Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer. Seksjon fôrvarer desember 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer Seksjon fôrvarer desember 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 0C, Rue Froissart 36, Brussel Ingunn Ormstad Diskusjonssaker: 19 søknader om godkjenning/re-godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Revisjon av bestemmelsene om dioksintesting og om omsetning av et ureaprodukt som ikke er godkjent eller klassifisert som fôrmiddel/fôrblanding. Vedtaksaker: Tre forslag til rettsakter, to om fôrtilsetningsstoffer og en om metoder for detoksifisering av fôrmidler med for høyt innhold av uønskede stoffer. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Ingunn Ormstad, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr. Neste møte januar Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.6 Formaldehyd. Saken gjelder re-godkjenning som fôrtilsetningsstoff til svin og fjørfe. Fortsatt er det brukersikkerheten som er til vurdering. Frankrike har bedt nasjonale myndigheter vurdere preparatet, og Kommisjonen vil avvente de resultatene. Diskusjonen om godkjenning i flere tilsetningsstoffgrupper fortsetter også, flere land mener en ny gruppe «Feed hygiene agents» er et godt alternativ, da formaldehyd er mye brukt for å fjerne salmonella i fôrmidler. Sak A.2.8 Ethoxyquin, som er til re-godkjenning. Kommisjonen vil be søkerfirma om mer informasjon/nye toksikologistudier før saken kan ferdigbehandles. Likeså må alternative antioksidanter vurderes (av EFSA). Sak A.2.17 Iod i som fôrtilsetningsstoff, re-godkjenning og nye grenseverdier. Kommisjonen foreslår å beholde dagens grenseverdier. EFSAs vurderinger om å senke grenseverdiene for størsteinnhold i fôr til noen dyrearter tar en ikke fullt ut hensyn til, og dette er de fleste medlemsland godt fornøyd med. 1

2 Sak B.03 Krav til detoksifiseringsmetoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer var til votering (etter to mislykkede forsøk tidlgere), og endelig ble forslaget til rettsakt enstemmig vedtatt. Betingelsene er greie for Norges del. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken blir ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Rovabio Spiky (endo-1,4-beta-xylanase og endo-1,3(4)-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, livkylling og andre økonomisk mindre viktige fjørfearter (til slakt og liv) Saken gjelder godkjenning av et enzympreparat brukt i fôr til slaktekylling, livkylling og fjørfe av økonomisk mindre viktige arter. Preparatet består av to enzymer, framstilt ved hjelp av to stammer av Penicillium funiculosum (Talaromyces vresatilis IMI ), og en av dem er genmodifisert. Preparatet finnes i fast og flytende form. Det er tidligere godkjent som fôrtilsetningsstoff til smågris, slaktegris og alle fjørfearter, klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelesefremmende stoffer. Det er ikke satt grenseverdier for innhold i fôr. Det var få kommentarer til saken. Konklusjon: Saken kommer som forslag til forordning med det første. A.2.2 Avi-deccox 60G (decoquinate)) til slaktekylling - modifikasjon av vilkår for godkjenningen Saken gjelder endring av vilkårene for godkjenning av et koksidiostatika-preparat til slaktekylling. Preparatet inneholder virkestoffet decoquionate, som tidligere er godkjent og finnes på markedet under handelsnavnet Deccox. Nå søkes det om å få godkjent et likestilt preparat med samme virkestoff, men med kalsiumsulfat-dihydrat som bærestoff, og det er i granulert form. Deccox har hvete som bærestoff og er i mjølform. EFSA finner at endret bærerstoff eller annen fysisk form ikke påvirker tryggheten ved bruk av preparatet Avi-Deccox hverken for dyr, folk eller miljø. I granulatet frigjøres aktivt stoff noe saktere, men effekten er den samme som for mjølformen, så variantene av preparatet kan likestilles. Det er satt grenser for minste og største tillatte innhold i fôr til slaktekylling, men det har ingen tilbakeholdelsesfrist. Det ble diskusjon om godkjenningsperioden for det «nye» preparatet. Decoquinat er ikke blant de koksidiostatika som er godkjent i Norge. Konklusjon: Kommisjonen undersøker nærmere når godkjenningsperioden utløper for Deccox, om den bør være lik for de to, eller om Avi-deccox 60G bør godkjennes for ti år, som et nytt preparat. Saken fortsetter i januar for snarlig avgjørelse. A.2.3 Friedland leire (montmorillonitt-illitt blandet leire) når den blir brukt som teknologisk fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av et leire-preparat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det består i hovedsak av montmorillonitt, illitt, kvarts og kaolin. Stoffet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Bindemidler og antiklumpemidler. EFSA har vurdert stoffet og finner at det er trygt i bruk. Det er en del usikkert om effekten, særlig knyttet til økt pelletsstabilitet. Et land mener preparatet er søkt godkjent før også, men med et annet navn. Nylig ble bentonittmontmorillonitt re-godkjent, men det har en annen sammensetning. Forslag til øvre grenseverdi for tilsetting er 20 g/kg fullfôr (2%). EFSA anbefaler at innholdet av de ulike bestanddelene tallfestes uttrykt som større enn eller mindre enn et prosenttall, for å få et mest mulig ensartet produkt i markedet. Likeså at bruksanvisningen gir samme opplysninger som for andre leirmineraler. Få land kommenterte saken. Konklusjon: Kommisjonen vil innhente mer merinformasjon om effekten av preparatet og vil se det i sammenheng med andre leirmineraler. Ny diskusjon i januar. 2

3 A.2.4 Natrium bisulfat (SBS) til alle dyrearter som konserveringsmiddel og ensileringsmiddel Saken er diskutert i flere møter gjelder godkjenning/re-godkjenning av natriumbisulfat som tilsetningsstoff med flere formål: 1) Konserveringsmiddel og ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter 2) Syreregulator i fôr til kjæledyr og andre ikke matproduserende dyr (ny) og 3) Smaksstoff i kjæledyrfôr. Det blir derfor klassifisert i kategorien teknologisk tilsetningsstoff til formål 1) og 2) og i kategorien Sensorisk tilsetningsstoff for formål 3). Kommisjonen gjennomgikk saken grundig, og det var få kommentarer til revidert annex. Følgende er avklart: Ensileringseffekten er begrenset, ny informasjon er ikke tilstrekkelig oppklarende, og det bruksområdet kan ikke re-.godkjennes. Søker har levert supplerende informasjon til EFSA, som finner preparatet trygt som syreregulator i fôr til ikke-matproduserende dyr, når tilsatt mengde er maks mg/kg fullfôr. Re-godkjenning som konserveringsmiddel og smaksstoff i fôr til kjæledyr og mink er forsvarlig på betingelsene angitt i annexet. Konklusjon: Saken avsluttes i januar ut fra konklusjonene i møtet. A.2.5 Lactobacillus plantarum (NCIMB30238) og Pediococcus pentosacceus (NCIMB 30237) som ensileringsmiddel Saken gjelder godkjenning av et preparat som består av Lactobacillus plantarum (NCIMB) og Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30237). Bakteriestammene er ikke genmodifiserte. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. EFSA vurderte mange ulike kombinasjoner av Lactobacillus plantarum og Pediococcus ssp. som ensileringsmidler i Vurderingen nå viser at bakteriestammene har bare potensial til å forbedre ensileringsprosessen når de brukes sammen. Det gjelder også om de to brukes sammen med andre mikrobiologiske ensileringsmidler. Det er derfor enighet blant medlemslandene om at preparatet godkjennes for de to mikroorganismene under ett, som et preparat. Det er ikke satt grenseverdier for tilsetning, men en anbefaling om en minste mengde av hver av de to mikroorganismene. Konklusjon: Kommisjonen er fornøyd med konklusjonen i møtet, og saken kommer til avstemning med det første. A.2.6 Formaldehyd til gris og fjørfe Saken gjelder re-godkjenning av formaldehyd som konserveringsmiddel i fôr til gris og fjørfe og godkjenning som fôrhygiene-fremmer. Den er diskutert på møter i hele høst, og fortsatt er det tryggheten ved bruk som er problemet. Siden preparatet kan være carsinogent ved inhalering, må en vise stor forsiktighet, og Kommisjonen har hatt møte med arbeidsmiljømyndigheter om dette. Preparatet består av en vannløselig blanding av formaldehyd (34-38 %) og metanol (0,5-15 %). Hensikten med den nye bruken av preparatet er i hovedsak å»rense» fôrmidler som inneholder salmonellabakterier, og det er utbredt i dag. Flere medlemsland mener fortsatt at det bør opprettes en ny funksjonell gruppe «Feed hygiene agents», der preparatet klassifiseres og godkjennes. Da det brukes slik i dag, er det behov for å regulere den. I en slik gruppe må godkjenningen inneholde bestemmelser om bruk, teknisk utstyr og sikkerhetstiltak. Andre muligheter for å kontrollere salmonella i fôr bør diskuteres samtidig mener noen land, som ikke vil ha produkter som formaldehyd omsatt som fôrtilsetningsstoff. Et land har bedt nasjonale myndigheter vurdere bruk av formaldehyd og venter på resultatet. De foreslår eventuelt å opprette en ny funksjonell gruppe for preparater med formål bare å bekjempe salmonella i fôr. Andre mener at da bør bekjempelse av flere uønskede mikroorganismer også inngå f. eks Enterobacteriacea. Kommisjonen får stadig bedre oversikt over problemstillingene, og er glad for innspill og engasjement i saken. Konklusjon: Diskusjonen fortsetter i januar, og Kommisjonen avventer den nasjonale vurderingen, som er nevnt ovenfor, før den lager forslag til annex i saken. Norge ser det som en grei løsning at gruppen «feed hygiene agents» blir opprettet. A.2.7 Toyocerin (Bacillus toyonensis NCIMB T) til slaktekylling, avvent smågris, slaktegris, avlspurker, livkalv og slaktekanin Toyocerin er et mikroorganismepreparat basert på en ikke genmodifisert stamme av Bacillus toyonensis (NCIMB T), og tidligere var mikroorganismen en Bacillus cereus-stamme. Preparatet har vært godkjent siden tilsetningsstoff-regelverket ble fastsatt 3

4 ved direktiv 70/524/EØF. Ved søknad om re-godkjenning i 2012, ble preparatet suspendert fra markedet i to år, ved forordning (EU) nr. 288/2013. Årsaken var at det ikke kunne dokumenteres at mikroorganismen ikke koder for antibiotikaresistens. Hele prosessen fra 2010 ble rekapitulert. EFSA har ikke mottatt dokumentasjon og vitenskapelige rapporter som de finner tilstrekkelig til å endre standpunkt. De konkluderer med at bakteriestammen innebærer risiko for spredning av gener som koder for resistens mot tetracykliner og kloramfenikol, som benyttes i humanmedisin. Bakteriestammen kan også produsere og avgi cytotoksiske stoffer. Det er viktig å eksponere dyr minst mulig for mikroorganismer som kan kode for antibiotika-resistens. De fleste land mener at det ikke er noen grunn til å regodkjenne preparatet, og at en avgjørelse om det bør tas raskt. Preparatet produseres for eksport i dag, og et land spør om det er tillatt, når preparatet er suspendert/ikke godkjent i EU. Et annet land sier at slik praksis gjelder mange preparater, og det bør EU ta tak i i fellesskap. Kommisjonen opplyste at det fortsatt er noen uavklarte forhold mellom søker-firmaet og EFSA, som vi må avvente konklusjoner fra. Men så vidt de kjenner til, er det ikke oversendt enda mer dokumentasjon. Konklusjon: Saken kommer opp igjen i januar, og Kommisjonen håper å ha klart et forslag for å trekke Toyocerin fra markedet. Norge er tilfreds med en slik avgjørelse. A.2.8 Ethoxiquin oppdatert informasjon fra EFSA Saken gjelder re-godkjenning av ethoxuquin som antioksidant i fôr, og dokumenter i saken er konfidensielle. Det er størst usikkerhet knyttet til HMS-faktorer ved bruk av preparatet, da kan være/er gentoksisk. Det brukes imidlertid verden over, og det finnes ingen god erstatning til bruk i fiskemjøl for å unngå selvantennelse under lagring og transport. EFSA har preparatet som topp-prioritet og har etterspurt trygghetsdata fra søkerfirmaet i flere år. Nå har FEFANA oversendt en framdriftsplan for en grundig vurdering av alle aspekter ved bruken, og de mener det vil ta inntil tre år før alt er testet ut og konkludert. Saken engasjerer medlemslandene, og flere mener preparatet er nødvendig. Men at det kan være carsinogent, må en ta alvorlig. I et land foregår det nå forsøk med ethoxiquin brukt i mat, og dette, sammen med en positiv uttalelse fra EFSA, må til for at de kan aksepterer preparatet. Noen land mener også at en må vurdere andre antioksidanter som kan erstatte ethoxiquin. BHA (butyrert hydrokyanisol) og BHT (butyrert hydroksytolouen) er slike, og Kommisjonen ble bedt om å undersøke hvor langt de er kommet mht. vurdering for re-godkjenning. At saken har dratt ut så lenge bekymrer mange, og noen spør hva en kan forvente fra EFSA. Vil de gi negativ uttalelse ut fra foreliggende dokumenter, og ikke vente lenger på mer informasjon? Kanskje firma bør få ½ år til, for å gjennomføre toksikologiske forsøk, men det er siste fristen de bør få. Et land foreslår at Kommisjonen bør ha «en plan B», om preparatet blir trukket fra markedet (suspendert eller ikke re-godkjent). Konklusjon: Kommisjonen er klar over behovet for preparatet, men vet også at det finnes alternative antioksidanter. De mindre effektive og er lite egnet i fiskemjøl. De alternative antioksidantene bør vurderes av EFSA nå, og søkeren bør få ½- året som en siste mulighet til å dokumentere trygghet. A.2.9, A.2.10, A.2.11 og A.2.12 cassaigummi i fôr til hund og katt Fire firma har sendt søknad om re-godkjenning av det samme produktet; ren, raffinert cassiagummi, men med hver sine handelsnavn. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske fôrtilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Tykningsmidler og geleringsmidler. EFSA har vurdert søknadene og finner at stoffet er trygt til bruk i fôr til hund og katt hvis grenseverdien på mg/kg ikke blir overskredet. Søkerne ber om største tillatte innhold på mg/kg fullfôr, og de vil få ny frist for å dokumentere det bedre. Dette er tillatt grense for preparatet når det brukes som emulgeringsmiddel. Videre finner EFSA at stoffet ikke har dokumentert effekt som tykningsmiddel/geleringsmiddel alene. Det gjelder preparatene i sak A.2.9 og i sak A For søknadene i sak A.2.11 og A.2.12 er det dokumentert at «deres» cassiagummi har potensiale som geleringsmiddel om det benyttes sammen med to andre godkjente gelerings- og tykningsmidler, når fôret har vanninnhold over 20 %. 4

5 Konklusjon: Kommisjonen vil be virksomhetene dokumentere tryggheten ved bruk av preparatene sine, og saken kommer opp igjen når den foreligger. A.2.13 Crina Poultry Plus (benzoesyre, thymol, eugenol og piperin) som fôrtilsetningsstoff slaktekylling, livkylling og til økonomisk mindre viktige fjørfearter til slakt og økonomisk mindre viktige fjørfearter til liv Saken gjelder godkjenning av CRINA, et nytt fôrtilsetningsstoff som består av benzosyre, tymol, eugenol og piperin, og prosentvis sammensetning er angitt. Benzosyre er fra før godkjent alene som Zooteknisk fôrtilsetningsstoff, mens de andre komponentene er godkjente smaksstoffer i mat. Preparatet søkes godkjent i kategorien Zooteknisk fôrtilsetningsstoff og den funksjonelle gruppen Andre zootekniske fôrtilsetningsstoff. EFSA har vurdert preparatet før, og nå med mer dokumentasjon, finner de det effektivt og trygt i bruk. Det blir foreslått å forkorte navnet på preparatet, for å forenkle merkingen. Likeså må innholdet av enkeltbestanddelene angis mer presist enn > eller < enn en prosentenhet, da det vil være umulig å analysere ellers. Grenseverdiene for største og minste innhold er like, det bør sjekkes om det er riktig, og i så fall bare angi en av dem. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere innspillene i møtet, og saken kommer opp igjen i januar. A.2.14 AGal-Pro BL-L (alfa-galktosidase og endo-1,4-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling Saken gjelder godkjenning av et flytende enzym-preparat klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Enzymene er produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Saccharomyces cerevisiae og en ikke-genmodifisert stamme av Aspergillus niger. Preparatet er nettopp godkjent i fast form i samme kategori og gruppe. Det søkes godkjent i flytende form bare til slaktekyllingfôr, og det skal sprayes direkte på pellets. EFSA har vurdert søknaden og finner at preparatet er trygt i bruk. Effekten er lik for flytende og fast form, når doseringen er den samme. Det er angitt grenser for største og minste tillatte innhold av preparatet i slaktekyllingfôr for å sikre effekt. Om godkjenningsperioden av dette preparatet skal være som for tilsvarende i fast form, eller 10 år som for et nytt preparat, ble drøftet, men ikke avgjort. Få kommentarer til saken ellers. Konklusjon: Forslag til rettsakt blir lagt fram på neste møte. A.2.15 Cylactin (Enterococcus faecium NCIMB 10415) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, livkylling og til økonomisk mindre viktige fjørfearter til slakt og av økonomisk mindre viktige fjørfearter til liv Saken gjelder utvidelse av godkjenningen til et preparat av levedyktige celler fra Enterococcus faesium som fôrtilsetningsstoff til livkyllinger og til fjørfe av økonomisk mindre viktige raser. Mikroorganismen er ikke genmodifisert. Cylactin er tidligere godkjent til bruk i slaktekyllingfôr, klassifisert i kategorien Zooteknisk fôrtilsetningsstoff og den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Et preparat av den samme bakteriestammen, men med handelsnavn Oralin, er tidligere godkjent som fôrtilsetningsstoff til kalv, smågris, slaktekalkun og hund. På bakgrunn av godkjenningen til slaktekyllingfôr har EFSA vurdert at preparatet er trygt til livkyling og kylling til liv og slakt av andre fjørfearter. Det er angitt en minimumsdosering for å sikre effekt. Videre finner EFSA at Cylactin kan tilsettes fôrblandinger der det samtidig tilsettes visse koksidioastatika. Et land mente at dette ikke det samme preparatet som er godkjent tidligere og sjekker det nærmere selv. Ingen andre hadde kommentarer. Konklusjon: Forslag til rettsakt blir lagt fram på et møte om ikke lenge. A.2.16 Konsentrert flytende L-lysin (base) konsentrert flytende L-lysin-momohydroklorid og teknisk rent L-lysin-monohydroklorid produsert ved hjelp av Escherichia coli FERM BP eller FERM BP til alle dyrearter basert på dossierer oversendt av Ajinomoto Eurolysine S.A.S. Saken gjelder godkjenning av et aminosyre-preparat av konsentrert flytende L-lysin (base), konsentrert L-lysin-monohydroklorid og teknisk rent L-lysin-monohydroklorid. Det er 5

6 produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Escherichia coli FERM BP eller FERM BP Det finnes ikke rester av rekombinant DNA i det ferdige produktet. Konklusjon: Det er søkt om godkjenning/re-godkjenning av flere lysinpreparater, og de blir presentert under ett, når alle søknadene er ferdig vurdert av EFSA. A.2.17 Jodforbindelser: kalsiumjodat-anhydrat og kaliumjodid basert på et dossier oversendt fra Ajya Europe, kalsiumjodat-anhydrat og kaliumjodid basert på et dossier oversendt fra Helm, kalsiumjodat-anhydrat basert på et dossier oversendt fra Calibre Europe og kalsiumjodat-anhydrat (et coatet og granulert preparat) basert på et dossier oversendt fra Ajinomoto Eurolysine S.A.S. Saken gjelder re-godkjenning av ulike jodforbindelser som tilsetningsstoff fôr til alle dyrearter. Den har vært diskutert før, men siden fire ulike firma har søkt re-godkjenning, ble endelig behandling utsatt til EFSA hadde vurdert alle søknadene. Jodforbindelsene er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppe Mikromineraler. Alle søkerne ber om at grenseverdiene for største tillatte innhold av jod i fôr opprettholdes. EFSA har i sin vurdering foreslått en reduksjon av tilsetningen i fôr til hest, dyr i melkeproduksjon, verpehøner, hund og katt. Til matproduserende dyr begrunnes det med at jod overføres fra fôr til melk og egg, og for store mengder kan føre til for høyt inntak hos forbrukerne, særlig hos barn og unge. For de andre dyreartene er det toleransen hos dyra som er lagt til grunn. Til fisk og andre dyrearter/grupper enn de nevnte foreslår EFSA å opprettholde grenseverdiene for innhold i fôr. Etter at EU-rapporten om jod i kostholdet i EU forelå, fastholder EFSA sin vurdering av grenseverdiene. Kommisjonen har imidlertid tatt hensyn til innspillene fra flere medlemsland og Norge, som mener de gjeldende grensene for største tillatte innhold av jod i fôr bør opprettholdes. Imidlertid er det tatt inn i forslaget til annex at disse verdiene gjelder dersom det er høyt innhold av glukosinolater, som finnes i raps, i fôret. Det ble stilt spørsmål om støvproblemer ved håndtering av to av preparatene, likeså om analysemetoder for de forskjellige. De fleste medlemslandene var godt fornøyd med Kommisjonenes forslag, men et land var uenig å beholde grenseverdiene uendret og et annet ville vurdere søknadene litt nærmere. Konklusjon: Kommisjonen vil fortsatt ta i mot innspill til grenseverdier. De vil også undersøke nærmere om støvplager og eventuelt vurdere om preparatene bør granuleres. A.2.18 L-cystein-hydroklorid-monohydrat som smaksstoff i kjæledyrfôr Saken gjelder godkjenning av et aminosyre-preparat som fôrtilsetningsstoff i fôr til hund og katt. Preparatet består av den ikke-essensielle aminosyren L-cystein som utvinnes fra keratin i andefjør. Det er klassifisert i kategorien Sensorisk tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Smaksstoffer. Framstillingsmåten er lite beskrevet. EFSA vet derfor ikke om det er dette preparatet som også benyttes i mat, og kan derfor ikke vurdere om det har effekt eller ikke. De kan heller ikke vurdere om balansen mellom L-cystein og methionin i fullfôret opprettholdes. EFSA anser at preparatet er trygt i bruk. Et land ønsker mer tid til å vurdere preparatet, et annet mener detter helt trygt og kurant, en vet nok til å lage en rettsakt om det. Få andre hadde synspunkter. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere en eventuell grense for største tillatt innhold, og tar saken opp igjen i januar. A.2.19 Tanninsyre som smaksstoff i fôr til alle dyrearter Saken gjelder tanninsyre som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Stoffet skal ha en renhet på minst 96 %. Tannin (garvestoff) forekommer naturlig i mange forskjellige planter og plantedeler. Tanninsyren er klassifisert i kategorien Sensoriske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Smaksstoffer. EFSA har vurdert søknaden og finner preparatet trygt i bruk for alle dyrearter med opp til 15 mg/kg fullfôr. Tannin er godkjent som smakstilsetting i mat, og EFSA finner det ikke nødvendig å foreta en egen vurdering av effekten i fôr. Et land mener at en bør vurdere flere preparater som inneholder tannin samtidig, et annet at grenseverdien for innhold er satt svært lavt, noe FEFANA også har påpekt. Dette sa flere seg enig i, og Kommisjonen vil følge opp. Konklusjon: Saken blir tatt opp når Kommisjonen har fulgt opp innspillene i møtet. A.03 Oppdatering om nytt voteringssystem under Lisboatraktaten Saken ble ikke kommentert, da en person som skulle redegjøre for innholdet ikke kom. 6

7 A.04 Merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 A.4.1 Omsetning av Maxammon Saken ble tatt opp av UK, da produktet omsettes der. Dokumentene er stort sett informasjonsark fra produsent/omsetningsvirksomhet. Maxammon markedsføres som et tilskuddsfôr til drøvtyggere. Det inneholder ekstrudert fullfett soya (som kan være GM-soya), hvete, biprodukt fra enzymproduksjon ved fermentering ved hjelp av Aspergillus niger og kalk, dessuten teknologiske tilsetningsstoffer og en naturlig ekstrakt med høyt innhold av tocoferoler (Vitamin E). Preparatet skal ikke fôres direkte til dyr, men brukes sammen med fôrurea som tilsetning ved konservering av korn eller helgrøde. Kornet kan ha vanninnhold på 16-22%, og tilsetningen pr tonn skal være 5 kg maxammon og 15 kg fôrurea. Urea er godkjent fôrtilsetningsstoff til drøvtyggere, men Maxammon er ikke vurdert. Skal det brukes som ensileringsmiddel for korn, må det søkes godkjent til det formålet. Det sannsynlig at det er urease i preparatet, og at det er rester av mikroorganismen som det er framstilt ved hjelp av. Vil det i så fall være trygt? Det blir også stilt spørsmål om Maxammon kan betraktes som et fôrmiddel, om det kanskje er et tilskuddsfôr eller om det er urea alene som har konserverende effekt og at det kun er et konserveringsmiddel. Kanskje er et prosesshjelpemiddel, spør et land. Flere tilsvarende preparater er i markedet, uten at de er vurdert. Konklusjon: Det er mange uavklarte spørsmål og UK, som har brakt saken opp til diskusjon, vil følge opp. Den vil bli tatt opp igjen senere. A.4.2 Revisjon 1 av FEDIAF-coden for god merkepraksis for kjæledyrfôr Coden er til vurdering, arbeidet startet tidligere i høst og ble videreført nå, med utgangspunkt i kommentarer medlemslandene har sendt inn. Det er særlig punktet om påstander som ble diskutert, men også flere andre. Det ble drøftet hvordan FEDIAF skal få oversendt innspillene fra møtet. Bør Kommisjonen lage ett samlet forslag eller oversende egne og alle statenes innspill, og overlate til FEDIAF å ta inn synspunkter/forslag i coden. Konklusjon: Kommisjonen oversender alle innspillene de har mottatt inkl. sine gene, og overlater til FEDIAF å ferdigstille coden. Gruppa får den til anerkjennelse senere, og vi kan eventuelt foreslå endringer da, dersom den ikke synes å være helt i samsvar med regelverket. A.05 Revisjon av dioksintestingskravene som er fastsatt i forordning (EU) nr. 225/2012 I tillegg til medlemslandene har FEFAC og FEFANA gitt innspill til forordningen. Dokumentet med Kommisjonens endringsforslag ble gjennomgått, og det kom stadig nye innspill underveis. En ny definisjon av «batch» er foreslått at utredes. Det ble diskutert om blandingsprodukter av ulike fettsalg er fôrmiddel, flere er oppført i fôrmiddelkatalogen, men vil de være en fôrblanding? Flere land mener at prøvetakingen i større grad bør bygge på risikovurdering og ikke slik som nå, kreve «to prøver» for dioksinkontroll uansett. Det ble understreket at små volumer av samme fôrmiddel som mottas flere ganger i løpet av en periode skal prøvetas enkeltvis og ikke samle opp over tid til totalvolumet utgjør prøvevolumet det er satt krav om. Det vil være en form for fortynning. Upålitelige sertifikater som følger fôrmidler fra tredjeland ble også nevnt, da slike kan være et problem. Det er enighet om at et nytt punkt om import bør tas inn i forordningen. Mange andre mer detaljerte områder ble også vurdert. Konklusjon: Kommisjonen takket for engasjementet og er godt fornøyd med framdriften. De vil gå videre med alle innspillene. Sannsynligvis vil det ikke foreligge et forslag til rettsakt før i juni av formelle årsaker. A.06 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Denne gangen var det ingen saker som krever spesiell oppfølging. Meldingene er gjengangere som aflatoksin i frø, tungmetaller over grensen i ulike fôrmidler og salmonellaforekomst i fôrmidler av ulike slag. A.07 Diskusjon av bestemmelsene om nitritt i direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôr Blant uønskede stoffer i fôr i direktiv 2002/32/EØF omfatter gruppen «Uorganiske forurensende stoffer og nitrogenforbindelser» også nitritt. Der er det satt én grenseverdi for innholdet i fôrmidler 7

8 med unntak av fiskemjøl, som har en høyere grense. Videre er det én grense for innholdet i fullfôr, med unntak for fullfôr til hund og katt, som er uten grenseverdi. Ved diskusjonen av uønskede stoffer i 2009, bestemte en å opprettholde de gjeldende grenseverdiene. Et land har spilt inn at det ikke er behov for grenseverdier hverken for nitritt eller nitrat i mat eller fôr. Kommisjonen støtter det, og viser også til at det er et ledd i forenklingen av regelverket de er pålagt å være opptatt av. Noen land er enige, men et land sier at det i så fall må vurderes nøye. Konklusjon: Kommisjonen ber om innspill i saken og vil ta den opp igjen på januarmøtet. A.08 Prioriteringer ved implementeringen av delfinansieringsprogrammet for EURLene EURL, EUs referanselaboratorier er i stor grad lokalisert i nasjonale institusjoner med høy ekspertise på sine områder. De blir delfinansiert av EU for å sikre enhetlige og kvalitetsmessig gode analyser. Det er 44 EURLer i alt, de er utpekt av Kommisjonen og skal være spredt over hele EU. Kommisjonen har et nært samarbeid med EURLene, som sammen nasjonale referanselaboratorier, skal sørge for bruk av harmoniserte analysemetoder. Prioritert på fôrområdet i 2015 er analyse av karotenoider (ble bestemt i fjor). For 2016 er fettløselige vitaminer eller kobolt foreslått, men Kommisjonen ber om flere forslag ut fra hvilke stoffer som har skapt/skaper problemer nå. Noen land mener at vitaminanalyser generelt er et område å prioritere i 2016, mens andre vil tenke seg om og sende skriftlige innspill. Konklusjon: Kommisjonen ber om at forslagene sendes dem i løpet av 2014, da konklusjoner skal trekkes i februar A.09 Status for mikro-markører spørsmål stilt fra Danmark Spørsmålet gjelder stoffer som brukes som markører i fôr oftest til identifikasjonsformål, og Danmark etterlyser regelverk for disse stoffene. Det gjelder både klassifisering, merking og eventuelt grenseverdier for innhold av uønskede stoff i dem. Spørsmålet har vært diskutert før, men en er aldri blitt enige om noen ting. I noen tilfelle kan markørene være fôrmidler, men ikke alltid, mener noen land. Det vil i de fleste tilfelle finns rester av dem i fôret, når de er tilsatt, og bør de vurderes som teknologiske tilsetningsstoff og følge tilsetningsstoff-forordningen spør andre? Få land engasjerte seg i saken. Konklusjon: Kommisjonen konkluderte med at det må skilles mellom ulike stoffer, og de må vurderes enkeltvis ut fra sin egenart. Den vil følge opp saken med utgangspunkt i vedlegg 1 til fôrtilsetningsstoff-forordningen, og den kommer til diskusjon en gang senere. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.01 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i kommiteen om et forslag til Kommisjonenes gjennomføringsforordning om godkjenningen av Quinoline Yellow som fôrtilsetningsstoff til ikke-matproduserende dyr Legal basis: Article 9 of Directive 2002/32/EC. Procedure: Examination procedure Rettsakten gjelder re-godkjenning av et fargestoff til bruk i fôr til hund og katt, og det er syntetisk framstilt. Preparatet er også godkjent til bruk i fôr til andre dyrearter, men er ikke søkt re-godkjent til dem. Det er i hovedsak et natriumsalt, men kalsium- og kalium kan også inngå. Det er godkjent til bruk i for å sette farge på fôret. Preparatet er klassifisert i kategorien Sensoriske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fargestoffer med undergruppen Stoffer som øker eller bevarer fargen i fôrvarer. Quinoline Yellow er godkjent til bruk i næringsmidler. Forslaget til godkjenning gjelder fôr til alle ikke-matproduserende dyr, og det er satt grenseverdi for innhold av fargestoffet på 25 mg/kg fullfôr. Det ble diskusjoner både om å angi de ulike saltene preparatet består av mer detaljert, likeså at både beskrivelsen og sammensetningen av preparatet skal være lik den for bruken i mat. Voteringen ble utsatt og nytt forslag til annex basert på innspillene fra tidligere på dagen ble lagt fram for votering. Vedtak: Det nye forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.02 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i kommiteen om et forslag til Kommisjonenes gjennomføringsforordning om godkjenningen av neohespiridindihydrochalcon som fôrtilsetningsstoff gris, kalv, sau, fisk og hund Legal basis: Article 9 of Directive 2002/32/EC. Procedure: Examination procedure 8

9 Rettsakten gjelder re-godkjenning av neohespiridin dihydrochalcone som tilsetningsstoff i fôr til mange dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Sensoriske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Smaksstoffer. Stoffet finnes i fast form og skal ha en renhet på minst 96 %. Det er satt én grenseverdi for største innhold i fôr til alle dyrearter det er godkjent for på 35 mg/kg fullfôr. Det er nevnt spegris, smågris og slaktegris, kalv til liv og til slakt, sau, hund og fisk. Det ble søkt om godkjenning til bruk i drikkevann, men det er ikke tillatt for smaksstoffer. Tilsatt i fôr finner EFSA bruken trygg. Det ble mye diskusjon av innholdet i annexet, særlig om gruppering av dyr det godkjennes for og beskrivelsen av sammensetningen av preparatet. Alle endringsforslagene ble vurdert og gjennomgått grundig før voteringen. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med de nye endringene ble enstemmig vedtatt. B.03 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i kommiteen om et forslag til Kommisjonsforordning som definerer godkjenningskriterier for detokisfiseringsprosser ved gjennomføring av artikkel 8 i EU-kommisjonens- og rådets direktiv 2002/32 av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i fôrvarer Legal basis: Article 8 (2) of Directive 2002/32/EC. Procedure: Regulatory procedure with scrutiny Rettsakten inneholder grunnleggende krav til detoksifiseringsmetoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Saken har vært drøftet i lang tid og forsøkt votert to ganger før. Grunnet mange innkomne innspill rett før møtene er den blitt utsatt. Forslaget som ble lagt fram nå fikk få kommentarer, men det ble enighet om en tilføyelse om at en må søke EFSA om godkjenning av metoder, men søknaden skal sendes via Kommisjonen. Vedtak: Forslaget til rettsakt med tilføyelser fra diskusjonen i møtet ble enstemmig vedtatt. Andre saker: M.01 Prøvetaking for kontroll av mikrobiologiske forurensinger i fôr Hvorfor det er tatt ut av formålet med prøvetakingsveilederen begrunner Kommisjonen med at en kan ikke dekke alt. Den vil skrives mer i klartekst i veilederen hva den gjelder. Prøvetakingsveilederen skal forhåpentligvis legges på CIRCAB i løpet av M.02 Status for diettfôr med høg konsentrasjon av tilsetningsstoffer Kommisjonen opplyser om at det er lagt ut ny informasjon fra søkere på CIRCAB, slik at hver og en kan sjekke der og vurdere produktene. M.03 Status for bruk av biocider og konserveringsmidler i vann Legal Service forklarer at fôrtilsetningsstoff-forordningen må endres mht. tilsetningsstoffer i vann. Kommisjonen kan selv endre vedlegg 1, og det vil være nok for å etablere nye funksjonelle grupper. Endringen følger vanlig prosedyre, og hvilke stoffer det vil gjelde blir diskutert for hver nye gruppe etter hvert. Saken kommer opp igjen til drøfting i januarmøtet. M.04 Merking og kontroll av selen i fôr Når det tilsettes selenisert gjær til fôr, vil det være vanskelig å kontrollere og merke seleninnholdet i fullfôr, da det kan være mellom 1000 og 2650 mg Se/kg gjær. Hvordan håndterer en det, spør et land. Kommisjonen oppklarer det med at seleninnholdet skal angis ved merking av premiks som virksomhetene bruker i ferdigfôr, og det vil ikke være vanskelig å merke ut fra det. Dette er også omtalt i FEFACs veileder for god merkepraksis, selv om det kanskje ikke er presist nok i merkingog omsetningsforordningen. Dette er ikke alle fornøyd med og mener at kravet bør stå under «andre bestemmelser» i godkjenningsforordningene for selenisert gjær. Kommisjonen sier at en grundigere kontroll av Se-innholdet i fôr kan en vektlegge det i sitt eget tilsynsopplegg. Et land mener imidlertid at saken er prinsipielt viktig og at den bør komme på saklista på nyåret. M.05 Lenziaren, tilsetningsstoff i kjæledyrfôr, registrering av virksomheter Preparatet et søkt godkjent som tilsetningsstoff, blir solgt direkte detaljister eller til kjæledyreiere i dag. Slik, omsetning ikke regulert av fôrhygieneforordningen, men nasjonale bestemmelser er tillatt. Flere land har problemer med dette og andre tilsetningsstoff, og noen ønsker felles, mer presist EU-regelverk. Det blir foreslått å ta med i godkjenningen av tilsetningsstoffene at de bare skal omsettes via veterinær, men kommisjonen mener at en bør vurdere det ut fra mer generelle 9

10 bestemmelser og ikke fra sak til sak. Dette skapte aktiv diskusjon, og internettsalg av tilsvarende preparater og kontroll av det ble også tatt opp. Kommisjonen presiserer at tilsetningsstoffer ikke skal gis direkte til dyr, men at de kan omsettes som diettfôr på gitte betingelser. Det er viktig ikke å overdosere slike stoffer/preparater til kjæledyra. Konklusjonen ble at denne saken trenger en grundig vurdering, og den må tas når Lenziaren skal drøftes for godkjenning om ikke lenge. M.06 Kobber i husdyrprodukter Kan innholdet skyldes bruk av plantevernmidler? EFSA har dette med sin vurdering av kobberprodukter til fôr, og det diskuteres også i pesticidgruppen i EFSA opplyser Kommisjonen. Et land foreslår at EFSAs mandat bør endres, slik at dette blir en obligatorisk vurdering for aktuelle fôrtilsetningsstoffer. Kommisjonen mener at det i så fall må tas opp ved hver enkelt re-vurdering av stoffer. M.07 Tilbaketrekking av produkter uten/etter re-godkjenning Det er 148 preparater som skal trekkes da de ikke er søkt re-godkjent eller de mangler data for regodkjenning, som EFSA har etterspurt. EFSA vil i løpet av januar/februar ha ei liste over hvilke det gjelder. Enkelte preparater har vært omsatt i over 15 år, og det er på tide å reagere. M.08 Ny versjon av fôrmiddelkatalogen På spørsmål om katalogen svarer Kommisjonen at industrien nå vurderer endringer av fôrmidler litt ut fra revisjon av forordning (EU) nr. 225/2012, og det vil neppe bli en ny versjon klar i M.09 Framdrift og rekkefølge for re-godkjenning av fôrtilsetningsstoff Kommisjonen besvarer spørsmålet med at annex 2 i fôrtilsetningstregisteret er den enkleste måten å sjekke dette på. Der står det når det er søkt re-godkjenning og hvilke stoffer som er trukket. Alle tilsetningsstoffer som har vært omsatt i over 10 år og ikke er søkt re-godkjent skal ut. M.10 Begrep brukt i fôrmiddelkatalogen og ABP- og TSE-regelverket Siden fôrmiddelkatalogen er et «frivillig» regelverk, overstyres den både av ABP- og TSEregelverket. En bør unngå at det er betydelige avvik mellom produktbeskrivelsene i de tre regelverkene. 10