Helse og velferd i innemiljøet

Transkript

1 Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i miljømedisin, Institutt for energi og prosessteknikk, NTNU Helse og velferd i innemiljøet

2 Sverige etter ENØK på 70-tallet mindre ventilasjon, økt fuktighet, mer astma med allergi mot husstøvmidd (HDM). Allergener på partikler av avføring som sedimenterer, men likevel er så små at de kan nå helt ned i lungene. God ventilasjon og lav fuktighet eneste effektive tiltak.

3

4 WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene Dette for å identifisere, analysere og foreslå løsninger på eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene Folkehelse og energipolitikk må koordineres. Det er også viktig at tiltak i privat sektor tar hensyn både til inneluftkvalitet og energibruk Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke

5 Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer og gjenskaper dette kunstig med bekledning og klimaskjerm (hus).

6 Marcus Vitruvius Pollio: de Architectura, Book I, Kap 1:10 Bill Thayer: Ca År 30 før Kristus: Første kapittel, første bok: Kompetanse i fysikk gjør ham (arkitekten) i stand til å sikre sunnheten i ulike deler av landet og avklare variasjonen i klimaforholdene med hensyn til luft og vann i ulike situasjoner. Dette er spørsmål av høyeste viktighet, ingen bygning kan være sunn uten at disse forholdene er vektlagt. Han (arkitekten) bør studere lovene, særlig de deler som angår ytterveggene, om de frie løp av vann og avløp for takskjeggets avrenning, regulering av septiktanker og kloakksystem, og de som har betydning for vindusbelysning. Særlig lovene om kloakkavløp trenger hans oppmerksomhet slik at han kan hindre at hans oppdragsgiver blir innblandet i rettssaker når bygningen er ferdigstilt.

7 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy

8 Edwin Chadwick ( ): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London Konklusjoner til Parlamentet. For det første: Det meste av sykdom og død skyldes kompostering av animalske og vegetabilske produkter, fuktighet, skitt og tette og overbefolkede boliger... når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig. At det årlige tap av liv er større enn alle krigene i moderne tid. For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene: Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning, er det god økonomi å sette i gang hygienetiltak og håndheve loven. Parlamentet vedtok omsider verdens første folkehelselov i 1848

9 Max von Pettenkofer 1858; ventilasjon og CO 2 Basert på observasjoner, målinger, eksperimenter, og beregninger; CO 2 bør holdes under 1 (1000 ppm) med ventilasjon, spesielt i skoler, for å få helsemessig forsvarlige forhold. Kildekontroll er nødvendig: Hvis det er en haug med møkk i lokalet, ikke prøv å fjerne lukta med ventilasjon, ta vekk møkkahaugen!

10 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

11 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

12 Chadwick s rapport til Parlamentet om de sanitære forholdene. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

13 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

14 US life expectancy and infant mortality ,0 120,00 80,0 70,0 100,00 Life expecancy 60,0 50,0 40,0 30,0 80,00 60,00 40,00 Infant mortality Life expectancy Infant mortality 20,0 10,0 20,00 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

15 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. USAs 1800-talls migrasjon til by ved industrialisering og immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull offentlig vannforsyning, avløp/kloakk og søppelhåndtering. Det ga hyppige utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste års kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3. 1 Bunker JP, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30:

16 Døgnbehov voksen mann i kg Mat; 0.75 kg; 4 % Luft; 15 kg; 87 % Vann; 1.5 kg; 9 % Mat Vann Luft

17 Inne mer enn 90% av tiden! Yrkesaktive er i gjennomsnitt hjemme 60-65%, ca 20 % på jobb og ute mindre enn 10% av tiden. I transportmidler og andre innemiljø 5-10%. Doseavhengige effekter er resultat av eksponering x tid. Ofte må eksponeringen overstige en terskelverdi for å gi effekt. Spissbelastninger ( peak exposures ) og kortvarige høye eksponeringer kan være avgjørende. Med unntak av forbrenningsgasser (NOx, SO2, og partikler), oson og pollen, er forurensning vanligvis langt høyere inne enn ute. Forholdene for sel, ulv og isbjørn står fjernt fra menneskenes miljø! De som har allergi og annen overfølsomhet fra hud, øvre og nedre luftveier, inkludert astma er vår tids kanarifugler.

18 60 65 % av levetiden er vi inne hjemme! Bilde: Løvåshagen borettslag i Bergen, BT

19 Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima i ikkeindustrielt innemiljø ( inneklima ): Bygningsrelatert sykdom (BRI): økt hyppighet av luftveisinfeksjoner, allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene). KOLS Kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima Annen miljørelatert sykdom er mer usikker Hva med unormal trøtthet, hodepine og nevrasteni etter langvarig eksponering for fuktskader i bygninger? Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er de ansatte som har plagene! Effekter på trivsel, velbefinnende og produktivitet.

20 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi i luftveiene) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima De vanligste symptomene er: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Burge PS. Sick Building Syndrome. Occup Environ Med 2004; 61: Bilde fra DTU

21 Hvem rammes? Alle grupper rammes av dårlig inneklima men noen synes å tåle alt. Hvem er de mest sårbare? Astma, allergi og annen overfølsomhet Kroniske luftveisplager Hjerte- og lungesyke Barn Kvinner mer enn menn Andre?

22 KOLS - ikke bare røyking Andre risikofaktorer for KOLS er Langvarig og høy yrkeseksponering for støv og kjemikalier (ca 15% har vært anslaget til nå) Luftforurensning inne, forbrenningsgasser, spesielt i U-land, og av fuktproblemer (Norbäck et al. Thorax. 2011; 66: ) Utendørs luftforurensning Passiv røyking Hyppige luftveisinfeksjoner i barndommen Astma: Astma i barndommen ga like høy risiko for KOLS hos voksne som hos røyker som røker sigaretter daglig (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20). Negative forhold i barndommen (barneastma, hyppige infeksjoner, mors røyking og foreldreastma), ga like høy risiko for KOLS i voksen alder hos ikke-røykere som hos storrøykere (Svanes et al. Thorax 2010; 65: 14-20)

23 Allergisk rinitt og konjunktivitt Rinokonjunktivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling.

24 1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og blokkerer luftveiene.

25 KOLS: Kronisk Obstruktiv LuftveisSykdom (COPD: Chronic Obstructive Pulmonal Disease)

26 Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til 2006 Prevalens (%) Årstall for undersøkelsen

27 Utvikling av astma i Norge: voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21:

28 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi og astma er ukjent men det finnes mange assosiasjoner og hypoteser: Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko vi vet ikke hvorfor! Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning Ftalater (myknere i plast) er sterkt assosiert med astma. Glykoletere er nylig kommet i søkelyset. Andre nye stoffer som er introdusert siste år? Årsak eller assosiasjon? Manglende naturlig stimulering av immunapparatet (von Hertzen. Allergy. 2009; 64: , Kupczyk Allergy. 2010;65:415-9)? Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge (Platts-Mills Allergy. 2005;60 Suppl 79:25-31) et viktig aspekt ved built environment. Vekten må legges på miljørettet sekundær prevensjon fordi et stort og økende antall barn vokser opp med allergi og overfølsomhet. Mer enn 40% har eller har hatt en form av for allergi/overfølsomhet ved 15-årsalder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare jfr Universell utforming. Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!

29 Allergener: Verst for allergisk astma i Norge er allergener i proteiner fra katt, hund, andre innedyr og fra hest hvis de er sensibilisert! Små partikler som både er svevestøv og kan nå helt ned i lungene (respirable).

30 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): Beboere av fuktige eller mugne bygninger har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma. Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma. Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent! Hvorfor ikke bare holde det rent og tørt?

31 Viktige årsaker til fuktproblemer For høy fuktproduksjon inne i forhold til ventilasjon og bygningsfysikk (kondenspunkter, isolasjon, kuldebroer, trykkforhold, kilder til fukt, vaskemaskiner, våtrom, stadig dusjende tenåringer, matlaging etc.). Det er viktig at ikke ventilasjonen kommer ned mot eller under 0,5 ach/h, bør være minst 0,7 ach/h. Fuktig grunn, mangelfull drenering Utett bygningskropp, manglende tilpasning til lokale klimaforhold Lekkasjer fra rørinstallasjoner, våtrom og andre vannkilder mangelfullt vedlikehold For rask og dårlig gjennomført byggeprosess Bruk av materialer, kombinasjoner av materialer eller konstruksjoner som ikke er egnet for den aktuelle fuktbelastningen

32 Produkter fra fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt er assosiert med allergi i luftveiene, mer infeksjoner i luftveiene og annen luftveissykdom! Fukt kan øke eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer

33 Sammenheng fukt og helse - symptomer I tillegg til sykdom i form av luftveisallergi, luftveisinfeksjoner og KOLS er fukt ( dampness ) også assosiert med Unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjonsvansker, uvelbefinnende Irritasjon av slimhinner Andre SBS-symptomer Opplevd dårlig inneklima (vond lukt, mugglukt, kjellerlukt, tørr luft, dårlig luft )

34 Fuktproblemer og mikrobiologi Fuktproblemer kan unngås ved å holde bygninger og installasjoner rene og tørre! Men vi vet ikke hva som er "tørt nok" for å unngå problemer, når fukt blir skadelig, når et fuktproblem er tilstrekkelig utbedret - hva er godt nok? hvem som er mest sårbar for slike forhold når de er mest sårbare hva som er nødvendige og tilstrekkelige forebyggende tiltak Stort behov for tiltak, opplæring og tverrfaglig forskning!

35 Kommunal utleiebolig. Manglende isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet helt inn i rommet når det er kaldt ute. Verre ved dårlig ventilasjon, men verken ventilasjon eller oppvarming er tilstrekkelig når veggene ikke er isolert. Gir mer sykdom og død! Fukt bak møbler som nå er fjernet. Stua hadde en vedovn Ytterveggene manglet isolasjon Det var to ventiler i veggene har mest trolig vært lukket Teppe på gulvet Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen

36

37 Ventilen har vært stengt, men ikke sikkert om det hadde hjulpet ålufte. Veggene er tomme, uten isolasjon, vind- eller fuktsperre er godt luftet.

38 Årstidsvariabel dødelighet UK Seasonal average variation in mortality in relation to energy efficiency of English homes. Energy-inefficient homes are in the lowest quartile of standardised heating costs and energy-efficient homes are in the highest quartile (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

39 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet vinter på på grunn av hjerte-, kar- og luftveissykdom. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning. Inneklima er dominerende årsak. Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt, kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. Europ J Public Health 2009: 1 6). Tørre, godt isolerte, ventilerte og oppvarmede boliger er godt for helse!

40 Coefficient of seasonal variation in mortality (CSVM) in EU 14 (mean, ) (Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Portugal hadde høyest overdødelighet fulgt av Irland og Spania. Italia og UK er midt på treet. Finland hadde lavest overdødelighet. CSVM 95% CI Austria 0.14 (0.12 to 0.16) Belgium 0.13 (0.09 to 0.17) Denmark 0.12 (0.10 to 0.14) Finland 0.10 (0.07 to 0.13) France 0.13 (0.11 to 0.15) Germany 0.11 (0.09 to 0.13) Greece 0.18 (0.15 to 0.21) Ireland 0.21 (0.18 to 0.24) Italy 0.16 (0.14 to 0.18) Luxembourg 0.12 (0.08 to 0.16) Netherlands 0.11 (0.09 to 0.13) Portugal 0.28 (0.25 to 0.31) Spain 0.21 (0.19 to 0.23) UK 0.18 (0.16 to 0.20) Mean 0.16 (0.14 to 0.18)

41 Coefficient of seasonal variation in mortality and domestic thermal efficiency in EU 13(Healy JD. J Epid Com Health 2003; 57: ) Dødelighet er assosiert med lav utetemperatur. Synker med økt energi effektivitet. Dårligere bygningsstandard i Syd og Vest Europa avgjørende. Norge kommer ganske godt ut. CSVM Cavity wall insulation Roof insulation Floor insulation Double glazing Austria Belgium Denmark Finland France Germany Greece Ireland Netherlands Norway Portugal Sweden UK

42 Få intervensjonsstudier ( gullstandarden ) Kontrollerte intervensjonsstudier med utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming. Resultater: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, Mindre hjerte og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681 S692

43 Professor Philippa Howden Chapman: Tverr og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, organisert og leder fler og tverrfaglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. Har studert sosiale og økonomiske årsaker til ulikheter i helse, helsepolitikk og organisering av helsesektoren. Fått flere priser og utmerkelser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og helse bl.a. fra det nasjonal forskningsrådet for sin banebrytende forskning på bolig og helse. Resultatene har ført til stor nasjonal satsning på bærekraftig boligbyggeri. Professor Philippa Howden Chapman. University of Otago, New Zealand.

44 Howden Chapman et al. Effect of insulating existing houses on health inequality: cluster randomised study in the community. BMJ 2007; 334: dårlig isolerte leiligheter med minst en person med mye luftveisproblemer sist vinter. Intervensjon første året i 679 boliger: Isolasjon tetting, fuktsperre på bakken. Kontrollgruppen i 671 boliger fikk samme rehabilitering året etter. Effektmål: Opplevd helse/innemiljø. Uavhengige data om forbruk av helsetjenester og energi. Resultater Mindre fukt (0.18; ) og mugg (0.24; ) i boligene. Halvert andel med opplevd dårlig helse (0.50; ), både emosjonelt og fysisk. Sterkt fall i andel med dårlig mental helse (0.56; ) Mindre wheezing (0.57; ) Mindre skolefravær (0.49; ). Voksnes jobbfravær sank (0.62; ) Færre legebesøk (0,73; ). Færre sykehusinnleggelser for luftveissykdom (ikke statistisk signifikant: 0.53; , p = 0.16) Energiforbruket sank med ca 20%. Temperatur på soverommet økte. Luftfuktigheten sank.

45 Chapman R et al. Retrofitting houses with insulation: a cost benefit analysis of a randomised community trial. J Epidemiol Community Health. 2009;63: Etterisolering av 1350 boliger i lavinntektsområder i New Zealand hvor minst en person i husstanden hadde symptomer på luftveissykdom. Prissetting av helsegevinster, energisparing og redusert CO 2 emisjon tyder på at nåverdi (diskontert) er 1,5 2,0 ganger større enn kostnadene ved tiltakene.

46 Howden Chapman P et al. Effects of improved home heating on asthma in community dwelling children: randomised controlled trial. BMJ Sep 23;337:a1411. doi: /bmj.a1411. Randomisert, kontrollert invervensjonsstudie i boliger med 409 barn med astma i New Zealand. Uventilerte gassovner og plug in elektriske ovner erstattet med mer effektive, ikkeforurensende varmekilder: varmepumpe, pelletsovn eller ventilert gassovn. Resultater Lungefunksjonen ble bedre (ikke statistisk signifikant). Foreldrerapportert (justert): Færre med dårlig helse (0,48; ), søvnforstyrrelser pga wheeze (0.55; ), tørrhoste om natten (0.52; ) og wheeze ved anstrengelse (0.67; , p=0.09) Klart mindre symptomer på astma, fraværsdager fra skolen, bruk av helsetjenester og medikamenter.

47 Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse. Studier i Norge antyder fukt i 25 50% av boligene. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan være et riktig estimat (Anticimex: Nilsen et al _2006 1_endelig%20versjon_.pdf ). Forutsetning: Hvis 25% av boligene har fukt som dobler risiko for astma og luftveisinfeksjoner har de 40% av sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial på 20% av astma og luftveisinfeksjoner dersom alle fuktproblemene blir sanert. USA/EPA fant at byggfukt er årsak til 21% av astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007).

48 Kan boligforhold i eldre bygårdsbebyggelse ha betydning for helse og dødelighet? Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo. Opp til 12 år forskjell mellom bydeler. Bygårder har stor risiko for fukt og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon. Sanitære forhold og økonomisk deprivasjon var begge uavhengig assosiert med all cause mortality (Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). Sanitære forhold kan tenkes å være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Hvorfor er ikke boligforhold og inneklima undersøkt?

49 Hva med åsatse på passivhus? Det er ennå ikke publisert vitenskapelige studier i felt som viser at dette går bra selv om man ikke gjør noen feil!

50 Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni ogregler/reglement/2005/utredningsinstruksen.html?id= Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. Krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Utfordringer: Dette ignoreres av norske energi og bygningsmyndigheter. Det ble ignorert av Arnstadutvalget, som var uten miljømedisinsk kompetanse og mangler risikovurderinger eller drøfting av mulig risiko for helse. Heller ikke helsemyndighetene bryr seg!

51 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over nære omgivelser særlig hjemme. Det gjelder også inneklima og termiske forhold. Det har vært problemer med varmeregulering. De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak. Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

52 Bruker mer energi enn forutsatt TU : To av tre undersøkte passiv og lavenergihus bruker mer energi til oppvarming enn forutsatt. 57 passivhus undersøkt, 38 brukte mer energi. Energi Norge: Energibruk i lavenergi og passivbygg klima/energibruk i lavenergi og passivbygg forventet og maalt energibrukarticle html. Fem feil: feil i bygningskroppen, feil i tekniske anlegg, høyere innetemperatur enn beregnet, feil design av bygget feil bruk av bygget Feil bruk av bygget dominerer Manglende motivasjon, kunnskap eller mulighet for kontroll? Passer ikke beboerne til disse boligene? SBI Aalborg 2011: 40 nyopførte lavenergihuse i Herfølge bruger i gennemsnit 30 pct. mere energi end forventet. Så ud over at give beboerne en bedre brugervejledning, kan vi kun opfordre til, at man følger det gamle visdomsord "Keep it simple!", siger seniorforsker Henrik N. Knudsen (se rapport: og pressemelding: ogenergi/lavenergibyggeri/erfaringsopfolgning pa lavenergibyggeri klasse 1 og 2 medfremtidens parcelhuse som eksempel/mangelfuld brugervejledning 1)

53 Aftenposten : Mestring og kontroll?

54 Dokumentasjon inneklima/helse? 1. Mangel på vitenskapelig holdbare undersøkelser som bekrefter at bygging av passivhus går bra selv om man gjør alt riktig. (Basert på søk i Pubmed og søk gjennomført i tekniske databaser av NTNU/SINTEF). 2. Det er ikke vist at man i praksis klarer åfølge opp de kvalitetskravene som angis. 3. Mangel på sammenlignende studier av ulike løsninger for å oppnå samme mål for energibruk, helse og inneklima. Mange passivhus bruker mer energi enn forventet.

55

56 Vekst i bindemidlene i isolasjonen? Tilgivende konstruksjon? Innvendig dampsjikt 10 ganger tettere enn utvendig vindtettskikt fungerer i teori og lab (Geving & Holme. SINTEF Byggforsk. Prosjektrapport : pdf). Utendørs varierer klima, fuktighet og temperatur, fuktighet kan også trenge inn gjennom vindtetteskikt. Mugg kan vokse intermitterende. Hva om fem eller ti år? Konsekvenser for innemiljø og helse? (Modifisert figur fra Trond Bøhlerengen). Dette må avklares i felt av fagene bygningsfysikk og mikrobiologi! De fremste bygningsfysikerne mener at dette går bra hvis kvaliteten holdes.

57 Bekymringsfullt prinsipp: Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget (SINTEF 2009, prosjektrapport 42) OBS! Stort og utdekket forskningsbehov! Oppvarming med varmluft reduserer luftkvalitet og synes å kunne øke risiko for astma (Bakke JV. Oppvarming, varmekilder og inneklima. Allergi i Praxis 4/2007, s Bakke_JV_Oppvarming.pdf). Luftkvalitet (i oppvarmingssesongen) blir bedre ved lavere lufttemperatur (Wyon 2002, Fang 2003, Fanger 2006). Vannbåren / lavtemperatur varme fra store flater synes åvære best for inneklima. El varme (antagelig konveksjonsvarme og svidd støv ) og varmepumper (luft til luft) reduserer luftkvalitet. Konsensus Indoor Air 2008 advarte mot luftoppvarming. I følge TH Dokka skal ikke passivhus i Norge oppvarmes med ventilasjon(?)

58 Oppvarming med varmluft og astma Kasus kontroll studie av 100 atopiske og 100 ikke atopiske barn i UK (Jones, Respir Med 1999; 93: ). Åtte av ni 4 16 år gamle barn med astma bodde i hus oppvarmet med varmluft (OR 8,9; CI ). Resultatene er forenlig med at oppvarming med varmluft kan gi astma og er skadelig for astmatikere.

59 Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen för medicinska vetenskaper, Arbets och miljömedicin. Universitetet i Uppsala. Spørreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med økning av de fleste typer symptomer (OR= ). Varmepumper viste signifikant økt forekomst av øyesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og trøtthet (OR 1,30). Dessverre er installasjonene så dårlig beskrevet at vi ikke vet sikkert om det dreier seg om luftbåren varme, men funnene er i tråd med det man på forhånd kunne forvente ved oppvarming med luft.