Lavterskelkonferansen 2015

Transkript

1 Lavterskelkonferansen 2015 Noen refleksjoner Gus Strømfors Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

2 Hva skal jeg snakke om? Noen sentrale trekk ved utviklingen I rusfeltet. Betydning for praksis Hvordan kan vi lære av praksis erfaringer fra lokal kompetanseutvikling? Jeg visste ikke at jeg kunne så mye Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2

3 Store organisatoriske endringer Sykehusreformen Rusreform 1 Nedlegging av Rusmiddeldirektoratet Opptrappingsplanen for psykisk helse Opptrappingsplanen for rusfeltet NAV-reformen Samhandlingsreformen Oslo kommune, Velferdsetaten Side 3

4 Noen konsekvenser Ansvaret for behandling fra fylke/kommune til TSB Store konsekvenser for Oslo Avrusning/avgiftning Byråkratiske prosedyrer nye systemer for finansiering Langtidsbehandling kuttes (6mnd) Lengre ventelister Oslo kommune, Velferdsetaten Side 4

5 Synet på rusmisbruk/avhengighet Sykdomsmodellen (før 1970) Symptommodellen ( ) Sykdomsmodellen (1990-dd.) Oslo kommune, Velferdsetaten Side 5

6 Begrepsbruk Behandling rehabilitering - omsorg Sykdom hva vil det si? Avhengig - rusmisbruker valg- kontroll Pasient - klient - bruker Oslo kommune, Velferdsetaten Side 6

7 Hvilken betydning har måten å forstå på For klienten: Økte formelle rettigheter Rett til behandling rett behandling Retten gjelder bare dersom pasienten «kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnaden står i rimelig forhold til tiltakets effekt». (Pasientrettighetsloven 2-1) Oslo kommune, Velferdsetaten Side 7

8 Betydning fortsett Passiv pasientrolle «Jeg er syk, andre må gjøre meg frisk» Stigmatisering og maktesløshet Ensidig fokus på rus, hva med sosiale, relasjonelle og psykologiske forhold? Oslo kommune, Velferdsetaten Side 8

9 Betydning Å se hele mennesket, ikke bare rusen Klientmedvirkning (empowerment) må bety økt innflytelse på den hjelpen som gis Men også økt ansvar for eget liv og egne handlinger Oslo kommune, Velferdsetaten Side 9

10 De ti viktigste tingene om avhengighet (Bramnes, Seraf) Avhengighet handler om tvangsmessig adferd, må forståes nevrobiologisk Utenfor bevisst kontroll Genetisk sykdom, 50% arvelig Kronisk tilbakevennende lidelse som kan sammenlignes med andre sykdommer som astma og diabetes Oslo kommune, Velferdsetaten Side 10

11 Manualer og retningslinjer Bygger på ideen om at alle skal behandles likt. Samme diagnose lik behandling DSM 1952:60 diagnoser, 2014:400 diagnoser Ensidig fokus på metode/teknikk St.meld retningslinjer for praksis Grunnperspektivet i sosialt arbeid personen i situasjonen Oslo kommune, Velferdsetaten Side 11

12 Hvilke faktorer har betydning? Kvaliteten på relasjonen samarbeidsalliansen: 40% Forhold ved klienten, problemenes karakter, omgivelsesbetingelser, motivasjon: 40% Metode, teknikk: 20% Oslo kommune, Velferdsetaten Side 12

13 Lokalt arbeid for å lære av praksis Refleksjon over praksis Oppstart 2003 Samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus og Kirkens Bymisjon Internt i Rusmiddeletaten/Velferdsetaten fra 2005 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 13

14 Ulike former for kunnskap Faktakunnskap/teoretisk kunnskap Handlingskunnskap/praktisk kunnskap Vi vet mer enn vi tror Forholdet mellom del og helhet Oslo kommune, Velferdsetaten Side 14

15 Teoretisk grunnlag Michael Polanyi, 2000 (1966): -Den tause dimensjonen Donald Schøn, 1983, 1987: - The Reflective Practitioner - Educating the Reflective Practitioner Oslo kommune, Velferdsetaten Side 15

16 Antagelser Den reflekterte praktiker Situasjonene og møtene er unike, usikre, sammensatte og ustabile Kan ikke møtes på en forutbestemt, rutinisert eller standardisert måte Oslo kommune, Velferdsetaten Side 16

17 Sentrale begreper Reflection-in-action Reflection-on-reflection-in-action Naming Framing Sette ord på - utvikle lokalt praksisspråk Oslo kommune, Velferdsetaten Side 17

18 Hvordan tilegnes kunnskapen? Den teoretiske delen, gjennom studier og bøker Den handlende delen, gjennom egen praksis og overføring fra andre mer erfarne kollegaer Kunnskapen lagres i et «praksisreportoir av bilder, eksempler og tolkinger av situasjoner Oslo kommune, Velferdsetaten Side 18

19 Utgangspunktet for refleksjonen En hendelse eller situasjon hvor en selv er delaktig Hvor en undrer seg eller lurer på noe, opplevde usikkerhet eller konflikt Eller hvor en fikk til noe, fikk suksess uten å forstå hvorfor Oslo kommune, Velferdsetaten Side 19

20 Refleksjonen fokuserer på: Den konkrete hendelsen og situasjonen Tanker følelser og handlinger På samhandling med klient og samhandling mellom kollegaer Ikke på indirekte ytre forhold som organisering ressurser og ledelse Samtaleformen er dialog, ikke diskusjon Oslo kommune, Velferdsetaten Side 20

21 Etablering av praksisverksted Representanter fra ulike arbeidsplasser Utvikle lokale praksisaktivister Et sted å øve, trene eksperimentere Har med seg egne erfarte situasjoner Øver på rollen som utspørrer/fasilitator Bruk av reflekterende team Oslo kommune, Velferdsetaten Side 21

22 Reflekterende team Hjelpe til med grunnrefleksjonen Bringe inn nye perspektiver, nye tanker Fokus på handling og tanker Oslo kommune, Velferdsetaten Side 22

23 Hvorfor reflektere over praksis? Bevissthet og begrunnelser for handling forutsetning for profesjonalitet Begrunnelsene er ofte uklare/ubevisste Viktig måte å lære på, individuelt og kollektivt Overføring av handlingskunnskap Oslo kommune, Velferdsetaten Side 23

24 Beskrivelse av erfaringene fra prosjektet Taus Kunnskap

25 Hvordan innføre praksisrefleksjon som en del av daglig praksis Bruk av praksisverksted som arena for trening 25

26 Et konkret eksempel på bruk av erfaringsbasert kunnskap To medarbeidere fra Oppsøkende tjeneste arbeider med vanskelig klient/bruker 26

27 Oslo kommune, Velferdsetaten Side 27