Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse 6.-7. januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima"

Transkript

1 Feilfrie bygg - er det mulig? Fukt, BIM, rehabilitering, ombygging, kontroll, kompetanse januar 2009, Trondheim Fukt konsekvenser for inneklima og helse? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

2 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet VRAK: En pen fasade skjuler at Biri ungdomsskole er et rent vrak der det er vanskelig å finne noe som fungerer tilfredsstillende. Foto: Joachim Seehusen Det har vært gjentatte taklekkasjer og musebol på skolekjøkkenet. To ansatte med astma har økt medisinbruk og blir dårlig ved opphold i bygningen med økende tendenser til luftveisinfeksjoner. De fleste ansatte er plaget av dårlig inneklima, særlig i vinterhalvåret og det er i perioder vanskelig å oppnå akseptabel temperatur (Gjøvik Blad).

3 Tre av seks avtrekksvifter fungerte Etterforskning Kaldt, mangelfull isolasjon, plast på ovner bak panel, Glawa i luftinntakene, vesentlig luftvarme. Bernt, Ivar og Jon T Brevik fra GTIKS

4 TU, april 2008: 128 skoler stengt av Arbeidstilsynet Musa trives bedre på Biri ungdomsskole enn elever og lærere. Musa har laget seg et bol av det lille som finnes av isolasjonsmateriale i veggene. Foto: Joachim Seehusen Arbeidstilsynet fikk sjokk på Biri ungdomsskole. Vannlekkasjer fra taket, muselort på skolekjøkkenet, luftveisplager og bare ni grader i klasserommet. Biri-skolen ble ikke stengt, men det ble 128 andre skoler i løpet av de siste åtte årene.

5 Sviktende dreneringssystemer Tilførsel av takvann/overvann Konstant stående vann oppunder kjellergulv og opplektede tregulv Mangelfull utvendig puss/maling Vinduer råtne og med lekkasje Luftmålinger påviste avvikende flora i mange klasserom tilfeldig spredt rundt i bygningen

6 Godkjent usett etter forskrift om miljørettet helsevern!

7 Fin skole ødelagt med enkle midler ga Flere og mer alvorlige tilfeller av luftveisallergi Mer medisinbruk hos allergikere Kan gi forverrelse og utvikling av langvarig og kronisk sykdom dersom eksponering får fortsette over tid Skolen ble stengt 15. april, overflytting til Karl Joans Vern

8 Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer og gjenskaper dette kunstig med bekledning og klimaskjerm (hus).

9 Tredje Mosebok, kap 14, vers om spedalskhet på hus og deres renselse 35 da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset. 36 Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset. 37 Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen, 38 da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager. 39 Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger, 40 da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted.

10 Tredje Mosebok, kap 14, vers om spedalskhet på hus og deres renselse 41 Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted. 42 Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med. 43 Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket 44 da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent. 45 Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted. 46 Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen, 47 og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær 48 Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte.

11 Klytios with Hygieia (Health) in the Garden of the Hesperides Photograph courtesy of the Trustees of the British Museum, London Hygienen, navn etter Hygieia sunnhetens giverinne, datter av Asklepios, sønn av Apollon, gud for legekunsten. Legekunstens far, Hippokrates ( f Kr) gjorde iakttakelser over boligenes, luftens, vannets, matens og levemåtens innflytelse på helse.

12 Marcus Vitruvius Pollio: de Architectura, Book I, Kap 1:10 Bill Thayer: Første kapittel, første bok: Kompetanse i fysikk gjør ham (arkitekten) i stand til å sikre sunnheten i ulike deler av landet og avklare variasjonen i klimaforholdene med hensyn til luft og vann i ulike situasjoner. Dette er spørsmål av høyeste viktighet, ingen bygning kan være sunn uten at disse forholdene er vektlagt. Han (arkitekten) bør studere lovene, særlig de deler som angår ytterveggene, om de frie løp av vann og avløp for takskjeggets avrenning, regulering av septiktanker og kloakksystem, og de som har betydning for vindusbelysning. Særlig lovene om kloakkavløp trenger hans oppmerksomhet slik at han kan hindre at hans oppdragsgiver blir innblandet i rettssaker når bygningen er ferdigstilt.

13 Ludvig Holberg Af Den berømmelige Norske Handels-Stad Bergens Beskrivelse. Om Bergens Herlighed og Fordeel for andre Danske og Norske Stæder, item om dens Uleyligheder. Den stedsvarende Vædske og Fugtighed, som denne Stad er underkasted, foraarsager adskillige Svagheder, som Flodd, Skiørbug, Slag og Epilepsie, og veed jeg ikke nogensteds at have fundet saa mange laborere af den sidste Svaghed, og i saadan Grad, som i Bergen, ey heller at have seet mange saa ilde tilreedede udaf Flaad.

14 Hans Strøm ( ) : "Kort Underviisning om De paa Landet, i Bergens Stift, meest grasserende Sygdomme, og derimod tienende Hjelpe-Midler." Bergen Hygieniske forhold i bolig for å forebygge sykdom (side 44-47): Viktighet av frisk luft Fare for redusert ventilasjon for å spare varme, spesielt ved bruk av bileggerovn som ikke krevde tilførsel av trekk gjennom oppholdsrommet Problemer med fuktkilder og opphopning av fuktighet ved manglende ventilasjon Forurensninger fra ovner, tobakksrøyk, koking, tran av torskelever og andre illeluktende kilder Betydningen av renhold, vasking og rent sengetøy

15 Edwin Chadwick ( ): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London Konklusjoner til Parlamentet. For det første: At de ulike former for epidemiske, endemiske, og andre sykdommer, forårsaket, eller forverret, eller spredt hovedsakelig blant de arbeidende klasser ved kompostering av animalske og vegetabilske produkter, av fuktighet og skitt, og tette og overbefolkede boliger, forekommer i alle deler av riket. At slik sykdom,. når slike forhold utbedres ved drenering, skikkelig renhold, bedre ventilasjon og andre tiltak for å forbedre atmosfærisk forurensning så reduseres hyppighet og alvorlighet av slik sykdom og når slike skadelig agens er fullstendig fjernet forsvinner slik sykdom nesten fullstendig. At det årlige tap av liv av skitt og dårlig ventilasjon er større enn det samlede tap av døde og sårede i hvilken som helst krig som landet har vært engasjert i i moderne tid.

16 Edwin Chadwick ( ): Report from the Poor Law Commissioners on an Inquiry into the Sanitary Conditions of the Labouring Population of Great Britain. London For det andre om de tiltak som kan utbedre forholdene for de arbeidende klasser: Første, viktigste tiltak og mest effektive offentlige tiltak, er drenering, fjerning av alt søppel i boligområder, gater og veier og forbedret vannforsyning. At for å forebygge sykdom forårsaket av mangelfull ventilasjon og andre årsaker til forurensning, er det god økonomi å utnevne en distriktslege uavhengig av privat praksis og med dokumentert spesialkompetanse, myndighet og ansvar for å sette i gang hygienetiltak og håndheve loven.

17 Fredrik Holst ( ), i 1824 første professor i hygiene i Norge. Bidro til Sundhetsloven av 16. mai Alle kommuner skulle etablere en Sundhedscommission under ledelse av Distriktslægen. Sundhedscommissionens (senere Helserådets) oppgaver ( 3): "Commissionen skal have sin Opmærksomhed henvendt paa Stedets Sundhedsforhold, og hvad derpaa kan have indflydelse, saasom: Reenslighed,...Boliger som ved Mangel paa Lys eller Luft, ved Fuktighed, Ureenslighed eller Overfyldning med Beboere have viist sig at være bestemt skadelige for Sundheden. Sundhedscommissionen har fremdeles at paase, at tilstrekkelig Luftvexling finder Sted i Huusrum, hvori et større Antal Mennesker stadigen eller jevnligen samles, som Kirker, Skole-, Rets- og Auctionslocaler, Theatre, Dandsehuse o.d..."

18 Axel Holst (professor i hygiene ). Mere om kjelderboliger og et punkt i kjelderparagrafen af udkastet til landsbygnings-lov. Tidsskr Nor Lægeforen 1894; 14: 81-6 Kjellerboliger er mer utsatt for sanitære ulemper enn andre boliger... Den er for det første mest udsat for fugtighed. Den ligger nærmest grunden og derfor vil fordampning av grundfuktigheden først og fremst gjøre seg gjældende, i kjelderen......ved siden af fugtighed fører den ogsaa let med sig gasformige forurensninger, - stofskifteprodukter fra de forraadnelses- og andre mikrober, som findes i grunden......fugtighed og mørke fremmer smittestoffenes trivsel; de fremmer ogsaa alle slags forraadnelses- og lignende processer, mugning af klædesplag og madvarer, mug paa vægge og gulve, hvad der altsammen bidrager til at "bederve" kjelderens luft... Forskjellige lægers erfaringer gaar ud paa, at koldfeber, hvor den forekommer paafaldende hyppig optræder i kjelderboliger, og at revmatiske affektioner, nyresygdomme, luftrørs-, lungesygdomme og skrofulose har iøinefaldende let for at trives der..."

19 Grunnleggende hygieniske krav utviklet Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig anledning til opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

20 Chadwick s rapport til Parlamentet om de sanitære forholdene. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

21 Crude Infectious Disease Mortality Rate in the United States from 1900 Through Armstrong, G. L. et al. JAMA 1999;281: Public Health Dpt i 40 stater Influenza pandemi Siste tilfelle av menneske-tilmenneske smitte av pest MMWR Vol 48, No. 29, pp , CDC, USA, 1999 Første bruk av penicillin Første offentlige, kontinuerlige klorering av drikkevann i USA BCG-vaksinen introdusert Vaccination assistance act vedtatt i USA

22 Life expecancy Infant mortality US life expectancy and infant mortality ,0 80,0 70,0 60,0 120,00 100,00 80,00 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 60,00 40,00 20,00 Life expectancy Infant mortality 0,0 0, Year Økt forventet levealder ved fødsel fra 46 til 76 år. Basert på statistikk lastet ned november 2007 fra United States Department of Health & Human Services;

23 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 5.2 år kan tilskrives medisinsk omsorg år fra medisinsk behandling 1.5 år fra klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening 25 år skyldes forbyggende tiltak i form av sosialpolitikk, hygiene, samfunnsmessige tiltak, økt levestandard og valg av livsstil. USAs 1800-talls migrasjon fra land til by på grunn av industrialisering og immigrasjon ga overbefolkning i dårlige husvære med mangelfull eller ikke-eksisterende offentlig vannforsyning, systemer for avløp/kloakk og søppelhåndtering. Forholdene ga gjentatte utbrudd av kolera, dysenteri, TBC, tyfoidfeber, influensa, gulfeber, og malaria 2. 1 Bunker P, Frazier HS, Mosteller F. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works

24 Vårt nære miljø er avgjørende for helse - ikke tilgang på Syke- og pleievesen ( Helsevesen ) Grunnleggende for helse er Ernæring Levestandard Miljøforurensning Hygiene Livsstil Beslutningene som påvirker dette fattes i andre sektorer av samfunnet enn SHD (KRD, AID, Samferdsel, Miljø, Finans- osv) Beslutninger tas uten relevant miljømedisinsk kunnskap i beslutningsunderlaget Virkemidler for påvirkning av helse/miljøforhold/hygiene Regelverk: lover og forskrifter (AML, PBL, kommunehelseloven m/ forskrifter) Normering og standarder (ISO, CEN osv) Tilsyn og kontroll Informasjon, opplæring og motivasjon Økonomiske insentiver og desinsentiver

25 Hva er inneklimasyke? Helse-effekter forbundet med innemiljø/inneklima: Bygningsrelatert sykdom (BRI): Hyppigere og verre luftveisinfeksjoner av alle slag Mer og verre allergi og annen overfølsomhet i luftveiene (bl.a. astma, høysnue og irritasjonstilstander i luftveiene) og andre luftveislidelser. Mer kreft av passiv røyking og radon. Luftfukterfeber, spesifikke allergier i inneklima For annen miljørelatert sykdom er kunnskapene mer usikre. Symptomer og ubehag, Sykt Bygg Syndrom (SBS). OBS: Det er brukerne som har plagene! Nedsatt trivsel, velbefinnende, produktivitet og læringsmiljø.

26 Hvem rammes? Alle grupper rammes av dårlig inneklima men noen synes å tåle alt. Hvem er de mest sårbare? Astma, allergi og annen overfølsomhet Kroniske luftveisplager Hjerte- og lungesyke Barn Kvinner mer enn menn Andre?

27 Allergisk rinitt og konjunktivitt Rinokonjunktivitt høysnue er en moderne sykdom som historisk og geografisk har bredt seg parallelt og sammen med industrialisering og økonomisk utvikling

28 1. Musklene rundt luftrørene (bronkiene) trekker seg kraftig sammen og snevrer inn luftveiene. 2. Overflaten blir rød og svullen (betent, inflammasjon) og gir mer innsnevring. 3. Seigt slim innsnevrer og blokkerer luftveiene.

29 "Sykt-Bygg-Syndrom" (Sick Building Syndrome, SBS) Subjektive plager med fornemmelse av tørrhet fra slimhinner og hud, uimotståelig trøtthet og hodepine. Opp til fem ganger hyppigere i bygninger med dårlig inneklima sammenlignet med bygninger med godt innemiljø Både psykososiale og organisatoriske forhold, kjønn, astma og atopi (tendens til allergi) påvirker så vel symptomer som opplevd inneklima Vanligste symptomer: Tørre øyne Tett nese Tørr hals Unormal trøtthet Hodepine Bilde fra DTU

30 Produktivitet Eksperimentelle studier i laboratorium og feltstudier har vist at redusert ventilasjon og økt forurensning, bl.a fra tepper, reduserer arbeidstakt og øker feilhandlinger (Fanger, review. Indoor Air 2006; 16: ). Effekter fra 6-9% er ikke uvanlige (Wyon, review. Indoor Air 2004; 14 (Suppl 7): ). For høy og for lav temperatur reduserer konsentrasjon og arbeidstakt. Dårlig inneklima reduserer læreevne og øker fravær hos elever og studenter (Mendell & Heath, review. Indoor Air 2005; 15: 27-52)

31 Prevalens (%) Utvikling av astma i Norge Astma hos norske skolebarn fra 1950 til nå. Figur fra Kai-Håkon Carlsen etter European Respiratory White Book 2003 supplert med resultater fra år 2000 og Kumulativ prevalens (har eller har hatt astma). Lødrup Carlsen, Allergy 2006; 61: Astmaforekomst (prevalens) hos norske skolebarn Studier publisert fra 1948 til Årstall for undersøkelsen

32 Utvikling av astma i Norge: voksne To tverrsnittsstudier av ca voksne, år gamle, i Oslo 1972 og Legediagnostisert astma økte fra 3.4 til 9.3%. Wheezing ( piping i pusten ) økte fra 17.8 til 25.8%. Plager av tung pust økte fra 12.6 til 16.7%. Kontrollert for røyking var astma tredoblet hos de som var < 40 år. Økningen var 50% høyere blant kvinner enn hos menn. Brøgger et al. Long-term changes in adult asthma prevalence. Eur Respir J 2003; 21:

33 Utvikling av astma internasjonalt Trender i 35 områder fra 15 utviklede vestlige land i Europa og i USA med personer. Det var 2.4 ganger høyere risiko for astma hos de som var født i sammenlignet med de som var født i Utviklingen skjedde samtidig i alle landene og omfattet både barn og voksne. Relativ risk for kvinner var 0.71 før 15 års alder og 1.80 senere. Sunyer et al. Generational increase of self-reported first attack of asthma in fifteen industrialized countries. European Community Respiratory Health Study (ECRHS). Eur Respir J 1999; 14:

34 Astma, allergi og overfølsomhet i luftveiene øker De primære årsakene til utvikling av atopi/astma/allergi er ukjent. Økningen gjelder like mye ikke-allergisk som allergisk astma: Fukt i bygninger gir 1,4-2,2 x risiko vi vet ikke hvorfor! Pelsdyr gir 1,5-2 x risiko i høyrisikogrupper Passiv røyking gir 1,5-2,5 x risiko Varmekilder, oppvarming og energibruk inne har betydning hvorfor og hvordan? Ftalater (myknere i plast) er sterk assosiert med astma. Glykoletere er nylig kommet i søkelyset Andre nye stoffer som er introdusert siste år? Årsak eller assosiasjon? Fedme og fysisk inaktivitet er assosiert med økt risiko for astma hos barn og unge. Miljørettet sekundær prevensjon er viktig fordi et stort og økende antall barn og unge vokser opp med allergi og overfølsomhet. 40% har eller har hatt en form for for allergi/overfølsomhet ved 15-årsalder. Forebyggende tiltak er kjente og etterprøvbare. Et godt miljø for de som har astma/allergi er godt for alle!

35 Fuktproblemer Viktigst i 75% av inneklimasakene (Byggforsk)!

36 Fuktskader. Bilder fra småhusskadenämnden Påväxt på blindbotten i krypgrund.

37 Svein Haga. Flere kilder for fuktskader. Byggaktuelt. Sept Bilde: Svein Haga, takstøkonom og byggmester (tømrer). Lekkasje i våtromskonstruksjon er en viktig skadegruppe. Utvikles gjerne over lang tid uten å merkes. Flis og fuger er ikke vanntette. Fukt belaster tettesjiktet bak. Gjennom lang tid er det brukt primer/ membranprodukter uten tilfredstillende egenskaper for å stoppe fukt.

38 Produkter av fuktskader i bygninger Vi vet ikke hvorfor fukt er forbundet med allergi i luftveiene og mer luftveissykdom! Men - Vi vet at fukt kan medføre økt eksponering for: allergener: fra husstøvmidd, sporer fra mugg og bakterier, insektsrester. irritanter/mvoc: irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet - MVOC (Microbial Volatile Organic Compounds) mykotoksiner: giftsoffer produsert av sopp - vanligvis mugg av visse arter og under visse forhold. endotoksiner, glukaner og andre produkter med mulig skadelige effekter fra bakterier. avgassing: økt kjemisk avspaltning fra ulike byggematerialer som brytes ned av fuktighet. Mennesker får sjelden allergi mot muggsopp, men nylig er det vist at muggsoppgifter bidrar til å bringe immunforsvaret i ubalanse og øke risiko for betennelse (Johannessen LN, avhandling 2008). Astmatikere reagerer ulikt ikke-astmatikere på komponenter fra muggsopp.

39 Fukt i inneklima Reviews Indoor Air 2001, Vol. 11: 72 C.-G. Bornehag, G. Blomquist, F. Gyntelberg, B. Järvholm, P. Malmberg, L. Nordvall, A. Nielsen, G. Pershagen, J. Sundell. Dampness in Buildings and Health 87 A.-L. Pasanen. A Review: Fungal Exposure Assessment in Indoor Environments 99 J. M. Macher. Review of Methods to Collect Settled Dust and Isolate Culturable Microorganisms Indoor Air 2004, Vol 14: 243 Bornehag CG, Sundell J, Bonini S, Custovic A, Malmberg P, Skerfving S, Sigsgaard T, Verhoeff A. Dampness in buildings as a risk factor for health effects, EUROEXPO: a multidisciplinary review of the literature ( ) on dampness and mite exposure in buildings and health effects. Indoor Air 2007, Vol 17: 284 Fisk W J, Lei-Gomez Q, Mendell M J. Meta-analyses of the associations of respiratory health effects with dampness and mold in homes

40 Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risikohåndtering Med risikohåndtering mener vi alle tiltak som settes i verk for å unngå negative effekter av farlige forhold. Risikovurdering omfatter identifisering, kvantifisering, kartlegging og karakterisering av de farlige forholdene som faglig underlag for rasjonell risikohåndtering.

41 NAS/NRC NAS (1983) paradigme National Academy of Sciences/National Research Council, USA Vitenskapsbaserte risikovurderinger (risk assessment - RA) skilles klart fra risikohåndtering (risk management - RM) som vil ha mer interessepregede mål vurderinger og begrensninger. Risikovurderingen deles inn i fire trinn: Påvisning av fare (hazard) Er dette stoffet farlig? Fastsettelse av dose-respons Hvor alvorlig er det? Fastsettelse av eksponering Hvem, hvilket nivå, hvor lenge? Risikokarakterisering Hvordan ser situasjonen ut nå? I en komplisert virkelighet er det vanskelig å holde RA og RM adskilt. RA blir ofte ledet av behov for informasjon i RM.

42 Vurdering og håndtering av risiko Sentrale begreper Risiko (risk): sannsynligheten for en negativ effekt og dens konsekvenser. Risikovurdering (risk assessment): innsamling og evaluering av data om fare som underlag for beslutninger. Inneholder vanligvis i fire elementer: 1. Påvisning av fare (Hazard identification) ("fareidentifisering") påvisning av uønskede effekter med ulike metoder med fastsettelse av kvalitative sammenhenger mellom eksponering og effekt. 2. Fastsettelse av dose-respons (Dose-response assessments) estimere dose-respons eller dose-effekt sammenhengen. Fastsettelse av kvantitative sammenhenger. 3. Fastsettelse av eksponeringsnivå (Exposure assessment) intensitet, frekvens, varighet. 4. Risikokarakterisering (Risk characterisation) oppsummering av alle tilgjengelige data. Dette kan innbefatte en vurdering av sannsynligheten for en spesiell effekt i en befolkning inkludert evaluering av usikkerhetsfaktorene ved vurdering av effektenes alvorlighetsgrad.

43 Sammenheng fukt og helse - kunnskaper Manglende informasjon av betydning for systematisk risikovurdering (Nevalainen 2000): - Man kjenner ikke mekanismene som leder til symptomer og sykdommer i de fuktskadede bygninger - Man kjenner ikke betydningen av ulike mikrobiologiske agens for induksjon av disse mekanismer - Man kjenner ikke eksponeringsveiene for de mikrobiologiske agens eller deres produkter - Få mikrobiologiske målemetoder er blitt tilstrekkelig validert Det fins ingen metoder som kan påvise både konsentrasjon og artstype av alle tilstedeværende mikroorganismer. Vanligvis kan man dyrke frem 1-30% av artene i et spesifikt miljø.

44 Fukt Årsaker, følger, effekter og ulike markører Årsaksfaktorer/mekanismer: Byggfukt våte materialer mangl herding Fukt fra grunn Mangl drenering Teknisk svikt Lekkasjer rør, installasjoner og bygningskropp Lav ventilasjon Høy fuktproduksjon Kondens Markører Følger av FUKT Mulige virkningsveier Normal eller Unormal? Opphopning av annen forurensning Kjemi Formaldehyd Etylheksanol Fenol Ammoniakk VOC Mikrobiologi - Mugg - Bakterier - Midd - Insekter Dyrkning?? Helseeffekter Økt fare (hazard) ved uttørking! Allergener Toksiner Irritanter MVOC Fingerprint Sykdommer Biomarkører Symptomer (SBS) - eksponering: IgG? Sensoriske effekter - effekt: IgE/Prikktest (?) Komfort Produktivitet Kliniske symptomer? Kjell Aas/ Jan Vilhelm Bakke, 2002

45 Fukt gir helseproblemer! Verre og hyppigere luftveisinfeksjoner i øvre og nedre luftveier Verre og hyppigere luftveisirritasjon, luftveisallergi, astma og KOLS (Kronisk Obstruktiv Lunge Sykdom) Verre og hyppigere klager på unormal trøtthet, hodepine, konsentrasjons-vansker, uvelbefinnende, hudplager, tørrhetsfornemmelse (!) Mer opplevelse av ubehagelig luft, dårlig luft og vond lukt

46 Folkehelsa 1998: Anbefalte faglige normer for inneklima Kap. 5 Fukt og mikrobiologisk forurensning Anbefalt norm for fukt: Fukt og råteskader skal ikke forekomme Anbefalt norm for muggsopp: Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm. Anbefalt norm for bakterier: Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm for bakterier i ikke-medisinske/ikke-industrielle innemiljøer. Anbefalt norm for husstøvmidd: 1 µg Dermatophagoides pteronyssinus I allergen/g støv

47 Viktige årsaker til fuktproblemer For høy fuktproduksjon inne i forhold til ventilasjon og bygningsfysikk (kondenspunkter, isolasjon, kuldebroer, trykkforhold, kilder til fukt, vaskemaskiner, våtrom, stadig dusjende tenåringer, matlaging etc.) Fuktig grunn, mangelfull drenering Utett bygningskropp, manglende tilpasning til lokale klimaforhold Lekkasjer fra rørinstallasjoner, våtrom og andre vannkilder mangelfullt vedlikehold For rask og dårlig gjennomført byggeprosess Bruk av materialer, kombinasjoner av materialer eller konstruksjoner som ikke er egnet for den aktuelle fuktbelastningen

48 Svenske problembygninger (Hall et al. Healthy Buildings 2006; Vol 2: ) Noen bygningsdeler fremmer muggvekst ved fuktpåvirkning, andre avgir unormale kjemisk avgassing (sekundære emisjoner). Av 113 svenske case med SBS hvor årsaken var identifisert og utbedret, skyldtes 92 % skadelig fuktighet. Mikrobiell vekst i 75% og sekundære emisjoner i 17%. Utbedring ga bedre helse og lukten forsvant. I boliger var lukt dominerende.

49 Figur 5 viser skadetype totalt, (Hall et al. Healthy Buildings 2006; Vol 2: ) 75% skyldtes mikrobiell vekst (microbial biomass). Primære emisjoner er stoffer tilstede i produktet fra produksjonen. Sekundære emisjoner kommer av fuktdrevne kjemiske reaksjoner eller mikrobiologisk vekst.

50 Svenske problembygninger, skadetypene brutt ned på ulike bygningskategorier I eneboliger dominerer fuktproblemene I skolebygninger dominerer fukt og sekundære emisjoner fra fuktpåvirkning I helsebygninger dominerer primære og sekundære emisjoner

51 MVOC (engelske betegnelser) 3-methylfuran, 3-methyl-1-butanol, dimethyldisulfide, 2-hexanone, 2-heptanone, 1-octen-3-ol, 3-octanone, 2-metyl-1-butanol, ethyl-2-methylbutyrate, 2-pentylfuran, isobutylacetate, isobutanol, 1-butanol, 2-pentanol, ethylisobutyrate, 2-ethyl-1-hexanol kan i fuktig miljø dannes av alkalinsk nedbrytning av diethyl hexyl phthalate (DEHP) som bl.a. er mykner i PVC-matter eller vannbasert lim og er assosiert til risiko for astma. 2-ethyl-1-hexanol kan også dannes av visse bakterier og muggarter. Myknerne TMPD-MIB (2,2,4- trimethyl-1,3-pentanediol monoisobutyrate), og TMPD- DIB (2,2,4-trimethyl-1,3- pentanediol diisobutyrate) brukt i vannbasert maling bidrar til irritasjon av luftveiene (Wieslander 1997). Det er fortsatt behov for mer spesifikke og sensitive markører for mugg eventuelt for skadelig fukt eller emisjoner (Schleibinger Indoor Air 2008)

52 Fuktproblemer og mikrobiologi Fuktproblemer kan unngås ved å holde bygninger og installasjoner rene og tørre! Men vi vet ikke hva som er "tørt nok" for å unngå problemer, når fukt blir skadelig, når et fuktproblem er tilstrekkelig utbedret - hva er godt nok? hvem som er mest sårbar for slike forhold når de er mest sårbare hva som er nødvendige og tilstrekkelige forebyggende tiltak Stort behov for tiltak, opplæring og tverrfaglig forskning!

53 Hvert fjerde hus er sykt. Adressa Se Anticimex: bolighus landet rundt undersøkt. En halv million bad, dreneringer og krypkjellere bør øyeblikkelig utbedres. I én av fem boliger bør badet repareres omgående. Ett av fire bad er i god stand. 54% har skader. 14% av innredede kjellere er tilfredsstillende, 69% har skader nesten alle på grunn av fukt. 28% av sokkeletasjene er i god stand. 61% har skader, 11% krever strakstiltak. 40% av yttertakene er i god stand, 15% krever strakstiltak. Krypkjellere (27% av boligene) er mest utsatt for skader, oftest råte- og muggskader. Boligstatus 2006:1 Anticimex Boligstatistikk Foto: Kjell A. Olsen, Adressa. Problematiske våtrom: Bjørn Olav Brekken jobber med renovering av et bad.

54 Fuktige bygninger gir helseplager Fuktskader under bygging og drift må unngås. Bygningsmateriell må transporteres og lagres rent og tørt. Fuktskadet, sopp- og bakterieinfisert materiale må fjernes. Fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter Fuktskadet innemiljø kan føre til økt forekomst av luftveisinfeksjoner, allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager, luftfukterfeber (forbigående infuensa-lignende symptomer), hudplager, hodepine og generelt ubehag.

55 Vi trenger koordinert FoU og utdanningsaktivitet! Innemiljø er en vesentlig oppgave for miljørettet helsefremmende arbeid, hygiene og miljømedisin. Det krever tverrsektorielt, fler- og tverrfaglig samarbeid på alle nivå om: Tiltak, informasjon, utvikling av standarder og regelverk Utdanning Risikovurderinger Forskning og utvikling av kunnskap til underlag for beslutninger om tiltak Vi trenger nasjonalt samarbeid og et senter for innemiljø, energibruk og helse i bygninger! I Trondheim! Helsemyndighetene bør påse at energimyndighetene setter av nødvendige ressurser til å sikre forsvarlig kunnskapsunderlag til å ta vare på helse.

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012

Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse. 22. mars 2012 19.03.2012 1 Norges bygg- og eiendomsforenings årsmøtekonferanse 22. mars 2012 v/ Conny Tove Bruun, nasjonal prosjektleder for «Inneklima i offentlige bygg», 19.03.2012 2 Bakgrunn «Med skolen som arbeidsplass»

Detaljer

Inneklima og helse en utfordring

Inneklima og helse en utfordring Inneklima og helse en utfordring 1. Alminnelige plager 2. Fukt 3. Inneklimasyke Bente E. Moen Arbeids- og miljømedisin, Universitetet i Bergen bente.moen@isf.uib.no 1. Alminnelige plager Trett Tung i hodet

Detaljer

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher

Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher Folkehelsas normer for inneklima Hva sier de om fukt og muggsopp og hva betyr det i praksis? Rune Becher For å sette helsebaserte faglige normer eller anbefalinger for inneklimaparametere må vi vite mest

Detaljer

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk

Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet og NTNU, Energi og prosessteknikk Kurs nr. Yrkesskader og yrkessykdommer 5-6 November 2009, Trondheim Norsk Trygdemedisinsk Forening Arbeidsmedisinsk avdeling, St. Olavs Kan dårlig inneklima gi yrkessykdom? Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet

Detaljer

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø

Muggsopp. Livssyklus - Muggsopp. Fag STE 6228 Innemiljø Muggsopp Fag STE 6228 Innemiljø Livssyklus - Muggsopp Sporer er soppens formeringsenheter, Hyfer er mikroskopisk tynne tråder Mycel et sammenhengende nett av hyfer. Muggsopper er hurtigvoksende sopper

Detaljer

Økt komfort gir økt effektivitet

Økt komfort gir økt effektivitet Økt komfort gir økt effektivitet Bygg+ 2016, Oslo 1. juni 2016 Britt Ann Kåstad Høiskar NILU- Norsk Institutt for Luftforskning NILU Norsk Institutt for Luftforskning Grunnlagt i 1969 som et miljøinstitutt

Detaljer

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat

Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Bargo- ja birasmedisiina ossodat Fuktskader i bygninger, helse og tiltak Kvalitet Trygghet Respekt Omsorg Generell informasjon Helseeffekter Det er vist at fuktig innemiljø,

Detaljer

IK-BYGG -konferansen 2012

IK-BYGG -konferansen 2012 IK-bygg konferansen 2012 08.11.2012 1 IK-BYGG -konferansen 2012 Gir systematisk byggvedlikehold bedre arbeidsmiljø? Åpning ved Ørnulf Halmrast regiondirektør Oslo IK-bygg konferansen 2012 08.11.2012 2

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet?

Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Mycoteam og SINTEF Byggforsk Nasjonalt Fuktseminar 2016. Fukt som forventet? Ullevaal Business Class. Torsdag 13. april 2016 9-16. Vårnatt og seljekall (1917) Tolkning av analyseresultater en miljømedisiners

Detaljer

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar

Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn. NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Energi OG inneklima - et konkurransefortrinn NegaWatt 2012, 9. oktober 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt

Detaljer

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor

Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Norges Astma- og Allergiforbunds Inneklimakontor Ellen R.O. Strand Fagsjef / leder www.naaf.no/inneklima Inneklimakontoret Nasjonal rådgivning Telefon og epost fra hele landet: Private Arkitekter Bedriftshelsetjenester

Detaljer

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg..

Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Ventilasjonsløsninger til glede eller sorg.. Innemiljø 09 17. 18. juni 2009 Generalsekretær, Geir Endregard Astma, allergi o.l er et stort problem Hvert femte barn i Oslo utvikler astma før de er ti år.

Detaljer

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler? Symptomer og sykdom ved eksponering for bioaerosoler Helse effekter Infeksjon Patogener Toksiske effekter Mykotoksiner Inflammasjon Uspesifikt medfødt immunforsvar

Detaljer

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012

Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynets satsing 2011-2012 Inneklima i norske skoler s satsing 2011-2012 Conny Bruun Prosjekteder Frisk inn frisk ut Alle arbeidstakere har krav på et godt og trygt arbeidsmiljø og de skal være like friske når de drar fra jobb som

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag 2005

Norsk bygningsfysikkdag 2005 Norsk bygningsfysikkdag 2005 Fuktteknisk prosjektering lønnsom forebygging Støttet av Norsk bygningsfysikkdag 2005, 24.november, Oslo Dr.ing. Stig Geving, Byggforsk (stg@byggforsk.no) INNLEDNING Bakgrunn

Detaljer

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K.

Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Passivhus - helse og innemiljø - hvilke utfordringer ser vi? Drifts- og renholdslederkonferansen Trondheim 28. september 2011 Fagsjef Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om astma- og allergisykdommer Inneklima

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Arendal 12. september 2013 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima

Detaljer

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.)

Luftforurensning ute og inne. Byluft Mest aktuelle komponenter i byluft. Mest aktuelle komponenter i byluft (forts.) Bio 453 Regulatorisk toksikologi Luftforurensninger over byområder -uteluft -inneklima Marit Låg Avdeling for luftforurensning og støy, Folkehelseinstituttet Luftforurensning ute og inne Hva inneholder

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 296 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus på inneklima

Detaljer

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012

Godt vedlikehold sikrer helsa. Arbeidstilsynets prosjekt Inneklima i offentlige bygg. NBEF 7.november 2012 Conny Bruun 07.11.2012 1 Godt vedlikehold sikrer helsa s prosjekt Inneklima i offentlige bygg NBEF 7.november 2012 Bakgrunnen for prosjektet s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til

Detaljer

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell

Videokonferanse. Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Videokonferanse NAAF en samarbeidspartener innen inneklima, HMS og miljørettet helsevern Nettverksmøte NKF Finnmarksgruppa 26. og 27. august 2014 i Karasjok, Rica hotell Kai Gustavsen. Fagsjef inneklima,

Detaljer

godt inneklima i boligen

godt inneklima i boligen g o d e r å d o m godt inneklima i boligen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Innhold Forord 4 Barns helse og trivsel i boligen 5 Hva kjennetegner et dårlig inneklima i boligen? 7 Hva kan du gjøre

Detaljer

Helse og læringsmiljø

Helse og læringsmiljø Fylkesmannen i Oppland, KS Oppland og Arbeidstilsynet Skole helse innklima. Kommunale skoler i forfall? Vi gjør noe med det! Helse og læringsmiljø Jan Vilhelm Bakke, Overlege Phd, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis

Detaljer

Conny Bruun 12.02.2013 1

Conny Bruun 12.02.2013 1 Conny Bruun 12.02.2013 1 s prosjekt Inneklima i offentlige bygg Bakgrunnen for prosjektet Tilsynsprosessen s funn Litt om interessen fra media Helseproblemer knyttet til utilstrekkelig FDV Tips fra kommuner

Detaljer

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014

Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Inneklima hva er det og hvorfor er det så viktig? Inneklimafagdag i Harstad 29.04.2014 Forekomsttallene øker Antall Astma er den kroniske sykdommen som har økt mest blant barn i Norge fra slutten av 1940-tallet

Detaljer

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos

Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010. Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Hvorfor vasker vi? Oslo, 2010 Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos 1 Spørreskjema-undersøkelsen (Skyberg et al. 2003) Tverrsnittsundersøkelse 11 kontorbedrifter Ikke problembedrifter Tekniske

Detaljer

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13.

Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere. Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. Jeg får ikke puste universell utforming for astmatikere og allergikere Knut R Skulberg Seniorkonsulent, NAAF Østfold 13. oktober 2011 Innhold Kort om NAAF Astma og allergisykdommer hvor stort er problemet?

Detaljer

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner?

Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklima i skole/barnehage - hvor viktig er det? - hvordan få endring som monner? Inneklimafagdag i Tromsø 13. mai 2012 Fagsjef, Britt Ann K. Høiskar Innhold Kort om NAAF Hvorfor er godt inneklima viktig?

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 300 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk Vi bygger for mennesker!

Detaljer

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012

Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima. Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Fysisk arbeidsmiljø - Inneklima Kurs for erfarne tillitsvalgte OU-19 Geiranger 4. oktober 2012 Inneklima Inneklima er et samspill mellom en rekke ulike miljøfaktorer. Verdens Helseorganisasjon (WHO) har

Detaljer

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016

Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvordan skape et godt inneklima for lungesyke? Sofia Løseth, spesialergoterapeut Enhet for lungerehabilitering Oslo Universitetssykehus, 2016 Hvorfor er inneklima viktig for pasienter med KOLS? Du puster

Detaljer

Helse og velferd i innemiljøet

Helse og velferd i innemiljøet Swegon Air Academy. Seminar: Vår streben etter å spare energi en trussel mot vår helse og velferd? Bergen og Trondheim 11.-12.10.11 Overlege, PhD Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet, Førsteamanuensis i

Detaljer

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter?

Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Tilsyn kommunale bygg Hva ser Arbeidstilsynet etter? Bakgrunn for Arbeidstilsynets satsing for tilsyn på kommunale bygg/ skoler for 2009 og 2010 Erfaringer fra skoletilsynsprosjektet - hvor et av fokusområdene

Detaljer

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk

Inneklima. Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling. Jonas Holme. SINTEF Byggforsk Inneklima Temadag 6. april 2011 Arbeidsmedisinsk avdeling Jonas Holme Inneklima Termisk miljø (temperaturforhold) Atmosfærisk miljø (lufta vi puster i) Aktinisk miljø (strålingsmiljøet) Akustisk miljø

Detaljer

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall

Problemstillinger. Oppsamlingsutstyr for matavfall. Eksponering ved innsamling av avfall Håndtering av husholdningsavfall Hvor helsefarlig er det? Kari Kulvik Heldal Statens arbeidsmiljøinstitutt Avfallskonferansen 7, Bodø Helseplager ved avfallshåndtering Irritasjoner i luftveiene Toksisk

Detaljer

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E)

Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER. Eriksen Kurs AS OPPDRAGSGIVERS REF. Skjeilia 5 FORFATTER(E) TESTRAPPORT TITTEL Thelma AS Postadresse: Postboks 170, Sluppen 7435 Trondheim Besøksadresse: Sluppenveien 10 Telefon: 73 87 78 00 Telefax: 73 87 78 01 Org.nr: 981 92 273 Analyse innsendte prøver OPPDRAGSGIVER

Detaljer

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det?

Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Har skolen vår godt inneklima? Og hvordan vet vi det? Sverre Holøs 1 Svaret er muligens nei! KS (2008): 148 milliarder i vedlikeholdsetterslep. Ca halvparten i skolebygg Arbeidstilsynet (2010): Tilsyn

Detaljer

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader

Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Sverre Holøs, Årets 5 viktigste nyheter om fukt og fuktskader Nasjonalt Fuktseminar 2014 1 Viktige saker som ikke nådde helt opp: 2 Så over til de 5 viktigste sakene 3 Juryen (dvs. jeg!) mener at denne

Detaljer

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS

Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Godt innemiljø - hva betyr det? Roy W. Norborg og Margit Gyllenhammar-Wiig Norconsult AS Hvem er vi? Roy W. Norborg Master i helsefremmende arbeid, Høyskolen i Vestfold (2009) Natur og miljøvernfag, Høyskolen

Detaljer

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet

Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Ren Jul Renholdsbransjen Inneklima og helsepåvirkning hva vet vi i dag? Jan Vilhelm Bakke Overlege i Arbeidstilsynet Mennesket er tilpasset det klimatiske miljø i det afrikanske savannelandskapet. Vi kompenserer

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

OVERFLATER OVERFLATER

OVERFLATER OVERFLATER 40 OVERFLATER OVERFLATER Stikkordregister En nymalt flate er lettere å holde ren enn en nedslitt flate. En hel tapet beskytter veggen bedre enn en skadet tapet. En ødelagt skapdør reduserer verdien på

Detaljer

De «snille muggsoppskadene»

De «snille muggsoppskadene» De «snille muggsoppskadene» Ole Erik Carlson, Avd. leder inneklima Mycoteam as www.mycoteam.no «Snille» skader - innhold Hva vet man om fukt- og muggsoppskader? Hva er en «snill» skade? Hvordan vurderer

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Varslingsklasser for luftkvalitet

Varslingsklasser for luftkvalitet Varslingsklasser for luftkvalitet Et voksent menneske puster inn 11 000 liter luft hver eneste dag. Det sier seg selv at kvaliteten på luften vi puster inn kan påvirke helsa vår. Det er derfor viktig å

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet ID 302 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Steinar Hoftaniska Høgsve Tiltak besluttet 07.04.2016 Avsluttet Risikovurdering

Detaljer

Inneklima i skoler og

Inneklima i skoler og Inneklima i skoler og hva er problemene og hvordan SAMMENDRAG: En arbeidsmiljøundersøkelse fra 2006 fra Statistisk Sentralbyrå viser at undervisningssektoren er blant de som har mest klager på dårlig innemiljø.

Detaljer

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA

KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA KONTORARBEIDSPLASSEN ERGONOMI OG INNEKLIMA Programvare Sjekkliste - Justering av bord og stolhøyde: Beina skal være godt plassert på gulvet. Ryggstøtten justeres inntil svaien i korsryggen. Hoftene bør

Detaljer

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland

«Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland «Krafttak i Rogaland oktober 2015» Krafttaket i Rogaland 1 2 Statsbudsjettet 2016? Tema for presentasjonen 3 Inneklimadagen 2015 Barns miljø - Helsekonsekvenser Inneklimadagen 2015 er et samarbeid mellom

Detaljer

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11

Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos. Oslo 06.04.11 Helsevennlige gulv. Hva er det? Knut R Skulberg Cand.mag, cand.med, Dr.philos Oslo 06.04.11 Type gulv Harde eller halvharde gulv Tekstiltepper Plasttepper? Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs

Detaljer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer

Litt informasjon. Fukt kan føre til helseplager! Større avgassinger fra materialer Litt informasjon Fukt kan føre til helseplager! - Mennesker som bor i boliger med fuktproblemer og mugg har en langt høyere risiko enn andre for å pådra seg luftveisinfeksjoner, allergier og andre liknende

Detaljer

Kartlegging av Inneklima

Kartlegging av Inneklima Kommunehuset i Leirfjord Kommune v/ Asle Skog Leland 8890 Leirfjord kopi: Britt Jonassen Stamina Helse AS, avd. Helgeland Postboks 156 8801 Sandnessjøen Tlf: 02442 / 977 37 352 www.stamina.no Kartlegging

Detaljer

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen

Ra ungdomsskole Energi og miljø ved. HMS-rådgiver Kai Gustavsen Ra ungdomsskole Energi og miljø ved Kan bygging du skrive noe og her? drift Valg av tomt er viktig når det bygges ny skole MHV 8 Beliggenhet Aktuelle HMS/MHVmomenter: Høyspent Byggegrunnen (miljøgifter)

Detaljer

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler

Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Arbeidstilsynet Inneklima i norske skoler Hovedfunn 2011-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim Inneklima i norske skoler Innhold Hvorfor satsing på

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des. 2011-5. des. 2011 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved NAAF skolen Antall skolebygg: 1 Antall elever som ble invitert til å delta: 200 Svarprosent: 80 Skolens kontaktperson: Ola Normann

Detaljer

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav?

FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? FYSISK MILJØ I SKOLEN Hva kan vi gjøre for å oppfylle dagens krav? Stavanger 14. og 15. oktober 2015 Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) v/tore Andersen, leder BAKGRUNN - NASJONALT Det er

Detaljer

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole

Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Rapport vedrørende fysisk arbeidsmiljø ved Landås skole Tirsdag den 2.desember-08 gjennomførte Hovedverneombud Cecilie Abrahamsen en befaring på Landås skole. Befaringen ble foretatt sammen med resultatenhetsverneombud

Detaljer

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth

Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet. Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Ny folkehelselov miljørettet helsevern i sentrum av folkehelsearbeidet Arne Marius Fosse og Ragnhild Spigseth Disposisjon Samhandlingsreformen og folkehelse Folkehelseutfordringer Miljørettet helsevern

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres

Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Undersøkelse av fuktskader Temadag 13. mars 2013 Arbeidsmedisinsk avdeling Fukt i hus hva bør undersøkes og hva bør gjøres Jonas Holme En forutsetning for en vellykket utbedring av fuktskade er at årsaken

Detaljer

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1

Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011. SINTEF Byggforsk 1 Fukt muggsopp helse Nasjonalt fuktseminar 7. april 2011 Jonas Holme 1 Bakgrunn Mange studier rapporterer om en sammenheng mellom fuktproblemer i bygninger og en økt risiko for negative helseeffekter Begrenset

Detaljer

Bygningsmaterialer og luftkvalitet

Bygningsmaterialer og luftkvalitet Bygningsmaterialer og luftkvalitet Fag STE 6228 Innemiljø Luftkvalitet og helse Totalkonsentrasjonen av flyktige organiske forbindelser (TVOC). De fleste organiske forbindelser forekommer i svært små konsentrasjoner

Detaljer

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav?

Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav? Energikrav til bygninger i et internasjonalt klima- og miljøperspektiv 6. 7. januar 2009 Hvordan unngå helseproblemer knyttet til nye energikrav? Overlege, Phd Jan Vilhelm Bakke, Arbeidstilsynet Hvordan

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan. 2013 8. feb. 2013 Mitt inneklima - en kartlegging av elevenes opplevelse av inneklima ved Horten videregående skole Antall skolebygg: 2 Antall elever som ble invitert til å delta: 997 Svarprosent: 83 Skolens kontaktperson:

Detaljer

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer

Råd og tips for et godt inneklima

Råd og tips for et godt inneklima Råd og tips for et godt inneklima for et bedre inneklima Veidekke samarbeider med Astma- og Allergiforbundet om å bygge og tilby boliger med godt og helsevennlig inneklima. Gjennom god arealutnyttelse,

Detaljer

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor?

Inneklimafaktorer. -er lufthastigheten i ventilasjonskanalen for stor? Yrkeshygieniker ved SAGA BHT får innspill om symptomer/plager som ansatte har i innemiljøet. Dette gir grunnlag for hva man bør kartlegge i lokalene, og videre hvilke tiltak som kan vurderes. Listen nedenfor

Detaljer

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN

MURSTEIN ØKER LÆRINGEN MURSTEIN ØKER LÆRINGEN Gode skolebygg gir klokere barn SUNT INNEKLIMA FORBEDRER KONSENTRASJONEN Inneklimaet i skolene har stor betydning for barn og unges helse og læringsevne. Undersøkelser viser at et

Detaljer

Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp

Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp Helseeffekter ved eksponering for fukt og muggsopp sammendrag Nyere forskning viser at det er en sikker assosiasjon mellom eksponering for fukt og muggsopp i forhold til betennelser i øyne, nese og svelg,

Detaljer

Fleksible skoleanlegg

Fleksible skoleanlegg RINGERIKE KOMMUNE Fleksible skoleanlegg Toaletter, garderober, dusjer. Fra gammelt til nytt. Ved Arild Hungerholdt Læringsmiljøet Prinsipper Trygghet - grunnleggende for læring og positiv utvikling For

Detaljer

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef

Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg. Vemund Digernes Fagsjef Kjemisk helserisiko i elektriske anlegg Vemund Digernes Fagsjef 1 Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca 757 mrd kr Eksport: ca 300

Detaljer

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28.

Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø. Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. Opplæringslovens krav til et godt skolemiljø Innlegg på konferanse om utforming av skoleanlegg Fra til praksis Bergen 28. september 2006 Hva er NFBIB Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn Nasjonalt

Detaljer

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter

Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Gir BREEAM «outstanding» inneklima? BREEAM og innemiljøkvaliteter Sverre Holøs 1 Innemiljø Hva gir godt innemiljø? Hva er ivaretatt av BREEAM? Hva er ikke med? Hva dekker TEK? Hva bør være med i neste

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Denne brosjyren er utarbeidet av NORIMA (Norske mineralullprodusenters forening) Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S

Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S Lekkasjestoppere og vannskadesikring - siste nytt og forholdet til TEK 10 - v/ole Larmerud NRL-S 1 Vannskadesikring Boligbygg Stort sett forstålige regler Les reglene nøye og ikke stol på alt som blir

Detaljer

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011

ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 Rosemarie Braun Hudavd. UNN 2011 ALLERGI PÅ ARBEIDSPLASSEN Rosemarie Braun Hudavd., Unn 2011 OVERSIKT Allergi bakgrunn/ definisjon Allergiske sykdommer, symptomer Allergitester Allergier ervervet på arbeidsplassen

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet. Knut R Skulberg Lege, Dr. philos

Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet. Knut R Skulberg Lege, Dr. philos Renhold påvirker helse, trivsel og produktivitet Knut R Skulberg Lege, Dr. philos Forskjellige typer partikler i kontormiljø (STAMIs partikkelatlas) Total mengde svevestøv (μg/m 3 ) Bedrift 1 2 3 A 74

Detaljer

Undersøkelse av inneklima

Undersøkelse av inneklima Undersøkelse av inneklima n Brukerundersøkelse (Örebroskjema) n Intervju n Eksisterende rapporter (Intervjuer og spørreundersøkelser av Fjell Barnehage og Marienlyst skole) 1 Hva er forresten innemiljø?

Detaljer

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking.

Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. 1 av Rapport: Fuktskadekontroll m/ prøvetaking. Dato for kontroll: 18-19.2.2009 Grunnkontroll: av 3 stk. bygninger. Kunde: kundenr.. Vestby kommune 1002000 Fakturaadresse Vestby kommune Eiendomsavdelingen

Detaljer

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet

Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Fag STE 6228 Innemiljø Innemiljø, trivsel, ytelse og produktivitet Bjørn R. Sørensen Integrert Bygningsteknologi HIN Obligatorisk øving: ØVING 1 Innemiljø som fagområde er i konstant utvikling, og nye

Detaljer

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene.

Vår målsetting: Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. FUKT I FOKUS Vår målsetting: TA VARE PÅ VERDIER MED RIKTIG FUKTIGHET Vi jobber kun med fuktighet og har som mål å være best på kunnskap og det å kunne tilby de riktige produktene. RELATIV FUKTIGHET ( %RF

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november

Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg. Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Kjemisk og biologisk helsefare i avløpsanlegg Mette Mathiesen VA-dagene for Innlandet 2009 onsdag 18.november Krav om fullt forsvarlig arbeidsmiljø ( 4-1) luftveisplager luftveisplager luftveisplager influensalignende

Detaljer

Krafttak for inneklima - På tide å våkne

Krafttak for inneklima - På tide å våkne Krafttak for inneklima - På tide å våkne NHO Service, 8. desember 2008 Geir Endregard Generalsekretær, NAAF Norges Astma- og Allergiforbund Er en ledende nasjonal pasient- og interesseorganisasjon Hovedkontor

Detaljer

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet.

Mineralull. Mineralull, fellesbetegnelsen for glassull og steinull, er det mest benyttede isolasjonsproduktet. Mineralull Gode råd og informasjon om arbeid med mineralull Image: Shutterstock Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Image: Filomena Scalise / FreeDigitalPhotos.net Denne brosjyren er utarbeidet

Detaljer

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet

Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet ID 303 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 04.04.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 04.04.2016 Ansvarlig Lisbeth Sandvik Tiltak besluttet 05.04.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Reviderte anbefalte normer for inneklima

Reviderte anbefalte normer for inneklima Reviderte anbefalte normer for inneklima Nasjonalt folkehelseinstitutt 2013 Rune Becher Normbegrepet Folkehelseloven med forskrifter inneholder funksjons- eller resultatkrav, som åpner for skjønnsutøvelse,

Detaljer

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr

Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Rutine for målrettet helseundersøkelse ved arbeid med forsøksdyr Dokumenteier: Fakultetsdirektøren Dokumentansvarlig: Gyldig fra: 1.6.2012 Gjelder for: Universitetet i Tromsø, Det helsevitenskapelige fakultet

Detaljer

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

kols et sykdomsbyrdeperspektiv DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet

Detaljer

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo

Miljøenheten. Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Miljøenheten Hygienekrav og smittevern i barnehager/sfo Foto: Carl-Erik Eriksson Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Ansatt i Miljøenheten siden 15.aug. 2013 Bakgrunn fra Mattilsynet Jobbet som kvalitetskoordinator

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer