Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Transkript

1 Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

2 Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima i ikkeindustrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom (BRI): økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene). KOLS Kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Annen miljørelatert sykdom er mer usikker Hva med unormal trøtthet, hodepine og nevrasteni etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger? Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Effekter på trivsel, velbefinnende og produktivitet.

3 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi og astma er ukjent men det finnes mange assosiasjoner: Fukt i bygninger gir typisk 1,4-2,2 x risiko Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning Ftalater (myknere i plast), sterk assosiasjon med astma, men hva som er årsaken er svært usikker Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge (Platts-Mills m.fl.) aspekt ved built environment. Vekten må legges på miljørettet sekundær prevensjon fordi et stort og økende antall barn vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form for for allergi/overfølsomhet ved 15-års-alder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare jfr Universell utforming.

4 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU

5 Case: 58 år gammel mann, Assisterende trafikkleder Inspeksjon Andre etasje tatt i bruk for to faste ansatte og pauserom for sjåfører januar 2008 etter overfladisk oppussing. Omfattende taklekkasjer i januar, ny taktekking utført, men uten uttørking og fjerning av fuktskadede materialer. Etter hvert dårlig luft og ille lukt ( mugglukt, kjellerlukt, råtelukt ) utbedret med installasjon av mekanisk ventilasjon høst 2008, men fortsatt ille når ventilasjonen ikke går. Lukten merkes av de fleste, men best av kvinner.

6 Riss og skader i murpuss kan skyldes fukt eller setninger eller en kombinasjon av begge. Fukt kan ha trengt inn i veggen fra ødelagt taknedløp, men det er ikke oppholdsrom innenfor. Ingen problemer eller plager i første etasje.

7 Case: 58 år gammel mann, Assisterende trafikkleder Tidligere frisk, men har hatt allergilignende reaksjoner i ansikt og slimhinner ved kontakt med katt, ellers ikke allergisymptomer. Ansatt september 2008, snikende utvikling av symptomer ved opphold i bygningen: såre øyne, nysing, sår hals, hosteanfall, snører seg i luftveiene, etter hvert dyspné i motbakker, unormal trøtthet etter arbeidstid. Juni 2009 var plagene så alvorlige at han ikke lenger klarte å oppholde seg i bygningen og måtte sykemelde seg. Har siden fått lov til å arbeide noe hjemmefra. Er betydelig bedre, men etter 1-2 timer i bygningen er han dårlig i 2-3 dager.

8 Innvendige tak i andre etasje

9 Gjennomtråkkede oppforede gulv i andre etasje

10 Gjennomtråkkede oppforede gulv i andre etasje

11 Vurderinger og konklusjoner Bygningen har klare fuktskader. Gjeldende nasjonale risikovurderinger finnes i Folkehelsas rapport: Anbefalte faglige normer for inneklima, kapittel 5 kan lastes ned fra ( Se også Arbeidstilsynets veiledning Bestillingsnr 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen, se og Utvikling av sykdom er assosiert med relevant eksponering. Årsakssammenheng er overveiende sannsynlig. Pasienten må få utredet og dokumentert sin luftveissykdom hos egen lege. Sykdom skal meldes til Arbeidstilsynet av lege på skjema 154b, se Lokalene er ikke egnet for opphold. Det gis frist for tilrettelegging av forsvarlige arbeidslokaler eller full utbedring innen 1. desember Det varsles eventuelt stengning av arbeidsplassen. Personer med luftveissymptomer skal ikke oppholde seg i arealene. Ved utbedringsarbeider skal ingen arbeidstakere i lokalene eksponeres for forurensning fra byggearbeidene. De som utfører arbeidet må beskytte seg mot forurensning fra biologisk støv, se forskrift og veiledning om biologiske faktorer, Arbeidstilsynets bestillingsnr 550 ( og 549 (

12 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

13 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

14 Axel Holst. Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

15 Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

16 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

17 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

18 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forebyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works

19 Indoor Air, 2001; 11: peer-reviewed articles of which 61 were of acceptable quality. Dampness in buildings appears to increase the risk for health effects in the airways, such as cough, wheeze and asthma. Relative risks are in the range of OR There also seems to be an association between dampness and other symptoms such as tiredness, headache and airways infections. It is concluded that the evidence for a causal association between dampness and health effects is strong. However, the mechanisms are unknown. Several definitions of dampness have been used in the studies, but all seems to be associated with health problems. Even if the mechanisms are unknown, there is sufficient evidence to take preventive measures against dampness in buildings.

20 Indoor Air 2004; 14: Forty studies over the period deemed relevant have been the foundation for the conclusions. Dampness in buildings is a risk factor for health effects among atopics and non-atopics both in domestic and in public environments. However, the literature is not conclusive in respect of causative agents, e.g. mites, microbiological agents and organic chemicals from degraded building materials. There is a strong need for more multidisciplinary studies including expertise from all relevant areas. A general conclusion from the work was that there is a strong need for multidisciplinary reviews in scientific journals of articles dealing with associations between indoor environmental factors and health effects.

21 Findings from Institute of Medicine (2004) Institute of Medicine (2004) Damp indoor spaces and health. Washington, DC, National Academies Press.

22 Metaanalyses for exposure to dampness, mould and mildew and with outcome asthma/ wheeze Population Pre-school children - all Design (studies) Cohort (5/4) Case-control (3/1) Exposure, OR/95% CI/ P Dampness Mould and mildew 1,55/1,27-1,90/ <0,0001 1,39/ 1,10-1,75/ 0,006 2,10/1,01-4,35/ 0,05 1,19/ 0,72-1,96/ 0,49 Pre-school children - high risk Cohort (4/4) 1,43/1,10-1,86/ ,61/ 1,25-2,08/ 0,0002 NA School children - all Cohort (6/6) Case-control (6/3) 1,37/1,14-1,65/ 0,0007 1,60/1,24-2,06/ 0,0004 1,28/ 1,07-1,53/ 0,007 1,74/ 1,16-2,61/ 0,007 Adults - all Cohort (0/0) Case-control (5/5) 1,69/ 1,03-2,79/ 0,04 1,59/ 1,08-2,32/ 0,02 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, uferdig og nesten upublisert. Data frem til 2004.

23 Pre-school children cohorts - dampness Review: Indoor Comparison: 01 Dampness Outcome: 01 Pre-school children - all Study Dampness No dampness Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 01 Cohort 2++ Gent (0.2690) [0.79, 2.27] Diez N.A (0.5999) [0.40, 4.21] Stark N.A (0.2228) [0.93, 2.22] Wickman (0.1593) [1.27, 2.38] Subtotal (95% CI) [1.25, 1.95] Test for heterogeneity: Chi² = 1.02, df = 3 (P = 0.80), I² = 0% Test for overall effect: Z = 3.88 (P = ) 02 Cohort 2+ Burr (0.2343) [0.95, 2.39] Subtotal (95% CI) [0.95, 2.39] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 1.76 (P = 0.08) Total (95% CI) [1.27, 1.90] Test for heterogeneity: Chi² = 1.04, df = 4 (P = 0.90), I² = 0% Test for overall effect: Z = 4.26 (P < ) Favours dampnessfavours no dampness Pre-school children cohort studies: OR: 1,55; 95%CI: 1,27-1,90, P<0.0001

24 Pre-school children case-control - dampness Review: Indoor Comparison: 01 Dampness Outcome: 02 Pre-school children - all Study Dampness No dampness Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 03 Case-control 2++ Lindfors (0.2346) [0.76, 1.90] Nafstad 5254 N.A. N.A (0.3268) [2.00, 7.21] Subtotal (95% CI) [0.67, 6.46] Test for heterogeneity: Chi² = 8.22, df = 1 (P = 0.004), I² = 87.8% Test for overall effect: Z = 1.28 (P = 0.20) 04 Case-control 2+ Wickman (0.3893) [1.03, 4.72] Subtotal (95% CI) [1.03, 4.72] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 2.03 (P = 0.04) Total (95% CI) [1.01, 4.35] Test for heterogeneity: Chi² = 8.47, df = 2 (P = 0.01), I² = 76.4% Test for overall effect: Z = 1.99 (P = 0.05) Favours dampnessfavours no dampness Pre-school children case-control studies: OR: 2,10; 95%CI: 1,01-4,35, P<0.05

25 Pre-school children cohorts mould and mildew Review: Indoor Comparison:02 Mould and mildew Outcome: 01 Pre-school children - all Study Mould No mould Odds ratio (random) Weight Odds ratio (random) or sub-category N N log[odds ratio] (SE) 95% CI % 95% CI Year 01 Cohort 2++ Gent (0.2750) [0.84, 2.48] Belanger (0.2180) [0.80, 1.87] Stark (0.2187) [0.97, 2.27] Subtotal (95% CI) [1.05, 1.78] Test for heterogeneity: Chi² = 0.45, df = 2 (P = 0.80), I² = 0% Test for overall effect: Z = 2.33 (P = 0.02) 02 Cohort 2+ Burr (0.2637) [0.87, 2.46] Subtotal (95% CI) [0.87, 2.46] Test for heterogeneity: not applicable Test for overall effect: Z = 1.45 (P = 0.15) Total (95% CI) [1.10, 1.75] Test for heterogeneity: Chi² = 0.50, df = 3 (P = 0.92), I² = 0% Test for overall effect: Z = 2.73 (P = 0.006) Favours mould Favours no mould Pre-school children cohort studies: OR: 1,39; 95% CI: 1,10-1,75, P<0.006

26 Key results of the meta-analyses Fisk WJ, Lei-Gomez Q, Mendell MJ (2007). Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes. Indoor Air, 17:

27 Metastudie for 22 studier av dampness og wheeze, OR=1.50 ( (Fisk et al 2007, Fig 1)

28 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): The occupants of damp or mouldy buildings, both houses and public buildings, are at increased risk of respiratory symptoms, respiratory infections and exacerbation of asthma. Some evidence suggests increased risks of allergic rhinitis and asthma. Although few intervention studies were available, their results show that remediation of dampness can reduce adverse health outcomes. Individual species of microbes and other biological agents that are responsible for health effects cannot be identified. The exceptions include some common allergies, which can be attributed to specific agents, such as house-dust mites and pets.

29 Produkter fra fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt ( dampness ) er forbundet med allergi i luftveiene, astma, mer luftveisinfeksjoner og annen luftveissykdom Fukt kan gi eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer Effekter av eksponering for muggsopp er kun påvist for nivåer tier-potenser høyere enn det vi ser i inneklima. (se bl.a. Eduard W. Fungal spores. Nordisk grenseverdidokumentasjon

30 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Arbeidsrelatert astma er betydelig underrapportert Henvendelse til 824 personer (56% kvinner) i Midt-Norge, år som hadde vært sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av svarte hvorav 416 (70%) hadde arbeidsrelatert astma., andel av menn var 78%, av kvinner 69%. Behandlende lege mistenkte sammenheng med arbeid for knapt halvparten av de 416 som merket forverring på jobb Melding om yrkessykdom var sendt for 21% av mennene og 10% av kvinnene Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene Verken røyking eller atopi økte risiko for arbeidsrelaterte plager Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste. Kvinner synes å være mest utsatt og er dårligst behandlet!

31 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Eksponeringsgruppe Kvinner Menn Totalt (N = 226) (N = 190) (N = 416) Inneklima 58 (26 %) 19 (10 %) 77 (19 %) Uorganisk støv 17 (8 %) 48 (25 %) 59 (16 %) Organisk støv 23 (10 %) 18 (10 %) 41 (10 %) Anstrengelse/stress 25 (11 %) 12 (6 %) 37 (9 %) Gass/damp/kjemikalier 18 (8 %) 13 (7 %) 31 (7 %) Sveiserøyk 4 (2 %) 23 (12 %) 27 (6 %) Rengjøringskjemikalier 16 (7 %) 1 (1 %) 17 (4 %) Frisørkjemikalier 11 (5 %) (3 %) Eksos/kulde 4 (2 %) 5 (3 %) 9 (2 %) Røyking 6 (3 %) 2 (1 %) 8 (2 %) Diverse 7 (3 %) 1 (1 %) 8 (2 %) Ikke svart 37 (16 %) 48 (25 %) 85 (20 %)

32 Mye arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere Håkon Lasse Leira, Jon Andsnes Berg, Unni Bratt, Siri Slåstad Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Kvinner Menn Totalt Yrkesgruppe (N = 226) (N = 190) (N = 416) Helse og omsorg 49 (22 %) 1 (1 %) 50 (12 %) Utearbeid 23 (10 %) 28 (15 %) 51 (12 %) Div.industri, lager 7 (3 %) 27 (14 %) 34 (8 %) Trearbeid, bygg/anlegg 4 (2 %) 30 (16 %) 34 (8 %) Utdanning 22 (10 %) 9 (5 %) 31 (7 %) Kontor og administrasjon 21 (9 %) 8 (4 %) 29 (7 %) Sveiser/platearbeider 3 (1 %) 26 (13 %) 29 (7 %) Renholder 25 (11 %) 2 (1 %) 27 (7 %) Kjøkken/hotell/mat 19 (8 %) 8 (4 %) 27 (7 %) Håndverker 2 (1 %) 25 (13 %) 27 (7 %) Transport/post 5 (2 %) 8 (4 %) 13 (3 %) Frisør 12 (6 %) (3 %) Butikk og salg 8 (4 %) 1 (1 %) 9 (2 %) Baker/konditor 5 (2 %) 3 (2 %) 8 (2 %) Diverse 11 (5 %) 10 (5 %) 21 (5 %) Ikke svart 10 (4 %) 4 (2 %) 14 (3 %)

33 Yrkesrelaterte luftveislidelser i ikkeindustrielt arbeidsmiljø ( inneklima ) Helse og omsorg. Dårlig vedlikehold (for lite ressurser avsatt nasjonalt), høye temperaturer, rengjøring, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Kontor og administrasjon: Dårlige bygninger, mangelfull drift, vedlikehold og renhold Renholdsbransjen: kjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter Frisører, mye kjemi og dårlig ventilasjon betydelig bedre i senere år etter aksjoner og tiltak

34 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet VRAK: En pen fasade skjuler at Biri ungdomsskole er et rent vrak der det er vanskelig å finne noe som fungerer tilfredsstillende. Foto: Joachim Seehusen Gjentatte taklekkasjer, musebol på skolekjøkkenet, to ansatte med astma har økt medisinbruk og blir dårlig ved opphold i bygningen med økende tendenser til luftveisinfeksjoner. De fleste ansatte er plaget av dårlig inneklima, særlig i vinterhalvåret. Det er i perioder vanskelig å oppnå akseptabel temperatur (Gjøvik Blad).

35 Tre av seks avtrekksvifter fungerte Etterforskning Kaldt, mangelfull isolasjon, plast på ovner bak panel, Glawa i luftinntakene, vesentlig luftvarme. Bernt, Ivar og Jon T Brevik fra GTIKS

36 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet Musa trives bedre på Biri ungdomsskole enn elever og lærere. Musa har laget seg et bol av det lille som finnes av isolasjonsmateriale i veggene. Foto: Joachim Seehusen Arbeidstilsynet fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biri-skolen ble ikke stengt, men det ble 128 andre skoler i løpet av de siste åtte årene.

37 Case Solar Pen gammel bygning oppusset med kontorer og stor lagerplass.

38 I ti år taklekkasje og misfargning i himlingen på ett av kontorene. Perioder med mugglukt. Rapport desember 2007 dokumenterer fuktskader i bygningen og gir anbefalinger om tiltak akutt og på kort sikt. Ingen tiltak er utført ved inspeksjon sommer 2009.

39 Seks ansatte, fire med fast arbeid inne. En har vært mye plaget av inneklima men er nå alvorlig syk av andre grunner. En har tørrhoste på arbeid. Kvinne 29 år gammel, ansatt i godt og vel to år, tidligere frisk, ikke allergi, trener mye med kondisjonsidrett. Noen uker etter ansettelse streptokokk-infeksjon med flere senere recidiver behandlet med antibiotika. Tørrhoste, gradvis økende anstrengelsesdyspne med markert forverring i senere tid, astmasymptomer forverres på jobb. Sykemeldt fra sommeren Klarer ikke å trene. Tiltak: Avstengt rom.

40 Ytre taklekkasjer Takstein er eneste tekning i slike gamle bygg

41 Blindloft over kontorfløy. Fukt.

42 Senere utvikling Ved inspeksjon finnes åpen takkonstruksjon med sviktende vedlikehold av takstein. Omfattende fukskader på blindloft. Ved møte med arbeidsgiver, byggeier og ansatte treffes vedtak om stengning og fraflytting i løpet av uka. Pasienten fikk behandling for astma, ble gradvis bedre, kan trene, redusere medisinbruk og føler at hun er i klar bedring oktober Bygningen er revet.