Tekst i kontekst. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Transkript

1 Tekst i kontekst Emnekode: NOR145_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Nora Simonhjell (Emneansvarlig) - Monica Lange (Studiekoordinator) - Bjørn Kvalsvik Nicolaysen (Faglærer) - Andreas Benedikt Jager (Emneansvarlig) - Finn Tveito (Faglærer) - Karen Marie Espeland (Studiekoordinator) Introduksjon Alle tekster er preget av den tiden de er skrevet eller produsert i. Med tekst forstås både skjønnlitteratur, sakprosa og medietekster av forskjellige sjangre (f.eks. kronikker, filmer, tvprogrammer). Dette gjelder så vel tematisk som formelt. Læringsutbytte Kunnskap: Ha kjennskap til viktige kontekstuelle sider ved pensumtekstene Ha grunnleggende kunnskap om å analysere tekster i forskjellige sjangre og medium Ha grunnleggende kunnskaper om forholdet mellom tekst og samfunn Være kjent med forskjellige oppfatninger av subjekt og tekst, og hvordan disse har forandret seg Ferdighet: Kunne analysere tekster med vekt på de ovennevnte forholdene Kunne kommentere tekster fra ulike tider, og se på dem i lys av den kulturhistoriske sammenhengen som de er en del av Ha god tekstanalytisk kompetanse side 1

2 NOR145_1 - Tekst i kontekst Kunne utveksle synspunkt på forskjellige tolkninger og lesemåter som blir lagt fram Generell kompetanse: Ha kjennskap til samspillet mellom tekst og historie, i den forstand at den historiske konteksten kan sies å prege de aktuelle tekstene, og at tekstene på sin side er med på å prege/skape historien Kunne reflektere over hva de historiske tekstene har å si for oss i dag om allmennmenneskelige og/eller samfunnsmessige forhold Kjenne til og kunne bruke de kravene som blir satt til en god og faglig tekstanalyse, og kunne bruke teori og sekundærlitteratur på en korrekt måte Bygge opp et faglig resonnement som har god argumentasjon og presis bruk av fagterminologi Innhold Litteratur-, kultur- og mediehistorisk kunnskap er viktig når vi analyserer tekster fra forskjellige perioder. Konteksten tekstene springer ut av, påvirker dem både formelt og tematisk. Emnet har et komparativt blikk på tekst og historie. Hvordan preger samtiden og konteksten teksten vi har fremfor oss? Hvordan er teksten utformet, og hvorfor behandler den sitt emne på akkurat denne måten? Kunnskap om perioder og retninger tenkes derfor som en del av det kontekstuelle rommet rundt tekstene, følgelig vil internasjonale perspektiver bli aktualisert. Har den globaliserte medievirkeligheten forandret tekstene? I stedet for å gi en kronologisk innføring i litteratur- og mediehistorien, er emnet organisert i tre tematiske hovedpunkt. Både eldre, moderne tekster, og samtidstekster, så vel som tekster fra forskjellige sjangre, skal være representert i hver del. Delemnene kan variere fra semester til semester, men aktuelle emner og tematiske nedslag kan for eksempel være: Tekst og familie: hvilken rolle spiller familien og hvilken forståelse av familien kommer fram i tekster fra forskjellige historiske perioder? Hvordan organiseres familien, hva er familiens rolle, og hvordan utforsker tekstene dens forandringer og utfordringer? Tekst og kjønn: hvordan spiller kjønn en viktig rolle i tekster, og hvordan forstås kjønn? Er kjønn alltid det samme? Tekst og sted: hva er et sted og hva er stedets betydning? Tekst og kjærlighet: hvordan gjenspeiles synet på kjærlighet og forelskelse i utvalgte tekster fra forskjellige historiske perioder? Andre tematiske nedslagsfelt kan for eksempel være: Tekst og lov, tekst og barndom, tekst og sykdom, tekst og sorg, tekst og tro, tekst og penger, tekst og løgner, tekst og skole side 2

3 Arbeidsformer Forelesninger, seminar og gruppeoppgaver. Det blir oppfordret til kollokvievirksomhet ut over den ordinære undervisningen. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Muntlig eksamen 1/1 30 minutter A - F To uker før muntlig eksamen får studentene utdelt 8-10 spørsmål fra pensum.30 minutt før oppsatt eksamenstidspunkt trekker studenten en av disse oppgavene, og har så en halv time til forberedelse. Her kan studenten ta notater og videre bruke disse som støtte under den muntlige prøven. Den muntlige prøven er todelt, og har en varighet på inntil 30 min. Muntlig eksamen gjennomføres på følgende måte: Studenten har først 7-10 minutt på å fremlegge sitt svar på oppgaven. Resten av tiden er en videre samtale/eksaminasjon om emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatorisk aktivitet Studentene skal skrive en obligatorisk øvingsoppgave i tilknytting til delemnene i kurset. Omfang på 1000 ord (+/- 10%) Oppgaven skal leveres inn innen gitte frister Valgfri målform Overlapping Emne Reduksjon (SP) Tekst i kontekst (LNOR145_1) 15 Tekst og historie (NOR120_1) 10 Tekst i kontekst (NOR120_2) 10 Tekst i kontekst (MNOR120_1) 10 Retorikk, sjangre og media (NOR160_1) 5 Litterære tekster (ÅNO120_1) 10 Åpen for Alle lektor- og bachelorstudenter ved Institutt for kultur- og språkvitenskap (IKS). Åpent for årskursstudenter i nordisk ved IKS. Andre studenter som ønsker å ta dette emnet, må søke innen de gjeldende frister. Internasjonale studenter kan søke opptak til UNOR145 Tekst i kontekst. Det akademiske side 3

4 NOR145_1 - Tekst i kontekst innholdet i UNOR145 er likt innholdet i NOR145, men studentene kan velge mellom å bruke bokmål eller nynorsk i besvarelsene. I vurderingen vil det bli lagt vekt på faglig innhold og kommunikativ kompetanse. Når det gjelder vurdering av språkføring, tar en noe hensyn til den studentenes språklige bakgrunn. Oppmelding til UNOR-emner skjer ved søknad til instituttet. Merk at UNOR-emner ikke gir grunnlag for undervisningskompetanse. Du kan altså ikke søke opptak til PPU på grunnlag av UNOR-emner, og det vil framgå av vitnemålet ditt om du har tatt UNOR-emner eller ordinære NOR-emner. Emneevaluering Evalueringer utgjør en sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfatter studentevaluering av undervisningen. Litteratur Med forbehold om endringer Litteratur Nordisk, primært norsk litteratur, men tekster på svensk og dansk skal være representert og leses på originalspråket. Både mannlige og kvinnelige forfattere, samiske tekster i oversettelse, samt tekster på bokmål og nynorsk skal være representert. Teoripensum Per Thomas Andersen: Norsk litteraturhistorie, 2. utg. Universitetsforlaget 2012 Et utvalg litteraturteori, litteraturhistorie og sekundærlitteratur ca. 400 sider. Tekstpensum Soga om Gisle Sursson Ludvig Holberg: Erasmus Montanus, Alexander Kielland: Gift (1883) Henrik Ibsen: Vildanden, 1884 Amalie Skram: Professor Hieronimus (1895) Lars Gustafson: Yllet (1973) Jan Kjærstad: Homo Falsus, eller Det perfekte mord (1984) Beate Grimsrud: En dåre fri (2010) side 4

5 I tillegg til ei rekkje dikt, noveller, sekundærlitteratur og teori som er samla i eit kompendium. Dette blir klart ved semesterstart. Anbefalt litteratur Christian Janns og Christian Refsum: Lyrikkens liv. Innføring i diktlesning. 2. utg. Universitetsforlaget 2010 Jakob Lothe: Fiksjon og film. Narrativ teori og analyse. 2. utg. Universitetsforlagt 2003, kap. 1-4 Frode Helland og Lisbeth Pettersen Wærp: Å lese drama. Innføring i teori og analyse. 2. utg. Universitetsforlaget 2011 Per Thomas Andersen, Gitte Mose, og Thorstein Nordheim (red.): Litterær analyse. En innføring. Pax 2012 side 5