi vil ha hjemmelen for det. Svar: Det er ingen ny linje og ingen nye krav. Skolen som har fått dette kravet har fått et spørsmål de ikke skulle hatt. 5. Anonymisering av sensur FK har ved to anledninger tatt opp spørsmålet om anonymisering av skoler ved sensur. I svaret fra møtet den 23. mars 2011 har vi notert følgende: Direktoratet tar dette videre med vurderingsavdelingen og ser på muligheten til å ta et møte om dette. Systemet i dag medfører at skolen ikke kan anonymiseres - kun elevene. Vi etterspurte saken igjen på møtet 7. desember og fikk til svar at det ikke var jobbet videre med dette. Cathrine Børnes skulle sende en forespørsel til

3 vurderingsavdelingen om et eget møte rundt saken. Et slikt møte er vi ikke innkalt til, og mange skoler opplever fremdeles at karakterer til dels blir satt på grunn av forutinntatte holdninger til den enkelte skole. Et innspill som dokumentasjon fra Wang om forutinntatthet, som vi fra andre kilder vet at rammer private spesielt, er vedlagt nederst i dette dokumentet. Også ulikheter i vurderinger er et problem mellom sensorer, særlig de som ikke møter på kursingen av sensorer og slik kan være låst i gamle holdninger. Et notat som er vedlagt nederst i dette dokumentet dokumenterer spørsmål fra NTG Lillehammer om dette. Spørsmål 5: Er det mulig å få til et møte med vurderingsavdelingen for å se om det kan finnes en løsning på anonymisering av sensur? Dette handler om generell anonymisering. Man kan ikke bare anonymisere de private skolene. Vi ønsker også i et slikt møte å reise spørsmål omkring ulike vurderinger og hvordan en skal takle det i sensorgrupper når nye de felles retningslinjer man lærer på sensorkurs ikke blir fulgt. Svar: Vurderingsavd. er villig til å ha et møte. FK tar kontakt via juridisk avd Personnummer i søknad til vg skole Vi ser av tilsynsrapporter at videregående skoler får beskjed om at det ikke er relevant og dermed ulovlig å spørre om 11-sifret personnummer på søknadsskjemaene. Disse skolene tar opp elever på grunnlag av karakterer, og da må de vite at de har med riktig person å gjøre. For de offentlige skolene bruker Vigo personnummer. Flere private vg er med i fylkenes Vigo-opplegg. De synes det er litt dumt å operere med to søknadsskjemaer på dette. Spørsmål 6: Hvorfor kan fortsatt ikke de private videregående skolene be om personnummer på sine søknadsskjemaer? Kan privatskolene fraskrive seg ansvaret til fylkene når det krever personnr der privatskolen har samarbeid med fylket om bruk av Vigo? Svar: U-dir ser at for vgs kan det være gode grunner for å ha med personnummer og vil ta hensyn til det framover. De vil gjerne ha beskjed dersom det er andre ting også som bør endres pga utenforliggende årsaker. 23/10 kom det svar fra tilsynsavdelingen om at personnr til bruk i kommunikasjon med fylkeskommunene om rettselevene er det ok at blir samlet inn i søknadsskjemaet. 7. Medisinering og kontinuerlig tilsyn med f.eks diabeteselev En privatskole har en elev med diabetes som trenger medisinering flere ganger for dagen og møter med en legeerklæring som også tilsier at eleven må ha eget tilsyn hele skoledagen. Noen kommuner dekker slike kostnader via anbefaling fra PPT mens andre kommuner avviser at kommunen har et slikt ansvar. Slike kostnader er ikke en del av tilskuddsgrunnlaget og må dekkes på annen måte. Spørsmål 7: Hvordan skal skolen gå fram for å få kommunen til å utrede denne saken gjennom PPT når de mener dette ikke er kommunens ansvar? Hvem er det etter Utdanningsdirektoratets oppfatning som ev. skal dekke denne type kostnader i private skoler? Svar: Behov begrunnet ut fra helse skal dokumenteres med legeerklæring el.l. og skal dekkes av kommunen ut fra lovgivning om nødvendig helsehjelp (kommunehelsetjenesteloven). Dette er behandlet i Rundskriv I-5/2008 fra HOD/KD Håndtering av legemidler i barnehage, skole og skolefritidsordning, og i oppfølgende rutiner fra 5. mars 2012 (

4 8. Lister over 5-åringer I Steinerskoleforbundet jobbes det med å få elevlister for 5-åringene for å kunne tilby dem skoleplass. KD har svart at dette er kommunenes ansvar. Spørsmål 8: Må vi kjempe i hver kommune, eller kan U-dir gi en generell retningslinje for dette? Svar: Det er kommunens ansvar, U-dir kan ikke pålegge dem det. Det reguleres av offentlighetsloven, men svaret er ikke entydig. Det går an å argumentere med at kommunen som forvaltningsenhet har plikt til å opplyse foreldre om alle skoletilbudene i skolen. Fylkesmannen er klageinstans. 9. Kartleggingsprøver Steinerskoleforbundet har sendt inn til U-dir sine kartleggingsprøver som de gjennomfører i stedet for de offentlige kartleggingsprøvene i de først skoleårene. De har ikke fått noen tilbakemeldinger om denne saken. Spørsmål 9. Når kan Steinerskoleforbundet vente tilbakemelding om kartleggingsprøver? Svar: Vurderingen er ferdig, så svaret kommer snart. De neste sakene er informasjon fra U-dir: 10. Kapittel 14 i forskrift til opplæringsloven Forskriften regulerer kompetansekrav til lærere for ansettelse og å kunne undervise i bestemte fag. U-dir skal vurdere om det er fag som skal unntas fra den nye regelen om hhv 30/60 studiepoeng. Dette kommer på høring i mars. Privatskolene må også ha fokus på de spesialfagene de har, om det skal stilles samme krav til formell kompetanse der som ellers. 11. Valgfag Det har kommet noen søknader fra kristne skoler om innføring av valgfag på alle tre trinn. Det er innvilget, en konsekvens er at faget da også må vurderes på alle trinn. Det er også kommet noen alternative læreplaner til godkjenning. Steinerskolene og IB-skolene har fått godkjent at de er jevngode uten valgfag. Montessoriforbundet har søkt om å få et fag som er mer omfattende enn valgfagene men som ivaretar deres funksjon dagersregelen For skoleåret 2011/2012 var det 15 skoler som søkte dispensasjon for i alt 52 elever. 38 ble innvilget flere av dem trengte ikke ha søkt fordi de hadde nødvendig dokumentasjon. Avslagene er stort sett pga manglende dokumentasjon. Noen av skolene ser ut til å ha dårlig system for å dokumentere fravær sortert etter årsak. Eventuelt Voksne uten rett i vgs: Dette er en sak med utgangspunkt i tildelingsbrevet i sommer, der det sto at "voksne uten rett" må være 25 år eller over. FK har bestridt dette. U-dir har muntlig sagt at for inneværende år følges gammel forståelse hos de skolene som har lov å ta inn voksne uten rett. FK etterlyste skriftlig beskjed til skolene. Det ble lovet.

5 Et par notater vedlagt her som utvidet dokumentasjon til pkt 4: Om anonymisering av sensur. Fra Wang v/wilhelm Lae Det har seg slik at vi på Wang har ganske mange lærere oppnevnt som sensorer på skriftlig sentralt gitt eksamen innenfor et ganske bredt spekter av fagfelt. Det som har skjedd, nesten uten unntak, er at disse lærere har kommet til meg, spesielt etter første sensur, i en sjokkliknende tilstand og rapportert om forutinntatthet og svært ujevn/ulik sensurpraksis. Det er verst innenfor norsk, hvor karakterer kan sprike 3-4 karakterer på samme oppgave. Videre rapporteres det om kommentarer som jeg var heldig i år og fikk Fagerborg og Herregud jeg fikk Østfold, det verste av det verste det kan også nevnes at man omtaler privatister som gratisjobb da disse ofte er så dårlige at man ikke bruker mer enn 2-3 minutter pr. oppgave. Det jeg tenker er at det ville være en stor fordel å anonymisere eksamensbesvarelser, av flere grunner. Sikre at det ikke forekommer forutinntatthet og urettferdighet i en sensur. Det er tross alt elevenes fremtid det er snakk om og det er helt avgjørende med objektivitet. Videre tenker jeg at det er viktig med anonymisering av skole for skolens eget renommé, slik det er nå stigmatiseres en skole (ofte en svak offentlig skole) ytterligere grunnet eksamensresultater året før og dermed blir dette en ond sirkel, det blir vanskelig å snu. Notat til NTG v/arild Strømnes fra rektor Kjell Arne Steira, NTG Lillehammer Erfaringer fra vårens skriftlige eksamen Ved NTG Lillehammer har vi i år gjennomført skriftlig eksamen i følgende fag Norsk hovedmål Norsk sidemål Rettslære 2 Samfunnsøkonomi 2 Matematikk R2 Fysikk 2 Våre lærere har vært skriftlige sensorer i fagene Norsk hovedmål Rettslære 2 Samfunnsøkonomi 2 Hvert år gjennomfører vi drøftinger/evalueringer med de av våre lærere som har vært sensorer for å lære. Etter vårens eksamen sitter vi igjen med følgende erfaringer: Det er veldig stort sprik i vurderingene fra de forskjellige sensorparene. Dette gjelder i flere fag. Hos oss har samme faglærer de fleste av elevene innen samme avgangsfag. Disse er delt i 3 grupper/klasser og meldt opp til eksamen i tre forskjellige grupper. Standpunktvurderingen settes av samme lærer, bygger på samme prinsipper og retningslinjer. Ved gjennomgang av eksamensresultatene ser vi store forskjeller fra sensorpar til sensorpar. Spriket i forhold til standpunktvurderingen varierer fra par til par, uten at vi finner en fornuftig grunn til det. Våre lærere som er på sensoroppdrag «ser over» flere av eksamensoppgavene til våre elever, og de stusser veldig på hva vurderingene er basert på. De ser at sensorveiledninger og «vedtak» på sensorkursene ikke er fulgt.

6 Eksempel fra rettslære med tre ulike rettslæregrupper: I to av tre grupper går elevene ned ca 0,5 i karakter fra standpunkt, mens i en gruppe går elevene opp 0,5 i karakter i standpunkt. Som tidligere nevnt med samme lærer og samme retningslinjer for vurdering. Det er et bredt faglig grunnlag for standpunkt, hvor elevene er vurdert anonymt inn mot standpunktkarakter. Her må det ha vært vektlagt ulikt hos sensorene. Ved drøftinger med våre sensorer kommer det fram at flere av sensorene ikke er tilstede på «sensorkursene». Det er veldig urovekkende og gjør oss betenkte. Det vanskeliggjør en lik vurdering når en ikke deltar på felles skolering og diskusjoner. Likeledes virker det som enkelte sensorer ikke er enige i retningslinjene som gis for vurdering. Det må være lov til å være uenig, men i det du påtar deg et sensoroppdrag må du legge bort «personlige kjepphester» og følge opp det som blir vedtatt på sensorveiledninga. Eksempler på slike «kjepphester» er om klasser bruker «maler» - egne klasseløyper eksempeltekster. Noen synes det er greit andre ikke. Det etterlyses derfor en evaluering av sensorer. Vi er klar over at det kan være vanskelig å skaffe nok sensorer, men dette kan ikke rettferdiggjøre at vurderingen er så forskjellig fra gruppe til gruppe. Noe av dette kan rettes opp ved at eleven klager på eksamensresultatet, men så lenge klagesensuren legger til grunn at karakteren skal være sterkt urimelig for å få medhold, fanger dette ikke opp alle. Videre ønskes en arena hvor en på et bredt grunnlag kan diskutere skriftlig eksamen. Ut fra nevnte problemstillinger kan f.eks. et problem være: Ved innføring av hjelpemiddel vil skolen kunne forberede seg på ulike oppgavetyper. Men nå ser en at mange skoler legger dette inn i undervisningen og at elevene har fri tilgang til disse lokale «malene». Dette reiser spørsmålet: Er dette er greit? Kan oppgaveteksten lages slik at dette ikke slår ut karaktermessig? Hvordan skal sensorene vurdere dette? (Vi har dokumentasjon på at dette blir vurdert ulikt). Kan man lage en eksamensform hvor dette kan unngås, eksempelvis slik som ny eksamensform i samfunnsøkonomi? Dette er bare et av flere eksempler hvor det burde været en arena for diskusjon av spørsmål og erfaringer rundt eksamen. Deltagere kan være f.eks. skoleledere og sensorer. Målet for alle må være at rettsikkerheten til elevene ivaretas.