Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer. Seksjon fôrvarer 20. og 21. november 2014

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer Seksjon fôrvarer 20. og 21. november 2014 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for planter, dyr, næringsmidler og fôrvarer, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette rom 2 B, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: 14 søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Bruk av fôrtilsetningsstoff i drikkevann, presentasjon av nye guidelines. Vedtaksaker: 3 stk. godkjenninger av fôrtilsetningsstoff. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte desember Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.2.6 Formaldehyd. Saken gjelder godkjenning av formaldehyd som fôrhygienefremmer for svin og fjørfe. Liten fremdrift i diskusjonen nå. Kommisjonen virket negativ til opprettelse av ny funksjonell gruppe. Sak A.6 Tilsetting i drikkevann: Dokumentet nærmer seg ferdigstillelse, men flere MS ser ikke hensikten ved dokumentet. Sak B.4 Krav til detoksifiseringsmetoder til fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Her kom det mange innspill rett før møtet og avstemming ble utsatt. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: 1

2 A.2.1 The safety and efficacy of Rovabio Spiky (endo-1, 3(4)-beta-glucanase and endo-1,4-beta-xylanase) as a feed additive for chickens for fattening, chicken reared for laying and other minor poultry species (for fattening and reared for laying) Saken gjelder godkjenning av et enzympreparat brukt i fôr til slaktekylling, kylling som skal bli verpehøner og fjørfe av økonomisk mindre viktige raser. Preparatet består av to enzymer, framstilt ved hjelp av en ikke-genmodifisert stamme av Penicillium funiculosum (Talaromyces vresatilis IMI ). Preparatet finnes i fast og flytende form. Det er tidligere godkjent som fôrtilsetningsstoff til smågris, slaktegris og alle fjørfearter. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelesefremmende stoffer. Det er ikke mottatt annex til rettsakten ennå. Men et annet Rovabio-preparat til avlspurker ble på møtet i juli vurdert til ikke å ha ønsket effekt. Kommisjonen beklaget at de ikke hadde fått laget annex, og sa saken ville komme opp igjen på desembermøtet. Konklusjon: Saken ble utsatt. A.2.2 The safety and efficacy of Formic acid when used as a technological additive for all animal species Saken gjelder re-godkjenning av maursyre som konserveringsmiddel i fôr og vann, og som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter. EFSA finner at maursyre er trygt i bruk når grenseverdiene for tilsetting overholdes. Stoffet metaboliseres raskt i dyret og vil derfor ikke kunne gjenfinnes i produkter. Det anses som trygt for forbrukere og miljø. EFSA finner at maursyre, tilsatt i de anbefalte mengder, forhindrer bakterievekst i fôr og vann, og at det er et effektivt ensileringsmiddel. EFSA-rapporten viser også til forsøk med regnbueørret, og de konkluderer med at det ikke ble påvist redusert tilvekst når fôret var tilsatt maursyre. Det er angitt grenseverdier for bruk i fôr for de ulike dyrearter. Tillatt mengde tilsatt drikkevann er 1/3 av tillatt mengde i fôr til gris og andre dyrearter enn storfe og fjørfe, og til fjørfe er det 40% av tillatt mengde i fôr. Til storfe avhenger mengden av total fôrrasjon. Tillatt mengde ved ensilering er 10 g/kg ferskt materiale som ensileres til alle dyrearter. Bruk i drikkevann er ikke inkludert i forslaget foreløpig. Kommisjonen sa i møtet at de vil diskutere slik bruk spesielt. Konklusjon: Saken kommer til avstemming snart, men uten bruk i vann. A.2.3 The safety and efficacy of MycoCell (Saccharomyces cerevisiae) as a feed additive for dairy cows Saken gjelder godkjenning av et mikrobiologisk preparat bestående av levende celler av Saccharomyces cerevisiae som fôrtilsetningsstoff til melkekyr. Preparatet er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. EFSA har vurdert stoffet, det er QPS-vurdert (Qualified presumption of safety approach), og det er trygt i bruk i fôr til melkekyr, og uten fare for forbrukere og miljø. Preparatet ble søkt godkjent i 2009, men det manglet god nok dokumentasjon på effekt. Nå viser flere forsøk tydelig økning i melkeytelsen, når preparatet tilsettes fôret i anbefalt dose på 1x10 10 KDE/dag. Det kom kun små innspill til rettinger i annex. Konklusjon: Saken kommer trolig til avstemming I desember. A.2.4 The safety and efficacy of Sodium bisulphate (SBS) for all species as preservative and silage additive Saken ble utsatt i sist møte, men har vært til diskusjon i flere møter tidligere. Den gjelder godkjenning av natriumbisulfat som tilsetningsstoff med flere formål: 1) Konserveringsmiddel og ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter 2) Syreregulator i fôr til kjæledyr og andre ikke matproduserende dyr og 3) Smaksstoff i kjæledyrfôr. Det blir derfor klassifisert i kategorien teknologisk tilsetningsstoff til formål 1) og 2) og i kategorien Sensorisk tilsetningsstoff for formål 3). Under forrige møte ble det konkludert med at det er en sammensatt sak, som bør vurderes grundig. I annexet er det foreslått største tillatte mengder tilsatt i fôr, differensiert etter 2

3 formål og dyreart. Bruk som ensileringsmiddel er utelatt, men bruk som konserveringsmiddel i fôr til alle dyrearter er foreslått godkjent. Det var ingen innspill til saken nå. Konklusjon: Saken kommer opp på et seinere møte. A.2.5 The safety and efficacy of Lactobacillus plantarum (NCIMB) and Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30237) as silage additives Saken gjelder godkjenning av et preparat som består av Lactobacillus plantarum (NCIMB) og Pediococcus pentosaceus (NCIMB 30237). Det er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Ensileringsmidler. EFSA vurderte mange ulike kombinasjoner av Lactobacillus plantarum og Pediococcus ssp. som ensileringsmidler i Bakteriestammene er ikke genmodifiserte. EFSA fant at bakterielinjene hadde potensiale til å forbedre ensileringsprosessen, men fant ikke dokumentasjon for ar preparatene økte konservering av næringsstoffer i fôret. Nå er dette vurdert på nytt på bakgrunn av mer informasjon, og EFSA finner at preparatet har et visst potensiale til å øke bevaringen av næringsstoffer i ensilert materiale. Kommisjonen ønsker å godkjenne preparatene sammen da effekten av dem kun er dokumentert i blanding. Dette var det enighet om. Konklusjon: Saken kommer trolig til avstemning i desember. A.2.6 The safety and efficacy of Formaldehyde for pigs and poultry Saken har vært diskutert i flere møter og gjelder godkjenning av formaldehyd som «fôrhygiene-fremmer» for svin og fjørfe. Preparatet består av en vannløselig blanding av formaldehyd (34-38 %) og metanol (0,5-15%). Det er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og en foreslått ny funksjonell gruppe Feed Hygine Agents, Fôrhygienefremmere. Gruppen er ikke formelt opprettet, da det krever endring i vedlegg I i forordning (EF) nr. 1831/2003, fôrtilsetningsstoff-forordningen. Det er første gang et preparat er foreslått klassifisert i denne funksjonelle gruppen, som en ønsker å opprette. Hensikten med preparatet er å bedre mikrobiologisk kvalitet på fôr og/eller drikkevann. EFSA har vurdert effekten og finner at preparatet kan redusere bakterievekst i kontaminert fôr. EFSA understreker at en reduksjon i antall bakterier ikke har noen effekt på innholdet av bakterielle toksiner eller endotoksiner som måtte være i fôret/drikkevannet allerede. Formaldehyd har lenge vært godkjent som fôrtilsetningsstoff i gruppen Konserveringsmidler og benyttes i melkeblanding til smågris og til ensilering. Det har vært kjent lenge at formaldehyd også blir benyttet som bakteriedrepende middel i fôr og vann, og at det derfor er nødvendig å godkjenne stoffet til det bruksområde for å ha mer kontroll med bruken. Dette er bakgrunnen for å opprette en egen funksjonell gruppe for fôrhygiene-preparater. Innledningsvis ble det holdt en presentasjon fra EFSA som gjennomgikk metabolisme og oksidering av formaldehyd ved inntak via fôr. Videre ble det gjennomgått ulike vitenskapelige undersøkelser fra 2010, 2011 og 2012, som gir varierende grad av dokumentasjon på at formaldehyd er gentoksisk. Konklusjonen er at lokal irritasjon kan muligens være gentoksisk, altså regnes den gentoksiske effekten av formaldehyd som kontroversiell. Det er kun eksponering via luftveiene som er dokumentert human karsinogen effekt. Presentasjonen vil legges ut på CIRCABC etterhvert. EFSA viste videre til dokumentasjon som viser at det er vanskelig å sette en øvre grense for hvor mye som er trygt hos de ulike dyr. Det kom innspill om at omtrent 10 % av formaldehyden ikke vil bindes til fôret, og hvor lenge vil da denne fraksjonen være stabil og kunne påføre skade på den som håndterer fôret? EFSA mente dette ikke ville være til noen fare, og at det kun er under selve innblandingen i foret på fôr-møllen at det vil være behov for beskyttelsestiltak, grunnet eksponering via lufta. Videre ønsket en MS at EFSA ga konkrete råd om sikkerhetstiltak, da det er vanskelig for virksomhetene å avgjøre dette når det ikke er satt noen øvre grenseverdier for akseptabel 3

4 eksponering. Dette gav ikke EFSA noe skikkelig svar på. EFSA omtalte melkekyr som et "svart hull" når det gjelder formaldehyd og virket generelt svært lite bekymret over bruken av formaldehyd. Kommisjonen kommenterte også søknaden om ny funksjonell gruppe; feed hygine agents. Kommisjonen henviste til at forordning 1831/2003 (fôrtilsetningsstoff-forskriften) som har en funksjonell gruppe Konserveringsmidler. Kommisjonen så ikke noen praktisk forskjell mellom disse. EFSA ser heller ikke dette behovet for en slik gruppe. Som «konserveringsmiddel» kan stoffet brukes på mange måter. Det kom igjen innspill fra MS på behovet for en slik gruppe. Et medlemsland fortalte fra eget land der de har en egen virksomhet som behandler importert soya med formaldehyd for å rense fôrmidlet for salmonella. De mente fortsatt at det var behov for en slik gruppe for å klargjøre bruken. EFSA avviste dette og mente dette var et spørsmål om merking. Fôret kunne merkes med; "er renset med konserveringsmiddel." Konklusjon: Saken kommer opp igjen på et senere møte A.2.7 The safety and efficacy of Toyocerin (Bacillus toyonensis NCIMB T) for chickens for fattening, weaned piglets, pigs for fattening, sows for reproduction, cattle for fattening, calves for rearing and rabbits for fattening Toyocerin er et mikroorganismepreparat basert på en ikke genmodifisert stamme av Bacillus toyonensis (NCIMB T), og tidligere var mikroorganismen en Bacillus cereus-stamme. Preparatet har vært godkjent siden tilsetningsstoff-regelverket ble fastsatt ved direktiv 70/524/EØF. Ved søknad om re-godkjenning i 2012, ble preparatet suspendert fra markedet i to år, ved forordning (EU) nr. 288/2013. Årsaken var at det ikke kunne dokumenteres at mikroorganismen ikke koder for antibiotikaresistens. Søkervirksomheten ble oppfordret til å skaffe ny/mer informasjon, før suspenderingen kunne oppheves og preparatet re-godkjennes. EFSA har mottatt dokumentasjon med beskrivelse av aktivt stoff, dets antibiotikaresistens og evne til å redusere aktive toksiner. Det er også oversendt flere vitenskapelige rapporter om den anvendte bakteriestammen. EFSA finner det likevel ikke tilstrekkelig. De konkluderer med at bakteriestammen innebærer risiko for spredning av gener som koder for resistens mot tetracykliner og kloramfenikol, som benyttes i humanmedisin. Bakteriestammen kan også produsere og avgi cytotoksiske stoffer, men ikke i så stor grad som Bacillus cereus. EFSA bekrefter at Toyocerin har potensial til å bedre tilveksten hos avvent smågris når preparatet benyttes i anbefalt mengde på 0,5x10 9 KDE/kg fullfôr. Kommisjonen sa i møtet at dataene nå, etter siste EFSA rapport, var så tydelige at preparatet må suspenderes fra markedet permanent. Kommisjonen sa de hadde hatt en høring om dette 6/11. Den formelle tilbaketrekkingen vil ta tid. Derfor var det ønsket å opprettholde suspensjonen til EU-retten er ferdig med sin avgjørelse. Kommisjonen fastholdt at det var viktig å håndtere denne saken likt som andre tilbaketrekkinger for ikke å skape ulik behandling. Siden det er dokumentert mulig overførbar AB-resistens, og preparatet skal ikke finnes på markedet, mer vil Kommisjonen finne den beste måten å opprettholde forbudet på til preparatet er formelt trukket fra markedet. Konklusjon: Kommisjonen finner en praktisk løsning på hvordan preparatet holdes borte fra markedet til permanent suspensjon er vedtatt A.2.8 The safety and efficacy of neohesperidin dihydrochalcone as feed additive for piglets sucking and weaned, pigs for fattening, calves for rearing, calves for fattening, ovines, fish and dogs Saken gjelder godkjenning av Neohesperidine dihydrochalcone som fôrtilsetningsstoff til smågris, slaktegris, kalv, sau, avlspurker, laksefisk og hunder. Stoffet er et kunstig søtningsmiddel, det er klassifisert i kategorien Sensorisk fôrtilsetningsstoff og i den funksjonelle gruppen Fargestoffer. Stoffet er også godkjent som tilsetningsstoff i mat. Det har vært diskutert i tidligere møter, og i nytt annex er grenseverdien for største tilsetting på 35 mg NHDC/kg fullfôr til alle dyrearter. Preparatet kan og så tilsettes drikkevann med 5 mg/l. For kalv og smågris er det satt aldersgrense for bruk av preparatet. Tilsetting i fôr til 4

5 hund er fjernet helt fra forslaget til annex. Metabolismen hos landdyr er dokumentert, og viser at rester av preparatet ikke gjenfinnes i animalske produkter. Hos fisk er det ikke tilstrekkelig avklart, så EFSA kan derfor ikke utelukke eksponering via inntak av fisk. Det er angitt analysemetode for stoffet tilsatt i fôr, men fortsatt ikke godkjent metode for drikkevann. Kommisjonen redegjorde for at godkjenning for bruk i vann ikke var mulig for dette preparatet nå. Dette var søker informert om og hadde akseptert. Kommisjonen var villig til å endre annex og godkjenne preparatet uten bruk i drikkevann. Hund var ved en feil falt ut av forslag til annex. Konklusjon: Saken kommer til avstemming i neste møte A.2.9 The safety and efficacy of Quinoline Yellow as a feed additive for non foodproducing animals Saken gjelder re-godkjenning av et fargestoff, som er syntetisk framstilt. Det er godkjent til bruk i fôr til hund og katt, for å sette farge på fôret. Preparatet er også godkjent til bruk i fôr til andre dyrearter. Da er hensikten enten å farge fôrmidler framstilt av restprodukter fra næringsmiddelindustrien, eller andre fôrmidler, unntatt korn og manioka-mel, gjennom den tekniske framstillingen, for å sikre nødvendig identifikasjon av fôrvarene. Quinoline Yellow er også godkjent til bruk i næringsmidler. Det er ikke angitt grenseverdier for fargestoffet, men søker ber om største tillatte mengde på 500 mg/kg fullfôr. I sin vurdering konkluderer EFSA med at 30 mg/kg fullfôr er en akseptabel øvre grense i fôr til alle ikke-matproduserende dyr. De mangler dokumentasjon på effekten av preparatet, avhengig av tilsatt mengde og hvilke fôrvarer det tilsettes i. Kommisjonen sa at søker har bedt om svært høye grenseverdier og hadde foreslått grense på 30 mg/ kg slik EFSA anbefaler. Det kom innspill på mindre rettinger i annex. Kommisjonen vil forberede nytt annex til desember. Konklusjon: Saken kommer til avstemming i desember A.2.10 The safety and efficacy of Manganese compounds (E5) as feed additive for all animal species: manganese oxide, based on a dossier submitted by Poortershaven Industriele Mineralen B.V. Saken gjelder re-godkjenning av manganoksid som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Mangan er et essensielt mikormineral og virker som enzym-aktivator. Mangan-mangel kan blant annet forårsake dårlig tilvekst, skjelettlidelser og nedsatt reproduksjonsevne. Grenseverdier for tilsetting er uendret og er 100 mg/kg fullfôr for fisk og 150 mg/kg fullfôr for andre dyrearter. EFSA finner at manganoksid er en trygg kilde til mangan for alle dyrearter. Den er like effektiv som andre uorganiske mangankilder for å dekke dyras behov. Så lenge anbefalt dosering følges er det heller ikke noen fare for folkehelse eller miljøet. Det er imidlertid påpekt at manganrester fra fôr og fiskegjødsel kan sedimenteres under merdene, men utgjør ikke en miljøtrussel om det tilsettes fôr i tillatt mengde. Saken har vært oppe tidligere. Kommisjonen ventet da på fullstendig EFSA-rapport for flere manganpreparater for å kunne vurdere flere søknader under ett. Dette preparatet bør hete mangan(ii)oksid. Se sak A A.2.10 og A.2.11 ble utsatt. Det er kommet flere søknader om mangan og Kommisjonen vil behandle alle søknadene under ett. Konklusjon: Saken ble utsatt A.2.11 The safety and efficacy of Manganese compounds (E5) as feed additive for all animal species: manganese chelate of amino acids hydrate, based on a dossier submitted by Zinpro Animal Nutrition Saken gjelder bruken av mangan-chelater fra aminosyrer som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Aminosyrene er ikke spesifisert, men dette preparatet er aminosyrer fra hydrolysert soya. Mangan er et essensielt mikromineral og virker som enzym-aktivator. Mangan-mangel kan blant annet forårsake dårlig tilvekst, skjelettlidelser og nedsatt reproduksjonsevne. Grenseverdier for tilsetting er satt til 100 mg/kg fullfôr for fisk og 150 5

6 mg/kg fullfôr for andre dyr fra EFSA, men søker ber om høgere innhold i fôret. EFSA finner at mangan-chelater fra aminosyrer er både trygge og effektive kilder til mangan for alle dyrearter. Så lenge anbefalt dosering følges, er det heller ikke noen fare for folkehelse eller miljøet. Her er også bruk til akvatiske dyr nevnt. Innholdet av mangan i animalske matvarer er den samme om det benyttes organiske eller uorganiske mangankilder i fôret. Tilsvarende produkt, manganchelat av methionin-hydroksyanalog er godkjent og finnes allerede på markedet. Saken har vært oppe tidligere, se også sak A Konklusjon: Saken ble utsatt A.2.12 The safety and efficacy of L-tryptophan produced by Escherichia coli FERM BP or FERM BP for all animal species, based on a dossier submitted by Ajinomoto Eurolysine S.A.S. Saken gjelder bruken av teknisk rent L-tryptofan som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. L- tryptofan er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Escherichia coli. Hverken rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner bruken av teknisk rent L-tryptofan som trygg til bruk i fôr til andre dyrearter enn drøvtyggere. Oral tilførsel av fritt L-tryptofan til drøvtyggere skal unngås. Et eventuelt overskudd av L-tryptofan vil skilles ut fra dyret og ikke overføres til husdyrprodukter. Bruk av L-tryptofan innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Saken ble diskutert sammen med sak A Konklusjon: Saken vil tas opp senere, og sees i sammenheng med andre aminosyrer som produseres av E.coli A.2.13 The safety and efficacy of L-threonine produced Escherichia coli FERM BP or FERM BP for all animal species, based on a dossier submitted by Ajinomoto Eurolysine S.A.S. Saken gjelder bruken av teknisk rent L-treonin (minst 98 % treonin) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er den nest viktigste aminosyren i griseernæringen og tredje viktigst til fjørfe. L-treonin er en aminosyre som produseres ved hjelp av en genmodifisert stamme av Escherichia coli. Hverken rester av bakteriestammen eller rekombinant DNA ble funnet i produktet. EFSA finner at preparatet er trygt for folkehelse, dyrehelse og miljøet og at det er en effektiv kilde for L-treonin til alle dyrearter. Ved oral tilførsel av fritt L-treonin til drøvtyggere må stoffet beskyttes mot nedbryting i vomma. Tilførselen må ses i sammenheng med aminosyre-sammensetningen i hele fôrrasjonen, da overskudd av aminosyrer skilles ut med urin og kan føre til N-forurensing. Kommisjonen ønsker å vente med behandling av saken slik at alle søknadene om treonin kan tas samlet. EFSA opplyser at deres siste uttalelse om treonin-preparat trolig kommer i januar Kommisjonen mener det vil være tilstrekkelig og hensiktsmessig med ett og samme id nummer siden L-treonin har renhet på 98% og er laget av samme bakterielinje. Dette vil gi ett autorisasjonsnummer og gjøre merkingen av preparatet enklere. EFSA anser GMO-bakteriene som et prosess hjelpemiddel og finner fôrtilsetningsstoffet trygt i bruk og uten spor av rekombinant DNA fra bakteriene. Kommisjonen syntes EFSA var lite konsekvente på om det skal nevnes i annex/ rettsakten at bakterielinjene er GMO eller ikke og bestemte i møtet at denne informasjonen ikke trenger å være med. En produsent hevder til og med at bakteriene ikke er definert som GMO fordi de er "selvklonete". Behovet for beskyttelse i vomma gjelder for L-valine, tryptofan og treonin. EFSA ikke klart å komme med noe klart svar her på hva som er den beste løsningen rent praktisk. Kommisjonen ønsket å lage en liste over mikroorganismer som kan produsere aminosyrer slik at det er enklere å holde oversikt. 6

7 Konklusjon: Saken kommer til videre diskusjon når EFSAs siste uttalelse om L-treonin er klar. A.2.14 The safety and efficacy of selenium in the form of organic compounds produced by the selenium enriched yeast Saccharomyces cereviseae NCYC R645 Saken gjelder godkjenning av en organisk selenforbindelse som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Den har vært diskutert flere ganger tidligere, men grunnet mangelfull dokumentasjon på sikkerheten har EFSA bedt søker om mer opplysninger slik at sikkerheten kan vurderes i egen rapport. I sin siste rapport finner EFSA preparatet trygt i bruk for alle dyrearter, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig dokumentasjon om brukersikkerhet. Derfor mener EFSA at preparatet for sikkerhets skyld må behandles som hud/øye- irritant og som giftig å inhalere. EFSA foreslår fortsatt å beholde grenseverdien på 0,2 mg Se/kg fullfôr, som for andre organiske selenpreparater. Det samme gjelder grensen for totalinnhold av selen på 0,5 mg/kg fullfôr. Begrunnelsen er at organisk selen har en høyere biotilgjengelighet enn uorganisk selen. Dette er en gammel sak som har pågått lenge (2011). EFSA ønsket en bedre sikkerhetsvurdering og så behov for en EURL-rapport (2014). Denne inneholder beskrivelse av metode for å fjerne levende gjær fra fôrtilsetningsstoffet og redusere støving. Videre ville Kommisjonen ha med kjemisk formel i annex, og videre diskutere brukersikkerheten. EFSA aksepterer samme sikkerhetsanbefalinger for dette preparatet som for andre selenberikete-produkter. Dette sammenfaller med Mattilsynets syn. Konklusjon: Saken kommer til videre diskusjon på seinere møte. A.03 Update on new voting system under Lisbon Treaty Orienteringssak: Kommisjonen informerte om nytt avstemmings-system i i Kommisjonens Scientific Committees, bl. a. SCPAFF. Det er kommet nye regler for utregning av stemmene og flertall. Konklusjon: Kommisjonen vil la en ekspert forklare mer inngående om de nye reglene I neste møte. A.04 Vitamins in water (working paper) Tilsetting av stoffer/preparater med fastsatt øvre grense for tilsetting i vann har vært diskutert i mange møter. Den ble utsatt i oktobermøtet. Siden vanninntaket er vanskelig å kontrollere, og kan variere fra individ til individ, er det viktig at slik tilsetting reguleres godt for å unngå overdosering. Det er et dilemma at fôrtilsetningsstoff som ikke er godkjent for tilsetting i drikkevann likevel kan tilsettes lovlig i flytende tilskuddsfôr. I Kommisjonens siste arbeidsdokument presenteres forslag til løsning på dette. Det kan skape problemer med doseringen dersom dyra tilføres vitaminer både i fôr og drikkevann. Da bonden tilsetter tilsetningsstoffene til drikkevann og fôrindusrien til fôret, må en være oppmerksom på totalmengdene som tilføres dyra. Informasjon om dette må gis på en forståelig og forsvarlig måte. Kommisjonen innledet med å takke for alle innspill, og sa at hvis dokumentet skulle anses som ferdig og endringen i annex 4 vedtas må det (utrolig nok) spesifiseres i dokumentet at tilsetting i drikkevann ikke gjelder for fisk. Dokumentet gir bare grenseverdier for de kategorier som nevnes der. Er det behov for grenseverdier for andre kategorier av fôrtilsetningsstoff som brukes i vann må dette vurderes og merkes spesielt. Det var fortsatt innspill på at det vil være vanskelig for en bonde å regne ut rett mengde. Et medlemsland ønsket å unnta fargestoffer for godkjenning i drikkevann på generelt grunnlag siden det kan maskere dårlig kvalitet på vannet. 7

8 Videre ble det bedt om at det ble besluttet unntak fra koksidiostatika fra tilsetting i drikkevann. Det er ikke en ønskelig situasjon å kunne blande koksidiostatika med sukker og tilsette dette i drikkevann. Det ble i forrige møte tatt opp et mulig dilemma mellom dyrevelferdslovens krav til drikkevann og flytende tilskudds-fôr som eneste drikkevannskilde. Hverken Kommisjonen eller flere MS mente at dette var noe problem. Det var også flere innspill på hva Kommisjonen og medlemslandene egentlig skal med dette dokumentet. Vil det bare bli mer byråkrati og utydeligheter? Dette er i praksis en veileder og ikke noe regelverk som er til hjelp ved tilsyn. Kommisjonen fastholdt at dokumentet i det minste ville hjelpe litt på et område som nå er helt uregulert. De tok videre nye innspill til etterretning. Konklusjon: Saken kommer opp på neste møte A.05 Feed marketing Regulation (EC) No 767/2009 A.5.1: Applications for amending Directive 2008/38/EC by modifying the list of intended uses as particular nutritional purposes. Det er stadig endringer i diettfôrdirektivet, 2008/38/EF. Nye ernæringsformål diskuteres, og det blir gjort endringer i de eksisterende ved at de grunnleggende ernæringsegenskapene blir mer presisert. Medlemsstatene er «rapportører» og utførerer vurderingen av søknader om endringer, og det er tidsrammer for avgjørelser og fastsettelse av endringer. Kommisjonen informerte om 3 nylig mottatte søknader om diettfôr til hest. Søknadene legges i CIRCBC (elektronisk arkiv). Det var også 4 nye forslag fra FEDIAF om diettfôr mot struvitt-stein. Kommisjonen takket ellers for bidrag og innspill fra MS. A.5.2: Revision 1 of the FEDIAF Code for Good Labeling Practice for Pet Food Kjæledyrfôrindustrien (FEDIAF) har egen guide for merking av kjæledyrfôr, og den skal revideres nå. Det er viktig at alle krav til merking er i samsvar med gjeldende regelverk og at påstandene som brukes er korrekte. Påstandene blir diskutert på SCPAFF- fôr-møter med jevne mellomrom, men Kommisjonen vil ikke lage en liste over akseptable påstander, ut over det forordning (EU) nr. 767/2009 krever. Det er kommet flere innspill på forslag til revidert veileder, spesielt fra stater der kjæledyrfôr-industrien er omfattende. Innspillende går i all hovedsak ut på at coden ikke skal benytte andre benevnelser, grenseverdier eller dyrearter enn det som er fastsatt i regelverket. Kommisjonen holdt en presentasjon der de gjennomgikk innkomne kommentarer fra medlemsland og endret teksten i dokumentet direkte under møtet. Ny versjon vil bli lagt ut på CIRCABC etterhvert. Kommisjonen var fornøyde med siste utfall av diskusjon med FEDIAF. Konklusjon: Revidert utgave av coden vil gjøres tilgjengelig snart, og kommer trolig til siste diskusjon i neste møte. A.06 Revision of the dioxin testing requirements as laid down in Regulation (EU) No 225/2012 Forordning (EU) nr. 225/2012 endrer fôrhygieneforordningen, forordning (EF) nr. 183/2003, og stiller spesielle krav både til produksjon, lagring, transport og dioksintesting av oljer, fett og avledede produkter av dem. Rene vegetabilske oljer er unntatt. Forordning (EU) nr. 225/2012 er en konsekvens av dioksinsaken i Tyskland i 2011, og den er svært omfattende. Den skal revideres etter to år, og revisjonen er startet nå. Kommisjonen har fått opplysninger fra medlemsstatene om antall virksomheter som omfattes av forordningen, hvilke aktiviteter de har og analyseresultater der grenseverdiene er overskredet. Norge har også svart, og her er det få virksomheter som berøres. 8

9 Saken var oppe på møtet i juli, og Kommisjonen lovet å lage et dokument med forslag til endringer i forordningen på bakgrunn av innsamlede opplysninger og andre innspill. Kommisjonen presenterte hovedlinjer til utkast til nytt annex til Forordning (EU) nr. 225/2012 om godkjenning av virksomheter. Definisjonen av «batch» ble grundig diskutert. Flere medlemstater mente dette begrepet var for diffust og ville ha en avgrensing i antall kilo. Dette for å forhindre at for eksempel en silo regnes som en batch. Det vill gi store utgifter og tap ved testing. Flere MS var skeptiske til at rene vegetabilske oljer er unntatt, men kommisjonen fastholdt at så lenge det ikke finnes dokumentasjon på at produktene er skadelige vil de ikke defineres som høyrisiko-produkter. 3. land må dokumentere renhetsgrad og fravær av dioksiner. Konklusjon: Saken vil komme opp igjen, sannsynligvis på møtet i januar 2015 og da med forslag til annex. A.07 Update and exchanges of view on recent RASFF notifications Orienteringssak: Dette er fast sak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. A.08 Information on the new standard Operating procedure (SOP) for RASFF notifications Nytt regime for rapportering av RASFF-meldinger ble presentert. A.09 Presentation of the updated version of the 3 following Guides for information Flere store guider på fôrområdet (50-70 s) er til revidering: A.9.1 Revised EU guide from FEDIAF, version 3 (FEDIAF= The European Pet Food Industry). A.9.2 Revised EU Gide from Coceral - Version 1.2 (Coceral = European Assosiation of cereals, rice, feedstuffs, oilseeds, olive oil, oil and fats). A.9.3 Revised EU Guide to Good Practice for the industrial manufacture of safe feed materials: Sector Oleochemical processing. Fra The European Oleochemicals and Allied Products Group. Kommisjonen innledet med et hjertesukk om at guidene for fôr er mer detaljerte enn de for mat. Det er nå 3 guider med til sammen 13 annex som skal revideres så jobben er omfattende. Bakgrunnen for revisjonen er at det fôr-regelverket oppfordrer til å utvikle guidelines for å lette praktisk gjennomføring av fôrhygiene-krav til virksomheter, lette handel og generelt forbedre fôrhygiene-regelverket. Det viktigste nå var å oppdatere definisjonene som brukes i guiden og oppdatere referansene. Det kom ingen innspill i møtet og det var konsensus på å akseptere de reviderte guidene så snart som mulig. Konklusjon: Siste frist for innspill er 20/1-15 A.10 Presentation and endorsement of the update Guide for the Safe manufacture of Feed Materials version 3.0. with accompanying sector reference documents by FEDIOL, AAF and EEB and the update Guide EFMC version 12 by FEFAC Denne guiden består av guidedokumentet og mange vedlegg, mer eller mindre relevant for norsk fôrproduksjon. Dette er til revidering nå. FEDIOL = The EU Vegetable Oil and Proteinmeal Industry og FEFAC = European Feed Manufacturer s Federation. EFCM er Enterprice and Standard for ulike aktiviteter i produksjonsbedrifter. To medlemsland har levert kommentarer på hvorfor risikoanalysene av Salmonella skal inn i guidene. Medlemslandene ønsket en ny EFSA-uttalelse på salmonella-forurensing fôr. Det kom også innspill på hvem som har ansvar for sikkerheten når premiks/ fôrtilsetningsstoff som ikke er tillatt brukt i EU produseres i EU for eksport til 3. land. Kommisjonen ville starte arbeidet med å vurdere dette til neste år. Ellers var de enighet om at utkast til guidene i all hovedsak var bra nå. Konklusjon: Det var konsensus på aksept av guidene. 9

10 Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.1 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of the preparation of Lactobacillus acidophilus CETC 4529 as a feed additive for laying hens and amending Regulations (EC) No 1520/2007 Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Saken gjelder godkjenning av et preparat som består av en frysetørket stamme av Lactobacillus acidophilus D2/CSL. Det er klassifisert i kategorien Zootekniske tilsetningsstoffer og den funksjonelle gruppen Fordøyelesefremmende stoffer. Bakteriestammen har testet negativt for antibiotikaresistens og kvalifisert for QPS-status (Qualified Presumption of Safety approach). EFSA finner at preparatet har potensial til å øke eggleggings-intensiteten og forbedre fôr-egg-ratio. Preparatet har en anbefalt dosering på 1x10 9 KDE (kolonidannende enheter) /kg fôr, 3-5x10 8 KDE/l drikkevann, men ingen grense for største tillatte innhold. Vedtak: Rettsakten ble enstemmig vedtatt. B.2 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization of Copper diclaruzil as a feed additive for chickens for fattening, turkeys for fattening and guinea fowl for fattening and for breeding Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Saken gjelder godkjenning av et koksidiostatikum, diclazuril, med handelsnavn Coxiril. Det er søkt brukt som tilsetningsstoff i fôr til slaktekalkun, perlehøner og slaktekylling, klassifisert i kategorien Koksidiostatika og histomonostatika og den funksjonelle gruppen Koksidiostatika. Til alle dyreartene er angitt et minste tillatt innhold på 0,8 mg/kg fullfôr og et største innhold på 1,2 mg/kg. Preparatet har ingen tilbakeholdelsesfrist. Det er imidlertid fastsatt MRL-verdier (største tillatt mengde rester av preparatet) i skinn og fett, muskel, lever og nyrer. MRL-verdiene er like for alle tre dyreartene. Det er ikke satt MRL-verdier for egg, og Coxiril kan derfor ikke brukes til eggleggende perlehøner. Vedtak: Rettsakten ble enstemmig vedtatt. B.3 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Implementing Regulation concerning the authorization a preparation of alpha-amylase produced by Bacillus licheniformis (DSM 21564) as a feed additive for dairy cows. Legal basis: Article 9 of Regulation (EC) No 1831/2003. Procedure: Examination Procedure Saken gjelder godkjenning av alfa-amylase som fôrtilsetningsstoff til kuer i laktasjon. Preparatet er et enzym, produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Bacillus licheniformis. Enzymet vil kunne øke melkeproduksjonen hos kuer på grovfôr-basert fôrrasjon med normalt stivelsesinnhold. Grunnet mangelfull dokumentasjon på effekten godkjennes preparatet bare for de første 14 ukene i laktasjonen. Det er satt grense for minste tillatte innhold i fôret for at preparatet gir ønsket effekt. Vedtak: Rettsakten ble vedtatt. 3 medlemsland stemt imot. Dette grunnet at EFSA ikke konkluderer med sikker effekt. Det er kun 1 positiv studie, mot vanligvis 3 positive for dokumentert effekt. B.4 Exchange of views and possible opinion of the Committee on a draft Commission Regulation defining acceptability criteria for detoxification processes in application of article 8 of Directive 2002/32/EC of the European Parliament and of the council of 7 May 2002 on undesirable substances in animal feed Legal basis: Article 8 (2) of Directive 2002/32/EC. Procedure: Regulatory procedure with scrunity 10

11 Avstemningen ble utsatt i sist møte. Rettsakten inneholder grunnleggende krav til detoksifiseringsmetoder for fôrvarer med for høyt innhold av uønskede stoffer. Det kreves også at virksomheter som utfører detoksifisering skal være godkjent av myndighetene etter fôrhygieneforordningen, (EF) nr. 183/2005. Metodene skal være vurdert av EFSA, på forespørsel fra Kommisjonen, og på vitenskapelig grunnlag vise at de har ønsket effekt. Metodene skal også godkjennes nasjonalt før de kan tas i bruk. Metodene er inndelt i tre grupper med ulike krav; fysiske, kjemiske og biologiske metoder. Det stilles noen generelle krav til hver av metodene. For alle kreves det at metodene ikke skal føre til fare for miljøet eller at fôrvaren skal endre sine egenskaper etter behandlingen. Likeså bestemmelser om at forurensningen som fjernes skal håndteres videre på en forsvarlig måte. Bruk av godkjente tilsetningsstoffer i den funksjonelle gruppen mykotoksinbindere ikke regnes som en detoksifisering. Likeså er vasking, sortering eller mekanisk fjerne deler av fôrvaren heller ikke omfattet. Det er unntaksbestemmelser om detoksifisering av fôrpartier i krisesituasjoner. Kommisjonen skal publisere en liste over virksomheter som er godkjent som detoksifiseringsvirksomheter og holde lista oppdatert. Vedtak: Avstemming ble utsatt grunnet mange innkomne innspill. 11