Hvorfor vasker vi? Oslo, Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Transkript

1 Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

2 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske opplysninger med annen metode Gi indikasjon på hvilke faktorer som er viktig Referansemateriale

3 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske opplysninger med annen metode Gi indikasjon på hvilke faktorer som er viktig Referansemateriale

4 Innhold 1. Resultater fra doktorgrad om helse og inneklima Spørreskjema Nedvask av kontorer 2. Videre forskning Fukt, råte og sopp Astma og allergi Hjertekarsykdom 3. Renhold

5 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske opplysninger med annen metode Gi indikasjon på hvilke faktorer som er viktig Referansemateriale

6 Prevalens (%) av generelle symptomer opplevd hver uke Menn Kvinner Trøtthet Tung i hodet 9 22 Hodepine 4 13 Kvalme/svimmelhet 2 4 Konsentrasjonsproblemer 3 4

7 Prevalens (%) av irritasjons symptomer opplevd hver uke Menn Kvinner Øyne 9 21 Nese 8 15 Svelg 6 12 Hoste 3 5

8 Luftveier (nese, svelg, bronkier) Partikler, kjemikalier, allergener i lufta rundt oss Kroppen beskytter seg: nesehår, flimmerhår i luftveier Forurensningen treffer slimhinnen Irritasjon av 5.hjernenerve i nese og svelg Hevelse i slimhinnen, øket slimproduksjon, hoste

9 Prevalens (%) av hud symptomer opplevd hver uke Menn Kvinner Tørr hud 8 22 Kløe/flass i hud 9 13 Rødfarget hud 2 6 Brennende følelse 2 7

10 Støvmengder i kontorene Stor variasjoner på støvmengdene i kontorbedriftene????? Den store variasjonen i støvmengder skyldes sannsynligvis hyppigheten av renholdet og kultur for ryddighet. (Det var umulig å utføre et godt renhold pga rot)

11 Prevalens i skole og barnehager Brukere av skole og barnehager rapporterer MER generelle plager enn brukere av kontorer Brukere av skole og barnehager rapporterer MINDRE irritasjonsplager og hudplager enn brukere av kontorer

12 Intervensjon: Nedvask av kontorer Screening questionnaire mucosal symptoms smoking status Lost to follow up (N=14) Study group (N=118) Control group (N=55) Intervention group (N=49)

13 Støvmålinger(μg/m 3 ) Kontroll Intervensjon p N Før Endring N Før Endring Alle ,02 Lite støv a NS Mye støv a ,006 a Støvnivå før nedvask, median støvmengde er 50 μg/m 3

14 Helseplager Type plager Kontroll (N=55) Intervensjon (N=49) Før Endring Før Endringer p Generelle NS Irritasjon Hud NS

15 Nesetetthet Kontroll Intervensjon (N=55) (N=49) Før Endring Før Endring p Tverrsnitt <0.01 Volum

16 Eksperimentelle studier på mennesker (Wargocki et al, 1999; Lagerkrantz et al, 2000) Mindre støvforurensning i rommet førte til: Mindre irritasjon i hals, Mindre tetthet i nese Mindre hodepine Øket antall tekstskriving Mindre feil i tekstskriving

17 2 Luftveisinfeksjon, astma, sopp og fukt Aspergillus soppsporer funnet i luftprøver fra et kontor

18 Fukt kan medføre eksponering for VOC (avgassing fra byggematerialer) MVOC (avgassing fra soppen) Mikroorganismer (sopp (sporer), bakterier, protozoer) Allergener (husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektrester) Mykotoksiner (toksiske kjemikalier produsert av sopp)

19 Helseeffekter og eksponering for fukt/sopp i inneklima Betennelser i luftveier (tett i nese, irritert hals) Astma (forverre astma, men også utvikle ny astma) Luftveisinfeksjoner (bakterier og virus) Generelle symptomer (trøtthet, hodepine) Konklusjon: Fukt og sopp i inneklima er assosiert med 30-50% øket risiko for luftveissykdom og astma.

20 Sanering og rengjøring etter muggsopp

21 CONCENTRATION OF MOULDS IN INDOOR AIR BEFORE AND AFTER CLEANING AND RESTORATION EFFORTS (Sjøvold et al, 2008) cfu/m before effort after effort and references Building number 1, 2 and 3 = buildings with the cleaning interventions 4, 5 and 6 = reference buildings

22 Rengjøring etter sanering? (Ebbehøj et al, 2002) Store sopp og fuktproblemer I en bygning. Trichoderma og Phomaarter. Totalt antall med symptomer var 66% Fjernet synlig mugg, men luftprøver viste fortsatt sporer i lufta. Symptomene ble redusert til 33%. Etter nedvask av bygning, sporenivå ble redusert. Antall symptomer ble redusert til 4%.

23 Allergi og astma Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen har en atopi Ca 10 % har en diagnostisert astma eller astmalignende symptomer Type allergener (katt, hund, midd, pollen) * Allergener kan være bundet til partikler ** * Macker et al, 2005; ** Ormstad et al,1998

24 Utvikling av allergi Sensibilisering

25 Faktorer som kanskje fremmer sensibilisering Fukt i hjemmet * Ftalater ** Husdyr *** Passiv røyking **** ***** Diesel eksos partikler Hygieneteorien * Nafstad et al, 1998; ** Bornehag et al, 2004; *** Bornehag et al, 2003; **** Nafstad et al, 1997, ***** Forsberg et al, 1997

26 Variabler som fremmer forverring av symptomer hos allergikere Partikler * ** Ved å øke den immunologiske reaksjonen Diesel eksos partikler Andre typer partikler i innemiljø Partikler som bærere av allergener Diesel eksos partikler * Ormstad et al,1998; ** Nygaard et al, 2005

27 Trafikk og allergisk sykdom Sterk positiv assosiasjon ble funnet mellom avstand til nærmeste hovedvei og forverring av astma, økt antall med allergi og eksem og at en reagerer kraftigere på vanlige allergener. Ved sterkt trafikkforurensning blir det ca 50% økning av alle disse sykdommene.

28 Scanning elektron mikroskopibilde av svevestøv fra innemiljø

29 Scanning elektron mikroskopbilde av konglomerat av diesel-partikler

30 Ikke-allergisk astma Astmasymptomer utløst av andre mekanismer enn allergen og IgE produksjon Hyperreaktive slimhinner Kjemikalier Oson * Endotoxin * Passiv røyking Kulde * Harkema and Wagner, 2002

31 Astma og rengjøringsmidler American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine (oktober 2009). I gjennomsnitt var risikoen for å utvikle astma 30 til 50 prosent høyere hos mennesker som jevnlig var utsatt for vaskesprayer enn hos andre Risikoen øker med antallet spraymidler du bruker, og antagelig også med typen. De verste produktene ser ut til å være luktsprayer, møbelrensere og rengjøringssprayer for glass.

32 Hjerte og karsykdom (1) Smog i London 1952 Assosiasjon mellom hjerte- og kardødlighet og forurenset uteluft påvist både i USA og Europeiske storbyer * ** *** Økt dødelighet for hjertesykdom (1,4% pr.10 μg/m 3 PM 10 ) og lungesykdommer (3,4% pr.10 μg/m 3 PM 10 ) Eksperimentelle studier med eksponering for partikler viser inflammasjon i blodårer**** Eksperimentelle studier med eksponering for partikler viser endringer av hjertets elektriske aktivitet ***** * Samet et al, 2000; ** Wichmann et al, 2000; *** Næss et al, 2006; **** Donaldson et al, 2005; ***** Berger et al, 2006

33 Hjerte og karsykdom (2) Det er korrelasjon mellom fine og ultrafine partikler i uteluft og inneluft * Målt PM 2,5 inne og ute og hjertefrekvens i 21 dager. Variasjon i PM 2,5 var assosiert med hjertefrekvens ** * Janssen et al, 2006; ** Liao et al, 1999

34 3 Renhold Hvor ofte rengjøres det? Hvordan rengjøres det? Rengjøringsmidler? Limone? Ozon i rommet? Laserskrivere, kopimaskiner Forurensning fra trafikk? Allergiske personer?

35 Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs partikkelatlas)

36 Biologiske faktorer i kontoret

37 Renhold - teppegulv Teppegulv er støvbomber???? Teppegulv fører til mindre støv i rommet??

38 FoU-prosjekter ved SINTEF Byggforsk To store undersøkelser, publisert på internasjonale konferanser: Indoor Air 2002, Monterrey, USA: AN INTERVENTION STUDY OF THE RELATIONSHIPS BETWEEN INDOOR AIR-RELATED HEALTH PROBLEMS, PRODUCTIVITY AND CLEANLINESS IN AN OFFICE SETTING Authors: Steinar K. Nilsen, Peter Blom, James Rydock, Jonny Nersveen, Knut I. Fostervold Healthy Buildings 2006, Lisbon, Portugal and Sustainable Buildings 2008, Melbourne, Australia: Best PracticeCleaning Reducing costs, dust levels and chemical load by introducing a modern cleaning concept (Lisbon2006) Best PracticeCleaning Reducing costs, waste and use of chemicals by introducing a modern cleaning concept (Melbourne 2008) Authors: Steinar K. Nilsen, Inger E. Dahl, Trond H. Kristiansen, Bjørn O. Brønnstad, Alf G. Høstmark

39 Forbedret helse for brukere av bygget Tendens til redusert SBS-symptomer I intervensjonsgruppen 39 % reduksjon I korttidsfravær I intervensjonsgruppen Den økte produktiviteten (pga redusert sykefravær) svarer til det dobbelte av det tiltaket I intervensjonsgruppen kostet

40 Vinn-vinn Rengjøringsutgifter redusert med 77 milllioner kr (fra 300 millioner kr i 2005) Gjennomsnitt støvmengde redusert med 32 % Reduksjon av rengjøringskjemikalier ble redusert fra 100 tonn til 54 tonn pr år. (70 % med økomerkelapp) Kvalitetskrav var oppfylt i 79 % av byggene. Sykefravær ble redusert fra 20 % til 12 % (2005) Prosjektet ble tildelt en norsk miljøpris i 2006

41 Mer informasjon? (NiO) KR Skulberg. Intervention studies of indoor air dust exposures and healt in office workers. UiO, 2006 JV Bakke. Indoor Environment in University Buildings. UiB, 2008 Tidsskriftet: Indoor Air