Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Seksjon fôrvarer juni 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen Seksjon fôrvarer juni 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 1 B og 0 B Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen og Ingunn Ormstad Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Definisjon av preparat og premiks og tilsetning av vitaminer i drikkevann. Innholdet i to guidelines for hhv merking og prøvetaking. Vedtaksaker: Tilbaketrekking fra markedet av et fôrtilsetningsstoff, (mikrobiologisk ensileringsmiddel) Marie-Laure Moreau og Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Ingunn Ormstad og Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte 8-9. juli Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.14 Vitamin D. I dag tilsettes ikke vitamin D i fiskefôr, men økt bruk av vegetabilske fôrmidler vil gjøre dette nødvendig. Norge har ønsket å heve grensen for innhold av tilsatt vitamin D i fiskefôr fra 0,075 til 1,5 mg/kg fôr. Kommisjonen har tatt Norges innspill til følge, og i nytt forslag er grenseverdien satt slik vi ønsker. To stater har nå motforestillinger, og Kommisjonen etterspør derfor mer informasjon fra Norge. Sak A.2.9 Reduksjon av største tillatte innhold av sink i fullfôr. EFSA foreslår å senke grensen betydelig, men ikke alle medlemsstater er enig. De trenger mer tid til vurdering. Mattilsynet viser til VKM-rapporten, men vi mangler også en vurdering av nye grenser for drøvtyggerfôr og fiskefôr. Kommisjonen avventer vurderinger fra medlemsstatene før de vil foreslå nye grenseverdier etter ferien. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. Søknader oversendes EFSA til risikovurdering fortløpende. 1

2 A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Lactobacillus paracasei (NCIMB 30151) som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter A.2.2 Lactobacillus plantarum (DSMZ 16627) som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter A.2.3 Pediococcus acidlactici (NCIMB 30005) som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter Sakene ble drøftet under ett og har felles annex, da alle tre gjelder mikrobiologiske ensileringsmidler. Disse er tre nye i en rekke av tilsvarende godkjente preparater. De har vært til diskusjon før, og nå ble minste anbefalte innhold for at preparatene skal ha effekt drøftet. EFSA har vært noe uklare i sin uttalelse. Siden det er minste tillatte innhold det er snakk om, må det laveste nivået som er angitt for dem brukes i annexet mener flere land. Konklusjon: Kommisjonen vil undersøke nærmere grunnlaget for ulike angivelser av minste anbefalte tilsetning før endelig annex ferdigstilles og saken kan voteres. A.2.4 Oralin (Enterococcus faecium) brukt som fôrtilsetnigsstoff til katt og A.2.5 Oralin (Enterococcus faecium) som fôrtilsetnigsstoff til livkalver, smågris slaktekylling, slaktekalkun og hund Sakene er tatt opp igjen fra sist møte og ble diskutert under ett. De gjelder re-godkjenning av et mikroorganismepreparat som fôrtilsetningsstoff til bruk i fôr til kalv, smågris, slaktekylling, slaktekalkun og hund og utvidet godkjenning til å gjelde til katt for seg. Mikroorganismen er ikke genmodifisert. Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. Det er satt grense for minste og største tillatte innhold på henholdsvis 1x10 9 og 1x10 10 kolonidannende enheter per kilo fullfôr. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt i bruk. De er imidlertid usikre på effekten det har til å bedre tarmhelsen. Kommisjonen sa at dette er et av de eldste godkjente fôrtilsetningsstoff, men er i tvil om det kan re-godkjennes. Et medlemsland sa at det er viktigere å ha dokumentert sikkerheten enn effekten. Et annet land mener at det skal dokumenteres effekt skikkelig før stoffer kan godkjennes. Til katt er det imidlertid vist å ha effekt også. Kommisjonen var usikker på om EFSA hadde publisert hele sin siste rapport, denne er kun tilgjengelig på Science-net. Konklusjon: Kommisjonen vil etterspørre nye data, når EFSA finner effekten så svak. Saken kommer opp igjen på nytt møte når mer info er tilgjengelig. Samtidig gjorde de oppmerksom på at samme bakterie-linje er godkjent med en annen søker, og at dette vil kreve likebehandling. A.2.6 Eplesyre og en blanding av natrium- og kalsiummalat når de brukes som teknologisk tilsetningsstoff i fôr til alle dyrearter Saken ble utsatt på forrige møte og gjelder re-godkjenning av eplesyre brukt som konserveringsmiddel i fôr til alle dyrearter og som surhetsregulator i fôr til hund og katt. Eplesyre benyttes som konserveringsmiddel uten grenseverdier i mat, og EFSA finner det derfor ikke nødvendig å sette noen øvre grense for tilsetting i fôr. En blanding av natriumog kalsiumsaltene av eplesyre søkes godkjent som surhetsregulator til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, men trekker effekten eplesyresaltene har i tvil. De virker i fôr med vanninnhold på mindre enn 12 %, men da er det neppe behov for konservering. Det var delte meninger blant medlemsstatene om godkjenning av saltene. Kommisjonen vil være sikre på at saltene er et fôrtilsetningsstoff, og den vil ikke pålegge søker dyre tester for å påvise effekt, hvis dette ikke er riktig klassifisering. Dette ble støttet av flere medlemsland. Konklusjon: Kommisjonen vil gjennomgå EFSA-rapporten på nytt, men samtidig starte en godkjenningsprosedyre for stoffene, basert på en ny effektivitetsvurdering. A.2.7 Bentonitt and sepiolitt (Toxifin Dry) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Søknaden gjelder en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôrtilsetningsstoff. Den er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner dvs. Aflatoksin B1, i fôr eller hindre absorbsjon av dem. Bentonitt er allerede godkjent til dette 2

3 formålet. EFSA konkluderte i sin vurdering, at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til at Toxfin Dry kan godkjennes til alle dyrearter. Det har imidlertid vist effekt i fjørfefôr, tilsatt i mengder inntil 20 g/kg fullfôr. Flere medlemsstater mener preparatet kan godkjennes ut fra det en vet om leirmineraler, men ønsker flere opplysninger om sammensetningen, bl. a om det er et fast forhold mellom bentonitt og sepiolitt i preparatet og om bindekapasiteten gjelder for preparatet med det forholdet mellom de to som beskrevet. Andre stater er uenige i dette, da EFSA sier det ikke er nok dokumentasjon for effekt, og da kan det ikke godkjennes heller. Preparatet skal bare brukes i fôr som samsvarer med EUs krav til innhold av mykotoksiner. Det betyr at aflatokisninnholdet ikke kan overstige største tillatte innhold på 0,02 mg/kg fullfôr til fjørfe eller 0,005 mg/kg til kylling. Konklusjon: Kommisjonen vil undersøkes saken nærmere, og den kommer opp igjen etter sommerferien. A.2.8 Ronozyme Rumistar (alfa-amylase) som fôrtilsetningsstoff til melkekuer Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder godkjenning av alfa-amylase som fôrtilsetningsstoff til kuer i laktasjon. Preparatet er et enzym produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Bacillus licheniformis. Preparatet skal bidra til at vommikrobene fordøyer cellulose bedre. EFSA finner preparatet trygt i bruk, men kan ikke trekke noen sikre konklusjoner om effekten preparatet har på vomfloraen. Noen medlemsstater mener preparatet kan godkjennes, mens andre mener det trengs flere effektivitetsstudier først. Da preparatet har vist effekt ved bruk de første to ukene i laktasjonen, mener flere land at det det er aktuelt i alle fall å godkjenne det for denne perioden. Andre står fortsatt på at det trengs flere effektivitetsstudier før det kan godkjennes, uansett. Konklusjon: Kommisjonen kontakter søker om forslaget til å begrense bruksperioden og vil lage forslag til annex ut fra det til møtet i juli. A.2.9 Potensiell reduksjon av den nåværende godkjente maksimumsgrensen for innhold av sink i fullfôr Det ble ikke fastsatt nye grenseverdier for største tillatte innhold av sink i fôr ved forordning (EU) nr. 636/2013. En avventet EFSA-rapport om vurdering av nivået, den foreligger nå og var utgangspunkt for diskusjon i møtet. Innholdet i fôr til tar utgangspunkt både i behov for sink hos matproduserende dyr og kjæledyr, sinkinnhold i ulike fôrmidler og beregnet innhold av sink i fullfôrblandinger til ulike dyrearter. Miljøaspektet ved økt sinkinnhold i husdyrgjødsel er ikke vurdert, men det ble etterspurt av flere medlemsland. I rapporten foreslår EFSA en betydelig reduksjon av størsteinnhold av sink i fullfôr til ulike dyrearter: I kjæledyrfôr fra 250 mg/kg fullfôr til 150 mg/kg, og kjæledyrfôrindustrien har protestert høylytt, uten å angi hva som er akseptabelt nivå. Fôrindustrien ellers har også store motforestillinger mot en reduksjon fra 150 mg/kg fullfôr til 100 mg/kg for drøvtyggerfôr, som regnes ikke å gi behovsdekning. For smågris, avlspurker, kanin og andre dyrearter foreslår EFSA en reduksjon fra 150 mg/kg til 100 mg/kg fullfôr. Tilsettes det fytase i fôr til gris, kan grenseverdien reduseres med 30 % sier EFSA. For laksefisk er endringen foreslått fra 200 mg/kg til 150 mg/kg. FEFAC er nå i gang med å vurdere de foreslåtte sinknivåene i fôr til matproduserende dyr. EFSA antar at å ta i bruk de nye grenseverdiene for sinkinnhold i fôr, vil det totale sinkutslippet fra husdyrhold reduseres ut med 20 %. Et medlemsland informerte om at til smågris de første 2 ukene etter avvenning er 2500 mg/kg tillatt brukt. For å kompensere for miljøkonsekvensene av dette, er sinkinnholdet i fôr til slaktegris redusert til 110 mg/ kg nå. Andre land fortalte også at de benyttet smågrisfôr med høgt sinkinnhold som medisinfôr. Et medlemsland hadde redusert bruken ned til 100 mg/kg til slaktegris uten problemer, og var derfor positive til EFSAs forslag om reduksjon. Å bruke fytase som fôrtilsetningsstoff, slik EFSA bemerker, mener de fleste at er uinteressant for å fastsette nye grenseverdier. Et problem er imidlertid bønder som blander fôr selv eller bruker tilskuddsfôr, uten helt å være fortrolig med dyras behov for sink, hva som tilføres i fôret og hva som gjenfinnes i gjødsla ved overdosering av sink. Dyras fysiologiske behov for sink må dokumenteres bedre, og det er Kommisjonen enig i.. Et medlemsland informerte om at en rapport/ AMM (sentral godkjenningsordning for sinkholdige veterinære legemidler) om bruken av sink, som legemiddel ville være klar neste uke. De reiste også spørsmål om dyrking av økologisk/konvensjonelt fôr og om gjødsling med grisegjødsel som kan inneholde mye sink. 3

4 Medlemslandene er i ferd med eller vil diskutere de nye grenseverdiene for sink med egne eksperter og med fôrindustrien og vil ha synspunkter klar når saken kommer opp igjen etter ferien. For Norges del støtter VKM-rapporten reduksjon av sinkinnhold i fôr til fjørfe og gris, slik EFSA foreslår, men vi må også se nærmere på konsekvenser av reduksjonen i fôr til andre dyrearter. Konklusjon: Kommisjonen var takknemlig for VKMs rapport Norge hadde oversendt, og vil distribuere denne til alle medlemslandene, særlig fordi denne også omtaler miljømessige konsekvensene av høgt sinkinnhold i fôr. Norge skal vurdere konsekvenser av nye grenseverdier og gi innspill til Kommisjonen før møtet der saken tas opp igjen. A.2.10 Bekreftelse/retting av uttalelser om jodforbindelser Saken gjelder re-godkjenning av fire jod-preparater som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Saken ble drøftet i 2013 også, da var det store motforestillinger mot reduksjonen i største tillatte innhold slik EFSA foreslo. EFSA finner alle preparatene effektive. De mener at det kan være en risiko for at konsumentene kan bli eksponert for høye verdier av jod i melk og egg og foreslår derfor at jod-tilsetning i fôr til melkekyr og verpehøner reduseres. Medlemsland påpeker imidlertid at det er jodmangel blant folk. Tidligere ble jod tilsatt i bordsalt, men med krav om redusert saltinntak er dette ikke så aktuelt mer. Et medlemsland informerte om uttalelse fra NDNS (National Diet and Nutrition Survey). Denne rapporten slår fast at særlig unge jenter er i faresonen for jod-underskudd, og behov for jod-berikede animalske næringsmidler som egg og melk, kan øke. Det ble en diskusjon om EFSA s kalkyler der de sier at konsumentene kan bli eksponert for høye jod-verdier i melk og egg med de tilsetningsnivåer som gjelder i dag. Flere medlemsland ønsker at EFSA kommer på et SCFCAH møte for gjennomgår metoden de har brukt for å vurdere konsumentenes eksponering. Reduksjon av jodinnhold i kjæledyrfôr ble heller ikke godt mottatt. Det er ikke laget annex om anbefalte grenseverdier i fôr til noen dyrearter, bare EFSA-opinions foreligger. Konklusjon: Kommisjonen ønsker innspill på om de bør regulere dette ytterligere, og vil ta kontakt med EFSA om tilsetning av jod i fôr til melkekuer og småbarns inntak av jod. NDNC-rapporten vil de også vurdere nærmere A.2.11 Naturlig tocoferolekstrakt til alle dyrearter Saken har vært diskutert i flere møter og gjelder bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Antioksidanter. Naturlige tocoferol-ekstrakter består av flere aktive substanser, og flere har vitamin E-aktivitet. EFSA finner bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter trygg i bruk til alle dyrearter. Kommisjonen hadde nå sjekket opp renheten av stoffet, som er på 30 %, dessuten ble beskrivelsen av stoffet gjort mer presis. Ingen nye kommentarer til saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.12 Biotin til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av biotin som vitamin B-tilsetning i fôr til alle dyrearter. Det forekommer i to former, et rent stoff og et preparat med biotininnhold på 2 %. EFSA finner tilsetting av biotin i fôr til som trygt og at det ikke er nødvendig med noen grenseverdier. Rent biotin anbefales at blandes inn i form av en premiks, og det er foreslått også å kunne tilsette den i drikkevann. Siden det ikke er validert analysemetode for biotin i vann, kan ikke den anvendelsen godkjennes ennå. Et medlemsland mener det er unødvendig å regulere dette, da det ikke er noen fare for å få i seg for mye biotin. Kommisjonen svarte at det er problemer med homogenisering som ligger bak søkers behov for å omsette stoffet som premiks. Et medlemsland spurte om merking av biotin i fullfôr, men Kommisjonen sa det ikke skal diskuteres her, men under sak A.04 senere. Det var ingen andre innspill til saken. Konklusjon: Kommisjonen vil ta opp merking av biotin i fullfôr senere i møtet. A.2.13 Vitamin A til alle dyrearter og kategorier Saken har vært drøftet i flere møter tidligere og gjelder re-godkjenning av vitamin A som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det forslås en reduksjon av grenseverdiene for tillatt mengde tilsatt vitamin A i fôr med bakgrunn i et folkehelseproblem med for høyt inntak av vitamin A. Samtidig ble det søkt om å tilsette vitaminet i drikkevann. Det kan øke faren for 4

5 stort inntak av vitamin A siden vannopptaket til dyra vil variere, og i nytt annex er den anvendelsen tatt ut. Dette var inkonsekvent gjennomført, men skal rettes så det er likt for alle formene for vitamin A. Grenseverdiene for største tillatte innhold er spesifisert på dyrearter/kategorier er oppgitt som internasjonale enheter aktiv substans per kilo fullfôr. Kommisjonen har laget en tabell over når det er aktuelt å begrense tilsetningen. Selv med den dyreartsspesifiseringen som står i annexet, hadde flere medlemsland spørsmål om spesielle kategorier bl. a. sammenslåing av alle kategorier kuer, egen for kalv som går med mora til de slaktes ½ år gamle, hva med grenseverdier for fôr til kviger fram til kalving og at «melkeerstatning» er ført opp i dyreartkolonnen. Kommisjonen presiserte at «melkeerstatning» gjelder dyr som får melkeerstatning og nivået, IE/kg fullfôr, også kan brukes til kalv som dier mora. Merkingen av vitamin A i fullfôr ble også tatt opp Kommisjonen foreslo at skal ID nr. bør benyttes i stedet for kjemisk formel. Et medlemsland kom med innspill om at forslaget til merking ikke var i samsvar med merking og omsetningsforordningen, (EF) nr. 767/2009. Kommisjonen sa at de ønsker å bli ferdig med denne saken snart. Konklusjon: Kommisjonen sjekker opp etterspurt informasjon, klargjøre dyrekategoriene og rydder i annexet. Saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.14 Vitamin D til alle dyrearter og kategorier Saken gjelder vitamin D som fôrtilsetningsstoff i fôr til alle dyrearter. Tre søknader om regodkjenning av vitaminet er vurdert. Alle tre søknadene baserer seg på dagens grenser for største tillatte innhold av vitamin D i fôr. I forslag til nytt annex er tilsetning av vitamin D i drikkevann fjernet, etter diskusjoner i sist møte. I dag tilsettes ikke vitamin D i fiskefôr, men med økt bruk av vegetabilske fôrmidler, vil det snart være en nødvendighet. Mattilsynet har oversendt innspill om økt innhold av vitamin D i fiskefôr, med dokumentasjon fra NIFES, til Kommisjonen. Mattilsynet har foreslått å heve grensen for innhold av tilsatt vitamin D i fiskefôr fra 0,075 til 1,5 mg/kg fôr. Disse innspillene tatt godt i mot, og i nytt forslag til annex er grenseverdien økt slik vi ønsket. I møtet støttet Kommisjonen igjen Norges forslag om heving av grenseverdiene og anså at kritikken et medlemsland kom med til norsk forslag ikke var relevant. Landet fortsatte likevel å være kritiske til grenseverdiene og etterspurte en egen EFSA uttalelse om barn og mulig for høyt inntak av vitamin D fra fisk. Et land til støttet det ønsket. Kommisjonen ba Norge skaffe mer dokumentasjon om innhold av D-vitamin i fiskefilet og overføringsfaktor for vitamin D fra fôr til fillet. Konklusjon: Norge sender etterspurt dokumentasjon til Kommisjonen som de vurderer. De vil kontakte EFSA for å sikre støtte til at Norges forslag til innhold av vitamin D i fiskefôr er helt trygt for konsumentene. Saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.15 Canthaxanthin som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, prydfugler og akvariefisk Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder re-godkjenning av canthaxanthin som fargetilsetning i fôr til fjørfe, prydfugler og akvariefisk. Canthaxanthin er et naturlig karotenoid, og EFSA finner stoffet trygt i bruk innenfor de grenseverdier som er satt til to formål: Gruppe (ii) gi farge til animalske produkter som eggeplomme og kyllingfett og gruppe (iii) gi farge til prydfugler og akvariefisk. Det er satt MRL-verdier for innhold av canthxantin i lever, fett og skinn fra slaktekylling, men siden verpehøner også brukes til mat, bør MRL-verdien også omfatte disse. I annexet er det foretatt noen mindre språklige endringer og en forenkling av inndelingen i dyrearter. Canthaxanthin kan tilsettes drikkevann, med halve mengden av det som er tillatt i fôr. Det kom videre innspill på mindre rettelser i annexet, som Kommisjonen vil følge opp. Konklusjon: Kommisjonen forbereder nytt annex med de foreslåtte endringene, og saken kommer sannsynligvis til avstemming på neste møte. A.2.16 Scansmoke SEF7525 til katt og hund Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder bruken av et flytende smaksstoff som fôrtilsetningsstoff til hund og katt. Scansmoke utvinnes av ulike trearter og er godkjent som røyksmakstilsetning i mat. EFSA finner det derfor ikke nødvendig å ta stilling til effekten av preparatet, da funksjonen vil være den samme i fôr og mat. EFSA fastslår på bakgrunn av sikkerhetsstudier at en maksimumsgrense 40 mg/kg fôr vil være trygt for begge artene. Stoffet kan tilsettes både fôr og vann. Under forrige møte kom det innspill på at alle 17 5

6 komponenter av stoffet burde beskrives, og dette er med i nytt annex. Medlemslandene var fornøyd med det nye annexet. Kommisjonen anser stoffet som et preparat og søker har bekreftet det. Det kom innspill på om tilsetting i drikkevann til hund virkelig er et behov. Konklusjon: Kommisjonen vil gjøre noen endringer i annexet, men nå vil de ha denne saken avsluttet. A.2.17 Neohesperidine dihydrochalcone Saken gjelder re-godkjennelse av Neohesperidine dihydrochalcone som fôrtilsetningsstoff til smågris, slaktegris, kalv, sau, avlspurker, laksefisk og hunder og utvidet godkjenning til å gjelde tilsetning til drikkevann også. Stoffet er et kunstig søtningsmiddel og er klassifisert som Sensorisk fôrtilsetningsstoff og i gruppen Fargestoffer. Stoffet er også godkjent som tilsetningsstoff i mat. Det er angitt en øvre grenseverdi for tilsetting på 35 mg NHDC/ kg fullfôr og for 5 mg/l drikkevann til alle dyrearter. Det kom innspill på mindre endringer i inndelingen i dyrekategorier i annexet og spørsmål om hvorfor ID.nr. ikke gjenspeiler E-nr. stoffet har fra før. Egen grenseverdi for innhold i smågrisfôr mangler forklaring, likeså nytten av å tilsette stoffet i drikkevann til hund. Det er heller ikke helt samsvar mellom EFSArapporten og annexet. Konklusjon: Kommisjonen vurderer innspillene som kom i møtet, og saken kommer opp igjen i julimøtet. A.2.18 Astaxanthin til laks, ørret, andre fiskearter, krepsdyr, akvariefisk og prydfugler og A.2.19 Astaxanthin til laksefisk og akvariefisk (Charophyll Pink) Konklusjon: Sakene ses i sammenheng og utsettes pga. sein og manglende ny informasjon. A.03 Vitaminer i vann (arbeidsdokument) Tilsetting av stoffer/preparater med fastsatt øvre grense for tilsetting i vann har vært diskutert i flere møter. Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå overdosering. I arbeidsdokumentet presiserer Kommisjonen at dersom et fôrtilsetningsstoff er godkjent for tilsetning i drikkevann, kan bonden gjøre det, slik det går fram av godkjenningen. Om tilsetningsstoffet ikke er godkjent tilsatt vann som sådant, kan det likevel brukes i tilskuddsfôr, dersom vann utgjør hoveddelen av tilskuddsfôret. Når et fôrtilsetningsstoff tilsettes i drikkevann, skal vedlegg 1 og 2 i Fôrhygieneforskriften oppfylles, men brukes flytende tilskuddsfôr, skal bare vedlegg 1 følges. Det var mange innspill til arbeidsdokumentet, og de viktigste er: - Det bør settes egne grenser for vitaminer som tilsettes i flytende tilskuddsfôr og ved godkjenning av tilsetningsstoff bør de gå fram. Størsteinnhold i fôr kan ikke overføres direkte til vann. Dette vil ikke alltid gjelde teknologiske tilsetningsstoff, da de har en egen oppgave i vannet. - Tilskuddsfôr kan tilsettes både i fast og flytende fôr, og dagens regelverk utelukker ikke at de kan inneholde vitaminer med grenser for størsteinnhold. - Forslag om kun å tillate å tilsette vit A og D til drikkevann som tilskuddsfôr. Et poeng er at vitaminer som fôrtilsetningsstoff ikke har noen direkte effekt i vannet i seg selv. - I flytende tilskuddsfôr, der vann er hovedingrediens, kan konsentrasjonen av vitaminet være høyere enn i fullfôr, og vitaminet må være godkjent til bruk i flytende tilskuddsfôr. - En mulighet er å opprette en ny gruppe: «Flytende tilskuddsfôr som er tillatt brukt i drikkevann», og har egne grenseverdier. Det er viktig at disse to mulighetene reguleres likt slik at det ikke blir mulig å overskride total-grensen. - I følge merkings- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009, er ikke drikkevann definert som fôr. Dette er det delte meninger om og praktiseres ulikt i medlemslandene, og kan da fôrtilsetningsstoff godkjennes til bruk i drikkevann? Kommisjonen mener dette er ferdig diskutert, og når en er enige om at drikkevann ikke er fôr, må medlemslandene forholde seg til dette. Ellers må forordningen endres. Flere medlemsland mente at drikkevann er det viktigste næringsmiddelet for dyr og bør være regulert som fôrmiddel. Videre ble stabiliteten til tilsetningsstoff i drikkevannetterspurt, men Kommisjonen svarte at det skal gå fram av søknaden om godkjenning og blir ikke noe problem. Likeså skal søker dokumentere at stoffet/fôret viker slik hensikten er. 6

7 Konklusjon: Det er stor uenighet blant medlemslandene på området, men alle er enige om at grensen for største tillatte innhold ikke skal bli overskredet, uavhengig av fôrvare, tildelingsmåte eller hvem som tildeler fôret. Kommisjonen vil endre teksten for å presisere at vann ikke er et fôrmiddel. De er også positive til at vitaminene kan godkjennes til tilsetting i drikkevann som flytende tilskuddsfôr. Til neste møte vil Kommisjonen ha omarbeidet dokumentet og ta inn aktuelle innspill fra møtet. Det er viktig at det blir klart og utvetydig. A.04 Preparater av fôrtilsetningsstoff (arbeidsdokument) Saken er en fortsettelse av diskusjonen fra tidligere møter og gjelder behovet for å skille tydelig mellom preparater av fôrtilsetningsstoff og premikser. I preparatene brukes ofte teknologiske tilsetningsstoffer eller fôrmidler for å stabilisere det aktive stoffet, støtte bruken av det (f.eks. unngå støving) eller bedre evnen til homogen innblanding i andre fôrvarer. Stoffene eller fôrmidlene som brukes i preparater skal ikke påvirke det aktives stoffets virkning i fôrblandinger. Det må dokumenters hva et preparat består av i tillegg til aktivt stoff. Kommisjonen har utarbeidet et nytt diskusjonsnotat, på bakgrunn av innspill som kom til møtet i mai og har laget forslag til endringer i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoffforordningen. Kommisjonen presiserte at forslaget er et arbeidsdokument, der innspill fra mange medlemsland var avmerket. Det ble gjennomgått og viktige kommentarer var: - Hva et preparat består av i tillegg til aktivt stoff skal kalles substans og ikke produkt, da det kan skape forvirring. - Det må presiseres at teknologiske tilsetningsstoffer kan ha to oppgaver, og det må stå i klartekst hvilken funksjon de har i fôret eller funksjonen de bare har i preparatet. - En premiks kan inneholde et eller flere fôrtilsetningsstoff, og ett eller flere teknologiske tilsetningsstoff i tillegg. - Tabellen over hvilke virksomheter som skal godkjennes i flg. fôrhygieneforordningen skal oppdateres etter diskusjon i møtet. - Det var også en del innspill om merking. Den kan bli omfattende dersom det inngår flere tilsetningsstoffpreparater med ulike substanser, som tilsettes en premiks med bærestoff i tillegg og som skal tilsettes fullfôr. - Det er viktig å være litt pragmatisk og unngå overregulering. Kommisjonens forslag til rettsakt som endrer vedlegg III Spesielle merkekrav for visse tilsetningsstoffer og premikser i fôrtilsetningsstoff-forordningen, ble også gjennomgått og kommentert. Flere medlemsland hadde innspill eller spørsmål til forslaget. I Vedlegg III, føyes til et nytt pkt. g) Preparater av fôrtilsetningsstoff. Det kreves at det teknologiske tilsetningsstoffet som inngår skal angis ved merking med navn og id.nr, og dersom stoffet har maksimumsgrense for tillatt innhold, skal mengde angis. Brukes det fôrmidler i preparatene skal de angis med navn. Kommisjonen ønsker at de gjennom et revidert annex IV vil klargjøre merking av preparater, som bruk av benevning med bakteriestammer osv. Konklusjon: Kommisjonen tar alle innspillene til etterretning og vil bearbeide Arbeidsdokumentet og lage forbedret forslag til rettsakt parallelt. A.05 Diskusjon av klassifisering av noen tilsetningsstoffer Det er sendt ut et kort «public summary» fra søknad om godkjenning av tilsetningsstoffet PepSoyGen-C. Preparatet er et mikrobiologisk preparat som består av to bakteriestammer i blanding. Hensikten med det er å redusere skadevirkningen av antinæringsstoffer i soyamjøl, og det er ikke preparatet, men fermentert soyamjøl der det er brukt, som skal omsettes. Det er ikke en naturlig fermentering, og det høy konsentrasjon av mikroorganismer i det ferdige produktet, uten at nivået går fram. Søker vil ha preparatet godkjent som Zooteknisk tilsetningsstoff. Et medlemsland foreslår at preparatet er et teknologisk tilsetningsstoff på samme måte som mykotoksinbindere, da det reduserer skadevirkningen av antinæringsstoffer. Da må mikroorganismene søkes godkjent til dette formålet og vurderes av EFSA. Det bør også vurderes om preparatet har andre effekter i fôret. Kommisjonen er litt usikker på hvilken funksjonell gruppe teknologiske tilsetningsstoff som passet best. Kanskje er nødvendig å opprette en ny, men noen land mener det er uheldig å dele inn teknologiske tilsetningsstoffer i en mengde smågrupper. Et land mener vedlegg I i tilsetningsstoff-forordningen, som angir inndelingen av stoffer generelt, er modent for revisjon og en kan vurdere nye grupper da. 7

8 Konklusjon: Kommisjonen takket for gode innspill og vil kontakte EFSA i det videre arbeidet med søknaden. På et senere møte vil både revisjon av vedlegg I og forslag til en eventuell ny funksjonell gruppe teknologiske tilsetningsstoffer bli drøftet. A.06 Diskusjon av visse gråsoneprodukter det er søkt re-godkjenning for som fôrtilsetningsstoff Godkjente fôrtilsetningsstoffer skal re-godkjennes 10 år etter siste godkjenning, søknadsfristen var høsten 2011, og EFSA holder fortsatt på med vurdering av re-godkjenningssøknader. Stoffer/ preparater kan fortsatt omsettes til re-godkjenning avgjort.. Blir ikke stoffer/preparater re-godkjent, trekkes de fra markedet, men de får ofte en overgangsperiode. Til saken er det mottatt dokumentasjon fra seks firmaer (Konsortier) om ulike teknologiske tilsetningsstoff, som er permanent godkjent etter det tidligere tilsetningsstoff-regelverket. De er oppført i EUs tilsetningsstoffregister, og det er ikke satt grenser for tillatt innhold i fôr for noen av dem. Dokumentene ble gjennomgått, men dossier foreligger ikke pga. konfidensialitet. Det var noe diskusjon om enkelte av stoffene, men stort sett var det enighet om konklusjonen. Nedenfor er det gjengitt hvilke produkter saken gjelder og forslag til klassifisering etter diskusjon i møtet. Produktene er: 1) Lignosulfonat, et biprodukt fra celluloseindustrien, i gruppen bindemidler. Det er ikke lagt ved informasjon ut over et lite public summary. 2) Naturlig blanding av steatitt og kloritt, E560 Talk, i gruppen antiklumpemidler. Dokumentasjon for et fôrtilsetningsstoff til godkjenning er vedlagt. Det brukes i fôr til alle dyrearter, uten mengdebegrensning. Forslag: Dette er tilsetningsstoff. 3) Lecitiner, en blanding av fosfatider fra vegetabilsk materiale, i hovedsak fra soyabønner (75 %), solsikkefrø og rapsfrø. Den har effekt både som emulgeringsmiddel, stabilisator, tykningsmiddel og geleringsmiddel og kan brukes både i premiks og fôrblandinger. Svært grundig dokumentasjon følger vedlagt. Forslag: Disse er fôrmidler. 4) Lipidol Lecithin, en blanding av lecitiner, med standardisert sammensetning med bare lecitiner. Den er i gruppen emulgeringsmidler, brukes i fôr til alle dyr uten begrensninger av innholdet. Forslag: Disse er fôrmidler. 5) Perlitt, består av ulike metalloksider i blanding: (Si, Al, Na, K, Fe; Mg og Ca). Mest SiO 2 med opptil 75 %. Brukes som antiklumpemiddel i fôr til fjørfe og drøvtyggere. Noe dokumentasjon er vedlagt. Forslag: Dette er tilsetningsstoff. 6) Vermikulitt, består også av ulike metalloksider i blanding: (Si, Al, Mg og Fe). Brukes som bindemiddel og antiklumpemiddel i fôr til alle dyrearter. Noe dokumentasjon er vedlagt. Forslag: Dette er tilsetningsstoff. Det kom videre innspill om at en må ha en systematisk tilnærming til vurderingene. Noen ønsket en EFSA-vurdering av stoffene, og Kommisjonen mener det vil ta lang tid. Det var enighet om behov for klarere definisjon av preparatene. Det kom innspill på at økologisk produksjon ikke kan godkjenne noen andre fôrtilsetningsstoff enn de Kommisjonen har i sitt register. Konklusjon: Kommisjonen fikk støtte til å opprette en arbeidsgruppe for å få fortgang i opprydding i fôrtilsetningsstoff-registeret. Kommisjonen kommer tilbake med en oppdatering av arbeidet i juli. A.07 Merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 A.7.1 Revidert COPA-COGECA/FEFAC Code for god merkepraksis for fôrblandinger til matproduserende dyr Fôrindustriens veileder for merking av fôrblandinger til matproduserende dyr er oppdatert. Den er i samsvar med gjeldende regelverk på fôrområdet, spesielt merking- og omsetningsforordningen, men henviser også både til «Food Law», biproduktregelverket og GMO-bestemmelser. Det presiseres at den ikke gjelder merking av pelsdyrfôr, kjæledyrfôr, premiks eller fôrtilsetningsstoffer, men gjelder for medisinfôr. Forslaget var til drøfting på maimøtet i SCFCAH, noen flere medlemsland har nå gitt synspunkter, og de fleste angår påstander. Likeså blir det påpekt at kundene må få informasjon om eksakt sammensetning av fôrvaren. Fortsatt vil noen medlemsstater ha bedre tid til å gi sine innspill. Der påpekes det at kommersielt navn på fôrmidler ikke skal 8

9 brukes ved merking, men navnet som er oppgitt i fôrmiddelregisteret. Plantenavn bør angis på latin, mener et land, andre kommenterer bruk av forkortelser. Konklusjon: Kommentarer må sendes skriftlig til Kommisjonen snarest, og de vil ha en siste diskusjon av «coden» på julimøtet. A.7.2 Fôrmiddelregisteret i samsvar med artikkel 24 (6) Fôrmiddelregisteret er en uformell liste over fôrmidler som er i omsetning i EU. Virksomheter er oppfordret til, men ikke pålagt, å notifisere fôrmidler til registeret. Myndighetene kan ikke endre registeret, men de kan kontakte virksomheter i sitt land, og be dem eventuelt om å fjerne produkter fra lista av ulike grunner. Det er fôrindustrien som eier registeret, og nå har de foretatt en opprydding i det. Det betyr at flere produkter er slettet, enten fordi de ikke er fôrmidler, eller at virksomhetene som har notifisert dem ikke har svart på forespørsel. For andre produkter har virksomhetene som omsatte produktet bedt om at de slettes eller så har myndighetene i landet har bedt virksomhetene trekke dem. For noen stoffer er det spørsmål om de er tilsetningsstoffer eller fôrmidler, og myndighetene i de landene virksomhetene som notifiserte dem holder til, må kontakte virksomhetene. Det er behov for ytterligere opprydding i registeret, unngå dobbeltføring, men i noen tilfelle kan faktisk et produkt være enten fôrmiddel eller tilsetningsstoff, f.eks. alger, men da angår de ulike arter. Dette har spesielt betydning ved bruk av påstander. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere innholdet i registeret nærmere og eventuelt ta opp enkelte problemstillinger med FEFAC, som er «deleier» av det. A.7.3 Status for søknader om endringer i direktiv 2008/38/EF ved å endre listen over grunnleggende ernæringsegenskaper som er godkjent for spesielle ernæringsformål Det er stadig endringer i diettfôrdirektivet, 2008/38/EF. Nye ernæringsformål diskuteres, og det blir gjort endringer i de eksisterende ved at de grunnleggende ernæringsegenskapene blir mer presisert. Medlemsstatene er «rapportører» og utførere vurderingen av søknader om endringer, og det er tidsrammer for avgjørelser og fastsettelse av endringer. Kommisjonen informerte om status for søknader som er til vurdering og om nye som er mottatt. De ulike medlemslandene med ansvar for vurderinger informerte om progresjonen, noen er forsinket med arbeidet. Konklusjon: Kommisjonen vil lage liste over de siste sakene som er mottatt. Drøfting av utførte vurderinger vil trolig komme i SCFCAH-møtet i oktober. A.7.4 Revisjon av vedlegg VI and VII for å modernisere merkingen av fôrtilsetningsstoffer i fôrmidler og fôrblandinger inkludert kjæledyrfôr Vedlegg VI omfatter spesielle krav til merkingsopplysninger for fôr til matproduserende dyr og vedlegg VII tilsvarende for fôr til ikke matproduserende dyr inkl. kjæledyr. Etter at forordningen har vært gjeldende i fem år trenger den en gjennomgang. Det er særlig merking av tilsetningsstoffer i fôrblandinger som bør vurderes. Det kan være en fare for å overlesse etiketter/innleggssedler o.l. med informasjon, dersom alle stoffer med fastsatt størsteinnhold skal deklareres med mange opplysninger. Kommisjonen har vært i kontakt med fôrindustrien om dette. Det kan være behov for å opprette en arbeidsgruppe sammen med dem for å drøfte merkingen og for å finne en praktisk men dekkende løsning. Konklusjon: Kommisjonen vil følge opp saken. A.08 Revisjon av krav til dioksintesting som fastsatt i forordning (EU) nr. 225/2012 Forordningen endrer fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2003 og omhandler spesielt godkjenning av virksomheter som omsetter produkter avledet fra vegetabilske oljer og fettblandinger som er tenkt brukt til fôr. Den stiller spesielle krav både til produksjon, lagring, transport og dioksintesting av oljer, fett og avledede produkter. Forordning (EU) nr. 225/2012 er en konsekvens av dioksinsaken i Tyskland i 2011, og den er svært omfattende. Nye bestemmelser om prøvetaking og analyser av dioksiner og dioksinlignende PCB ble fastsatt for å redusere mulighetene for at forurensede produkter blir omsatt som fôrmidler. Dette påfører virksomhetene 9

10 betydelige kostnader og merarbeid. Forordningen har vært i kraft i snart to år, og den sier at en revisjon skal starte våren For å ha best mulig grunnlag for det, ber Kommisjonen om analyseresultater fra medlemslandenes kontroll-program. Antall aktuelle virksomheter, antall gjennomførte tilsyn og funn av eventuelle overskridelser skal også rapporteres. I Norge er det få virksomheter som berøres av den. På neste SCFCAH møte inviteres industrien for å legge fram sine analyseresultater, presentere sitt syn på nye bestemmelser og anslå kostnadene. FVO har allerede inspisert anlegg i 9 store medlemsland i sentrale EU, både oljekjemiske anlegg, fettblanderier, biodieselvirksomheter, importører og virksomheter som håndterer avlede produkter av rene vegetabilske oljer, for å kartlegge gjennomføringen av (EU) nr. 225/2012. En fra FVO hold et innlegg om funnene, der de hadde vektlagt sporbarhet, merking og kontroll av utførte dioksinanalyser. Konklusjonen var at mange gjennomførte egenkontroller og at dette fungerer bra. Frie fettsyrene er definert som et problemområde. Det var store forskjeller mellom laboratorier som utførte dioksinanalysene. Tida for prøvesvar varierte fra 3 til 90 dager og kostnadene per analyse fra 100 til euro. Det er generelt få RAFFS-meldinger om avvikende dioksinnivåer. Rapporten fra FVO foreligger snart, og de ser ikke behov for ytterligere kontroller i flere land. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på neste møte, og da kommer også representanter fra fôrindustrien for å legge frem sine erfaringer og funn.. Norge vil sende Kommisjonen etterspurt informasjon fra tilsynet vårt. A.9 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Funn av dioksiner i mais fra Ukriana ble spesielt nevnt, da det ikke er første gang det gjøres slike funn her. Videre ble funn av melamin i inaktiv gjær fra Polen kommentert, her var årsaken fortsatt uviss. Kommisjonen minnet om at det var viktig å finne årsaken. Konklusjon: Kommisjonen gjennomgikk de siste meldingene, og medlemsland redegjorde for håndtering av disse sakene i hjemlandet. De uønskede hendelsene var nå under kontroll. A.10 Uønskede stoffer i fôr Klargjøring av begrepet spormengder som ikke kan bestemmes kvantitativt» I direktiv 2002/32/EF om uønskede stoffer er begrepet det refereres til brukt i del VI Skadelige botaniske urenheter. Det brukes for urenheter uten grenseverdier i fôrmidler eller fôrblandinger. Disse urenhetene kan bare forekomme i fôr i så små mengder at de ikke kan detekteres, og finner en dem, er innholdet for høyt. Konklusjon: Saken er utsatt fra sist møte, men var heller ikke forberedt fra Kommisjonen nå, og ble derfor ikke behandlet. A.11 Forordning (EU) nr. 691/2013 om prøvetaking: Sluttføring av guiden (SANCO/10837/2014) Forordning (EU) nr. 691/2013 endrer fôranalyseforordningen om prøvetaking og generelle bestemmelser for fôranalysemetoder ved offentlig kontroll av fôrvarer. Det er ganske detaljert og innfløkt regelverk, og det er viktig at uttak og behandling av fôrprøver for analyse ved offentlig kontroll utføres etter felles retningslinjer i hele EØS. Norge (ved HK TA) har deltatt i arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til guide. Forslaget har vært på høring hos fôrindustrien, og de påpeker at den ikke må være for detaljert og krevende. Andre kommentarer knytter seg til det konkrete uttaket av delprøver, tillaging av samleprøver og sluttprøve generelt. De påpeker at det må godkjennes at prøver fra store fôrvolumer på skip, i siloer eller i lagerhaller tas i overflaten av partiet. Fôrindustrien hadde ingen kommentarer til prøvetaking av grovfôr og fôr med høgt vanninnhold. Mange medlemsstater har også spilt inn sine forslag til endringer, og to av disse ble drøftet i møtet: 1. «Nye regler for prøvetaking av store partier». Arbeidsgruppen ønsket veiledning på hvor store slike prøver måtte være for å være representative. Nytt forslag er at inspektøren selv skal vurdere dette. Guiden skal gi inspektøren full fleksibilitet. Forslaget på at prøven skal være minst 500 gram slettes. 2. Hvis en delprøve er positiv, betyr det at hele partiet er infisert, eller kan tilsynet gjøre flere undersøkelser og vurdere dette. Et medlemsland var skeptisk til å fjerne for mye veiledning, dette er tross alt en guide, og et sted kan det være fint å finne anbefalinger. Guiden gir uansett store rom 10

11 for faglige vurderinger. Et annet medlemsland ønsket presisering av hvilke fôrmiddelprøver som kan "mikses" før prøveuttak? Kommisjonen mente dette gjeler både faste og flytende fôrmidler. Det var også ønsket å føye til at prøver må beskyttes for sol-lys, ikke bare kjøles ned. Dette mente Kommisjonen var innlysende, men skulle likevel se om det var et naturlig sted å flette dette inn. Det ble videre påpekt en uoverensstemmelse mellom guide og regelverk om inspektørens tilstedeværelse av under prøvetaking. Dette skulle Kommisjonen rette opp, da de bare trenger være der ved staten og slutten på prøvetaking av store volumer. Konklusjon: Kommisjonen var generelt fornøyd med guiden nå og skal inkludere foreslåtte endringer. Et endelig utkast legges frem i neste møte, og Kommisjonen anser guiden klar da. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.01 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om tilbaketrekking av godkjenningen av Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30086) og Pediococcus pentesaceus (NCIMB 30044) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Legal basis: Article 9 Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Saken gjelder søknad om godkjennelse av to mikrobiologiske ensileringsmiddler. Pediococcus pentosaceus NCIMB og Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30086), kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammene er ikke genmodifiserte, men inneholder et gen for resistens mot tetrasyklin, et antibiotikum som brukes både i human- og veterinærmedisin. Resistensen antas å kunne spres til andre til andre mikroorganismer. EFSAs vurdering er klar på dette punktet. Det medfører at preparatene ikke lenger kan god kjennes som ensileringsmidler og skal trekkes fra markedet så snart som mulig. Preparatene og premiks der de inngår er ikke tillatt omsatt senest 60 dager etter at rettsakten er trådt i kraft. Surfôr som er ensilert ved hjelp av de to mikroorganismene kan fôres opp. Det kom innspill på uriktig kategorisering av mikroorganismene, men dette var kun et identitetsspørsmål som ble rettet opp. Det var ellers ingen innsigelser til forslaget til rettsakt. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. Et medlemsland var fraværende, men kom senere og stemt også for forslaget. Seksjon C Saker til diskusjon C.1 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonsforordning som endrer vedlegg I til Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i husdyrfôr og gjelder arsen, fluor, bly, kvikksølv, endosulfan og ambrosiafrø Legal basis: Directive (EC) No2002/32/EC. Prosedure: Regulatory procedure with scrunity Saken er en videreføring av punkter som er diskutert gjentatte ganger og omhandler forslag til endring av grenseverdier for flere uønskete stoffer i fôr. Saken skal drøftes igjen, siden medlemslandene ikke hadde fått forberedt seg nok til sist møte. Arsen: Det er funnet innhold av arsen i kalkholdige marine skjell som brukes i fôr. Derfor foreslås det å sette samme grense for innhold av arsen her som den eksisterende grensen for arsen i kalkholdige marine alger. Grensen er 10 mg/kg fôr med vanninnhold 12 %. Fluor: Grenseverdien for innhold av fluor i kalkholdige marine skjell settes lik grenseverdien for innhold i marine krepsdyr på 500 mg/kg fôr med vanninnhold på 12 %. Bly: Grenseverdien for innhold av bly i kalkholdige marine skjell settes lik grenseverdien for innhold i kalkholdige marine alger på 15 mg/kg fôr med vanninnhold 12 %. Kvikksølv: Grenseverdien for innhold i fôrmidler fra fisk, andre akvatiske organismer og produkter av dem er 0,5 mg/kg. Grenseverdien er ikke foreslått endret, men det er føyd til en fotnote som forklarer: 0,5 mg/kg gjelder formidlene slik de omsettes og ikke omregnet til fôrmidler med vanninnhold på 12 %, slik det vanligvis blir gjort. Endosulfan: Grenseverdiene for innhold av endosulfan, som er til diskusjon nå, er følgende: - Fôrmidler av bomullsfrø og avledede produkter, unntatt ren bomullsfrøolje 0,3 mg/kg. - Fôrmidler av soyabønner og avledede produkter, unntatt ren soyaolje 0,5 mg/kg. 11

12 Dette er en reduksjon av tillatt mengde endosulfan i bomullsfrø (før 0,5 mg/kg), men bare en presisering for soyabaserte fôrmidler, da de tidligere var en del av gruppen «oljeholdige frø og frukter». Andre endringer er ikke foreslått for innhold av endosulfan i fôr. Frø fra Ambrosia spp. En ny fotnote påpeker i klartekst at dersom det kan forekomme ambrosiafrø i fôrmidler som skal males eller knuses, er det ikke behov for en rensing av fôrmidlene for å få sortert ut ambrosiafrøene og uskadeliggjøre dem. Virksomheter som mottar fôrpartier der det kan finnes eller er påvist ambrosiafrø innen tillatte grenser, skal varsles om dette på forhånd. De skal ta hensyn til dette både under transport og i den videre behandlingen for å unngå å spre frøene til miljøet rundt. Renses fôrvaren for ambrosiafrø, må avfallet tas hånd om på forsvarlig måte. Kommisjonen gjennomgikk de siste endringene i dokumentet. Det kom noen få forslag til språklige forbedringer. Nå er både Kommisjonen og medlemslandene fornøyd med utkastet til rettsakt. Konklusjon: Kommisjonen gjør noen presiseringer i teksten, og saken voteres i neste møte. C.02 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonsforordning som definerer akseptabilitetskriterier for detoksifikasjonaprosesser i samsvar med artikkel 8 i Europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/32/EF av 7. mai 2002 om uønskede stoffer i husdyrfôr Legal basis: Article 8 (2) of Directive (EC) No2002/32/EC. Procedure: Regulatory procedure with scrutiny Saken er på saklista for tredje gang i år, den er drøftet tidligere også, sist i desember At det har dratt ut skyldes i hovedsak at det måtte skaffes «legal basis» for fastsettelsen i Råd og Parlament. Dokumentet fra Kommisjonen inneholder grunnleggende krav til detoksifiseringsmetoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Det kreves også at virksomheter som utfører detoksifisering skal være godkjent av myndighetene etter fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2005. Metodene er inndelt i tre grupper med ulike krav; fysiske, kjemiske og biologiske metoder. Det stilles noen generelle krav til hver av metodene. Hvilke metoder som skal godkjennes i praksis innenfor hver gruppe, vil Kommisjonen overlate til nasjonale myndigheter å avgjøre, men det stilles en del spesielle krav til metodene. Det understrekes at bruk av godkjente tilsetningsstoffer i den funksjonelle gruppen mykotoksinbindere ikke regnes som en detoksifiseringsmetode. Likeså er vasking, sortering eller mekanisk fjerne deler av fôrvaren ikke omfattet, og rensing er heller ikke fullverdig detoksifisering.. Begrepet «detoksifisering» skal brukes, ikke «dekontaminering». Kommisjonen understreker at det bare er produkter/preparater som er godkjent til bruk i fôr i noe regelverk som kan brukes i prosessene. Detoksifiseringsvirksomheter skal godkjennes av myndighetene og metodene som brukes skal dokumenteres. På spørsmål svarte Kommisjonen at rutinemessig rensing av fiskeolje for dioksiner også er detoksifisering og faller inn under dette regelverket. Flere medlemsland påpekte at en ikke må være for detaljert i å nevne spesielle metoder i regelverket. Kommisjonen vil publisere og vedlikeholde en liste over godkjente detoksifiseringsvirksomheter. Den vil også holde årlige møter med medlemslandene for utveksle erfaringer med gjennomføringen av regelverket og foreslå eventuelle endringer ut fra det. Konklusjon: Saken vil diskuteres videre på neste møte, med bakgrunn i lister over detoksifiseringsvirksomheter i medlemsstatene. Norge vil skaffe oversikt over slike virksomheter her til neste møte. M Andre saker: Følgende saker ble meldt inn, men ikke besvart i møtet. Det ble avsluttet kl pga. fotball-vm! M.01 Atibiotika til bruk for fjørfe og gris. Et land informerte om at de har sendt innspill til DG Agri unit G1 og G 4.om bruk av påstander. Saken vil komme opp i SCFCAH-fôrmøtet senere. M.02 Bruk av mat som er gått ut på dato som fôr. Det er økt interesse for å bruke mat til fôr. Et land ønsket å diskutere mat merket med "best før" og " må brukes innen" som fôr og relatere det til merking- og omsetningsforordningen og fôrhygieneforordningen. M.03 Dokumentene som legges ut i databasen CIRCAB C. Flere sier at dokumentene er vanskelig å finner der. M.04 Om fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent i EU, men bare eksporteres til tredjeland. Det ble ikke kommentert. 12