Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen. Seksjon fôrvarer desember 2013

Transkript

1 Referat fra møte i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen Seksjon fôrvarer desember 2013 Forum: Sted og tid: Utsteder: Møtets formål: Møteleder: EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen, seksjon fôrvarer Centre Albert Brochette - rom B 1, Rue Froissart 36, Brussel Johanne Holmen Diskusjonssaker: Søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer, diskusjon om opprettelse av nye funksjonelle grupper samt bruken av fôrtilsetningsstoff i drikkevann. Vedtaksaker: 3 saker om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer. Sak B5 om endring i fôranalyseforordningen; ny analysemetode til kontrollformål av dioksiner/ PCB. Sak B4 og 6 om tilbaketrekking av feilaktig godkjente kobolt-forbindelser. Marta Ponghellini Deltakere fra Norge: Johanne Holmen, Mattilsynet HK RA, seksjon landdyrhelse og fôr Neste møte februar Sammendrag av diskusjoner og avgjørelser Sak A.03 om opprettelse av ny funksjonell gruppe; «Feed hygiene agents». Ulike stoffer, blant annet biocider, benyttes til å bedre mikrobiologisk kvalitet i fôr og drikkevann. Dette skjer uregulert, og det er et ønske blant medlemsstatene om at slik bruk skal reguleres inn under fôr-regelverket. Det ble dessverre ingen diskusjon av denne saken. Sak A.04 om endringsforslaget om at nye fôrtilsetningsstoffer eller stoffer/preparater med ny sammensetning, i flere grupper kan søkes godkjent for at de tilsetting i drikkevann. Dette tar ikke tilsetningsstoff-forordningen høyde for i dag. Det ble kun satt av kort tid til innspill og det ble ingen faglig diskusjon. Det er behov for mere kunnskap, og medlemslandene ønsker dokumenter før saken diskuteres videre på neste møte. Generelt synes Mattilsynet at det er positivt at klassifiseringen av stoffer/preparater som skal brukes i vann blir avklart. Sak A.09 om uønskede stoffer i fôr: Kommisjonen har foreslått å vurdere grenseverdiene for tillatt innhold av endosulfan i fôrmidler på nytt, sett i sammenheng med maksimumsgrensene som er satt for oljefrø og kornarter til mat i pesticidforordningen (EF) nr. 396/2005. Mattilsynet følger saken og innhenter synspunkter fra den norske fiskefôrindustrien. 1

2 De øvrige diskusjonssakene om godkjennelse av fôrtilsetningsstoffer var ikke av særlig viktighet for Norge, og mange har vært diskutert i flere møter tidligere. Saken om koboltforbindelsene, som feilaktig ble godkjent tidligere i år, ble avsluttet og preparatene trukket fra markedet. Seksjon 1, saker til informasjon/ diskusjon A.1 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 4 eller 13. Nye søknader Saken ble ikke kommentert. A. 2 Fôrtilsetningstoff Søknader i henhold til forordning (EF) No 1831/2003, artikkel 9 Diskusjon av EFSAs vitenskapelige vurdering av trygghet og sikkerhet ved bruk av: A.2.1 Lenziaren som fôrtilsetningsstoff til katt Saken er drøftet på fire tidligere møter og gjelder søknad om godkjenning av Lenziaren, en forbindelse av jern og et stivelse/sakkarose-kompleks. Preparatet har til hensikt å redusere opptaket av fosfor i fordøyelseskanalen hos voksne katter med kronisk nyresvikt. Preparatet reduserer utskillelse av fosfor i urin og øker absorbsjon i tarmen. EFSA har vurdert det til å være trygt i bruk, men det er kommet flere innsigelser på at vurderingen av preparatet var mangelfull. Kommisjonen har sjekket innhold av jern, og dette er nå definert til % av sukrose-komplekset. Videre har de undersøkt muligheten for absorpsjon av jern og toksisk effekt. I rapport fra søker bekreftes det at dette ikke er en fare da jernforbindelsene er svært lite biologisk tilgjengelige. Videre er det foreslått at preparatet ikke skal brukes til drektig eller lakterende katter og katter i vekst. Søker ønsker en lavere minimumsdose enn det EFSA setter. Det var fortsatt mange kommentarer og skepsis til preparatet blant MS, særlig om ulikhetene i søkers og EFSAs anbefalinger til dosering. Konklusjon: Saken kommer opp til videre diskusjon senere. A.2.2 Rovabio Excel (endo-1,3(4)-beta-glucanase and endo-1,4-beta-xylanase) som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling, slaktekalkun, verpehøner, avvent smågris, slaktegris, ender, åkerhøner, vaktler, gjess, fasaner og duer. Saken var til diskusjon i oktober og november også. Det gjelder søknad om re-godkjenning av et enzympreparat, med handelsnavn Rovabio Excel, som fôrtilsetningsstoff til mange fjørfearter og produksjoner, også fjørfearter av mindre økonomisk betydning, avvent smågris og slaktegris, Preparatet er framstilt ved hjelp av en ikke-genmodifisert stamme av Penicillium funiculosum, og det finnes både i fast og flytende form. Det er dokumentert ikke å ha mutagen virkning. EFSAs vurdering av preparatet viser at det både er trygt og effektivt, når det tilsettes i anbefalt mengde. Det er satt grense for minste tillatte innhold av preparatet for at det skal ha ønsket effekt, felles for alle dyreartene det er godkjent for. Det ble under sist møte ryddet opp i bruken av begrepet «enzymaktivitet» som ble benyttet ulikt i søknaden og Kommisjonen har laget ett nytt annex. Konklusjon: Det var ingen flere kommentarer til søknaden. Saken kommer til avstemning i neste møte. A.2.3 Quantum Blue (6-phytase) som fôrtilsetningsstoff til fjørfe (unntatt verpehøner) og gris. Det søkes om godkjenning av et 6-fytasepreparat med handelsnavn Quantum Blue. Preparatet er framstilt ved hjelp en gemodifisert stamme av Trichoderma reesei. Det finnes i to faste og to flytende former, og de vurderes som like trygge og effektive, når det tilsettes i samme mengde aktivitetsenheter, FTU. EFSA har vurdert søknaden, og det er lagt vekt på at alle resultat fra gentoksiske tester er negative og at preparatet er trygt i bruk. På bakgrunn av forsøk med slaktekylling, slaktekalkun, avvent smågris og avlspurker, konkludere EFSA med at verdiene kan ekstrapoleres til å gjelde fôr til andre fjørfe og griser. Vurdering av stoffet brukt til eggleggende fjørfe ble tatt opp som egen sak i forrige møte, 2

3 men nå ønsket Kommisjonen å behandle søknadene under ett. Det kom innspill på variabel bruk av termer på de ulike arter preparatet godkjennes for. Kommisjonene holdt fast på at det måtte være slik for å passe til dosering. Det var ellers lite diskusjon om saken. Konklusjon: Saken kommer til avstemning på neste møte. A.2.4 Lactobacillus plantarum (ATCC 55942) and Pediococcus acidilactici (CNCM I- 3237) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder vurdering av to mikroorganismer brukt som ensileringsmiddel i fôrvarer til alle dyrearter. Ingen av mikroorganismene er genmodifiserte. Resultatene etter testing av de to mikroorganismene har vært variable, og EFSA kunne etter forsøk og søknad i 2010 ikke konkludere med noen sikker effekt. Nå er det gjennomført nye forsøk og EFSA konkluderer med at Pediococcus acidilactici (CNCM I-3237) har potensiale til å forbedre ensilering av moderat vanskelig og vanskelig ensilerbart materiale ved å senke ph-verdien. Minste tilsatte dose er angitt til 5x10 7 KDE/ kg. (KDE er kolonidannende enheter). Flere var prinsipielt skeptiske til å godkjenne et produkt som ikke har påviselig effekt. Samtidig er flere slike preparater allerede på markedet, og en forskjellsbehandling blir vanskelig. Konklusjon: Saken kommer opp igjen på neste møte. A.2.5 Econase GT som fôrtilsetningsstoff til slaktefjørfe og avvent smågris Saken gjelder bruken av endo-1,3(4)-beta-glucanase som fôrtilsetningsstoff til slaktekylling. Dette er et varmestabilt enzym som vil kunne øke tilgjengeligheten og fordøyeligheten av næringsstoffer i fôret. Enzymet er produsert ved hjelp av en genmodifisert stamme av Trichoderma resei, men det er ikke funnet spor av rekombinant DNA i det ferdige produktet. EFSA har vurdert stoffet og finner det trygt i bruk for slaktekylling og avvent smågris. Det er angitt minsteverdi for tilsetting av stoffet for å sikre effekt. Det var første gang denne saken ble diskutert, og det kom bare innspill av ren teknisk og språklig karakter. Konklusjon: Saken kommer opp i februar. A.2.6 Amylofeed som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av endo-1,3(4)-beta-glucanase, endo-1,4-beta-xylanase og alphaamylase som fôrtilsetningsstoff til smågris. Preparatet er en blanding av tre enzymer som vil kunne øke tilgjengeligheten og fordøyeligheten av næringsstoffer i fôret. Preparatet er produsert av muggsoppene Aspergillus niger og Aspergillus oryzae. EFSA konkluderer med at sammensetningen av det endelige preparatet er uklar og at effekten ikke kan påvises. På bakgrunn av toksikologistudier har EFSA vurdert preparatet og finner det trygt i bruk til avvent smågris og at dette kan ekstrapoleres til også å gjelde for unge svin av økonomisk mindre viktige raser. Det har tidligere blitt prinsipielle diskusjoner i SCOFCAH-møter om fôrtilsetningsstoff bør kunne godkjennes uten påviselig effekt, og dette blir muligens også en slik sak. Kommisjonen finner svakheter ved beskrivelse av preparatet og av produksjonen. Et medlemsland kritiserte rapporten fra EFSA som «klipp og lim» fra annen søknad. EFSA oppgir i rapporten at forsøket har vart i kortere tid enn regelverket tilsier. Effektivitetsstudiene er derfor ikke av tilstrekkelig vitenskapelig verdi. Kommisjonen fant ikke søknaden tilfredsstillende. Konklusjon: Kommisjonen ber søker om flere opplysninger. Saken kommer opp igjen til diskusjon senere. A.2.7 Propionsyre og to av dens salter som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av propionsyre og to av dens salter som ensileringsmiddel i fôr til alle dyrearter. En liknende søknad var til avstemning i september 2013, og da ble det presisert at når propionsyre blir tilsatt vann, er den klassifisert som konserveringsmiddel. Grunnet begrenset utprøving til flere dyrearter ble stoffene bare godkjent til bruk i fôr til drøvtyggere, fjørfe og gris. I nytt annex er fôrtilsetningsstoffet også anbefalt godkjent til hest og kanin, men kun benyttet til lett ensilerbart materiale. Dette virker hensiktsmessig rent praktisk da dette er dyreslag som ofte vil ha surfôr i sitt miljø, enten som strø eller fôr. FEFANA har sendt et notat til Kommisjonen der de på bakgrunn av EFSAs vurderinger påpeker at 3

4 bruken til flere dyrearter bør godkjennes. Forslaget til annex gjør nettopp det. Det var bred enighet om ikke å begrense bruken av dette preparatet, men godkjenne det til alle dyrearter. Konklusjon: Kommisjonen forbereder nytt annex, og saken kommer opp igjen på neste møte, trolig til avstemning. A.2.8 Enterococcus faecium som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av 4 stammer av en ikke gen-modifisert mikroorganisme benyttet som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Bakteriestammene inneholder ikke markørgener for typiske sykehusinfeksjoner eller antibiotikaresistens. EFSA har vurdert preparatet og finner at det kan forbedre ensilerings-prosessen i lett, middels lett og vanskelig ensilerbart materiale. Det er angitt en minimuminnhol på 1x10 10 KDE/g tilsetningsstoff. (KDE er kolonidannende enheter). Det er også angitt minimumsdosering i ferskt materiale for de ulike bakteriestammene. Bakteriestammene er allerede godkjent som fôrtilsetningsstoff under andre preparatnavn. Enterokokker er naturlig forekommende i surfôr og i menneskers og dyrs tarmflora, derfor anses preparatet som trygt i bruk for miljøet. Konklusjon: For to av bakterie-stammene forberedes rettsakt til avstemning i neste møte, mens det for de to andre innhentes mer informasjon. A.2.9 L-carnitin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L-carnitin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er tre søknader som vurderes samlet. L-carnitin er et provitamin som er essensielt i fettsyre og energimetabolismen ved å understøtte transporten av fettsyrer over cellemembranen. Stoffet er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Stoffet søkes re-godkjent som fôrtilsetningsstoff, men preparatet er også foreslått godkjent som tilsetning i drikkevann, og dette er nytt. Det er ikke angitt grenseverdier for tilsatt mengde av preparatet eller andre restriksjoner på bruken. EFSA har vurdert preparatet og finner bruken av L-carnitin som trygg for alle dyrearter. Bruk av L- carnitin innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Det var bred enighet om å beholde preparatet regulert som fôrtilsetningsstoff. Det ble påpekt at analysemetoden kun dekker bruk i fôr og ikke hvis stoffet er tilsatt drikkevann. Det var ønske om å sjekke dette med søker, samt få flere opplysninger om produksjonsformen. Konklusjon: Kommisjonen innhenter flere opplysninger, og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.10 Vitamin B 1 som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av vitamin B 1 (tiamin) som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er to søknader som vurderes samlet. Tiamin er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Stoffet søkes re-godkjent som tilsetningsstoff i fôr og drikkevann. EFSA har vurdert preparatet og finner bruken av tiamin som trygg for alle dyrearter. Bruk av tiamin innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Søker har ikke oppgitt resultatene fra forsøk der vitaminet er gitt via drikkevann. Konklusjon: Kommisjonen skal diskutere med CRL (Kommisjonens referanse laboratorier) og industri om hvorvidt innhold av vitaminet kan holdes stabilt i premikser. Før preparatet kan vurderes for bruk i vann må søker levere mere data. A.2.11 Taurin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av taurin som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Taurin er en aminosyre som er naturlig forekommende i alle animalske næringsmidler. Hos katt er taurin en essensiell aminosyre og mangel på denne kan føre til alvorlige sykdommer som blindhet 4

5 og hjerteproblemer. Taurin kan være direkte skadelig for enkelte andre arter. Taurin er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Søker ønsket godkjenning av stoffet til bruk til alle dyrearter og tilsatt som premiks, i fôr eller drikkevann. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk. I forslag til annex anbefales taurin kun benyttet til hund, katt og kjøttetende fisk. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Det kom innspill på at pelsdyr burde inkluderes i godkjenningen. Enkelte ønsket maksimumsdosering, men tilsvarende preparat har vært på markedet lenge, uten at dette har vært noe etterspurt krav. Konklusjon: Kommisjonen kontakter industrien vedrørende maksimumsdosering og lager nytt annex. Saken kommer opp igjen senere. A.2.12 Vitamin B 5 som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjenning av pantotensyre, kalsium D-pantetonat og D-pantenol som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det søkes også om godkjenning av stoffet tilsatt drikkevann. Det er to søknader som behandles under ett. Vitaminet (B 5 ) er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. EFSA har vurdert søknaden og finner stoffet trygt i bruk, og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke angitt noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. I forslag til annex til den ene søknaden står det at vitaminet "kun kan benyttes i drikkevann". Dette ble kommisjonen bedt om å sjekke opp da det blir et prinsipielt problem å godkjenne et fôrtilsetningsstoff som kun kan benyttes i drikkevann når drikkevann ikke er definert som fôr. I tillegg står det helt motstridende i den andre søknaden at bruk i drikkevann frarådes. Dette må klareres. Konklusjon: Kommisjonen innhenter mere informasjon fra søkerne og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.2.13 Vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder re-godkjennelse av vitamin C som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er to søknader som vurderes samtidig. Vitaminet er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Vitamin C er essensielt for sjimpanser, marsvin og fisk. EFSA har vurdert søknaden, og finner stoffet trygt i bruk og at det er en effektiv vitaminkilde til alle dyrearter. Det er ikke vurdert som nødvendig å sette noen grenseverdier for tilsetning av stoffet i fôr og vann. Det var ønsket at merkingen av C- vitamin inneholder opplysninger, om hvorvidt det var naturlig eller syntetisk fremstilt. Kommisjonen mener at preparatet ikke skal merkes vitamin C, men askorbinsyre, når det benyttes som antioksidant. Konklusjon: Kommisjonen sjekker med søker og klargjør alle analysemetodene. Saken kommer opp igjen senere. A.2.14 Betain som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av betain som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er 3 søknader som vurderes samtidig. Betain er klassifisert i kategorien Tilsetningsstoffer med ernæringsmessige egenskaper og den funksjonelle gruppen Vitaminer, provitaminer og andre kjemisk veldefinerte stoffer med lik virkning. Betain fungerer som metyl-donor i en enzymatisk prosess, metylering. Dette er viktig for osmoregulering i cellene og for aktivering av enzymer. EFSA finner bruken av betain som trygt i bruk til gris og at dette kan ekstrapoleres til å gjelde for alle dyrearter. Bruk av betain innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Fast form av betain kan produseres syntetisk, mens den flytende formen av betain ekstraheres fra en GMO plante/sukkerbete. Det ble diskusjon om bruken av GMO-planter er uproblematisk. Tilsetning er tillatt både i drikkevann og fôr. Det er angitt en maksimumsdosering på mg/kg fullfôr. Største tillatte innhold i drikkevann varierer mellom dyreslag, fra mg/l vann til fjørfe, 700 mg/l til gris og 250 mg/l til kalv. 5

6 Konklusjon: Kommisjonen sjekker med Legal Service omkring bruken av GMO-planter. Saken vil diskuteres videre når mer informasjon foreligger. A.2.15 Vitamin E som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av 2 naturlige og et syntetisk tocoferol-ekstrakt som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Tocoferol er klassifisert i kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer og i den funksjonelle gruppen Antioksidanter. Naturlige tocoferol-ekstrakter består av de aktive substansene alfa-. beta-, gamma-, og delta-tocoferol, og flere av disse har vitamin E- aktivitet. EFSA finner bruken av naturlige tocoferol-ekstrakter trygt i bruk til alle dyrearter. Bruk av tocoferol innebærer ingen miljørisiko, da stoffet er naturlig forekommende i planter og dyr. Det er angitt analysemetoder for de ulike forbindelsene. Det er ikke angitt noen grenseverdier tilsetning av stoffet i fôr. I det første forslaget til annex kunne stoffet også tilsettes vann, men dette er nå rettet opp da stoffet er klassifisert som antioksidanter og disse ikke er tillatt tilsatt vann. Det finnes allerede et tilsvarende produkt på markedet. Konklusjon: Kommisjonen forbereder en ny versjon av rettsakten til neste møte, men mener saken trenger mere diskusjon og ikke er klar for avstemning enda. A.2.16 L-cystein som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder bruken av L-cystein som smakstilsetning i fôr til kjæledyr. L-cystein er en ikke-essensiell aminosyre som utvinnes fra naturlig kreatinin, for eksempel fra andefjær. EFSA finner tilsetting av L-cystein i fôr til kjæledyr som trygt forutsatt at balansen mellom cystein og methoinin opprettholdes. Formålet med bruken av L-cystein er smakstilsetning i fôr, dette tilsvarer bruken i matvarer til humant konsum, og da er ikke påvisning av effekt i fôr nødvendig. Da søknad om bruk av L-cystein gjelder fôr til kjæledyr, behøves heller ikke miljørisiko-vurdering. Det er ikke angitt noen grenseverdier tilsetning av stoffet i fôr. Kommisjonen stilte spørsmål til vurdering av effektiviteten. Det var bred enighet om at søker må forbedre sin søknad og rydde opp i en del uklarheter f.eks. bruken av definisjonen "pets". Denne definisjonen dekker mer enn hund og katt. Det var også usikkerhet om hvorvidt produktet var produsert fra GMO-bakterier eller ikke. Konklusjon: Kommisjonen innhenter mer informasjon og saken kommer opp igjen på et senere møte. A.3 Forslag om opprettelse av ny funksjonell gruppe fôrtilsetningsstoff. Saken ble diskutert helt kort på sist møte, se referatet fra november 2013, sak A.3. Det er foreslått en ny funksjonell gruppe under kategorien Teknologiske tilsetningsstoffer. Foreløpig navn er «Feed hygiene agents», og aktuelle stoffer er bl. a. maursyre, maursyresalter og formaldehyd. Stoffene er godkjent tidligere som konserveringsmidler i fôr. Siden stoffene, og spesielt formaldehyd, er brukt til det foreslåtte formålet, er det et ønske blant medlemsstatene om at det skal reguleres og bruken komme i organiserte former. Det er nødvendig å stille krav både til håndtering av preparatene og om tillatt bruk bl. a tilsetning i drikkevann. At drikkevann ikke er klassifisert som fôr, gjør ikke saken enklere. Preparater som søkes godkjent vurderes av EFSA til formålet nå. Mattilsynet er i utgangspunktet positive til at den funksjonelle gruppen opprettes og bruken av stoffene for bedre fôrhygienisk kvalitet blir regulert. Det vil bli viktig å stille krav, slik at bruken ikke dekker over dårlig kvalitet på fôr/vann/utstyr. Det ble dessverre ikke åpnet for diskusjon av denne saken. Kommisjonen hadde ikke hatt tid til å forberede seg tilstrekkelig og ingen dokumenter var distribuert eller laget. Det var derfor også vanskelig for MS å ha noe klar formening om saken. Konklusjon: Kommisjonen vil ta denne saken opp i februar Dokumenter skal lages og distribueres til MS før møtet. A.04 Diskusjon om fôrtilsetningsstoff som tilsettes vann Saken ble diskutert på sist møte, ut fra forslag til rettsakt, som ble delt ut i møtet. Tilsetningsstoffforordningen stiller krav til ulike stoffer/preparater, og et alternativ er at skal de skal ha positiv effekt på karakteristikken av fôr. Den blir det foreslått utvidet og forordningens artikkel 5 a) vil da omfatte fôr og vann. Da må nye funksjonelle grupper tilføyes under flere av tilsetningsstoff-kategoriene. Bakgrunnen for endringsforslaget er at nye fôrtilsetningsstoffer eller stoffer/preparater med ny 6

7 sammensetning, i flere grupper er søkt godkjent for at de kan/skal tilsettes i drikkevann. Dette tar ikke tilsetningsstoff-forordningen fullt ut høyde for i dag. Stoffer som tilsettes vann har to ulike formål: 1. Vann som bærestoff for tilsetningsstoffet. Det gjelder stoffer/preparater med ernæringsegenskaper og de zootekniske. Disse er allerede godkjent. Fargestoffer er i en mellomstilling, da flere av dem har oppgaver både i dyret og i fôret og skal vurderes. 2. Drikkevannet skal påvirkes av tilsetningsstoffet. Det gjelder bla. smaksstoffer, som både kan påvirke smakligheten av fôr og vann. Bruk i fôr er greit, bruk i vann skal diskuteres. Den andre gruppen er konserveringsmidler, definert som stoffer/preparater med hensikt å beskytte fôr mot forringelse forårsaket av mikroorganismer. Bruk i vann må imidlertid diskuteres, og her kan det oppstå konflikter med biocidregelverket. Kommisjonen omtalte dette området som et vakuum og presenterte noen problemstillinger. Et eksempel gjaldt fargestoffer, og det blir vanskelig å godkjenne disse til bruk i vann hvis vannet selv er målet. Farget vann blir meningsløst for dyr. Samtidig ble det nevnt eksempler på at fargestoff kan benyttes som indikator på mengde vaksine som blir distribuert via drikkevann, og da er det nyttig. Videre er grensegangen mellom biocider og konserveringsmidler problematisk. Det er en dyr og lang prosess å få et biocid godkjent, men dette skal ikke være grunn nok til å ta disse stoffene inn som fôrtilsetningsstoff / konserveringsmidler i stedet. Det ble stilt et prinsipielt spørsmål fra MS om hva har du hvis du blander et fôrtilsetningsstoff ut i vann? Enkelte mente at det da per definisjon var fôr og at endring av de funksjonelle gruppene ikke skulle være nødvendig. Her var det tydelig ulik praksis MS i mellom. Kommisjonen ble bedt om å ta dette opp med Legal Service for klarering av regelverket. Kommisjonen henviste til et teknisk/ juridisk problem særlig når det gjelder de tekniske fôrtilsetningsstoffene. Kommisjonen fikk støtte til fortsatt regulere disse som fôrtilsetningsstoff. Det ble presentert konkrete eksempler fra MS og konklusjonen var at området ikke er enkelt å regulere. Det er i tillegg ulik praksis mellom MS om definisjonen av drikkevann som fôr. Det ble kun satt av kort tid til å komme med innspill. Det ble ingen faglig diskusjon, da det virket som om de fleste MS synes de hadde for lite informasjon og trengte mer fakta for å kunne konkludere. Konklusjon: Kommisjonen oppfordret MS til å konferere i sine hjemland med eksperter og håper på flere innspill i februar. Mattilsynet synes det er positivt at klassifiseringen av stoffer/preparater som kan tilsettes i vann blir avklart. A.05 Oppdatering om forordning (EF) Nr. 378/2005 Forordningen omhandler reglene og plikter for EUs referanselaboratorier og de nasjonale referanselaboratoriene som benyttes ved behandling av søknader om godkjenning av fôrtilsetningsstoffer. Annex II inneholder en liste over referanselaboratorier, og det ble sist oppdatert i Forslag til en ny oppdatert liste er oversendt, og EØS-statene er oppfordret til å sjekke sine oppføringer på listen. For Mattilsynet er LabNett oppført som vårt nasjonale referanselaboratorium. Mattilsynet har fått bekreftet at LabNett fortsatt har denne funksjonen, og vil varsle Kommisjonen om det. Konklusjon: Kommisjonen kom med en oppfordring til de nyeste MS som ikke har slike referanselaboratorier til å opprette dette. Jo større faglig nettverk jo bedre. A.06 Forslag til endring av diettfôr-direktivet 2008/38/EC. Saken gjelder endringer i diettfôrdirektivet, og den er gjenganger på møtene. Søknader om godkjenning av spesielle ernæringsformål og beskrivelse av produkter som inngår i dem, vurderes av ulike rapportørland, og Kommisjonen har frist for å godkjenne søknader etter vurderingen. I forslaget til rettsakt er noen ernæringsformål oppdatert med formuleringer det ble enighet om på novembermøtet. Videre har formålet «å stabilisere fysiologisk fordøyelse» har fått ny tekst, der det henvises til tilsetningsstoff-forordningen og godkjente stoffer i den funksjonelle gruppen Tarmstabiliserende stoffer. Mengde tillatt brukt i diettfôr, dyreart, navn på preparat osv. knyttet til godkjenningen gjør opplysningene i diettfôrdirektivet klare og entydige. Til saken fulgte også et notat fra Fediaf (europeisk sammenslutning av kjæledyrfôrprodusenter) med en sammenligning av næringsstoff-profiler for diettfôr og vanlig fôr til hund og katt. Det går fram at diettfôr og kommersielt fôr kan ha nesten samme sammensetning. Forskjellen kan f.eks. være unntak av en spesiell råvare eller ulik framstillingsmåte. Diettfôrets sammensetning må 7

8 strengt holde seg grenseverdier fastsatt på vitenskapelig grunnlag til det spesielle ernæringsformålet. Ei lang liste over kommersielt fôr og diettfôr til hund og katt som er i omsetning fulgte med. Det ble sagt at søker ikke dokumenterer bra nok. Konklusjon: Det ble gitt en kort orientering om arbeidet, lite vil skje før mars Da kommer medisinfôr på agendaen. A.07 Oppfølging av PCR-metoden for påvisning av animalsk protein i fôrvarer Saken ble tatt som eventuelt-sak av en medlemsstat på sist møte. Bruken av PCR-metoden for å påvise animalsk protein i fôrvarer er ganske forskjellig i medlemsstatene. Metoden er så følsom at den lett kan gi falske positive prøvesvar for drøvtyggerprotein, f. eks ved påvisning av melkeprotein, som er tillatt. Siden det er en annen seksjon i SCFCAH som håndterer saken, vil Kommisjonen undersøke den nærmere og ta den opp på dette møtet. Vi fikk en kort, muntlig redegjørelse fra DG Sanco som satte noen utfordringer på dagsorden. Bakgrunn: Det er siden juli 2013 tillatt å benytte PAF (prosessert animalsk protein) fra ikkedrøvtyggere i fiskefôr. Dette krever nye kontrollmetoder. Det er her Kommisjonen mener PCR skal benyttes, og ikke til den generelle protein-deteksjon slik noen MS gjør. Kommisjonen kom med oppfordring til tilsynsmyndigheter i MS om å holde seg strikt til regelverket. Det er kun til prosessert protein at PCR er nødvendig, til annet protein er mikroskopi fortsatt riktig metode. Et annet problem er at melkeprotein er lovlig å benytte i fiskefôr, og det er vanskelig å skille disse lovlige drøvtygger-proteinene fra de ikke-lovlige. Dette var URL enig i. PCR kan ikke skille mellom melk og annet drøvtygger protein. Noen ganger klare de å skille dette gjennom en ny PCR av sedimentet, men dette er ikke pålitelig. Imidlertid anses ikke dette som noe stort praktisk problem da melkeprotein benyttes svært lite i fiskefôr-industrien grunnet høye innkjøpskostnader. Hvis man har en fôrvare som er teoretisk mulig å benytte til produksjon av fiske fôr skal PCR-metoden benyttes. Det kan være også mulig å detektere drøvtyggerprotein gjennom fluorosens in situ hybridisering av fisken. Nå driver laboratoriet undersøkelser og kommisjonen vil avvendte deres konklusjon. Et MS mener at PCR-metoden for sensitiv og at det blir store vanskeligheter når testene i ulike MS kan slå ulikt ut. Dette skaper forvirring og lite tillitt. Dette er også noe URL undersøker videre. Konklusjon: Kommisjonen vil ikke endre noe på analysemetodene før eventuelt URL kommer med en annen konklusjon. Kommisjonen var klar på at hvert MS har ansvar for de rette undersøkelsene hvis det detekteres drøvtyggerprotein. Det må avklares hvor i kjeden dette har blitt tilført. A.08 Oppdatering og diskusjon av de nyeste RASFF-meldingene Dette er fast orienteringssak i møtene, der de viktigste RASFF-meldingene på fôrområdet siden sist møte blir referert og kommentert av Kommisjonen. Stater som er spesielt berørt, får anledning til eller blir bedt om utdype meldingen. Det var kommet svar fra Indiske myndigheter etter at Kommisjonen har henvendt seg etter flere tilfeller av kloramfenikol-funn i enzymblandinger fra India. Kommisjonen stiller seg litt undrende til svaret som ikke var særlig oppklarende, men situasjonen er likevel bedret siden kilden tross alt er funnet. Kommisjonen har også bedt EFSA om en generell vurdering av kloramfenikol-innhold i fôr. Rapporten ventes november Et MS fryktet at en "svartelisting" av India kunne gi falsk trygghet fordi enzymene sist ble importert til Europa via Japan og slik eksport vil være maskert. Dette kompliseres ytterligere av at produsering av enzymer til human bruk reguleres helt annerledes. Orientering: Det ble delt ut liste over meldingene som var innkommet og Kommisjonen orienterte om problematikken med kloramfenikol i enzymer produsert i India. A.9 Uønskede stoffer i fôr: Diskusjon av mulige tillegg til vedlegg til direktiv 2002/32 om uønskede stoffer i fôr Følgende saker ble diskutert: Arsen: Det er funnet innhold av arsen i kalkholdige marine skjell som brukes i fôr. Derfor er det foreslått å sette samme grense innhold av arsen for dem som den eksisterende grensen for arsen i 8

9 kalkholdige marine alger (maerl). Grensen er 10 mg/kg. Det ble ingen stor diskusjon omkring dette, men det kom innspill på at algene oppleves som vanskelig å kategorisere. Mattilsynet støtter dette, og grenseverdien er uproblematisk. Endosulfan: Som en konsekvens av at grenseverdien for innhold av endosulfan i fullfôr til laksefisk ble hevet, skulle Kommisjonen følge saken nøye framover. Det har resultert i at det er foreslått å vurdere grenseverdiene for tillatt innhold av endosulfan i fôrmidler på nytt, sett i sammenheng med maksimumsgrensene som er satt for oljefrø og kornarter til mat i pesticidforordningen (EF) nr. 396/2005. Saken ble overraskende lite diskutert, og ingen nye dokumenter eller konkrete forslag ble utdelt. MS hadde behov for å få konkrete forslag og for diskutere med industri og ekspertise i sine hjemland. Saken kommer opp igjen i februar. Mattilsynet har allerede sendt ut det vi har mottatt av dokumentasjon så langt og bedt industrien om innspill innen medio januar Andre saker: Her ble kvartære ammoniumforbindelser nevnt. Disse kan skape problemer i fôr grunnet forurensing under produksjonen. Videre var det diskusjon omkring MRL-verdier for biocider. Flere MS var skeptiske til dette. Det var enighet om at det er nødvendig med mer kunnskap omkring effekten av disse stoffene når de tilsettes fôr. Vedrørende erukasyre (omega-9- fettsyre) så mente Kommisjonen at det er nødvendig med en vitenskapelig uttalelse fra EFSA. Nitritt; dette ble ikke diskutert siden Kommisjonen ikke hadde sendt ut dokumentasjon. Konklusjon: Om endosulfan: Kommisjonen ba MS om å forhøre seg hjemme, og eventuelt finne argumenter for at grensene ikke skal senkes. A.10 Aflatoksin i mais De siste årene er det gjentatte ganger påvist for høyt innhold av aflatoksin i fôrmidler fra ulike land, og det er sendt RASFF-meldinger om dette. Kommisjonen har hatt møter med myndighetene i noen land om tiltak for at fôrmidler som omsettes ikke skal ha for høyt aflatoksininnhold. Siden aflatoksin og andre mykotoksiner er ujevnt fordel i fôrvarepartier, er det vanskelig å ta ut en representativ prøve for analyse. Det ble ikke mottatt dokumenter til saken i forkant, men diskusjons-dokument ble utdelt i møtet. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere prøvetakingsmetoder, og resultatet derfra er tatt inn i forordning (EU) nr. 691/2013, se neste sak. Det var uenighet mellom MS om ikke dokumentet egentlig burde vært sendt til industrien og ikke myndighetene. Flere mente at det ikke er tilsynets ansvar at fôr har akseptabel sikkerhet, det er det industrien selv som har. Videre var det ønsket en rettsakt med en maksimumsverdi slik at tilsynet har et rettskraftig vedtak å vise til. Konklusjon: Kommisjonen løftet frem behov for mer åpen informasjon omkring funn av aflatoksiner. Dette gjelder også prøvetaking og hvilke type prøver som er tatt. Mattilsynet tar dokumentet til orientering. Tilsynsavdelingen får vurdere om deler av det kan tas med som en videreføring av kontrollarbeidet med aflatoksin i fôrmidler. Saken vil bli diskutert videre i februar. A.11 Forordning (EF) Nr. 691/2013 om prøvetaking ved offentlig kontroll Forordningen gjelder prøveuttak for offentlig kontroll av fôrvarer for innhold av pesticidrester, GMO, fôrtilsetningsstoffer og uønskede stoffer. Den innlemmes i EØS-avtalen i desember i år, og vil tre i kraft i Norge snart etterpå. Forordningen gjør noen endringer i fôranalyseforskriften, bl. a. ved å gi noen nye definisjoner og sette kvantitative krav til samleprøver og sluttprøver. Den omhandler også prøvetaking av svært store fôrpartier og partier som transporteres eller lagres slik at det er svært vanskelig å prøveta hele partiet. Det stilles også krav om at den som tar ut prøver er godkjent av Mattilsynet, uten at kravene er spesifisert. Mattilsynet imøteser felles retningslinjer i hele EØS. Konklusjon: Saken ble ikke diskutert, men kommer tilbake på agendaen i februar. 9

10 Seksjon B Saker lagt fram for avstemning B.01 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av Pediococcus pentosaceus DSM 14021, Pediococcus pentosaceus DSM or Pediococcus pentosaceus DSM som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av enda et mikrobiologisk preparat til ensilering av fôr. Preparatet har påvist positiv effekt på ensilering av lett til middels lett ensilerbart materiale. Det er angitt minimumsdosering av preparatet for å sikre effekt. Det kom innspill på at det i rettsakten skulle presiseres at stoffet er i fast form, men forslag til rettsakt ble ikke endret på dette punktet. Det ble endret ordlyd fra "storage temperature" til "storage conditions". Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringer, ble enstemmig vedtatt. B.02 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av L-selenmethionine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder godkjenning av en ny organisk selen-forbindelse som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter. Det er allerede mange slike preparater på markedet, og EFSA finner også dette preparatet trygt til bruk til alle dyrearter. Både ved tilsetning av ett preparat eller flere selenpreparater tilsettes fôret samtidig, må ikke den samlede mengden organisk selen overstige 0,2 mg/kg fullfôr. Grensen for totalt innhold selen er 0,5 mg/kg fullfôr. Produktet skal bare tilsettes fôret i form av premix. Siste endring gjør kravene til mengde støv i lufta mer skjerpet, dette var kommisjonen fornøyd med, men flere MS ville ha enda tydeligere krav. Det ble diskusjon omkring EFSAs rapport og totalt selen-innhold hvor maks innhold i preparatet er angitt, men ikke innholdet i pre-mix. Kommisjonen slo fast at samme maksimumsgrense for innhold i preparatet vil gjelde for premiks. Kommisjonen vil be EFSA om å vurdere støv-problematikken for alle selen-preparater. Kommisjonen ville ikke endre noe på denne ene rettsakten nå, men se alle samlet. Det forslag til språklig oppretting vedrørende krav til merking av organisk selen. Vedtak: Rettsakten, med de siste endringer, ble enstemmig vedtatt. B.03 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til Kommisjonens gjennomføringsforordning om godkjenningen av L-tyrosine som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Søknaden gjelder godkjenning av et aminosyrepreparat, L-tyrosin, til bruk i fôr til alle dyrearter. Aminosyren utvinnes ved hydrolyse av fjørfefjør og har et innhold på over 95 % tyrosin. Det er angitt anbefalte grenseverdier for innhold i fôr til ulike dyrearter, 5g/kg fullfôr til matproduserende dyr og 15g/kg fullfôr til ikke matproduserende dyr. Det ble foreslått noen mindre språklige endringer i annexet. Vedtak: Rettsakten, med de nevnte endringene, ble enstemmig vedtatt. B.04 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om tilbaketrekning av kobolt klorid, kobolt nitrat og kobolt sulfat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder tilbaketrekking av tre kobolt-forbindelse fra markedet. Se også sak B.6 og B.7. Stoffene ble søkt re-godkjent tidligere i år, i den funksjonelle gruppen Mikromineraler. De var vurdert av EFSA, og i forordning (EU) nr. 601/2013 fikk de re-godkjenningen. I ettertid er det imidlertid oppdaget flere feil i denne behandlingen. Nå er det lagt fram forslag til endringsrettsakter. Denne saken gjelder tilbaketrekking av koboltforbindelser, som ble tatt inn i forordningen fra i vår. Sak B.6 gjelder endringer i forordning (EF) nr. 1334/2003 om koboltforbindelser i fôr. Kommisjonen redegjorde for det siste oppryddingsarbeidet med kobolt-sakene. Særlig gjaldt dette kobolt-støv og brukersikkerhet. Forslag til rettsakt ble sendt ut dagen før møtet. Denne var derfor ny for mange, og nytt annex ble delt ut i møtet og grundig gjennomgått. Flere MS var lite fornøyde med EFSAs uttalelser og de enkelte søknadene. Særlig var det brukersikkerhet og kobolt-støv som ble diskutert. Det kom innspill på at brukersikkerheten måtte sikres hele veien, ikke bare ved utfôring. Det var forvirring omkring støvfaren, i det første forslaget måtte kobolt omsettes pelletert mens det i dette møtet var pelletering plutselig ikke tillatt. Dette framstod som rotete og lite tillitsvekkende for flere MS, og de ønsket en ny vurdering fra EFSA og referanselaboratoriene. Videre var det 10

11 kommentarer på svakhet ved merkekravene, det burde være krav til merking av mengde aktiv substans/ kobolt-innhold også i premiksene. Ett nytt og bearbeidet dokument ble delt ut i møtet, og dette ble også gjennomgått og diskutert. Det var et tydelig ønske fra Kommisjonen om å få ryddejobben gjort og ikke utsette den enda en gang. Vedtak: Rettsakten, med de siste endringer, ble vedtatt. Tre MS stemte mot. B.05 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om forslag til endring av Kommisjonsforordning (EF) nr. 152/2009 av 27. januar 2009 som fastsetter metoder for prøver og analyser ved offentlig kontroll av fôr, Fôranalyseforordningen Saken gjelder endring av metoder for å bestemme innholdet av dioksiner, furaner og polyklorerte bifenoler (PCB) ved offentlig kontroll av fôr. Det finnes flere metoder, både screening og andre, som kan fastslå forhøyet innhold av PCB/Fs og dioksinliknende PCB i fôrprøver. Disse må kunne kvalitetssikres/bekreftes av en godkjent analysemetode. Det er utviklet en ny analysemetode, en gass-kromatografi/tandem masse spektrometri-metode, som godkjennes til kontrollformål. Det medfører at hele vedlegg V del B «Bestemmelse av nivåer for dioksiner og PCB» i fôranalyseforordningen erstattes med et nytt. Bare deler av innholdet er endret. Hovedsakelig angår rettsakten laboratoriene Mattilsynet bruker til å analysere for dioksin- og PCB-innhold i fôrvarer for offentlig kontroll. Likevel er det viktig at tilsynspersonalet merker seg og forstå presentasjonen av analyseresultater slik rettsakten krever. Kommisjonen redegjorde for de siste endringer i forslag til rettsakt. Dette gjaldt kun mindre språklige endringer og presiseringer. Vedtak: Rettsakten, med de siste endringer, ble enstemmig vedtatt. B.06 Utveksling av synspunkter og mulig beslutning i Komiteen om tilbaketrekning av monohydrat kobolt klorid heksahydrat, kobolt nitrat heksahydrat og kobolt sulfat monohydrat som fôrtilsetningsstoff til alle dyrearter Saken gjelder tilbaketrekning av tre kobolt-forbindelse fra markedet. Se også sak B.4. Stoffene ble ikke søkt re-godkjent tidligere i år da godkjenningen gikk ut, og derfor skal de fjernes fra listen over godkjente kobolt-forbindelser. Kommisjonen presiserte at kobolt-produkter som finnes på markedet og opprinnelig var godkjent til alle dyrearter nå ikke kan benyttes til andre enn drøvtyggere siden preparatene nå trekkes fra markedet, og da gjelder ikke tidligere godkjenninger. Vedtak: Rettsakten ble enstemmig vedtatt. Seksjon C Saker til diskusjon Ingen saker Andre saker: M.01 Presentasjon fra Nederland v/ Bjorn Berendsen, Wageningen UR om deres pågående forskning om funn av kloramfenikol i korn-avlinger. Kloramfenikol produseres av en bakterie som finnes i jorda, og derfor er det mulig å ha naturlig forekomst av kloramfenikol i plantemateriale og derved også i fôr. Det er undersøkt 107 kornprøver. Hele 35 % av prøvene inneholdt kloramfenikol, men mengden var liten. I Sverige inneholdt 11 % av prøvene kloramfenikol og hadde de høyeste verdiene. Lite trolig at kloramfenikol produseres under ensilering av surfôr. Når siloen møter luft blir det bedre vekstvilkår. En annen hypotese er at kloramfenikol produseres i jorda, transporteres via røttene og tas opp i kornet. En studie viser imidlertid at det er lite opptak fra jorda. Likevel utelukkes ikke dette som en mulighet, og kan dermed forklare funn i fôr. Budskapet forskeren ville formidle var at ved funn av kloramfenikol (i urin) under kontroller, ta også prøver av kornet og fôret for å finne mulig korrelasjon. Kommisjonen fant ikke tid til noen diskusjon, selv om temaet engasjerte mange. Hensikten var å informere om forskningen som pågår i Nederland. EFSA er nå bedt om å vurdere kloramnfenikol. Videre spørsmål er om kloramfenikol skal anses som miljøforurensing. Det må også undersøkes videre om dette også kan gjelde grønsaker til humant og animalt konsum. 11