Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2

Transkript

1 Fakultet for samfunnsfag Bibliotek- og informasjonsvitenskap BIB1300 og BIB6300 Kunnskapsorganisasjon og gjenfinning 2 Bokmål og nynorsk Dato: 28. mai 2015 Tid: 6 timer/ Antall sider : 11 (inkl. forside og vedlegg) Tillatte hjelpemidler: Ingen Merknad: Begynn på nytt ark for hver del. Hver del stiftes for seg. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig. Navn må ikke skrives på eksamensbesvarelsen. Innføring med blå eller sort penn. Alle oppgavene skal besvares. Emnekode: BIB1300 og BIB6300 1

2 Bokmål Nynorsk, se s. 5 3 vedlegg, se s. 8 Del I (Bruk ca 3 timer på denne delen) Oppgave 1 Vi kan se på arkivnøkkelen K-koder som et klassifikasjonsskjema for kommunale arkiv. Nedenfor er et utdrag av hierarkier fra denne nøkkelen. Det gir et eksempel på en arkivkode, for emnet Innkjøp av senger til sykehjem. Fellesklasse: 6 Eiendoms og materiellforvaltning 62 Inventar 623 Senger Fagklasse: H Institusjoner H1 Somatiske institusjoner H12 Sykehjem Tilleggskode: &50 Erhverv, makeskifte, kjøp Komplett kode: 623 H12 &50 Dersom vi ser på arkivnøkkelen som et klassifikasjonsskjema: er den enumerativ eller analytisk-syntetisk? Begrunn svaret kort. Eksempelet viser blant annet notasjonen i arkivnøkkelen. Gi en karakteristikk av notasjonen arkivnøkkelen benytter, slik notasjon fremstilles i klassifikasjonsteorien. Oppgave 2 Forklar hva gjenfinningseffektivitet er og hvordan gjenfinningseffektivitet kan måles. Gjør rede for styrker og svakheter ved måten vi måler gjenfinningseffektivitet på. 2

3 Oppgave 3 Hva er et inndelingskriterium? Forklar og gi eksempler. Forklar hva generiske (genus-species), partitive (whole-part) og assosiative relasjoner er. Gi eksempler på hver av relasjonene. Oppgave 4 Et bibliotek bruker DDK som klassifikasjonsskjema. Nå ønsker de å samle noen emner på hylla, emner som er spredd på flere ulike klassekoder i klassifikasjonsskjemaet. Samtidig ønsker de ikke å skifte klassifikasjonsskjema eller slutte å bruke klassifikasjonsskjema, men ha klassekodene som et utgangspunkt for ordningen. Drøft hva biblioteket kan gjøre og hvilke fordeler og ulemper løsningen(e) har. Del II (Bruk ca 3 timer på denne delen) Oppgave 1 En bibliotekbruker trenger hjelp til å finne en PDF-fil som skal ligge enten på nettsidene til Universitetet i Bergen (uib.no), eller på nettsidene til Universitetet i Oslo (uio.no). Fila skal inneholde opplysninger om Rolf Jørgen Fuglesang som var aktiv i Nasjonal samling. Bibliotekbrukeren er usikker på om mellomnavnet var Jørgen eller et annet navn. Sett opp et søk som vil gi deg en mest mulig presis treffliste i Google. Beskriv valgene du tar med tanke på bruk av ulike søkeoperatorer. En mann sender en e-post til biblioteket med et bilde av en spesifikk bygning. Han har glemt hva bygningen heter og hvor den ligger. Det han er mest opptatt av er hvor høy bygningen er. Dette trenger han hjelp til å finne ut av. Hvordan kan du som bibliotekar hjelpe denne mannen gjennom et søk på webben? 3

4 Oppgave 2 En type spørsmål som kan oppstå i biblioteket går i pensum under navnet «imposed queries». Forklar ved hjelp av eksempel hva en «imposed query» er, og hvilke utfordringer slike spørsmål kan føre med seg. Oppgave 3 I vedlegg 1 finner du flere utdrag fra en og samme Wikipedia-artikkel. Beskriv hvordan du vil gå frem for å evaluere kildeverdien til denne artikkelen ut i fra informasjonen du har i disse utdragene. Du kan gjerne komme inn på generelle kriterier for kildekritikk men du bør også få med de evalueringsteknikkene som er beskrevet på forelesninger og i pensum som spesifikke for nettleksikonet Wikipedia. Det er ikke meningen at du skal gå detaljert inn på selve ordlyden og innholdet i artikkelen. I vedlegg 2 finner du artikkelen om det samme temaet fra den norske utgaven av Wikipedia. I vedlegg 3 finner du revisjonshistorikken for den norske artikkelen. Hvordan skiller den norske Wikipedia-artikkelen seg ut fra den engelske versjonen med tanke på bruksverdi og kvalitet? Hva kan være årsaken til denne forskjellen? Oppgave 4 Forklar hva som ligger i begrepet kognitiv usynlig web. Gi en kortfattet beskrivelse av begrepet informasjonskompetanse («information literacy»). Gjør deretter kort rede for hvordan fenomenet kognitiv usynlig web passer inn i bibliotekarens rolle i opplæringen av informasjonskompetanse. 4

5 Nynorsk Bokmål, sjå s. 2 3 vedlegg, sjå s. 8 Del I (Bruk om lag 3 timar på denne delen) Oppgåve 1 Me kan sjå på arkivnøkkelen K-koder som eit klassifikasjonsskjema for kommunale arkiv. Nedanfor er eit utdrag av hierarki frå denne nøkkelen. Det gjev døme på ein arkivkode, for emnet Innkjøp av senger til sjukeheimar. Fellesklasse: 6 Eiendoms og materiellforvaltning 62 Inventar 623 Senger Fagklasse: H Institusjoner H1 Somatiske institusjoner H12 Sykehjem Tilleggskode: &50 Erhverv, makeskifte, kjøp Komplett kode: 623 H12 &50 Dersom me ser på arkivnøkkelen som eit klassifikasjonsskjema: er den enumerativ eller analytisk-syntetisk? Grunngje svaret kort. Dømet viser blant anna notasjonen i arkivnøkkelen. Gje ein karakteristikk av notasjonen arkivnøkkelen bruker, slik notasjon er framstilt i klassifikasjonsteorien. Oppgåve 2 Forklar kva gjenfinningseffektivitet er og korleis me kan måla gjenfinningseffektivitet. Gjer greie for sterke og svake trekk ved måten me måler gjenfinningseffektivitet på. 5

6 Oppgåve 3 Kva er eit inndelingskriterium? Forklar og gje døme. Forklar kva generiske (genus-species), partitive (whole-part) og assosiative relasjonar er. Gje døme på kvar av relasjonane. Oppgåve 4 Eit bibliotek bruker DDK som klassifikasjonsskjema. No ønskjer dei å samla nokre emne på hylla, emne som er spreidd på fleire ulike klassekodar i klassifikasjonsskjemaet. Samtidig ønskjer dei ikkje å skifta klassifikasjonsskjema eller slutta å bruka klassifikasjonsskjema, men ha klassekodane som eit utgangspunkt for ordninga. Drøft kva biblioteket kan gjera og kva fordelar og ulemper løysinga(ne) har. Del II (Bruk om lag 3 timar på denne delen) Oppgåve 1 Ein bibliotekbrukar treng hjelp til å finna ei PDF-fil som skal ligga anten på nettsidene til Universitetet i Bergen (uib.no), eller på nettsidene til Universitetet i Oslo (uio.no). Fila skal innehalda opplysningar om Rolf Jørgen Fuglesang som var aktiv i Nasjonal samling. Bibliotekbrukaren er usikker på om mellomnamnet var Jørgen eller et anna namn. Set opp eit søk som vil gje deg ei mest mogleg presis treffliste i Google. Beskriv vala du tek med tanke på bruk av ulike søkeoperatorar. Ein mann sender ein e-post til biblioteket med eit bilete av ein spesifikk bygning. Han har gløymt kva bygningen heiter og kvar den ligg. Det mannen er mest oppteken av, er kor høg bygningen er. Dette treng han hjelp til å finna ut av. Korleis vil du som bibliotekar hjelpa denne mannen gjennom eit søk på webben? 6

7 Oppgåve 2 Ein type spørsmål som kan finnast i biblioteket går i pensum under namnet «imposed queries». Forklar ved hjelp av eksempel kva ein «imposed query» er, og kva for utfordringar slike spørsmål kan føre med seg. Oppgåve 3 I vedlegg 1 finn du fleire utdrag frå ein og same Wikipedia-artikkel. Beskriv korleis du vil gå fram for å evaluera kjeldeverdien til denne artikkelen ut i frå informasjonen du har i desse utdraga. Du kan gjerne koma inn på generelle kriterium for kjeldekritikk men du bør òg få med dei evalueringsteknikkane som er beskrive på førelesingar og i pensum som spesifikke for nettleksikonet Wikipedia. Det er ikkje meininga at du skal gå detaljert inn på sjølve ordlyden og innhaldet i artikkelen. I vedlegg 2 finn du artikkelen om det same temaet frå den norske utgåva av Wikipedia. I vedlegg 3 finn du versjonshistorikken for den norske artikkelen. Korleis skil den norske Wikipedia-artikkelen seg ut frå den engelske versjonen med tanke på bruksverdi og kvalitet? Kva kan vera årsaka til denne skilnaden? Oppgåve 4 Forklar kva som ligg i omgrepet kognitiv usynleg web. Gje ei kortfatta beskriving av omgrepet informasjonskompetanse («information literacy»). Gjer så kort greie for korleis fenomenet kognitiv usynleg web passar inn i bibliotekaren si rolle i opplæring av informasjonskompetanse. 7

8 Vedlegg 1 Utdrag 1: Utdrag 2: 8

9 Utdrag 3: Utdrag 4: 9

10 Vedlegg 2 10

11 Vedlegg 3 11