Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.

Transkript

1 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:25 Norsk Emnekode: BFD210_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner - Anne Høigård (Faglærer) - Ingeborg Mjør (Faglærer) - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) Introduksjon Norskfaget er eit kulturfag, eit estetisk fag, eit kommunikasjonsfag og eit yrkesførebuande fag. Norskfaget har ansvar for å formidle kunnskap om språk, tekstar og kultur som er relevant for arbeidet i barnehagen. Språket er utgangspunkt for tenking, erfaring og kommunikasjon, og i førskolealderen blir grunnlaget lagt for ei positiv utvikling av barnas eige språk. Gjennom språket utviklar barn seg som deltakarar i ulike menneskelege fellesskapar, og dei møter kvar dag eit mangfald av språklege impulsar. I barnehagen er norsk morsmålet for dei fleste barna, og det er derfor viktig for framtidige førskolelærarar å forstå det norske språket som uttrykksmiddel og som berar av kultur. Samtidig har mange barn eit anna morsmål enn norsk. Studiet av språk og kultur må derfor reflektere det kulturelle mangfaldet i dagens samfunn. Innhold Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon. Fagleg kunnskap 1. Språk og barns språkutvikling. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen språket i bruk og språket som system grunnleggjande begrepsutvikling tospråklege barn og norsk som andrespråk kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn munnleg språkstimulering barns skriftspråklege utvikling, til og med sjuårsalderen skriftspråkstimulering den første lese- og skriveopplæringa førebygging av lese- og skrivevanskar side 1

2 BFD210_1 - Norsk språkvanskar hos barn 2. Kunnskap om barnekultur og barnelitteratur. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns eigen kultur tradisjonskultur (eventyr, viser, segner, gåter, rim, regler osb.) ulike typar barnelitteratur; forteljingar, dikt, peikebøker, bildebøker og fagbøker kommersiell massekultur for barn tv og barnefilm 3. Praktisk språkbruk Studentane skal utvikle si evne til skriftleg kommunikasjon i begge dei offisielle norske målformene, gjennom ulike praktiske skriveoppgåver. Særleg skal dei arbeide med yrkesrelevante sjangrar som skriv til foreldre og skriftleg kontakt med ulike offentlege instansar. Pedagogisk arbeid med barn 1. Språkstimulering kunne leggje til rette for god språkstimulering i barnehagen skape leik- og læringsmiljø som inkluderer alle barn uavhengig av språkleg kompetanse bruke samtalen mellom barn og vaksen som ein pedagogisk ressurs for språkutviklinga kunne stimulere barn til å utforske bokstavar og skriftspråk kunne rettleie og støtte barn når dei lærer å lese og skrive 2. Kulturformidling vere gode forteljarar og høgtlesarar, både for einskildbarn og grupper av barn organisere eit godt miljø for forteljing og høgtlesing i barnehagen sikre kvalitet i barnehagen si litteraturformidling, m.a. ved å vere bevisst dei estetiske kvalitetane i barnelitteraturen organisere situasjonar der barn sjølve kan vere kulturelt skapande gjennom forteljing, fabulering og leik med språket sikre at barn får praktisere sine eigne kulturtradisjonar Samhandling og refleksjon 1. Evne til å kommunisere side 2

3 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:25 kunne reflektere over eiga evne til å kommunisere munnleg og skriftleg, i samspel med barn og med vaksne kommunisere med kollegaer og foreldre, både munnleg og skriftleg kommunisere skriftleg med ulike offentlege instansar 2. Barnehagen som oppvekstarena kunne analysere og drøfte barnehagen som fleirkulturell oppvekstarena kunne drøfte barnehagens ansvar og oppgåve når det gjeld kulturformidling I tillegg skal studentane gjennomføre emnet "Samanheng barnehage - skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringa" som eit fleirfagleg emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentane skal ut i praksis i grunnskole. Dette emnet er obligatorisk. Arbeidsformer Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, kollokvium, gruppeoppgåver, individuelle oppgåver og rettleiing. Ikkje alt fagstoff/pensum vil bli gjennomgått av faglærar, dette må studentane arbeide med på eiga hand. Ein del av undervisninga vil ha eit tverrfagleg perspektiv. Undervisninga vil bli relatert til arbeid i praksis, og didaktiske drøftingar vil også bli knytte til erfaringar som er gjort i praksisperioden Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Mappevurdering og skriftlig prøve Vekt Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/2 Mappe 1/2 Studentane skal prøvast både fagleg og språkleg gjennom ein kombinasjon av mappevurdering og avsluttande eksamen. Språksituasjonen i Noreg føreset at førskolelærarar meistrar begge dei norske målformene. Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som har samisk, kvensk, norsk teiknspråk eller eit anna minoritetsspråk som morsmål, og som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring. Det same gjeld for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet. Mappevurdering To langsvarsoppgåver i mappa får bokstavkarakter og er eksamensgrunnlag. Kvar av langsvarsoppgåvene skal ha eit omfang på 2000 ord +/- 10 %. Oppgåvene utgjer 50 % av den endelege karakteren i norsk. Godkjent arbeidskrav er eit vilkår for å få endelig karakter i emnet. side 3

4 BFD210_1 - Norsk Skriftleg individuell prøving Studentane gjennomfører ei skriftleg individuell prøve på fire timar ved slutten av studiet. Alle delar av faget kan bli gjenstand for prøving. Den skriftlege prøva får bokstavkarakter og utgjer 50 % av endeleg karakter i norsk. Begge oppgåvene i mappa og den skriftlege eksamenen må vere godkjende for at studenten skal få endeleg karakter i norsk. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering a. I studiet leverer studentane fleire obligatoriske arbeid som blir samla i ei mappe. Mappa skal innehalde tekstar i ulike sjangrar og av ulikt omfang. Tekstane skal omhandle både språklege, litterære og kulturelle sider ved norskfaget. Ei nærare spesifisering av teksttypar og utforming vil kome i årsplanen for studiet. Omlag halvparten av tekstane skal vere på bokmål, halvparten på nynorsk. Kortare oppgåver får karakter bestått/ikkje bestått. Alle mappekrav må vere innleverte for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg eksamen. b. I samband med barnehagepraksisen skal nokre av studentane arbeide spesielt med norskfaget. For desse studentane blir ei praksisoppgåve i norsk eit obligatorisk mappekrav. Godkjent praksisoppgåve er vilkår for å få endelig karakter i praksisemnet BFDP20. Omfang: 1500 ord, vedlegg kommer i tillegg. Vurdering: bestått/ ikke bestått. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Norsk (BFØ210_1) 15 Åpen for B-FØRLÆD Litteratur (Pensumlistene er lagt ut som eigne dokument.) Pensum utgjer ca sider og består av både teoretisk stoff og skjønnlitteratur. Grunnbøker: Birkeland, T. m.fl.(2005): Norsk barnelitteraturhistorie. Samlaget. Desse utdraga: s , , , , , (79 s.) Høigård, A. (2006): Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget (304 s.) Kibsgaard, S. og Husby, O. (2002): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. side 4

5 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug :13:25 Universitetsforlaget. Kapitel 7 (21 s.) Mjør, I. m.fl.(2006): Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Cappelen (251 s.) Artiklar: Birkeland, T. (1997): Barns kultur. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU (7 s.) Mjør, I. (2002): Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I Kulturbarnehagen. Samlaget (11 s.) Mjør, I. (2004): Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion 1/2004 (4 s.) Romøren, R. (1997): "Det er blå himmel i dag", sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU (16 s.) Ryste, M.E. og Stene, R. (2005): Begredelig fra Bokklubbens barn. Fett 1/2005 (2 s.) Storm-Larsen, A. (2002): Når Disney-film blir barnebok - et kritisk blikk på spin-off-bøkene I Mjør (red.) Kulturbarnehagen. Samlaget (14 s.) Mjør, I. (2002): Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I Kulturbarnehagen. Samlaget (12 s.) Offentlege dokument: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2006) Kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Kunnskapsdepartementet (1 s.) Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. (2006). Desse sidene: s. 6-11, s Kunnskapsdepartementet (18 s.) Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. (2006) NAFO/Foreldreutvalget for grunnskolen/utdanningsdirektoratet (12 s.) Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt side 5

6 BFD210_1 - Norsk Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus side 6