FoU-dag HiOA_LUI Olav Eikeland

Transkript

1 FoU, undervisning, læring og praksis - overlappende eller gjensidig utelukkende kategorier? (innholdet kommer i artikkelform i boken Ny praksis, ny kunnskap ) FoU-dag HiOA_LUI Olav Eikeland

2 Bakgrunn utgangspunkt for hele dagen (mitt innlegg dekker ikke alt) 1. Krav til UF-ansatte om virksomhet på følgende: 1. Forskning 2. Utviklingsarbeid 3. Undervisning 4. Innovasjon 5. Praksisrelevans (praksisorientert / praksisbasert FoU) 6. Læring (læringsutbytte, lærende organisasjon osv.) 2. Aktivitetene skal være gjensidig understøttende, men omtales ofte i hverdagen (arbeidsplaner osv.) som om de var gjensidig utelukkende. 3. Behov for avklaring av innhold i kategoriene og relasjonene dem imellom (gjensidig utelukkende, overlappende, integrerte e.l.) 4. Skal bl.a. gå gjennom kunnskapsteoretisk grunnlag for noen svar

3 En slags konklusjon sortering av typer utviklingsarbeid. Kan være: 1. Sub-vitenskapelig 1. dvs. noe som forutsetter resultatene av konvensjonell forskning / vitenskap, som baserer seg på denne som en form for anvendelse av vitenskapelig produsert kunnskap. 2. Mainstream modell (OECD, Frascatii-manual), anvendt forskning / vitenskap. 2. Eller pre-vitenskapelig, 1. rent erfaringsbasert, uten selv-begrepsliggjøring (tacit / taus kompetanse) Her er jeg særlig opptatt av følgende: 3. Ikke-vitenskapelig eller uvitenskapelig 1. som en annerledes form for aktivitet med egne kvalitetskriterier (bricolage / praktiske synteser) (khrêsis / poíêsis) 2. Det mye av 1.lektordiskusjonene forsøker å avklare (inn mot 1.lektorkvalifisering?) 4. Vitenskapelig eller post-vitenskapelig 1. ved å basere seg direkte på sider ved vitenskap som er lite bevisstgjort i mainstream vitenskapsteori og kunnskapsteori (immanent kritikk, metodelærens metode som aksjonsforskning). 2. Også en side ved 1.lektordiskusjonene (inn mot utvidet forskningsbegrep / PhD?) 3

4 Fra bakgrunn / utgangspunkt til begrunnelse for konklusjon Følgende temaer bør behandles 1. Nytenkning av kunnskapsforståelse 1. Praktiske synteser / bricolage 2. Nytenkning av eksperiment (kvalitativt / målende) (forsøksvirksomhet) 3. Metodelærens metode (immanent kritikk) 4. Organisasjonslæring

5 Foreløpig innsirkling: Hva er (post-)vitenskapelig utviklingsarbeid? 1. Som et minimum: 1. At utviklingsarbeid ikke bare er anvendelse / implementering av allerede foreliggende kunnskap og kompetanse (teknisk implementering) 2. At utviklingsarbeid er (mer åpen) praktisk, lærende utprøving / forsøk / eksperimentering 3. Vitenskapelig må bl.a. bety at utviklingsarbeid er utforskende som 1. Kilde til / grunnlag for kunnskap, forståelse, kompetanse 2. Kilde til /grunnlag for etterprøvbare, falsifiserbare, reviderbare, offentlige, allmenngyldige / generaliserbare, teoretiske, begrepslige innsikter 3. Noe som kan relatere / plassere/definere seg i forhold til mainstream metodelære og vitenskapsteori

6 Hvordan bringe handling og avhandling sammen? ( Post-vitenskapelig ) Aksjonsforskning (praxisforskning) som ramme for 4 innfallsvinkler (jfr. Eikeland 2012) 1. Utgangspunkt: U&H loven 1-3.a-i likestiller forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap som grunnlag for undervisning 2. Utfordring: Hovedstrømmen av (samfunns-) forskning har dårlig rom for utviklingsarbeid og erfaringskunnskap 3. Svar: Aksjonsforskning / praxis-forskning som ramme 1. Nytenking av kunnskapsformer 2. Nytenking av eksperiment-tradisjonen 3. Forskernes yrkes- / profesjonskunnskap Metodelærens metode Immanent kritikk 4. Organisasjonslæring

7 1. Nytenkning av kunnskapsforståelse: Pre- og postmoderne gjenvinning av respekt for andre kjennskapsformer: irredusibelt flerdimensjonal kunnskapsforståelse (IKKE = anything goes ) 1. Men a. Man kan kjenne en og samme sak på flere måter. b. Man kan "vite" ting uten å kjenne det eller merke det. c. Man kan kjenne, føle og merke noe uten å vite hva det er. d. Man kan kunne eller gjøre noe uten å forstå det, uten å ha ord på det, uten å vite hva man kan osv. e. Man kan kunne mer enn man kan si (Polanyi), osv. osv. 2. Påstandskunnskap, fortrolighetskunnskap, ferdighets- og erfaringskunnskap, praktisk kompetanse (L.Wittgenstein, K.S.Johannessen, B.Molander o.a.) 3. Knowing that, knowing how, knowing why (G.Ryle o.a.) 4. Taus (proximal) og (distal) artikulert kunnskap (M. Polanyi) 5. Kunnskaper, ferdigheter, holdninger. 6. Kunnskap i handling (D.Schön, B.Molander) 7. Fra nybegynner (novice) til ekspertise og virtuositet (Dreyfus&Dreyfus), mesterlære (J.Lave & E.Wenger, Nielsen & Kvale) 8. Forskjellige typer intelligens / kompetanse: intellektuell, emosjonell, sosial, osv. (H.Gardner, D. Goleman) 9. Relasjonelle kunnskapsbegreper (Aristoteles / H.Arendt / tidlig Habermas) 7

8 1. (Forts.) Aristoteles Relasjonelle kunnskaps- / kjennskapsformer. Felles for alle: dialog som vei fra taus til artikulert kunnskap, og fra nybegynner til mester (Eikeland, 1997 / Eikeland, 2008) Grunnlag Kjennskapsform Tilhørende rasjonalitetsform Persepsjon (aísthêsis) Theôrêsis = Formal syllogistisk epistêmê 2 logikk, deduksjon Norsk ekvivalent Tilskueri Páthos?? Påvirkethet / reaktivitet Praktisk (empeiría) erfaring Khrêsis Beregning / Kalkulasjon (tékhnê) Bruke Bruk / anvendelse Poíêsis Lage - Frambringelse / manipulasjon / tingmakeri / skape Praxis 2 Overveielse / deliberasjon (phrónêsis) Praxis 1 Dialog / dialektikk: Veien fra novise til ekspert, fra taus til artikulert Theôría = epistêmê 1 Deliberasjon deduksjon Gjøre Utøvelse (performance) Innøve: øvelse, trening for å bygge kompetanse og innsikt (theôría) Innsikt 8

9 Bricolage og praktiske synteser 1. Moderne praksis = khrêsis & poíêsis 1. Profesjons- og yrkespraksisens påståtte eklektisisme (Schwab, 1971) (H.Jarning). 2. Alexander Luria s undersøkelser blant analfabeter i Kirgisistan og Usbekistan på 1930-tallet (brukssammenhenger ikke begrepshierarkiske samenhenger) 3. Claude Levi-Strauss bricolage som le pensee sauvage (the savage mind) (H.Høivik) 4. Heideggers Zuhandenheit 5. ProblemBasertLæring (PBL) 6. Praktiske synteser (H.Grimen, 2008) Konklusjoner på grunnlag av kunnskapsformtabellen Danner grunnlag for en form for utviklingsarbeid som er ikke-vitenskapelig, basert på khrêsis og poíêsis, men som kan likestilles som annerledes. 2. Kjernekompetansen i profesjonspraksis er likevel praxis og theôría som grunnlag for vitenskapelig eller postvitenskapelig utviklingsarbeid. 9

10 2. Nytenking av eksperiment-tradisjonen 1. Eksperimentet (utprøving) er anerkjent som mest vitenskapelig erfaringstype / eksperimentet skiller antikk og moderne naturvitenskap (jfr. spontaneous generation ) 2. Mainstream samfunnsforskning er imidlertid ikke eksperimentell. Anvender varianter av ikke-intervenerende observasjon og utspørring (+ litteratur, dokumenter og offisiell statistikk) 3. Aksjonsforskningen har allikevel vokst fram fra eksperiment-tradisjon gjennom Kurt Lewin og John Dewey 4. Nytenkning av eksperiment-tradisjon innenfor samfunns- / arbeidslivs- / organisasons- og profesjonsforskning må bygge på: 1. Felt-eksperimentering, ikke laboratorier (apropos relevans- / overføringsproblem, intern og ekstern validitet) 2. Kvalitative, begrepsgenererende eksperimenter mer enn effektmålende, kvantitative eksperimenter (jfr. M.Wartofsky, H.Dingler o.a.) 3. Bredere og bedre forståelse av årsaker og årsakssammenhenger enn kvasieksperimentell retning (causa efficiens, stimulus-respons) 4. Eksperimentere sammen med, ikke på andre (inkludering av de andre i tolkningsfellesskap). Praxis-eksperimentering. 5. Kontroll av årsaksfaktorer gjennom kritisk, erfaringsbasert dialog (bringer underbevisste kontekster inn i teksten / til bevissthet) snarere enn gjennom representative utvalg / kontrollgrupper osv.

11 4.a Organisasjonslæringens nødvendighet Bakgrunn: Nytt og gammelt kunnskapsforvaltningsregime 1. Gammelt kunnskapsforvaltningsregime basert på samfunnsmessig arbeidsdeling (ånd/hånd): 1. forskning foregår fra institusjoner adskilt fra praksis, 2. kunnskap formidles primært didaktisk og teoretisk gjennom undervisning, 3. folk ferdigutdannes som unge og deretter jobber, 4. læring er tenkt som tilegnelse av kunnskap produsert av andre, og 5. praksis er tenkt som anvendelse av kunnskap, teknikker, oppfinnelser, innovasjoner produsert av andre.

12 4.b Hvorfor er organisasjonslæring viktig? Bakgrunn: Nytt og gammelt kunnskapsforvaltningsregime 1. Nytt kunnskapsforvaltningsregime i mindre grad basert på ånd-hånd arbeidsdeling: 1. spredning av kunnskap og metodekompetanse på alle organisasjoner og alle nivåer i arbeidslivet 2. tilgjengelighet av kunnskap og personer gjennom IKT 3. høynet refleksjonsnivå, tradisjoner er ikke selvsagte 4. kunnskapsintensive produkter og prosesser 5. krav om (pga. utdanning og refleksjonsnivå) og (teknologiske) muligheter for lokalt og individuelt tilpassede løsninger (t.o.m. i fysisk vareproduksjon) 6. Systematisk læring og forskning skjer i økende grad i arbeidslivet

13 Organisasjonslæring (Eikeland & Berg, 1997 / Eikeland 2012b) Organisasjonslæring = kollektiv erfaringslæring hvor man fokuserer felles praksis: Hvordan jobber vi i forhold til hverandre og i forhold til saken / oppgaveløsning? Til forskjell fra Individuell erfaringslæring Individuell og kollektiv teoretisk læring NB! I organisasjonslæring går de samme personene gjennom alle fasene i aksjonsforskningsspiralene. Prosessen gjennom problemløsningsfasene er ikke arbeidsdelt / fordelt på forskjellige personer

14 Problemløsnngsfaser Fasebetegnelse Hva som skjer Medvirkende i problemløsning Fase 1 Fase 2 Ny problemløsningsmåte Problemopplevelse Problemeiere i arbeidsorganisasjonen Problemkartlegging Opplevelse av at noe ikke er som det skal være Undersøkelse, analyse, diagnose Fase 3 Løsningsforslag Forslag til ideelle løsninger Tradisjonell og arbeidsdelt Medarbeideres, brukeres erfaringer, følelser, opplevelser Eksterne eksperter (forskere, konsuletner, stabsfunksjoner), gjennom empiriske undersøkelser Eksterne eksperter Problemeiere i utviklingsorganisasjonen Problemeiere i utviklingsorganisasjonen Fase 4 Beslutning / vedtak Tilpasning og beslutning om realistiske tiltak Ledelse Problemeiere eller rette vedtaksorgan Fase 5 Iverksetting Beslutninger gjennomføres Fase 6 Evaluering Vurdering av resultater og metoder mot målsettinger Ledelse, ansatte gjennom mange hierarkiske ledd med overføringsproblemer Eksterne eksperter Problemeiere i arbeidsorganisasjonen Problemeiere i utviklingsorganisasjonen

15 Noen viktige begreper i systematisering av organisasjonslæring Arbeidsorganisering, beslutningsorganisering, prosjektorganisering, utviklingsorganisering Å befinne seg på scenen, bak scenen (og evt. i salen) Organisasjonslæring skjer gjennom regelmessig veksling mellom å være på og bak scenen; som aksjonsforsknings- / aksjonslæringsspiral innebygget i arbeidsplassens organisering

16 Tentative konklusjoner for systematisering av utviklingsarbeid, både ikke-vitenskapelig og post-vitenskapelig 1. Institusjonene / organisasjonene (både utdanningssted og arbeidsplass) må legge praktisk og organisatorisk til rette for organisasjonslæring og utviklingsarbeid 1. For å unngå at enkeltpersoner med enkeltprosjekter kjemper i motvind med sine prosjekter 2. For at veiledere skal kunne være med i felt / veilede i prosess 2. Utviklingsarbeid må tenkes teoretisk-metodologisk med utgangspunkt i 1. Kollektiv eksperimentering 2. Ny-tenkning rundt kunnskapsformer 3. Immanent kritikk 3. Profesjons- og yrkesutdanningsinstitusjoner og profesjonsarbeidsplasser må inngå i symbiotiske læringsfellesskap

17 Henvisninger til egne tekster hvor poengene er utdypet 1. Eikeland, Olav (1997a), Erfaring, dialogikk og politikk - Den antikke dialogfilosofiens betydning for rekonstruksjonen av moderne empirisk samfunnsvitenskap. Et begrepshistorisk og filosofisk bidrag, 3.utgave, Oslo: Universitetsforlaget (1.utgave trykket på Arbeidsforskningsinstituttet i 1990, 2.utgave utgave {forsvart som dr.philos.avhandling } trykket på Arbeidsforskningsinstituttet i 1992) 2. Eikeland, Olav (2006a), The Validity of Action Research - Validity in Action Research, pp in Aagaard Nielsen, Kurt and Svensson, Lennart (eds.) (2006): Action And Interactive Research - Beyond Theory and Practice, Shaker Publishing, Maastricht and Aachen 3. Eikeland, Olav (2007e), Why should Mainstream Social Researchers be Interested in Action Research? International Journal of Action Research, Vol. 3, No. 1+2, Eikeland, Olav (2008b), The Ways of Aristotle Aristotelian Phrónêsis, Aristotelian Philosophy of Dialogue, and Action Research, Bern: Peter Lang Publishers 5. Eikeland, Olav (2012a), Action Research; Applied Research, Intervention Research, Collaborative Research, Practitioner Research, or Praxis Research?, International Journal of Action Research, 8 (1), Eikeland, Olav (2012b), Action Research and Organisational Learning A Norwegian Approach to Doing Action Research in Complex Organisations, Educational Action Research Journal, Vol 20.2, June Eikeland, Olav & Berg, Anne Marie (1997), Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene, Oslo: Kommuneforlaget 8. Eikeland, Olav & Nicolini, Davide (2011), Turning practically broadening the horizon. Introduction to the Special Issue of Journal of Organizational Change Management, Journal of Organizational Change Management, Vol. 24(2) pp