Skisse til organisering og innhold

Transkript

1 Vedlegg 1 PIL Praksis i lærerutdanningen Skisse til organisering og innhold Målgruppe: 1. Yrkesfaglærere/ fagfolk i ulike yrkesfaglige utdanningsprogram, som ikke har lærerutdanning (YFL 1 og PPU 2 ) eller som ønsker etter- eller videreutdanning (YPU 3 ) eller (Studentgruppe1) 2. Praksisveiledere, som har behov for kompetanseutvikling i veiledning/coaching (PV) knyttet til veiledning av studenter i Kunnskapsløftet. (Studentgruppe2) 3. Ledere i videregående skole og i skolenes samarbeidsbedrifter som ønsker kompetanseutvikling innen organisasjonslæring (OL) (Studentgruppe 3) Hensikt med prosjektet Prosjektet har to hovedhensikter: 1) Bedre lærer- og videreutdanning, basert på skolens virksomhet Vi skal utvikle studier som er fleksible og tilpasset den enkelte students kompetansebehov og arbeidssituasjon, samt arbeidsplassens behov for kompetanse og organisering. Vi skal utvikle eksempel på samarbeid og dokumentasjon, som gir bedre innsikt i lærerstudentens utvikling og kompetanse enn den som brukes i dag. Gjennom mer aktiv bruk av hverdagsdokumentasjon skal studenten i minst mulig grad utvikle egen dokumentasjon i studiet. Studiesamlingenes innhold baseres på skolens årssyklus og innholdet i studieplanene belyses med utgangspunkt i skolens aktiviteter. Studentene får dermed arbeide med det de skal ved skolen og utvikler kompetanse, i henhold til for eksempel PPU-planen, i forhold til det som skjer ved skolen. 2) Organisasjonsutvikling Studiet skal bidra i utvikling av organisasjonen/ avdelingen, gjennom direkte involvering av andre i organisasjonen. Utviklingen er selvsagt basert på skolens planer, profil etc. og intensjonene i Kunnskapsløftet. Studenter og team jobber sammen for utvikling av avdelingen. Teamet ved skolen vil være involvert i studentens arbeider fordi det er det daglige arbeidet som i hovedsak er studentens læringsarena. Fordelen for studentene med denne modellen er: - at samlingene er direkte knyttet til utfordringer de skal løse rett etter samlingen, eller evaluering/erfaringsdeling på noe som er gjennomført. - Færre samlinger ved Hiak, da ca. halvparten av PIL/ studiesamlingene legges til skolen, for eksempel i tilknytning til teammøter, fagdager etc. - Involvering av kolleger i studiearbeidet, da kolleger deltar på deler av PIL/ studiesamlingene i form av at samlingen innbefatter teammøter. - Matnyttig dokumentasjon, laget for undervisningen ikke for Hiak spesielt. Hiak bruker hverdagsdokumentasjonen på FIFF, som grunnlag for veiledning og vurdering 1 YFL= yrkesfaglærerutdanningen som er for dem som mangler både yrkesteoretisk utdanning og PPU 2 PPU = praktisk pedagogisk utdanning 60 sp 3 YPU = yrkespedagogisk utviklingsarbeid, videreutdanning på inntil 60 sp

2 - Tidsbesparende, da Hiaks kvalitative innsyn i hverdagen gjennom FIFF ikke krever utforming og sending av informasjon. Arbeidsmåter: Eget arbeidssted skal så langt som mulig brukes som grunnlag for utvikling og vurdering. Avdelingen/ skolen skal involveres i større grad, gjennom at studenten og praksisveilederne samarbeider med teamet på skolen. Resultat av læringsarbeidet implementeres direkte, som en konsekvens av at det er den reelle arbeidssituasjonen og hverdagsoppgavene som er grunnlag for studentens kompetanseutvikling. Studentens læringsarbeid skal med andre ord komme hele avdelingen til gode, mens studiet gjennomføres, samtidig som teamets arbeid bidrar til studentens utvikling. Studiet - Studentene bruker så langt som mulig egen arbeidsplass som læringsarena og veiledes der, samt på FIFF - Studentene møtes til samlinger, som skal drive studiet framover og sikre gode læringsprosesser i forhold til rammeplanens mål (i forhold til elev/klasse, organisasjon og lokalsamfunn) - All hverdagsdokumentasjon legges på FIFF, slik at ingenting må sendes noe sted og at oversikter genereres automatisk. Bruk av lærerstudentenes hverdagsdokumentasjon som grunnlag for samarbeid og vurdering av er sentralt. Hverdagsdokumentasjon kan være: o Kortfattede undervisningsplaner, periodeplaner etc o IOPer o Oppgavetekster o Respons på elevarbeider (arbeidsloggene) o Vurdering av elevarbeider og elevenes kompetanse o Halvårsvurdering o Møteagendaer o Møtereferater o Henvendelser til ledelse, utdanningsetat, presse etc.. o Samarbeidsavtaler o Osv - Studentene ved YFL 4 kan hospitere ved ordinære YFL-klasser, spesielt i tilknytning til utvikling av dybdekompetanse, dersom temaet er interessant for studenten. Hospiteringen legges eventuelt da inn i studentens plan for utvikling av dybdekompetanse. - Studentene må sannsynligvis ut i yrkesfaglig praksis i forbindelse med utvikling av breddekompetanse. Dette må vurderes nærmere når vi har oversikt over hva skolene har av kompetanse i egen avdeling og hvilke muligheter studenten har for å bli kjent med andre lærefag enn sitt eget, på egen arbeidsplass. Samlinger på Hiak og på den enkelte skole Det gjennomføres noen samlinger ved Hiak for alle studentene, som kan følge ulike studier, (PPU, PV, YFL, YPU, OL osv.) på tvers av skoler. De felles samlingene kan være ordinære PPU- samlinger for dem som er i gang med studiet, eller PIL- samlinger for de som starter på studier til høsten. Resten av samlingene gjennomføres ved den enkelte skole, hvor studentene hovedsak er sammen med sine team. Tema for PIL-samlingene er basert på skolenes årsplaner

3 Organisering av studiene og forholdet mellom studiene og PIL-samlingene EVUvurdering (30sp) Figur 1 Pil organiserer samlinger for studenter ved ulike studier fra deltagerskolene. I tillegg til nevnte studier i modellen, vil det være en flott mulighet for prosjektdeltagerne til å gjennomføre videreutdanning i vurdering, som starter ved Hiak høsten 2009 (inntil 30 sp). Studiet omhandler vurdering etter nye krav i Kunnskapsløftet og ny vurderingsforskrift (vår 2009). Se egen studieplan på Hiaks hjemmeside. Forholdet mellom YFL-praksisklassen og Studie i organisasjonslæring Studenter ved Studiet i organisasjonslæring (gjerne som del av masterstudiet), bør ha ansvar for de lokale samlingene ved skolene. De lokale samlingene bør være skolens arena for læring og utvikling både for studentene ved disse to studiene, for studenter ved andre studier og for kolleger, som ikke studerer, med bare er med i PIL-prosjektet. Organisasjonslæring samlinger Skolens virksomhet/ Lokale samlinger Organisering YFL-praksisklassen av Studiet Organisasjonslæring 30 sp samlinger Samlingene i studiet (OL) legges til mastersamlingene, som et av flere tilbud på onsdager. Studiet foreslås å gå over 1,5 år, med oppstart første samling på master, februar Studiet kan tas som del av master i yrkespedagogikk, eller som selvstendig videreutdanningsenhet.

4 Master i yrkes- Pedagogikk - ukesamling Mandag 08/09 Tirsdag 08/09 Onsdag alle Torsdag 06/07 Fredag 06/07 OL, som ett av flere tilbud til alle kull på onsdagsverksteder KIP- AF Metoder xxx OL Figur 2 Organisasjonslæring, del av Master i Yrkespedagogikk eller som selvstendig videreutd sp Samarbeid mellom skolen(e) og Hiak - Høgskolen bør ha en kontaktperson ved skolen og skolen bør ha en kontaktperson ved Hiak - Samtidig bør kontakten mellom kontaktperson på Hiak og avdelingene være tett, for å sikre kvalitativ innsikt i det som foregår. Kvalitativ innsikt er nødvendig for å sikre relevant og meningsfullt innhold i eksterne samlinger ved Hiak, og nyttig deltagelse ved de lokale samlingene.. - Kompetanse fra deltagerskolene skal brukes på samlinger i faglig dybde og bredde i yrkesfaglærerutdanningen. Dette må være frivillige samlinger. - Det bør kanskje etableres en referansegruppe på den enkelte skole, som har representasjon også fra elevgruppen. En slik gruppe kan kanskje bestå av representant for studentene, elevene, praksisveilederne, Hiak og ledelsen? Her bør kanskje også arbeidslivsrepresentant delta, med tanke på både studentenes utvikling av breddekompetanse og elevenes muligheter for arbeidslivspraksis i forskjellige lærefag? - I løpet av våren bør en representant for avdelingen/ avdelingsleder delta på møte(r) sammen med prosjektgruppa ved Hiak, for å bestemme samlinger, behov for fagkompetanse til studentenes dybdedel, møter osv. Bruk av hverdagsdokumentasjon i studiet Bruk av hverdagsdokumentasjon har flere mål: 1 Gi praksisveilederen bedre innsikt i læringsarbeidet, som grunnlag for veiledning og vurdering av lærerstudentens arbeid 2 Studenten får utviklet kompetanse i dokumentasjon som han har behov for i sin lærerhverdag ( ikke bare rapporter og artikler) 3 Spare tid på dokumentasjon 4 Gi hiak bedre innsikt i praksisveilederens og studentens arbeid, som grunnlag for samarbeid og videreutvikling 5 Gi hiak begre grunnlag for vurdering av studentens lærerkompetanse 6 Osv

5 Vedlegg 2 Dialogkonferanse fredag 29.januar 2010 på Høgskolen i Akershus 0830 Registrering kaffe/te og frukt 0900 Åpning E minutter fra hver VGS og fra HiAk om PIL-prosjekt og KIPprosjekt, om formål og arbeidsform i dialogkonferansen og overblikk over / kontekst for organisasjonslæringsstudiet 0945 Gruppearbeid 1 B235, B236, B237, B238, B239 Hvor er vi ensartede / homogene grupper (skolevis) 1100 Plenum m/ referat fra gruppearbeid 1 E Lunsj Østre gate 1230 Plenum m/ intro til gruppearbeid 2 E Gruppearbeid 2 B235, B236, B237, B238, B239 (hvor vil vi?) i uensartede / heterogene grupper (på tvers av skoler) 1415 Plenum m/ referat fra gruppearbeid 2 og intro til gruppearbeid 3 E Gruppearbeid 3 B235, B236, B237, B238, B239 (hva gjør vi?) i grupper som er naturlige handlingsenheter (skolevis) 1600 Plenum med referat fra gruppearbeid 3 og oppsummering av konferansen E Slutt Prinsippene (jfr. under og eget notat om Organisasjonslæring og symbiotisk læringssystem som studium og praksis ) for gjennomføring av dialogkonferansen vil bli tilpasset deltakernes utgangspunkter i samarbeid med representanter fra de deltakende VGS (Strømmen, Jessheim, Ettestad, Bjørnholt). Dialogkonferansen er starten på organisasjonslæringsstudiet som kan gjennomføres som et delemne under masterstudiet i yrkespedagogikk ved HiAk eller som eget delstudium. Samtidig er det viktig at konferansen klarer å knytte an til / ta utgangspunkt i hvor hver enkelt VGS befinner seg i løpende utviklingsarbeid og konkrete utfordringer / arbeidsoppgaver. Dialogkonferansen og

6 organisasjonslæringsaktivitetene skal etter hensikten virke som katalysator til å styrke og systematisere løpende aktiviteter og utviklingsarbeid ved de VGS. Konferansen er i hovedsak basert på gruppearbeider hvor samtale / dialog med utgangspunkt i egne arbeidserfaringer er det viktigste. Det er få / korte / ingen innledninger ut over det som er nødvendig for å forklare arbeidsform og progresjon a) i konferansen og b) i det studiet / prosjektarbeidet som konferansen innleder. Grupper vil bli sammensatt litt forskjellig for hvert gruppearbeid. I gruppearbeid 1 (hvor er vi?) er det viktig å få fram forskjellige perspektiver og synspunkter ut fra forskjellig plassering / oppgaver i en organisasjon. Derfor gjøres hver gruppe mest mulig ensartet, for å få fram forskjeller mellom gruppene (perspektivene / synsvinklene). Det er også viktig å få fram forskjellige oppfatninger innenfor hver enkelt gruppe. I gruppearbeid 2 (hvor vil vi?) er det viktig at hver gruppe representerer en slags helhet. Derfor tas forskjellighetene i perspektiver og synspunkter inn i hver enkelt gruppe. Dermed blir gruppene nokså like og forskjellene mellom gruppene små. I gruppearbeid 3 (hva gjør vi?) er det viktig at hver gruppe utgjør en naturlig handligsenhet som det er naturlig å legge handlingsplaner for (hva gjør VI?). I dette tilfellet vil kanskje gruppesammensetning 3 likne mye på gruppesammensetning 1. På den innledende dialogkonferansen den 29.januar 2010 vil de følgende emnene være sentrale: 1) Hvilke formelle og uformelle møteplasser finnes og hva brukes de til (informasjon, arbeidsfordeling, planlegging, etc.) 2) Hva produseres i dag av dokumentasjon / data fra virksomheten og for hvilke formål (referater, notater, logger, statistikk, refleksjonsnotater etc.) 3) Hvilke utviklingsprosjekter er i gang / planlagt og hvilke utfordringer står man overfor (kan gjelde alle områder pedagogiske, administrative, arbeidsmiljømessige, etc.) Disse emnene vil danne utgangspunkt for formulering av konkrete gruppeoppgaver (1,2,3) på dialogkonferansen. Kartlegging av 1 og 2 er viktig for å finne fram til hensiktsmessige arbeidsformer i systematiseringen av kollektiv organisasjonslæring. Punkt 3 er innholdsmessig viktig for å avklare / gi innhold til læringsarbeidet. Innholdet styres i hovedsak av relevante utfordringer og pågående utviklingsarbeid eller prosjekter ved de enkelte deltakende VGS. Når det gjelder organisasjonslæringsstudiet skal det gi støtte til praktisk og permanent organisering av kollektiv praksis- og erfaringslæring / organisasjonslæring blant ansatte (og elever) ved de deltakende VGS. Regelmessige samlinger skal følge opp utviklingsarbeidet på de enkelte skolene praktisk og teoretisk. Samtidig skal studiet gi grunnlag for en høyskoleeksamen i emnet. Det vil derfor også være et pensum som skal gjennomgås på samlingene. De følgende temaene vil være sentrale (men ikke nødvendigvis i denne rekkefølgen): 1. Samfunnsmessig organisering av kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling 2. Organisasjonslæring, læring i organisasjoner, lærende organisasjoner 3. Dialog- og språkbruksformer, refleksjon over praksis 4. Aksjonsforskning og aksjonslæring, kunnskaps- og kompetanseformer, forskningsmetode

7 5. Veiledningspedagogikk / voksenpedagogikk / situert læring, relasjonskompetanse og prosessveiledning Organisasjonslæringsstudiet inngår også fra HiAk-AYs side i et forsøk på å styrke praksisforankringen av undervisning / læring / FoU. Systematiseringen av den kollegiale / kollektive organisasjonslæringen på VGS (som mottakere av kandidater fra høgskolen) skal etter hensikten danne grunnlag for kunnskapsutvikling / læring som kan brukes både i forbedringsarbeid på arbeidsplassen og i formell utdannelse på alle U&H-nivåer (bachelor / master / PhD) og i veiledning av studenter under practicum-delen av studiene. HiAk-AY har her flere prosjekter som skal bidra til å utvikle et mer symbiotisk læringssystem mellom høgskolen og relevant omkringliggende arbeidsliv som mottaker / leverandør av studenter.

8 Vedlegg 3 EMNEBESKRIVELSE: Emne MAYP 4210 i studieplan for master i yrkespedagogikk: Organisasjonslæring Emne navn: Organisasjonslæring Engelsk navn: Organisational Learning Type studier: Mastergradsstudium i yrkespedagogikk Studiepoeng: 15 Semester: Undervisningsspråk: norsk / engelsk Emneansvarlig: Olav Eikeland 3 semestre deltid i kombinasjon med praktisk utviklingsarbeid på arbeidsplass Innledning Organisasjonslæring, lærende organisasjoner, work-based learning og knowledge management er blant mange stikkord som i dag signaliserer den økende betydningen av at kunnskaps- og kompetanseutvikling skjer med utgangspunkt i behov i arbeidslivet og med forankring i arbeidserfaring og -praksis. Dette skjer både av hensyn til kunnskapens relevans og anvendbarhet og av hensyn til dens kvalitet og gyldighet. Tilsvarende kan man si om den økende oppmerksomhet og betydning stikkord som taus kunnskap, praksiskunnskap, erfaringskunnskap o.l. har fått både innenfor profesjonsfag og innenfor kunnskapsteori mer generelt. For at organisasjoner og arbeidsplasser skal kunne mestre en lokal, praksisbasert læring og kunnskapsutvikling kreves det både teoretisk innsikt i lærings- og kunnskapsformer og i forskningsmetoder på den ene siden og både individuell og kollektiv praktisk ferdighet i å organisere og utvikle læringsprosesser på arbeidsplassene på den andre. Ved siden av individuell kompetanse skal emnet gi systematisk støtte til en slik praktisk utvikling og til etablering av et læringssystem i egen organisasjon hvor den kollektive evnen til forbedret oppgaveløsning står sentralt. Innholdet og opplegget for studiet er planlagt med sikte på å møte kompetanseutviklingsbehovet til medarbeidere. Målgrupper Emnet utgjør et valgfritt emne i masterstudiet i yrkespedagogikk. Det kan også tilbys som oppdragsstudium. Når studiet gjennomføres som oppdrag, er opptakskravet minst bachelorutdanning eller tilsvarende realkompetanse. Organisering Emnet organiseres som et samlings- og nettbasert deltidsstudium. På samlingene legges det opp til undervisning i og dialog omkring aktuelle temaer. I tillegg kommer det systematiske, praktiske arbeidet med læring og utvikling på egen arbeidsplass som må organiseres frem og integreres i det daglige arbeidet. Det betyr at studiet baserer seg på organisering og gjennomføring av systematiske læringsaktiviteter på arbeidsplassen litteraturstudier

9 kommunikasjon via IKT samlinger med undervisning, veiledning og oppfølging av praktisk læringsarbeid på arbeidsplassen, refleksjon, presentasjon av lokalt prosjekt- / utviklingsarbeid o.l. Mellom samlingene gis veiledning av hver enkelt student og av hver enhet/avdeling/post på arbeidsplassen i forbindelse med oppbygging av læringssystem. Studiet forutsetter stor grad av egenaktivitet og selvstendighet fra den enkelte students side, stor grad av samarbeid, og tilrettelegging og systematisering av lokal læringsaktivitet på arbeidsplassen fra arbeidsgivers side. Deltakerne på samlingene har ansvar for å involvere alle ansatte på egen arbeidsplass i oppbygging av læringssystem / -aktiviteter. I tillegg oppfordres studentene til å fungere som veiledere for hverandre gjennom hele studiet, dvs. at de bør diskutere det de gjør fortløpende med hverandre underveis. Deltakerne skal også kunne fungere som medlemmer i en stab av internveiledere / prosessledere for praksisbaserte læringsaktiviteter i andre enheter enn deres egne. Læringsutbytte Emnet skal dyktiggjøre deltakerne i systematisk organisasjonslæring på arbeidsplassen. Studiet skal bygge på lokalt prosjektarbeid, og studiet og det lokale prosjektarbeidet det bygger på skal støtte opp om det praktiske arbeidet med å bygge et permanent og bærekraftig læringssystem på arbeidsplassen. Gjennom studiet skal deltakerne ha tilegnet seg ferdigheter og kompetanse i kollektiv læring og kompetanseutvikling på arbeidsplassen. kompetanse i systematisk kunnskapsutvikling basert på erfaringer fra organisasjonspraksis, arbeid og yrkesutøvelse. innsikt og kompetanse i forskningsmetodiske og kunnskapsteoretiske spørsmål tilstrekkelig for de relevante former for kunnskapsutvikling og læring. forståelse og innsikt i samfunnsmessige utviklingstrekk som danner bakgrunn for behovene for styrket læring og kompetanseutvikling med arbeidsplassen og praktisk yrkeserfaring som grunnlag. Innhold Hovedvekten av innholdet blir lagt på den teoretiske og praktiske mestring av organisatorisk læring på egen arbeidsplass, mens de andre temaene skal støtte opp under dette. De forskjellige temaene henger nøye sammen og utviklingen av forståelse og praktisk mestring forutsettes å skje fortløpende og gradvis gjennom samlinger og praktisk arbeid i mellomperiodene. Studiet består av flg. temaer: Dialogkonferanse Samfunnsmessig organisering av kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling Organisasjonslæring, læring i organisasjoner, lærende organisasjoner Dialog- og språkbruksformer, refleksjon over praksis Aksjonsforskning og aksjonslæring, kunnskaps- og kompetanseformer, forskningsmetode

10 Mesterlære og yrkespedagogikk/ veiledningspedagogikk / voksenpedagogikk / situert læring, relasjonskompetanse og prosessveiledning Samarbeid omkring læring mellom arbeidsplass og utdanningssystem / symbiotisk læring Lokale prosjekter Arbeidsformer Det forutsettes at studentenes arbeidsplass /enhet som helhet utvikler en systematikk i sin læringsaktivitet et læringssystem hvor den enkelte student kan inngå og delta, og hvor hoveddelen av læringen kan finne sted. Oppbygging av læringssystem og individuelt studium kan og bør gå parallelt. Hver enkelt student skal basere deltakelsen i studiet på prosjektarbeid på egen arbeidsplass som støtter oppbyggingen av et kollektivt forankret læringssystem. Studiet tar i bruk varierte undervisnings- og læringsformer: forlesninger, gruppearbeid, øvelse, veiledning og individuelle oppgaver, ved siden av prosjektarbeid på egen arbeidsplass. Kombinasjonen av disse arbeidsformene vil både ivareta behovet for innføring i nye emneområder og knytte teori til den praktiske virkeligheten i fagfeltet. Arbeidsformene vil søke å legge til rette for både individuell læring og for å utvike de ulike gruppene som et team. Studentene skal føre dokumentasjon fortløpende i hele studiet i form av logger, refleksjonsnotater og/eller dagbok- / feltnotater. Vurdering Arbeidskrav Studentene skal - delta på samlingene (80 % tilstedeværelse kreves) - delta aktivt i utviklingsarbeidet på egen arbeidsplass - skrive logg og/eller notater fra utviklingsarbeid på egen arbeidsplass - gjennomføre oppgaver knyttet til studiets hovedtemaer Loggene sammenfattes i refleksjonsnotat som leveres som del av prosjekteksamen. Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende vurdering. Avsluttende vurdering Denne består av en skriftlig hjemmeeksamen prosjekteksamen individuelt eller i grupper på 2-3 studenter. Dette arbeidet skal bestå i en teoretisk refleksjon over læringspraksis på arbeidsplassen med referanser til anbefalt litteratur. Oppgaven skal også baseres på logg/feltnotater som skrives fortløpende i løpet av hele studiet. Vurderingsuttrykk Bokstavkarakter A-E for bestått og F for ikke bestått Hjelpemidler til eksamen Alle tilgjengelige Sensorbruk To interne

11 Vedlegg: Litteratur Bang, Susanne & Ken Heap ( 1998): Skjulte ressurser Om veiledning i grupper, Gyldendal Norsk Forlag. Kapittel 1-2, Coghlan, David & Brannick, Teresa (2004): Doing Action Research in Your Own Organization, 2 nd Edition, Sage Publications, London Eikeland, Olav og Berg, Anne Marie (1997): Medvirkningsbasert organisasjonslæring og utviklingsarbeid i kommunene, Kommuneforlaget, Oslo. Eikeland, Olav (2006a): The Validity of Action Research - Validity in Action Research, pp in Aagaard Nielsen, Kurt and Svensson, Lennart (eds.) (2006): Action And Interactive Research - Beyond Theory and Practice, Shaker Publishing, Maastricht and Aachen Eikeland, Olav (2002): Dialogsamling om livsfaseorientert personalpolitikk, Utgitt av Hordaland Fylkeskommune ved Personaldirektøren, Bergen. Eikeland, Olav (1999): Mot et nytt kunnskapsforvaltningsregime? AFI-notat nr. 7, 1999, Arbeidsforskningsinstituttet, Oslo Eikeland, Olav (2010): Hva er dialog? Spesialskrevet sammendrag fra Eikeland, Olav (1997): Erfaring, dialogikk og politikk - Den antikke dialogfilosofiens betydning for rekonstruksjonen av moderne empirisk samfunnsvitenskap. Et begrepshistorisk og filosofisk bidrag, 3.utgave, Oslo, Universitetsforlaget og Eikeland, Olav (2007): The Ways of Aristotle Aristotelian Phrónêsis, Aristotelian Philosophy of Dialogue, and Action Research, Bern, Peter Lang Publishers Finne, Håkon & Hubak, Marit (2004): Nye Arbeidsformer for MOBI? Om kompetansebruk i bedrifter og samhandling mellom forskning og bedrift, Sintef & Norges Forskningsråd, Trondheim & Oslo, del 1 og del 4, Levin, Morten og Klev, Roger (2002): Forandring som praksis Læring og utvikling i organisasjoner, Fagbokforlaget, Bergen. Kapittel 15 Søkekonferanser (av Morten Levin) og Kapittel 16 Dialogkonferanser som metode i bedriftsutvikling (av Øyvind Pålshaugen). Senge, Peter M. (1990): Den femte disiplin kunsten å utvikle den lærende organisasjon /oversatt av Arild Lillebø, Egmont Hjemmets bokforlag, Oslo 1997, Del 3 Helge Svare (2006): Den gode samtalen Kunsten å skape dialog, Pax Forlag, Oslo, Kapittel 2-7, 9-10, 13 Molander, Bengt (1997): Kunskapsmångfald och olika kunskapstraditioner i Alvsvåg, Herdis m.fl. (red.): Kunnskap, Kropp og Kultur Helsefaglige grunnlagsproblemer, Ad Notam, Gyldendal, Oslo Eikeland, Olav (2006): Yrkeskunnskap og aristoteliske kjennskapsformer i Askerøi, Else og Eikeland, Olav (red.) Som gjort, så sagt? Yrkeskunnskap og yrkeskompetanse, Høgskolen i Akershus Skriftserien 13/2006 Forskningsserie, Kjeller

12 Nielsen, Klaus & Kvale, Steinar (1999): Mesterlære Læring som social praksis, København: Hans Reitzels Forlag. Nielsen, Klaus & Kvale, Steinar (2003): Praktikkens læringslandskab at lære gennem arbeijde, København: Akademisk Forlag. Pensum utgjør totalt ca 900 sider.

13