Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk"

Transkript

1 Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

2 Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima i ikkeindustrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom (BRI): økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene). KOLS Kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Annen miljørelatert sykdom er mer usikker Hva med unormal trøtthet, hodepine og nevrasteni etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger? Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Effekter på trivsel, velbefinnende og produktivitet.

3 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi og astma er ukjent men det finnes mange assosiasjoner: Fukt i bygninger gir typisk 1,4-2,2 x risiko Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning Ftalater (myknere i plast), sterk assosiasjon med astma, men hva som er årsaken er svært usikker Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge (Platts-Mills m.fl.) aspekt ved built environment. Vekten må legges på miljørettet sekundær prevensjon fordi et stort og økende antall barn vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form for for allergi/overfølsomhet ved 15-års-alder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare jfr Universell utforming.

4 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU

5 Case: 58 år gammel mann, Assisterende trafikkleder Inspeksjon Andre etasje tatt i bruk for to faste ansatte og pauserom for sjåfører januar 2008 etter overfladisk oppussing. Omfattende taklekkasjer i januar, ny taktekking utført, men uten uttørking og fjerning av fuktskadede materialer. Etter hvert dårlig luft og ille lukt ( mugglukt, kjellerlukt, råtelukt ) utbedret med installasjon av mekanisk ventilasjon høst 2008, men fortsatt ille når ventilasjonen ikke går. Lukten merkes av de fleste, men best av kvinner.

6 Riss og skader i murpuss kan skyldes fukt eller setninger eller en kombinasjon av begge. Fukt kan ha trengt inn i veggen fra ødelagt taknedløp, men det er ikke oppholdsrom innenfor. Ingen problemer eller plager i første etasje.

7 Case: 58 år gammel mann, Assisterende trafikkleder Tidligere frisk, men har hatt allergilignende reaksjoner i ansikt og slimhinner ved kontakt med katt, ellers ikke allergisymptomer. Ansatt september 2008, snikende utvikling av symptomer ved opphold i bygningen: såre øyne, nysing, sår hals, hosteanfall, snører seg i luftveiene, etter hvert dyspné i motbakker, unormal trøtthet etter arbeidstid. Juni 2009 var plagene så alvorlige at han ikke lenger klarte å oppholde seg i bygningen og måtte sykemelde seg. Har siden fått lov til å arbeide noe hjemmefra. Er betydelig bedre, men etter 1-2 timer i bygningen er han dårlig i 2-3 dager.

8 Innvendige tak i andre etasje

9 Gjennomtråkkede oppforede gulv i andre etasje

10 Gjennomtråkkede oppforede gulv i andre etasje

11 Vurderinger og konklusjoner Bygningen har klare fuktskader. Gjeldende nasjonale risikovurderinger finnes i Folkehelsas rapport: Anbefalte faglige normer for inneklima, kapittel 5 kan lastes ned fra (http://www.fhi.no/dav/249c03cec6614e da175e7a31.pdf) Se også Arbeidstilsynets veiledning Bestillingsnr 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, se og Utvikling av sykdom er assosiert med relevant eksponering. Årsakssammenheng er overveiende sannsynlig. Pasienten må få utredet og dokumentert sin luftveissykdom hos egen lege. Sykdom skal meldes til Arbeidstilsynet av lege på skjema 154b, se Lokalene er ikke egnet for opphold. Det gis frist for tilrettelegging av forsvarlige arbeidslokaler eller full utbedring innen 1. desember Det varsles eventuelt stengning av arbeidsplassen. Personer med luftveissymptomer skal ikke oppholde seg i arealene. Ved utbedringsarbeider skal ingen arbeidstakere i lokalene eksponeres for forurensning fra byggearbeidene. De som utfører arbeidet må beskytte seg mot forurensning fra biologisk støv, se forskrift og veiledning om biologiske faktorer, Arbeidstilsynets bestillingsnr 550 (http://www.arbeidstilsynet.no/forskrift.html?tid=78008) og 549 (http://www.arbeidstilsynet.no/artikkel.html?tid=78908).

12 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

13 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

14 Axel Holst. Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

15 Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

16 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

17 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

18 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forebyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works

19 Indoor Air, 2001; 11: peer-reviewed articles of which 61 were of acceptable quality. Dampness in buildings appears to increase the risk for health effects in the airways, such as cough, wheeze and asthma. Relative risks are in the range of OR There also seems to be an association between dampness and other symptoms such as tiredness, headache and airways infections. It is concluded that the evidence for a causal association between dampness and health effects is strong. However, the mechanisms are unknown. Several definitions of dampness have been used in the studies, but all seems to be associated with health problems. Even if the mechanisms are unknown, there is sufficient evidence to take preventive measures against dampness in buildings.

20 Indoor Air 2004; 14: Forty studies over the period deemed relevant have been the foundation for the conclusions. Dampness in buildings is a risk factor for health effects among atopics and non-atopics both in domestic and in public environments. However, the literature is not conclusive in respect of causative agents, e.g. mites, microbiological agents and organic chemicals from degraded building materials. There is a strong need for more multidisciplinary studies including expertise from all relevant areas. A general conclusion from the work was that there is a strong need for multidisciplinary reviews in scientific journals of articles dealing with associations between indoor environmental factors and health effects.

21 Findings from Institute of Medicine (2004) Institute of Medicine (2004) Damp indoor spaces and health. Washington, DC, National Academies Press.

22 Metaanalyses for exposure to dampness, mould and mildew and with outcome asthma/ wheeze Population Pre-school children - all Design (studies) Cohort (5/4) Case-control (3/1) Exposure, OR/95% CI/ P Dampness Mould and mildew 1,55/1,27-1,90/ <0,0001 1,39/ 1,10-1,75/ 0,006 2,10/1,01-4,35/ 0,05 1,19/ 0,72-1,96/ 0,49 Pre-school children - high risk Cohort (4/4) 1,43/1,10-1,86/ ,61/ 1,25-2,08/ 0,0002 NA School children - all Cohort (6/6) Case-control (6/3) 1,37/1,14-1,65/ 0,0007 1,60/1,24-2,06/ 0,0004 1,28/ 1,07-1,53/ 0,007 1,74/ 1,16-2,61/ 0,007 Adults - all Cohort (0/0) Case-control (5/5) 1,69/ 1,03-2,79/ 0,04 1,59/ 1,08-2,32/ 0,02 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, uferdig og nesten upublisert. Data frem til 2004.

23 Pre-school children cohorts - dampness Review: Indoor Comparison: 01 Dampness Outcome: 01 Pre-school children - all Study Dampness No dampness Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 01 Cohort 2++ Gent (0.2690) [0.79, 2.27] Diez N.A (0.5999) [0.40, 4.21] Stark N.A (0.2228) [0.93, 2.22] Wickman (0.1593) [1.27, 2.38] Subtotal (95% CI) [1.25, 1.95] Test for heterogeneity: Chi² = 1.02, df = 3 (P = 0.80), I² = 0% Test for overall effect: Z = 3.88 (P = ) 02 Cohort 2+ Burr (0.2343) [0.95, 2.39] Subtotal (95% CI) [0.95, 2.39] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 1.76 (P = 0.08) Total (95% CI) [1.27, 1.90] Test for heterogeneity: Chi² = 1.04, df = 4 (P = 0.90), I² = 0% Test for overall effect: Z = 4.26 (P < ) Favours dampnessfavours no dampness Pre-school children cohort studies: OR: 1,55; 95%CI: 1,27-1,90, P<0.0001

24 Pre-school children case-control - dampness Review: Indoor Comparison: 01 Dampness Outcome: 02 Pre-school children - all Study Dampness No dampness Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 03 Case-control 2++ Lindfors (0.2346) [0.76, 1.90] Nafstad 5254 N.A. N.A (0.3268) [2.00, 7.21] Subtotal (95% CI) [0.67, 6.46] Test for heterogeneity: Chi² = 8.22, df = 1 (P = 0.004), I² = 87.8% Test for overall effect: Z = 1.28 (P = 0.20) 04 Case-control 2+ Wickman (0.3893) [1.03, 4.72] Subtotal (95% CI) [1.03, 4.72] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 2.03 (P = 0.04) Total (95% CI) [1.01, 4.35] Test for heterogeneity: Chi² = 8.47, df = 2 (P = 0.01), I² = 76.4% Test for overall effect: Z = 1.99 (P = 0.05) Favours dampnessfavours no dampness Pre-school children case-control studies: OR: 2,10; 95%CI: 1,01-4,35, P<0.05

25 Pre-school children cohorts mould and mildew Review: Indoor Comparison:02 Mould and mildew Outcome: 01 Pre-school children - all Study Mould No mould Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 01 Cohort 2++ Gent (0.2750) [0.84, 2.48] Belanger (0.2180) [0.80, 1.87] Stark (0.2187) [0.97, 2.27] Subtotal (95% CI) [1.05, 1.78] Test for heterogeneity: Chi² = 0.45, df = 2 (P = 0.80), I² = 0% Test for overall effect: Z = 2.33 (P = 0.02) 02 Cohort 2+ Burr (0.2637) [0.87, 2.46] Subtotal (95% CI) [0.87, 2.46] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 1.45 (P = 0.15) Total (95% CI) [1.10, 1.75] Test for heterogeneity: Chi² = 0.50, df = 3 (P = 0.92), I² = 0% Test for overall effect: Z = 2.73 (P = 0.006) Favours mould Favours no mould Pre-school children cohort studies: OR: 1,39; 95% CI: 1,10-1,75, P<0.006

26 Key results of the meta-analyses Fisk WJ, Lei-Gomez Q, Mendell MJ (2007). Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. Indoor Air, 17:

27 Metastudie for 22 studier av dampness og wheeze, OR=1.50 ( (Fisk et al 2007, Fig 1)

28 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): The occupants of damp or mouldy buildings, both houses and public buildings, are at increased risk of respiratory symptoms, respiratory infections and exacerbation of asthma. Some evidence suggests increased risks of allergic rhinitis and asthma. Although few intervention studies were available, their results show that remediation of dampness can reduce adverse health outcomes. Individual species of microbes and other biological agents that are responsible for health effects cannot be identified. The exceptions include some common allergies, which can be attributed to specific agents, such as house-dust mites and pets.

29 Produkter fra fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt ( dampness ) er forbundet med allergi i luftveiene, astma, mer luftveisinfeksjoner og annen luftveissykdom Fukt kan gi eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer Effekter av eksponering for muggsopp er kun påvist for nivåer tier-potenser høyere enn det vi ser i inneklima. (se bl.a. Eduard W. Fungal spores. Nordisk grenseverdidokumentasjon 139.

30 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Arbeidsrelatert astma er betydelig underrapportert Henvendelse til 824 personer (56% kvinner) i Midt-Norge, år som hadde vært sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av svarte hvorav 416 (70%) hadde arbeidsrelatert astma., andel av menn var 78%, av kvinner 69%. Behandlende lege mistenkte sammenheng med arbeid for knapt halvparten av de 416 som merket forverring på jobb Melding om yrkessykdom var sendt for 21% av mennene og 10% av kvinnene Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene Verken røyking eller atopi økte risiko for arbeidsrelaterte plager Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste. Kvinner synes å være mest utsatt og er dårligst behandlet!

31 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Eksponeringsgruppe Kvinner Menn Totalt (N = 226) (N = 190) (N = 416) Inneklima 58 (26 %) 19 (10 %) 77 (19 %) Uorganisk støv 17 (8 %) 48 (25 %) 59 (16 %) Organisk støv 23 (10 %) 18 (10 %) 41 (10 %) Anstrengelse/stress 25 (11 %) 12 (6 %) 37 (9 %) Gass/damp/kjemikalier 18 (8 %) 13 (7 %) 31 (7 %) Sveiserøyk 4 (2 %) 23 (12 %) 27 (6 %) Rengjøringskjemikalier 16 (7 %) 1 (1 %) 17 (4 %) Frisørkjemikalier 11 (5 %) (3 %) Eksos/kulde 4 (2 %) 5 (3 %) 9 (2 %) Røyking 6 (3 %) 2 (1 %) 8 (2 %) Diverse 7 (3 %) 1 (1 %) 8 (2 %) Ikke svart 37 (16 %) 48 (25 %) 85 (20 %)

32 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Kvinner Menn Totalt Yrkesgruppe (N = 226) (N = 190) (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

33 Yrkesrelaterte luftveislidelser i ikkeindustrielt arbeidsmiljø ( inneklima ) Helse og omsorg. Dårlig vedlikehold (for lite ressurser avsatt nasjonalt), høye temperaturer, rengjøring, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Kontor og administrasjon: Dårlige bygninger, mangelfull drift, vedlikehold og renhold Renholdsbransjen: kjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter Frisører, mye kjemi og dårlig ventilasjon betydelig bedre i senere år etter aksjoner og tiltak

34 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet VRAK: En pen fasade skjuler at Biri ungdomsskole er et rent vrak der det er vanskelig å finne noe som fungerer tilfredsstillende. Foto: Joachim Seehusen Gjentatte taklekkasjer, musebol på skolekjøkkenet, to ansatte med astma har økt medisinbruk og blir dårlig ved opphold i bygningen med økende tendenser til luftveisinfeksjoner. De fleste ansatte er plaget av dårlig inneklima, særlig i vinterhalvåret. Det er i perioder vanskelig å oppnå akseptabel temperatur (Gjøvik Blad).

35 Tre av seks avtrekksvifter fungerte Etterforskning Kaldt, mangelfull isolasjon, plast på ovner bak panel, Glawa i luftinntakene, vesentlig luftvarme. Bernt, Ivar og Jon T Brevik fra GTIKS

36 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet Musa trives bedre på Biri ungdomsskole enn elever og lærere. Musa har laget seg et bol av det lille som finnes av isolasjonsmateriale i veggene. Foto: Joachim Seehusen Arbeidstilsynet fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biri-skolen ble ikke stengt, men det ble 128 andre skoler i løpet av de siste åtte årene.

37 Case Solar Pen gammel bygning oppusset med kontorer og stor lagerplass.

38 I ti år taklekkasje og misfargning i himlingen på ett av kontorene. Perioder med mugglukt. Rapport desember 2007 dokumenterer fuktskader i bygningen og gir anbefalinger om tiltak akutt og på kort sikt. Ingen tiltak er utført ved inspeksjon sommer 2009.

39 Seks ansatte, fire med fast arbeid inne. En har vært mye plaget av inneklima men er nå alvorlig syk av andre grunner. En har tørrhoste på arbeid. Kvinne 29 år gammel, ansatt i godt og vel to år, tidligere frisk, ikke allergi, trener mye med kondisjonsidrett. Noen uker etter ansettelse streptokokk-infeksjon med flere senere recidiver behandlet med antibiotika. Tørrhoste, gradvis økende anstrengelsesdyspne med markert forverring i senere tid, astmasymptomer forverres på jobb. Sykemeldt fra sommeren Klarer ikke å trene. Tiltak: Avstengt rom.

40 Ytre taklekkasjer Takstein er eneste tekning i slike gamle bygg

41 Blindloft over kontorfløy. Fukt.

42 Senere utvikling Ved inspeksjon finnes åpen takkonstruksjon med sviktende vedlikehold av takstein. Omfattende fukskader på blindloft. Ved møte med arbeidsgiver, byggeier og ansatte treffes vedtak om stengning og fraflytting i løpet av uka. Pasienten fikk behandling for astma, ble gradvis bedre, kan trene, redusere medisinbruk og føler at hun er i klar bedring oktober Bygningen er revet.

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

IK-BYGG -konferansen 2012

IK-BYGG -konferansen 2012 IK-bygg konferansen 2012 08.11.2012 1 IK-BYGG -konferansen 2012 Gir systematisk byggvedlikehold bedre arbeidsmiljø? Åpning ved Ørnulf Halmrast regiondirektør Oslo IK-bygg konferansen 2012 08.11.2012 2

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima

Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima og helse? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Arbeidsrelatert astma i Norge

Arbeidsrelatert astma i Norge Arbeidsrelatert astma i Norge Lungekonferanse Granheim Lungesykehus 3.-4. mars 2008 Lillehammer Overlege Håkon Lase Leira Arbeidsmedisinsk bid dii avdeling, dli St Olavs Hospital, Trondheim dhi Arbeidsrelatert

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Trenger vi nye kostholdsråd? (ja) Birger Svihus, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Norwegian University of Life Sciences 1 Det sunne kostholdets to generelle bud: Spis variert Sørg for energibalanse

Detaljer

Helse og velferd i innemiljøet

Helse og velferd i innemiljøet Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11 Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1 Fukt muggsopp helse Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011 Jonas Holme 1 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer

Detaljer

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk

Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn. Aslak Steinsbekk 1 Homøopati ved øvre luftveisinfeksjoner hos barn Aslak Steinsbekk 2 Hva er homøopati Homoios = lignende, Patheia = lidelse Stimulere kroppens eget forsvar ved hjelp av likhetsprinsippet Samuel Hahnemann

Detaljer

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Hovedfunn 2011-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Inneklima i norske skoler Innhold Hvorfor satsing på

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid?

10.05.2011. Disposisjon. Disposisjon. Sykefravær og arbeid. Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Har sykefravær sammenheng med arbeid? Hvor mye av sykefraværet er arbeidsrelatert? Vårkonferansen 2011 NFAM / namf Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 131:122-5

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Disposisjon Samhandlingsreformen og folkehelse Folkehelseutfordringer Miljørettet helsevern

Detaljer

Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere

Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere Kommunens tilsyn med skadedyrbekjempere Kjell Arne Skagemo avdeling for miljørettet helsevern - Fredrikstad kommune - Innhold Litt om Fredrikstad Litt om miljørettet helsevern Litt om kommunal tilsynsvirksomhet

Detaljer

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012 Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til

Detaljer

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp

Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp sammendrag Nyere forskning viser at det er en sikker assosiasjon mellom eksponering for fukt og muggsopp i forhold til betennelser i øyne, nese og svelg,

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Helse og læringsmiljø

Helse og læringsmiljø Fylkesmannen i Oppland, KS Oppland og Arbeidstilsynet Skole helse innklima. Kommunale skoler i forfall? Vi gjør noe med det! Helse og læringsmiljø Jan Vilhelm Bakke, Overlege Phd, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU Krav muligheter

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag

dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Å bli utsatt for dieseleksos Fremtidens løsninger i dag Hva er dieseleksos? Dieseleksos består av forbrenningspartikler og eksosgasser. Flere av gassene og de organiske stoffene som slippes ut er vist

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Muggopp helsefarlig eller bare stygt? Risikovurdering av inneklima Helseproblemer Fukt kilder tiltak Drift

Muggopp helsefarlig eller bare stygt? Risikovurdering av inneklima Helseproblemer Fukt kilder tiltak Drift Muggopp helsefarlig eller bare stygt? Risikovurdering av inneklima Helseproblemer Fukt kilder tiltak Drift Elisabeth Nesbakken Haugen Senioringeniør, Medisinsk mikrobiolog, rådgivende ingeniør Rådgivende

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Likhet i helsetjenesten

Likhet i helsetjenesten Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions

Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg. Benchmarking Water Solutions Sikringsprosedyrer ved arbeid på Silanlegg Agenda Nye Salsnes - Trojan Utvidet fokus og nye produkter HMS bakgrunn Tiltak Prosedyrer på Silanlegg Selskapsfakta Etablert i 1991 Lokalisert i Namsos, Salsnes

Detaljer

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke

Rapport nr 02.2005. Sluttrapport til Helse & Rehabilitering. prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Rapport nr 02.2005 Arbeidsrelatert astma i Norge sekundær forebygging Sluttrapport til Helse & Rehabilitering prosjektnr 2002/1/0167 søkerorg. Landslaget for hjerte- og lungesyke Håkon Lasse Leira 1, Unni

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Conny Bruun 16.05.2013 1

Conny Bruun 16.05.2013 1 Conny Bruun 16.05.2013 1 Hva finner? Hva har vi fått gjort? Hva gjenstår? Conny Bruun 16.05.2013 2 Tilsynsprosessen Formøte fysisk møte Informasjons utveksling på skoleeiernivå HMS/FDV Skole A Skole X

Detaljer

in the petroleum industry:

in the petroleum industry: Working hours, health, and safety in the petroleum industry: A longitudinal prospective study among offshore and onshore petroleum workers in Norway Arbeidstid 1. Varighet 2. Tid på døgnet 3. Skiftrotasjon

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund

RAPPORT. Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund RAPPORT Vurdering av inneklimaforhold ved fylkesbiblioteket i Ålesund Oppdragsgiver Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkesbiblioteket i Ålesund v/ Inger Lise Aarseth Postboks 1320 6001 Ålesund Gjennomført

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Image: Shutterstock Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Denne brosjyren er utarbeidet

Detaljer

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene

Detaljer

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014

Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 Inneklima på dagsorden VAKTMESTERMØTE NR 1/2014 KLP-BYGGET I BJØRVIKA 05.02. Drift og vedlikehold er helsearbeid Jan Vilhelm Bakke, Phd Overlege i Arbeidstilsynet og Førsteamanuensis miljømedisin, NTNU,

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

Conny Bruun 12.02.2013 1

Conny Bruun 12.02.2013 1 Conny Bruun 12.02.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen for prosjektet Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tips fra kommuner

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst

21. -22. januar 2015, Clarion Hotel Ernst Nasjonale samarbeidskonferanser : Krafttak for et bedre miljø ved landets skoler Prosjektet «Inneklima i offentlige bygg» Arbeidstilsynets satsning for et bedre inneklima i skolene 2011-2012 Hva fant vi

Detaljer

Tilstandsanalyse av inneklima

Tilstandsanalyse av inneklima Tilstandsanalyse av inneklima Sverre Holøs 1 Hvilke krav stilles til inneklilma? Bolig TEK ulike utgaver Strålevernforskriften Yrkesbygg TEK Arbeidsmiljøloven Veiledning 444: Inneklima og luftkvalitet

Detaljer