Språk i utvikling/selvfremstillende litteratur

Transkript

1 Språk i utvikling/selvfremstillende litteratur Emnekode: NOR250_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Camilla Melhuus Line (Studiekoordinator) - Roger Lockertsen (Faglærer) - Benedikt Jager (Faglærer) Introduksjon Emnet er sett saman av to like store delar, ein språkleg og ein litterær. Språkleg del: I den språklege delen skal studentane skaffa seg kunnskapar om vestnordisk (særleg norsk) språkutvikling, både talespråkleg og skriftspråkleg, i nyare og eldre tid. Dei skal få øving i å lesa og analysera tekster frå ulike tidsperiodar. Hovudvekta vil liggja på språk, språkutvikling og tekster frå nyare tid, men dei skal òg studera brev (diplom) frå seinmellomalderen og tekster frå og 1700-talet. Språknormering og utviklinga av skriftspråk står sentralt. Det vil òg bli gjeve ei kort innføring i færøysk og islandsk språk med tekstprøver. Litterær del: I den litterære delen skal studenten skaffe seg kunnskap om selvframstillende litteratur. Med selvframstillende litteratur forstås tekster som tematiserer subjektets forhold til verden. Det er en selvframstillende tendens i samtidslitteraturen, men forfatternes bruk av seg selv og for eksempel sitt eget navn i bøkene er ikke en ny oppfinnelse. Selvframstillende teknikker og praksiser kan spores langt tilbake i litteraturhistorien. Samtidig har man sett en stor forandring og radikalisering av grepet i de siste årene. Grensen mellom den litterære teksten og virkeligheten har dermed blitt forskjøvet. Dette henger tett sammen med forandringer i mediene generelt, der forskjellige former for reality-konsepter eksisterer side om side. Kursets perspektiv er tredelt. For det første skal forskjellige retoriske og narratologiske strategier diskuteres: hva kjennetegner den selvframstillende litteraturen? For det andre skal studenten få kunnskap om et bredt spekter selvframstillende sjangre, som dagbøker, reisebeskrivelser, blogger og erindringstekster. For det tredje skal de historiske forutsetningene til den nye bølgen av selvframstillende uttrykk belyses. Læringsutbytte Språkleg del Kunnskap Studentene skal side 1

2 NOR250_1 - Språk i utvikling/selvfremstillende litteratur Ha kunnskap om vestnordisk (særleg norsk) språk og språkutvikling - både tale- og skriftspråk - frå seinmellomalderen til i dag Ha kjennskap til tekster og anna språktilfang frå denne perioden Ha litt kjennskap til færøysk og islandsk språk og språknormering Ha kunnskap om talespråkutviklinga her i landet i nyare tid, bl.a. om regionalisering Ferdigheit Studentane skal kunna Gjera greie for språkbruk og språkform i ulike typar tekster og anna språktilfang på vestnordisk (særleg norsk) språk frå seinmellomalderen til i dag Gjera greie for utviklinga av vestnordisk (særleg norsk) tale- og skriftspråk og prinsipp for språknormering Gjera greie for den samfunnsmessige og kulturelle samanhengen som eit utval tekster av ulike typar har blitt til i Skriva korrekt nynorsk og bokmål Generell kompetanse Studentane skal Ha innsikt i utviklinga av vestnordisk (særleg norsk) språk, både skrift og tale, sidan seinmellomalderen. Kunna nytta relevante omgrep og metodar for gransking av språk i utvikling Kjenna den sentrale grammatiske og språkvitskaplege terminologien Ha kjennskap til omgrepet regionalisering og andre teoriar om norsk talemålsutvikling i dag Litterær del Kunnskaper: Omfattande kunnskap om begrep som omhandler selvfremstillende litteratur Brei forståing av teoridanninga innanfor feltet Oversikt over ulike historiske fasar innanfor dei valgte områda Innsikt i narrative, retoriske og andre estetiske strategiar som er karakteristiske innanfor dei valgte rammene Ferdigheter: Fortolka og analysera tekster i samspel med andre diskursformer side 2

3 Applikasjon av teoretisk tenking til praktiske ferdigheiter Kritisk vurdering av teoretiske konsept Utvikla sjølvstendige faglige resonnement Skjerpa sensitiviteten for tekstens samansette natur (interdiskursivitet) Granska komplekse saksforhold Generell kompetanse: Evne til kritisk tenking Refleksjon over eiga skriving og tolkningspraksis Overføring av fortolkningskompetansen på andre samfunnsområde Innsikt i tydinga av tekstuelle element i definisjons- og maktspørsmål Arbeidsformer Førelesingar, seminar, gruppearbeid Forkunnskapskrav 1. NOR110 Språkstruktur, NOR120 Tekst og historie, NOR130 Språk og historie, NOR140 Tekst og sjanger, NOR150 Språk og litteratur i teori og praksis eller 2. NOR120 Tekst og historie, NOR130 Språk og historie, NOR140 Tekst og sjanger, NOR150 Språk og litteratur i teori og praksis, NOR160 Retorikk, sjangrar og media Minimum 50 studiepoeng (eller tilsvarande) i nordisk på innføringsnivå. Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler En mappeinnlevering og en skriftlig prøve Skriftlig prøve 1/2 4 timer A - F Norrønt bøyingsskjema, Norrøn ordbok. Mappeinnlevering 1/2 A - F Alle. Mappa består av to innleveringar ( tegn, +/- 10%). Innleveringane og skriftleg prøve skal skrivast på bokmål dersom bacheloroppgåva (NOR350) blir skriven på nynorsk, men på nynorsk dersom bacheloroppgåva blir skriven på bokmål. Begge eksamensdeler må vera bestått for å få samla resultat i emnet Norrønt bøyingsskjema følger med som vedlegg på eksamensoppgavesettet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering side 3

4 NOR250_1 - Språk i utvikling/selvfremstillende litteratur Ingen Overlapping Emne Reduksjon (SP) Nordisk språk i utvikling (NOR240_1) 5 Språk i utvikling/selvfremstillende litteratur (MNOR250_1) 10 Åpen for Ope for alle bachelorstudentar ved IKS, forutsett at forkunnskapskrava er oppfylt. Andre studentar som ønskjer å ta dette emnet, må søkja innan gjeldande fristar. Emneevaluering Evalueringar utgjer ein sentral del av kvalitetssystemet ved UiS. Systemet på IKS omfattar studentevaluering av undervisninga i form av tidlegdialog kvart semester og sluttevaluering av minst to emne innanfor kvart fag gjennom eit studieår. Til begge desse evalueringane har Kvalitetskontoret utvikla rettleiingar, malar og skjemaframlegg. Litteratur Språkleg del: Tekstpensum på ca. 50 sider som omfattar tekster og språkmateriale i original språkform frå 2000-, 1900-, 1800-, og 1600-talet, og 4 mellomalderdiplom og nokre fåe sider med færøysk og islandsk tekst. Teoripensum på ca. 250 sider som omfattar nordisk språk og språkutvikling, både tale og skrift, frå seinmellomalderen til i dag. Delar av tekst- og teoripensum vil vera tilgjengeleg i kompendium. Pensum for den eldste perioden kan hentast frå O.E. Haugen (red.): Handbok i norrøn filologi. Pensumutvalet skal godkjennast av ansvarleg faglærar. Litterær del: Eit utval frå desse tekstene: Kittang, Atle et. al. (2008) Moderne Litteraturteori. En antologi. Oslo: Universitetsforlag. Asdal, Kristin et. al. (2008) Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlag. Melberg, Arne (2007) Selvskrevet. Om selvframstilling i litteraturen. Oslo: Spartacus Alnæs, Jørgen: I eventyret. Norske reiseskildringer fra Astrup til Asheim. side 4

5 Eit utval frå desse tekstene: Fridtjof Nansen: Paa ski over Grønnland (utdrag) Carl von Linné: Lapplandsresan 1732 (utdrag) Hans Christian Andersen: I Sverrig (utdrag) Kristian Petri: Den sista øn Olav H. Hauge: Dagbøker (utdrag) Ruth Maier: Dagbok Nikolaj Frobenius: Teori og praksis Rune Christiansen: Fraværet av musikk Lindeborg, Åsa (2007) Mig äger ingen. Stockholm: Atlas Heivoll, Gaute (2010) Før jeg brenner ned. Oslo: Tiden Knausgård, Karl-Ove (2009) Min kamp. Første bok. Oslo: Oktober Lindgren, Torgny (2011) Minnen. Stockholm: Nordstedts Enquist, Per Olov (2008) Et annat liv. Stockholm: Nordstedts Pensumutvalet skal godkjennast av ansvarleg faglærar. side 5