Reviderte faglige normer for inneklima
|
|
- Turid Jenssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Reviderte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker Avdeling for luftforurensning og støy Divisjon for miljømedisin Folkehelseinstituttet 1
2 Litt historikk 1990: Retningslinjer for inneluft Formål: Samle kunnskap og gi anbefalinger for forurensningsnivåer i inneluft som ikke burde overskrides Danne faglige grunnlag for helsetjenestens tilsyn med inneluftforhold i kommunene Ga økt fokus på inneluftas betydning for helse og trivsel 1996: Sosial- og helsedepartementet ga FHI i oppgave å oppdatere det faglige grunnlaget for retningslinjene Nye erfaringer førte til at vektleggingen av problemområdene ble noe endret. Mer praktisk orientert og lettere tilgjengelig for både helsetjenesten og andre interesserte brukere. 1998: Rapporten utgitt av FHI som «Anbefalte faglige normer for inneklima». Inneluft var endret til inneklima. Tobakksrøyk kom med. 2
3 Revisjon av normene Faglig grunnlag gammelt En rekke nye befolkningsundersøkelser og eksperimentell studier foreligger Økt forståelse av årsakssammenheng mellom inneklimafaktorer og helseeffekter Revidert utgave av «Anbefalte faglige normer for inneklima» utgitt september 2013 Mye likt med tidligere, men Noe omprioritering av fokus: fuktproblemer/muggsopp i enda større grad, partikler og VOC/semiVOC Bedre informasjon og råd til helsemyndigheter, helsetjeneste og publikum Anbefalte normer for enkelte inneklimafaktorer er endret NB! 2. utgave slippes snart 3
4 Normbegrepet Normene er å betrakte som et generelt grunnlag for helsefaglige vurderinger av inneluftkvalitet Normene er ikke juridisk bindende i seg selv men kan legges til grunn i enkeltsaker etter en konkret vurdering 4
5 Inneklimaets betydning Inneklima viktig for trivsel og helse og angår oss alle Risikoforhold i innemiljøer kan gi ubehag og sykdom for noen For de fleste er ikke inneklimaforhold årsak til alvorlig sykdom Problemer som med sannsynlighet kan knyttes til inneklimaforhold skal tas på alvor Viktig å forebygg risikoforhold Utbedringer bør spesielt prioriteres der mange har helseplager som sannsynlig kan knyttes til inneklimafaktorer Fremdeles betydelig forskningsbehov for å avklare årsaksfaktorer i inneklimasammenheng - Nødvendig for utvikling av målrettede forebyggingstiltak 5
6 Barn i fokus Barn er generelt mer utsatt for skadelige helseeffekter av inneklima Dårligere til å unngå eksponering Puster mer luft i forhold til kroppsvekt (får større relativ eksponering) Håndterer miljøgifteksponering dårligere Umodent immunforsvar som lettere kan påvirkes Fokus på inneklimaforhold i barns miljøer derfor viktig - gjelder både barnehager og skoler men også i hjemmet 6
7 Hvilke sykdommer kan påvirkes av dårlig inneklima? Hovedkategorier omtalt i normene: 1.Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager 2.Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene (allergi, astma og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)) 3.Hjerte-karsykdommer 4.Kreft 5.Forverring av virus- og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner 6.Helseplager tilskrevet miljøfaktorer 1 og 2 viktigst (i omfang) 7
8 1. Hud- og slimhinneirritasjon, hodepine og luktplager De fleste opplevelser av dårlig inneklima er knyttet til følelse av tørr luft og irriterte slimhinner i øyne og luftveier samt luktplager. Noen opplever hudplager, hodepine og tretthet. Vanskelig å finne årsak til plagene. Objektive medisinske funn foreligger sjelden. Risikoforhold: partikkelforurensning, flyktige organiske forbindelser, fuktskader og innendørs oppvekst av muggsopp. Mangelfull ventilasjon, trekk og ugunstige temperatur- og lysforhold bidrar til ubehagsfølelse. Kan være andre årsaker enn inneklima. Lukt: Gir sjelden direkte helseeffekter. Luktterskel er individuell. Luktplager kan også forårsakes av «god» lukt, f.eks. parfymelukt som en del, særlig astmatikere, plages av. 8
9 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Luftveisallergi og astma Inneklimaforhold assosiert med utvikling og forverring av astma og luftveisallergier: Husstøvmidd - både utvikling og forverring av astma og allergi Fuktskader og muggsopp - ny kunnskap indikerer betydning for både utvikling og forverring av astma og allergi Passiv røyking - eksponering under graviditet kan øke risikoen for astma tidlig i livet, mens eksponering tidlig i barneårene kan øke risikoen for astma senere i livet Andre inneklimaforhold sannsynligvis også av betydning uten at disse er endelig avklart (ftalater) Andre inneklimafaktorer som kan utløse/forverre astmasymptomer: Svevestøv Kjemikalier Sterke lukter Allergener 9
10 2. Luftveissykdommer og allergiske reaksjoner i luftveiene Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Samlediagnose for beslektede sykdommer med kronisk og mer eller mindre irreversibel nedsatt lungefunksjon. Tobakksrøyking vanligste årsak til KOLS Vevsprøve av lunge fra en KOLSpasient Foto: Dr. Edwin P. Ewing, Jr. Centers for Disease Control and Prevention/Wikipedia Inneklimaforhold assosiert med utvikling av KOLS: Passiv røyking (både barn og voksne) gir økt risiko for KOLS Usikkert hvor stor betydning annen forurensning i inneklimasammenheng har Astma i barnealder synes å øke risikoen for KOLS senere i livet (Kan bety at faktorer inne som kan utløse eller forverre astmasykdom kan gi økt risiko for KOLS) 10
11 3. Hjerte-karsykdom Skyldes arvelige faktorer sammen med andre risikofaktorer som høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og overvekt. Inneklimaforhold assosiert med utvikling/forverring hjerte-karsykdom: Passiv røyking viktig forurensningskilde med innvirkning på hjerte-karsykdom. Øker risikoen for hjerteinfarkt og reduserer aktivitetsterskelen for utløsning av hjertekrampe hos hjertesyke. Partikkelforurensning vist å gi vaskulære forandringer (tidlige tegn på karsykdom) hos eldre. Betydning for sykdomsutvikling er ukjent. 11
12 4. Kreft Normale nivåer av inneklimafaktorer utgjør liten kreftrisiko for hver enkelt av oss, men for befolkningens samlede helse er det viktig å redusere eksponeringen der det er praktisk gjennomførbart. Inneklimaforhold assosiert med kreftutvikling: Lungekreft Røyking, passiv røyking og høye radonnivåer: De fleste tilfellene har egen røyking som årsak eller delårsak. Radon er nest viktigste årsak til lungekreft. De fleste radon assosierte lungekreft tilfellene skyldes samvirkeeffekt mellom røyking og radon. Asbest kan gi kreft i lunger eller brysthinne. Kreftrisiko hovedsakelig forbundet med yrkseksponering (langtids eksponering, høye doser). Barneleukemi og høyspentledninger Usikker sammenheng. Er det sammenheng, er risikoen lav. Myndighetene har føre-var holdning til problemstillingen. Andre kreftformer Enkelte flyktige organiske forbindelser som formaldehyd og benzen er potensielt kreftfremkallende (hhv kreft i nesehulen og leukemi). Men normale konsentrasjoner i innemiljøer representerer liten eller ingen kreftfare. 12
13 5. Forverring av virus og bakterieinduserte luftveisinfeksjoner Har stor betydning for sykelighet og dødelighet i befolkningen. Spres i innemiljøer via dråpesmitte (hosting og nysing), hånd til hånd kontakt, samt kontakt med overflater. Inneklimaforhold assosiert med virus og bakterieinfeksjoner: Lufttemperatur og relativ fuktighet er viktige faktorer for virus overlevelse og potensial til å gi sykdom og kan derved bidra til smitteoverføring og sykdomsforekomst. Ventilasjonsforhold og antall personer i rommet vil også ha betydning for spredning. Røyking og passiv røyking er assosiert med økt forekomst/forverring av virusrelaterte luftveisinfeksjoner halsinfeksjoner forårsaket av streptokokker (hos barn) smittsom hjernehinnebetennelse Også for NO 2, ozon og svevestøv er det vist sammenheng med økt risiko for virusinfeksjon i luftveiene. Bakterier i seg selv kan også utgjøre en forurensingsfaktor i innemiljøer (Legionella) 13
14 6. Helseplager tilskrevet miljøfaktorer Opplevde helseplager assosiert med opphold i innemiljøer, men: Symptomer som er vanlige i befolkningen og kan ha mange årsaker Ikke objektive medisinske funn som kan forklare symptomene (medisinsk diagnose kan ikke stilles) Ikke vitenskapelig grunnlag for å anta direkte årsakssammenheng mellom eksponering og plager Foreslåtte hypoteser rundt årsaksmekanismene (biologiske og kognitive) er uavklarte De som plages må allikevel tas på alvor! Hos noen er symptomene så sterke at de må holde seg unna disse ellers vanlige miljøene 14
15 Spesifikke faktorer i inneklima 15
16 Fukt, fuktskader og muggsopp Hovedproblem i inneklimasammenheng Det er antydet at mellom 10 og 20 % av norske boliger kan ha fuktproblemer i større eller mindre grad Assossiasjon mellom fukt- og muggproblemer i innemiljøer og helseeffekter er styrket siden forrige utgave av normene Årsakssammenhenger fremdeles uklare 16
17 Fukt, fuktskader og muggsopp Kilder: Årsaker til fukt i bygninger Lekkasjer gjennom bygningskroppen (fra tak, vinduer eller grunn) Lekkasjer fra vanninstallasjoner/røranlegg i bygget Fuktighet bygget inn konstruksjonene (byggfukt) Høy fuktproduksjon fra personer og aktiviteter i bygget i forhold til ventilasjon Stillestående vann Kondens på kalde overflater/kaldtvannsrør/kuldebroer Flom Helseeffekter Fuktproblemer eller muggsopp innendørs synes å gi økt risiko for en rekke allergier og luftveislidelser inkludert astmautvikling og - forverring, pustebesvær, hoste, piping i brystet, luftveisinfeksjoner, bronkitt, allergisk rhinitt, og andre symptomer fra øvre luftveier samt eksem. Følsomme grupper Følsomme grupper er barn og personer med astma- og/eller allergisykdommer. Anbefalt faglig norm for fukt og muggsopp Eksponering for fuktskader eller muggsopp gir økt risiko for utvikling eller forverring av sykdom. Det foreligger imidlertid ikke kunnskapsgrunnlag for å sette en helsebasert, tallfestet norm for fukt eller muggsopp i innemiljøer. Vedvarende fukt og vekst av muggsopp på overflater innendørs og i bygningskonstruksjonen skal unngås. Tegn på risikoforhold er mugglukt og hyppig forekommende kondens på overflater eller i konstruksjonen. Tidligere større fuktskader der materialer ikke er raskt uttørket, rengjort eller fjernet kan også utgjøre en helserisiko. Der slike forhold påvises skal de utbedres så raskt som 17 mulig.
18 Svevestøv Kilder Svevestøv inne kommer fra kilder som røyking, matlaging, brenning av stearinlys eller oljelamper og peiser. Svevestøv ute kan være en vesentlig kilde til svevestøvnivået inne. Utendørs er det en rekke kilder som f.eks. forbrenningsmotorer, mekanisk slitasje på kjøretøyer og veidekke, industri, og fyring med kull, olje og ved. Veitrafikk er ofte den viktigste kilden til svevestøv. Dessuten finnes det en rekke biologiske komponenter i svevestøvet, som pollenkorn, muggsoppsporer og bakterierester. Helseeffekter I større befolkningsundersøkelser av svevestøv fra uteluft er det imidlertid vist en gradvis økning i alvorlighetsgrad på sykdomsutfall med økning i eksponeringsnivå fra lavgradig eksponering: redusert lungefunksjon hos følsomme individer, økt hoste og bronkitt, astmaanfall, KOLS, hjerte-karsykdom, økt forekomst av innleggelse for luftveis- og hjerte-karsykdommer, økt forekomst av for tidlig død Følsomme grupper Barn, eldre, hjerte-karsyke, lungesyke Anbefalte faglige normer for PM2,5 15 μg/m3 (24 timers midlingstid) 8 μg/m3 (1 års midlingstid) Endrede verdier som samsvarer med Folkehelseinstituttets nye luftkvalitetskriterier fra
19 Asbest og Syntetiske mineralfibre splittes i to separate kapitler i neste utgave Asbest Kilder Hovedkilden for eksponering i den generelle befolkningen er antagelig fibre som avgis under håndtering av asbestholdige isolasjonsmaterialer i eksisterende bygningsmasse eller fra ødelagte isolasjonsmaterialer. Helseeffekter Asbestose, kreft i lunger, luftveier, brysthinne, bukhinne Følsomme grupper Kreftrisiko hovedsakelig et problem relatert til høy yrkeseksponering. Risikoøkning hos røykere Syntetiske mineralfibre (steinull og glassull) Kilder Syntetiske mineralfibre: Hovedkilden for frie mineralfibre i innemiljøet er materialer brukt til varme- eller lydisolasjon, i første rekke i form av matter eller løse fibre innblåst i vegger/tak. Helseeffekter Syntetiske mineralfibre (glassfiber og steinullfiber) Frie syntetiske mineralfibre kan forårsake mekanisk irritasjon av hud, øyne og slimhinner i luftveier og svelg. Dette er i hovedsak et problem knyttet til yrkesrelatert eksponering. Nivåene av slike fibre i vanlige innemiljøer er i de aller fleste tilfeller svært lave og medfører ubetydelig risiko for slike symptomer hos de fleste. Følsomme grupper Individuelle forskjeller i følsomhet overfor irritasjonseffekter forventes. Individer med f.eks. lungesykdom eller atopisk eksem antas å kunne være mer følsomme. Anbefalt faglig norm for asbest Langtids eksponering for de lave konsentrasjoner av asbestfibre som eventuelt kan finnes i vanlige innemiljøer, representerer en lav risiko for kreftutvikling. På bakgrunn av asbests kreftfremkallende egenskaper bør frie asbestfibre ikke forekomme innendørs. Anbefalt praktisk norm for asbest Frie asbestfibre skal ikke forekomme inne i konsentrasjoner over 0,001 fibre per milliliter luft Anbefalt faglig norm for syntetiske mineralfibre Det foreligger ikke tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å sette en tallfestet norm for syntetiske mineralfibre i inneluft. Anbefalt praksis er at himlinger/mineralfiberplater forsegles slik at eksponering unngås. Det er viktig å sørge for at fiberholdige materialer ikke skades eller står åpent ut mot innelufta slik at de kan bidra til forhøyede fiberkonsentrasjoner i innelufta. Hvis irritasjonssymptomer fra hud og slimhinner (øyne/øvre luftveier) rapporteres, og ingen andre sannsynlige årsaker finnes kan det være behov for å undersøke om det er syntetiske mineralfibre i støv deponert på overflater. 19
20 Radon Kilder Radon dannes naturlig i grunnen og siver inn med jordluften gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Byggegrunnen er derfor den viktigste kilden til forhøyede radonkonsentrasjoner inne. Kritisk effekt Sikkert kreftfremkallende for mennesker Multiplikativ interaksjon med tobakksrøyking Følsomme grupper Røykere, tidligere røykere, barn og unge dersom flere års eksponeringstid Strålevernets anbefalinger for radon Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og lavere enn anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3. Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3. Følger Strålevernets anbefalinger fra 2009 (tiltaksgrenser halvert) 20
21 Passiv røyking Tallfeste norm for nikotinnivåer i inneluft fjernet og anbefaling endret til «røyking bør ikke forekomme innendørs» Allergener i innemiljøer Husstøvmidd og kjæledyr Ingen endringer Legionellainfeksjoner i tilknytning til vanlige innemiljøer Skilt ut som eget kapittel, ingen tallfestet norm Flyktige organiske forbindelser (VOC) Tallfestet norm for total VOC fjernet Unødvendig eksponering bør unngås. Spesielt irriterende/reaktive stoffer vurderes særskilt Formaldehyd Ingen endring, men anbefales å følges nøye for mulig årsakssammenheng med luftveisinfeksjoner/astma hos barn Benzen Skilt ut som eget kapittel, ingen tallfestet norm, anbefalt at «eksponering skal holdes så lav som mulig» Karbondioksid (CO 2 )/Karbonmonoksid (CO)/Nitrogendioksid (NO 2 )/Ozon (O 3 ) Ingen endringer Støy Omredigert, forkortet og med endrede verdier Andre omtalte miljøfaktorer Spesifikke organiske komponenter der innemiljø er en mulig kilde: Proylenglykol, glykoletere og ftalater Ingen tallfestet norm, men eksponering bør begrenses i den grad det er mulig. Ftalater anbefales å følges nøye for mulig årsakssammenheng med astma Elektromagnetiske felt (EMF) Ingen endring 21
22 Oppsummering Godt inneklima har stor betydning for helse og trivsel i befolkningen De fleste blir ikke alvorlig syke av dårlig inneklima En del opplever forverring av eksisterende sykdom og i noen tilfeller at sykdom utløses Noen kan være mere følsomme overfor miljøeksponeringer enn andre Alder Helsetilstand Arvelige faktorer Det er viktig å forebygge og utbedre risikoforhold inne fuktproblemer og muggvekst røyking høy partikkelforurensning radon allergener kilder til flyktige organiske forbindelser i den grad det er praktisk mulig 22
23 Aktuelle problemstillinger Forurensning av inneluft Ugunstig termisk miljø Støy Belysning Problemer med lufttekniske installasjoner Gode råd praktisk inneklimaarbeid Viktige tiltak i det forebyggende arbeidet på innemiljøområdet Benytt forebyggingsstrategi Unngå røyking innendørs Unngå høye radonnivåer innendørs Unngå fuktskader Sørg for god ventilasjon/frisklufttilførsel Hold riktig temperatur Sørg for skikkelig renhold Velg riktige materialer Sørg for riktig belysning Sikre gode lydforhold Sørg for rent bygg i byggeprosessen Sørg for god forvaltning, drift og vedlikehold av byggene 23
24 24
Anbefalte faglige normer for inneklima
Anbefalte faglige normer for inneklima Johan Øvrevik Seniorforsker, PhD Avdeling for luftforurensning og støy Område for smittevern, miljø og helse Folkehelseinstituttet Tlf: 21 07 64 08 E-post: johan.ovrevik@fhi.no
DetaljerReviderte anbefalte normer for inneklima
Reviderte anbefalte normer for inneklima Nasjonalt folkehelseinstitutt 2013 Rune Becher Normbegrepet Folkehelseloven med forskrifter inneholder funksjons- eller resultatkrav, som åpner for skjønnsutøvelse,
DetaljerFolkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher
Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder
DetaljerInneklima i skoler og barnehager: betydning for barns helse. Rune Becher, FHI
Inneklima i skoler og barnehager: betydning for barns helse Rune Becher, FHI Et viktig utgangspunkt: barn er følsomme for luftforurensninger ute og inne Skyldes i stor grad aldersbetingede forskjeller
DetaljerArbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat
Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,
DetaljerHelsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning
DetaljerFukt og mugg helsemessige konsekvenser og omfang
Fukt og mugg helsemessige konsekvenser og omfang Johan Øvrevik Avdeling for luft og støy Område for smittevern miljø og helse Folkehelseinstituttet Årsaker Helseeffekter Omfang/forekomst Tiltak og regelverk
DetaljerLUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune
LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider
DetaljerVarslingsklasser for luftkvalitet
Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å
DetaljerNy utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden
Ny utslippsteknologi og drivstofftyper hva er helsekonsekvensen av disse endringene i Norden Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Befolkningsstudier viser sammenheng
DetaljerGodt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS
Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen
Detaljerinneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut
inneklima Per Gunnar Pedersen Yrkeshygieniker og bedriftsergoterapeut 20.12.2017 Agenda 1. Lovverk 2. Helseeffekter av dårlig inneklima 3. Termisk miljø. Temperatur luftfuktighet 4. Atmosfærisk miljø Forurensinger
DetaljerVideokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell
Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,
DetaljerInneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014
Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet
Detaljerrapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer 2013Rapport_7_10.9_korr4.indd 1 10.09.
rapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer 2013Rapport_7_10.9_korr4.indd 1 10.09.13 13:00 Rapport 2013:7 Nasjonalt folkehelseinstitutt Tittel: Anbefalte
Detaljergodt inneklima i boligen
g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet
ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima
Detaljerrapport 2015:1 Anbefalte faglige normer for inneklima
rapport 2015:1 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer - 2015 rapport 2015:1 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer - 2015
DetaljerEksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes
Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos
Detaljerrapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer
rapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer rapport 2013:7 Anbefalte faglige normer for inneklima Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer Rapport 2013:7
DetaljerAktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet
Aktuelle utfordringer i miljørettet helsevern: Lokal luftforurensing Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Sykdomsbyrde i Norge, 2015 FHI rapport 2017: http s : //www.fhi.no/publ/2017/sykdomsbyrd
DetaljerVentilasjonsløsninger til glede eller sorg..
Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.
DetaljerDe «snille muggsoppskadene»
De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer
DetaljerNorges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor
Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester
Detaljer2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF
2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte
DetaljerNytt om mikrobiologi De «snille skadene»
Nytt om mikrobiologi De «snille skadene» Johan Mattsson, fagsjef i Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer
DetaljerHvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?
Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerMuggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø
Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper
DetaljerEnergi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar
Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt
DetaljerFysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012
Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har
DetaljerMiljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt
Side 1 av 6 Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt - FHI ARTIKKEL Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt Maten vi spiser, lufta vi puster inn, utformingen av boligområder og andre
DetaljerLuftforurensning ute og inne. Helseeffekter av luftforurensninger. Helseeffekter av luftforurensning. Byluft
Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hvorfor er utendørs
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima
DetaljerNOEN FAKTA OM RØYKING
NOEN FAKTA OM RØYKING Litt statistikk Dagligrøykere i prosent av befolkningen, fordelt på alder Dagligsnusere i prosent av befolkningen fordelt på alder i 2016 Giftstoffer i røyk et utvalg av over 4000
DetaljerFollo Bedriftshelsetjeneste AS
Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres
DetaljerLitt om innemiljø, mest om luftkvalitet
SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig
DetaljerNye varslingsklasser for luftkvalitet. Bedre byluftsforum 26. november 2015
Nye varslingsklasser for luftkvalitet Bedre byluftsforum 26. november 2015 - Introduksjon: Nina Landvik, Miljødirektoratet - Fastsettelse av varslingsklassene: Marit Låg, Folkehelseinstituttet - Bedre
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Narvik 25. september 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerNOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN
Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerJeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.
Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?
DetaljerÅrets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader
Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerMåling av viktige inneklimafaktorer. Fagsjef i Mycoteam AS
Måling av viktige inneklimafaktorer Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige inneklimafaktorer - Hvordan ta fakta ut av løse luften? Johan Mattsson Fagsjef i Mycoteam AS Måling av viktige
DetaljerINNEKLIMA ASTMA LUFTVEISALLERGI
INNEKLIMA ASTMA LUFTVEISALLERGI Råd om tiltak Nasjonalt folkehelseinstitutt Sosial- og helsedirektoratet 2005 INNHOLD KAN INNEKLIMAET GI LUFTVEISALLERGI OG ASTMA? LES MER OM BETYDNINGEN AV: Passiv røyking
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad november 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerØkt komfort gir økt effektivitet
Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt
DetaljerSvevestøv. Veitrafikk er viktigste kilde. Svevestøv klassifiseres etter partikkelstørrelse. Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.
Svevestøv Publisert 30.05.2005, oppdatert 30.03.2011, 15:11 Svevestøv er en kompleks blanding av mikroskopiske partikler i luften vi puster inn. Slike partikler kan dannes ved forbrenningsreaksjoner og
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerTermografi som et verktøy i FDV
Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate
DetaljerE18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse
E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerStøv og helse. Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt
Støv og helse Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Nasjonalt folkehelseinstitutt Ulike typer svevestøv fra veitrafikk Forbrenningspartikler (fra eksos) Diesel/biodiesel Bensin Gass Slitasjepartikler
DetaljerLokal luftforurensning. - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge
Lokal luftforurensning - Hvilke sykdomsplager gir slike utslipp - Status i Norge Generalsekretær Geir Endregard - Folkemøte 13. oktober 2010 Innhold Luftkvalitet og helse Grenseverdier og nasjonale mål
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerMÅLENETTVERKET I GRENLAND
MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved
DetaljerMiljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering
Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering v/toril Attramadal KURS B I SAMFUNNSMEDISIN 2018 Oslo, 2-4. mai 2018 Miljørettet helsevern Lokalt folkehelsearbeid En viktig del av
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerOslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:
Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerKartlegging av Inneklima
Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix
DetaljerOpprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet
ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering
DetaljerInformasjonsskriv om luftkvalitet
Informasjonsskriv om luftkvalitet Før jul i 2018 kom folkehelseinstituttet med en rapport om helsemessige konsekvenser av luftforurensning fra Saint Gobain Ceramic Materials (SGCM) sin virksomhet i Lillesand.
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Fredrikstad april 2015
FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad april 215 Veinær målestasjon, St.Croix Bybakgrunnsstasjon,
DetaljerKREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI
Orientering KREFT OG DØDELIGHET I NORSK ALUMINIUMINDUSTRI Resultater fra en samlet undersøkelse av seks aluminiumverk Det Norske Nitridaktieselskap - Eydehavn Det Norske Nitridaktieselskap - Tyssedal Hydro
DetaljerCO 2 -konsentrasjon skal ikke overstige 1000 ppm Temperaturen anbefales å ligge mellom 20 og 22 o C
Selbu ungdomsskole v/ Rektor 758 Selbu Bakgrunn Inneklimaet oleves som varierende av de ansatte ved skolen. Skolen er utstyrt med ventilasjonsanlegg, men en er usikker å effekten av dette. Det er derfor
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden
DetaljerRapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over
DetaljerPROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald
memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen
DetaljerMålenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland
Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer
DetaljerInneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?
Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?
DetaljerVik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'
Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom
DetaljerLuftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014
Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger
DetaljerNorges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012
19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i desember 99%.
side 1 av 11 Månedsrapport desember 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er registrert 4 overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen, og 1 overskridelse på Sverresgate målestasjon i desember. I rapporten
DetaljerHvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016
Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster
DetaljerLuftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018
www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over
DetaljerMånedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag
Månedsrapport desember 2016 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 11 Som i november, ble det og i desember målt to overskridelser av PM 10 på Lensmannsdalen målestasjon og to på Sverresgate målestasjon.
DetaljerRadon Gassen som dreper!
Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes
DetaljerBygningsmaterialer og luftkvalitet
Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner
DetaljerSamlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i september 91%.
side 1 av 11 Månedsrapport september 2017 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag Det er ikke registrert overskridelser i september. I rapporten er det gitt en vurdering i forhold til antall timer med de ulike
DetaljerStrengere krav til PM10 i forurensningsforskriften?
Strengere krav til PM10 i forurensningsforskriften? Helsebegrunnelser Bedre byluft forum 29. april 2014 Seniorrådgiver/lege Anders Smith Particulate matter (PM) (partikkelforurensning) PM10 0,1 µm langtransport
Detaljer