Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Seksjon fôrvarer mai 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen Seksjon fôrvarer mai 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 1 D, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: 31 søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Definisjon av preparat og premiks. Vedtaksaker: 2 saker om godkjennelse av fôrtilsetningsstoff, 1 sak om endring av diettfôrdirektivet. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte juni Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.21 Vitamin D. I dag tilsettes ikke vitamin D i fiskefôr, men økt bruk av vegetabilske fôrmidler vil gjøre dette nødvendig. Norge har ønsket å heve grensen for innhold av tilsatt vitamin D i fiskefôr fra 0,075 til 1,5 mg/kg fôr. Kommisjonen har nå tatt Norges innspill i betraktning, og i nytt forslag er grenseverdien satt slik vi ønsket. Et medlemsland hadde innsigelser, men vi fikk gitt svar i møtet og i tillegg snakke direkte med medlemslandet og har avtalt å oversende mer oppklarende informasjon. Vi fikk svært god støtte fra Kommisjonen og flere medlemsland. Sak A.2.31 Reduksjon av største tillatte innhold av sink i fullfôr. EFSA antar at ved å ta i bruk de nye foreslåtte grenseverdiene for sinkinnhold i fôr, vil det totale sinkutslippet fra husdyrhold reduseres med 20 %. Kommisjonen ønsket tilbakemelding på hvordan sink brukt som medisin og som fôrtilsetningsstoff løses i medlemslandene. Norge vil sende den ferske VKM-rapporten «Sink og kobber i produksjonen av gris og fjørfe stoffenes skjebne og effekter i næringskjede og miljø» til Kommisjonen og medlemslandene. 1

2 Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30044) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel. Pediococcus pentosaceus NCIMB er kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammen er ikke genmodifisert, men inneholder et gen for resistens mot tetrasyklin. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet har potensiale til å bedre ensileringsprosessen i lett, moderat og vanskelig ensilerbart materiale ved å senke ph-verdien og øke tørrstoffinnholdet. Effekten ble påvist ved en tilsetting på mellom 5x10 7 og 1x10 8 kolonidannende enheter per kilo materiale. Sikkerheten for miljøet kan ikke garanteres da det finnes en teoretisk mulighet for overføring av genetisk resistens siden mekanismen for denne resistensen er ukjent. Det ble ingen stor diskusjon av saken, men enighet om at en teoretisk mulighet for overføring av genetisk resistens gir grunnlag for ikke å behandle søknaden. Konklusjon: Søknaden avvises grunnet mulighet for resistensoverføring A.2.2 Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30068) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel. Pediococcus pentosaceus NCIMB er kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammen er ikke genmodifisert, men inneholder et gen for resistens mot tetrasyklin. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet kan ha potensiale til å øke melkesyreproduksjonen og senke ph-verdien i ensilert materiale. Det er angitt en minimumsdosering på 1x10 8 kolonidannende enheter per kilo materiale. Sikkerheten for miljøet kan ikke garanteres da det finnes en teoretisk mulighet for overføring av genetisk resistens siden mekanismen for denne resistensen er ukjent. Det ble ingen stor diskusjon av saken, men enighet om at en teoretisk mulighet for overføring av genetisk resistens gir grunnlag for ikke å behandle søknaden. Konklusjon: Søknaden avvises grunnet mulighet for resistensoverføring A.2.3 Lactobacillus paracasei (NCIMB 30151) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel. Lactobacillus paracasei (NCIMB 30151) er kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammen er ikke genmodifisert. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet har potensiale til å bedre ensileringsprosessen i lett, moderat og vanskelig ensilerbart materiale ved å senke ph-verdien og øke tørrstoffinnholdet. Det er angitt doseringsintervall på 5x10 7-1x10 8 kolonidannende enheter per kilo materiale hvis preparatet skal benyttes som eneste mikrobiologiske ensileringsmiddel. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.4 Lactobacillus plantarum (DSMZ 16627) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel. Lactobacillus plantarum (DSMZ 16627) er kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle 2

3 gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammen er ikke genmodifisert. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet har potensiale til å bedre ensileringsprosessen i lett, moderat og vanskelig ensilerbart materiale ved å senke ph-verdien og øke tørrstoffinnholdet. Det er angitt doseringsintervall på 5x10 7-1x10 8 kolonidannende enheter per kilo materiale hvis preparatet skal benyttes som eneste mikrobiologiske ensileringsmiddel. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.5 Pediococcus acidlactici (NCIMB 30005) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av et mikrobiologisk ensileringsmiddel. Pediococcus acidlactici (NCIMB 30005) er kategorisert som Teknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. Bakteriestammen er ikke genmodifisert. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet har potensiale til å bedre ensileringsprosessen i lett, moderat og vanskelig ensilerbart materiale ved å senke ph-verdien og øke tørrstoffinnholdet. Det er angitt minimumsdosering på 5x10 7 kolonidannende enheter per kilo materiale hvis preparatet skal benyttes som eneste mikrobiologiske ensileringsmiddel. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.6 Oralin som fôrtilsetningsstoff til katt Saken gjelder utvidet godkjenning av et mikroorganismepreparat som fôrtilsetningsstoff til katt. Tidligere er preparatet godkjent til bruk i fôr til kalv, smågris, slaktekylling, slaktekalkun og hund. Mikroorganismen er ikke genmodifisert. EFSA har vurdert søknaden og finner preparatet trygt i bruk for katt. Likeså at det har potensial til å bedre tarmhelsen. Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. Det er satt grense for minste og største tillatte innhold på henholdsvis 1x10 9 og 1x10 10 kolonidannende enheter per kilo fôr. Det var få innspill til saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning i juni. A.2.7 Miya Gold Formaldehyde som fôrtilsetningsstoff til kalkun Saken gjelder godkjenning av et mikroorganismepreparat som fôrtilsetningsstoff til slaktekalkun og avlskalkuner. Preparatet er allerede godkjent til bruk i fôr til slaktekylling, fjørfe av økonomisk mindre viktig betydning, avvent smågris og kylling som skal bli verpehøner. Stoffet er kategorisert som Zooteknologisk tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. EFSA har vurdert søknaden og finner preparatet trygt i bruk og at stoffet kan ha effekt ved å bedre tilvekst hos slaktekalkun. Dette kan ekstrapoleres til å gjelde for avlskalkuner. Det har vært utført nye genetiske sikkerhetstester for stoffet. Preparatet er godkjent for tilsetting i fôr som inneholder koskidiostatika. Det er angitt en minimumstilsetning på 1,25 x 10 8 kolonidannende enheter per kilo fullfôr for at det skal ha effekt. Det var ingen innspill til saken i møtet. Konklusjon: Saken kommer til videre diskusjon/ eventuelt avstemming i juli. A.2.8 Bonvital som fôrtilsetningsstoff til avlspurker Saken er utsatt fra forrige møte og gjelder godkjennelse av Enterococcus faesium DSM 7134 som fôrtilsetningsstoff til avlspurker. Stoffet er kategorisert som Zootekniske tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. Preparatet er tidligere vurdert og godkjent til bruk til både kylling, grisunger og purker. Den nåværende godkjenningen til avlspurker er avgrenset til «fra dag 90 av drektigheten til ut laktasjonsperioden». Nå ønsker søker å fjerne denne begrensingen slik at preparatet kan benyttes til purker gjennom hele reproduksjonssyklus. EFSA finner at preparatet har potensial til å øke gjennomsnittlig vektøkning i kullet eller opprettholde god tilstand hos purka når tilsatt i anbefalt mengde som er kolonidannende enheter per kg fôr. Det var ingen kommentarer til saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning i juni/ juli. 3

4 A.2.9 Eplesyre som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble utsatt på forrige møte og gjelder regodkjenning av eplesyre brukt som konserveringsmiddel i fôr til alle dyrearter og som surhetsregulator i fôr til hund og katt. Eplesyre benyttes som konserveringsmiddel uten grenseverdier i mat, og EFSA finner det derfor ikke nødvendig å sette noen øvre grense for tilsetting i fôr. En blanding av natriumog kalsiumsaltene av eplesyre søkes godkjent som surhetsregulator til alle dyrearter. EFSA har vurdert preparatet og finner det trygt til bruk, og at preparatet trolig kan ha en konserverende effekt i fôr med vanninnhold på mindre en 12 %. EFSA finner ikke påviselig konserverende effekt av eplesyre-saltene. Derfor er disse saltene ikke foreslått godkjent. Kommisjonen mente dette må diskuteres da effekten ikke kunne påvises. Konklusjon: Kommisjonen innhenter mer informasjon og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.10 Bentonite og sepiolite som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Søknaden gjelder en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôrtilsetningsstoff. De er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner i fôr eller hindre absorbsjon av dem. EFSA konkluderte i sin vurdering, at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til at Toxfin Dry kan godkjennes til alle dyrearter. Kommisjonen ønsker i midlertid å bli ferdig med denne saken. Konklusjon: Kommisjonene innhenter mer informasjon fra søker og kommer med forslag til nytt annex på neste møte. A.2.11 Ronozyme Rumistar som fôrtilsetningsstoff til melkekuer Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder godkjenning av alfa-amylase som fôrtilsetningsstoff til kuer i laktasjon. Preparatet er et enzym produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Bacillus licheniformis. Enzymet vil kunne øke melkeproduksjonen hos kuer som får grovfôr-basert fôr med normalt stivelsesinnhold. EFSA finner preparatet trygt i bruk, men kan ikke trekke noen sikre konklusjoner om effekten av preparatet Konklusjon: Kommisjonen ønsker dokumentasjon på effekt før saken tas videre, og kontakter søker om dette. A.2.12 Pantoten syre som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken har vært diskutert på flere møter tidligere og ble utsatt på forrige møte da dokumenter ikke var utsendt. Saken gjelder re-godkjenning av pantotensyre, kalsium D- pantenonat og D-pantenol som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det søkes også om godkjenning av stoffet tilsatt drikkevann. Det er to søknader som behandles under ett. Vitaminet (B 5 ) er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. EFSA har vurdert søknaden, sidestiller inntak via fôr og vann, finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Det var få innspill til saken. Konklusjon: Saken vil bli diskutert videre når nytt annex foreligger A.2.13 Vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken er diskutert på flere møter og gjelder regodkjenning av vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er to søknader som vurderes samtidig. Vitaminet er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Vitamin C er essensielt for sjimpanser, marsvin og fisk. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Nytt annex inneholder lenge etterspurte analysemetoder for vitamin C i vann. I forslag til annex er vitamin-navn og kjemisk navn nevnt med skråstrek i mellom. Kommisjonen forklarte at dette 4

5 betyr at man kan velge hvilket navn som skal brukes ved merking av produktet, askorbinsyre eller vitamin C. Det kom innspill på at et fôrtilsetningsstoff ikke bør godkjennes både som fôrtilsetningsstoff og som preparat. Kan den aktive substansen omsettes alene bør bare denne være godkjent, ikke blandinger med substansen. Videre at enten alle eller ingen linjer av bakterier som benyttes til fermenterings prossessen bør nevnes. Det ble diskusjon om den kjemiske benevningen på vitaminet. Det ble lang diskusjon om merking. E-nummer? Kjemisk navn? Populært navn? Konklusjon: Kommisjonen kommer med nytt forslag på bakgrunn av diskusjonen. Viktig at alle vitaminene omtales og merkes på samme måte. A.2.14 Betaine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken har vært diskutert flere ganger tidligere og gjelder bruken av betain som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er 3 søknader som vurderes samtidig. Betain er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Betain fungerer som metyl-donor i en enzymatisk prosess, metylering. Dette er viktig for osmoregulering i cellene og for aktivering av enzymer. EFSA finner bruken av betain som trygt i bruk til gris og at dette kan ekstrapoleres til å gjelde for alle dyrearter. Bruk av betain innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Tilsetning er tillatt både i drikkevann og fôr. FEFANA/ søker mener å kunne dokumentere at grenseverdier ikke er nødvendige og er ikke enig i EFSAs tidligere vurdering. I nytt annex er det presisert at en form av Betanine er produsert fra GMOsukkerbete. Dette var et ønske fra medlemsland under forrige møte. Det er også angitt anbefalinger for tilsatt mengde i fôr og vann til fjørfe, svin og kalv. Annexet er laget med grense for mengde tilsatt Betanin, og ikke en total øvre grense for tilsatt og naturlig forekommende Betanin tilsammen. Dette sier EFSA er fordi man ikke vet med sikkerhet hva som er behovet for Betanin. Det var ingen kommentarer til saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning neste møte A.2.15 Naturlige tocoferol-ekstrakter som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken har vært diskutert i flere møter og gjelder bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Tocoferol er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Antioksidanter. Naturlige tocoferol-ekstrakter består av de aktive substansene alfa-. beta-, gamma-, og delta-tocoferol, og flere av disse har vitamin E-aktivitet. EFSA finner bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter trygg til alle dyrearter. Bruk av tocoferol innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Det er angitt analysemetoder for de ulike forbindelsene. I forslag til nytt annex er det endringer under «other provisions», blant annet nye krav til merking av preparatet og beskrivelsen av aktivt stoff er endret. Det kom noen innspill på andel tokoferol i produktet/ renhet. Konklusjon: Kommisjonen forbereder nytt annex til neste møte. A.2.16 Biotin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av biotin som vitamin B-tilsetning i fôr til alle dyrearter. EFSA finner tilsetting av biotin i fôr til som trygt og at det ikke er nødvendig med noen maksimumsverdier. Biotin foreslås også å kunne tilsettes drikkevann. Det er i nytt annex ikke oppgitt noen grenseverdier, men en oppfordring til å ta hensyn til total-mengde hvis biotin også tilsettes drikkevann. I tillegg er beskrivelsen av aktivt stoff endret. Det savnes analysemetode for stoffet i vann. Kommisjonen ville ikke bruke tid på saken før dette var i orden. Konklusjon: Kommisjonen venter på analysemetode i vann før videre behandling. A.2.17 Vitamin A som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken har vært drøftet i flere møter tidligere og gjelder bruken av vitamin A som fôrtilsetningsstoff til alle dyr. Det forslås en reduksjon av grenseverdiene for tillatt mengde 5

6 tilsatt vitamin A i fôr med bakgrunn i et folkehelseproblem med for høyt inntak av vitamin A. Samtidig foreslås åpning for å tilsette vitaminet i drikkevann, og dette vil kunne øke faren for stort inntak av vitamin A siden vanninntaket til dyra vil variere. Dette ble diskutert i forrige møte og Kommisjonen så problemer med tilsetting i vann og kontrollen med grenseverdier. I nytt annex er det forslag til merking av de ulike formene av preparatet hvis det skal benyttes i drikkevann. Disse inneholder begrensninger på hvor mye vitamin A dyret kan få via fullfôret hvis det samtidig skal gis tilskudd via drikkevannet. Analysemetode for vann savnes fortsatt. Det ble nevnt muligheten for at diekalver som slaktes kunne få i seg for mye vitamin A via morens melk og derved avleire mye vit A i lever. Konklusjon: Kommisjonen vil vurdere problematikken med diekalv og lever og EFSAs uttalelse om dette på nytt. Felles for sak A.2.17 og A.2.21: Det ble diskutert tilsetting av vitaminer (A og D) med fastsatt øvre grense for tilsetting. Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå mulig overdosering. Kommisjonen sendte ut et arbeidsdokument i forkant av møte og flere medlemsland kom med skriftlige innspill på dette. Det var disse kommentarene som ble diskutert. Kommisjonen ønsket å fokusere på vitamin A og D i drikkevann, og ikke hele dokumentet Det er enighet blant medlemslandene om at dette kan være et problem, men uenighet om hvordan dette bør løses. Noen medlemsland ønsker å forby tilsetting i vann av vitaminer med maksimumsgrense og mener disse kan tilsettes som premix eller diettfôr. Andre medlemsland er positive og mener at god merking og veiledning vil eliminere faren for overdosering. Et medlemsland mente at egen godkjennelse skal være nødvendig ved bruk av diett fôr. Kommisjonens syn var at god merking vil løse eventuelle problemer. Kommisjonen presiserte at hvis en benytter et fôrtilsetningsstoff i drikkevann vil man falle inn under annex 2 i Fôrhygieneforskriften og derved måtte oppfylle flere krav til blant annet egenkontroll og HACCP. Konklusjon: Kommisjonen sa at dette var en viktig og prinsippiell sak, og at det må forberedes grundig. Saken kommer opp igjen på senere møte. A.2.18 Betakaroten som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder bruken av betakaroten som fôrtilsetningsstoff til alle dyr. Betakaroten er et provitamin til vitamin A. Hos alle matproduserende dyr, med unntak av kalver, blir betakaroten fullstendig metabolisert. Mennesker absorberer store deler av innatt betakaroten, og det er funnet en sammenheng mellom økt lungekreftfare hos røykere og høyt inntak av betakaroten. Det er derfor ønskelig å forhindre et inntak over anbefalt øvre grense. EFSA finner at det kun er inntak av kalvelever fra diekalv som kan gi et uønsket høyt inntak. EFSA finner derfor ikke noen grunn til at det må settes noen maksimumsgrense for tilsetting av betakaroten i fôr. I forslag til nytt annex er grenseverdien på 50 mg/ kg melkeerstatning for kalver fjernet, men erstattet med en anbefaling under «Other provisions». Det kom innspill på å fjerne navnene på bakteriestammene som benyttes til fermentering, men Kommisjonen mente det burde stå. Konklusjon: Kommisjonen forbereder nytt forslag til annex A.2.19 Canthaxantin som fôrtilsetningsstoff til fjørfe, prydfugler og akvariefisk Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder re-godkjenning av canthaxanthin som fargetilsetning i fôr til fjørfe, prydfugler og akvariefisk. Canthaxanthin er et naturlig karotenoid, og EFSA finner stoffet trygt i bruk innenfor de grenseverdier som er satt. Det var tidligere søkt om godkjennelse til bruk i fiskefôr, men denne er trukket. Canthaxanthin er godkjent som fargetilsetning, men med to ulike formål. Gruppe (ii) er for å gi farge til animalske produkter som eggeplomme og kyllingfett, mens gruppe (iii) er for å gi farge til prydfugler og akvariefisk. Det er satt MRL-verdier for innhold av canthxantin i lever, fett og skinn fra slaktekylling. I nytt annex er det foretatt noen mindre språklige endringer og en forenkling av inndelingen. Det er også stilt spørsmål om bruk i av tilsetningsstoffet i vann, 6

7 noe som var tatt inn i forrige versjon. Dessuten benyttes nå begrepet «fjørfe» i stedet for oppramsing og inndeling i ulike hønsefugler. Det kom innspill på at det ville lette merking om stoffet fikk ulike nummer avhengig om det ble benyttet som fargestoff eller zooteknisk fôrtilsetningsstoff. Det ble også rettet opp i noen upresise formuleringer i annexet. Konklusjon: Kommisjonen kommer med forslag til nytt annex i et senere møte. A.2.20 Scansmoke som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken ble diskutert på forrige møte og gjelder bruken av et flytende smaksstoff som fôrtilsetningsstoff til hund og katt. Scansmoke utvinnes av ulike trearter og er godkjent som røyksmakstilsetning i mat. EFSA finner det derfor ikke nødvendig å ta stilling til effekten av preparatet, da funksjonen vil være den samme i fôr og mat. EFSA fastslår på bakgrunn av sikkerhetsstudier at en maksimumsgrense 40 mg/kg fôr vil være trygt for begge artene. Stoffet kan tilsettes både fôr og vann. Analysemetode er angitt. Under forrige møte kom det innspill på at alle 17 komponenter av stoffet burde beskrives, og dette er nå på plass i nytt annex. Nytt er at handelsnavnet «Scansmoke» er fjernet fra annexet. Det kom innspill på å kalle fôrtilsetningsstoffet "røyksmakstilsetning 1" med tanke på at det i fremtiden kan komme flere slike på markedet. Det ble også diskutert på mer generelt grunnlag om dette var et preparat eller ikke. (se også sak A. 3). Konklusjon: Kommisjonen skal vurdere grenseverdiene i mat opp mot den som er foreslått for fôr. A.2.21 Vitamin D som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder vitamin D som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Nå foreligger EFSAs vurdering av den tredje søknaden om re-godkjenning av vitaminet. Tidligere har de vurdert tilsvarende søknader fra to andre firma. Alle tre søknadene baserer seg på dagens grenser for største tillatte innhold av vitamin D i fôr. Det søkes om tilsetning av vitamin D i både fôr og drikkevann. EFSA finner det betenkelig å tilsette vitaminet i vann, da dyras vannopptak kan føre til høyere inntak av vitamin D enn det som er trygt. I dag tilsettes ikke vitamin D i fiskefôr, men med økt bruk av vegetabilske fôrmidler, vil det snart være en nødvendighet. Ved behandling av de to tidligere søknadene oversendte Mattilsynet sitt syn med vedlagt dokumentasjon til Kommisjonen. Mattilsynet foreslo å heve grensen for innhold av tilsatt vitamin D i fiskefôr fra 0,075 til 1,5 mg/kg fôr. Under forrige SCFCAF fôr møte ble disse innspillene tatt godt i mot, og i nytt forslag til annex er grenseverdien økt slik vi ønsket. Under diskusjonen av saken var et medlemsland ikke enig i at fiskefôret skulle ha så mye høyere verdi enn landdyrfôr, og var bekymret for mulig toksisk D-vitamininntak hos mennesker. De ville Kommisjonen skulle kontakte EFSA, og forsikre seg om at de hadde vurdert en mulig 20-dobling av dagens grenseverdi som trygt for folkehelsen. Kommisjonen svarte tilbake med et grundig innlegg om fiskens høye toleranse og naturlig høye inntak. To medlemsland støttet oss og presiserte i tillegg at det er mangel på D-vitamin som er et folkehelseproblem, ikke omvendt. Norge tok ordet og presiserte at vi kun ønsker å sikre et innhold av vit-d i fiskefôr som korresponderer med innholdet i fiskens naturlige diett, ikke lage noe kunstig beriket produkt. Videre gikk diskusjonen over på problematikken ved tilsetting i drikkevann og meningene er delte. Noen er generelt skeptiske, mens andre mener at god merking vil forhindre overdosering. Konklusjon: Kommisjonen forbereder et nytt forslag til tilsetting av vitaminet i vann. Saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.22 Q uinoline Yellow (E104) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder et fargestoff, som er syntetisk framstilt. Det er godkjent til bruk i fôr til hund og katt, for å sette farge på fôret. Preparatet er også godkjent til bruk i fôr til andre dyrearter. Da er hensikten enten å farge fôrmidler framstilt av restprodukter fra næringsmiddelindustrien, eller andre fôrmidler, unntatt korn og manioka-mel, gjennom den 7

8 tekniske framstillingen, for å sikre nødvendig identifikasjon av fôrvarene. Quinoline Yellow er også godkjent til bruk i næringsmidler. Det er ikke angitt grenseverdier for fargestoffet, men søker ber om største tillatte mengde på 500 mg/kg fullfôr. I sin vurdering konkluderer EFSA med at 25 mg/kg fullfôr er øvre grense i fôr til hund og katt. De mangler dokumentasjon på effekten av preparatet, avhengig av tilsatt mengde og hvilke fôrvarer det tilsettes i. Det har kommet kommentarer fra fôrindustrien, som også inneholder flere litteraturhenvisninger, men de er gamle. Industrien mener EFSA har vurdert søknaden for strengt og ber om maksimumsgrense på 220 mg/kg. Det kom innspill på at en lavere maksimumsgrense for hund og katt enn for mennesker vil være rart. Konklusjon: Kommisjonen vurderer grenseverdiene på nytt og kommer tilbake med saken på et senere møte. A.2.23 Disodium 5`-ribonucleoties, disodium 5`-guanylate, disodium 5`- iniosinate som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjennelse av disodium 5`-ribonucleotier, disodium 5`-guanylate, disodium 5`- iniosinat som smaks-stoffer i fôr til alle dyr. Stoffene er byggestener i DNA og RNA og finnes derfor vidt utbredt i naturen. EFSA mangler tilstrekkelig informasjon om produksjonen av stoffene til å kunne konkludere om den medfører noen sikkerhetsrisiko. Da disse stoffene finnes i alt og alle er bruken av stoffene trygt for miljøet. Siden stoffene allerede benyttes som smaksstoffer i mat, er det ikke nødvendig med noen påvisning av effekten da bruksområdet vil være det samme i fôr som i mat. Konklusjon: Saken vil diskuteres på et senere møte. A.2.24 Astaxanthin som fôrtilsetningsstoff til laks, ørret, andre fiskearter, krepsdyr, akvariefisk og prydfugler Det er ikke mottatt dokumenter til saken. Preparatet er heller ikke godkjent som fargestoff til dette formålet tidligere. Konklusjon: Saken ble utsatt da EFSA ikke er klar med rapporten A.2.25 Astaxanthin som fôrtilsetningsstoff til laksefisk og akvariefisk Det er ikke mottatt noen dokumenter til saken, men det foreligger en EFSA-rapport fra Den konkluderer med at preparatet er effektivt for å gi farge til kjøttet hos laks og ørret, når det tilsettes mellom 20 og 100 mg/kg fullfôr, med gunstigste nivå på ca. 60 mg/kg. Likevel ble fargestoffet godkjent i fôr til laks og ørret ved forordning (EF) nr. 393/2008, med største tillatte innhold på 138 mg/kg. Godkjenningen har varighet til 21. mai Konklusjon: Saken utsettes, grunnet forsinkelse fra EFSA A.2.26 Jernforbindelser (jernsulfat heptahydrat) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Det er ett firma som søker om godkjennelse av to ulike jern-forbindelser. (se sak A.2.27) Det er foreløpig ingen fullstendig EFSA-rapport tilgjengelig, men i kort-versjonen anser EFSA jernsulfat heptahydrat som trygt i bruk innenfor de angitte maksimumsgrensene for de ulike dyrearter. For hest og fisk finner ikke EFSA nok data til å kunne sette noen sikker øvre grenseverdi for tilsetting, og foreløpig blir de tidligere grenseverdiene på 750 mg/kg fullfôr stående. EFSA anser jernsulfat heptahydrat som trygt for miljøet, konsumenter og at det er en effektiv jernkilde for alle dyrearter. EFSA foreslår en reduksjon i forhold til tidligere grenseverdier. For storfe og fjørfe blir grenseverdiene redusert fra 750 til 450 mg/kg fullfôr og hos kjæledyr fra 1250 til 600 mg/kg fullfôr. 8

9 Konklusjon: Kommisjonen hadde nå mottatt EFSAs rapport, og informerte om at diskusjonen skal utsettes til saken er mer fullstendig forberedt og alle søknader er vurdert. A.2.27 Jernforbindelser (jernsulfat monohydrat) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Det er ett firma som søker om godkjennelse av to ulike jern-forbindelser. (se sak A.2.26) Det er foreløpig ingen fullstendig EFSA-rapport tilgjengelig, men i kort-versjonen anser EFSA jernsulfat monohydrat som trygt i bruk innenfor de angitte maksimumsgrensene for de ulike dyrearter. For hest og fisk finner ikke EFSA nok data til å kunne sette noen sikker øvre grenseverdi for tilsetting, og foreløpig blir de tidligere grenseverdiene på 750 mg/kg fullfôr stående. Preparatet inneholder inntil 109 mg nikkel per kilo, og det må derfor tas skjerpende hensyn ved håndtering av stoffet da eksponering for nikkel kan gi lungekreft. EFSA anser jernsulfat monohydrat som trygt for miljøet og at det er en effektiv jernkilde for alle dyrearter. EFSA anbefaler en reduksjon i forhold til tidligere grenseverdier. For storfe og fjørfe blir grenseverdiene redusert fra 750 til 450 mg/kg fullfôr og hos kjæledyr fra 1250 til 600 mg/kg fullfôr. Konklusjon: Kommisjonen hadde nå mottatt EFSAs rapport, og informerte om at diskusjonen skal utsettes til saken er mer fullstendig forberedt og alle søknader er vurdert. A.2.28 L-valine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L-valin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Saken ble sist tatt opp i november 2013, men det ble ingen diskusjon av denne saken da siden fullstendig EFSA-vurdering manglet. L-valin er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Corynebacterium glutamicum. Hverken rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av L- valin som trygg når stoffet tilsettes i fôr, men er skeptisk til tilsetning i drikkevann, da tilførsel av en essensiell aminosyre her vil kunne forstyrre aminosyre-balansen i fullfôr. Dessuten er det ikke utviklet analysemetode for L-valin i drikkevann. L-valin er en effektiv aminosyrekilde til alle dyr, men for å oppnå effekt hos drøvtyggere må L-valin beskyttes mot nedbryting i vomma. En annen variant av L-Valin er allerede godkjent, med samme renhetsgrad. Det ble diskutert benevning av stoffet og mindre tekniske rettelser i annex. Kommisjonen ønsket å diskutere ferdig denne saken slik at den kan komme til avstemming om ikke lenge. Da stoffet er uten grenseverdier, er det krav om merking når det benyttes i diettfôr. Kommisjonen fikk få innspill på forslag til annex, unntatt benevningen. Konklusjon: Kommisjonen kommer med nytt annex i møtet i juni eller juli. A.2.29 L-methionine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L- methionin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Saken ble sist tatt opp i november 2013, men det ble ingen diskusjon av denne saken da siden fullstendig EFSA-vurdering manglet. L- methionin er en essensiell aminosyre som produseres ved hjelp av to genmodifiserte stammer av Escherichia coli K-12. Hverken rester av bakteriestammene eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av L- methionin som trygg når stoffet tilsettes i fôr, men er skeptisk til tilsetning i drikkevann, da tilførsel av en essensiell aminosyre her vil kunne forstyrre aminosyre-balansen i fullfôr. I forslag til annex er det åpnet for tilsetting i drikkevann, men det er gitt en anbefaling om at en må unngå overskudd av protein i dagsrasjonen til dyra i slike tilfelle. En grense på 10 mg tilsatt stoff per liter vann er foreslått. L-methionin er en effektiv kilde for en svovelholdig aminosyre til alle dyrearter. Analysemetode for L-methionin i vann er angitt. Også her ble det innspill på bruk av navn på fôrtilsetningsstoffet. Konklusjon: Kommisjonen vil klage på EFSA som har skrevet feil nummer på bakteriestammene i sin uttalelse, og rettet dette opp i annex. A.2.30 DL-selenmethionine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter 9

10 Saken gjelder godkjennelse av en organisk selen-forbindelse, DL-selenmethionin, som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er kjemisk framstilt, det har selenkonsntrasjon på 2 g/kg tilsetningsstoff og består av 95 % bærerstoff. Det er tilsatt mineralolje for å eliminere støving. Grenseverdien for største tillatte innhold er uendret på 0,5mg/kg fullfôr til alle dyrearter. Av dette kan organisk selen utgjøre inntil 0,2 mg/kg. Riktigheten av dette nivået er det innsigelser mot fra medlemsstater i alle SCFCAH-møter. Kommisjonen har sagt seg villig til å be EFSA om en uttalelse om selen-toksisitet, men sa at dette vil ta minst ett år. Kommisjonen ønsket å diskutere dette med DG Employment og samkjøre med REACH (det europeiske kjemikalieregelverket). Derfor fortsetter en med samme grenseverdier som EFSA satte for en del år siden. Innholdet av aminosyren methionin i dette preparatet tillegges ingen effekt. Det var få innspill på saken. Konklusjon: Kommisjonen kommer med nytt annex i et senere møte. A.2.31 Mulig reduksjon av maksimalt innhold av sink I full fôr Det ble ikke fastsatt nye grenseverdier for største tillatte innhold av sink i fôr ved forordning (EU) nr. 636/2013. En avventet EFSA-rapport om vurdering av nivået, og den foreligger nå. Innholdet i fôr til tar utgangspunkt både i behov for sink hos matproduserende dyr og kjæledyr, sinkinnhold i ulike fôrmidler og beregnet innhold av sink i fullfôrblandinger til ulike dyrearter. Ut fra dette foreslår EFSA en reduksjon av størsteinnhold av sink i fullfôr til ulike dyrearter slik: Smågris, avlspurker, kanin, laksefisk, hund og katt: 150 mg/kg. en reduksjon for kjæledyr med 100 mg/kg og for laksefisk 50 mg/kg. For slaktekalkun en reduksjon 20 mg/kg til 120 mg/kg og på 50 mg/kg til 100 mg/kg fullfôr til alle andre dyrearter. Tilsettes det fytase i fôr til gris, kan grenseverdien reduseres med 30 %. EFSA antar at å ta i bruk de nye grenseverdiene for sinkinnhold i fôr, vil det totale sinkutslippet fra husdyrhold reduseres ut med 20 %. Et medlemsland etterspurte EFSAs rapport om kobber. Det kom innspill på at ulike sinkforbindelser kan ha svært ulik biotilgjengelighet, og dette må vektlegges. Noen vurderer sink som medisin, og mente det var viktig å ha en diskusjon om klassifiseringen. Som medisin benyttes sink i konsentrasjoner som er 20 ganger mer enn den tilsettingen i fullfôr. Et medlemsland fortalte at de ved en tidligere og tilsvarende diskusjon internt hadde valgt å ikke redusert sink-innholdet, i frykt for at dette skulle kunne øke behovet for antibiotikabehandling. Men nå er EFFSA tydelige på dette, og nivået må reduseres. Konklusjon: Kommisjonen fortalte at arbeidsgruppen med sporstoffer ikke mente at grenseverdiene for kobber var så viktige/ hastet så mye å vurdere som sink. Kommisjonen ønsket tilbakemelding på hvordan sink brukt som medisin og som fôrtilsetningsstoff løses i medlemslandene. Norge vil besvare på spørsmålene sende den ferske VKM-rapporten «Sink og kobber i produksjonen av gris og fjørfe stoffenes skjebne og effekter i næringskjede og miljø» til Kommisjonen og medlemslandene. Saken kommer opp igjen på et senere møte. ( juni/juli) A.3 Preparat og premix, behov for definisjoner Mange tilsetningsstoffer omsettes som et «preparat av et fôrtilsetningsstoff», og å skille tydelig mellom dem og en premiks er viktig. I preparatene brukes ofte teknologiske tilsetningsstoffer eller fôrmidler for å stabilisere det aktive stoffet, støtte bruken av det (f.eks. unngå støving) eller bedre evnen til homogen innblanding i andre fôrvarer. Stoffene eller fôrmidlene som brukes i preparater skal ikke påvirke det aktives stoffets virkning i fôrblandinger. Det må dokumenters at det er fysiokjemisk og biologisk samsvar mellom komponentene i et preparat, og hva preparatet består av i tillegg til aktivt stoff. Kommisjonen har utarbeidet et diskusjonsnotat, som mange medlemsstater har gitt innspill til. På bakgrunn av dem, har Kommisjonen så laget forslag til rettsakt som inneholder noen endringer i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoff-forordningen. I Vedlegg III Spesielle merkekrav for visse tilsetningsstoffer og premikser, føyes til et nytt pkt. g) Preparater av fôrtilsetningsstoff. Det kreves at det teknologiske tilsetningsstoffet som inngår skal angis ved merking med navn og id.nr, og dersom stoffet har maksimumsgrense 10

11 for tillatt innhold, skal mengde angis. Brukes det fôrmidler i preparatene skal de angis med navn. I Vedlegg IV Generelle bruksbestemmelser, føyes til et nytt pkt. 5) Preparater av fôrtilsetningsstoff. Det stiller krav til komponentene som inngår mht. effekt i preparatet. Det er foreslått en overgangsordning der preparater av tilsetningsstoff, som er produsert og merket etter tidligere regelverk, kan brukes opp. Flere medlemsstater foreslo at også endringer i merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009, vedlegg VI og VII kapittel 1 (om merking av hhv fôr til matproduserende og ikke-matproduserende dyr), er nødvendig. Konklusjon: Kommisjonen ønsket ikke å bruke for lang tid på dokumentet der definisjonene ble diskutert, men åpnet kun for en kort diskusjon. Det var ingen spesielle insigelser til arbeidsdokumentet, men et ønske om heller å diskutere forslaget til endring av merking- og omsetningsforordningen (EF) nr. 767/2009. Kommisjonen lager et nytt utkast til arbeidsdokument til neste møte. Medlemslandene oppfordres til å sende inn kommentarer innen 10 dager. Diskusjonen av endringsforslag: Annex III i fôrtilsetningsstoff-forordningen 1831/2003 sier at fôrtilsetningsstoff og premikser er aktive substanser og ikke substanser som hjelper fôrtilsetningsstoff. Det ble diskutert hvordan merking av fôrtilsetningsstoff skal gjøres. Det hjelper ikke å merke selve fôrtilsetningsstoffet, hvis ikke preparater, premikser og fôrblandinger også merkes på tilsvarende måte. Kommisjonen ønsker å ta et skritt av gangen. Hele debatten om merking av fôrblandinger kan ikke tas her og nå. Kommisjonen vil sende ut et revidert forslag. Et medlemsland var særlig i mot forslag til artikkel 1 i forslaget til endring av vedlegg III, men fikk lite støtte fra Kommisjonen og andre medlemsland. Det er et generelt ønske om å forenkle merking av aktiv substans. Revisjon av annex VI og VII er en kjempejobb som Kommisjonen vil ta i samarbeid med fôrindustrien, og dette skal de gjøre/ begynne på siste halvår av A.04 Merking- og omsetningsforordningen (EF) 767/2009 Fôrindustriens veileder for merking av fôrblandinger/ Revised COPA- COGECA/FEFAC Code of Good labelling practice for compound feed for food producing animals Fôrindustriens veileder for merking av fôrblandinger til matproduserende dyr har eksistert lenge, og den blir revidert i blant. Den er godt oppdatert med gjeldende regelverk på fôrområdet, spesielt merking- og omsetningsforordningen, men henviser også både til «Food Law», biproduktregelverket og GMO-bestemmelser. Det presiseres at den ikke gjelder merking av pelsdyrfôr, kjæledyrfôr, premiks eller fôrtilsetningsstoffer, men gjelder for medisinfôr. Forslaget har fått noen relevante kommentarer fra tre medlemsstater. Der påpekes det at kommersielt navn på fôrmidler ikke skal brukes ved merking, men navnet som er oppgitt i fôrmiddelregisteret. Likeså skal krav om andre opplysninger i registeret være obligatorisk å bruke. Videre understreker noen at tilsetningsstoffers egenskaper som ikke er angitt i godkjenningen av stoffet, men som kan være «sanne», ikke skal brukes som påstander. Likeså at visse ord som stimulerer, øker, forbedrer mv. heller ikke skal brukes. Forkortelser av grupper og navn for fôrtilsetningsstoff er det delte meninger om. Konklusjon: Flere medlemsland ønsket å komme med innspill. Saken vil diskuteres videre på neste møte. Fôrmiddelregisteret Fôrmiddelregisteret er en uformell liste over fôrmidler som er i omsetning i EU. Virksomheter er oppfordret til, men ikke pålagt, å notifisere fôrmidler til registeret. Myndighetene kan ikke endre registeret, men de kan kontakte virksomheter i sitt land, og be dem eventuelt om å fjerne produkter fra lista av ulike grunner. Det er fôrindustrien som 11

12 eier registeret, og nå har de foretatt en opprydding i det. Oppryddingen har medført at flere produkter er slettet, enten fordi de ikke er fôrmidler, eller at virksomhetene som har notifisert dem ikke har svart på forespørsel. De fleste slettede produktene er godkjente fôrtilsetningsstoff eller fôrblandinger og ikke fôrmidler. For andre produkter har virksomhetene som omsatte produktet bedt om at de slettes eller så har myndighetene i landet har bedt virksomhetene trekke dem. Mattilsynet tar endringene i registeret til orientering. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert. Endringer i diettfôrdirektivet Det er stadig endringer i diettfôrdirektivet, 2008/38/EF. Nye ernæringsformål diskuteres, og det blir gjort endringer i de eksisterende ved at de grunnleggende ernæringsegenskapene blir mer presisert. Medlemsstatene er «rapportører» og utfører vurderingen av søknader om endringer, og det er tidsrammer for avgjørelser og fastsettelse av endringer. Konklusjon: De tre nye søknadene nå er i tråd med Kommisjonens krav. Representantene kan finne dokumenter i CIRBAC. Saken kommer opp igjen på neste møte. A.05 Tidligere næringsmidler inn i fôrkjeden I biproduktregelverket er «tidligere næringsmidler» kategori 3-materiale og kan brukes til fôr på visse betingelser. De skal bl. a ikke inneholde animalske bestanddeler, men med noen unntak som f.eks. melk og melkeprodukter. Produktene er tidligere nevnt i sammenheng med rester av emballasje fra landbruksbaserte matindustriprodukter i fôrvarer også. Å knytte tidligere næringsmidler nærmere til fôrregelverket kan være aktuelt, men uten å få dobbeltregulering. Det er ikke mottatt dokumenter i saken. Frankrike redegjorde for sitt skriftlige innspill som ble sendt ut i forkant av møtet. (men kun på fransk) Et av hovedpoengene var at alle som leverer næringsmidler til husdyrhold som fôr bør være registrert som fôrprodusent. Det vil være vanskelig å skulle registrere alle disse. Særlig i disse tider da de fleste land får beskjed om å forenkle og kutte ned på byråkrati. Et eksemplel er destillerier som er registrert som produsenter av næringsmidler, men også leverer restavfall til fôr. Kommisjonen fastslo at tidligere næringsmidler som skal benyttes til fôr best reguleres under bi-produkt-direktivet og ikke under waste-direktivet. Tidligere har det vært en dobbeltregulering her. Dette er klarert med DG Environment. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som jobber med å redusere matavfall. Det å forenkle muligheten til å benytte matavfall som fôr er en viktig del av dette arbeidet. Flere medlemsland mente at alle som leverte varer til fôr måtte registreres som fôrprodusent og henviste til Forhygieneforordningen. Produsenten må tidlig avklare om varen de har er avfall, fôr eller næringsmiddel. Varen kan da ikke endre status senere. Dette prinsippet mente Kommisjonen at de hadde klargjort tidligere med regulering feed hygiene, annex food production. En vare må f.eks. merkes: "skal benyttes til fôr". Det var bred enighet om behov for kontroll med leddende i fôrkjeden, men uenighet om hvordan dette best løses. Skal bakeriet som leverer gammelt brød være registrert som fôrprodusent eller starter dette i neste ledd som vil være resirkuleringsfirma? Et medlemsland hadde løst dette ved at når næringsmiddelprodusenter fikk sin godkjenning kunne de hake av for om de også leverte matrester som fôr. Da unngår man dobbel-registrering. I tillegg må HACCP være på plass. Konklusjon: Kommisjonen mente at et bakeri ikke produserer fôr, men et bi-produkt som kan benyttes til fôr. Slik situasjonen er nå kan bare Kommisjonen oppmuntre til registrering. På lengre sikt ønsker Kommisjonen å få dette området, særlig merking av produktene, regulert. A.06 Definisjon av enkelte produkter som fôrtilsetningsstoff eller fôrmidler. Til saken er det mottatt dokumentasjon fra seks firmaer (Konsortier) om ulike teknologiske tilsetningsstoff, som er permanent godkjent etter det tidligere tilsetningsstoff-regelverket. De er oppført i EUs tilsetningsstoffregister, og det er ikke satt grenser for tillatt innhold i fôr for noen av dem. Produktene er: 1) Lignosulfonat, et biprodukt fra celluloseindustrien, i gruppen bindemidler. Det er ikke lagt ved informasjon ut over et lite public summary. 12

13 2) Naturlig blanding av steatitt og kloritt, E560 Talk, i gruppen antiklumpemidler. Dokumentasjon for et fôrtilsetningsstoff til godkjenning er vedlagt. Det brukes i fôr til alle dyrearter, uten mengdebegrensning. 3) Lecitiner, en blanding av fosfatider fra vegetabilsk materiale, i hovedsak fra soyabønner (75 %), solsikkefrø og rapsfrø. Den har effekt både som emulgeringsmddel, stabilisator, tykningsmiddel og geleringsmiddel og kan brukes både i premiks og fôrblandinger. Svært grundig dokumentasjon følger vedlagt. 4) Lipidol Lecithin, en blanding av lecitiner, med standardisert sammensetning med bare lecitiner. Den er i gruppen emulgeringsmidler, brukes i fôr til alle dyr uten begrensninger av innholdet. 5) Perlitt, består av ulike metalloksider i blanding: (Si, Al, Na, K, Fe; Mg og Ca). Mest SiO 2 med opptil 75 %. Brukes som antiklumpemiddel i fôr til fjørfe og drøvtyggere. Noe dokumentasjon er vedlagt. 6) Vermikulitt, består også av ulike metalloksider i blanding: (Si, Al, Mg og Fe). Brukes som bindemiddel og antiklumpemiddel i fôr til alle dyrearter. Noe dokumentasjon er vedlagt. Det er ikke mottatt andre dokumenter i saken, med ut fra tittelen på sakens kal det trolig vurderes om disse heller bør klassifiseres som fôrmidler. Det ble gjort med en del tidligere tilsetningsstoffer, da fôrmiddelkatalogen ble opprettet og vedtatt. Kommisjonens holdning i saken er vi ikke kjent med, og presentasjonen i møtet blir derfor avklarende. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert mens representanten var tilstede. A.07 Klassifisering av fôrtilsetningsstoff Det er sendt ut et kort «public summary» fra søknad om godkjenning av tilsetningsstoffet PepSoyGen-C. Preparatet er et mikrobiologisk preparat som består av to bakteriestammer i blanding. Hensikten med det er å redusere skadevirkningen av antinæringsstoffer i soyamjøl, og det er ikke preparatet, men fermentert soyamjøl der det er brukt som skal omsettes. Rester av preparatet blir å finne i soyamjølet, på samme måte som mikrobiologiske ensileringsmidler. Videre har vi fått en konfidensiell uttalelse fra EFSA om saken. De forklarer at søknaden har vært til behandling over lang tid, og vært innom EU-kommisjonen for flere år siden, for oversendelse til EFSA til risikovurdering. Fortsatt er dossieret en sammenblanding av fakta om bakteriestammen og det behandlede soyamjølet. EFSA er ennå ikke i stand til å vurdere den. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert mens representanten var tilstede. A.08 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Konklusjon: Kommisjonen gjennomgikk de siste meldinger og medlemsland redegjorde for håndtering av disse sakene i hjemlandet. A.9 Uønskede stoffer i fôr Diskusjon om mulige endringer i direktiv 2002/32 om uønskede stoffer i fôr: nitritt I annexet, del 1om uorganiske uønskede stoffer og nitrogenforbindelser i fôr, er det fastsatt grenseverdier for innhold av nitritt i fôrvarer. En medlemsstat har stilt spørsmål om det er behov for disse grenseverdiene, da de neppe beskytter husdyr mot nitratforgiftning. I dyra skjer det en endogen omsetning av nitrat i fôr til nitritt, og derfor er det sannsynlig at nitratinnholdet i fôr vil være avgjørende for nitritteksponering hos dyr. Kommisjonen har lovet å følge opp saken. Et dokument fra medlemslandet, med grundig beskrivelse av problemstillingen, ble delt ut i møtet. Definisjon av termen «spormengder som ikke kan detekteres I direktivet om uønskede stoffer er begrepet det refereres til brukt i del VI Skadelige botaniske urenheter. Det gjelder urenhetene uten grenseverdier i fôrmidler eller fôrblandinger. Dette omfatter frø fra bøk og fra flere ulike sennepskålarter og avledede 13

14 produkter. Disse urenhetene kan bare forekomme i fôr i så små mengder at de ikke kan detekteres, og finner en dem, er innholdet for høyt. Saken var på agendaen til sist møte, uten at den ble behandlet. Heller ikke nå er det mottatt saksdokumenter. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert mens representanten var tilstede. A.10 Guide om håndtering ved forekomst av T-2 og HT-2-toksiner i korn og kornprodukter (SANCO/10835/2014) Det ble informert om saken på møtet i mars, og det var ingen spesielle kommentarer. Kommisjonen har fått kommentarer fra fôrindustrien til dokumentet, som ble delt ut i møtet. Fôrindustrien hadde få innspill til guiden. Anbefaling 2013/165/EU gjelder både mat og fôr, og guiden ble derfor drøftet i Kommisjonens arbeidsgruppe for landbruks-kontaminanter 5. mai. Hensikten med guiden er finne aktuelle tiltak for å unngå eller redusere forekomsten av T-2 og HT- 2-toksiner i korn. Verdiene i anbefalingen er ingen maksgrenser for toksininnhold, men et nivå der innsatsen bør konsentreres for å finne årsaker og sammenhenger for bl.a. år-til-år-variasjoner i toksininnhold. Analyseresultater, både fra virksomhetenes og myndighetenes prøver, skal rapporteres, og skal i tillegg til T-2 og HT-2-toksin omfatte DON og zearalenon. Innsamling av data vil gi en oversikt over forekomst og variasjoner i forekomst av toksinene i korn og kornprodukter. Screeningprøver kan være aktuelle for å påvise toksinene, men grundigere analyser må til for å kvantifisere dem. Finner en høye verdier i en sluttprøve, skal en ta fire tilleggsprøver, og er en av disse også over anbefalingens nivåer, skal det settes i verk tiltak. De skal utføres snarest, av virksomheten, myndighetene eller de to i fellesskap. Etter drøfting/tilslutning på SCFCAHfôr-møtet, vil guiden oversendes til tilslutning på SCFCAHtoxmøtet 26. mai. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert mens representanten var tilstede. A.11 Aflatoksin in mais: Sluttføring av guiden for å sikre mer konsistente kontrollresultater langs kjeden for cerealer (SANCO/10838/2014) Saken har vært diskutert flere ganger tidligere, og nytt dokument i saken ble delt ut i møtet. Til stadighet finner en for høyt innhold av aflatoksin i ulike fôrvarer. Kommisjonen har inntrykk av at aflatoksinfunn blir noe ulikt behandlet i medlemsstatene. Siden aflatoksin er ujevnt fordelt i et fôrparti, er prøvetaking vanskelig, og analyseresultatene kan være ulike både for prøver fra forskjellige deler av fôrpartiet eller prøvene er tatt ut på ulike steder i fôrkjeden. Forslaget til en veileder har vært til uttalelse hos fôrindustrien. Noen hovedpunkter er: Prosedyrene for prøvetaking, som forordning (EU) nr. 691/2013 angir, skal følges. Virksomhetens beskrivelse av sluttprøveframstilling skal være tilgjengelig for myndighetene. Er det sannsynlig å finne aflatoksin i store fôrpartier, skal de deles opp i mange mindre delpartier og analyseresultater for hvert delparti skal foreligge. Om en finner aflatoksinnivåer over det tillatte i en eller få delprøver av et stort fôrparti, skal en anta at toksinet er ujevnt fordelt og ta sine forholdsregler. Overstiger innholdet f.eks. 5µg/kg, kan råvaren benyttes i fôrblandinger der grenseverdien er høyere, f.eks. 10µg/kg. Det vil være aktuelt å tilsette godkjent mykotoksinbinder i fôret i slike tilfelle. Fôrpartier som er dekontaminert, skal imidlertid ikke brukes i fôrblandinger til melkekuer. Det er viktig å merke seg at de nevnte tiltakene bare er aktuelle for fôrpartier som tilfredsstiller EUs krav til innhold av aflatoksin i fôrvarer. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert mens representanten var til stede. A.12 Forordning (EU) nr. 691/2013 om prøvetaking: Sluttføring av guiden (SANCO/10837/2014) Forordning (EU) nr. 691/2013 endrer fôranalyseforordningen om prøvetaking og generelle bestemmelser for fôranalysemetoder ved offentlig kontroll av fôrvarer. Det er ganske detaljert og innfløkt regelverk, og det er viktig at uttak og behandling av fôrprøver for analyse ved offentlig kontroll utføres etter felles retningslinjer i hele EØS. Norge (ved HK TA) har deltatt i arbeidsgruppen som utarbeidet forslag til guide. Forslaget har vært på høring hos fôrindustrien, og de påpeker at den ikke må være for detaljert og krevende. Andre kommentarer knytter seg til det konkrete uttaket av delprøver, tillaging av samleprøver og sluttprøve generelt. De påpeker at det 14