Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og folkehelsen. Seksjon fôrvarer september 2013

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og folkehelsen Seksjon fôrvarer september 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 0 B, Rue Froissart 36, Brussel, september 2013 Ingunn Ormstad Vedtakssaker: Godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, guide for merking av fôr, forbudte fôrmidler og om kloramfenikolforurensing i fôrvarer (RASFF-sak) Marta Ponghellini Deltakere fra Norge Ingunn Ormstad, Mattilsynet HK-RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte oktober 2013 Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Det meste angår fôrtilsetningsstoffer, ingen av sakene er viktigere enn andre for Norge. Vi følger imidlertid med videre behandling av sak A.2.5 om vitamin D-innhold i fôr. Under voteringsdelen var det mange innsigelser mot de framlagte forslagene til rettsakter. Flere nye versjoner ble delt ut i møtet og diskutert på nytt før avstemning ble foretatt. Seksjon A Saker til informasjon og/eller diskusjon A.1 Fôrtilsetningsstoff, søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003, artikkel 4 eller artikkel 13. Nye søknader Kommisjonen mottar søknader om godkjenning eller re-godkjenning av fôrtilsetningsstoffer og videresender dem til European Food Safety Authority, EFSA, for risikovurdering. En sak ble spesielt nevnt: To virksomheter søker om godkjenning av maursyre i annen funksjonell gruppe enn som konserveringsmiddel. Hensikten nå er å forebygge mot/bekjempe salmonellasmitte i fôr. Kommisjonen vil undersøke i tilsetningsstoff-forordningen om det er grunnlag for dette bruksområdet. Saken kommer trolig til diskusjon på oktobermøtet. Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Ingunn Ormstad Tlf: Besøksadresse: Ullevålsveien 76 E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Hovedkontoret Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 A.2 Fôrtilsetningsstoffer - Søknader i henhold til forordning (EF) nr. 1831/2003 artikkel 9. Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og effekt av: A.2.1 Lenziaren (jern, vann-karbonat-hydroksyl-oxo-stivlese-sukrose kompleks) som fôrtilsetningsstoff til katt Konklusjon: Det foreligger fortsatt ingen fullstendig EFSA-vurdering av preparatet, og diskusjon av saken utsettes til den er ferdigstilt. A.2.2 Bentonitt og sepiolitt (Toxifin Dry) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av to leirmineraler i blanding med handelsnavn Toxifin Dry, klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i tre funksjonelle grupper: Bindemidler, Stoffer som kontrollerer radioaktiv forurensing i fôr og Stoffer som reduserer forurensing med mykotoksiner i fôr (Aflatoksin B 1 ). Det var mange kommentarer til saken, både til forholdet mellom de to mineralene i preparatet, navnet på begge i beskrivelsen, ulike egenskaper for de to mineralene, analysemetode og manglende dokumentert effekt som mykotoksinbinder. Kommisjonen henviste til EFSAs vurdering, men vil følge opp med avklaringer hos søkervirksomheten også. Bruk av preparatet som mykotoksinbinder i fôr med aflatoksininnhold over høyeste tillatte grense som uønsket stoff, vil ikke være tillatt. Konklusjon: Kommisjonen avklarer nærmere med søker og vil ta innspillene fra møtet med i det videre arbeidet med saken. Den kommer trolig til ny diskusjon på oktobermøtet. A.2.3. Endofeed DC (endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, verpehøner, slaktegris og fjørfearter av mindre økonomisk betydning Saken gjelder godkjenning av et enzympreparat med to enzymer i blanding, handelsnavn Endofeed DC. Enzymene er framstilt ved hjelp av ikke genmodifiserte bakteriestammer. Det foreligger ikke en fullstendig EFSA-vurdering av preparatet, men sammendraget viser at de ikke har greid å konkludere. Søkervirksomheten har hatt kontakt med EFSA og er langt fra enige i EFSAs betraktninger (som vi ikke har sett). En stat forsvarer virksomheten, med henvisning til at saken har pågått i årevis og burde være kurant. Kommisjonen vil likevel be virksomheten sende flere opplysninger til EFSA slik at trygghetsvurderingen kan ferdigstilles. Konklusjon: Kommisjonen kontakter virksomheten, og først når en endelig EFSAvurdering foreligger, vil saken bli diskutert i vårt forum. A.2.4 Rovabio Excel (endo-1,3(4)-beta-glukanase og endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøner, avvent smågris,, slaktegris, ender, åkerhøner, vaktler, fasaner, gjess og duer Saken gjelder re-godkjenning av et enzympreparat med to enzymer i blanding, handelsnavn Rovabio Excel. Preparatet er brukt i fôr til mange fjørfearter og gris, og det bør vurderes om det bør stå fjørfe og gris, uten opplisting av alle arter. En stat mener at dette preparatet ikke er identisk med det tidligere godkjente, så det vil ikke være en regodkjenning. Det påpekes også feil i doseringen. Konklusjon: Kommisjonen undersøker nærmere identiteten til preparatet og vurdere forenklinger i teksten. Saken kommer opp igjen i et senere møte. A.2.5 Vitamin D 3 (cholecalsiferol) som fôrtilsetningsstoff til gris, smågris, storfe, sau, kalver, hester, slaktekylling, kalkun, ande fjørfe, fisk og andre dyrearter eller kategorier, basert på et dossier fra Fermenta Biotech Ltd. Saken har vært diskutert tidligere da det er tre virksomheter som har søkt godkjenning av vitamin D 3 -preparat (cholecalsiferol). Denne saken er den andre søknaden EFSA har vurdert, og den tredje er under arbeid. Alle tre skal ses under ett og på bakgrunn av de tre, vil det bli foreslått grenseverdier for innhold i fôr, som kommer til diskusjon. Norge hadde sendt Kommisjonen og medlemsstatene forslag til grenseverdier for innhold av vitamin D 3 i fiskefôr til møtet. 2

3 Konklusjon: Det ble ingen diskusjon i møtet, men Kommisjonen henviste til Norges innspill og ba andre gjerne gjøre det samme. A.2.6 Brilliant Blue FCF (E133) som fôrtilsetningsstoff til katt og hund Saken gjelder re-godkjenning av Brilliant blå som fargestoff i hunde- og kattefôr. Det er satt ny, felles grense for største tillatte innhold i fôr til hund og katt. Den er litt høyere for kattefôr og litt lavere for hundefôr enn i dag, men det er gode sikkerhetsmarginer. Konklusjon: Saken vil bli diskutert sammen med andre fargestoffer, som også er søkt re-godkjent og er til vurderings hos EFSA nå. A.2.7. Natugrain TS (endo-1,4-beta-xylanase og endo-1,4-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktegris Saken gjelder utvidet godkjenning av et enzympreparat med to enzymer i blanding, handelsnavn Natugrain, brukt i fôr til slaktegris. Det er tidligere godkjent til som fordøyelsesfremmende stoff til andre dyrearter. Enzymene er framstilt ved hjelp av to genmodifiserte bakteriestammer. Det ble reist tvil om dette preparatet er identisk med det tidligere godkjente, men det er riktig sier Kommisjonen, og den oppfordrer til å sende eventuelle innvendinger skriftlig. Konklusjon: Saken burde være kurant og skal ikke diskuteres mer. Den kommer til avstemning i november. A.2.8. AGal-Pro (alfa-galaktosidase og endo-1,4-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til livkylling og fjørfearter av mindre økonomisk betydning til slakt Saken gjelder utvidet godkjenning av et enzympreparat med to enzymer i blanding, handelsnavn AGal-Pro, brukt i fôr til flere fjørfearter til liv og slakt. Det er tidligere godkjent til som fordøyelsesfremmende stoff til slaktekylling. Et av enzymene er framstilt ved hjelp av en genmodifisert bakteriestamme, men ikke det andre. Det er en helt kurant regodkjenning, og ingen hadde kommentarer til den. Konklusjon: Saken er helt grei og kommer til avstemning i november. A.2.9. Hostazym C (endo-1,4-beta-glukanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, alle fugler til slakt og til avvent smågris Søknaden gjelder godkjenning av et enzympreparat, med handelsnavn Hostazyme C, til flere fjørfearter og til avvent smågris. Det er framstilt ved hjelp av en genmodifisert bakteriestamme. Da det i in vitro- forsøk er vist at det kan være gentoksisk aktivitet i enzymet, kan ikke EFSA vurdere det som trygt i bruk. Enzymet brukes også i næringsmidler, og samme betenkeligheten vil gjelde der, selv om fôrregelverket er strengere. Virksomheten som har søkt godkjenning har skaffet EFSA flere forsøksresultater til vurdering. Flere stater mener EFSA bør være raske med vurderingen, gentoksisitet er farlig. Det stilles også spørsmål om Hostazyme C, på bakgrunn av fôrvurderingen, eventuelt kan forbys brukt i mat. Kommisjonen vil følge opp saken ved å kontakte både tilsetningsstoffeksperter på mat og fôr og EFSA, da helkjedetenking er viktig her. Konklusjon: Kommisjonen vil be EFSA raskest mulig ferdigstille sin vurdering, dessuten kontakte både søkervirksomheten og andre eksperter. A Carophyll Red 10% (canthaxanthinpreparat) for fjørfe til alle avlsformål (kylling, kalkun og andre fjørfe) Saken har vært diskutert på tidligere møter. Preparatet er klassifisert både i den funksjonelle gruppen Fargestoff og i Andre zootekniske tilsetningsstoffer med tilføyelse stabilisere fruktbarhetsresultater. Det foreligger fortsatt ikke endelig EFSA-vurdering til sistnevnte formål. Mange etterlyser den, for før den foreligger, kan en ikke ta standpunkt til klassifiseringen og bruken av preparatet. Konklusjon: Kommisjonen følger opp ønsket, og saken tas opp igjen til diskusjon så snart en fullstendig rapport fra EFSA er klar. A Pediococcus pentosaceus (DSM) 14021, DSM og DSM 23689) som ensileringsmiddel til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av enda et mikrobiologisk ensileringsmiddel til bruk i fôr til alle dyrearter. Preparatet er bare utprøvd til ensilering av grovfôr. Det foreligger bare et 3

4 sammendrag av EFSAs vurdering, og saken diskuteres ikke før EFSA-rapporten er fullstendig og tilgjengelig. Konklusjon: Kommisjonen tar opp igjen saken, med fullstendig EFSA-rapport klar. A L-treonin, teknisk rent, til alle dyrearter Saken ble utsatt. A Manganforbindelser (E5) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter manganoksid og A Manganforbindelser (E5) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter manganchelat av aminosyrer, hydrat Sakene gjelder godkjenning av to manganforbindelser, en uorganisk og en organisk, som tilsetningsstoff i fôr til alle dyrearter. Det er flere søknader om (re)godkjenning av mangan som er til vurdering hos EFSA. Alle vil ses i sammenheng, og behandlingen av dem tas under ett. Konklusjon: Kommisjonen setter saken på dagsorden etter hvert som EFSAs vurderinger foreligger. Men en diskusjon av manganforbindelsene og forslag til verdier for største tillatt innhold i fôr, kommer ikke før alle søknadene er ferdigvurdert av EFSA. A Jernforbindelser (E1) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter jernchelat av aminosyrer, hydrat Saken gjelder re-godkjenning av en organisk jernforbindelse til bruk i fôr til alle dyrearter. Flere søknader om re-godkjenning av jernpreparater er til vurdering hos EFSA nå. Alle vil ses i sammenheng og behandlingen av dem tas under ett. Konklusjon: Som for sak A.2.13 og A.2.14, den vil også gjelde jernforbindelsene. A L-tyrosin til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av en ny aminosyre, L-tyrosin, som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. I tillegg til effekten som byggestein for protein, har den en sekundæreffekt ved å forsterke fargen på fjørdrakt og pels. EFSA foreslår i sin vurdering at det settes grense for største tillatte innhold av L-tyrosin i fôr, på nivå med den søkeren omtaler som anbefalt innhold. Vanligvis er et ikke grenseverdier for aminosyrer. Ingen kommentarer til saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning på et senere møte. A L-selenmethionin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken har vært diskutert tidligere, og den omhandler en ny organisk selenforbindelse til bruk i fôr til alle dyrearter. Preparatet er syntetisk framstilt, og innholdet av selen i L-selenmethionin, L-SeMet, er mer konsentrert enn f.eks. i selenisert gjær. Preparatet bør derfor ikke tilsettes drikkevann. Diskusjonen nå angikk analysemetoder, både for å fastsette innholdet av selen i preparatet og i premikser og fôrblandinger. EURL er kontaktet, men kan ikke si noe absolutt om aktuelle analysemetoder bortsett fra for totalt innhold av selen ennå. Hvilken metode søkervirksomheten har brukt i sin dokumentasjon ble etterspurt. Konklusjon: Kommisjonen setter saken på dagsorden igjen, når flere avklaringer og presiseringer er gjort. A.3 Diskusjon av forslag til «Kode for god merkepraksis for fôrblandinger til matproduserende dyr» som angitt i artikkel 25 i merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 De europeiske organisasjonene FEFAC (fôrindustrien) og Copa-Cogaca (bondelag og landbrukssamvirkeorganisasjoner) legger fram revidert forslag til guide for merking av fôrvarer. De ønsker innspill til forbedringer. Kommisjonen oppfordrer alle til å bruke tid og gjennomgå forslaget grundig. Særlig henviser de til annex I om påstander. Flere medlemsstater sier guiden er i bruk i stor utstrekning, men enkelte tilpasninger bør gjøres, slik at den er lett forståelig for de fleste. Bl. a. trengs det mer presise henvisninger til regelverket og mer konkret om salg over internett, der det syndes mye mot regelverket. Guiden for merking av kjæledyrfôr er mer detaljert, og det oppfordres til å trekke paralleller til den. En arbeidsgruppe til å gjennomgå guiden er ønskelig, men Kommisjonen aviser det med at tida ikke rekker til. I stedet vil en bruke mer tid til gjennomgang i neste møte. 4

5 Konklusjon: Kommisjonen oppfordrer alle til å legge arbeid i gjennomgang av guiden og gi innspill så snart som mulig. Kommisjonen vil ikke oversette guiden, og det har heller ikke organisasjonene bak den råd til. Saken kommer opp til diskusjon på oktobermøtet. A.4 Diskusjon av revisjon av vedlegg III om fôrmidler som er forbudt eller har restriksjoner i merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009 Saken gjelder bruk av brukt frityrolje som fôr, noe som delvis reguleres av biproduktforordningen. Spørsmålet er om den bør oppføres i merking- og omsetningsforordningen, vedlegg III om forbudte fôrmidler. Brukt friyrolje må være uten animalske bestanddeler for at den skal aksepteres som fôr, men i praksis er det vanskelig å kontrollere. Flere mener at vegetabilsk olje brukt til fritering av potet og grønnsaker må være greit som fôr, andre mener den likevel kan være forurenset. Det er vanskelig å spore hvor alle frityroljerestene kommer fra etter innsamling, og dette er et stort forretningsområde i dag. Likeså ble det stilt spørsmål om dioksininnhold i slike produkter. Konklusjon: Alt fôr skal være «rent» og tilfredsstille kravene i regelverket, frityrolje blir ikke ført opp i listen over forbudte fôrmidler nå. A.5 Oppdatering om og diskusjon av nye RASFF-meldinger med spesiell vekt på forurensingen av enzymer og enzympreparater med kloramfenikol Dette er en orienteringssak fra Kommisjonen i alle møter. Notifiseringer til RASFF-fôr i det siste angår: Dioksin i jernkarbonat og i tocoferoler som brukes til vitamin E framstilling. Kilden til sistnevnte er biodestillat, som det er billig å bruke for framstilling av tocoferoler. Dioksin er også påvist i ekstrahert soyamjøl, der en ennå ikke vet når forurensingen oppsto. Theobromin og koffein i kakaoskall brukt i hundefôr, og flere hunder er døde i Frankrike. Produktet selges også på internett, og det er vanskelig å spore. Stadig meldes det om aflatokisn i ulike fôrvarer, nå er det funn i fuglefrø fra Brasil, mais fra Romania og jordnøtt via Nederland. Den store saken som har pågått i hele sommer er kloramfenikol, et antibiotikum, i et enzym (xylanase) og enzympreparater der det inngår. De er produsert i India, men markedsføres av et japanske firma eller direkte til store deler av Europa. Enzymet produseres ved åpen fermentering, som er en ganske utsatt prosess. Om/når kloramfenikol er kommet inn i prosessen er ennå ikke avklart. Det indiske firmaet skal imidlertid levere full rapport om hendelsen til EU innen 23. september. Preparatet er både brukt i mange stater og i mange produkter av animalsk og vegetabilsk opprinnelse, og både til mat og fôr der det tilsettes enzymer. Det er ikke påvist kloramfenikol i fôrblandinger, da enzymer tilsettes i svært små mengder, og i blandingene vil innholdet være under deteksjonsgrensen. Det er derfor heller ikke fare for rester av betydning i husdyrprodukter som sådan. Nye notifikasjoner i det siste gjelder matvarer, der enzympreparater er tilsatt direkte under foredlingsprosessen. Det var mange spørsmål til Kommisjonen, som oppsummerer med at de vil avvente rapporten fra India. Dessuten er analysemetoder diskutert, da en metode som brukes til antibiotikapåvisning ikke fanger opp kloramfenikol. Uansett er det forbudt å omsette fôrvarer som inneholder mer enn 0,3 mg kloramfenikol/kg. Det gjelder så vel tilsetningsstoff, premiks og ferdigfôrblanding. Helt fra påvisningen var gjort, har det vært forbudt å omsette dette enzymet eller preparater der det inngår. Seksjon B Saker lagt fram til avstemning B.1 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av L-cystin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (SANCO_11300_2013) Saken omhandler godkjenning av den svovelholdige aminosyren L-cystin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det ble tilføyd i vedlegget til rettsakten at opphavet til aminosyren er keratin fra fjør. Likeså skal bestemmelsene om samspill mellom svovelholdige aminosyrer i fôr forkortes noe. Det var få kommentarer til saken. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt med de nevnte endringene. B.2 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning som endrer forordninger som angir navnet på godkjenningsinnehaver for visse tilsetningsstoffer til fôr (SANCO_11809_2013) 5

6 Firmaet Pfizer Ltd. har skilt ut dyrehelsevirksomheten sin i et eget selskap, Zoetic Belgium SA. De ber om alle godkjenninger av fôrtilsetningsstoffer, der innehaver av godkjenningene er Pfizer, nå endres til Zoetic Belgium SA. Det foretas bare navnendring i de aktuelle forordningene. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.3 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av endo-1,4-beta-xylanase produsert av Trichoderma reesei (MUCL 49755) og endo-1,3(4) beta-xylanase produsert av Trichoderma reesei (MUCL 49754) som fôrtilsetningsstoff til slaktegris og grisearter av mindre økonomisk betydning til slakt unntatt Sus scrofa domesticus (innehaver av godkjenningen Aveve N.V.) (SANCO_10844_2013) Utvidet godkjenning av et enzympreparat, framstilt ved hjelp av to ikke genmodifiserte bakteriestammer. Preparatet er godkjent som fordøyelsesfremmende stoff til mange dyrearter fra før. Kommisjonen presiserte at eksempelet på bruk av stoffet bevisst er tatt ut i vedlegget under «Andre bestemmelser». Forordninger ikke skal inneholde eksempler. Det var få kommentarer til saken. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B. 4 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av Enterococcus faecium NCIMB 8270, Lactobacillus acidophilus NBIMCC 8242, Lactobacillus helveticus NBIMCC 8269, Lactobacillus delbrueckii ssp. Lactis NBIMCC 8250, Lactobacillus delbrueckii ssp. Bulgaris NBIMCC 8244 og Streptococcus thermophilus NBIMCC 8253 som fôrtilsetningsstoff til smågris som dier (innehaver av godkjenningen Lactina ltd.) (SANCO_11787_2013) Saken omhandler godkjenning av et preparat med mange mikroorganismer i blanding, klassifisert som tarmstabiliserende tilsetningsstoff. Det har vært vurdert av EFSA fler ganger, spesielt ut fra effekten preparatet har. I deres siste konklusjon, kan det bare godkjennes til bruk i fôr til diende smågris. Et forslag om å ta ut en fotnote om totalinnhold av preparatet i fôr ble akseptert. Kommisjonen presiserte at da må en være konsekvent og gjøre tilsvarende i sammenlignbare rettsakter. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt med den nevnte endringen. B.5 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av propionsyre, natriumpropionat og ammoniumpropionat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (SANCO_12885_2013) Saken omhandler godkjenning av propionsyre og to av saltene som ensileringsmiddel. Det ble presisert at når propionsyre blir tilsatt vann, er den klassifisert som konserveringsmiddel. Den anvendelsen er ikke søkt re-godkjent ennå, og det bør gå fram av fortalen i rettsakten. Stoffene får egne identifikasjonsnr. som ensileringsmiddel, ikke det samme som konserveringsmidlene har. Begrenset utprøving til flere dyrearter førte etter noe diskusjon, til at stoffene bare skal godkjennes til bruk i fôr til drøvtyggere, fjørfe og gris, ikke alle dyrearter. Tittelen på rettsakten endres deretter. I angivelsen av største tillatte innhold er det føyd til at grenseverdien for natriumpropionat og ammoniumpropionat er angitt som propionsyre. Grenseverdi for største tillatte innhold av ensileringsmidler i fôr er uvanlig å angi, men her er det fastsatt for innhold i fôr til fjørfe og gris. Den er angitt som mg/kg fullfôr med vanninnhold >12 % og ikke pr kg ferskt materiale, som en pleier for ensileringsmidler. Det var en del diskusjon av de nevnte punktene før en konkluderte. Det ble delt ut nye forslag til rettsakt i møtet, i flere versjoner, før det endelig som det ble stemt over. Vedtak: Det endelige forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.6 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av Enterococcus faecium NCIMB som fôrtilsetningsstoff til kalver, kje, katter og hunder og som endrer forordningene (EF) nr. 102/2009 og (EF) nr. 1288/2004 (innehaver av godkjenningen DSM Nutritional Products Ltd. represented by DSM Nutritional Products Sp. Z o.o) (SANCO_10240_2013) Saken omhandler godkjenning av en ikke-genmodifisert mikroorganisme. Siden den har noe ulik effekt i tarmen til dyrearter den skal godkjennes til, blir den klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoff og den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer i fôr til kalv, kje og katter. Til 6

7 bruk i hundefôr, blir den klassifisert i den funksjonelle gruppen Andre zootekniske tilsetningsstoffer med tillegget (forbedrer tarmfunksjonen). Det ble foreslått å ta med i rettsakten at preparatet gjelder kalv og kje til kjøttproduksjon, men det ble avslått. Imidlertid tas sammensetningen av preparatet inn, angitt spesifikt for den enkelte godkjente dyrearten (mikrokapslet form, ikke-coated form o.l.). Da effekten preparatet har i fôr til katt er lite dokumentert, avholdt en stat seg fra å stemme over forslaget, som ble lagt fram i ny versjon før avstemningen. Vedtak: Forslaget til rettsakt i siste utdelte versjon, ble vedtatt, men en stat avholdt seg fra å stemme. B.7 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av mikroorganismen Coriobacteriaceae-familien DSM (SANCO_111211_2013) Saken omhandler godkjenning av mikroorganismepreparat som mykotoksinbinder, den første i sitt slag. Den er grundig testet, og kan dokumentere effekt bare i fôr til gris og overfor en av trichotechenene dvs. dioksynivalenol (DON). Toksinet det gjelder er tilføyd etter navnet på den funksjonelle gruppen Stoffer som reduserer forurensing med mykotoksiner i fôr. Dette ble det enighet om etter noe diskusjon, likeså at godkjenningen skal gjelde fôr til all gris (smågris, avlspurker, slaktegris). Bruken av preparatet krever at fôret ikke inneholder DON-nivåer over de anbefalte EU-retningslinjene. Diskusjon av om en kan regelfeste dette, når nivåene bare er en anbefaling, kom opp. Kommisjonen bekreftet at det et tillatt. Vedtak: Forslaget til rettsakt, i utdelte versjon, med nevnte endringer ble enstemmig vedtatt. B.8 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av bentonitt som fôrtilsetningsstoff til drøvtyggere, fjørfe, gris og for alle dyrearter (SANCO_10446_2011) Bentonitt ble re-godkjent som bindemiddel og antiklumpemiddel, uten kommentarer. Det er også søkt godkjent i den funksjonelle gruppen Stoffer som reduserer forurensing med mykotoksiner i fôr og i gruppen Stoffer som kontrollerer radioaktiv forurensing i fôr (cesium 134/137 ).. Det var delte meninger om bruken som mykotoksinbinder, (av aflatoksin B 1 ), da effekten bare er tydelig dokumentert for bruk i fôr til drøvtyggere, ikke til fjørfe og gris. EFSA er også litt uklar i sin uttalelse på området. Videre var det ønskelig å presisere at fôret ikke skal overskride grensen for innhold av aflatoksin B 1, som uønsket stoff i fôr når preparatet skal brukes. Konklusjonen ble at bruksområdet godkjennes til omsøkte dyrearter, presiseringer om aflatoksinnivå tas inn, og identifikasjonsnr. for bentonitt tilpasses de ulike funksjonelle gruppene. Som radioaktivitets-bindende preparat, ble grenseverdien for største tillatte innhold i fôr tatt ut. Til dette formålet skal ikke mengden begrenses. Det vil bli brukt i krisetilfelle, i kortere perioder, og det presiseres at preparatet bare skal brukes når det er radioaktiv forurensing av fôr til matproduserende dyr, som kan skade folke- eller dyrehelsen. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble vedtatt, men en stat stemte imot og en avholdt seg fra å stemme. Begge begrunnet det med at de ikke vil godkjenne et preparat som etter deres mening ikke har dokumentert effekt som binder av aflatoksin B 1 i fôr til fjørfe og gris. B.9 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av Lactobacillus plantarum NCIMB 40072, Lactobacillus buchneri CCM1819-DSM 22501, Lactobacillus buchneri CNIMB CNCM I-4323, Lactobacillus buchneri LN ATCC PTA-6138 og Lactobacillus buchneri LN 4637-ATCC PTA-2494 som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (SANCO_ 10838_2013) Godkjenning av et mikrobiologisk ensileringsmiddel til bruk i fôr til alle dyrearter. De fem bakteriestammene som inngår er ikke genmodifisert. Preparatet er bare utprøvd til ensilering av grovfôr, og det skal brukes i materiale som er lett eller middels lett å ensilere. Det følger en standard godkjenningsprosess, og det var få kommentarer til saken. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.10 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av Saccharomyces cerevisiae MUCL som fôrtilsetningsstoff til storfe til slakt (innehaver av godkjenningen Prosol SpA) (SANCO_10840_2013) 7

8 Re-godkjenning av et mikroorganismepreparat til bruk i fôr til storfe til slakt. Mikroorganismen er ikke genmodifisert, og det er satt grense for minste tillatte innhold for at preparatet skal ha ønsket effekt som tarmstabiliserende stoff. Preparatet er tidligere godkjent til andre dyrearter og med samme formål. Det var ingen kommentarer til saken. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.11 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av et preparat av maursyre som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter (SANCO_ 10241_2013) Saken omhandler godkjenning av maursyre som konserveringsmiddel. Den forekommer i fast form, er et stoff og ikke et preparat, og det rettes i forslaget til forordning. Det ble en diskusjon av hvilke dyrearter stoffet kan godkjennes til, da EFSA bare har vurdert tryggheten for preparatet brukt i fôr til kalv. En presisering av dyrearter, der «unge dyr som fôres med melkeerstatning» ble en engen gruppe, førte til at alle kunne godta forslaget til rettsakt. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt, med de nevnte endringene. B.12 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av Enterococcus faecium DSM 7134 og Lactobacillus rhamnosus DSM 7133 som fôrtilsetningsstoff til livkalv (innehaver av godkjenningen Lactosan GmbH&CoKG) (SANCO_10835_2013) Re-godkjenning av et mikroorganismepreparat til bruk i fôr til livkalv. Preparatet er godkjent til andre dyrearter og har vært diskutert mange ganger før. Mikroorganismene er ikke genmodifisert. Fotnoten om «totalt innhold», tas ut, ellers var det ingen kommentarer til saken. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt, med den nevnte endringen. Seksjon C Forslag lagt fram til diskusjon C.1 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komitéen om forslag til Kommisjonsforordning om endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009 av 27. januar 2009 som fastsetter metoder for prøver og analyser ved offentlig kontroll av fôr og gjelder dioksiner, dioksinlignende PCB og ikke-dioksinlignende PCB Det var ikke dokumenter til saken, men Kommisjonen orienterte om at den gjelder ulike analysemetoder for dioksiner og PCB, gasskromatografi og/eller massespektrometri. Sistnevnte er i bruk som metode, men både EURL og NRL er diskuterer saken i sine forum. Massespektrometri vil svært sannsynlig bli metoden som skal brukes ved offentlig kontroll, og alle steder i regelverket der analysemetoden er nevnt, må det endres. Konklusjon: Saken vil bli satt opp som avstemningssak uten videre diskusjon på forhånd, når laboratoriene har avsluttet sin vurdering. M Andre saker (tatt opp av Kommisjonen og av medlemsstatene) M.1 Orienteringer fra Kommisjonen v/ Bernhard van Goethem Jim Moynagh, leder for SCFCAH Animal Nutrition er på jobb i USA et år, med hva ble ikke opplyst. Marta Ponghellini skal fungere som leder, mens Moynagh er borte. Hun er italiensk veterinær og har arbeidet med fôrtilsetningsstoff i Kommisjonen i flere år. Siden Marta Ponghellini har vært saksforbereder for mange av sakene til avstemning, ledet Bernard van Goethem voteringene. Han orienterte også om omorganiseringer og nedbemanning i Kommisjonen pga. krav om innsparinger, men han antok at det neppe vil bli færre ansatte på fôrområdet M.2 Orienteringer fra «Mykotoksinforum» september v/kommisjonen Anbefalte grenseverdier for innhold av visse mykotoksiner er fra 2006, og er ikke gode nok for å bevare dyrehelsa. Det gjelder spesielt DON i grisefôr og ochratoksin A. Kommisjonen vil be EFSA å vurdere nye grenseverdier både ut fra folkehelse- og dyrehelseaspektet. Det vil også bli laget en guide for håndtering av T-2 og HT-2-toksin i mat og fôr. Mer informasjon kommer etter hvert. M.3 Forespørsel om godkjenning av et preparat som påvirker innvollsparasitter Et firma har henvendt seg til Kommisjonen om godkjenning av en mikroorganisme, som fôrtilsetningsstoff. Den har til hensikt å påvirke innvollssnyltere i tarmen, slik at de skilles raskt ut 8

9 med gjødsla. Dette virker ikke på, men i dyret og defineres som et gråsoneprodukt i dag. Mikroorganismen skilles også ut sammen med gjødsla, og noen mener det kan bli et miljøproblem. Saken vil trolig komme som diskusjonssak på et senere møte, men nå er vi litt forberedt og kan sjekke mer selv, oppfordrer Kommisjonen. M.4 Omsetning av PAP (prosessert animalsk protein) som fôr til tredjestater På spørsmål om krav ved omsetning av prosessert animalsk protein til tredjestater, henviser Kommisjonen til både TSE- og biproduktregelverket, likeså om merking av produktene som fôr i merking- og omsetningsforordningen. Det skal videre være inngått skriftlig avtale mellom statene det gjelder. En stat reiser tvil om PAP i alle tilfelle egentlig blir brukt som fôrvare. M.5 Prosesshjelpemidler, etterspør liste Siden fôrmiddelkatalogen (forordning (EU) nr. 68/2013), inneholder bestemmelser om rester av prosesshjelpemidler i fôr, vil medlemsstatene ha en liste over de aktuelle stoffene. Kommisjonen rekker ikke å lage en selv. Den vil oppfordre fôrindustrien, som også står bak katalogen og har en slags felles oversikt over prosesshjelpemidler, om å supplere/revidere den. Videre kan den eventuelt utgjøre den etterspurte oversikten. M.6 Arbeidet med revisjon av Kontrollforordningen Framdriften ble i arbeidet ble etterlyst, og Kommisjonen sier at det er et svært viktig arbeid og vil ta lang, lang tid. Rådet er i gang med arbeidet, og etter gjeldende prosedyrer, vil medlemsstatene kun ha direkte påvirkningsmulighet, når et forslag skal drøftes på et langt senere trinn i prosessen. M.7 Koboltforbindelser og trygghet, ny vurdering av vedtak Re-godkjenning av tre koboltforbindelser som fôrtilsetningsstoff ble gjort ved forordning (EU) nr. 601/2013 (april i år). Det ble tatt inn spesielle bestemmelser om vernetiltak for å beskytte de som håndterer stoffet, da det er svært fint i struktur og støver mye. Dette støvet er helsefarlig. Saken ble tatt opp igjen nå, med krav om at preparatene bør omsettes i pelletert form. Til bruk i økologisk landbruk kan koboltforbindelser omsettes løst, og virksomhetene er gode til å håndtere «farlig preparater». Å endre forordningen er det derfor neppe grunnlag for, mener noen, mens andre vil ha anbefalinger for håndtering og bruk, særlig rettet mot bønder og «ikke-profesjonelle» som blander kobolt i fôr. En har ikke krav om pelletering for andre tilsvarende tilsetningsstoffer. EFSA sa bare i sin vurdering at en må iverksette tiltak for å beskytte brukerne av de rene preparatene. Koboltpreparater i bolusform eller i væskeform ble også bragt inn i diskusjonen. Dette ble helt oversett da forordningen ble vedtatt. Kommisjonen foreslo å lage en liste over aktuelle omsetningsformer for koboltpreparater. Saken vil bli tatt opp igjen før jul, og sannsynligvis med forslag til endring av forordning (EU) nr. 601/2013. Saken førte til en lang diskusjon! M.8 Organiske selenforbindelser i diettfôr Innholdet av visse tilsetningsstoffer i diettfôr kan være inntil 100 x tillatt innhold i fullfôrblandinger. Det er usikkerhet om tillatt innhold av organiske selen i diettfôr. Kommisjonen presiserer at grensen gjelder så vel for organisk selen som for totalselen, dvs maks 20 mg organisk selen/kg diettfôr og 50 mg/kg for totalselen. Dette er et strengt regelverk, men endringer er ikke aktuelt nå. M.9 Merking av fôrblandinger, fôrmidler som bærestoff i tilsetningsstoff På dette spørsmålet svarer Kommisjonen at når bærestoffet er et fôrmiddel, skal det angis ved merking både av premiks der tilsetningsstoffet inngår og på fôrblandinger. Ofte brukes f.eks. hvete som bærestoff og utgjør en ikke ubetydelig del av premiksen. Det er ikke helt klart i artikkel 16 i merking- og omsetningsforordningen. M.10 Om tilsetningsstoffgruppen vekstfremmere I fôrhygieneforordningen vedlegg IV henvises det til tilsetningsstoffer i gruppen vekstfremmende stoffer. Denne gruppen eksisterer ikke lenger, men stoffene er klassifisert i den funksjonelle gruppen «Andre zootekniske tilsetningsstoffer». Det må ryddes i hele vedlegget, det er uoverensstemmelser da det gjelder urea også. Fôrhygieneforordningen er en parlament- og rådsforordning, og det er en stor sak å endre den, sier Kommisjonen. Det synes ikke aktuelt å 9

10 gjøre noe med det nå. Det er parlamentet og rådet som må stå for slike endringer, og etter en annen prosedyre enn den vi forholder oss til. M.11 Aflatoksin i mais v/kommisjonen Dette er et gjentakende problem, og det kommer stadig RASFF-meldinger. Det er vanskelig å identifisere hva forurensingen skyldes. Hva skjer egentlig på de ulike trinn i produksjonskjeden? Kommisjonen vil følge opp saken og eventuelt lage en liten ekspertgruppe til å utrede og kanskje vurdere å lage en guide, men først se nærmere på saken selv. 10