Skriftspråk og skriftkunne

Transkript

1 Emne MLE350_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:18 Skriftspråk og skriftkunne Emnekode: MLE350_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Inge Særheim (Emneansvarlig) - Inge Særheim (Emneansvarlig) - Lene Katrine Hoff (Studiekoordinator) - Finn Tveito (Emneansvarlig) - Finn Tveito (Faglærer) Introduksjon Skrivekunsten er kanskje den viktigaste av alle oppfinningar. Det å kunna lesa og skriva er ein grunnleggjande aktivitet for mennesket, og er med på å forma både medvit, livsverd og samfunnsliv. Utan skriftspråket ville me ikkje hatt verken skular eller universitet, og heller ikkje prentekunst eller datateknologi. Derfor er det viktig å studera den grunnleggjande kompetansen som skrivekunst er. Me betraktar her skrivekunsten som ein teknologi med ei lang historie. Samstundes vil me freista å skildra den bruken som blir gjort av skriftspråket i ulike situasjonar, både i privatlivet og i arbeidslivet. Ein viktig føresetnad for skriftkunne og skriftkultur er etablering av eit funksjonelt skriftspråk som medlemmene av ein skriftkultur kan ta del i. Meistring av språket i skrift og tale er avgjerande for individuell utvikling og deltaking i samfunnslivet, og språket er viktig for eigen identitet som individ og for sosialt og kulturelt fellesskap. Læringsutbytte Etter å ha fullført emnet skal studenten: Kunnskap: Kjenna til hovudtrekk i studiet av skriftkulturen. Kjenna til skriftspråkets eigenart, når det blir samanlikna med talespråket. Kjenna til den rolla som diskursar, praksisar og sosiale relasjonar spelar for skriftkulturen. Kjenna til det store mangfaldet av ulike skrivesituasjonar i kvardagslivet (literacy events), både i familien, blant vener og i yrkeslivet. Ha kjennskap til den rolla som tekstar spelar i det menneskelege tilværet, og korleis dei blir brukte og spreidde. side 1

2 MLE350_1 - Skriftspråk og skriftkunne Ha kunnskap om etablering og vedlikehald av skriftspråk, bl.a. om skrift, skriftsystem, skriftnormalar og språkbasar, dessutan om grunnleggjande prinsipp og ulike praksisar når det gjeld språknormering og språkplanlegging. Ha innsikt i norsk språkpolitikk og språkutvikling i nyare tid. Ferdigheiter: Kunna gjera greie for sentrale problemstillingar i det lesevitskaplege feltet, til dømes skilnaden mellom munnleg og skriftleg språk, og dei faktorane (sosiale, kulturelle, institusjonelle) som har innverknad på kommunikasjonen i samfunnet. Kunna reflektera systematisk over utviklinga og statusen til norsk språk - særleg skriftspråk - i vår tid, og over faktorar som styrer språkutviklinga. Kunna nytta ulike kunnskapsbasar, både elektroniske og papirbaserte, som inneheld opplysningar om norsk språk og språkutvikling. Generell kompetanse Kunna laga tekstanalysar som er prega av lesevitskaplege innsikter. Kunna skriva faglege tekstar med god argumentasjon og resonnement. Kunna gjera greie for tilhøvet mellom skriftspråk, skriftkunne, skriftkultur og språkpolitikk i Noreg og nordiske granneland. Innhold Eit nøkkelomgrep i utforskinga av dette feltet er literacy. Først vart dette omgrepet brukt om det å kunna lesa og skriva reint allment, og var ein del av den alfabetiseringsprosessen som har skjedd over store delar av verda. Men dei siste tiåra har det også vakse fram ei rik literacyforsking, som mellom anna studerer bruken av skriftspråklege tekstar i dagleglivet. Alt frå handlelappar og reklametekstar til SMS-tekstar og graffiti kan utforskast innanfor eit lesevitskapleg perspektiv. For å bli funksjonsdyktige borgarar, må me læra oss å meistra bestemte oppgåver ved å produsera, og forstå, skriftlege tekstar og ytringar. Me lærer oss visse diskursar ved å ta del i ulike typar språkfellesskap. Her høver det å skilja mellom primære diskursar blant vener, i familien og sekundære diskursar ved deltaking i kulturliv, organisasjonar, m.m. Med bakgrunn i lesevitskapleg teori vil me prøva å utvida vante førestillingar om den skriftkulturen som me alle er ein del av. I samband med dette vil skilnaden mellom skriftleg og munnleg språk bli ein viktig del av innhaldet i emnet. Skriftspråket er elles prega av fastsette normer og av aksept i samfunnet. Derfor trengst det opplæring i bruken av det. Skriftspråket treng òg kontinuerleg vedlikehald bygt på systematisk observasjon og dokumentasjon av språkutviklinga og språkbruken i samfunnet i tale og skrift. Sentralt i denne samanhengen er tilgang til elektroniske tekstkorpus og andre korpusbaserte språkbasar (ordbøker, språksamlingar, arkiv). I eit språksamfunn finst det både offisielle normer side 2

3 Emne MLE350_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:18 og subnormer som er etablerte av private aktørar. Me kan skilja mellom dei preskriptive normene og eit kompleks av uformulerte og sosialt forankra operative normer som òg styrer språkbruken. Båe normsetta er forankra i sosiale og politiske maktstrukturar. Språkplanlegging og språknormering er ein del av den offisielle språkpolitikken, og vil få ein viktig plass i emnet. Me vil også ta for oss den sida ved norsk språkpolitikk som omfattar påverknad frå andre språkkulturar, særleg engelsk språk, som følgje av kulturell og økonomisk posisjon. Arbeidsformer Førelesingar, arbeidsseminar, rettleiing. Forkunnskapskrav Som opptakskrav for masterstudiet. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler 2 essays Essay 1/2 A - F Alle. Essay 1/2 A - F Alle. Kvart av essaya skal vera på 3000 ord +/- 10%. Dei to essaya, det første midt i semesteret og det andre ved slutten, skal innehalda litteraturliste og nytte eit vanleg godteke tilvisingssystem til litteratur og evt. dokument som blir analyserte. Kandidaten er fri til å vise til andre tekstar enn dei som står på pensumlista. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Deltaking på arbeidsseminar (75%) Deltaking på arbeidsseminar (75%). Undervegs i arbeidet ventar me at kandidaten tek aktivt del i arbeidsseminar og legg fram problemstilling og utkast for medstudentar og faglærar. Åpen for Lesevitenskap - masterstudium, Lesevitenskap - masterstudium - deltid, Lektorutdanning for trinn 8-13 Emneevaluering Evalueringar utgjer ein sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfattar studentevaluering av undervisninga i form av tidleg dialog kvart semester og sluttevaluering av minst to emne innanfor kvart fag gjennom eit studieår. Til begge desse evalueringane har Kvalitetskontoret utvikla rettleiingar, malar og skjemaframlegg side 3

4 MLE350_1 - Skriftspråk og skriftkunne Litteratur Litteratur (ca. 900 sider): Asdal, Kristin; Berge, Kjell Lars; Gammelgaard, Karen, mfl. (2008): Teksten, i Tekst og historie. Å lese tekster historisk, Oslo: Universitetsforlaget, ss Andersen, G. 2006: Engelske importord i norsk. I: Språknytt 3/ s. Andersen, G. 2011: Finisj eller finish? Norvagisering femten år etter norveringsvedtaket I: Språknytt 1/ s. Barton, David 2007: Literacy. An Introduction to the Ecology of Written Language. 2. utgåve. Lancaster/London: Routledge. Bourdieu, Pierre 1991: Men vem har skapat skaparna?, i Kultur og kritik, Göteborg: Bokförlaget Daidalos, ss Brunstad, E. 1995: Nasjonalisme som språkpolitisk ideologi. Ca. 15 s. Dyvik, H. 2009: Normering i den post-samnorske æra. I: Omdal, H. & Røsstad, R. (red.): Språknormering - i tide og utide? Eco, Umberto 1996: Læserens rolle, i Olsen og Kelstrup: Værk og læser. En antologi Om receptionsforskning, København: Borgen/Basis, ss Fet, Jostein 2005: Utfordringar og svar. Streiftog gjennom eit forskningsfelt, i Atle Døssland og Geir Hjorthol (red.): Lesande og skrivande bønder. Foredrag frå eit symposium, ss Finnegan, Ruth 1988: Literacy and Orality. Studies in the Technologies of Communication, Oxford: Blackwell, kap. 1-2, ss Fjeld, R.V. & Vikør, L.S. 2008: Ord og ordbøker , Faarlund, J.T Bokmålet - noko heilt særnorsk. Dagbladet. 2 s. Gee, James Paul 2008: The Literacy Myth and the History of Literacy, i Social Linguistics and Literacies. 3. Utgåve. New York/London: Routledge, ss Goody, Jack 2000: Technologies of the Intellect: Writing and the Written Word, i The Power of The Written Tradition, Washington og London: Smithsonian Institution Press, ss Grønvik, O. 2007: Ordbøker - kva har vi, og kva kan vi bruke dei til? I: Språknytt 1/ s. Grønvik, O. 2007: Ordbøker - kva har vi? Definisjonsordbøker for norsk. I: Språknytt 2/ s. Hagland, J.R. 2005: Literacy i norsk seinmellomalder. Ca. 10 s. Holm-Olsen, L. 1990: Med fjærpenn og pergament side 4

5 Emne MLE350_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai :42:18 Melve, Leidulf (2001): Med ordet som våpen. Tale og skrift i vestlig historie, Oslo: Det Norske Samlaget, kap. 1-4, ss Kinn, T Nygammal nynorsk for deg og meg. Bergens Tidende. 2 s. Knudsen, K. 1876: Den landsgyldige norske uttale. Utdrag. 5 s. Knudsen, K. Hvem skal vinne? Utdrag. 3 s. Ny bokmålsrettskrivning fra Språkrådet. 8 s. Nymark, J. & Theil, R. 2011: Dei ukuelege språka - språkpolitikk og språksituasjonar , Ny nynorskrettskriving frå Språkrådet. 10 s. Omdal, H. & Vikør, L.S Språknormer i Norge Omdal, S.E. 2012: Kristus ut av kalenderen. Stavanger Aftenblad s. Ong, Walter (2002): Writing restructures consciousness, i Orality and Literacy: the Technologizing of the Word, London: Routledge, ss Papazian, E. 2012: Språkreformatoren Knud Knudsen. I. Språknytt 2/ Robinson, A. 2007: The Story of Writing. Ca. 15 s. Sandøy, H. 1977: Island: Historia ligg gjømt i språket. I: Vikør, L.S. (red.): Språkpolitikk på fem kontinent Sandøy, H. 2000: Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk , Sandøy, H. 2009: Standardspråk - kultur og ukultur. I. Omdal, H. & Røsstad, R. (red.):språknormering - i tide og utide? Seim, K.F. 2013: Runologi. I. Haugen, O.E. (red.): Handbok i norrøn filologi. Ca. 20 s. Språkrådets nettsider. Ca. 10 s. om rettskriving og råd om språkbruk Språkstatus Språkrådet. 9-11, 61-67, St.meld. nr. 35 ( ) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Ca. 10 s. Særheim, I. 2009: Gjedrem eller Geidreim, Straen eller Stranden? Nokre utfordringar ved normering av norske stadnamn. I: Omdal, H. & Røsstad, R. (red.): Språknormering - i tide og utide? Trudgill, P. 1974: Språk och social miljö Vannebo, K.I. 1984: En nasjon av skriveføre Vikør, L.S The Nordic Languages. Their Status and Interrelations. Ca. 20 s. side 5

6 MLE350_1 - Skriftspråk og skriftkunne Vikør, L.S. 1994: Språkplanlegging. Prinsipp og praksis , Vikør, L.S. 2009: Om normering av nynorsk på tidleg 2000-tal - behov eller trong? I: Omdal, H. & Røsstad, R.: Språknormering - i tide og utide? Walton, S.1984: Innleiding. I: Gjerdåker, J. (red.): Om grunnlaget for norsk målreising. Ca. 20 s. Aasen, I Om vort Skriftsprog. 4 s. Aasen, I. 1864: Norsk Grammatik. Utdrag. 5 s. side 6