Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet. Knut R Skulberg Lege, Dr. philos

Transkript

1 Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet Knut R Skulberg Lege, Dr. philos

2 Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs partikkelatlas)

3 Total mengde svevestøv (μg/m 3 ) Bedrift A B 53 C 62 D 24 E 57 E 63 F 105 G 40

4 Det papirløse kontor???

5 Biologiske faktorer i kontoret

6 Kraftig vekst av muggsopp

7 Renhold Hvor ofte rengjøres det? Hvordan rengjøres det? Rengjøringsmidler? Limone? Ozon i rommet? Laserskrivere, kopimaskiner Forurensning fra trafikk? Allergiske personer?

8 Forekomst av irritasjons symptomer angitt i prosent Menn Kvinner Øyne 9,3 21,1 Nese 8,4 14,6 Hals 5,7 11,5 Hoste 2,9 4,7

9 Hvordan måle helse

10 Måle/vurdere helse Spørreskjema (Anderson et al 1998, Skyberg et al, 2003) Nevropsykologiske tester (Skulberg et al, 2001) Akustisk rhinometri (Skulberg et al, 2004; Wålinder et al, 1997) Spirometri (Mølhave et al, 2004; Skulberg et al, 2005) NO målinger (Pietropaoli et al, 2004) Allergitester (Skulberg et al, 2004) Tårefilm break up (Kjærgaard et al, 2004) Blunking med øyne (Nøjgaard et al, 2005) Rødfargemåling av hud (Skulberg et al, 2001) Måling av tørrhet i huden (Brasche et al, 2004) Gjennomføring av arbeid (Wargocki et al, 1999; Lagerkrantz et al, 2000)

11 Type undersøkelser i inneklima undersøkelser Tverrsnittsundersøkelser (Størrelse, varighet, type skjema)(kan bare si noe om assosiasjoner og ikke årsak) Intervensjoner (blinding, kontroll, randomisering, alt som kan tenkes gå galt kan virkelig gå galt )(kan si noe om årsak) Laboratorieforsøk (mennesker eller cellekulturer)(kan si noe om årsak)

12 Hva er en intervensjonsstudie? En gruppeundersøkelse i felt Prospektiv Et tiltak innføres Gode muligheter for måling eksponering før/etter helseindikator(er) før/etter Intervensjonsstudier gir bedre datakvalitet enn i tverrsnittsstudier Intervensjonsstudier

13 Flow chart of intervention 2 Screening questionnaire mucosal symptoms smoking status Lost to follow up (N=14) Study group (N=118) Control group (N=55) Intervention group (N=49)

14 Bygningsrelaterte symptomer

15 Dust measurements in the cleaning intervention ( g/m 3 ) Control Intervention p N Before Change N Before Change All ,02 Low dust a NS High dust a ,006 a Dust level before cleaning, median dust is 50 g/m 3

16 Particle size distribution in the cleaning intervention >10 Total Before Change mean (µg/m 3 ) % mean (µg/m 3 ) %

17 Health complaints in the cleaning intervention (median) Control (N=55) Intervention (N=49) Before Change Before Change p General NS Irritation Skin NS

18 Nasal congestion in the cleaning intervention (median) Control (N=55) Before Change Intervention (N=49) Before Change p MCA2 (cm 2 ) <0.01 VOL2 (cm 3 )

19 Dust concentrations (µg/m3) before & after intervention Controls Intervention (N=32) (N=32) Median Mean Median Mean Before After Difference * -30 * p< 0.05 intervention vs. controls

20 Particle size distribution in the intervention group (N=32 a ) >10 Total Before Change mean (µg/m 3 ) % mean (µg/m 3 ) % a outlier excluded

21 Symptom scores before and after intervention (medians) Symptoms Scale Controls (n=36) Intervention (n=37) Before Change Before Change General Irritation Skin NS (p>0.05)

22 Eksperimentelle studier på mennesker (Wargocki et al, 1999; Lagerkrantz et al, 2000) Mindre støvforurensning i rommet førte til: Mindre irritasjon i hals, Mindre tetthet i nese Mindre hodepine Øket antall tekstskriving Mindre feil i tekstskriving

23 Produktivitet og BRS i feltstudier (Niemelä et al, 2002) Måler antall telefon kontakter i telefonfirma Observasjon juni til september Organisasjonen var ellers stabil Sammenlignet BRS og produktivitet Reduksjon av 10% generelle symptomer var assosiert med 1,5% økt produktivitet

24 Sykefravær og BRS i feltstudie (Niemelä et al, 2006) Intervensjonstudie i forsikringselskap Symptomer kartlagt med Ørebroskjema før og etter tiltak Tiltak var rengjøring av ventilasjonskanal, skifte av lydfeller og innregulering av ventilasjon 10% reduksjon av irritasjonssymptomer førte til 0,7% reduksjon av korttidssykefravær

25 Antall sykedager i forhold til liten innflytelse, høye krav og støv (AMI rapport om Arbeidsmiljø og fravær, 2002)

26 Interaksjon? Terpener og oson * Lav relativ luftfuktighet * Oson og partikler ** Støv og elektriske felt Glucan og endotoxin * Nøjgaard et al, 2005; ** Mølhave et al,2005;

27 Allergi og astma

28 Allergi og astma Mellom 30 og 40 prosent av befolkningen har en atopi Ca 10 % har en diagnostisert astma eller astmalignende symptomer Type allergener (katt, hund, midd, pollen) * Allergener kan være bundet til partikler ** * Macker et al, 2005; ** Ormstad et al,1998

29 Faktorer som kanskje fremmer sensibilisering Fukt i hjemmet * Ftalater ** Husdyr *** Passiv røyking **** ***** Diesel eksos partikler Hygieneteorien * Nafstad et al, 1998; ** Bornehag et al, 2004; *** Bornehag et al, 2003; **** Nafstad et al, 1997, ***** Forsberg et al, 1997

30 Variabler som fremmer forverring av symptomer hos atopikere Partikler * ** Ved åøke den immunologiske reaksjonen Diesel eksos partikler Andre typer partikler i innemiljø Partikler som bærere av allergener Diesel eksos partikler * Ormstad et al,1998; ** Nygaard et al, 2005

31 Infeksjon

32 Øket risiko for luftveisinfeksjon Ved åvære i barnehage (OR 2,7 (95%CI 2,1 3,4)) * ** Antall personer i kontoret (OR 1,4 (95%CI 1,0 1,8)) *** I hjemmet Passiv røyking (OR 1,6 (95% CI 1,3 2,1))**** ***** Innendørs allergener (OR 1,9 (95%CI 1,0 3,7)) ****** Fukt i hjemmet (OR 1,4 2,2) ******* Fukt i barnehager Koskinen et al, 1997 (økt antall infeksjoner blant barn fra barnehager med muggvekst sammenlignet med barnehager uten fuktskader. Nafstad et al, 2005 (942 barn fukt i 51 % av barnehagene, ikke økt prevalens av luftveisinfeksjoner * Bradley, 2003; **Koopman et al, 2001; *** Jaakola et al, 1995; ****Jaakkola et al, 2001, ***** Nafstad et al, 1997; ******Belanger et al, 2003; ******* Bornehag et al, 2001

33 Øket risiko for luftveisinfeksjon Fukt i barnehager Koskinen et al, 1997 (2 3 ganger økt antall infeksjoner blant barn fra barnehager med muggvekst sammenlignet med barnehager uten fuktskader.) Nafstad et al, 2005 (942 barn fukt i 51 % av barnehagene, ikke økt prevalens av luftveisinfeksjoner) Modifisering på grunn eksponering for forurensning i inneklimaet RS virus infeksjoner blir mer alvorlig ved eksponering for forurensning i inneklimaet * ** *** * Becker and Soukup, 1999; ** Foster et al, 2003; *** Lambert et al, 2003

34 Legionellose i Norge, meldt MSIS Smittested Norge Utlandet Ukjent Totalt Insidens i Norge, meldt MSIS, Tabell. Legionellosetilfeller meldt MSIS etter smittested. I 2005 ble det rapportert 60 tilfeller fra Østfold. I 2006 er det rapportert 6 mistenkte utbrudd med 46 smittede. Utbruddet i Stavanger 2001 ga 28 smittede hvorav 7 døde. Fredrikstad /Sarpsborg 2005 hadde 55 smittede hvorav 10 døde.

35 Legionella i installasjoner (JV Bakke) Legionella kan i følge litteraturen være hyppig og normalt til stede både i drikkevannsanlegg (20-40%) og i kjøletårn (opp til 40%) uten at det har vesentlig betydning for risiko. Det er ikke noe realistisk mål å utrydde Legionella i vannforsyningen. Unntak er spesielle situasjoner på sykehus med sterkt svekkede og mottakelige personer. Noen infiseres etter å ha aspirert drikkevann. Avgjørende for risiko er biomasse, biofilm og konsentrasjon av Legionella serotype 1 i clusters, biofilm eller inne i andre organismer i installasjoner som kan frigjøre aerosoler av dette materialet. Kimtall er god indikator på biomasse i installasjonene. Installasjonene må holdes rene!!

36 Rengjøring etter muggsopp

37 Helseeffekter og sopp Luftveisinfeksjoner, BRS, allergi, astma Forskjellig helseeffekt av sopparter og tilstand Allergener Irritanter og MVOCs Mycotoksiner Nedbrytningsstoffer fra bygget eller bakterier/protozoer

38 CONCENTRATION OF MOULDS IN INDOOR AIR BEFORE AND AFTER CLEANING AND RESTORATION EFFORTS (Sjøvold et al, 2008) 3/30/

39 Symptomer ved eksponering for fukt og sopp (Wieslander et al, 2006) Betennelse i slimhinner * Irritasjon i øyne, nese og hals Tungt åpuste Generelle symptomer * Trøtthet, hodepine * Stachybotrus spp, ikke rengjort

40 Rengjøring etter renovering? (Ebbehøj et al, 2002) Initially the building had severe moisture problems with growth of Trichoderma and Phoma as dominating microfungi. The total number of symptoms was 66%, PEF variability was 20%. After the first renovation, no visible mold growth was seen, but samples showed that the building was still contaminated. Symptoms decreased to 33%. After further cleaning the mold levels decreased on surfaces, and the number of symptoms decreased to 4%. Mean PEF variability fell to 15%.

41 Hjerte og karsykdom (1) Smog i London 1952 Assosiasjon mellom hjerte og kar dødlighet og forurenset uteluft påvist både i USA og Europeiske storbyer * ** *** Økt dødelighet for hjertesykdom (1,4% pr.10 μg/m 3 PM 10 ) og lungesykdommer (3,4% pr.10 μg/m 3 PM 10 ) Eksperimentelle studier med eksponering for partikler viser inflammasjon i blodårer**** og endringer av hjertets elektriske aktivitet ***** * Samet et al, 2000; ** Wichmann et al, 2000; *** Næss et al, 2006; **** Donaldson et al, 2005; ***** Berger et al, 2006

42 Hjerte og karsykdom (2) Det er korrelasjon mellom fine og ultrafine partikler i uteluft og inneluft * Målt PM 2,5 inne og ute og hjerte frekvens i 21 dager. Variasjon i PM 2,5 var assosiert med hjertefrekvens ** * Janssen et al, 2006; ** Liao et al, 1999

43 Regneeksempel Bedrift med 100 ansatte, 1 er renholder som tjener kr pr år. Reduksjon i renholdsutgifter med 30% dvs kr pr år. Sykefravær koster 3000 kr pr dag Hvis redusert renhold fører til øket støvforurensning vil Ved økning i sykefravær med 5%, fra 6,0% til 6,3% vil dette øke utgifter med (6% sykefravær = 1380 sykedager pr år) Ved 3% redusert produktivitet blir inntjeningen kr mindre pr år (forutsatt at hver ansatt produserer kr pr år)

44 Mer informasjon? (NiO) KR Skulberg. Intervention studies of indoor air dust exposures and healt in office workers. UiO, 2006 JV Bakke. Indoor Environment in University Buildings. UiB, 2008 Tidsskriftet: Indoor Air