Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon.

Transkript

1 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:40 Norsk Emnekode: BFD210_1, Vekting: 15 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Ingeborg Mjør (Faglærer) - Anne Høigård (Faglærer) - Liv Svendal (Studiekoordinator) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Eli Flatekval (Faglærer) Introduksjon Norskfaget er eit kulturfag, eit estetisk fag, eit kommunikasjonsfag og eit yrkesførebuande fag. Norskfaget har ansvar for å formidle kunnskap om språk, tekstar og kultur som er relevant for arbeidet i barnehagen. Språket er utgangspunkt for tenking, erfaring og kommunikasjon, og i førskolealderen blir grunnlaget lagt for ei positiv utvikling av barnas eige språk. Gjennom språket utviklar barn seg som deltakarar i ulike menneskelege fellesskapar, og dei møter kvar dag eit mangfald av språklege impulsar. I barnehagen er norsk morsmålet for dei fleste barna, og det er derfor viktig for framtidige førskolelærarar å forstå det norske språket som uttrykksmiddel og som berar av kultur. Samtidig har mange barn eit anna morsmål enn norsk. Studiet av språk og kultur må derfor reflektere det kulturelle mangfaldet i dagens samfunn. Innhold Faget har tre hovudkomponentar: Fagleg kunnskap, pedagogisk arbeid med barn og samhandling og refleksjon. Fagleg kunnskap 1. Språk og barns språkutvikling. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns munnlege språkutvikling frå fødsel til og med dei lågaste årstrinna i skolen språket i bruk og språket som system grunnleggjande begrepsutvikling tospråklege barn og norsk som andrespråk kommunikasjon barn imellom og mellom vaksne og barn munnleg språkstimulering barns skriftspråklege utvikling, til og med sjuårsalderen skriftspråkstimulering side 1

2 BFD210_1 - Norsk den første lese- og skriveopplæringa førebygging av lese- og skrivevanskar språkvanskar hos barn 2. Kunnskap om barnekultur og barnelitteratur. Studentane skal arbeide med desse fagområda: barns eigen kultur tradisjonskultur (eventyr, viser, segner, gåter, rim, regler osb.) ulike typar barnelitteratur; forteljingar, dikt, peikebøker, bildebøker og fagbøker kommersiell massekultur for barn tv og barnefilm 3. Praktisk språkbruk Studentane skal utvikle si evne til skriftleg kommunikasjon. Målet er å skrive veldisponerte oppgåver som oppfyller krava til presisjon, argumentasjon, referansar og rettskriving. Den norske språksituasjonen medfører eit krav om at studentane skal meistre begge dei offisielle norske målformene. Pedagogisk arbeid med barn 1. Språkstimulering kunne leggje til rette for god språkstimulering i barnehagen skape leik- og læringsmiljø som inkluderer alle barn uavhengig av språkleg kompetanse bruke samtalen mellom barn og vaksen som ein pedagogisk ressurs for språkutviklinga kunne stimulere barn til å utforske bokstavar og skriftspråk kunne rettleie og støtte barn når dei lærer å lese og skrive 2. Kulturformidling vere gode forteljarar og høgtlesarar, både for einskildbarn og grupper av barn organisere eit godt miljø for forteljing og høgtlesing i barnehagen sikre kvalitet i barnehagen si litteraturformidling, m.a. ved å vere bevisst dei estetiske kvalitetane i barnelitteraturen organisere situasjonar der barn sjølve kan vere kulturelt skapande gjennom forteljing, fabulering og leik med språket sikre at barn får praktisere sine eigne kulturtradisjonar Samhandling og refleksjon side 2

3 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:40 1. Evne til å kommunisere kunne reflektere over eiga evne til å kommunisere munnleg og skriftleg, i samspel med barn og med vaksne kommunisere med kollegaer og foreldre, både munnleg og skriftleg kommunisere skriftleg med ulike offentlege instansar 2. Barnehagen som oppvekstarena kunne analysere og drøfte barnehagen som fleirkulturell oppvekstarena kunne drøfte barnehagens ansvar og oppgåve når det gjeld kulturformidling I tillegg skal studentane gjennomføre emnet "Samanheng barnehage - skole: Den første lese-, skrive- og matematikkopplæringa" som eit fleirfagleg emne mellom matematikk, norsk og pedagogikk før studentane skal ut i praksis i grunnskole. Dette emnet er obligatorisk Arbeidsformer Undervisninga blir gitt i form av forelesingar, kollokvium, individuelle oppgåver og rettleiing. Ikkje alt fagstoff/pensum vil bli gjennomgått av faglærar, dette må studentane arbeide med på eiga hand. Ein del av undervisninga vil ha eit tverrfagleg perspektiv. Undervisninga vil bli relatert til arbeid i praksis, og didaktiske drøftingar vil også bli knytte til erfaringar som er gjort i praksisperioden. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Mappevurdering og skriftlig eksamen(er) Vekt Hjelpemidler Skriftlig eksamen 1/2 Mappe 1/2 Studentane gjennomfører ei skriftleg individuell prøve på fire timar ved slutten av dette emnestudiet. Alle delar av emnet kan bli gjenstand for prøving. Studentane vel sjølv om dei vil skrive på bokmål eller nynorsk. Den skriftlege prøva får ein bokstavkarakter som blir den endelege karakteren i norsk. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering side 3

4 BFD210_1 - Norsk Studentane skal levere to obligatoriske gruppeoppgåver. Den eine oppgåva (kalt seminaroppgåve) skal vere på 2000 ord, den andre (kalt opponentoppgåve) skal vere på 1000 ord. Ei av oppgåvene skal vere på bokmål, ei på nynorsk. Ei nærare spesifisering vil bli lagt ut saman med semesterplanen. Oppgåvene blir vurderte til bestått / ikkje bestått. Begge oppgåvene må vere bestått for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg prøving. I samband med emnet Praktisk språkbruk skal studentane levere to mindre gruppeoppgåver der dei prøver ut ulike aktuelle sjangrar som informasjonsskriv til foreldre og skriftleg kommunikasjon med ulike kommunale instansar. Skriva skal ha eit omfang på 1-2 sider pluss eventuelle vedlegg. Det eine skrivet skal vere på bokmål, det andre på nynorsk. Skriva blir gjennomgått i eit obligatorisk seminar, og skriva må vere leverte inn for at studenten skal kunne framstille seg for endeleg prøving. I alle arbeidskrava må studentane tilfredsstille både faglege og språklege krav. Språksituasjonen i Noreg føreset at førskolelærarar meistrar begge dei norske målformene. Det kan gjevast fritak frå skriving i ei av målformene i norsk for studentar som ikkje har vurdering i begge norske målformer frå vidaregåande opplæring og for utanlandske studentar som ikkje har vidaregåande opplæring frå Noreg. Fritaket skal førast på vitnemålet. Kravet om tilstedeværelse ved obligatorisk undervisning må være oppfylt. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Norsk (BFØ210_1) 15 Åpen for B-FØRLÆD Litteratur (Pensumlistene er lagt ut som eigne dokument.) Pensum utgjer ca sider og består av både teoretisk stoff og skjønnlitteratur. Grunnbøker: Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 304 s. Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2009). Temahefte om språkstimulering og språkmiljø i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 60 s. Kibsgaard, S. og Husby, O. (2009): Norsk som andrespråk i barnehage og småskole. side 4

5 Emne BFD210_1, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug :15:40 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (Kapitel 7) 21 s.* Mjør, I. m.fl. (2006). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. 2. utg. Oslo: Cappelen. 251 s.) Artiklar: Barn i flerspråklige familier. Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner. (2006) NAFO/Foreldreutvalget for grunnskolen/utdanningsdirektoratet. 12 s. Birkeland, T. (1997): Barns kultur. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. 2. rev. utg. Oslo: Cappelen/LNU. 7 s.* Mjør, I. (2002): Med Barbie-barnet i Pokemon-alderen: På tide å skapa kulturbarnehagen? I Kulturbarnehagen. Oslo: Samlaget. 11 s.* Mjør, I. (2004): Smake rimar på kake. Om dikt i barnehagen. Pirion 1/ s.* Romøren, R. (1997): "Det er blå himmel i dag", sa løven. Om førskolebarns fortellinger. I Birkeland & Risa (red.) Barns kultur. Cappelen/LNU. 16 s.* Ryste, M.E. og Stene, R. (2005): Begredelig fra Bokklubbens barn. Fett 1/ s.* Storm-Larsen, A. (2002): Når Disney-film blir barnebok - et kritisk blikk på spin-off-bøkene I Mjør (red) Kulturbarnehagen. Samlaget. 14 s.* Mjør, I. (2002): Les for meg! Litteraturformidlinga i barnehagen og det vanskelege kvalitetsomgrepet. I Kulturbarnehagen. Samlaget. 12 s.* Solli, A. (2009): "Få fram budskapet". I Solli (red.) Den skrivende førskolelærer. Om profesjonalitet og praksis. Fagbokforlaget. 16 s.* Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. (2006). Desse sidene: s. 6-11, s Kunnskapsdepartementet. 18 s. Tønnessen, E.S (2002): "Barns kulturkontekst". I Bjorvand &Tønnessen (red.) Den andre leseopplæringa. Oslo: Universitetsforlaget. 14 s.* Artiklane/kapitla som er merkte med * finst i eit kompendium. Offentlege dokument: side 5

6 BFD210_1 - Norsk Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2011) Kap. 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst. Kunnskapsdepartementet. 1 s. Skjønnlitterært pensum (både bokmål og nynorsk skal vere representert) Eit utval bildebøker Eit utval peikebøker 5-6 barneforteljingar Eit utval dikt Eit utval eventyr, mytar, legender, fablar 2-3 fagbøker for barn Eksempel på film- og fjernsynsprogram Eksempel på kommersiell barnekultur 1-2 bøker for vaksne med barn i fokus side 6