FROKOSTMØTE. Risikovurdering av inneklima

Transkript

1 Bergen 1. februar 2012 FROKOSTMØTE Risikovurdering av inneklima I bygg og tekniske anlegg mest om fuktproblematikk... Identifisering av forurensningskilder. Praktisk tilnærming til inneklimaproblemer Drift Elisabeth Nesbakken Haugen, SINTEF Energi AS Medisinsk mikrobiolog 1

2 Hvorfor har vi hus? 2

3 Hvorfor har vi ventilasjonsanlegg? 3

4 - iihvertfall ikke for at det skal se slik ut.. 4

5 Problemstilling og utfordringer 60 % av Europas befolkning lever i urbane strøk. Prosentandelen er jevnt økende og 90 % av tiden oppholder vi oss innendørs, omlag 2/3 i et hjemmemiljø og ca 20% i et arbeids- eller skolemiljø. Inneklima og energibruk har derfor stor påvirkning på personlig helse og livskvalitet samt på effektivitet og produktivitet i yrkessammenheng. Dessverre blitt slik at bygg og installasjoner i noen tilfeller hemmer i stedet for å fremme en positiv utvikling på disse områdene. 5 Professor Sten Olaf Hanssen, EPT - NTNU

6 Inneklima omfatter: Atmosfærisk (luftkvalitet) Akustisk (støyforhold) Aktinisk (stråling) Termisk (temperatur/trekk) Mekanisk (muskelbelastning) 6

7 Inneklima bygget og omgivelsene 7

8 Inneklima bygget og omgivelsene Fuktskader Materialemisjoner, Prosesser Gass/VOC Partikler Muggsopp MVOC Toksiner Fuktskader Radon 8

9 Inneklima - luftforurensning Forurensningstyper Aerosoler (faste, inkl. fiber, eller væskeformede partikler i luft) Uorganiske, organiske/biologiske (mikroorganismer) Ytre kilder bidrar mest? - forbrenning, biler etc. Gass/damp Uorganiske, organiske Indre kilder bidrar mest Vann 9

10 De viktigste kildene til fuktighet i bygninger Utendørs kilder Lekkasje fra regn og snø inn i bygningskonstruksjoner eller fukt fra grunn Innendørs kilder Fukt fra mennesker (utånding) og menneskelige aktiviteter, f.eks. matlaging, dusjing, luftfuktere Kilder i bygget Fukt i bygningsmaterialer og konstruksjoner fra byggeperioden skyldes ubeskyttede bygn.materialer mot vann og snø, eller uttørking ikke vært tilstrekkelig, f.eks. betongulv Vannskader Vannskader f.eks. fra vannrør, flom og andre typer ulykker C.G.Bornehag et al. Dampness in Buildings and Health. Indoor Air

11 Praktisk tilnærming - fukt Kontroller vann og fuktighet (gode vaner må etableres tidlig) 11

12 Praktisk tilnærming - fukt 12 Og vannet steg.

13 Praktisk tilnærming fukt ikke glem utvendig tak Slukene er ofte det høyeste punktet på et flatt tak Rullestein, jord og mose gir grobunn for en uønsket flora på tak, uheldig for luftinntak til ventilasjonsanlegg 13

14 Praktisk tilnærming - materialer Tørre materialer og produkter Lavemiterende materialer Løsemidler, myknere, flammehemmere, biocider etc (irritasjon, allergi, kreftfremkallende?) Tilstrekkelig herde/tørketid Fuktbestandighet Rengjøringsvennlige Slitesterke Samsvar mellom materialegenskaper og tiltenkt bruk Tenk livsløp, avhending og ytre miljø 14

15 Praktisk tilnærming - materialer God termisk isolasjon Demper støy Umulig å tørke, - muggsopprisiko Irriterende fiber Glatte flater, lav loddenhetsfaktor 15

16 Praktisk tilnærming- tilført luft Spredning av friskluft -mengde -temperatur Partikkelfjerning og varmegjenvinning 16

17 Mikrobiolgiske undersøkelser av innklimaet: "Normalt" sammensatt mikrobeflora i luft kan ikke "friskmelde" fuktskadde bygninger. Det kan være fuktskader uten påvisning av unormalt sammensatt mikrobeflora men det vil ikke bli en unorml mikrobeflora uten fuktskader 17

18 Forbyggende tiltak Holde det tørt og rent! Bedre-føre-var-prinsippet Fukt i bygninger kan i de fleste tilfeller forebygges gjennom god planlegging og korrekt utførelse i byggeperioden. Bygningen må være innrettet til å tåle de fuktbelastninger som stedegne klimaog grunnforhold skaper, samt være tilpasset den innvendige fuktproduksjon som skyldes aktiviteten i bygget. Byggeforskriftene er i hovedsak tilfredsstillende. Problemene oppstår pga svikt i planleggingen, dårlig håndverk samt mangler ved drift og vedlikehold. 18

19 Metode 1 Kokebok-konsulenten Måler det som måles kan av faktorer som påvirker innemiljøet VOC, MVOC Muggsopp (Sporer),mycotoksiner, etc. Partikler Temperatur, fuktighet Spørreskjema til alle og enhver Stor rapport som inneholder mange tall Ingen matnyttig konklusjon? Ny runde med andre eksperter enda flere tykke rapporter Bestillerkompetanse? Spørmål som ofte stilles Kan det males bort? Kan det måles bort? Kan det sprayes bort? 19

20 1. Hva er problemet? 2. Helseproblemer? Hvor og når? Er det byggrelatert? 3. Bygget (og dets historie) Beliggenhet Tilstand/alder/fuktskader Ytre påvirkning Tekniske anlegg (ventilasjon) etc. Bruk syn og luktesans Bruken Prosesser Driftsrutiner Renhold Metode 2 Sunn fornuft- metoden 20

21 Metode 2 (forts.) Sunn fornuft- metoden 4. Termisk komfort For varmt/kaldt, trekk 5. Luftkvalitet Kan det foreligge luftbårne forurensninger som bidrar til problemene? Hvor kommer i så fall disse fra? Kan noe påvises gjennom målinger? Vil måleresultatene bidra til å løse problemet? Kan det påvises faktorer og konsentrasjoner som gir helseplager? Hvis målinger når og hvor skal det måles? Hvem skal måle? 21

22 "Globoidmetoden" Symptomfjerning Luftrenser, befukter etc Eliminasjonsmetoden Identifisere enkeltproblemer trinn for trinn Prioritere, utbedre, kontrollere, evaluere Bred front metoden Multiproblemanlegg, tidspress, sykefravær Full renovering av hele anlegget 22

23 Eliminasjonsmetoden kan lett bli runde etter runde etter runde Krever: Kunnskap Problemforståelse Erfaring Identififisere Evaluere Dokumentere Utbedre Prioritere Gemini 23

24 Klimainnstallasjoner Det er en klar sammenheng mellom fuktnivået i bygg og lav ventilasjonsgrad. Lav ventilasjon korrelerer også med et økt nivå av forurensninger i inneluften. Ventilasjonsystem må konstrueres slik at fukt- og næringstilgang for mikroorganismer blir minst mulig. Kommer fukt og forurensninger inn i anlegget, er det nødvendig å fjerne dette raskt, for å hindre mikrobiologisk aktivitet. Det kreves gjennomtenkte løsninger i alle faser gjennom planlegging, bygging, drift og vedlikehold. Viktig: tørt og rent. 24

25 Effekten av tiltak Er det mulig å dokumentere effekt? Objektive måledata før og etter sammenligning Brukernes opplevelse De fleste opplever ingen endring Noen merker forskjell Et fåtall har blitt sensibilisert og reagerer fortsatt 25

26 Prosjekt Rene og tørre luftinntak i ventilasjonsanlegg Rapport "HYGMIK" Risikoevaluering - hygienisk og mikrobiologisk metode Systematisk parallell studie av hygiene og mikrobiologisk status av luftinntak på 46 anlegg Målinger av temperatur, fukt, mikrobiologi 9 anlegg 6 måneder fra høst til vår Tiltak på 9 anlegg Status etter tiltak Utvikle en metode for identifisering av mulige risikoanlegg 26

27 Hygienisk metode - hva inngår? Informasjon fra driftspersonale God kommunikasjon: Historikk og hendelser Samtale og spørsmål - driftsansvarlige Kartleggingsskjema Uteforhold Teknisk rom Komponenter i anlegget Fotodokumentasjon 27

28 Bygget byggeår (rehabilitert) driftsrutiner teknisk rom uteforhold 28

29 Bygget byggeår (rehabilitert) driftsrutiner teknisk rom uteforhold ok, men avkast vegetasjon vind - virvler 29

30 SINTEF Energiforskning AS 7 Mikrobiologisk metode systematikk ved prøvetaking i ventilasjonsanlegg Uteluft referanseprøver Aggregat etter tilluftsfilter foran tilluftsvifte (evt. etter vifte) Brukerareal tilluft og romluft 30

31 Prøvestrategi for mikrobiolgiske undersøkelser i bygningen Ventilasjonsteknisk rom 5 etg 4 etg 3 etg etg etg

32 Gemini nr :Usynlig fiende 32

33 Hygienisk faktor Hygienisk og mikrobiologisk faktor, resultat HYGMIK Alder på anlegg Mikrobiologisk faktor 33

34 Konklusjon "HYGMIK" Dårlige hygieniske forhold kan medføre konsekvenser for mikrobiologien I denne studien fant vi ingen systemer med spesiell mikrobiologi der anleggene var velholdt og inntak rene Den hygieniske vurderingen kan gi et varsel om at anlegget ligger an til å bli et risikoanlegg En mikrobiologisk undersøkelse vil gi en mer inngående vurdering av denne risikoen Finner en ingen spesiell mikrobiologi kan en redusere event. framtidige problemer ved å forbedre den hygienisk tilstand til et akseptabelt nivå 34

35 forandre livsstilen til anlegg Hvordan henger livsstil sammen med helse for anlegget? Den hygieniske faktoren forteller oss noe om livsstilen til anlegget Den mikrobiologiske metoden forteller oss om anleggets helse Som alle vet så kan helsen være god selv om livsstilen er usunn, men da er risikoen for dårlig helse større Dette gir oss mulighet til å påvirke helsen vi kan redusere framtidige helseproblemer ved å forbedre livsstilen dvs. reduksjon av framtidige problemer ved å forbedre den hygienisk tilstand til et akseptabelt nivå 35

36 Drift ventilasjonteknsike installasjoner En god drifting av dyktige aktører er gull verd for å kunne opprettholde en gullstandard på inneluften Teknisk rom og tekniske installasjoner må være tilpasset godt vedlikehold For akrobater og apekatter? 36

37 Livssykluskostnader for byggverk NS 3454 NS 3454 beskriver forholdet mellom livssykluskostnader, årlige kostnader, levetidskostnad og årskostnader, og fastlegger hovedposter for disse. Standarden kan brukes ved budsjettering til å beregne kostnader i følgende sammenhenger: planlegging, programmering og prosjektering bygging bruk Videre kan resultatet av kostnadsberegningene brukes til vurdering av alternative investeringer ved: valg mellom alternative utforminger detaljutforming valg mellom alternative materialer, komponenter og systemer ombygging, påbygg eller tilbygg forbedret eller endret drift 37

38 NS 3454 Luivssykluskostnader for byggverk 10.3 Vedlikeholdskostnader Krav om vedlikehold og hvem som har ansvaret er nedfelt i plan og bygningsloven. Men tidlig i historien finner vi også klare lover, som f. eks. i Magnus Lagabøters landslov fra 1276 hvor det står for leilendinger (husets leietaker): Han skal tekke huset vel og holde dem dråpeslause, og vedlikeholde torvtak, vindskier og rafter slik at det ikke kommer fuktighet på veggene. Om husene blir vedlikeholdt slik, kan leilendingen ikke gjøres ansvarlig for at hus eldes. Men lar han et hus råtne ned av vannrøkt, må han bygge et nytt i stedet. Livssykluskostnader 22 For kirkebygg stod det videre i loven: Bøndene plikter å tjærebre kirken hvert tredje år om vinteren Disse gamle lover definerte hvem som hadde ansvaret, når vedlikehold skulle gjøres og hvordan dvs med hvilke materialer. 38

39 Kontinuerlig funksjonskontroll vedlikehold ide drift Funksjons kontroll overtagelse prosjektering bygging

40 Bygningens livsløp Produksjon 3 5 år Bruk 60 + år Ide Prosjektering Utførelse Drift og vedlikehold Program - mering For - prosjekt Detaljprosjektering Montasje Overtagelse Garantitid Vanlig drift Initiell funksjonskontroll Re FK Manglende initiell funksjonskontroll eller manglende dokumentasjon fra initiell funksjonskontroll Retro FK Kontinuerlig funksjonskontroll

41 WHO-rapporten 2009 Beboere av fuktige eller mugne bygninger har økt risiko for luftveissymptomer, luftveisinfeksjoner og å bli verre av astma. Også evidens for økt risiko for primær utvikling av allergisk snue (rinitt) og astma. Intervensjonsstudier viser at utbedring av fukt kan redusere sykdom og plager. Det er ikke identifisert spesies av mikrober eller andre biologiske agens som årsak til helseeffektene. Unntak er allergier som kan kobles til spesifikke agens som husstøvmidd og kjæledyr. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent! Ref: WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): 41

42 Så hvorfor ikke bare holde det rent og tørt? så enkelt og så vanskelig! 42

43 Gemini WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): Driftøk 5.1, Skarland Press AS 12/2004. Haugen, E.N.; Mugg helsefarlig eller bare stygt? 43