Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer. Seksjon fôrvarer september 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer Seksjon fôrvarer september 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for planter, matvarekjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 2 B, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: 13 søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Diskusjon om godkjennelse av formaldehyd til nytt formål. Regulering av tilsetting av fôrtilsetningsstoff i drikkevann. Vedtaksaker: 9 stk. endringer eller re-godkjenninger av fôrtilsetningsstoff Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte oktober Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.6 Formaldehyd. Saken gjelder godkjenning av formaldehyd som fôrhygienefremmer for svin og fjørfe. Det er foreslått klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i en ny funksjonell gruppe Feed Hygine Agents, Fôrhygienefremmere. Kommisjonen ønsket å gå forsiktig frem, og det var kun HMS og brukersikkerhet som ble diskutert. Det vil ta tid før en eventuell ny funksjonell gruppe er på plass. Sak A.6 Tilsetting i drikkevann Tilsetting i vann av stoffer/preparater med fastsatt øvre grense har vært diskutert i mange møter, senest under et arbeidsgruppemøte 8/9-14. Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå overdosering. Det er et dilemma at fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent for tilsetting i drikkevann likevel kan tilsettes lovlig i flytende tilskuddsfôr. Kommisjonen la frem forslag til regulering av dette. 1

2 Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for turkeys for fattening, A.2.2 The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for guinea fowl and A.2.3The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for chickens for fattening Sakene var til diskusjon i forrige møte og gjelder godkjenning av et koksidiostatikum, diclazuril, med handelsnavn Coxiril. Det er søkt brukt som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkun, perlehøner og slaktekylling, klassifisert i kategorien Koksidiostatika og histomonostatika og den funksjonelle gruppen Koksidiostatika. Til alle dyreartene er angitt et minste tillatt innhold på 0,8 mg/kg fullfôr og et største innhold på 1,2 mg/kg. Preparatet har ingen tilbakeholdelsesfrist. Det er imidlertid fastsatt MRL-verdier (største tillatt mengde rester av preparatet) i skinn og fett, muskel, lever og nyrer. MRL-verdiene er like for alle tre dyreartene. Det er ikke satt MRL-verdier for egg, og Coxiril kan derfor ikke brukes til eggleggende perlehøner. EFSA har vurdert søknadene og gitt uttalelse for hver av anvendelsene. De finner at preparatet har ønsket effekt ved minste tillatte mengde, at det er trygt i bruk og ikke skader miljøet. Preparatet er på markedet allerede under et annet handelsnavn. Kommisjonen ble bedt om å sjekke for mulige urenheter i preparatet. Det kom også innspill på at oppbevaringsforhold som temperatur, fuktighet osv måtte spesifiseres i annex. Diclazuril er blant de koksidiostatika som ikke er godkjent i Norge, så Mattilsynet tar saken til orientering. Konklusjon: Kommisjonen sjekker opp siste innspill og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.4 The safety and efficacy of Sodium bisulphate (SBS) for all species as preservative and silage additive Saken var til diskusjon i forrige møte og gjelder godkjenning av natriumbisulfat som tilsetningsstoff med flere formål: 1) Konserveringsmiddel og ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter 2) Syreregulator i fôr til kjæledyr og andre ikke matproduserende dyr og 3) Smaksstoff i kjæledyrfôr. Det blir derfor klassifisert i kategorien teknologisk tilsetningsstoff til formål 1) og 2) og i kategorien Sensorisk tilsetningsstoff for formål 3). Under forrige møte ble det konkludert med at ensileringseffekten var begrenset og at ny informasjon ikke var tilstrekkelig oppklarende. Dette skapte uenighet blant medlemstatene om godkjenningen og saken var til videre diskusjon nå. Søker har levert suplerende informasjon til EFSA og søker har forslått brukt til mg/ kg fullfôr, men EFSA senket denne til 4000 mg/kg. Et medlemsland ønsket bedre dokumentasjon på effekt som ensileringsmiddel. Kommisjonen sa at saken er ekstra vanskelig fordi EFSA har endret grenseverdiene i forhold til søknaden og at en mulighet er å ikke godkjenne stoffet som ensileringsmiddel, men vurdere de andre gruppene. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på neste møte hvis etterspurt informasjon er kommet. A.2.5 The safety and efficacy of Lactobacillus acidophilus D2/CSL as a feed additive for laying hens 2

3 Saken gjelder godkjenning av et preparat som består av en frysetørket stamme av Lactobacillus acidophilus D2/CSL. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelesefremmende stoffer. Bakteriestammen har testet negativt for antibiotikaresistens og kvalifisert for QSP-status (Qualified Presumption of Safety approach). EFSA finner at preparatet har potensial til å øke eggleggings-intensiteten og forbedre fôr-egg-ratio. Preparatet har en anbefalt dosering på 1x10 9 KDE (kolonidannende enheter) /kg fôr, 3-5x10 8 KDE/l drikkevann, men ingen grense for største tillatte innhold. Et medlemsland syns det var feil å ha en nedre grense for tilsetting i vann når ingen vitenskapelig tester understøtter dette og at det var mer naturlig å kun ha en øvre grense for tilsetting i drikkevann. Kommisjonen ønsket å se på saken seinere og på mer generelt grunnlag, (jamfør A.06). Det kom innspill på hvor det er mest hensiktsmessig at stoffers bruk i drikkevann anføres. Det bør avklares om det skal stå i rettsakten eller om det er tilstrekkelig å nevne dette under «other provisions» i annexet slik det ofte gjøres i dag. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et seinere møte. A.2.6 The safety and efficacy of Formaldehyde for pigs and poultry Saken gjelder godkjenning av formaldehyd som fôrhygiene-fremmer for svin og fjørfe. Preparatet består av en vannløselig blanding av formaldehyd (34-38%) og metanol (0,5-15%). Det er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og en foreslått ny funksjonell gruppe Feed Hygine Agents, Fôrhygiene-fremmere. Gruppen er ikke formelt opprettet, da det krever endring i vedlegg I i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoff-forordningen. Det er første gang det foreslås at et preparat godkjennes i denne funksjonelle gruppen. Formaldehyd har lenge vært godkjent som fôrtilsetningsstoff i gruppen Konserveringsmidler og benyttes i melkeblanding til smågris og til ensilering. Hensikten med denne omsøkte bruken av preparatet er å bedre mikrobiologisk kvalitet på fôr og/eller drikkevann. EFSA har vurdert effekten og finner at preparatet kan redusere bakterievekst i kontaminert fôr. EFSA understreker at en reduksjon i antall bakterier ikke har noen effekt på innholdet av bakterielle toksiner eller endotoksiner som måtte være i fôret/ drikkevannet allerede. Det har vært kjent lenge at formaldehyd også blir benyttet som bakteriedrepende middel i fôr og vann, og at det derfor er nødvendig å godkjenne stoffet til dette bruksområde for å ha mer kontroll med bruken. Dette er bakgrunnen for å opprette en egen funksjonell gruppe for fôrhygiene-preparater. Kommisjonen ser at opprettelsen av en slik ny funksjonell gruppe reiser mange spørsmål og ønsket å ta et skritt av gangen. I dette møte ville Kommisjonen i første omgang ha medlemslandenes innspill om HMS og brukersikkerhet. Produktet er gentoksisk, og det må veldig strenge brukerkrav til for å kunne trygge sikkerheten. Dette mente flere medlemsland at man ikke vil ha garanti for at vil følges, særlig ikke ute på de enkelte gårdsbruk. Flere ønsket restriksjoner slik at stoffet bare kan benyttes ved fôrvirksomheter/fôrmøller, og ikke i primærproduksjonen. Et medlemsland påpekte at EFSA var ganske skeptisk til sikkerheten for dyr også, og minnet om at formaldehyd er et veldig giftig stoff. Kommisjonen svarte med at formaldehyd benyttes mye i ulik industri, og at ikke bruk fôr-industrien må gjøres til et større problem enn andre industrier. Medlemslandene ønsket da å vite mer om bruken i andre sektorer for å se om bruken var sammeliknbar. Det kom innspill på at det var ulogisk at EFSA hadde forskjellig vurdering av sikkerheten for ulike arter. Flere påpekte at selv om preparatet er effektivt, endrer det ikke at det er farlig. Det kom innspill på at man også må se etter nye stoffer og helt andre muligheter for å oppnå reduksjon av bakterier i fôr. Det vil være logisk å først se på alternativer før man vurderer å godkjenne preparatet til dette formålet. Konklusjon: Kommisjonen ønsket ingen konklusjon, kun å starte diskusjon og tok innspillene til etterretning. Saken vil komme opp igjen på mange flere møter. A.2.7 The safety and efficacy of Lenziaren (iron, aqua carbonate hydroxyl oxo starch sucrose complex) for cats 3

4 Saken gjelder godkjenning av et jern-sukrose-preparat som fôrtilsetningsstoff til katt. Stoffet har effekt ved å hindre absorpsjon av fosfor i tarmen og derved forebygge kronisk nyresykdom. Preparatet er klassifisert i kategorien Andre zootekniske tilsetningsstoffer. Det er satt anbefalte grenseverdier for innhold på mg/kg fullfôr for at preparatet skal ha ønsket effekt. Søknaden ble diskutert i fjor også og da kom det innspill på at produktet kun bør benyttes til voksne, ikke-drektige og ikke-lakterende katter. Flere uttrykte også bekymring for mulig toksisk effekt av jernet. Det var ønsket at mulig absorpsjon av jern fra tarmen ble undersøkt, samt om jernet kunne blokkere opptak av andre stoffer. EFSA har vurdert søknaden, og finner preparatet trygt for folkehelse, dyrehelse og miljøet. Konklusjon: Saken ble utsatt. A.2.8 The safety and efficacy of Sorbic acid and potassium sorbate for all animal species Saken gjelder re-godkjenning av et preparat av sorbinsyre og kaliumsorbat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Konserveringsmidler. De er spesielt effektive for å forhindre framvekst av sopp og gjær i fôr. Begge preparatene er godkjent som konserveringsmiddel i mange næringsmidler. EFSA har vurdert re-godkjenning av preparatene, og de finner dem trygge for folkehelse, dyrehelse og miljøet. Det er søkt om bruk i fôr til fjørfe, gris, hund, katt og unge drøvtyggere, men EFSA har utvidet bruksområdet til å gjelde alle dyrearter. Det er imidlertid foreslått grenser for største tillatte innhold av begge preparatene i fôr, men ikke i drikkevann. EFSA trekker i tvil den konserverende effekten av preparatene i fôr med vanninnhold under 12 %. Totalinnholdet av kalium i fôrrasjonen må vurderes når kaliumsorbat brukes som fôrtilsetningsstoff. Kommisjonen syns det var vanskelig å konkludere og oppfattet EFSAs uttalelse som litt vag. Kommisjonen ville ikke diskutere bruk i vann under dette møtet, til det var det for mange uklarheter. Dokumentet var gjort tilgjengelig kvelden før møtet så mange medlemsland følte seg ikke godt nok forberedt. Konklusjon: Saken ble utsatt A.2.9 The safety and efficacy of Toyocerin (Bacillus toyonensis NCIMB T) for chickens for fattening, weaned piglets, pigs for fattening, sows for reproduction, cattle for fattening, calves for rearing and rabbits for fattening Toyocerin er et mikroorganismepreparat basert på en ikke genmodifisert stamme av Bacillus toyonensis (NCIMB T), og tidligere var mikroorganismen en Bacillus cereus-stamme. Preparatet har vært godkjent siden tilsetningsstoff-regelverket ble fastsatt ved direktiv 70/524/EØF. Ved søknad om re-godkjenning i 2012, ble preparatet suspendert fra markedet i to år, ved forordning (EU) nr. 288/2013. Årsaken var at det ikke kunne dokumenteres at mikroorganismen ikke koder for antibiotikaresistens. Søkervirksomheten ble oppfordret til å skaffe ny/mer informasjon, før suspenderingen kunne oppheves og preparatet re-godkjennes. EFSA har mottatt dokumentasjon med beskrivelse av aktivt stoff, dets antibiotikaresistens og evne til å redusere aktive toksiner. Det er også oversendt flere vitenskapelige rapporter om den anvendte bakteriestammen. EFSA finner det likevel ikke tilstrekkelig. De konkluderer med at bakteriestammen innebærer risiko for spredning av gener som koder for resistens mot tetracykliner og kloramfenikol, som benyttes i humanmedisin. Bakteriestammen kan også produsere og avgi cytotoksiske stoffer, men ikke i så stor grad som Bacillus cereus. EFSA bekrefter at Toyocerin har potensial til å bedre tilveksten hos avvent smågris når preparatet benyttes i anbefalt mengde på 0,5x10 9 KDE/kg fullfôr. FEFANA (tilsetningsstoff-virksomhetene interesseorganisasjon i EU) har oversendt Kommisjonen og SCPAFF-medlemmene et brev, der de er tydelig kritisk til EFSAs vurdering av Toyocerin. De hevder også at virksomheten som søker re-godkjenningen vil måtte legge ned, dersom preparatet ikke kan omsettes mer. 4

5 Kommisjonen redegjorde for søknaden og fastslo at EFSA hadde falt ned på samme konklusjon som førte til suspensjon fra markedet forrige gang, og sa det var sjelden en EFSA-uttalelse var så ensidig negativ. Et medlemsland opplevde seg klemt mellom EFSA og ny informasjon fra industrien, de ønsket å vente til klagen på suspensjonen er ferdig behandlet. Et annet medlemsland mente hele prosessen er uryddig, og så ikke behovet for å skulle ta noen avgjørelse nå. Preparatet er jo allerede borte fra markedet. Det kom innspill på å få saken vurdert fra noen uavhengige eksperter. Et medlemsland syns det var betenkelig at de samme vitenskapelige resultatene kunne tolkes så ulikt av EFSA og industrien. Kommisjonen sa at de jevnlig ba EFSA om å benytte nye og uavhengige ekspertrupper, men at dette var vanskelig grunnet interne regler. Konklusjon: Kommisjonen vil fortsette diskusjonen i oktober, og vil forsøke å ta med en EFSA-ekspert i møtet som kan svare på spørsmål. A.2.10 The safety and efficacy of bentonite and sepiolite (Toxifin Dry) as feed additive for all species Saken gjelder godkjenning av en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôrtilsetningsstoff. Sammensetningen er 56% bentonitt og 44% sepiolitt. Saken har vært drøftet på flere møter tidligere. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner i fôr eller hindre absorbsjon av dem, og bruken gjelder bare aflatoksin. EFSA konkluderte i sin vurdering, at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til at Toxfin Dry kan godkjennes til alle dyrearter. Det har imidlertid effekt i fjørfefôr, tilsatt i mengder inntil 20 g/kg fullfôr. I sist møte var hverken Kommisjonen eller en del medlemsstater enige i EFSAs konklusjon. De mener EFSAs effektivitetskriterier for å godkjenne teknologiske tilsetningsstoffer ikke er i samsvar med regelverket, forordning (EF) nr. 429/2009. Kommisjonen ønsker å ta en gjennomgang av hele forordningen, da den gjelder krav for godkjenning av tilsetningsstoffer og også EFSAs oppgaver ved det. Toxifin Dry skal bare brukes i fôr som samsvarer med EUs krav til innhold av mykotoksiner. Det betyr at aflatokisninnholdet ikke kan overstige største tillatte innhold på 0,02 mg/kg fullfôr til fjørfe eller 0,005 mg/kg til kylling. EFSA har tidligere sagt at effektstudien ikke er god nok. Flere medlemsland mente derfor at preparatet ikke burde godkjennes. Eventuelt bare gi godkjenning til bruk i fôr til fjørfe. Mer dokumentasjon ble etterlyst hvis godkjenning til alle dyrearter skulle vurderes. Det ble etterspurt mer dokumentasjon om bindingskapasitet. Konklusjon: Kommisjonen kontakter firma for mer informasjon om effekten og bindingskapasitet, og saken kommer opp igjen på et seinere møte. A.2.11 The safety and efficacy of Ronozyme Rumistar (alpha-amylase) as a feed additive for dairy cows Saken er diskutert på flere møter og gjelder godkjenning av alfa-amylase som fôrtilsetningsstoff til kuer i laktasjon. Preparatet er et enzym, produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Bacillus licheniformis. Enzymet vil kunne øke melkeproduksjonen hos kuer på grovfôr-basert fôrrasjon med normalt stivelsesinnhold. EFSA finner preparatet trygt i bruk, men kan ikke trekke noen sikre konklusjoner om effekten av preparatet på vomfloraen. I sist møte var meningene om godkjenning delte pga. at effekten ikke var så tydelig. Å godkjenne preparatet i en begrenset periode av laktasjonen ble lagt frem som mulig løsning. Under diskusjon av saken mente flere medlemsland at å godkjenne bruk i de første 14 laktasjonsuker, ville være en god løsning. Konklusjon: Saken kommer til avstemning, med godkjenning for første 14 laktasjonsuker. 5

6 A.2.12 The safety and efficacy of Selenium in the form of organic compounds produced by the selenium-enriched yeast Saccharomyces cerevisiae (NCYC R645) for all animal species Saken gjelder godkjenning av et organisk selenpreparat framstilt ved selenberiking av Saccharomyces cervisiae (NCYC R645), og den er ikke genmodifisert. Preparatet er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Mikromineraler. Det ble søkt godkjent i 2011, men EFSA ba da om ytterligere informasjon for å kunne risikovurdere preparatet. Søker har nå dokumentert bruken som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling, og EFSA finner det, sammen med tidligere opplysninger, tilstrekkelig til å kunne anbefale at preparatet godkjennes som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Som for alle andre organiske selenpreparater er grenseverdien for største tillatte innhold 0,2 mg/kg fullfôr til alle dyrearter. Totalinnholdet av selen (organisk og uorganisk) skal ikke overstige 0,5 mg/kg. Flere tilsvarende preparater er godkjent tidligere på samme betingelser. Dett er en gammel søknad og EFSAs vurdering er fra Det ble under møtet stilt spørsmål om brukersikkerheten. Kommisjonen var uenig i at brukersikkerheten skulle sees på som et større problem i denne saken enn for andre selen-gjær-preparater som nylig er godkjent og mente det var viktigere med likebehandling. Kommisjonene ønsket at preparatet burde godkjennes nå. Et medlemsland fastholdt at EFSA-uttalelsen ikke er fullstendig når det gjelder brukersikkerhet, og dette må kreves før godkjennelse selv om andre liknende produkter har blitt godkjent. Et medlemsland mente godkjenning av selengjær-preparater bør tas sak for sak slik som med kobolt, og ikke nødvendigvis sees samlet. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et senere møte A.2.13 The safety and efficacy of Copper chelate of L-lysinat-HCl as a feed additive for all animal species Saken gjelder godkjenning av et organisk kobberpreparat, kobberchelat av L-lysin HCl, klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Mikromineraler. Søknaden er vurdert av EFSA, og de bekrefter at preparatet er en trygg og effektiv kobberkilde til alle dyrearter. Det har samme virkning i dyret som kobber fra godkjente, uorganiske kilder, og avleiringen i spiselige produkter blir heller ikke annerledes. Grenseverdier for største tillatte innhold i fôr til ulike dyrearter er ikke endret. Siden preparatet inneholder aminosyren L-lysin, må innholdet av den hensyntas ved optimering av fôrblandinger til enmagede dyr, for å balansere innholdet av lysin. Norge har unntak fra EØS-avtalen for største tillatte innhold av kobber i smågrisfôr, og den opprettholdes (i EU 170 mg/kg fullfôr, i Norge 35 mg/kg). Flere medlemsland talte under møtet for en redusering av kobber-innholdet og ba om en EFSA-vurdering på dette. Et medlemsland ønsket mere konkret dokumentasjon om brukersikkerhet når preparatet benyttes i pulverform. Det var også usikkerhet om biotilgjengeligheten, da denne ikke er fullstendig undersøkt for alle arter. Et medlemsland ønsket mer informasjon omkring dette og særlig med tanke på mulig opphopning i kalvelever. Saken ble også sett i sammenheng med sink-problematikken og flere ville vente til å se hva konklusjonen blir med sink før de vurderer hva de skal gjøre med kobber. Konklusjon: Saken kommer opp igjen til ny diskusjon. A.2.14 The safety and efficacy of L-threonine produced Escherichia coli ( DSM 25086) for all animal species, based on a dossier submitted by Evonik Indistries A.G. Saken gjelder re-godkjenning av aminosyren L-treonin, teknisk ren, med innhold minst 98%. Aminosyren er framstilt ved fermentering ved hjelp av en genmodifisert stamme av E. coli. Fullstendig EFSA-rapport om dette preparatet foreligger ikke, men de bekrefter at hverken produksjonsstammen (bakteriestammen) eller dens rekombinante DNA ble gjenfunnet i preparatet, og ut fra det skaper ikke gemnodifiseringen problemer for bruk av preparatet. Det er trygt i bruk til alle dyrearter, men EFSA anbefaler at det bare skal tilsettes fôrvarer og ikke i drikkevann. Det skyldes at vannopptaket hos dyr varierer og opptaket av L-treonin, som er en essensiell aminosyre, kan forstyrre aminosyrebalansen i dagsrasjonen til dyra. Skal L-treonin brukes i fôr til drøvtyggere, bør den beskyttes mot nedbryting i vomma. Aminosyrer har ikke grenseverdier for tilsetning i fôr. 6

7 Under forrige møte da 3 liknende søknader ble behandlet konkluderte Kommisjonen med at mer informasjon var nødvendig da det ikke kunne utelukkes at preparatet var gentoksisk. Her finner EFSA dokumentasjonen tilstrekkelig til å kunne godkjenne preparatet. Konklusjon: Saken ble utsatt A.2.15 The safety and efficacy of L-valine for alle animal species. L-valin ble godkjent under møtet i juli som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Aminosyrer. L-valin er produsert av en genmodifisert stamme av Corynebacterium glutamicum, men det er ikke funnet rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA i preparatet. Det er derfor vurdert som trygt i bruk. Det er ikke grenseverdier for tilsetning av preparatet i fôr. Kommisjonen så nå behov for noen mindre rettelser i etterkant. Innspill: EFSA mener stoffet kan være irriterende for luftveiene, og at det bør føyes til punkt om brukersikkerhet. Kommisjonen ville høre med søker om hva som var ønsket som angitt renhetsgrad av aminosyren. Flere medlemsland ønsket også at bakteriestammen som produserer enzymet skulle defineres bedre. Kommisjonen mente dette ville være villedende å ha i annex. Det kom innspill på om bruk av GMO- linjer bør merkes på ferdig produkt eller ikke. Dette mente noen kunne lette sporbarheten i tilfeller der dette kan bli aktuelt å finne tilbake. Kommisjonen minte om at de godkjenner et ferdig produkt, ikke produksjonsmetoden, selv om den innebærer bruk av GMO-linjer. Konklusjon: Kommisjonen utarbeider forslag til nytt annex til forordning (EU) nr. 863/2014 der godkjenningen ble gitt. A.3 A.3.1 Feed marketing Regulation (EC) No 767/2009 State of play on applications for amending Directive 2008/38/EC by modifying the list of intended uses as particular nutritional purposes Det er stadig endringer i diettfôrdirektivet, 2008/38/EF. Nye ernæringsformål diskuteres, og det blir gjort endringer i de eksisterende ved at de grunnleggende ernæringsegenskapene blir mer presisert. Medlemsstatene er «rapportører» og utførere vurderingen av søknader om endringer, og det er tidsrammer for avgjørelser og fastsettelse av endringer. Ingen dokumenter ble delt ut, og det ble kun foretatt en kort muntlig oppsummering av pågående arbeid. Et skriftlig sammendrag ble etterlyst av medlemsland, slik at de lettere kunne sette seg inn i sakene. Konklusjon: Kommisjonen skal sende ut et sammendrag som kan diskuteres videre i et seinere møte. A.04 Revision of the dioxin testing requirements as laid down in Regulation (EU) No 225/2012 Forordningen endrer fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2003 og omhandler virksomheter som omsetter produkter avledet fra vegetabilske oljer og fettblandinger som er tenkt brukt til fôr. Den stiller spesielle krav både til produksjon, lagring, transport og ikke minst dioksintesting av oljer, fett og avledede produkter. Forordning (EU) nr. 225/2012 er svært omfattende og påfører virksomhetene betydelige kostnader og merarbeid. I sist møte deltok representanter fra fôrindustrien som berøres av forordningen, og de fortalte hvordan de hadde gjennomført den. Bakgrunnen for det, er at forordningen sier at den skal revideres etter to års virke, og nå er prosessen startet. I Norge er det få virksomheter som berøres av den. 7

8 Kommisjonen har lovet et arbeidsdokument som grunnlag for revisjonen, det er ennå ikke mottatt. Det er imidlertid presisert at importerte fôrvarer må vises spesiell oppmerksomhet, likeså at eksisterende regelverk for merking av fôrvarer er godt nok, bare det følges opp. Innspillene fra næringsorganisasjonene vil også bli tillagt vekt. Et medlemsland tok opp problemet med import, der merking av fettblandinger ofte er mangelfull. Kommisjonen var enig dette, men hadde ellers lite nytt å komme med fordi mange av innspillene fra industrien hadde kommet tett opptil møte. Konklusjon: Saken vil dikuteres videre når forslag til endring av 225/2012 foreligger. A.05 Feed additives placed on the market as preparations - (working paper) Saken er en fortsettelse av diskusjonen i tidligere møter, og nå foreligger en siste versjon av arbeidsdokumentet (rev.9) Det sier at hensikten er å presisere den rollen ulike substanser som inngår i et preparat har, skille tydelig mellom tilsetningsstoffer som er preparater og premikser og vurdere hvilke merkeopplysninger som er nødvendig. Videre henviser det til definisjoner i gjeldende regelverk, som fôrtilsetningsstoff-forordningen, «General Food Law» og merking- og omsetningsforordningen. På sist møte var det stor enighet blant medlemsstatene om bakgrunn, karakteristikk av preparater, forskjellen på preparat og premiks og konklusjonen på de første punktene i arbeidsdokumentet, som er foreslått som «legal tekst». De konkrete endringene som er foreslått i vedlegg III Spesielle merkekrav til visse fôrtilsetningsstoff og premiks i (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoffforordningen er det mer delte meninger om. Det er ikke mottatt nytt forslag til nye merkekrav for preparater i visse tilsetningsstoffgrupper og til premikser som inneholder disse preparatene i vedlegg III. I vedlegg IV Generelle bruksbestemmelser, ble det i sist møte enighet om at det får en tilføyelse om at i preparater som inneholder teknologiske tilsetningsstoffer, skal de sistnevnte bare modifisere fysiokjemiske egenskaper hos det aktive stoffet, og bare brukes i tråd med «sin egen«godkjenning. Nå var det ingen innspill til saken og Kommisjonen ønsket å avslutte saken, slik at dokumentet kan stemmes over i neste møte. Konklusjon: Dokumentet kommer til avstemming snart. A.06 Vitamins in water (working paper rev 5) Tilsetting av stoffer/preparater med fastsatt øvre grense for tilsetting i vann har vært diskutert i mange møter, senest under et arbeidsgruppemøte 8/9-14. Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå overdosering. Det er et dilemma at fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent for tilsetting i drikkevann likevel kan tilsettes lovlig i flytende tilskuddsfôr. Kommisjonen henviste til forrige møte der eksempler ble etterlyst av medlemslandene og viste til de nye forslagene på merking der det presenteres forslag til løsning på dette. Det er å innføre en bestemmelse som sier at hvis fôrtilsetningsstoff med øvre grenseverdi for tilsetting benyttes i tilskuddsfôr gitt via drikkevann skal maksimal konsentrasjon i vannet ikke overskride en angitt verdi av hva som er tillatt for stoffet i fullfôr. Et eksempel er at hvis Retinyl acetat er godkjent i fullfôr til gris med største tillatte innhold på IU/kg, så skal største innhold av stoffet per liter vann være den angitte grenseverdien delt på 3, altså 5000 IU/L. Grenseverdien må senkes 3 ganger fordi arten trolig vil drikke 3 ganger mer enn den spiser. Dette for å hindre overdosering. Kommisjonen presiserte at verdiene ikke gjaldt for fullfôr, men for drikkevann som har fått tilskuddsfôr blandet i seg. Dette gjelder kun de fôrtilsetningsstoff som har en maksimal øvre grenseverdi. Kommisjonen mente at hver produsent av flytende tilskuddsfôr må beregne hvor mye et dyr vil drikke. Kommisjonen så at løsningene ikke var optimale, men mente det likevel var riktig å prøve å regulere dette. Kommisjonen mente videre det er viktig å skille mellom stoffer som skal virke i dyret og de som skal virke i fôret og ønsker ikke å ta stilling til alle aktuelle stoffer for drikkevann på en gang. Det kom innspill på at en mulig løsning var å godkjenne bruk i drikkevann i sak for sak og droppe prosjektet med en stor felles-godkjennelse av hele grupper av fôrtilsetningsstoff. Et medlemsland mente det ble et for svakt skille mellom drikkevann og fôr. Hvor mange ulike doser med flytende tilskuddsfôr kan man tilsette og likevel kalle det drikkevann og ikke fôr? 8

9 Et medlemsland henviste til EFSAs rapport om fôrtilsetningsstoff i drikkevann og lurte på hvorfor ikke Kommisjonen så samme sikkerhetsproblemet ved bruk av tilskuddsfôr i vann. Kommisjonen svarte at nå blir regelverket i det minste tydeligere enn før. Kommisjonen ønsker på generelt grunnlag at preparater på markedet blir benyttet på mest mulig sikker måte og var regulert best mulig. Det vil alltid være "hull" i regelverket. Flere land ønsket mer tid til å se på dokumentet. Konklusjon: Saken vil diskuteres videre. Medlemsland ble oppfordret til å sende inn skriftige innspill. A.07 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Det var ingen gjennomgang av de innmeldte sakene, men det ble delt ut dokument der noen de innmeldte tilfellene blir beskrevet. Det ble holdt en presentasjon av representanten fra Nederland om Furazolidon. Dette er et antibiotikum som er funnet ved tilfeldig kontroll av kalvekjøtt. Ved nærmere undersøkelser ble funnet ulovlig bruk av furazolidon ved flere gårder. Stoffet ble benyttet i kjeks-mix.. Nederland hadde ikke noe etablert system for å spore funnet, men etter å ha kontaktet industrien fant de ut hvor stoffet var levert og solgt. Siden dette er et forbudt stoff må gården inspiseres og alle dyrene ble slaktet og destruert. Alle komtaminerte batcher med kjeksblanding ble også trukket tilbake og destruert. Konklusjon: Kommisjonen gjennomgikk kort de siste meldinger. A.08 Undesirable substances in feed - Clarification of the term «trace amounts not quantitatively determinable Saken har vært på agendaen i flere møter i det siste, uten at det har vært sendt ut dokumenter, vært forberedt fra Kommisjonen eller blitt behandlet. Begrepet er brukt i direktiv2002/32/ef om uønskede stoffer i forvarer, og om stoffer uten grenseverdier og som finnes i så små mengder at de ikke kan detekteres. Foreløpig er ingenting mottatt. Kommisjonen informerte om at det skal være en arbeidsgruppe i løpet av et par uker. Når arbeidsgruppen leverer noe materiale skal dette diskuteres i SCPAFF-fôr. Konklusjon: Saken utsettes til arbeidsgruppen har levert noen dokumenter. A.09 Søknader under artikkel 10 b) i Forordning (EC) Nr. 183/2005, Fôrhygieneforordningen Godkjenning av virksomheter som produserer og eller merker premikser. En representant fra DG Sanco Unit 4, som jobber med fôrhygiene og rapid allert system, presenterte en problemstilling. Hvordan forholder man seg til virksomheter som produserer premikser til eget bruk i eget fullfôr, og ikke omsetter premiksene på markedet? Skal disse godkjennes i henhold til artikkel 10 b)? Medlemslandene ønsket tid til å vurdere dette. Konklusjon: Skriftlig problemstilling skal sendes ut til alle medlemsland og diskuteres i et seinere møte. A.10 Presentasjon av oppdatert guide til fôrmiddel-katalogen. Kommisjonen innledet med å informere om at guidene på fôr-området generelt er bedre og mer detaljerte enn på matområdet. Utkast til to nye reviderte guidelines var sendt ut via CIRCABC. 1. European guide of safe feed materials Artikkel 21 og 22 i forordning 183/2005 oppfordrer til å utvikle guidelines. Hensikten med denne guiden er å utvikle en best practice-guide som gi bedriftene innføring i bruk av HACCP og som fritt kan brukes av alle aktuelle virksomheter innen EU. Bruk av guiden vil gi en mer harmonisert forståelse av fôr hygiene feltet, gjøre det lettere å handle på EUs interne marked og øke kunnskap 9

10 om håndtering av fôrmidler. Flere medlemsland roste den nye guiden og mente at det nå endelig hadde blitt tatt noen steg fremover, særlig at industrien var kommet mer på banen. 2. European guide to compound feed Inneholder risikohåndterings-tiltak for aflatoksiner, salmonella og prøvetakingsprosedyrer for dioksintesting. Guidene er planlagt akseptert av SCPAFF i oktober/ november De neste guider for revidering er FEDIAF-guide (kjæledyrfôr) og CEFIC-guide. Arbeidsgrupper er etablert, men om noen medlemsland ønsker å delta i disse abeidsgruppene er de velkommen. Konklusjon: Presentasjonen ble sendt ut til medlemslandene etter møtet. Siste frist for innspill er 26. september A.11 Placing on the EU market of L-Lysine sulphate as feed additive. Portugal hadde meldt inn saken som gjaldt omsetning av fôrtilsetningsstoffet L-lysine fra Kina. Enzymet var produsert av en E.coli-stamme, og ikke den bakteriestammen som ligger til grunn for godkjennelsen av enzymet. Produktet på markedet er altså ikke godkjent, men det er kommet søknad til Kommisjonen om godkjennelse av dette stoffet produsert på denne måten. Denne godkjennelsesprossessen er stoppet, da de ikke kan bevise at det ikke forekommer rester av rekombinant DNA i det ferdige produktet. Konklusjon: Kommisjonen oppfordret alle medlemsland å være oppmerksomme på dette produktet. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.1 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of a new use of Enterococcus faecium DSM 7134 (Bonvital) as a feed additive and repealing Commission Regulation (EC) No 1521/2007. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder godkjenning av Enterococcus faesium DSM 7134 som fôrtilsetningsstoff til purke-fôr. Stoffet er kategorisert som Zootekniske tilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. Preparatet er tidligere vurdert og godkjent til bruk til både kylling, grisunger og avls-purker. Den nåværende godkjenningen til purker er avgrenset til «fra dag 90 av drektigheten til ut laktasjonsperioden». Denne begrensingen er fjernet slik at preparatet kan benyttes til purker gjennom hele reproduksjonssyklus. EFSA finner at preparatet har potensial til å øke gjennomsnittlig vektøkning i kullet eller opprettholde god tilstand hos purka når tilsatt i anbefalt mengde som er 5x10 8 kolonidannende enheter per kg fôr. Analysemetode er angitt Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt. B.2 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of Clostridium butyricum (FERM BP- 2789) as a feed additive for turkeys for fattening and turkeys reared for breeding Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder godkjenning av utvidet bruksområde for et mikroorganismepreparat. Utvidelsen omfatter slaktekalkun og avlskalkun. Preparatet er fra før godkjent til slaktekylling, mindre fuglearter og for avvent smågris. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt B.3 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation amending Commission Regulation (EC) No 271/2009 as regards the minimum content of a preparation of endo-1,4-beta-xylanase and endo-1,4-betaglucanase as a feed additive for laying hens Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure 10

11 Enzympreparatet er godkjent tidligere, nå søkes det om å redusere grensen for minimumsdosering i fullfôr. EFSA har vurdert dette på bakgrunn av ny informasjon og finner påviselig effekt hos eggleggende høner ved nye foreslåtte grenseverdien. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt B.4 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of the preparation of Saccharomyces cerevisiae (CBS ) as a feed additive for dairy cows and minor dairy ruminant species and cattle for fatteing and minor ruminant species for fattening and amendeing Regulations (EC) No 1811/2005 and (EC) No 1288/2004 Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder re-godkjenning av et mikroorganismepreparat som fôrtilsetningsstoff til alle drøvtyggere inkl. bøfler. Det består av levedyktige celler fra en ikke-genmodifisert stamme av Saccharomyces cerevisiae CBS Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og funksjonell gruppe Fordøyelsesfremmende stoffer. Det er satt grenseverdier for minste tillatte innhold for at preparatet skal ha ønsket effekt. De er hhv. 5x107 KDE/kg fullfôr til lakterende drøvtyggere og 1x108 KDE/kg til drøvtyggere i kjøttproduksjon. (KDE er kolonidannende enheter). EFSA har vurdert re-godkjenning, og finner preparatet trygt for folkehelse, dyrehelse og miljøet. Bakteriestammen er veletablert og kvalifisert for QSP-status (Qualified Presumption of Safety approach). Kommisjonen fikk noen innspill på teksten og sendte ut nytt forslag i løpet av dagen. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble, med de siste endringer, enstemmig vedtatt. B.5 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning a new use of a preparation of endo-1,4-beta-xylanase and endo-1,3(4)-beta-glucanase prodused by Talaromyces versatilis sp. nov. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder utvidet godkjenning av et enzympreparat brukt i fôr til lakterende purker. Preparatet består av to enzymer, framstilt ved hjelp av en ikke-genmodifisert stamme av Penicillium funiculosum (Talaromyces vresatilis IMI ). Preparatet er tidligere godkjent som fôrtilsetningsstoff til smågris, slaktegris og alle fjørfearter. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyeleses-fremmende stoffer. Det skal bedre fôrets fordøyelighet, slik at purkene tærer mindre på kroppsreservenen i dietida. Preparatet skal brukes i purkefôr ei uke før grising og hele laktasjonsperioden. Det ble delt ut et nytt annex i møtet der "hele laktasjonsperioden" er påført under other provisions for use. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble vedtatt, mot en stemme. B.6 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning authorization of a preparation of fumonisisn esterase produced by Komagataella pastoris (DSM 26643) as a feed additive for pigs. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder godkjenning av et enzympreparat, der esterasen er produsert ved hjelp at en genmodifisert stamme av Komagataella pastori. Bakteriestammen er veletablert og kvalifisert for QSP-status (Qualified Presumption of Safety approach). Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som reduserer forurensing med mykotoksiner i fôr. EFSA har vurdert søknaden og finner at preparatet er trygt i bruk til gris, og at det har ønsket effekt når det tilsettes minst 15 U/kg fullfôr (U er uttrykk for enzymaktivitet). Det var uenighet blant medlemslandene om godkjenningen skulle gjelde for fumonisin esterase spesielt eller fumonisin generelt. EFSA har påvist effekt for fumosin B1, og effekten for andre fumosin-toksiner må enten regnes som sannsynlig eller som ikke påvist. Samtidig er det B1- toksinet som i all hovedsak skaper problemer. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt uten endringer. 11

12 B.7 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation amending Regulation (EU) concerning the authorization of preparations containing a smoke flavoring extract (2b0001) as feed additive for dogs and cats Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder bruken av et flytende smaksstoff som fôrtilsetningsstoff til hund og katt. Preparatet utvinnes av ulike trearter og er godkjent som røyksmakstilsetning i mat. EFSA finner det derfor ikke nødvendig å ta stilling til effekten av preparatet da funksjonen vil være den samme i fôr og mat. EFSA fastslår på bakgrunn av trygghetsstudier at en maksimumsgrense 40 mg/kg fôr vil være trygt for begge artene. Stoffet kan tilsettes både fôr og vann. Analysemetode er angitt. Det kom innspill på at endel av informasjonen under punktene 3, 4 og 5 under «other provisions» burde være gjort som en generell endring i forordning 1831/2003, men dette vil ta for lang tid. Preparatet skal heller ikke benevnes med nummer i rettsakten. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble vedtatt mot en stemme. B.8 Exchange of views of the Committee on a draft Commission Regulation amending Annex I to Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council of 7 May 2002 on undesirable substances in animal feed as regards arsenic, endosulfan and Ambrosia seeds. Legal basis: Directive (EC) No2002/32/EC. Prosedure: Regulatory procedure with scrunity Rettsakten gjelder forslag til endring av grenseverdier for flere uønskete stoffer i fôr. Arsen: Det er funnet innhold av arsen i kalkholdige marine skjell som brukes i fôr. Derfor foreslås det å sette samme grense for innhold av arsen her som den eksisterende grensen for arsen i kalkholdige marine alger. Grensen er 10 mg/kg fôr med vanninnhold 12 %. Fluor: Grenseverdien for innhold av fluor i kalkholdige marine skjell settes lik grenseverdien for innhold i marine krepsdyr på 500 mg/kg fôr med vanninnhold på 12 %. Bly: Grenseverdien for innhold av bly i kalkholdige marine skjell settes lik grenseverdien for innhold i kalkholdige marine alger på 15 mg/kg fôr med vanninnhold 12 %. Kvikksølv: Grenseverdien for innhold i fôrmidler fra fisk, andre akvatiske organismer og produkter av dem er 0,5 mg/kg. Grenseverdien er ikke foreslått endret, men det er føyd til en fotnote som forklarer: 0,5 mg/kg gjelder formidlene slik de omsettes og ikke omregnet til fôrmidler med vanninnhold på 12 %, slik det vanligvis blir gjort. Endosulfan: Grenseverdiene for innhold av endosulfan, som er til diskusjon nå, er følgende: - Fôrmidler av bomullsfrø og avledede produkter, unntatt ren bomullsfrøolje 0,3 mg/kg. - Fôrmidler av soyabønner og avledede produkter, unntatt ren soyaolje 0,5 mg/kg. Dette er en reduksjon av tillatt mengde endosulfan i bomulls frø (før 0,5 mg/kg), men bare en presisering for soyabaserte fôrmidler, da de tidligere var en del av gruppen «oljeholdige frø og frukter». Andre endringer er ikke foreslått for innhold av endosulfan i fôr. Frø fra Ambrosia spp. er det bare føyd til en ny fotnote. Den påpeker i klartekst at dersom det kan forekomme ambrosiafrø i fôrmidler som skal males eller knuses, er det ikke behov for en rensing av fôrmidlene for å få sortert ut ambrosiafrøene og uskadeliggjøre dem. Virksomheter som mottar fôrpartier der det kan finnes eller er påvist ambrosiafrø innen tillatte grenser, skal varsles om dette på forhånd. De skal ta hensyn til dette både under transport og i den videre behandlingen for å unngå å spre frøene til miljøet rundt. Renses fôrvaren for ambrosiafrø, må avfallet tas hånd om på forsvarlig måte. Det endelige forslaget ble gjennomgått av Kommisjonen før avstemming. Det var enighet om at i fremtiden må fôr- og mat-regelverket omkring grenseverdier for uønskede stoffer samkjøres bedre. Underavsnittet om bly, blir akvariefisk lagt til. Vedtak: Forslaget til rettsakt, med de siste språklige justeringer, ble enstemmig vedtatt. B.9 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation defining acceptability criteria for detoxification processes in application of article 8 of Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the Council of 7 May 2002 on undesirable substances in animal feed Legal basis: Article 8 (2) of Directive (EC) No2002/32/EC. Procedure: Regulatory procedure with scrutiny 12

13 Rettsakten inneholder grunnleggende krav til detoksifiserings-metoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Det kreves også at virksomheter som utfører detoksifisering skal være godkjent av myndighetene etter fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2005. Metodene er inndelt i tre grupper med ulike krav; fysiske, kjemiske og biologiske metoder. Det stilles noen generelle krav til hver av metodene. Hvilke metoder som skal godkjennes i praksis innenfor hver gruppe, vil Kommisjonen overlate til nasjonale myndigheter å avgjøre, men det stilles en del spesielle krav til metodene. Det understrekes at bruk av godkjente tilsetningsstoffer i den funksjonelle gruppen mykotoksinbindere ikke regnes som en detoksifiseringsmetode. Likeså er vasking, sortering eller mekanisk fjerne deler av fôrvaren ikke omfattet. Kommisjonen skal publisere en liste over virksomheter som er godkjent som detoksifiseringsvirksomheter og holde lista oppdatert. Et siste utkast ble delt ut i møtet og gjennomgått av Kommisjonen. Kommisjonen ønsket en EFSAvurdering på detoksifiseringsmetodene, men dette kan ta et år. Det står i dokumentet at detoksifiseringsmetodene bare kan søkes godkjent hvis det finnes en EFSA-vurdering på denne metoden. Hvis EFSAs kriterier for godkjennelse blir for detaljerte oppfatter enkelte medlemsland det som vanskelig å foreta sin egen vurdering for godkjennelse av virksomhetene. Det kan trekkes paralleller til biprodukt-virksomheter hvor også EFSA må godkjenne metodene. Industrien begynner å bli utålmodige, men Kommisjonen mener det er EFSA som forsinker arbeidet. Ny planlagt implementering; 1. juli Saken kommer til avstemming i november eller desember. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble diskutert, men votering ble utsatt. Andre saker: M.1 MS: Etterspurte siste nytt om forurensingen av BT-63-risen Kommisjonen: Skal sjekke opp dette M.2 MS: Det var ønsket ny diskusjon av saken om fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent innenfor EU, men produseres der og selges til 3.land. Særlig med tanke på tilsyn. Et medlemsland ønsket at dette skulle reguleres spesielt slik at det blir felles for alle EU-land. Kommisjonen mente dette måtte hvert enkelt medlemsland ordne opp i selv, men at hvis landene setter veldig ulike kriterier for slik produksjon og salg bør det kanskje samordnes bedre. Kommisjonen: Saken vil settes på agendaen igjen i et senere møte. M.3 MS: Det ble etterlyst informasjon om arbeidet med medisinfôr. Kommisjonen: Saken er flyttet til Rådet, og første møte blir i oktober