Friskolenes Kontaktforum (FK)

Transkript

1 Friskolenes Kontaktforum (FK) Kristne Friskolers Forbund (KFF), Norsk Montessoriforbund (NMF), Steinerskoleforbundet (SF), Private Handelsskolers Landsforbund (PHL) og Norske Fag- og friskolers Landsforbund (NFFL). Leder av forumet for 2014 er Marie Lexow, Norsk Montessoriforbund, Referat fra møtet 10. desember 2014 Til stede: Steinerskoleforbundet: Cathrine Nordlie og Loes van Alphen. NFFL: Arild Strømnes og Ragnar Johansen. KFF: Lars Eirik Sandvik og Signe Sandsmark. PHL: Ingar Lae og Gro Maastad. NMF: Jon Terje Bjørke og Marie Lexow. Direktoratet: Magne Hopland Engebretsen, Einar Plather, Øystein Rovde og Clara Hasselberg. Sak 1: Fordypning i norsk og engelsk Mange av elevene som velger fordypning i norsk eller engelsk, velger det fordi 2. fremmedspråk blir for vanskelig for dem. Mange av dem har IOP i norsk eller engelsk. Kompetansemålene i fordypningsfagene er for denne elevgruppen vanskelig å nå. De skulle hatt IOP her også! Nå har vi hørt at i den offentlige skolen får elevene velge valgfag i disse timene. Er det mulig? Eller er det en feilrapportering? I steinerskolene og montessoriskolene har vi ikke valgfag. Mange skoler skulle gjerne gitt elevene ekstraundervisning i henhold til IOP i disse timene. Er det mulig? SVAR: Det er ikke færre rettigheter knyttet til disse spesifikke fagene. Elever som ikke har utbytte av undervisningen, har rett til spesialundervisning, og dette må utredes av kommunen, PPT osv. Direktoratet kjenner ikke til at elever i offentlige skoler har valgfag i disse timene. Sak 2: Spørsmål om skyss Direktoratet har nå sendt skriftlig svar på FKs spørsmål. Svaret kom imidlertid den 9. desember (dagen før møtet) og FK rakk ikke å gjennomgå dem. Saken utsettes derfor til neste møte. Sak 3: Kortvarig gjesteelev Noen av skolene får av og til spørsmål om å ta i mot elever som barnevernet for kortere tid har plassert i institusjon eller beredskapshjem i nærheten av skolen. Det kan være fordi foreldrene ønsker en spesiell type privatskole, eller fordi dette er den eneste skolen i bygda. Det har også hendt

2 at en kommune har bedt om å få overføre en elev til en privatskole fordi eleven sliter der han/ hun er og privatskolen da er den mest nærliggende å flytte til. Skolene ønsker å ta i mot disse elevene, forutsatt at de har plass og inntaksreglene åpner for det, men dersom overflyttingen skjer etter 1. oktober kan det bli vanskelig rent økonomisk. Vi har også minst ett eksempel på at kommunen ønsker å overføre midler til privatskolen, men der det er uklart hvordan dette kan gjøres. Det er hjemkommunen som skal betale grunnskoleopplæringen. Slik vi har forstått det, får vertskommunen refundert sine utgifter fra hjemkommunen når eleven flyttes til kommunal skole i en annen kommune (flere slike refusjonsskjemaer ligger på nettet). Det finnes ingen slik refusjonsordning i forhold til privatskoler. Dette er ikke noe problem når eleven er der hele skoleåret, for da vil skolen kunne telle vedkommende på linje med andre elever, utfordringen er når et barn havner i beredskapshjem f.eks. i november og blir værende der noen måneder. Spørsmål: Hvordan kan en privatskole få refundert sine kostnader når en kommune eller beredskapshjemforeldre ønsker plass til barn som kortvarige gjesteelever i en privatskole? SVAR: Direktoratet kan ikke skille mellom om hvorvidt eleven har en kortvarig eller lengre tid ved skolen. Skolen må gå i dialog med kommunen vedrørende å motta refusjon. Kommunen kan ikke pålegge den private skolen å ta inn eleven. Her må skolen og kommunen ha et samarbeid og dialog. Forøvrig står kommunen fritt til å bevilge penger til en privatskole utover det kommunen er pålagt. Helsedirektoratet har en høring ute nå hvor disse problemstillingene blir berørt, inklusive medisinering av elever på skolen. Høringsfrist er til våren. Sak 4: Info til saksbehandlere i fylkeskommunene om KRI1001, KRI1002 og KRI1003 KFF får av og til tilbakemeldinger fra de videregående skolene om problemer med godkjenningen av kristendomsfagenes plass på elevenes vitnemål o.l. Nå sist er det en fylkeskommune som ikke godkjenner at KRI1002 har tatt timer fra Prosjekt til fordypning (PFO). Det er ikke vond vilje, men mangel på informasjon. Vi sendte over godkjenningsskrivet for faget, der det står eksplisitt at det skal være sånn, så det ordnet seg, men det hadde vært mye bedre dersom det fantes lett tilgjengelig informasjon for saksbehandlerne i fylkeskommunene. Spørsmål: Kan slike spesielle privatskolefagkoder omtales på en linje eller to i aktuelle rundskriv fra U-dir? Kan noe også stå på f.eks. i listen over fagkoder. Dette vil spare både saksbehandlere og skoler for mye ekstraarbeid. SVAR: Direktoratet kommer ikke til å ta dette inn i et rundskriv. Men kodene står i listen over fagkoder. Sak 5: ME-elever i vgs Ungdommer som har ME er syke i varierende grad. Mange av dem kan klare å være litt på skolen, men ofte blir det uregelmessig som ved annen sykdom. Mange vil ha problemer med å klare vgs på tre år, men de er ikke elever som skal utredes av PPT og ha IOP og kommer dermed ikke inn under

3 unntaksregelen om at de kan få to år ekstra. De skal ikke ha et tilpasset tilbud, men de klarer kanskje bare å komme på skolen et par timer hver dag. Eleven leverer selvsagt sykemelding, det kan være en "forhåndssykemelding" for en periode om gangen som sier noe om omtrentlig fravær, ev. fulgt opp av periodisk melding som viser faktisk fravær. Mye fravær og problemer med konsentrasjonen vil som oftest føre til dårlige karakterer og ev. IV selv om eleven har evner til å gjøre det mye bedre. Det vil da være naturlig, også for motivasjonens del, at eleven forsøker å konsentrere innsatsen om noen fag og lar andre fag seile sin egen sjø, slik at det f.eks. blir noen firere/ femmere og resten IV i stedet for en haug med enere og toere på slutten av året. Spørsmålet er da hva som skjer når eleven ved slutten av vg1, ev. ved slutten av vg2, ikke har nok beståtte fag til å gå videre, og hvordan det kan legges til rette for at eleven kan fullføre vgo. Spørsmål: Hvordan kan ME-syke elever som ikke klarer å bestå i alle fag i vg1/vg2 få gjennomført vgo? SVAR: Direktoratet viser til skolenes plikt til å gi hjemmeundervisning hvis det fattes vedtak om det. Disse elevene vil ha rett til utvidet skoletid slik som elever som har rett til spesialundervisning og kan altså få to ekstra år, se Sak 6: Mobbing på små skoler Vi har fått flere tilbakemeldinger fra små medlemsskoler som føler seg urettmessig uthengt i media i forbindelse med offentliggjøringen av listen over skoler med mye mobbing. Også offentlige små skoler har reagert, har vi sett i media. Selv om både skolene selv og U-dir etter hvert sier noe om ulempene ved å angi mobbing i prosent, er det tallene i tabellen som sitter igjen hos folk, og noen av skolene er opptatt av hva dette gjør med ryktet deres. Lederne på disse skolene vet akkurat hvilke elever som har gjort at mobbeprosenten har gått opp enkelte år det skal ikke mer enn én mobber til før et par elever opplever at de mobbes og prosenten fyker opp. Skolene har arbeidet målrettet med disse elevene. At prosenten i så stor grad er avhengig av enkeltelever gjør også at det er uholdbart å publisere tall som er noen år gamle situasjonen kan være en helt annen nå. Skolene har ikke tilgang til resultatene fra egen skole, de bare får en indeks. Dette er begrunnet i personvernet, likevel har våre skoler fått detaljerte opplysninger pr telefon både fra Fylkesmannen og fra U-dir. Når indeksen for en skole fra år til år ligger på rundt 1,4, som er nær landsgjennomsnittet, regner skolen med at det er slik det er, det stemmer med det de vet om og jobber med. Når de så blir presentert i media med en prosent på over 20, opplever de seg lurt fordi myndighetene forteller folk flest noe annet og verre enn det de selv har fått vite gjennom flere år. Ved en av KFFs skoler er det i tillegg oppdaget en feil som har fått stort utslag. Fordi 6. og 7. går i samme klasse, har også 6.klassingene svart på undersøkelsen. Dette kan godt være tilfelle ved andre skoler også. Når da alle mobbesvarene blir regnet som 7.klassesvar og prosenten blir regnet ut fra antall elever i 7., sier det seg selv at tallet blir altfor høyt. Dette kunne antagelig ikke U-dir vite, men

4 dersom skolen hadde visst hvordan tallene skulle bli brukt hadde de nok sørget for å gjøre oppmerksom på det. Spørsmål: Kan direktoratet se for seg en annen måte å presentere mobbetall på som gir et riktigere bilde av mobbeomfanget og ikke urettmessig henger ut små skoler? Kan direktoratet også sørge for at tallene som blir offentliggjort stemmer overens med det bildet de gir skolene i sin tilbakemelding til dem om mobbing? Skriftlig svar fra ansvarlig avdeling: Lister over skoler med høye mobbetall over tid Målet med listene og Læringsmiljøprosjektet er å bidra til en reduksjon av mobbingen i norsk skole gjennom å rette seg mot kommuner og skoler som over tid har hatt høye mobbetall. Noen skoler får støtte fra et veilederteam, og andre blir fulgt opp av fylkesmannen i sitt fylke. Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med NTNU analysert data fra Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn i grunnskolen for å finne fram til skoler som over tid har hatt høye mobbetall. Vi har studert to perioder, og Ved å bruke gjennomsnittstall for tre år blir færre skoler prikket, og vi får en oversikt over situasjonen på nesten alle skoler i landet. Ulempen er at hver elev på en liten skole utgjør en relativt stor prosentandel. Listene vi har utarbeidet sammen med NTNU ble ikke aktivt publisert, men ble sendt ut da Stavanger Aftenblad bad om innsyn i dem. For at kommuner og skoler skulle kunne se tallene selv, publiserte vi dem på udir.no i etterkant av Stavanger Aftenblads publisering. Vi har også sagt at det kan være store forskjeller mellom årene, og at tallene ikke nødvendigvis reflekterer situasjonen ved skolen i dag, både når vi selv har publisert tallene, og til Stavanger Aftenblad og andre medier som har henvendt seg til oss. Skolene har tilgang til resultatene gjennom Elevundersøkelsens rapportportal, men for å hindre indirekte identifisering av elever som har svart skjules/prikkes en del av resultatene etter bestemte regler. Reglene er forklart i rapportportalen under «Prikkeregler». Små skoler kan få store deler av resultatene prikket, noe som vil føre til at det ikke er mulig å lese av andelen mobbede på skolen i rapportportalen. På Skoleporten publiserte vi våren 2013 for første gang andelen elever som ble mobbet på skolen. Denne andelen kom i tillegg til den vanlige skåren med verdi mellom 1 og 5 som vi har publisert i mange år. Igjen fører imidlertid fare for indirekte identifisering til at en del skoler, båre små og store, ikke får publisert andelen elever som opplever mobbing. Reglene for visning av andelen mobbede elever i Skoleporten er forklart under overskriften «Utdypende veiledning». Da vi ikke ønsker at skolene skal bli overrasket av oppslag i media over andelen mobbede på egen skole, kommer vi til å publisere tilsvarende lister selv. Da kan skoler finne dem hos oss, istedenfor å få tilgang til dem gjennom media. Vi vurderer også å øke antallet elever som har svart per år fra 10 til 15 før skolenes resultater tas med i oversikten over skoler med en høy andel mobbing over tid. For en toårsperiode må da eventuelt 30 elever totalt ha svart per skole for å komme med på lista, for en treårsperiode må totalt 45 elever ha svart. Når det gjelder besvarelser på 6. trinn registret som elever på 7. trinn: Når skolen bestiller Elevundersøkelsen skal skolen bestille undersøkelsen til de trinnene elevene går på. Elever på 5. trinn skal legges inn i bestillingsportalen som elever på 5. trinn. Elever på 6. trinn skal legges inn som elever på 6. trinn osv. Hvis skolen har lagt inn elevene på feil trinn (for eksempel elever på 6. trinn lagt inn som elever på 7. trinn), blir alle elevene registrert som elever på det trinnet de er lagt inn. Det betyr at skoler som registrerer elever på feil trinn, får en korrekt beregning av andelen mobbede elever for de trinnene elevene faktisk går på.

5 Svar: Vi kommer til å fortsette å publisere sammenstillingene over år på våre nettsider, slik at skolene kan se og få tallene forklart hos oss. Vi oppfordrer skolene til å studere hvilke svaralternativ elevene ved egen skole har valgt da de svarte på spørsmål om mobbing. Det vil for alle skoler, små som store, gi svar på om elever som gruppe har valgt ett, to eller alle tre av svaralternativene som per definisjon er mobbing. Sak 7: Gratisprinsippet I tilsynssak med Akademiet videregående skole A/S i Bergen, brev fra U-dir til Akademiet , er det fastslått på nedre del av side 21 at elever kan betale for skoleturer ut over skolepengene hvis elever på friskoler har undervisning ordinært på skolen som et gratis tilbud parallelt med det som koster. Det er en grei presisering selv om enkelte Fylkesmenn i samtaler med skoler har gitt annen veiledning. Vi forutsetter at U-dirs tilsynsavdeling som vanligvis har strenge lovtolkninger, gir riktig lovforståelse pr nå og vi har veiledet skoler ut fra dette. Imidlertid er det en del andre saker som ligner og som vi spør om rett forståelse i. a. Skoler har skidager: Det legges opp til langrenn og tur som ikke koster noe. Turen går til vintersportssted hvor det er skitrekk. Skolen lar elevene kjøpe heiskort på egen regning og regner med at med et alternativ eller to og med lærere på begge er det lovlig. Hvis buss til stedet, må skolen betale dette. b. Også ekskursjoner med ulik betaling og hvor ett alternativ er å ha undervisning på skolen vil da etter lovforståelsen i nevnte tilsyn på Akademiet være lovlig. c. Vi kan ikke se at det er forskjell på grunnskole og videregående skole i disse tilfeller. Eksemplene her handler ikke om obligatoriske opplegg hvor skolen betaler eller hvor f.eks. enkeltklasser har skaffet penger til felles turer. Det går noen grenser her i a-c hvis f.eks. en stor gruppe drar og en til to elever velger å bli hjemme av økonomiske grunner. Det handler sannsynligvis ikke om jus, men om å være oppmerksom på spesielle situasjoner. Spørsmål: Kan U-dir bekrefte og utdype vår lovforståelse i eksemplene a-c eller eventuelt korrigere dem og begrunne forskjell og annen forståelse? SVAR: Tilsynet ser på hva den private skolen krever i skolepenger i sin helhet. Skolepenger + "turpenger" må totalt ikke overstige 15-prosenten. Tar skolen lav foreldrebetaling, er det rom for å ta mer betalt for andre ting så lenge man ikke overstiger 15 %. Men skolen må være klar over at det kan være i strid med markedsføringsloven hvis man markedsfører at skolen har betydelig lavere foreldrebetaling enn det som i realiteten er tilfelle når man ser på de samlede utgiftene for elevene/ foreldrene. Skoleturer det tas betalt for MÅ være en del av opplæringen, og ikke noe som tilbys elevene utenom. En privat skole har ikke anledning til å tilby reiser/ turer som skolen tar betalt for hvis det ikke er en del av opplæringen. Direktoratet presiserer at de tar utgangspunkt i den høyeste satsen når de har tilsyn med 15-prosentsatsen. Sak 8: Forenklet realkompetansevurdering av 19-åringer Pga tilbakemeldinger fra to skoler og deres fylkeskommuner kommer vi tilbake til realkompetansevurderingen enda en gang. Det er avklart at elever kan ta om igjen fag når de har

6 strøket, for da har de ikke realkompetanse i faget. Når en elev går ut av vg3 i juni og ikke har bestått i alle fag, kan eleven tas opp som deltidselev ved samme skole påfølgende år for å ta disse fagene, dersom skolen har kvote for voksne uten rett. Både skolene og deres respektive fylkeskommuner mener det er helt unødvendig og en sløsing med ressurser å realkompetansevurdere disse elevene som ikke har hatt mulighet til å få noen annen kompetanse i august enn den de hadde i juni da de strøk i faget. En av fylkeskommunene ønsker å bruke en forenklet rutine, der disse elevene som svar på sin søknad får et informasjonsbrev der det står hva de mangler og eventuelt må ta av utdanning. Dette gir en mye hurtigere behandling da det ikke sendes videre til konsulenter. Elevene vet jo ikke før om sommeren at de har strøket, og en lang vurderingsprosedyre før de kan tas inn kan føre til at de mister et halvt skoleår. En av skolene sier også at i følge fylket må elevene ha skoleplass for å bli vurdert, mens privatskolen må ha vurderingen før de kan ta dem opp, slik at fylket ev. må gjøre unntak for å vurdere søkere til privatskoler. Spørsmål: Kan det godkjennes en forenklet rutine for realkompetansevurdering av avgangselever som stryker i ett eller flere fag og vil ta dem om igjen som deltidselev påfølgende skoleår? SVAR: Uavhengig av alder skal voksne, som har brukt opp retten sin, realkompetansevurderes. 19- åringer anses som voksne. Merk at voksenbegrepet forstås annerledes i privatskoleloven enn i opplæringsloven. Dette kan forbundene eventuelt ta opp i høringssvaret sitt til ny friskolelov. EVENTUELT Spørsmål: Hvilke muligheter for tilsyn har direktoratet ved hjemmeundervisning? SVAR: Direktoratet viser til følgende rundskriv: Privat hjemmeundervisning Udir MØTEDATOER I 2015: Onsdag 4. mars. Onsdag 10. juni. Uke (statsbudsjettet kommer ca. 5. oktober, og det bør legges opp til møte så raskt som mulig etter det). Onsdag 9. desember. Referent: Marie Lexow