Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer. Seksjon fôrvarer 20. oktober 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer Seksjon fôrvarer 20. oktober 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 2 B, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: 10 søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Vedtaksaker: 5 stk. re-godkjenninger av fôrtilsetningsstoff og endring av definisjoner på premiks og preparater Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte november Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.6 Formaldehyd. Saken gjelder godkjenning av formaldehyd som fôrhygienefremmer for svin og fjørfe. Liten fremdrift i diskusjonen nå. Det vil ta lang tid før en eventuell ny funksjonell gruppe er på plass. Sak A.05 Mulig endring i grenseverdiene for største tillatte innhold av sink, jod og kobber i fullfôr. Uenighet om jod. Norge vil sende innspill til Kommisjonen. Sak A.6 Tilsetting i drikkevann: Saken ble utsatt. Sak B.1 Krav til detoksifiseringsmetoder til fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Avstemming ble utsatt. Fortsatt mulig å komme med innspill. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 1

2 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for turkeys for fattening, A.2.2 The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for guinea fowl and A.2.3The safety and efficacy of Coxiril (diclazuril) as a feed additive for chickens for fattening Sakene var til diskusjon i forrige møte og gjelder godkjenning av et koksidiostatikum, diclazuril, med handelsnavn Coxiril. Det er søkt brukt som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkun, perlehøner og slaktekylling, klassifisert i kategorien Koksidiostatika og histomonostatika og den funksjonelle gruppen Koksidiostatika. Til alle dyreartene er angitt et minste tillatt innhold på 0,8 mg/kg fullfôr og et største innhold på 1,2 mg/kg. Preparatet har ingen tilbakeholdelsesfrist. Det er imidlertid fastsatt MRL-verdier (største tillatt mengde rester av preparatet) i skinn og fett, muskel, lever og nyrer. MRL-verdiene er like for alle tre dyreartene. Det er ikke satt MRL-verdier for egg, og Coxiril kan derfor ikke brukes til eggleggende perlehøner. EFSA har vurdert søknadene og gitt uttalelse for hver av anvendelsene. De finner at preparatet har ønsket effekt ved minste tillatte mengde, at det er trygt i bruk og ikke skader miljøet. Preparatet er på markedet allerede under et annet handelsnavn. Diclazuril er blant de koksidiostatika som ikke er godkjent i Norge, så Mattilsynet tar saken til orientering. Det var ingen innspill til søknaden. Konklusjon: Saken kommer til avstemming i november. A.2.4 The safety and efficacy of Sodium bisulphate (SBS) for all species as preservative and silage additive Saken var til diskusjon i forrige møte og gjelder godkjenning av natriumbisulfat som tilsetningsstoff med flere formål: 1) Konserveringsmiddel og ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter 2) Syreregulator i fôr til kjæledyr og andre ikke matproduserende dyr og 3) Smaksstoff i kjæledyrfôr. Det blir derfor klassifisert i kategorien teknologisk tilsetningsstoff til formål 1) og 2) og i kategorien Sensorisk tilsetningsstoff for formål 3). Under forrige møte ble det konkludert med at ensileringseffekten var begrenset og at ny informasjon ikke var tilstrekkelig oppklarende. Dette skapte uenighet blant medlemstatene om godkjenningen og saken var til videre diskusjon nå. Søker har levert suplerende informasjon til EFSA og søker har forslått brukt til mg/ kg fullfôr, men EFSA senket denne til 4000 mg/kg. Kommisjonen syntes saken var komplisert og sa at de har heller ikke mye tid på seg. Kommisjonen ba medlemslandene se nøye på annexet i hjemmelekse og konkludere før neste møte. Det ble ikke åpnet for diskusjon av saken nå. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på neste møte, forhåpentligvis med vel forberedte medlemsland. A.2.5 The safety and efficacy of Lactobacillus acidophilus D2/CSL as a feed additive for laying hens Saken gjelder godkjenning av et preparat som består av en frysetørket stamme av Lactobacillus acidophilus D2/CSL. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelesefremmende stoffer. Bakteriestammen har testet negativt for antibiotikaresistens og kvalifisert for QSP-status (Qualified Presumption of Safety approach). EFSA finner at preparatet har potensial til å øke eggleggings-intensiteten og forbedre fôr-egg-ratio. Preparatet har en anbefalt dosering på 1x10 9 KDE (kolonidannende enheter) /kg fôr, 3-5x10 8 KDE/l drikkevann, men ingen grense for største tillatte innhold. Et medlemsland syns det var feil å ha en nedre grense for tilsetting i vann når ingen vitenskapelig tester understøtter dette og at det var mer naturlig å kun ha en øvre grense for tilsetting i drikkevann. 2

3 Det kom også nå innspill på at bruk i drikkevann bør oppføres i annexet. Det var ingen andre innspill. Konklusjon: Saken kommer snart til avstemming A.2.6 The safety and efficacy of Formaldehyde for pigs and poultry Saken gjelder godkjenning av formaldehyd som fôrhygiene-fremmer for svin og fjørfe. Preparatet består av en vannløselig blanding av formaldehyd (34-38%) og metanol (0,5-15%). Det er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og en foreslått ny funksjonell gruppe Feed Hygine Agents, Fôrhygiene-fremmere. Gruppen er ikke formelt opprettet, da det krever endring i vedlegg I i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoff-forordningen. Det er første gang det foreslås at et preparat godkjennes i denne funksjonelle gruppen. Formaldehyd har lenge vært godkjent som fôrtilsetningsstoff i gruppen Konserveringsmidler og benyttes i melkeblanding til smågris og til ensilering. Hensikten med denne omsøkte bruken av preparatet er å bedre mikrobiologisk kvalitet på fôr og/eller drikkevann. EFSA har vurdert effekten og finner at preparatet kan redusere bakterievekst i kontaminert fôr. EFSA understreker at en reduksjon i antall bakterier ikke har noen effekt på innholdet av bakterielle toksiner eller endotoksiner som måtte være i fôret/ drikkevannet allerede. Det har vært kjent lenge at formaldehyd også blir benyttet som bakteriedrepende middel i fôr og vann, og at det derfor er nødvendig å godkjenne stoffet til dette bruksområde for å ha mer kontroll med bruken. Dette er bakgrunnen for å opprette en egen funksjonell gruppe for fôrhygiene-preparater. Produktet er gentoksisk, og det må veldig strenge brukerkrav til for å kunne trygge sikkerheten. Samtidig er Kommisjonen klare på at det benyttes mye formaldehyd i ulik industri, og at ikke bruk fôr-industrien må gjøres til et større problem enn andre industrier. Kommisjonen ser at opprettelsen av en slik ny funksjonell gruppe reiser mange spørsmål og ønsker å gå rolig frem i denne saken. Kommisjonen ønsket progresjon og ba i møtet om at medlemslandene snart så mulighetene for kompromiss. Fortsatt er mostanden stor grunnet HMS-problematikken. Det kom innspill på at det er naturlig å sette de samme krav til formaldehyd i lufta for brukersikkerhet bør settes på linje med grensene for bruk i andre industrier. Det var liten respons, men flere påpekte at det er viktig å skille mellom behandling av den konkrete søknaden der formaldehyd er søkt re-godkjent som konserveringsmiddel i fôr til fjørfe og gris, og den nye foreslåtte gruppen. Flere medlemsland synte diskusjonen ble rotete når det diskuteres to ting på en gang. Kommisjonen vil etterspørre mere informasjon fra EFSA om brukersikkerhet. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på november-møtet A.2.7 The safety and efficacy of Toyocerin (Bacillus toyonensis NCIMB T) for chickens for fattening, weaned piglets, pigs for fattening, sows for reproduction, cattle for fattening, calves for rearing and rabbits for fattening Toyocerin er et mikroorganismepreparat basert på en ikke genmodifisert stamme av Bacillus toyonensis (NCIMB T), og tidligere var mikroorganismen en Bacillus cereus-stamme. Preparatet har vært godkjent siden tilsetningsstoff-regelverket ble fastsatt ved direktiv 70/524/EØF. Ved søknad om re-godkjenning i 2012, ble preparatet suspendert fra markedet i to år, ved forordning (EU) nr. 288/2013. Årsaken var at det ikke kunne dokumenteres at mikroorganismen ikke koder for antibiotikaresistens. Søkervirksomheten ble oppfordret til å skaffe ny/mer informasjon, før suspenderingen kunne oppheves og preparatet re-godkjennes. EFSA har mottatt dokumentasjon med beskrivelse av aktivt stoff, dets antibiotikaresistens og evne til å redusere aktive toksiner. Det er også oversendt flere vitenskapelige rapporter om den anvendte bakteriestammen. EFSA finner det likevel ikke tilstrekkelig. De konkluderer med at bakteriestammen innebærer risiko for spredning av gener som koder for resistens mot tetracykliner og kloramfenikol, som benyttes i humanmedisin. Bakteriestammen kan også produsere og avgi cytotoksiske stoffer, men ikke i så stor grad som Bacillus cereus. 3

4 EFSA bekrefter at Toyocerin har potensial til å bedre tilveksten hos avvent smågris når preparatet benyttes i anbefalt mengde på 0,5x10 9 KDE/kg fullfôr. FEFANA (tilsetningsstoff-virksomhetene interesseorganisasjon i EU) har oversendt Kommisjonen og SCPAFF-medlemmene et brev, der de er tydelig kritisk til EFSAs vurdering av Toyocerin. De hevder også at virksomheten som søker re-godkjenningen vil måtte legge ned, dersom preparatet ikke kan omsettes mer. Kommisjonen redegjorde for søknaden i forrige møte og fastslo da at EFSA hadde falt ned på samme konklusjon som førte til suspensjon fra markedet forrige gang, og sa det var sjelden en EFSA-uttalelse var så ensidig negativ. Det kom innspill på at det var betenkelig at de samme vitenskapelige resultatene kunne tolkes så ulikt av EFSA og industrien. Det danske National Food Institute har også vurdert søknaden om re-godkjenning. I en uttalelse derfra, oversendt Kommisjonen og medlemsstatene, støtter instituttet EFSAs vurdering om ikke å regodkjenne Toyocerin. Det ble ingen diskusjon av saken nå, kun informasjon fra EFSA. EFSA stilte med en av sine eksperter i møtet og holdt et kort innlegg. EFSA innrømmet at de hadde håpet at den siste dokumentasjonen skulle være tilstrekkelig. Det har vært mye jobb med saken. EFSA sa at du kan ikke definere deg bort fra faktum. Problemene med mulig antibiotika-resistens og toksinproduksjon blir ikke eliminert selv om bakteriestammen endrer navn. EFSA minnet om at det ikke er lenge siden Kommisjonen forbød bruk av vekstfremmende antibiotika i fôr, nettopp for å hindre unødig resistensutvikling i tarmbakterier. Det er påvist at Toyocerin-tilførsel i tarmen til dyr øker resistensutviklingen. EFSA fastholdt viktigheten av å eksponere dyr minst mulig for mikroorganismer som kan kode for antibiotika-resistens. Argumentet om at preparatet har vært benyttet i mange år uten negative effekter holder ikke. Bakteriestammen er ikke patogen for dyr, men en viktig matforgiftnings-årsak for mennesker gjennom toksinproduksjon. Dette tallfestes og måles ikke. Kommisjonen ønsker snart en avgjørelse på saken. Konklusjon: Saken kommer opp til diskusjon igjen snart og Kommisjonen håper å få kommet et godt stykke videre da. A.2.8 The safety and efficacy of bentonite and sepiolite (Toxifin Dry) as feed additive for all species Saken gjelder godkjenning av en blanding av bentonitt og sepiolitt, to leirmineraler, som fôrtilsetningsstoff. Sammensetningen er 56% bentonitt og 44% sepiolitt. Saken har vært drøftet på flere møter tidligere. Preparatet er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Stoffer som kan redusere forurensing med mykotoksiner i fôr eller hindre absorbsjon av dem, og bruken gjelder bare aflatoksin. EFSA konkluderte i sin vurdering, at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon til at Toxfin Dry kan godkjennes til alle dyrearter. Hverken Kommisjonen eller en del medlemsstater enige i EFSAs konklusjon. Det har imidlertid effekt i fjørfefôr, tilsatt i mengder inntil 20 g/kg fullfôr. Toxifin Dry skal bare brukes i fôr som samsvarer med EUs krav til innhold av mykotoksiner. Det betyr at aflatokisninnholdet ikke kan overstige største tillatte innhold på 0,02 mg/kg fullfôr til fjørfe eller 0,005 mg/kg til kylling. EFSA har tidligere sagt at effektstudien ikke er god nok. Flere medlemsland mente derfor at preparatet ikke burde godkjennes. Eventuelt bare gi godkjenning til bruk i fôr til fjørfe. Kommisjonen syns saken var komplisert og ønsket hjelp til å løse den. Deres forslag var å sende søknaden til EFSA for ytterligere vurdering og uttalelse og så diskutere saken videre når mer informasjon er kommet. Konklusjon: Kommisjonen ber om mer informasjon fra EFSA og saken kommer til ny diskusjon da. A.2.9 The safety and efficacy of Selenium in the form of organic compounds produced by the selenium-enriched yeast Saccharomyces cerevisiae (NCYC R645) for all animal species 4

5 Saken gjelder godkjenning av et organisk selenpreparat framstilt ved selenberiking av Saccharomyces cervisiae (NCYC R645), og den er ikke genmodifisert. Preparatet er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Mikromineraler. Det ble søkt godkjent i 2011, men EFSA ba da om ytterligere informasjon for å kunne risikovurdere preparatet. Søker har nå dokumentert bruken som tilsetningsstoff i fôr til slaktekylling, og EFSA finner det, sammen med tidligere opplysninger, tilstrekkelig til å kunne anbefale at preparatet godkjennes som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Som for alle andre organiske selenpreparater er grenseverdien for største tillatte innhold 0,2 mg/kg fullfôr til alle dyrearter. Totalinnholdet av selen (organisk og uorganisk) skal ikke overstige 0,5 mg/kg. Flere tilsvarende preparater er godkjent tidligere på samme betingelser. Dett er en gammel søknad og EFSAs vurdering er fra Kommisjonen savnet en kvalitativ uttalelse og syntes også det manglet dokumentasjon på støvproblemet. Kommisjonen stilte spørsmål til Frankrike om de skal gå videre med denne saken slik den foreligger nå. Frankrike fastholdt at EFSA har bedt om ekstra brukersikkerhets-dokumentasjon, men at søker-firmaet nekter å gi dette til EFSA. Da blir det en prinsippsak å ikke behandle/ godkjenne søknaden. Kommisjonen ønsket å snart få et forslag til avstemming. Konklusjon: Kommisjonen skal igjen purre på firmaet som har søknaden for supplerende informasjon, og saken kommer til ny diskusjon når dette foreligger. A.2.10 The safety and efficacy of L-threonine produced Escherichia coli ( DSM 25086) for all animal species, based on a dossier submitted by Evonik Indistries A.G. Saken gjelder re-godkjenning av aminosyren L-treonin, teknisk ren, med innhold minst 98%. Aminosyren er framstilt ved fermentering ved hjelp av en genmodifisert stamme av E. coli. Fullstendig EFSA-rapport om dette preparatet foreligger ikke, men de bekrefter at hverken produksjonsstammen (bakteriestammen) eller dens rekombinante DNA ble gjenfunnet i preparatet, og ut fra det skaper ikke gemnodifiseringen problemer for bruk av preparatet. Det er trygt i bruk til alle dyrearter, men EFSA anbefaler at det bare skal tilsettes fôrvarer og ikke i drikkevann. Det skyldes at vannopptaket hos dyr varierer og opptaket av L-treonin, som er en essensiell aminosyre, kan forstyrre aminosyrebalansen i dagsrasjonen til dyra. Skal L-treonin brukes i fôr til drøvtyggere, bør den beskyttes mot nedbryting i vomma. Aminosyrer har ikke grenseverdier for tilsetning i fôr. Under forrige møte da 3 liknende søknader ble behandlet konkluderte Kommisjonen med at mer informasjon var nødvendig da det ikke kunne utelukkes at preparatet var gentoksisk. Her finner EFSA dokumentasjonen tilstrekkelig til å kunne godkjenne preparatet. Det kom innspill på at Kommisjonen ikke forholdt seg til den sist oppdaterte uttalelsen, med alle de godkjente analysemetoder. Videre kom det innspill på om søknaden egentlig ber om godkjenning i vann. Kommisjonen svarte at det gjør den ikke, det er seinere levert inn data om bruk av enzymet i vann. Derfor har Kommisjonen tatt det med i vurderingen, men enzymet skal ikke benyttes i drikkevann. Videre ble det nevnt at enzymet må beskyttes mot nedbryting i vomma hvis det skal benyttes til drøvtyggere. Konklusjon: Saken kommer til avstemming snart. A.3 A.3.1 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert så lenge den norske representanten var tilstede. Fra Sveriges representant blir det opplyst at det har vært få alvorlige rapporter i det siste. Aflatoksin i mais fra Kroatia og i jordnøtter fra Brasil var nevnt i møtet. 5

6 A3 RASFF A.04 Vitamins in water (working paper) Tilsetting av stoffer/preparater med fastsatt øvre grense for tilsetting i vann har vært diskutert i mange møter, senest under et eget arbeidsgruppemøte 8/ Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå overdosering. Det er et dilemma at fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent for tilsetting i drikkevann likevel kan tilsettes lovlig i flytende tilskuddsfôr. I Kommisjonens nye arbeidsdokument presenteres forslag til løsning på dette. Det er å innføre en bestemmelse som sier at hvis fôrtilsetningsstoff med øvre grenseverdi for tilsetting benyttes i tilskuddsfôr gitt via drikkevann skal maksimal konsentrasjon i vannet ikke overskride en angitt verdi av hva som er tillatt for stoffet i fullfôr. Konklusjon: Saken ble utsatt A.05 Mulig endring i grenseverdiene for største tillatte innhold av sink, jod og kobber i fullfôr Grenseverdier for største tillatte innhold av naturlig + tilsatt mengde av sporstoffene sink, jod og kobber er til vurdering i EU nå. Foreløpig er det bare foreslått endringer i grenseverdiene for sink, men for de andre stoffene vil det trolig komme forslag til endring utover høsten. Mattilsynet har bestilt uttalelser fra sine kunnskapsstøtteinstitusjoner, NIFES og VI, for å vurdere betydningen av endringer for norske forhold. Saken ble ikke diskutert så lenge norsk representant var tilstede. Informasjonen under er gitt fra Sveriges representant. Flere store medlemsland ønsket en tilsvarende uttalelse fra EFSA om kobber, slik som er kommet på jod og sink. Vedrørende jod synes Kommisjonen at det var vanskelig å vite hvordan de skulle håndtere situasjonen siden medlemslandenes mening er delte. Flere land har problemer med for lavt jod-inntak i befolkningen og kunne ikke gå med på EFSAs forslag om reduksjon i grenseverdiene. Frankrike skiller seg ut med motsatte problem og vil gjerne følge EFSA. EFSA baserer sin anbefaling om reduksjon på et «worst case» scenario der samme person er storforbruker av både egge og melkeprodukter og da muligens kan bli eksponert for jod over ADI selv om det generelt i Europa er det jod-mangel som er problemet. EFSA Zink A5 ZINPRO cattle A5 ZINPRO poultry & pigs A5 Survey on zinc and copper A5 Zinc &copper in feeds, slurry and soils.pdf Konklusjon: Mattilsynet vil oversende våre forslag til grenseverdier til Kommisjonen, sammen med uttalelsene fra kunnskapsstøttene, når sakene skal diskuteres, for å sikre ivaretakelse av norske interesser. Vi holder fortløpende kontakt med næring og kunnskapsstøtte underveis. A.06 Feed marketing Regulation (EC) No 767/2009 State of play on applications for amending Directive 2008/38/EC by modifying the list of intended uses as particular nutritional purposes Det er stadig endringer i diettfôrdirektivet, 2008/38/EF. Nye ernæringsformål diskuteres, og det blir gjort endringer i de eksisterende ved at de grunnleggende ernæringsegenskapene blir mer presisert. Medlemsstatene er «rapportører» og utførere vurderingen av søknader om endringer, og det er tidsrammer for avgjørelser og fastsettelse av endringer. Kommisjonen informerte om at flertallet av søknadene er avsluttet fordi de ikke oppfylte de grunnleggende kravene, dvs at de inneholder preparater som overstiger maks-konsentrasjonen for et fôrtilsetningsstoff i fullfôr med 100 ganger. 6

7 FEFANA och FEFAC har sendt inn epost der de klargjør at de vil forsvare samtlige diettfôrpåstander, men at de vil behøve litt tid til dette arbeidet. Konklusjon: Næringen får fortsatt tid til å svare for påstandene. Saken komer til duiskusjon senere. Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.1 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation defining acceptability criteria for detoxification processes in application of article 8 of Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the council of 7 May 2002 on undesirable substances in animal feed. Legal basis: Article 8 (2) of Directive 2002/32/EC. Procedure: Regulatory procedure with scrunity Rettsakten inneholder grunnleggende krav til detoksifiserings-metoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Det kreves også at virksomheter som utfører detoksifisering skal være godkjent av myndighetene etter fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2005. Metodene er inndelt i tre grupper med ulike krav; fysiske, kjemiske og biologiske metoder. Det stilles noen generelle krav til hver av metodene. Hvilke metoder som skal godkjennes i praksis innenfor hver gruppe, vil Kommisjonen overlate til nasjonale myndigheter å avgjøre, men det stilles en del spesielle krav til metodene. Det understrekes at bruk av godkjente tilsetningsstoffer i den funksjonelle gruppen mykotoksinbindere ikke regnes som en detoksifiseringsmetode. Likeså er vasking, sortering eller mekanisk fjerne deler av fôrvaren ikke omfattet. Kommisjonen skal publisere en liste over virksomheter som er godkjent som detoksifiseringsvirksomheter og holde lista oppdatert. Grunnet mange innkomne innspill rett før møtet ble saken kun diskutert og ikke lagt frem til avstemming. Alle forslag til endring ble gjennomgått av Kommisjonen. De viktigste endringer var å kreve at Kommisjonen skulle publisere en liste over godkjente detoksifiseringsmetoder, og ikke at det skal være opp til de enkelte medlemsland godkjenne disse. Dette var et annet medlemsland sterkt i mot. De ønsket fullstendig frihet for medlemslandene. Kommisjonen svarte med at selv om det publiseres en slik liste vil medlemslandene fortsatt ha godkjenningsmyndighet og valgfrihet innenfor listen. Ny problemstilling var da om medlemslandene ville ha hjemmel til å avslå en metode hvis den står på listen og var ønsket av bedriften. Videre ble det foreslått at myndighetene kan kreve en uavhengig ekspertuttalelse for å avgjøre om en bedrift har valgt rett metode. Kommisjonen mente at de enkelte bedrifter måtte være ansvarlige for å legge frem tilstrekkelig informasjon om metoden de ønsker å benytte slik at myndighetene kan godkjenne på bakgrunn av dette. Kommisjonen ønsket å komme tilbake til disse problemstillingene i et senere møte. Vedtak: Nytt forslag til rettsakt kommer til videre diskusjon og muligens avstemming i november. B.2 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of Copper bilysinate as a feed additive for all animal species. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder godkjenning av et organisk kobberpreparat, kobberchelat av L-lysin HCl, klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Mikromineraler. Søknaden er vurdert av EFSA, og de bekrefter at preparatet er en trygg og effektiv kobberkilde til alle dyrearter. Det har samme virkning i dyret som kobber fra godkjente, uorganiske kilder, og avleiringen i spiselige produkter blir heller ikke annerledes. Grenseverdier for største tillatte innhold i fôr til ulike dyrearter er ikke endret. Siden preparatet inneholder aminosyren L-lysin, må det tas med i beregningen ved optimering av fôrblandinger til enmagede dyr. Norge har unntak 7

8 fra EØS-avtalen for største tillatte innhold av kobber i smågrisfôr, og den opprettholdes (i EU 170 mg/kg fullfôr, i Norge 35 mg/kg). Det kom noen innspill på mindre språklige endringer. Et land mente data for drøvtyggere ikke var tilstrekkelig dokumentert og annonserte at de ville stemme imot, eventuelt godkjenne for arter unntatt drøvtyggere. Vedtak: Rettsakten ble vedtatt mot en stemme. B.3 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of L-valine produced by Corynebacterium glutamicum (DSM 25202) as a feed additive for all animal species. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure L-valin ble godkjent under møtet i juli som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Preparatet er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Aminosyrer. L-valin er produsert av en genmodifisert stamme av Corynebacterium glutamicum, men det er ikke funnet rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA i preparatet. Det er derfor vurdert som trygt i bruk. Det er ikke grenseverdier for tilsetning av preparatet i fôr. Kommisjonen endrer med denne rettsakten identifikasjonsnummeret fra 3c370 til 3c369. Det er i forkant av avstemming kommet innspill på rettelse til annex, blant annet at annex bør vise til at L- valin er produsert av en genmodifisert bakteriestamme. Det kom innspill på mindre språklige endringer. Generelt mente et medlemsland at for alle fôrtilsetningsstoff som er produsert av genmodifisert bakteriestamme burde dette presiseres på merkingen av produktet. dette avviste Kommisjonen fordi de mente eventuell fare ved dette var så grundig vurdert og utelukket av EFSA. Vedtak: Forslaget til rettsakt ble enstemmig vedtatt B.4 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of Inositol as a feed additive for fish. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Forslag til rettsakt gjelder godkjenning av inositol, et hvitt krystallinsk sukkeraktig stoff, framstilt ved kjemisk syntese, dvs. hydrolyse av naturlig fytinsyre/fytat. Det er et essensielt næringsstoff for fisk og skalldyr, og har oppgaver i mange biologiske prosesser i kroppen. Inositol er klassifisert i kategorien Ernæringsmessige tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og kjemisk veldefinerte stoffer med tilsvarende effekt. Søkeren angir at behov hos fisk varierer mellom mg/kg fôr, og at det kan angis et anbefalt innhold i fôret. EFSA har vurdert søknaden og finner at stoffet er trygt i bruk og har effekt i fôr til fisk og krepsdyr. Det er det ikke nødvendig med grenseverdier for innhold. Opprinnelig var stoffet søkt godkjent også til hund og katt, men EFSA fant ingen effekt av inositol i fôr til disse artene. Derfor godkjennes stoffet kun til fisk. Det ble diskutert om "skalldyr" gikk under definisjonen "fisk" eller skulle nevnes spesielt. Det ble enighet om å skrive "fisk og skalldyr". Vedtak: Forslaget til rettsakt ble, med de siste endringer, enstemmig vedtatt. B.5 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation amending Regulation (EC) No 1831/2003 of the European Parliament and of the Counsil as regards requirements for the placing on the market and use of additives consisting as preparations. Legal basis: Article 3 (5) and 16 (6) of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Regulatory procedure with scrunity Forslag til rettsakt presiserer funksjonen til ulike substanser i et preparat og skiller mellom fôrtilsetningsstoff som preparat og i premikser. Det er også listet opp krav til merking av preparater og premikser. Det er foreslått endringer både i annex III (spesielle merkekrav) og IV (generelle bruksbestemmelser) i Forordning (EC) No 1831/2003, fôrtilsetningsstoff-forskriften. Det var kommet flere skriftlig innspill til endringer rett før møtet. Kommisjonen redegjorde for de siste endringene i forslag til rettsakt og annex. I møtet kom det ytterligere innspill på krav til merking. Dette gjaldt grensegangen mellom hvilken informasjon som må finnes på pakken, og hva 8

9 som kun skal være tilgjengelig ved behov. Hvordan mer informasjon kan skaffes bør gå frem av pakningen. Det var uenighet om internett skulle spesifikt ekskluderes som akseptabel skiftelig kilde eller ikke. Selve ordet "internett" ble besluttet fjernet fra rettsakten, men det ble ikke spesifisert som en ugyldig kilde. Forslag til annex og rettsakt ble grundig gjennomgått og både mindre faglige presiseringer og språklige endringer ble foretatt. Vedtak: Rettsakten ble enstemmig vedtatt Andre saker: M.1 Revision 1 of the FEDIAF Code of Good Labelling Practice for Pet Food. Fôrindustrien har sin egen guide som tar for seg merking av kjæledyrfôr. Det er viktig at påstandene som brukes er korrekte. Disse påstandene blir diskutert på SCPAFF- fôr-møter med jevne mellomrom. Thomas Meyer fra FEDIAF holdt en kort presentasjon om den nye coden for merking av kjæledyrfôr. FEDIAF ønsker at medlemslandene har like regler for merking. Angående merking av vitaminer så hadde FEDIAF foretrukket merking med hverdagsnavn som for eksempel «vitamin c" da det er viktig å merke så brukeren forstår. Kommisjonen påpekte at det er regelverket som gjelder og derfor må det merkes med både kjemisk navn og folkelig betegnelse. FEDIAF presenterte videre en revidert liste over fôrmidler som kan merkes som "kjøtt". eks hjerte, diafragma, tunger ect. Denne var kraftig redusert etter påtrykk fra Kommisjonen. FEDIAF presiserte ellers at de alltid er tilgjengelige for spørsmål. Det kom innspill på at det mangler praktiske eksempler i guiden og at dette kunne vært til god hjelp for fôrindustrien. Dokument Fediaf Labelling Code track change 2011 versus 2014 version Kommisjonen: Kommisjonen tar fortsatt i mot innspill fra medlemslandene, og skal lage et forslag på bakgrunn av innkomne innspill og sende over til FEDIAF i løpet av november. 9