Skriftspråk og skriftkunne for lektorstudenter

Transkript

1 Skriftspråk og skriftkunne for lektorstudenter Emnekode: MMLE350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Fagpersoner - Finn Tveito (Emneansvarlig og faglærer) - Lene Katrine Hoff (Studiekoordinator) - Inge Særheim (Emneansvarlig og faglærer) Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap: Kjenna til hovudtrekk i studiet av skriftkulturen. Kjenna til skriftspråkets eigenart, når det blir samanlikna med talespråket. Kjenna til den rolla som diskursar, praksisar og sosiale relasjonar spelar for skriftkulturen. Kjenna til det store mangfaldet av ulike skrivesituasjonar i kvardagslivet (literacy events), både i familien, blant vener og i yrkeslivet. Ha kjennskap til den rolla som tekstar spelar i det menneskelege tilværet, og korleis dei blir brukte og spreidde. Ha kunnskap om etablering og vedlikehald av skriftspråk, bl.a. om skrift, skriftsystem, skriftnormalar og språkbasar, dessutan om grunnleggjande prinsipp og ulike praksisar når det gjeld språknormering og språkplanlegging. Ha innsikt i norsk språkpolitikk og språkutvikling i nyare tid. Ferdigheiter: Kunna gjera greie for sentrale problemstillingar i det lesevitskaplege feltet, til dømes skilnaden mellom munnleg og skriftleg språk, og dei faktorane (sosiale, kulturelle, institusjonelle) som har innverknad på kommunikasjonen i samfunnet. Kunna reflektera systematisk over utviklinga og statusen til norsk språk særleg skriftspråk i vår tid, og over faktorar som styrer språkutviklinga. Kunna nytta ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, som inneheld opplysningar om norsk språk og språkutvikling. side 1

2 MMLE350_1 - Skriftspråk og skriftkunne for lektorstudenter Generell kompetanse Kunna laga tekstanalysar som er prega av lesevitskaplege innsikter. Kunna skriva faglege tekstar med god argumentasjon og resonnement. Kunna gjera greie for tilhøvet mellom skriftspråk, skriftkunne, skriftkultur og språkpolitikk i Noreg og nordiske granneland. Innhold Skrivekunsten er kanskje den viktigaste av alle oppfinningar. Det å kunna lesa og skriva er ein grunnleggjande aktivitet for mennesket, og er med på å forma både medvit, livsverd og samfunnsliv. Utan skriftspråket ville me ikkje hatt verken skular eller universitet, og heller ikkje prentekunst eller datateknologi. Derfor er det viktig å studera den grunnleggjande kompetansen som skrivekunst er. Me betraktar her skrivekunsten som ein teknologi med ei lang historie. Samstundes vil me freista å skildra den bruken som blir gjort av skriftspråket i ulike situasjonar, både i privatlivet og i arbeidslivet. Sentralt i utforskinga av dette feltet står omgrepet literacy. Først vart dette omgrepet brukt om det å kunna lesa og skriva, reint allment, og var ein del av den alfabetiseringsprosessen som har skjedd over store delar av verda. Men dei siste tiåra har det også vakse fram ei rik literacyforsking, som mellom anna studerer bruken av skriftspråklege tekstar i dagleglivet. Alt frå handlelappar og reklametekstar til SMS-tekstar og graffiti kan utforskast innanfor det me kan kalla eit lesevitskapleg perspektiv. For å bli funksjonsdyktige borgarar, må me læra oss å meistra bestemte oppgåver ved å produsera, og forstå, skriftlege tekstar og ytringar. Me lærer oss visse diskursar ved å ta del i ulike typar språkfellesskap. Her høver det å skilja mellom primære diskursar blant vener, i familien og sekundære diskursar deltaking i kulturliv, organisasjonar, m.m. Ein viktig føresetnad for skriftkunne og skriftkultur er etablering av eit funksjonelt skriftspråk som medlemmene av ein skriftkultur kan ta del i. Meistring av språket skrift og tale er avgjerande for individuell utvikling og deltaking i samfunnslivet, og språket er viktig for eigen identitet som individ og for sosialt og kulturelt fellesskap. I tillegg til etableringa av skriftspråket gjennom val av normeringsgrunnlag, fastsetjing av normer og aksept i samfunnet, trengst det opplæring i bruken av det. Skriftspråket treng òg kontinuerleg vedlikehald bygt på systematisk observasjon og dokumentasjon av språkutviklinga og språkbruken i samfunnet tale og skrift. Sentralt i denne samanhengen er tilgang til elektroniske tekstkorpus og andre korpusbaserte språkbasar (ordbøker, språksamlingar, arkiv). I eit språksamfunn finst det både offisielle normer og subnormer som er etablerte av private aktørar. Ein kan skilja mellom dei preskriptive normene og eit kompleks av uformulerte og sosialt forankra operative normer som òg styrer språkbruken. Båe normsetta er forankra i sosiale og politiske maktstrukturar. Språkplanlegging og språknormering er ein del av den offisielle språkpolitikken. Norsk språkpolitikk omfattar òg medvit om påverknad frå andre språkkulturar, særleg engelsk språk, som følgje av kulturell og økonomisk posisjon. Arbeidsformer side 2

3 Førelesingar, arbeidsseminar, rettleiing. Forkunnskapskrav Som opptakskrav for masterstudiet. Eksamen/vurdering Kvart av essaya skal vera på 3000 ord +/- 10%. Dei to essaya, det første midt i semesteret og det andre ved slutten, skal innehalda litteraturliste og nytte eit vanleg godteke tilvisingssystem til litteratur og evt. dokument som blir analyserte. Kandidaten er fri til å vise til andre tekstar enn dei som står på pensumlista. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Deltaking på arbeidsseminar (75%). Undervegs i arbeidet ventar me at kandidaten tek aktivt del i arbeidsseminar og legg fram problemstilling og utkast for medstudentar og faglærar. Åpen for Lektorprogram i humanistiske fag Litteratur Litteratur (ca. 900 sider): Asdal, Kristin; Berge, Kjell Lars; Gammelgaard, Karen, mfl. (2008): Teksten, i Tekst og historie. Å lese tekster historisk, Oslo: Universitetsforlaget, ss Andersen, G. 2006: Engelske importord i norsk. I: Språknytt 3/ s. Andersen, G. 2011: Finisj eller finish? Norvagisering femten år etter norveringsvedtaket I: Språknytt 1/ s. Barton, David 2007: Literacy. An Introduction to the Ecology of Written Language. 2. utgåve. Lancaster/London: Routledge. Bourdieu, Pierre 1991: Men vem har skapat skaparna?, i Kultur og kritik, Göteborg: Bokförlaget Daidalos, ss Brunstad, E. 1995: Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi. Ca. 15 s. Dyvik, H. 2009: Normering i den post-samnorske æra. I: Omdal, H. & Røsstad, R. (red.): Språknormering i tide og utide? Eco, Umberto 1996: Læserens rolle, i Olsen og Kelstrup: Værk og læser. En antologi side 3

4 MMLE350_1 - Skriftspråk og skriftkunne for lektorstudenter Om receptionsforskning, København: Borgen/Basis, ss Fet, Jostein 2005: Utfordringar og svar. Streiftog gjennom eit forskningsfelt, i Atle Døssland og Geir Hjorthol (red.): Lesande og skrivande bønder. Foredrag frå eit symposium, ss Finnegan, Ruth 1988: Literacy and Orality. Studies in the Technologies of Communication, Oxford: Blackwell, kap. 1-2, ss Fjeld, R.V. & Vikør, L.S. 2008: Ord og ordbøker , Faarlund, J.T Bokmålet noko heilt særnorsk. Dagbladet. 2 s. Gee, James Paul 2008: The Literacy Myth and the History of Literacy, i Social Linguistics and Literacies. 3. Utgåve. New York/London: Routledge, ss Goody, Jack 2000: Technologies of the Intellect: Writing and the Written Word, i The Power of The Written Tradition, Washington og London: Smithsonian Institution Press, ss Grønvik, O. 2007: Ordbøker kva har vi, og kva kan vi bruke dei til? I: Språknytt 1/ s. Grønvik, O. 2007: Ordbøker kva har vi? Definisjonsordbøker for norsk. I: Språknytt 2/ s. Hagland, J.R. 2005: Literacy i norsk seinmellomalder. Ca. 10 s. Holm-Olsen, L. 1990: Med fjærpenn og pergament Melve, Leidulf (2001): Med ordet som våpen. Tale og skrift i vestlig historie, Oslo: Det Norske Samlaget, kap. 1-4, ss Kinn, T Nygammal nynorsk for deg og meg. Bergens Tidende. 2 s. Knudsen, K. 1876: Den landsgyldige norske uttale. Utdrag. 5 s. Knudsen, K. Hvem skal vinne? Utdrag. 3 s. Ny bokmålsrettskrivning fra Språkrådet. 8 s. Nymark, J. & Theil, R. 2011: Dei ukuelege språka språkpolitikk og språksituasjonar , Ny nynorskrettskriving frå Språkrådet. 10 s. Omdal, H. & Vikør, L.S Språknormer i Norge Omdal, S.E. 2012: Kristus ut av kalenderen. Stavanger Aftenblad s. Ong, Walter (2002): Writing restructures consciousness, i Orality and Literacy: the Technologizing of the Word, London: Routledge, ss Papazian, E. 2012: Språkreformatoren Knud Knudsen. I. Språknytt 2/ Robinson, A. 2007: The Story of Writing. Ca. 15 s. side 4

5 Sandøy, H. 1977: Island: Historia ligg gjømt i språket. I: Vikør, L.S. (red.): Språkpolitikk på fem kontinent Sandøy, H. 2000: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk , Sandøy, H. 2009: Standardspråk kultur og ukultur. I. Omdal, H. & Røsstad, R. (red.):språknormering i tide og utide? Seim, K.F. 2013: Runologi. I. Haugen, O.E. (red.): Handbok i norrøn filologi. Ca. 20 s. Språkrådets nettsider. Ca. 10 s. om rettskriving og råd om språkbruk Språkstatus Språkrådet. 9 11, 61 67, St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Ca. 10 s. Særheim, I. 2009: Gjedrem eller Geidreim, Straen eller Stranden? Nokre utfordringar ved normering av norske stadnamn. I: Omdal, H. & Røsstad, R. (red.): Språknormering i tide og utide? Trudgill, P. 1974: Språk och social miljö Vannebo, K.I. 1984: En nasjon av skriveføre Vikør, L.S The Nordic Languages. Their Status and Interrelations. Ca. 20 s. Vikør, L.S. 1994: Språkplanlegging. Prinsipp og praksis , Vikør, L.S. 2009: Om normering av nynorsk på tidleg 2000-tal behov eller trong? I: Omdal, H. & Røsstad, R.: Språknormering i tide og utide? Walton, S.1984: Innleiding. I: Gjerdåker, J. (red.): Om grunnlaget for norsk målreising. Ca. 20 s. Aasen, I Om vort Skriftsprog. 4 s. Aasen, I. 1864: Norsk Grammatik. Utdrag. 5 s. side 5