Helse og velferd i innemiljøet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helse og velferd i innemiljøet"

Transkript

1 Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU Helse og velferd i innemiljøet

2 Sverige etter ENØK på 70-tallet mindre ventilasjon, økt fuktighet, mer astma med allergi mot husstøvmidd (HDM). Allergener på partikler av avføring som sedimenterer, men likevel er så små at de kan nå helt ned i lungene. God ventilasjon og lav fuktighet eneste effektive tiltak.

3

4 WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene Dette for å identifisere, analysere og foreslå løsninger på eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene Folkehelse og energipolitikk må koordineres. Det er også viktig at tiltak i privat sektor tar hensyn både til inneluftkvalitet og energibruk Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke

5 Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer og gjenskaper dette kunstig med bekledning og klimaskjerm (hus).

6 Marcus Vitruvius Pollio: de Architectura, Book I, Kap 1:10 Bill Thayer: Ca År 30 før Kristus: Første kapittel, første bok: Kompetanse i fysikk gjør ham (arkitekten) i stand til å sikre sunnheten i ulike deler av landet og avklare variasjonen i klimaforholdene med hensyn til luft og vann i ulike situasjoner. Dette er spørsmål av høyeste viktighet, ingen bygning kan være sunn uten at disse forholdene er vektlagt. Han (arkitekten) bør studere lovene, særlig de deler som angår ytterveggene, om de frie løp av vann og avløp for takskjeggets avrenning, regulering av septiktanker og kloakksystem, og de som har betydning for vindusbelysning. Særlig lovene om kloakkavløp trenger hans oppmerksomhet slik at han kan hindre at hans oppdragsgiver blir innblandet i rettssaker når bygningen er ferdigstilt.

7 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy

8 Edwin Chadwick ( ): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London Konklusjoner til Parlamentet. For det første: Det meste av sykdom og død skyldes kompostering av animalske og vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger... når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig. At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid. For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene: Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning, er det god økonomi å sette i gang hygienetiltak og håndheve loven. Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

9 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger; CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!

10 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

11 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

12 Chadwick s rapport til Parlamentet om de sanitære forholdene. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

13 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

14 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

15 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. USAs 1800-talls migrasjon til by ved industrialisering og immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull offentlig vannforsyning, avløp/kloakk og søppelhåndtering. Det ga hyppige utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste års kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3. 1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30:

16 Døgnbehov voksen mann i kg Mat; 0.75 kg; 4 % Luft; 15 kg; 87 % Vann; 1.5 kg; 9 % Mat Vann Luft

17 Inne mer enn 90% av tiden! Yrkesaktive er i gjennomsnitt hjemme 60-65%, ca 20 % på jobb og ute mindre enn 10% av tiden. I transportmidler og andre innemiljø 5-10%. Doseavhengige effekter er resultat av eksponering x tid. Ofte må eksponeringen overstige en terskelverdi for å gi effekt. Spissbelastninger ( peak exposures ) og kortvarige høye eksponeringer kan være avgjørende. Med unntak av forbrenningsgasser (NOx, SO2, og partikler), oson og pollen, er forurensning vanligvis langt høyere inne enn ute. Forholdene for sel, ulv og isbjørn står fjernt fra menneskenes miljø! De som har allergi og annen overfølsomhet fra hud, øvre og nedre luftveier, inkludert astma er vår tids kanarifugler.

18 60 65 % av levetiden er vi inne hjemme! Bilde: Løvåshagen borettslag i Bergen, BT

19 Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima i ikkeindustrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom (BRI): økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene). KOLS Kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Annen miljørelatert sykdom er mer usikker Hva med unormal trøtthet, hodepine og nevrasteni etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger? Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Effekter på trivsel, velbefinnende og produktivitet.

20 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU

21 Hvem rammes? Alle grupper rammes av dårlig inneklima men noen synes å tåle alt. Hvem er de mest sårbare? Astma, allergi og annen overfølsomhet Kroniske luftveisplager Hjerte- og lungesyke Barn Kvinner mer enn menn Andre?

22 KOLS - ikke bare røyking Andre risikofaktorer for KOLS er Langvarig og høy yrkeseksponering for støv og kjemikalier (ca 15% har vært anslaget til nå) Luftforurensning inne, forbrenningsgasser, spesielt i U-land, og av fuktproblemer (Norbäck et al. Thorax. 2011; 66: ) Utendørs luftforurensning Passiv røyking Hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen Astma: Astma i barndommen ga like høy risiko for KOLS hos voksne som hos røyker som røker sigaretter daglig (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20). Negative forhold i barndommen (barneastma, hyppige infeksjoner, mors røyking og foreldreastma), ga like høy risiko for KOLS i voksen alder hos ikke-røykere som hos storrøykere (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20)

23 Allergisk rinitt og konjunktivitt Rinokonjunktivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling.

24 1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og blokkerer luftveiene.

25 KOLS: Kronisk Obstruktiv LuftveisSykdom (COPD: Chronic Obstructive Pulmonal Disease)

26 Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til 2006 Prevalens (%) Årstall for undersøkelsen

27 Utvikling av astma i Norge: voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21:

28 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi og astma er ukjent men det finnes mange assosiasjoner og hypoteser: Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko vi vet ikke hvorfor! Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning Ftalater (myknere i plast) er sterkt assosiert med astma. Glykoletere er nylig kommet i søkelyset. Andre nye stoffer som er introdusert siste år? Årsak eller assosiasjon? Manglende naturlig stimulering av immunapparatet (von Hertzen. Allergy. 2009; 64: , Kupczyk Allergy. 2010;65:415-9)? Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge (Platts-Mills Allergy. 2005;60 Suppl 79:25-31) et viktig aspekt ved built environment. Vekten må legges på miljørettet sekundær prevensjon fordi et stort og økende antall barn vokser opp med allergi og overfølsomhet. Mer enn 40% har eller har hatt en form av for allergi/overfølsomhet ved 15-årsalder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare jfr Universell utforming. Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!

29 Allergener: Verst for allergisk astma i Norge er allergener i proteiner fra katt, hund, andre innedyr og fra hest hvis de er sensibilisert! Små partikler som både er svevestøv og kan nå helt ned i lungene (respirable).

30 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): Beboere av fuktige eller mugne bygninger har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma. Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma. Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent! Hvorfor ikke bare holde det rent og tørt?

31 Viktige årsaker til fuktproblemer For høy fuktproduksjon inne i forhold til ventilasjon og bygningsfysikk (kondenspunkter, isolasjon, kuldebroer, trykkforhold, kilder til fukt, vaskemaskiner, våtrom, stadig dusjende tenåringer, matlaging etc.). Det er viktig at ikke ventilasjonen kommer ned mot eller under 0,5 ach/h, bør være minst 0,7 ach/h. Fuktig grunn, mangelfull drenering Utett bygningskropp, manglende tilpasning til lokale klimaforhold Lekkasjer fra rørinstallasjoner, våtrom og andre vannkilder mangelfullt vedlikehold For rask og dårlig gjennomført byggeprosess Bruk av materialer, kombinasjoner av materialer eller konstruksjoner som ikke er egnet for den aktuelle fuktbelastningen

32 Produkter fra fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt er assosiert med allergi i luftveiene, mer infeksjoner i luftveiene og annen luftveissykdom! Fukt kan øke eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer

33 Sammenheng fukt og helse - symptomer I tillegg til sykdom i form av luftveisallergi, luftveisinfeksjoner og KOLS er fukt ( dampness ) også assosiert med Unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, uvelbefinnende Irritasjon av slimhinner Andre SBS-symptomer Opplevd dårlig inneklima (vond lukt, mugglukt, kjellerlukt, tørr luft, dårlig luft )

34 Fuktproblemer og mikrobiologi Fuktproblemer kan unngås ved å holde bygninger og installasjoner rene og tørre! Men vi vet ikke hva som er "tørt nok" for å unngå problemer, når fukt blir skadelig, når et fuktproblem er tilstrekkelig utbedret - hva er godt nok? hvem som er mest sårbar for slike forhold når de er mest sårbare hva som er nødvendige og tilstrekkelige forebyggende tiltak Stort behov for tiltak, opplæring og tverrfaglig forskning!

35 Kommunal utleiebolig. Manglende isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute. Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert. Gir mer sykdom og død! Fukt bak møbler som nå er fjernet. Stua hadde en vedovn Ytterveggene manglet isolasjon Det var to ventiler i veggene har mest trolig vært lukket Teppe på gulvet Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen

36

37 Ventilen har vært stengt, men ikke sikkert om det hadde hjulpet ålufte. Veggene er tomme, uten isolasjon, vind- eller fuktsperre er godt luftet.

38 Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

39 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet vinter på på grunn av hjerte-, kar- og luftveissykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning. Inneklima er dominerende årsak. Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt, kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. Europ J Public Health 2009: 1 6). Tørre, godt isolerte, ventilerte og oppvarmede boliger er godt for helse!

40 Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU 14 (mean, ) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Portugal hadde høyest overdødelighet fulgt av Irland og Spania. Italia og UK er midt på treet. Finland hadde lavest overdødelighet. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

41 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU 13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Dødelighet er assosiert med lav utetemperatur. Synker med økt energi effektivitet. Dårligere bygningsstandard i Syd og Vest Europa avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK

42 Få intervensjonsstudier ( gullstandarden ) Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681 S692

43 Professor Philippa Howden Chapman: Tverr og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, organisert og leder fler og tverrfaglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. Har studert sosiale og økonomiske årsaker til ulikheter i helse, helsepolitikk og organisering av helsesektoren. Fått flere priser og utmerkelser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og helse bl.a. fra det nasjonal forskningsrådet for sin banebrytende forskning på bolig og helse. Resultatene har ført til stor nasjonal satsning på bærekraftig boligbyggeri. Professor Philippa Howden Chapman. University of Otago, New Zealand.

44 Howden Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter. Intervensjon første året i 679 boliger: Isolasjon tetting, fuktsperre på bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål: Opplevd helse/innemiljø. Uavhengige data om forbruk av helsetjenester og energi. Resultater Mindre fukt (0.18; ) og mugg (0.24; ) i boligene. Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; ), både emosjonelt og fysisk. Sterkt fall i andel med dårlig mental helse (0.56; ) Mindre wheezing (0.57; ) Mindre skolefravær (0.49; ). Voksnes jobbfravær sank (0.62; ) Færre legebesøk (0,73; ). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke statistisk signifikant: 0.53; , p = 0.16) Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på soverommet økte. Luftfuktigheten sank.

45 Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost benefit analysis of a randomised community trial. J Epidemiol Community Health. 2009;63: Etterisolering av 1350 boliger i lavinntektsområder i New Zealand hvor minst en person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom. Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO 2 emisjon tyder på at nåverdi (diskontert) er 1,5 2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene.

46 Howden Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411. Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikkeforurensende varmekilder: varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Resultater Lungefunksjonen ble bedre (ikke statistisk signifikant). Foreldrerapportert (justert): Færre med dårlig helse (0,48; ), søvnforstyrrelser pga wheeze (0.55; ), tørrhoste om natten (0.52; ) og wheeze ved anstrengelse (0.67; , p=0.09) Klart mindre symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter.

47 Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse. Studier i Norge antyder fukt i 25 50% av boligene. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan være et riktig estimat (Anticimex: Nilsen et al _2006 1_endelig%20versjon_.pdf ). Forutsetning: Hvis 25% av boligene har fukt som dobler risiko for astma og luftveisinfeksjoner har de 40% av sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial på 20% av astma og luftveisinfeksjoner dersom alle fuktproblemene blir sanert. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21% av astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007).

48 Kan boligforhold i eldre bygårdsbebyggelse ha betydning for helse og dødelighet? Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo. Opp til 12 år forskjell mellom bydeler. Bygårder har stor risiko for fukt og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon. Sanitære forhold og økonomisk deprivasjon var begge uavhengig assosiert med all cause mortality (Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Hvorfor er ikke boligforhold og inneklima undersøkt?

49 Hva med åsatse på passivhus? Det er ennå ikke publisert vitenskapelige studier i felt som viser at dette går bra selv om man ikke gjør noen feil!

50 Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni ogregler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id= Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. Krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Utfordringer: Dette ignoreres av norske energi og bygningsmyndigheter. Det ble ignorert av Arnstadutvalget, som var uten miljømedisinsk kompetanse og mangler risikovurderinger eller drøfting av mulig risiko for helse. Heller ikke helsemyndighetene bryr seg!

51 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser særlig hjemme. Det gjelder også inneklima og termiske forhold. Det har vært problemer med varmeregulering. De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak. Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

52 Bruker mer energi enn forutsatt TU : To av tre undersøkte passiv og lavenergihus bruker mer energi til oppvarming enn forutsatt. 57 passivhus undersøkt, 38 brukte mer energi. Energi Norge: Energibruk i lavenergi og passivbygg klima/energibruk i lavenergi og passivbygg forventet og maalt energibrukarticle html. Fem feil: feil i bygningskroppen, feil i tekniske anlegg, høyere innetemperatur enn beregnet, feil design av bygget feil bruk av bygget Feil bruk av bygget dominerer Manglende motivasjon, kunnskap eller mulighet for kontroll? Passer ikke beboerne til disse boligene? SBI Aalborg 2011: 40 nyopførte lavenergihuse i Herfølge bruger i gennemsnit 30 pct. mere energi end forventet. Så ud over at give beboerne en bedre brugervejledning, kan vi kun opfordre til, at man følger det gamle visdomsord "Keep it simple!", siger seniorforsker Henrik N. Knudsen (se rapport: og pressemelding: ogenergi/lavenergibyggeri/erfaringsopfolgning pa lavenergibyggeri klasse 1 og 2 medfremtidens parcelhuse som eksempel/mangelfuld brugervejledning 1)

53 Aftenposten : Mestring og kontroll?

54 Dokumentasjon inneklima/helse? 1. Mangel på vitenskapelig holdbare undersøkelser som bekrefter at bygging av passivhus går bra selv om man gjør alt riktig. (Basert på søk i Pubmed og søk gjennomført i tekniske databaser av NTNU/SINTEF). 2. Det er ikke vist at man i praksis klarer åfølge opp de kvalitetskravene som angis. 3. Mangel på sammenlignende studier av ulike løsninger for å oppnå samme mål for energibruk, helse og inneklima. Mange passivhus bruker mer energi enn forventet.

55

56 Vekst i bindemidlene i isolasjonen? Tilgivende konstruksjon? Innvendig dampsjikt 10 ganger tettere enn utvendig vindtettskikt fungerer i teori og lab (Geving & Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport : pdf). Utendørs varierer klima, fuktighet og temperatur, fuktighet kan også trenge inn gjennom vindtetteskikt. Mugg kan vokse intermitterende. Hva om fem eller ti år? Konsekvenser for innemiljø og helse? (Modifisert figur fra Trond Bøhlerengen). Dette må avklares i felt av fagene bygningsfysikk og mikrobiologi! De fremste bygningsfysikerne mener at dette går bra hvis kvaliteten holdes.

57 Bekymringsfullt prinsipp: Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget (SINTEF 2009, prosjektrapport 42) OBS! Stort og utdekket forskningsbehov! Oppvarming med varmluft reduserer luftkvalitet og synes å kunne øke risiko for astma (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s Bakke_JV_Oppvarming.pdf). Luftkvalitet (i oppvarmingssesongen) blir bedre ved lavere lufttemperatur (Wyon 2002, Fang 2003, Fanger 2006). Vannbåren / lavtemperatur varme fra store flater synes åvære best for inneklima. El varme (antagelig konveksjonsvarme og svidd støv ) og varmepumper (luft til luft) reduserer luftkvalitet. Konsensus Indoor Air 2008 advarte mot luftoppvarming. I følge TH Dokka skal ikke passivhus i Norge oppvarmes med ventilasjon(?)

58 Oppvarming med varmluft og astma Kasus kontroll studie av 100 atopiske og 100 ikke atopiske barn i UK (Jones, Respir Med 1999; 93: ). Åtte av ni 4 16 år gamle barn med astma bodde i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI ). Resultatene er forenlig med at oppvarming med varmluft kan gi astma og er skadelig for astmatikere.

59 Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR= ). Varmepumper viste signifikant økt forekomst av øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet (OR 1,30). Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vet sikkert om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd med det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming med luft.

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø

Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Dagens og fremtidens bygninger Energi Arkitektur Miljø Ny TEK skjerper kravene til isolasjon og tetthet Konsekvenser for inneklima og helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim

KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim KLIMAX frokostmøte 15. februar 2011 Dokkhuset, Trondheim Passivhus flere veier til målet? Lavenergihus og passivhus. Mulige konsekvenser for helse og inneklima, positive og negative. Jan Vilhelm Bakke,

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse?

Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Er lufttette hus farlige for helsen? Fagmøte 18. januar 2011 Passivhus vet vi hva vi gjør? Er det gjort risikovurderinger med hensyn til helse? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege i Arbeidstilsynet. Førsteamanuensis

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og

Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og Dagens og fremtidens bygninger arkitektur, energi og inneklima 7. 8. januar 2010, Trondheim Nye krav muligheter og fallgruver for helse Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU Krav muligheter

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04

Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Erfaringer passivhus Bør TEK 15 kreve passivhusstandard? Magnar Berge, NTNU og HiB 2013-12-04 Definisjon passivhus iht. Passive House Institute The Passive House is not an energy standard but an integrated

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?'

Vik$ge'faktorer'for'sunne'hus!' ' Hvilke'farer'skal'du'unngå?' Hva'kan'gjøre'deg'syk?' Vik$gefaktorerforsunnehus! Hvilkefarerskalduunngå? Hvakangjøredegsyk? OverlegeTorErikDanielsen Oslouniversitetssykehus Miljø@ogarbeidsmedisin Minhverdag: Delavspesialisthelsetjenesten Fårhenvistpasientermedmistankeom

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen?

TENK SMART NÅR DU REHABILITERER. Hvordan heve komforten og senke strømregningen? TENK SMART NÅR DU REHABILITERER Hvordan heve komforten og senke strømregningen? REDUSER VARMETAPET Etterisolering gir lavere energiutgifter, bedre komfort og øker verdien på boligen din. ISOLERING Loft

Detaljer

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø

Detaljer

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon

Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Fuktrisiko i bygg med høyisolerte konstruksjoner, lite luftlekkasjer og ballansert ventilasjon Sivert Uvsløkk 1 Viktige mål ved bygging av hus: God inneluft Lav fuktrisiko Lavt energibehov Det oppnår vi

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015

BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 Gaia Prosjekt Siv. Ark. MNAL Rolf Jacobsen. BÆREKRAFTIGE AKTIVHUS ØSTERDALSKONFERANSEN 2015 GAIA ARKITEKTER GAIA PROSJEKT HAR ARBEIDET MED BÆREKRAFTIG ARKITEKTUR I 30 ÅR ETABLERT I 1985 BESTÅR AV 5 SAMARBEIDENDE

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen

Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Dr. ing Mads Mysen Overdimensjonerer vi luftmengdene i norske bygg? Luftmengder og bærekraft Krav, kunnskap og normer Luftkvalitet mer enn luftmengder Ole

Detaljer

OPPVARMING Kun fordeler med

OPPVARMING Kun fordeler med OPPVARMING Kun fordeler med biogenetisk infrar ø d varme og de biogenetisk «lange» infrarøde strålene Etter 30 år med vitenskapelig forskning og utvikling har vi lykkes i å utvikle en teknologi for oppvarming.

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN Obligatorisk øving: ØVING 1 Innemiljø som fagområde er i konstant utvikling, og nye

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima

Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima SEMINAR ENERGIEFFEKTIV BEHOVSSTYRT VENTILASJON UTFORMING KRAV OVERLEVERING Forutsetninger for god løsning Grunnleggende krav til ventilasjon og inneklima Hans Martin Mathisen 2013-11-19 Grunnleggende krav

Detaljer

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk

Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse. Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Bygningsfysikkdagen, 26. november 2014 Kristine Nore Treteknisk Agenda Treoverflater gir energisparing effekt av hygrotermisk masse Kort om

Detaljer

BORTENFOR PASSIVHUS. Helse og innemiljø. Adaptive og robuste bygninger (og mennesker)

BORTENFOR PASSIVHUS. Helse og innemiljø. Adaptive og robuste bygninger (og mennesker) forside BORTENFOR PASSIVHUS Helse og innemiljø. Adaptive og robuste bygninger (og mennesker) Hvordan TEK 10 ivaretar menneskenes helse, spesielt i lys av utviklingen mot passivhusstandard som forskrift

Detaljer

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1 KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern

Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern Grunnkurs C Stavanger 2015 Folkehelselov og miljøretta helsevern ETAT FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG Kommuneoverlege Rolf Bergseth Folkehelseloven av 01.01.2012 Fra helsetjeneste ansvar til alle sitt ansvar

Detaljer

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01

Innvirkning av energitiltak på inneklima. Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Innvirkning av energitiltak på inneklima Magnar Berge, HiB og NTNU 2012-02-01 Bakgrunn SINTEF-rapport om inneklima i passivhus Oppdrag fra ENOVA, publiseres snart Litteraturstudie for å få oversikt over

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land

Detaljer

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012 Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til

Detaljer

Vil du vinne i ROT-markedet?

Vil du vinne i ROT-markedet? Byggtreff Voss 11. januar 2013 Vil du vinne i ROT-markedet? Del 1: Tabber du bør unngå Del 2: Hvilke regler gjelder Anders Kirkhus 1 2 Byggforsk 250 personer Oslo/Trondheim Konsernområde i SINTEF Datterselskap:

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

VENTILASJON VENTILASJON

VENTILASJON VENTILASJON 32 VENTILASJON VENTILASJON Stikkordregister Blås opp en plastpose og legg den i fryseren. Etter en kort stund er posen full av dugg og vanndråper. Vannet kommer ikke ut fordi det ikke finnes ventilasjon.

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Ergoterapeut Sofia Løseth Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2013 Hvorfor er inneklima viktig for KOLS og astma-pasienter? Du puster

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2008

Norsk bygningsfysikkdag 2008 1 Norsk bygningsfysikkdag 2008 Hovedtema: - Erfaringer med nye energikrav og hva skjer på lavenergihussiden? - Fuktteknikk i praksis - Praktiske nyheter fra forskningsfronten Støttet av Husbanken Norsk

Detaljer

Hvorfor må energibruken ned?

Hvorfor må energibruken ned? Bedre enn TEK hva er fremtidens laveergihus Lavenergibygg Passivhus - Konstruksjonsløsninger- Dr.ing og Byggmester Tor Helge Dokka SINTEF Byggforsk AS Illustrasjon: B. Kaufmann, Passivhaus inst. 1 Hvorfor

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo

Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Passivhus Norden, Trondheim 22. 23. oktober 2012 Energikonsept for oppgradering av Nordre Gran borettslag i Oslo Michael Klinski, Peter G. Schild, Karine Denizou 1 Nordre Gran BRL 7 blokker fra 1977-79

Detaljer

Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima

Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima og helse? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet

Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet SIB 5003 BM2 Miljø- og ressursteknikk Litt om innemiljø, mest om luftkvalitet Jan Vincent Thue Bygningen skal gi et kontrollert innemiljø - tilpasset aktivitetene som skal foregå der. 1 Gjennomsnittlig

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem. Magne Refsnes Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - Hva ønsker jeg å belyse Hva eksos består av, og hvilke helserisiko ulike komponenter i eksosen kan representere Ta mer mest utgangspunkt i eksos

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon

Øko-Solhus: en energiøkonomisk. byggerevolusjon Øko-Solhus: en energiøkonomisk Bygg for økt livskvalitet: 90% energisparing Lave kostnader Universell utforming Optimalt inneklima Enkel teknologi byggerevolusjon Forbildeprosjekt for Husbanken som har

Detaljer

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013

Et krafttak for astma- og allergisykdommer. Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Et krafttak for astma- og allergisykdommer Generalsekretær Trond Solvang, 12. november 2013 Bedre astma- og allergihelse hva må til? Våre prioriteringer 1. Nasjonalt astma- og allergiprogram 2. Forebygging

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer