Muggopp helsefarlig eller bare stygt? Risikovurdering av inneklima Helseproblemer Fukt kilder tiltak Drift

Transkript

1 Muggopp helsefarlig eller bare stygt? Risikovurdering av inneklima Helseproblemer Fukt kilder tiltak Drift Elisabeth Nesbakken Haugen Senioringeniør, Medisinsk mikrobiolog, rådgivende ingeniør Rådgivende ingeniør Mikrobiologi Inneklima - Risikovurdering (Elektro IKT SD FDVU Byggherreombud Eiendomsdrift Sykehus)* Formål: Selskapets formål er å drive rådgivende ingeniørvirksomhet innen bygg og anlegg, eiendomsbesittelse samt annen virksomhet som naturlig står i forbindelse med dette. Elisabeth N Haugen enh@proento.no Mob (Torstein O Haugen toh@proento.no Mob ) * *Fra

2 Atmosfærisk (luftkvalitet) Akustisk (støyforhold) Aktinisk (stråling) Termisk (temperatur/trekk) Mekanisk (muskelbelastning) Innemiljø omfatter også Estetisk Psykososialt 3 60 % av Europas befolkning lever i urbane strøk. Prosentandelen er jevnt økende og 90 prosent av tiden oppholder vi oss innendørs, omlag 2/3 i et hjemmemiljø og ca 20% i et arbeids eller skolemiljø. Inneklima og energibruk har derfor stor påvirkning på personlig helse og livskvalitet samt på effektivitet og produktivitet i yrkessammenheng. Dessverre blitt slik at bygg og installasjoner i noen tilfeller hemmer i stedet for å fremme en positiv utvikling på disse områdene. Professor Sten Olaf Hanssen, EPT - NTNU 2

3 Ytre kilder Materialemisjoner Prosesser Fuktskader Gass/VOC Partikler Muggsopp MVOC Toksiner Helse og trivsel bestemmes bl.a. av luftkvalitet og ventilasjon. Viktige enkeltfaktorer i denne sammenhengen er: Byggfukt Muggsoppvekst Spredningsveier Materialemisjoner Aktiviteter Prosesser Fuktskader Radon Alle bygninger bør ha en CV 5 For varmt For kaldt Tørr luft Ubehagelig lukt Dårlig luft/tung luft Støy Lys Fukt Annet 3

4 Forurensningskilder Utenfor bygget Veitrafikk, fyring, industriutslipp, jordbruk, naturen (pollen) Bygningen Konstruksjonsmaterialer Bygningens utforming flate tak, karnapp, glass Isolasjon Overflatematerialer (maling, lakk, lim, fugemasse, gulvbelegg) Inne i bygget Ventilasjonsanlegg Maskiner, prosesser, papir, (røyking) Inventar, møbler Renhold Forurensningstyper Aerosoler (faste, inkl. fiber, eller væskeformede partikler i luft) Uorganiske, organiske/biologiske (mikroorganismer) Ytre kilder bidrar mest? - forbrenning, biler etc. Gass/damp Uorganiske, organiske Indre kilder bidrar mest Vann 8 4

5 Tørre materialer og produkter Lavemiterende materialer Løsemidler, myknere, flammehemmere, biocider etc (irritasjon, allergi, kreftfremkallende?) Tilstrekkelig herde/tørketid Fuktbestandighet Rengjøringsvennlige Slitesterke Samsvar mellom materialegenskaper og tiltenkt bruk Tenk livsløp, avhending og ytre miljø 9 Innflytting i byggestøv, særlig isolasjonsstøv, avgassing fra uherdede overflater, uferdige klimainstallasjoner osv kan gi akutte irritative reaksjoner og utvikling av allergilignende overfølsomhet. De som har allergi og annen overfølsomhet er særlig utsatt. Risikofaktor er kort byggetid, fukt og manglende tid til utbaking, utlufting eller herding. Ta ikke i bruk uferdige lokaler! De skal være rene og tørre før bruk! 5

6 Konsekvenser av dårlig innekima Effekter Sykdom, bl.a. astma, allergi, luftveisinfeksjoner, andre luftveislidelser, kreft av radon. Plager (symptomer), bl.a. hodepine og tretthet Funksjon: mål for produktivitet, læring og læringsmiljø Opplevd inneklima Eksponeringer Fuktproblemer Termisk miljø, oppvarming og bruk av energi. Ventilasjon og klimainstallasjoner Andre forurensninger Bygningshygiene, renhold, forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) 11 slimhinneirritasjon øyne, nese, hals astma og høysnue hyppige luftveisinfeksjoner tørrhet, kløe, eksem i huden (særlig ansikt, hender) unormal tretthet, hodepine, allmen uopplagthet - symptomene kommer gjerne etter en tids opphold i lokalene - avtar gradvis i andre lokaler, - dersom ikke utviklet varige skader 12 6

7 Astma som blir forverret på arbeidsplassen Sykemeldt for astma > 16 dager i løpet av i Midt-Norge. Av de 591 som svarte hadde 416 (70%) arbeidsrelatert astma. Inneklima på arbeidsplassen ble oftest oppgitt som årsak til plagene. Reduksjon av eksponering på arbeidet reduserte plagene for de fleste. Det er ikke bare i Norge det rapporteres mye yrkesrelatert astma i syke- og pleiesektoren, i undervisningssektoren og blant renholdere. Leira et al. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: Fletcher et al. J Occup Environ Med 2006;48: Cox-Ganser et al. Indoor Air. 2009; 19:280-90, Eng et al. Ann Occup Hyg. 2010;54:154-64, McHugh et al. Am J Ind Med 2010 May;53(5): Kilde:JVBakke 7

8 Helse og omsorg: Dårlig vedlikehold (for lite ressurser avsatt nasjonalt), høye temperaturer, rengjøring, desinfeksjon, naturgummilatex med mer Utdanning: Dårlig drift og vedlikehold, verst i kommunene (grunnskolen, barnehager), dårlig renhold Renholdsbransjen: Kjemikalier, særlig bruk av sprayprodukter Kilde: JVBakke Syke og pleiesektoren Undervisningssektoren Grunnskole Høyskole Barnehager Adm. Dir., politiker, organisasjonsleder Se også DOA - inneklima 8

9 Helseeffekter av fuktskader ses særlig ved skader som medfører mugg- og bakterievekst. I hus med fuktskader ses ofte dobling av luftveissymptomer, - irritasjon, infeksjoner og forekomst av allergiske sykdommer. De få undersøkelser som er gjort i barnehager/skoler og i yrkesbygg peker i samme retning. Hyppighet av SBS (Sykt Bygg Syndrom) øker sterkt. Betydelig fuktskade i murvegg 17 I 2012 anga 51% av skolene at det var eller hadde vært fukt, råte eller mugglukt i lokalene. Utbedring av fukt i bygninger reduserer sykelighet og bedrer mental helse. Mekanismene er ikke klarlagt. Mikrobiologiske undersøkelser kan ikke friskmelde bygg med fukt. Det er indikasjon på dose/respons - sammenheng med omfang av skade. Byggfukt bør anses som et bygningsteknisk og bygningsfysisk tema assosiert med helserisiko. Se også: Bakke JV. Fukt i bygninger hva koster det? Allergi i praksis 2012: 4: /Fukt-i-bygninger--hva-koster-det/ Kilde: JVBakke 9

10 WHO rapporten 2009 Beboere av fuktige eller mugne bygninger har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma. Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma. Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent! Ref: WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp):

11 Glassoverbygg ment som grovtak, lekkasjene likevel for store Foto: ENHaugen 21 Foto: ENHaugen 22 11

12 23 Foto: ENHaugen 24 Foto: ENHaugen 12

13 Utendørs kilder Lekkasje fra regn og snø inn i bygningskonstruksjoner eller fukt fra grunn Innendørs kilder Fukt fra mennesker (utånding) og menneskelige aktiviteter, f.eks. matlaging, dusjing, luftfuktere Kilder i bygget Fukt i bygningsmaterialer og konstruksjoner fra byggeperioden skyldes ubeskyttede bygn.materialer mot vann og snø, eller uttørking ikke vært tilstrekkelig, f.eks. betongulv Vannskader Vannskader f.eks. fra vannrør, flom og andre typer ulykker C.G.Bornehag et al. Dampness in Buildings and Health. Indoor Air Økt risiko for oppblomstring av mikroorganismer Misfarging av materialoverflater Økt avgivelse av flyktige forbindelser (lukt og helseskade) Svekkelse av selve bygningskonstruksjonen 26 13

14 allergener ;sporer fra mugg og bakterier, husstøvmidd, insektrester irritanter/mvoc; irriterende og illeluktende damper og gasser produsert av mikrobiologisk aktivitet mykotoksiner; giftstoffer produsert av visse arter sopp vanligvis muggsopp under visse (stressende) forfold endotoksiner, glukaner o.a. skadelige stoffer fra sopp og bakterier avgassing; økt kjemisk avspalting fra ulike bygningsmaterialer 27 Risikoinstallasjoner og konstruksjoner, eksempler - tørketromler uten kondensering - tørkeskap uten avtrekk/ventilasjon - svømmehaller, særlig uten avfuktingssystemer og med handicap-svømming med oppvarming av vannet til høye temperaturer som gir økt risiko for kondens og fuktskader i bygningskonstruksjonen - dusj-, badstu- og garderobeanlegg med intens bruk kombinert med mangelfull ventilasjon eller sviktende bruk av ventilasjon - høy intern fuktproduksjon kombinert med lav ventilasjon og kuldebroer i bygningskonstruksjonen, særlig dersom de svake punktene også er kombinert med lett tilgjengelig næring for mikrobiologisk aktivitet - bygningstekniske hulrom mot yttervegg med fare for kondens - befuktings- og kjøleinstallasjoner - lukkede og skjulte røranlegg - uisolert kaldtvannstilførsel mot yttervegg - uisolerte kaldtvannsrør med overflatekondens - flate tak - beplanting og blomstervanning inn mot yttervegger - uheldig plassering og utforming av luftinntak - kryperom, særlig ved manglende lufting og innhold av lett komposterbare forurensninger - plate på mark - forhold som skaper overtrykk i deler av bygget og fører til eksfiltrasjon av luft gjennom sårbare ytterveggskonstruksjoner Mer finnes hos Byggforsk, Hus & Helse:

15 Bakterier relatert til vann (Gram negative bakterier), vil normalt ikke være tilstede i tørr luft Muggsopp, enkelte arter vil dominere Penicillium (chrysogenum) luft, støv materialer Cladosporium luft, støv, trematerialer (uteluft sesongvariabel) Aspergillus luft, materialer Alternaria luft, støv (hyppigst av m.soppene i uteluft) Chaetomium Trichoderma Ulocladium Stachybotrys - gipsplater Gjærsopp (dominans) 29 15

16 Kartlegge Analysere Diagnostisere Evaluere Bevise Avkrefte Konkludere Treffe tiltak Kontrollere 31 Synlige fuktskader og mugglukt er godt nok grunnlag for tiltak. Ut over fuktmålinger få rutinemetoder for påvisning av fuktskader Forekomst av fukt- og muggskader er uakseptabelt. Som hovedregel skifte ut skadede porøse materialer MEN først må fuktkilden utredes og stoppes 32 16

17 Kan det måles bort? Kan det males bort? Kan det "sprayes" bort? Kjemikalier Ingen sikker og tilstrekkelig dokumentert desinfeksjonsmetode med fullt ut forutsigbar effekt mot mugg derfor bruk av kjemiske stoffer (fungicider) for å bli kvitt muggsoppvekst i materialer anbefales ikke i innemiljø Nytteeffekten usikker, aktuelle kjemikalier kan være helseskadelige Det som er skadelig for soppen også skadelig for mennesket 34 17

18 Måler det som måles kan av faktorer som påvirker innemiljøet VOC, MVOC Muggsopp (Sporer),mycotoksiner, etc. Partikler Temperatur, fuktighet Spørreskjema til alle og enhver Stor rapport som inneholder mange tall Ingen matnyttig konklusjon Ny runde med andre eksperter Hva er problemet? Hvor og når? Er det byggrelatert? 2. Bygget (og dets historie) Beliggenhet Tilstand/alder/fuktskader Ytre påvirkning Tekniske anlegg (ventilasjon) etc. Bruk syn og luktesans 3. Bruken Prosesser Driftsrutiner Renhold 36 18

19 4. Termisk komfort For varmt/kaldt, trekk tilpassing til arbeidsoppgaver/bekledning 5. Luftkvalitet Kan det foreligge luftbårne forurensninger som bidrar til problemene? Hvor kommer i så fall disse fra? Kan noe påvises gjennom målinger? Vil måleresultatene bidra til å løse problemet? Kan det påvises faktorer og konsentrasjoner som gir helseplager? Hvis målinger når og hvor skal det måles? Hvem skal måle? 6. Informér, involver, forklar 37 Bygningskonstruksjon Tetting Utskifting av materialer (isolasjon, fuktsensible produkter) Ventilasjonsanlegg Inntak Filter Kanalnett Driftsrutiner Ventilasjon Temperaturregulering Renholdsrutiner 38 19

20 Er det mulig å dokumentere effekt? Objektive måledata før og etter sammenligning Brukernes opplevelse De fleste opplever ingen endring Noen merker forskjell Et fåtall har blitt sensibilisert og reagerer fortsatt 39 Mikrobiolgiske undersøkelser av innklimaet: "Normalt" sammensatt mikrobeflora i luft kan ikke "friskmelde" fuktskadde bygninger. Det kan være fuktskader uten påvisning av unormalt sammensatt mikrobeflora men det vil ikke bli en unorml mikrobeflora uten fuktskader 40 20

21 Holde det tørt og rent! Bedre føre var prinsippet Forbyggende tiltak Fukt i bygninger kan i de fleste tilfeller forebygges gjennom god planlegging og korrekt utførelse i byggeperioden. Bygningen må være innrettet til å tåle de fuktbelastninger som stedegne klimaog grunnforhold skaper, samt være tilpasset den innvendige fuktproduksjon som skyldes aktiviteten i bygget. Byggeforskriftene er i hovedsak tilfredsstillende. Problemene oppstår pga svikt i planleggingen, dårlig håndverk samt mangler ved drift og vedlikehold. 41 Så hvorfor ikke bare holde det rent og tørt? så enkelt og så vanskelig! 42 21

22 Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer Folkehelseinstituttet, Praktiske råd for fukt og fuktskader Det er viktig ved utbedringer at brukere skjermes fullstendig og at de som gjennomfører utbedringene bruker nødvendige vernetiltak, se Arbeidstilsynets publikasjoner bestillingsnummer 549 og 550: Lover og regler som regulerer inneklima

23 NS 3454 NS 3454 beskriver forholdet mellom livssykluskostnader, årlige kostnader, levetidskostnad og årskostnader, og fastlegger hovedposter for disse. Standarden kan brukes ved budsjettering til å beregne kostnader i følgende sammenhenger: planlegging, programmering og prosjektering bygging bruk Videre kan resultatet av kostnadsberegningene brukes til vurdering av alternative investeringer ved: valg mellom alternative utforminger detaljutforming valg mellom alternative materialer, komponenter og systemer ombygging, påbygg eller tilbygg forbedret eller endret drift 45 NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk 10.3 Vedlikeholdskostnader Krav om vedlikehold og hvem som har ansvaret er nedfelt i plan og bygningsloven. Men tidlig i historien finner vi også klare lover, som f. eks. i Magnus Lagabøters landslov fra 1276 hvor det står for leilendinger (husets leietaker): Han skal tekke huset vel og holde dem dråpeslause, og vedlikeholde torvtak, vindskier og rafter slik at det ikke kommer fuktighet på veggene. Om husene blir vedlikeholdt slik, kan leilendingen ikke gjøres ansvarlig for at hus eldes. Men lar han et hus råtne ned av vannrøkt, må han bygge et nytt i stedet. Livssykluskostnader 22 For kirkebygg stod det videre i loven: Bøndene plikter å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren Disse gamle lover definerte hvem som hadde ansvaret, når vedlikehold skulle gjøres og hvordan dvs med hvilke materialer

24 vedlikehold ide drift Funksjons kontroll overtagelse prosjektering bygging Produksjon 3 5 år Bruk 60 + år Ide Prosjektering Utførelse Drift og vedlikehold Program - mering For - prosjekt Detaljprosjektering Montasje Overtagelse Garantitid Vanlig drift Initiell funksjonskontroll Re FK Manglende initiell funksjonskontroll eller manglende dokumentasjon fra initiell funksjonskontroll Retro FK Kontinuerlig funksjonskontroll 24