Inneklima i skoler og barnehager: betydning for barns helse. Rune Becher, FHI

Transkript

1 Inneklima i skoler og barnehager: betydning for barns helse Rune Becher, FHI

2 Et viktig utgangspunkt: barn er følsomme for luftforurensninger ute og inne Skyldes i stor grad aldersbetingede forskjeller i fysiologi og toksikokinetikk. Barn inhalerer også mer luft i forhold til vekt, har større grad av hånd-til-munn kontakt, og er dårligere til å unngå eksponeringssituasjoner. Dette øker relativ eksponering for luft og støvbårne forbindelser. Eksisterende sykdommer som f.eks. astma eller andre luftveissykdommer og arvelige faktorer kan bidra til økt følsomhet (TNO, RIVM, 2006; IPCS 1993; Tamburlini et al., 2002; Pediatrics 2004). 2

3 Helseskadelige effekter av dårlig inneklima aktuelle risikoforhold 1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager - Flere risikoforhold inne kan bidra til slike plager. Disse inkluderer partikkelforurensning, enkelte VOC, fuktskader (og oppvekst av muggsopp). I tillegg kan mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidra til symptomer. 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (mulig både utløst og forverring) Fuktskader og muggsopp viktige risikoforhold. Allergener 3. Forverring av virusinduserte og bakterielle luftveisinfeksjoner. Luftforurensning kan bidra til økt forekomst av luftveisinfeksjoner (Ciencewicki and Jaspers, 2007). Inne klarest dokumentert hos barn som følge av passiv røyking. Relativ fuktighet og lufttemperatur synes også å være viktige faktorer for luftveisvirus overlevelse og potensial til å gi sykdom. 4. Passiv røyking, radon og asbest kan (i visse tilfeller) bidra til kreftrisiko 3

4 Fukt og muggsopp Viktige risikoforhold både hjemme og i skoler/barnehager Fukt- og muggsoppskader utgjør kanskje den største andelen av rapporterte inneklimaproblemer

5 Helseskadelige effekter av fukt og mugg Flere metaanalyser av befolkningsstudier finner samvariasjon mellom forekomst av fuktskader eller muggsopp inne og luftveisrelaterte sykdomsutfall. Fukt og muggsopp i innemiljøer gir økt risiko for forverring og/eller utvikling av en rekke allergier og luftveislidelser. Økt evidens for at dette er knyttet til spesifikke muggsopparter (Alternaria, Aspergillus, Penicillum og Cladosporium) (Jaakkola et al., 2013; Kanchongkittiphon et al., 2015). Astma Pustebesvær Hoste Piping i brystet Luftveisinfeksjoner Bronkitt Allergisk rhinitt Eksem Diffuse helseeffekter; hodepine, svimmelhet, irritasjon av hals og øyne også rapportert Fukt- og mugg i primære oppholdsrom sannsynligvis av større helsemessig betydning enn i rom som ikke benyttes til opphold (Karvonen et al., 2015; Mustonen et al., 2015).

6 USA: anslått at 30% reduksjon i omfanget av fuktproblemer/muggsopp gir 1.4 millioner færre tilfeller av astma (anfall) og en 2% til 6% reduksjon i forekomst av vanlige luftveisinfeksjoner. Gir store reduksjoner i sykefravær og økonomisk gevinst. Anslått at mellom 8% og 20% av alle vanlige luftveisinfeksjoner skyldes fukt og muggsopp. Intervensjonsstudier har vist at tiltak rettet mot ventilasjon og fuktproblemer gir klar bedring av både allergisk og ikke-allergisk luftveissykdom hos beboere. Forebygging og utbedring av fukt- og muggsoppskader i barnehager, skoler og i hjemmet er derfor svært viktig for å sikre et godt inneklima og helse.

7 Total boligrapporter gjennomgått «Fukt i bolig» 3125 boliger hadde anmerkinger for fukt eller muggsoppskader med tilstandsgrad 2 (feil, skade, sterk slitasje, kort gjenværende brukstid, behov for tiltak) eller 3 (total funksjonssvikt, avvik fra lov/forskrift, akutt tiltak nødvendig). TG3

8 Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som mulig.

9 Ikke bare fukt og muggsopp: Ventilasjon og termiske forhold - viktige inneklimaparametere som kan knyttes til plager og nedsatt trivsel, læring og ytelse i skolen Ventilasjon: Høye CO 2 konsentrasjoner knyttet til oppfattet dårligere inneklima, nedsatt arbeidsutførelse og økt forekomst av hodepine og slimhinneirritasjon. Sammenheng mellom ventilasjonsrate og resultater i matematikk og lesing. Ved å øke CO 2- nivåene til 1800 mg/m 3 (FHI norm) var det små men signifikante reduksjoner i 6 av 9 parametere benyttet for å måle evnen til å gjennomføre beslutninger (Satish et al., 2012). Ved 4500 mg/m 3 var evnen til strategisk tenkning og ta initiativ tydelig redusert. Indikerer at selv moderate CO 2 nivåer i vanlige innemiljøer kan ha effekter. Lufttemperatur: Signifikante sammenhenger mellom romtemperaturer over 22 o C og forekomst av plager. Over 24 o C redusert mental arbeidskapasitet. Belysning: Uheldige belysningsforhold kan føre til symptomer som såre, anstrengte øyne, trøtthet og hodepine samt nedsatt produktivitet. Støy: Omfanget av støyproblemer i norske skoler og barnehager er ikke kjent. Mistrivsel og mangel på gode miljøforhold på grunn av støy utgjør en risikofaktor for sykdomsutvikling som man nasjonalt og internasjonalt ønsker å redusere. 9

10 Luftfuktighet: Under normale forhold har variasjoner i luftens fuktighet innenfor % RF liten innflytelse på hvordan inneklimaet oppleves. RF >70 % kan bidra til lukt, mugg, bygningsskader. RF < 20 % kan gi problemer med statisk elektrisitet, slimhinne- og øyeirritasjon samt uttørring av huden. Luftfuktigheten har betydning for overlevelse, spredning og sykdomsfremkallende egenskaper hos virus som også kan påvises og spres i innemiljøer. Flere virustyper som gir luftveisinfeksjoner, særlig i vintersesongen er vist å beholde smitteegenskapene betydelig lengre ved luftfuktighet mellom 20 og 30 %. Luftfuktighet over 40 % inaktiverer viruspartiklene i løpet av minutter. Ventilasjon og personbelastning har også ha betydning for infeksjonsspredning Vi er tilbakeholdende med praktiske råd knyttet til denne kunnskapen men det kan ikke utelukkes at man bør anbefale en luftfuktighet inne på rundt 40 %. Bruk av luftfuktere frarådes pga. risiko for forurensning. 10

11 Inneklimaproblemer i skoler og barnehager: Hva vet vi fra andre land Forskningsresultater indikerer at det fysiske læringsmiljøet (som bl.a. lys, temperatur, luftkvalitet, fleksibilitet og farger) forklarer 16 % av variasjonen i elevenes læringsutvikling i barneskolen (Barrett et al., 2015). Danmark: Skoleelever i stort omfang melder utilfredshet med inneklimaet på sine skoler og symptomer som ubehag og konsentrasjonsbesvær som følge av dette (Sundhedsstyrelsen, 2012) : Særlig varme, trekk og dårlig luft var det som plaget barna mest. Selv små svingninger i temperaturen oppfattes som ubehagelig. 77 prosent av elevene opplevde mye støy i klasserommet flere ganger i uken. Rundt 33 prosent opplever at det er mye støy hver dag. Av disse har 83 prosent ofte eller av og til vanskelig for å konsentrere seg på grunn av støyen. 11

12 Norske skoler og barnehager hva vet vi? Bygningsmessige forhold eller eksponeringssituasjoner av betydning for inneklimaet har i noen grad blitt kartlagt i skoler og barnehager i Norge og det har blitt påvist en relativt stor andel med slike bygg som har inneklimaproblemer. En internasjonal tverrsnittstudie undersøkte skolemiljøet i fem europeiske land inkludert Norge. Mange av elevene i norske skoler var eksponert for høye konsentrasjoner av PM 10 og CO 2 konsentrasjoner over ppm (norm) og dette var assosiert med tørrhoste og rhinitt (Simoni et al., 2010). Skulberg og medarbeidere (2009) fant at symptomer som tretthet, tung i hodet og hodepine var dominerende blant ansatte i skolen (ca. 1/5). 12

13 Arbeidstilsynets rapport «Inneklima i norske skoler. Hovedfunn »: 46 % av skolene var godkjente etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. Ved flere av disse var det mangler på systemer som ga dårlig inneklima. 51 % av skolene hadde eller hadde hatt synlig fukt- eller råteskader eller mugglukt i lokalene (143 kommuner/skoleeiere og 301 skoler). Tyder på at mange elever har et inneklima som ikke er godt nok i forhold til anbefalinger, lover og forskrifter (Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, folkehelseloven). 13

14 Radon i skoler og barnehager Kreftfremkallende. Viktigste risikofaktor for lungekreft etter røyking. Det er sterke grunner til å anta at kreftrisikoen er proporsjonal med radonkonsentrasjon og oppholdstid uten nedre terskelverdi. Anslått at ca. 300 nye tilfeller årlig av lungekreft har radon som medvirkende årsak. Omfatter både røykere og ikke-røykere, men klart flest røykere. Røyking sammen med radoneksponering øker effekten av begge risikofaktorene, slik at den samlede risikoen for lungekreft langt overstiger summen av hver av risikofaktorene. Alle reduksjoner av radonkonsentrasjon i inneluft har en positiv effekt på det totale risikobildet. For å redusere antall lungekrefttilfeller er det viktig ikke bare å redusere de høyeste radonkonsentrasjonene, men å holde radonkonsentrasjonen så lav som mulig i alle bygninger. Det er viktig at nivåene for eventuell forekomst er under strålevernets grenseverdi og tiltaksgrensen. Etter regelverket innen miljørettet helsevern har kommunene et ansvar for å følge opp grensene for radon gjennom tilsyn. 14

15 Radon forts. Status i barnehager og skoler Vi vet lite om radonnivåene i norske barnehager, men noe mer om forholdene i skolene. Nettverk for miljørettet folkehelsearbeid (NEMFO) gjennomførte i en tilsynskampanje for barns skolemiljø, der radon var ett av temaene og i etterkant gjennomførte Strålevernet en spørreundersøkelse blant de deltagende kommunene. Totalt i de 103 kommunene som besvarte undersøkelsen, var det gjennomført tilsyn med radon i over en tredel (470 skoler) av alle skolene. I 18 % av tilsynene ble det gitt avvik for mangelfull regelverksetterlevelse. 15

16 Årsaker til dårlig inneklima i skolene: For lite ressurser til drift og vedlikehold. Arbeidstilsynets tilsynsprosjekt viste at mangelfullt vedlikehold og sviktende HMS-systemer var en vesentlig årsak til dårlig inneklima og fysisk arbeidsmiljø i skolen (Arbeidstilsynet 2013, Bakke 2009, Bakke 2013, Bakke 2014). Dårlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) kan ha konsekvenser for inneklimaet i form av: Mer fuktskader Dårlig renhold forurenset luft Sviktende temperaturkontroll, for varmt, for kaldt, trekk Dårlig ventilasjon Dårligere luft Det har igjen konsekvenser for helse, produktivitet og læring (Bakke 2014). 16

17 Konklusjoner Barn og unge er følsomme for luftforurensninger. God folkehelse legges i barndommen. Godt inneklima i skoler og barnehager har stor betydning for helse, trivsel og læring for barn og unge. Risikoforhold som fuktproblemer og muggvekst, en del kilder til VOC, høy partikkelforurensning og allergener kan bidra til skadelige helseeffekter. Særlig knyttet til utløsning og/eller forverring luftveissykdommer (infeksjoner, astma og luftveisallergi), irritasjonseffekter (hud, øyne, slimhinner) og hodepine. Passiv røyking, radon og asbest er spesielle eksponeringssituasjoner med potensielt alvorlige helseskadelige effekter. Uheldige inneklimaforhold knyttet til ventilasjon, temperatur og belysning i skoler og barnehager kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsevne. Dårlige vedlikeholds- og bygningsmessige standard i skoler og barnehager kan i tillegg til å medføre helserisiko bidra til at både barn og ansatte opplever dårlige arbeidsforhold. Alvorlig barneastma synes å være assosiert med KOLS senere, det gjør det viktig å redusere/fjerne risikofaktorer inne som kan utløse eller forverre astmasykdom hos barn. Det enkle gir ofte gode helsegevinster luft, renhold, lys og støy og må prioriteres av barnehage/skoleeier. Gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold er et godt forebyggende tiltak mot inneklimaproblemer. 17

18 Relevant materiale 18