Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Seksjon fôrvarer februar 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen Seksjon fôrvarer februar 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette - rom 4 B og 0 B, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, diskusjon om endringer i diettfôr-direktivet, uønskede stoffer i fôr og arbeidet med veileder til prøveuttak og analyser ved offentlig kontroll av fôrvarer. Vedtaksaker: 6 saker om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte mars Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.07 om uønskede stoffer i fôr. Det ble kun en kort orientering om saken. Kommisjonen vil foreslå å senke grenseverdiene for tillatt innhold av endosulfan i mais/ mais-produkter og oljefrø/ deres produkter til 0,1 mg/kg. Grenseverdiene i vegetabilsk råolje og i fôr til laks vil ikke bli endret i denne omgang. Dette anses som uproblematisk for fiskefôr industrien. Sak A.09, om prøvetaking/ offentlig kontroll. Guideline er under utarbeidelse og sendes nå til industri/ interesserte grupper for innspill. De øvrige diskusjonssakene om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer var ikke av særlig viktighet for Norge, og mange har vært diskutert i flere møter tidligere. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 1

2 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: Sakene A.2.1 A.2.4 ble behandlet under ett. A.2.1 Lactobacillus brevis som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av Lactobacillus brevis (DSM 23231) som ensileringsmiddel til alle dyrearter. Preparatet er tidligere vurdert sammen med Lactobacillus buchneri. Preparatet ble da funnet trygt i bruk, men uten påviselig effekt alene. Nå har søker dokumentert effekten og EFSA finner at preparatet har et visst potensial til å bedre surfôrkvaliteten og redusere antall clostridie-sporer i fôret når tilsatt i anbefalt mengde som er 5x10 7 kolonidannende enheter per kg ferskt materiale. Konklusjon: Det var ingen flere kommentarer til søknaden. Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.2 Lactobacillus brevis som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av Lactobacillus brevis (DSMZ 16680) som ensileringsmiddel til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, og at preparatet kan bedre surfôrkvaliteten. Anbefalt dosering er 1x10 8 kolonidannende enheter per kg ferskt materiale forutsatt et tørrstoffinnhold på %. Konklusjon: Det var ingen flere kommentarer til søknaden. Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.3 Lactobacillus plantarum som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av Lactobacillus plantarum (CECT 4528) som ensileringsmiddel til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, og at preparatet kan redusere nedbryting av protein i surfôret og dermed redusere produksjonen av ammoniakk. Anbefalt dosering er 1x10 9 kolonidannende enheter per kg ferskt materiale. Konklusjon: Det var ingen flere kommentarer til søknaden. Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.4 Lactobacillus fermentum som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av Lactobacillus fermentum (NCIMB 30169) som ensileringsmiddel til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, og at preparatet kan bedre surfôrkvaliteten. Anbefalt dosering er 1x10 8 kolonidannende enheter per kg ferskt materiale med tørrstoffinnhold på %. Konklusjon: Det var ingen flere kommentarer til søknaden. Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.5 Lactobacillus plantarum som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av Lactobacillus plantarum (KKP/593/p og KKP/788/p) og Lactobacillus buchneri (KKP/907/p) som ensileringsmiddel til storfe og sau. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, og at preparatet kan bedre surfôrkvaliteten i moderat til vanskelig ensilerbart materiale. Foreslått dosering er 1x10 7 kolonidannende enheter per kg ferskt materiale, men EFSA kan ikke garantere for effektiviteten ved denne grenseverdien. Konklusjon: Kommisjonen vil be søker om mer informasjon vedrørende effektiviteten. Saken kommer til ny vurdering i neste møte. A.2.6 Ronozyme Rumistar som fôrtilsetningsstoff til alle melkekyr Saken gjelder bruken av alfa-amylase som fôrtilsetningsstoff til kuer i laktasjon. Preparatet er et enzym produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Bacillus licheniformis. Enzymet vil kunne øke melkeproduksjonen hos kuer som får grovfôr-basert fôr med normalt stivelsesinnhold. EFSA finner preparatet trygt i bruk, men kan ikke trekke noen sikre konklusjoner om effekten av preparatet. Preparatet finnes i både flytende og fast form. 2

3 Det ble i møtet en prinsipiell diskusjon om fôrtilsetningsstoff bør kunne godkjennes uten påviselig effekt. Her var det uenighet blant medlemslandene. Kommisjonen ønsket å gå inn for godkjennelse, og mente at om man ikke finner dokumentasjonen på effektiviteten til et preparat god nok, må dette begrunnes. Det holder ikke å avvise dokumentasjonen som mangelfull. Konklusjon: EFSA-rapporten må leses grundig av alle MS før man kan konkluderer. Hvis man fortsatt ikke aksepterer testene som fôrfirmaet viser til, må dette begrunnes. Saken kommer opp igjen til diskusjon senere. A.2.7 Safizym X som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, kalkun og verpehøner Saken gjelder bruken av et enzympreparat i fôr til slaktekylling, slaktekalkun og verpehøner som fordøyelsesfremmende stoff. Preparatet er fremstilt fra ikke-genmodifiserte organismer og finnes i både fast og flytende form. Preparatet er allerede i bruk, men godkjenningen gjelder nytt formål. EFSA finner preparatet trygt til bruk, men finner de toksikologiske testene mangelfulle, slik at brukersikkerheten ikke kan bekreftes. Det er angitt anbefalt dosering på 1400 IFP/kg fôr til slaktekylling og slaktekalkun og på 840 IFP/kg fôr til verpehøner. Kommisjonen foreslo å hente mere informasjon fra søker om sikkerheten av preparatet. Konklusjon: Kommisjonen innhenter mere informasjon, og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.8 L-carnintin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L-carnitin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Stoffet søkes regodkjent som fôrtilsetningsstoff, men preparatet er også foreslått godkjent som tilsetning i drikkevann, og dette er nytt. Det er ikke angitt grenseverdier for tilsatt mengde av preparatet eller andre restriksjoner på bruken. EFSA har vurdert preparatet og finner bruken av L-carnitin som trygg for alle dyrearter. Bruk av L-carnitin innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Det ble en prinsipiell diskusjon om hvorvidt preparater skal kunne benyttes til andre formål (prosesshjelpemiddel) som ikke krever merking. Dette kan teoretisk gi mulighet til å tilsette store mengder av et fôrtilsetningsstoff uten at det kommer frem ved merkingen av fôret. Konklusjon: Det ble rettet opp noen språklige feil i forslag til annex, blant annet at analysemetoden også gjelder ved tilsetting vann. Saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.9 Vitamin B 1 som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av vitamin B 1 (tiamin) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Tiamin er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Stoffet søkes re-godkjent som tilsetningsstoff i fôr og drikkevann. EFSA har vurdert preparatet og finner bruken av tiamin som trygg for alle dyrearter. Bruk av tiamin innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Det har tidligere vært diskutert at det mangler analysemetode for bruk i vann. Dette savnes fortsatt, og frem til dette er på plass vil ikke Kommisjonen bruke mere tid på søknaden. Konklusjon: Kommisjonen har etterspurt analysemetode. Saken kommer opp på et senere møte når analysemetode for vann er etablert. A.2.10 Taurin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av taurin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Taurin er en aminosyre som er naturlig forekommende i alle animalske næringsmidler. Hos katt er taurin en essensiell aminosyre og mangel på denne kan føre til alvorlige sykdommer som blindhet og hjerteproblemer. Taurin er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Søker ønsket godkjenning av stoffet til 3

4 bruk til alle dyrearter og tilsatt som premiks i fôr eller drikkevann. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk for dyr og miljø. I forslag til nytt annex anbefales taurin kun benyttet til hund, katt, kjøttetende fisk og ikke til kjøttetende dyr i dyrehager. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Kommisjonen har fått innspill på primater og deres behov for taurin, og var i tvil om det i annex skal stå «dyrehagedyr» slik søker ønsker, eller om dette bør spesifiseres bedre. Det kom innspill på at dette produktet, som er tilgjengelig i ren form, bare bør godkjennes i denne formen. Dette krever rettelse i forslag til annex. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på senere møte. A.2.11 Pantotensyre, kalsium D-pantenonat og D-pantenol som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av pantotensyre, kalsium D-pantenonat og D-pantenol som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det søkes også om godkjenning av stoffet tilsatt i drikkevann. Det er to søknader som behandles under ett. Vitaminet (B 5 ) er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. EFSA har vurdert søknaden, sidestiller inntak via fôr og vann, finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. I nytt annex er kun karakteriseringen av stoffet endret i tillegg til at krav til opplysninger om stabilitet ved merking er fjernet. Det kom innspill på noen mindre språklige endringer i annexet. Det ble diskusjon omkring bruk av navn ved merking av fôr tilsatt pantotensyre. Enkelte medlemsland ønsket krav om kjemisk navn, hvis ikke kan ulike kjemiske forbindelser merkes som «vitamin B». Dette vil gjelde for kjæledyrfôr, der det ikke er krav om merking med kjemisk navn. Kommisjonen synes ikke dette var noe problem, men lovet å tenke på problemstillingen. Konklusjon: Saken vil komme opp igjen på et senere møte. A.2.12 Vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjennelse av vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er to søknader som vurderes samtidig. Vitaminet er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Vitamin C er essensielt for sjimpanser, marsvin og fisk. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke vurdert som nødvendig å sette noen maksimumsdose. I nytt annex er det ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Videre er kategoriseringen, benevningen og inndelingen av de ulike kjemiske varianter av vitamin C endret. Kommisjonen gjennomgikk annexet og presiserte noen mindre rettelser. Det ble en prinsipiell diskusjon omkring bruken av vitamin C som både antioksidant og vitamin. Det ble nevnt at tilsetting i drikkevann kun er tillatt hvis stoffet tilsettes som vitamin. Videre ble det nevnt at i mat benyttes kun det kjemiske navnet når vitaminet tilsettes som antioksidant, og at dette kunne være smart å overføre til merking av fôr også. Det var bred enighet blant medlemslandene og kommisjonen om at formålet med tilsetting må komme klart frem. Konklusjon: Nytt annex skal være klart i april og saken kommer til ny diskusjon da. A.2.13 Betain som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av betain som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Betain er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. EFSA finner betain trygt i bruk til gris og at dette kan ekstrapoleres til å gjelde for alle dyrearter. Bruk av betain innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Tilsetning er tillatt både i drikkevann og fôr. Fefana/ søker mener å kunne dokumentere at grenseverdier ikke er nødvendige og er ikke enig i EFSAs tidligere vurdering. Etter deres innspill er det i forslag til nytt annex ikke lenger angitt maksimumsdosering, men kun anbefalte doseringer. Videre er karakteriseringen av stoffet 4

5 endret. Det ble rettet opp mindre språklige feil i forslag til annex. Videre kom det innspill på om det bør komme frem ved merking av produktet at betain i enkelte tilfeller produseres fra GMO-sukkerbete. Konklusjon: Innspill vedrørende GMO ble tatt til følge. Saken, med nytt forslag til annex, kommer opp igjen ved et senere møte. A.2.14 Tocopherol som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Tocopherol er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Antioksidanter. EFSA finner bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter trygt i bruk til alle dyrearter. Bruk av tocopherol innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Det er angitt analysemetoder for de ulike forbindelsene. I forslag til nytt annex er karakteriseringen av de tre forbindelsene 1b306 (i), 1b306 (ii) og 1b307 endret. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr, men tilsetting i drikkevann er fjernet som mulig administrasjonsform. Det kom innspill på å presisere opphavet til tocopherol. (planter). Det var enighet om at presisering av opphav kan være nyttig og oppklarende for flere vitamin-tilsetninger. Et medlemsland mente at dette kan være viktig for en eventuell risikoanalyse om hva ellers som kan "følge med" av uønskete stoffer ved tilsetting av vitaminet. Konklusjon: Kommisjonen ser på opphavet til vitaminet og vurderer om dette skal med som merkekrav. Saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.15 Biotin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av biotin som vitamin B-tilsetning i fôr til alle dyrearter. EFSA finner tilsetting av biotin i fôr til som trygt og at det ikke er nødvendig med noen maksimumsverdier. Biotin foreslås også å kunne tilsettes drikkevann. Kommisjonen foreslo en mindre språklig endring i forslaget til annex. Det var ellers lite kommentarer til denne saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning ved et senere møte. A.2.16 Vitamin A som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av vitamin A som fôrtilsetningsstoff til alle dyr. Saken har vært drøftet i flere møter tidligere. Det forslås en reduksjon av grenseverdiene for tillatt mengde tilsatt vitamin A i fôr med bakgrunn i et folkehelseproblem med for høyt inntak av vitamin A. Samtidig foreslås åpning for å tilsette vitaminet i drikkevann, og dette vil kunne øke faren for stort inntak av vitamin A siden vanninntaket til dyra vil variere. Med de nye grenseverdiene som blir foreslått mener EFSA at det kun er ved inntak av lever at det vil være mulig for folk å få i seg for mye vitamin A. Det er ikke foreslått noen grenseverdier for fiskefôr. Kommisjonen rettet opp noen skrivefeil i forslag til annex, og orienterte om hvordan de ser for seg enklest å løse dilemmaet med grenseverdier for tilsetting og bruk i vann. EFSA ønsker i utgangspunktet at kun stoffer uten øvre grenseverdi skal kunne tilsettes i vann. Det ble lagt fram forslag til merking av preparatet for å hindre muligheten for stort inntak. Kommisjonen hadde problemer med å akseptere tilsetting i vann, siden det ikke er klarlagt noen analysemetode for vit A i vann. Det er også påpekt at det kan være vanskelig for bonden å regne ut hvor mye dyret får fra fôr og hvor mye som da kan tilsettes i drikkevannet. Konklusjon: Både kommisjonen og medlemsland så problemer med tilsetting av vitamin A i vann. Saken kommer opp på et senere møte. A.2.17 Betakaroten som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av betakaroten som fôrtilsetningsstoff til alle dyr. Betakaroten er et provitamin til vitamin A. Hos alle matproduserende dyr, med unntak av kalver, blir betakaroten fullstendig metabolisert. Mennesker absorberer store deler av innatt betakaroten og det er funnet en sammenheng mellom økt lungekreftfare hos røykere og høyt inntak av betakaroten. Det er derfor ønskelig å forhindre et inntak over anbefalt øvre 5

6 grense. EFSA finner at det kun er stort inntak av kalvelever fra diekalv som kan gi et uønsket høyt inntak. EFSA finner derfor ikke noen grunn til at det må settes noen maksimumsgrense for tilsetting av betakaroten i fôr. I forslag til nytt annex er det angitt grenseverdi på 50 mg/ kg melkeerstatning for kalver. Det er også angitt at betakaroten kun kan tilsettes i form av premiks. Tidligere var betakaroten inndelt i 2 undergrupper, nå er disse slått sammen til 1 gruppe; 3a160(a). Det ble rettet opp i noen skrivefeil i forslag til annex. Konklusjon: Saken kommer opp igjen senere. A.2.18 Canthaxanthin som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, prydfugler og akvariefisk Saken gjelder regodkjenning av canthaxanthin som fargetilsetning i fôr til fjørfe, prydfugler og akvariefisk. Canthaxanthin er et naturlig karotenoid, og EFSA finner stoffet trygt i bruk innenfor de grenseverdier som er satt. Det var tidligere søkt om godkjennelse til bruk i fiskefôr, men denne er trukket. I Norge er det mange år siden det er funnet canthaxanthin i fôrovervåkningsprogrammet. Canthaxanthin er godkjent som fargetilsetning, men med to ulike formål. Gruppe (ii) er for å gi farge til animalske produkter som eggeplomme og kyllingfett, mens gruppe (iii) er for å gi farge til prydfugler og akvariefisk. Kommisjonen ønsket å sette kalkuner inn på listen over godkjente dyr og fjerne avlshøner. Videre ønsket Kommisjonen innspill på hvorvidt tilsetting i drikkevann er egnet eller ikke. Det kom innspill på at tilsetting i vann ville kunne gi et lite kontrollert inntak. Det ble også foreslått å innføre MRL-verdier. Det ble videre påpekt fra et medlemsland at stoffet var plassert i feil kategori, og dette må rettes til Sensoriske tilsetningsstoffer. Konklusjon: Kommisjonen tar innspillene til etterretning og kommer tilbake med nytt annex i et senere møte. A.2.19 Scansmoke som fôrtilsetningsstoff til hund og katt Saken gjelder bruken av et flytende smaksstoff som fôrtilsetningsstoff til hund og katt. Scansmoke utvinnes av ulike tresorter og er godkjent som røyksmakstilsetning i mat. EFSA finner det derfor ikke nødvendig å ta stilling til effekten av preparatet da funksjonen vil være den samme i fôr og mat. EFSA fastslår på bakgrunn av sikkerhetsstudier at en maksimumsgrense 40 mg/kg fôr vil være trygt for begge artene. Dette er en halvering av hva søker ønsker. Stoffet ønskes tilsatt i både fôr og vann. Analysemetode er angitt. Det kom innspill på at stoffet består av inntil 17 ulike komponenter, og disse må presiseres/ beskrives bedre. Videre ble det ønsket at kjemisk navn, og ikke handelsnavn, benyttes i annex. Konklusjon: Kommisjonen kommer tilbake med nytt annex i senere møte. A.2.20 Brilliantblått som fôrtilsetningsstoff til hund og katt Saken gjelder regodkjenning av brilliantblått som fôrtilsetningsstoff til hund og katt som fargetilsetning på fôret. Dette er et fargestoff som er godkjent til bruk i matvarer. Søknaden harr ingen øvre grenseverdi for tilsetting, men EFSA anbefaler en øvre grense på 300 mg/ kg fôr. Analysemetode er angitt. Tilsvarende i sak A.2.18 er kategoriseringen av stoffet feil og dette skal rettes i nytt annex. Konklusjon: Saken kommer til avstemning i april. A.2.21 Allurarød som fôrtilsetningsstoff Saken var satt opp som informasjonssak på status vedrørende bruken av allurarød som tilsetningsstoff i fôr og mat. EFSA har tidligere uttalt seg svært negativt til dette stoffet grunnet gen-toksisitet og nå ønskes en ny vurdering. Kommisjonen ønsket å sette diskusjonen på vent til Allurared-vurderingen for mat er klar. Det var stor usikkerhet om saken på nåværende tidspunkt, og derfor ble det ingen diskusjon. Konklusjon: Saken settes på vent til Kommisjonen har mere informasjon. 6

7 A.2.22 Cu-, Fe-, Mn- og ZN-chelater av aminosyrer som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken var satt opp som oppdatering over Cu-, Fe-, Mn- og ZN-chelater av aminosyrer. I fjor ble det publisert en ufullstendig rapport som nå foreligger en revidert utgave. Kapitel 2 er revidert. Konklusjon: Nytt kap. 2 (fra januar 2014) må erstatte nåværende kap. 2 i den gamle EFSA-rapporten (fra 2013, 4 opinions) A.2.23 Jod som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Etter henvendelse fra Kommisjonen er EFSA bedt om å revurdere jod som fôrtilsetningsstoff. Bakgrunnen for dette er en rapport fra EFSA fra 2013 i forbindelse med en regodkjenning av jod på et SCOFCAH-fôr møte.. Den gangen ønsket EFSA å senke grenseverdiene for jod i fôr, og dette skapte stor uenighet mellom EFSA og Kommisjonen. Et av spørsmålene som nå ble stilt var om ikke fôrtilsetningen av jod burde økes fordi lavt inntak av jod kan være et folkehelseproblem. Her svarer EFSA at en egen rapport om jodnivået i EUs befolkning er under utarbeidelse og at de avventer resultatene fra denne. Denne rapporten vil være klar i april. Konklusjon: EFSA har svart Kommisjonen at de vil revurdere sitt tidligere krav om senkning av jod-grensene i fôr avhengig av utfallet i ny EFSA-rapport som skal foreligge i april A.3 Forslag om opprettelse av ny funksjonell gruppe fôrtilsetningsstoff. Saken ble trukket fra agendaen før møtet. A.04 Merking og omsetning av diettfôr Forordning (EF) 767/2009 omhandler merking og omsetning av diettfôr. Listen over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål er fastsatt i Direktiv 2008/38/EF og endres/ oppdateres stadig. Søknader om godkjenning av spesielle ernæringsformål og beskrivelse av produkter som inngår i dem, vurderes av ulike rapportørland, og Kommisjonen har tidsfrist for å godkjenne søknader etter slik vurdering. I tillegg til forslag til oppdatert liste over bruksområder er følgende forslag er spilt inn i forkant av møtet: - Behov for bedre klassifisering og regulering omkring bruken av mikroorganismer benyttet til fermentering - Endringsforslag til reguleringen av diettfôr til hund og katt med kronisk nyresvikt. - Endringsforslag for å innføre grenseverdi for kobber i hundefôr, og merking av totalt sinkinnhold. Listen over nye og gamle søknader om godkjenning til spesielle ernæringsformål ble gjennomgått og rapportør-landene fikk sjansen til å kommentere saksbehandlingen, hva som er gjort og hva som gjenstår. Kommisjonen ba om eventuelle innspill på e-post. Listen over bruksområder inneholdt 5 søknader om endring. Disse ble grundig gjennomgått og Kommisjonen håper, på bakgrunn av innspill, å presentere et nytt annex til avstemning i mars. Sak fra Tyskland vedrørende fermentert fôr. På markedet er det flere og flere fermenterte produkter, disse inneholder levende organismer/kulturer. Slike produkter selges ferdige fra fôrprodusent, men fôr fermenteres også på gårdene. Det ble sendt ut konkrete forslag til produksjon og regulering av bruken av levende mikroorganismer. Forslaget går ut på at levende mikroorganismer som omsettes til bruk i fôr skal reguleres som fôrtilsetningsstoff. For fôrvarer som blir tilsatt mikroorganismer som prosesshjelpemidler under fremstilling, må man sørge for å inaktivere disse før fôring. Kommisjonen var usikker på om dette burde reguleres generelt eller fra sak til sak. Et konkret eksempel som ble nevnt er salg av ustekte brød/ rester av brød-deig da dette inneholder levende gjær. Skal dette reguleres som fôr eller mat? Bruk av yoghurt-rester var et annet eksempel. Dette 7

8 tilsettes melk til kalver for å bedre fordøyelsen. Det var enighet blant medlemslandene om at regulering av bruken av mikroorganismer er påkrevd. Det må komme tydelig frem hvorfor er de tilsatt og hvorfor er de på markedet som fôrtilsetningsstoff? Hensikten må være klar. Det ble også etterlyst en guideline. Konklusjon: Kommisjonen synes det var en viktig diskusjon og vil komme tilbake til saken med et forslag til regulering senere denne våren. Vedrørende sink-innhold i hundefôr framla et medlemsland en problemstilling der naturlig innhold av sink i fôrvarer førte til totalt sinkinnhold over grenseverdien i fullfôr, og var usikre på riktig håndtering hvis slike tilfeller ble avdekket. Slike tilfeller mente Kommisjonen ikke var i strid med regelverket. Videre ble selen-innhold diskutert. Ved bruk av biprodukter fra selen-gjær-produksjon vil innholdet kunne bli helt opp mot 10 g/ kg. Flere medlemsland mente dette var helt uakseptabelt og krevde en egen risikovurdering på dette. Det var også enighet om behov for risikovurdering fra EFSA på kobber og grenseverdier i fôr til hund. Diettfôr til hunder med nyresvikt ble ikke diskutert. Konklusjon: Mattilsynet synes det er bra at problemstillingen vedrørende sink-innhold tas opp og avklares. Videre støtter Mattilsynet forslaget om en risikovurdering om selen-innhold fra biprodukter med høyt innhold av selen. Dette er foreløpig et uregulert område. A.05 Grensegangen mellom veterinære legemidler, fôrtilsetningsstoff og biocider Ingen dokumenter var mottatt, og det ble ikke åpnet for diskusjon i denne saken. Kommisjonen oppfordret medlemslandene til å bidra. Ved nasjonal godkjenning av biocider må hvert land foreslå grenseverdier i fôr. Ha kontakt med myndighetene på biocid-regelverket og utveksle grenseverdier var oppfordringen. For en del stoffer er det ikke samsvar mellom grenseverdiene i fôr og mat. Konklusjon: Ved nasjonal godkjenning av biocider må hvert land foreslå grenseverdier i fôr. Orientering: Det skal nedsettes en arbeidsgruppe i kommisjonen på insekter brukt som fôr og mat. Wolfgang Trunk skal koordinere dette arbeidet fra fôr-siden. Viktig å følge med på dette innovative arbeidet. A.06 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Et medlemsland holdt et lengre innlegg der de redegjorde for et nylig funn av ikke godkjent GMOris (Bt63) fra Kina. Dette har ført til tilbaketrekking av store mengder premiks som risen var benyttet i. To andre medlemsland rapporterte om tilsvarende funn. Saken var blitt løst noe ulikt i landene, og det var ønsket å få innspill fra Kommisjonen på hvordan de mente slike problemstillinger best skal løses og Kommisjonens syn på hva som var akseptabelt for forbrukerne. I dette tilfellet var allerede produserte premikser blitt destruert, men fullfôr ble ikke trukket tilbake. Et medlemsland framla ønske om EFSA-vurdering. Hvis Bt63 ikke er godkjent, er det da å regne som forurensing? Viktig også å vurdere fare for miljøet. Det var viktig for flere å presisere at det faktum at det finnes GMO i et produkt, er det avgjørende, ikke om det kan detekteres eller ikke. Videre ble listen over RAFS-meldinger gjennomgått. Konklusjon: Kommisjonen tar dette videre på internt GMO-møte i mars. Saken kommer opp igjen når resultater fra dette møte foreligger. 8

9 A.07 Uønskede stoffer i i fôr Arsen: Det er funnet innhold av arsen i kalkholdige marine skjell som brukes i fôr. Derfor er det foreslått å sette samme grense innhold av arsen for dem som den eksisterende grensen for arsen i kalkholdige marine alger (maerl). Grensen er 10 mg/kg. Mattilsynet støtter dette, og grenseverdien er uproblematisk. Saken ble ikke kommentert i møtet. Endosulfan: Grenseverdiene for endosulfan, som er til diskusjon nå, gjelder innholdet i mais/ maisprodukter og avledede produkter fra oljevekster, med unntak av soyabønner og bomullsfrø. Det har sammenheng med direktiv 396/2005/EF om plantevernmiddelrester i næringsmidler og direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôr, der det ikke er samsvar mellom de gjeldende grenseverdiene. For andre produkter, som kan brukes både til mat og fôr, er samsvaret akseptabelt. Mattilsynet følger endosulfansaken med interesse og etter samtale og innspill fra fôrindustrien synes det som at foreslåtte endringer ikke er forventet å få konsekvenser for norsk fôrproduksjon. Det ble kort nevnt at det ikke var kommet noen innsigelser på forslått senkning til 0,1 mg/kg av grenseverdien for endosulfan i mais, mais-produkter og avledede produkter fra oljevekster, med unntak av soyabønner og bomullsfrø. Vegetabilske oljer og fôr til laks røres ikke i denne omgang. Konklusjon: Saken regnes som ferdig diskutert og kommer til avstemning, trolig i mars. Informasjon: Nitrater: Dokumenter ble delt ut i møtet. Kan være et problem i produkter fra sukkerbete. Det er ikke behov for grenseverdier for nitrater, men trolig for nitritter. Dette skal diskuteres videre på neste møte. Annet: Klorater: Det ble lagt frem et forslag til guideline «Monitoring prencence of chlorates». Klorater har vært forbudt i EU siden 2008, men detekteres likevel i frukt og grønt. Mattilsynet skal delta på arbeidsgruppemøte om emnet kommende uke. A.08 Aflatoksin i mais, behov for guide til kontrollvirksomheten Saken har vært diskutert tidligere, da en til stadighet finner for høyt innhold av aflatoksin i ulike fôrvarer. I slike tilfelle skal virksomheten trekke produktene fra markedet og informere myndighetene om forholdet. Også ved funn som ikke overstiger grenseverdiene er det behov for mer informasjon og åpenhet. Kommisjonen har inntrykk av at aflatoksinfunn blir noe ulikt behandlet i medlemsstatene. Siden aflatoksin er ujevnt fordelt i et fôrparti, er prøvetaking vanskelig, og analyseresultatene kan være ulike både for prøver fra forskjellige deler av fôrpartiet eller når prøvene er tatt ut på forskjellige steder i fôrkjeden. En veileder for å få til mer enhetlighet er under arbeid. Den gjelder både prøvetaking, tolking av analyseresultater og eventuelle tiltak for å redusere risiko. Dokument ble ikke distribuert før under møtet og inneholdt et forslag fra kommisjonen og kommentarer fra 2 Fôrindustri-organisasjoner. Kommisjonen var litt frustrert over fôrindustriens kommentarer som hadde svært ulikt syn på saken og mente det nå burde vært enighet om at det var behov for harmoniserte rettingslinjer. Konklusjon: Da ingen av medlemslandene hadde hatt mulighet til å gjøre seg kjent med dokumentet på forhånd ble diskusjonen utsatt. A.9 Forordning (EU) 691/2013 om prøveuttak og analyser ved offentlig kontroll av fôrvarer Det er viktig at uttak og behandling av fôrprøver for analyse ved offentlig kontroll utføres etter felles retningslinjer i hele EØS. Norge (ved HK TA) deltar i en arbeidsgruppe som utarbeider en slik guideline. Forordning (EU) 691/2013 gjelder endringer I fôranalyseforordningen om prøvetaking og generelle bestemmelser for fôranalysemetoder ved offentlig kontroll av fôrvarer. Det er et ganske detaljert og innfløkt regelverk, så det er behov for en veileder. Det vil holdes et nytt arbeidsgruppemøte før veilederen legges fram i SCFCAH. Den anledningen vil Mattilsynet benytte til å gi våre innspill. Det ble utdelt et forslag til guide i møtet. Kommisjonen informerte om gode diskusjoner i arbeidsgruppen, og ba om aksept for å sende forslag til guideline ut til interesserte grupper (fôrindustri) for innspill. Konklusjon: Mattilsynet imøteser en veileder på området og MT, HK TA fortsetter å delta på arbeidsgruppemøter. Kommisjonen sender ut dokumentet for å få innspill fra fôrindustrien. 9

10 A.10 Detoksifisering av fôr Konklusjon: Saken utgikk. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.01 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av endo-1,3(4)-beta-glucanase produsert av Taleromyces versalitis IMI som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, avvendte smågris og slaktegris Saken gjelder godkjenning av enzympreparat i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Preparatet har påvist fordøyelsesfremmende effekt. Det er angitt minimumsdosering av preparatet for å sikre effekt. Det kom innspill på at navnet på stammene var endret, og at nummereringen nok ikke var helt korrekt. Videre at anbefalt dosering var fjernet fra annexet. Kommisjonen rettet opp stamme-navn, men fant det vanskelig å en anbefalt dosering når søker ikke har foreslått dette. Det ble til slutt enighet om at produktet ikke hadde behov for doseringsforslag. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble enstemmig vedtatt. B.02 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av 6-fytase produsert av Trichoderma reesei (CBS ) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, avvendte smågris, slaktegris og sau. (innehaver av godkjenning ROAL Oy). Saken gjelder godkjenning av enzympreparat i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Preparatet har vist fordøyelsesfremmende effekt. Det er angitt minimumsdosering av preparatet for å sikre effekt. Det kom innspill på mindre språklige rettelser som Kommisjonen tok til følge. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble enstemmig vedtatt. B.03 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av endo-1,3(4)-betaglucanase produsert av Trichoderma reesei (CBS ) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe og avvendt smågris. (innehaver av godkjenning ROAL Oy). Saken gjelder godkjenning av enzympreparat i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Fordøyelsesfremmende stoffer. Preparatet har vist fordøyelsesfremmende effekt. Det er angitt minimumsdosering av preparatet for å sikre effekt. Det kom innspill på at fullstendig EFSA-rapport kun er tilgjengelig via Sciencenet og ikke offentlig for alle. Et medlemsland mente prinsipielt at rettsakter ikke burde stemmes over så lenge full EFSA-rapport ikke er tilgjengelig for alle. Dette var kommisjonen ikke enig i og forklarte dette med at det ikke var avgjort om deler av rapporten skulle være unntatt offentlighet grunnet produksjonshemmeligheter. Ellers var det mindre språklige rettelser. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble vedtatt med en stats stemme mot. B.04 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning som endrer tilbakeholdelsesfristen og MRLverdier av decoquinate. Saken gjelder endring av tidligere godkjenning som er gitt til et koskidiostatika. Etter ny søknad og dokumentasjon fra søker fjernes tilbakeholdelsesfristen. EFSA finner ikke behov for MRL-verdier. Virkestoffet decoquinate er ikke godkjent til bruk i Norge, men rettsakten vil bli tatt inn i EØSavtalen. Norge må forholde seg til endringer i tilbakeholdelsesfrist ved kontroll av importerte produkter. Det kom innspill til språklige rettinger. En MS mente at det var behov for MRL-verdier av kontroll-hensyn selv om EFSA ikke mener dette er nødvendig. Dette ble diskutert, men kommisjonen holdt fast på at preparatet var trygt og at det ikke var behov for MRL-verdier. Det var likevel enighet blant MS på at MRL var ønsket, og derfor ble dette tatt inn i rettsakten. 10

11 Vedtak: Rettsakten, med språklige endringer og MRL-verdier, ble enstemmig vedtatt. B.05 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av Enterococcus faecium NCIMB 10415, Enterococcus faecium DSM 22502, og Pediococcus acidilacti CNCM I-3237 som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel til bruk for alle dyrearter. Hvis mikroorganismene benyttes som ensileringsmiddel, men ikke i kombinasjon med andre mikroorganismer, er det angitt en minimumsdosering. Analysemetode er angitt. Kun små språklige endringer ble foreslått. Vedtak: Rettsakten, med de siste endringer, ble enstemmig vedtatt. B.06 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av proprion syre, natrium proprionat og ammonium proprionat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter unntatt drøvtyggere, gris og fjørfe. Saken gjelder godkjenning av ensileringsmiddel til bruk i fôr til alle dyrearter med unntak av drøvtyggere, gris og fjørfe. EFSA finne preparatet trygt til bruk og at det kan bedre stabiliteten til lett ensilerbart materiale under aerobe betingelser. Analysemetode er angitt. Preparatet ble tidligere godkjent kun til bruk til drøvtyggere, gris og fjørfe. Dette var en feil, da preparatet skulle vært godkjent til alle dyr. Kommisjonen prøver å rette opp dette ved å godkjenne preparatet en gang til, men det kom forslag på at det hadde vært bedre å godkjenne til alle dyrearter, men med en kommentar om at preparat som er merket etter tidligere godkjennelse også kan benyttes til alle dyrearter. Det kom innspill fra et medlemsland på at sikkerhetstestene ikke er gjort på alle dyrearter og at det det derfor ikke kunne godtas en slik endring. Kommisjonen avviste dette og henviste til ESFSA-rapporten som går god for sikkerheten. Kommisjonen viste også til at dette preparatet tidligere har vært godkjent til bruk som konserveringsmiddel og ikke ensileringsmiddel. Kommisjonen foreslo til slutt noen endringer, blant annet at tidligere godkjenning nevnes. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble vedtatt med en stats stemme mot. Seksjon C Saker til diskusjon Ingen saker Andre saker: M.1 Kvikksølvinnhold i fisk og fiskeprodukter. Direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer i fôrvarer setter grenseverdier for største tillatte innhold av tungmetaller i fôr. Dette er tatt inn i fôrvareforskriften. Tillatt innhold kvikksølv i fôrblandinger til fisk og andre akvatiske dyr er høyere enn til andre matproduserende dyr. Analyseresultater av 63 fiskefôrblandinger i 2013 viste variasjon mellom 0,006 og 0,19 mg/kg. Det er også satt grenseverdier for tillatt innhold av kvikksølv i næringsmidler i forordning (EF) nr. 333/2007 og i vår forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Saken ble ikke diskutert så lenge referenten var tilstede. M.2 Informasjon/ diskusjon omkring nytt lovforslag fra The U.S. Food and Drug Administration (FDA). Nytt lovforslag vil fastsette forskrifter om produksjon, foredling, pakking, og oppbevaring av animalsk mat på to måter. Det presenteres en Good Manufacturing Practice (CGMP) og det inkluderes nye forebyggende kontrollbestemmelser som skal implementeres av FDA i Food Safety modernisering Act (FSMA ) for animalsk mat 103. Saken ble ikke diskutert så lenge referenten var tilstede. 11

12 12