Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok?

Transkript

1 Passivhus, vet vi nok? Er helserisikovurderingene gode nok? Jan Vilhelm Bakke, Phd. Overlege, spesialist i arbeidsmedisin. Førsteamanuensis NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk

2 Vi bygger for mennesker! Foto: ANB-arkiv/Glomdalen (ill. foto) Vi bygger for å få et godt og produktivt liv. Vi bygger ikke for å bruke minst mulig energi. Det vi har behov for er: Bærekraftig energi-/ressursbruk for helse og godt innemiljø!

3 Passivhus, inneklima og helse vet vi nok? Boliger og bygninger er avgjørende for helse og funksjon. Unngå fukt og annen forurensning! Stor betalingsvilje for å kontrollere luftkvalitet og temperatur selv. Vi kan bedre både inneklima og helse samtidig som vi reduserer energiforbruk (jfr.howden-chapman m.fl.) Passivhus risikovurderinger krever tverrfaglig samarbeid! Grunn til bekymring når det hevdes at teknologien er uproblematisk. Vurder dagens kunnskap Identifiser kunnskapshull og FoU-behov Vet vi om dagens passivhus vil fungere? Gitt at de utføres, anvendes, og vedlikeholdes riktig? Hva er risiko (sannsynlighet x konsekvens) for at de ikke vil bli riktig utført, anvendt og vedlikeholdt? Finnes andre veier til målet? Konklusjoner

4 Grunnleggende hygieniske krav utviklet ca Tørr byggegrunn og tørre boliger 2. Godt renhold og riktig ventilasjon 3. Størst mulig tilgang på sollys og fullt dagslys (bakteriedrepende) 4. Minst mulig opphopning av avfallsstoffer, støv og annen forurensning ved hensiktsmessig materialvalg og utforming av interiør og inventar 5. Hurtig og sikker fjernelse av alle avfallsstoffer gjennom fagmessig utført og vedlikeholdte avløpsanlegg, rasjonelt renhold og renovasjon 6. Rikelig tilgang på godt, rent vann Sir Edwin Chadwick, KCB ( ). Department of Civil and Environmental Engineering, University College London (UCL) har fortsatt en Chadwick Professor.

5 Chadwick s report to the Parliament on the Sanitary Conditions. London 1842 UK Public Health Act 1848 Figure from (McKeown 1979) and a report to the British Parliament (The Health of the Nation 1992).

6 30 år økt forventet levetid i løpet av 100 år! 25 år kan tilskrives Folkehelselov (nært miljø, hygiene, bolighygiene), økt levestandard, god sosialpolitikk og valg av livsstil år tilskrives medisinsk omsorg år av medisinsk behandling 1.5 år av klinisk forebyggende tjenester som vaksinasjon og screening Halvparten av ytterligere 7,5 års økt levealder siste års kan muligens tilskrives utvikling i medisinsk behandling 3. 1 Bunker et al. Improving health: Measuring effects of medical care. The Milbank Quarterly 1994; 72; Turnock BJ. What is Public Health? In: Public Health: What It Is and How It Works Bunker JP. The role of medical care in contributing to health improvements within societies. International Journal of Epidemiology 2001;30:

7 70-tallet: ENØK ga mindre ventilasjon, mer fukt inne og mer astma med allergi mot husstøvmidd (HDM) (Wickman et al. J All Clin Immunol. 1991; 88; 89-95). 200 års kunnskap om fukt og helse var glemt! Husstøvmidd og fukt forebygges med ventilasjon, lufting og lav fuktighet inne.

8 WHO Retten til sunn inneluft. Prinsipp 1 og rekommendasjon nr 8 og 9 Prinsipp 1: Under prinsippet om menneskers rett til helse, har alle rett til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9: Det er nødvendig å stimulere til samarbeid mellom de som på den ene siden er ansvarlig for sunn inneluft og de som på den andre siden har ansvar for energi, bygnings- og utemiljøsektorene for å identifisere, analysere og foreslå løsninger på eksisterende og potensielle konflikter mellom sektorene for å koordinere folkehelse og energipolitikk Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke

9 Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. Krever at også konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Utfordringer: Dette ignoreres av norske energi- og bygningsmyndigheter. Det ble oversett av Arnstadutvalget som var uten miljømedisinsk kompetanse. Risikovurderinger for helse og innemiljø mangler. Helsemyndighetene følger ikke med!

10 WHO guidelines for indoor air quality: dampness and mould. World Health Organization 2009 (248pp): Fukt i hus medfører Mer luftveissymptomer, -infeksjoner og forverring av astma. Evidens for primær utvikling av allergisk snue og astma. Utbedring av fukt i bygninger reduserer sykdom og plager. Årsaksforhold og mekanismer er ukjent! Hvorfor ikke bare holde det rent og tørt?

11 Kommunal utleiebolig i Norge Manglende isolasjon og sterk oppvarming flytter duggpunktet inn i rommet om vinteren. Mer sykdom og død! Fukt bak møbler som nå er fjernet. Stua hadde vedovn Ytterveggene manglet isolasjon To ventiler i veggene har mest trolig vært lukket Teppe på gulvet Panelovn på yttervegg Foto: Kai Gustavsen

12

13

14 Årstidsvariabel dødelighet UK Gjennomsnittlig årstidsvariasjon i dødelighet i relasjon til energieffektivitet i engelske hjem (Wilkinson et al thelancet 2007: 370: ).

15 Årstidsvariabel dødelighet UK Overdødelighet vinter på av hjerte-, kar- og luftveissykdom. Høyere i Sør- Europa, lavere i Norden, høyest i Portugal, lavest i Finland. Fysisk aktivitet i kulden ute har betydning, men Inneklima er dominerende årsak. Skyldes kombinasjoner av fattigdom, fukt, kondens og lav temperatur i dårlig isolerte boliger med primitiv oppvarming (se også Bøkenes et al. Europ J Public Health 2009: 1 6).

16 Kontrollerte intervensjonsstudier Utbedring av dårlige, fuktige boliger med god fuktsperre, isolasjon og bedre oppvarming gir: Bedre helse mindre bruk av helsetjenester Lavere blodtrykk, mindre hjerte- og karsykdom Bedre luftveishelse mindre astmaplager Bedre mental helse Mindre fravær fra skole og arbeid Lavere energiforbruk Samfunnsmessig lønnsomhet Lloyd et al. J Epid Com Health 2008; 62: Barton et al. J Epid Com Health 2007;61: Howden-Chapman et al. BMJ 2007; 334: 460 Shortt&Rugkåsa. Health Place. 2007;13: Howden-Chapman et al. BMJ 2008 Sep 23;337:a1411 Chapman et al. J Epid Com Health 2009;63: Free et al. J Epid Com Health 2010;64: Review: Thomson et al. AJPH 2009;99:S681-S692

17 Kan boforhold i eldre bygårder påvirke helse og dødelighet? I Oslo er det stor ulikhet i helse og levealder i med opptil 12 års forskjell mellom bydeler. Bygårder har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med installasjon av innvendig isolasjon. Sanitære forhold er assosiert med all-cause mortality (Næss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). Dårlige sanitære forhold kan godt være assosiert med fukt, mugg og dårlige varmesystemer. Hvorfor er ikke tekniske forhold og inneklima undersøkt?

18 Er Passivhus løsningen? Oslos første passivhus. Foto: Terje Pedersen, ANB Tørre, godt isolerte, ventilerte og oppvarmede boliger er godt for helse! Men kan det bli for tykke vegger?

19 Helse = mestring og kontroll Mestring av livet er grunnleggende for helse. Vi vil ha Informasjon, Innsikt og Innflytelse på egne livsforhold med individuell kontroll over omgivelsene særlig hjemme. Stort behov for selv å styre luftkvalitet og temperatur gjør at alle muligheter for kontroll blir brukt selv om det øker energiforbruket. Betalingsvilligheten er stor! De fleste vil bo i hus de kan forstå og mestre ved svikt som krever korrigerende tiltak. Boliger bør utformes tilgivende slik at de ikke blir farlige når brukerne gjør påregnelige feil.

20 Dokumentasjon inneklima/helse? 1. Ikke dokumentert at passivhus fungerer selv når alt gjøres riktig. (Pubmed og i tekniske databaser av NTNU/SINTEF). 2. Det er ikke vist at man i praksis og over tid klarer å følge opp kvalitetskravene som angis. 3. Det mangler sammenlignende studier av alternative løsninger for å oppnå samme mål for energibruk, helse og inneklima. 4. Mange passivhus bruker mye mer energi enn forventet. Skyldes det brukerfeil eller behov for bedre kontroll over eget innemiljø?

21 Mugg kan vokse intermitterende når fukt og næring er til stede!.

22 Vekst i bindemidlene i isolasjonen? Tilgivende konstruksjon? Innvendig dampsjikt ti ganger tettere enn utvendig vindtetteskikt. Det fungerer i teori og i laboratorium. Men ute kan klima, fuktighet og temperatur svinge sterkt. Fuktighet kan også trenge inn gjennom et slikt vindtetteskikt. Hva om fem - ti år? (figur Trond Bøhlerengen). Må avklares i felt av fagene bygningsfysikk og mikrobiologi!

23 Alt varmebehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget (SINTEF 2009, prosjektrapport 42) Fortsatt udekket forskningsbehov, men: Oppvarming med varmluft reduserer luftkvalitet og synes å kunne øke risiko for astma (Bakke JV. Allergi i Praxis 4/2007, s Bakke_JV_Oppvarming.pdf). Luftkvalitet i oppvarmingssesongen blir bedre ved lavere lufttemperatur (Wyon 2002, Fang 2003, Fanger 2006). Vannbåren / lavtemperatur varme fra store flater synes å være best for inneklima. El-varme (antagelig konveksjonsvarme og svidd støv ) og luft-tilluft varmepumper kan redusere luftkvaliteten. Faglig konsensus Indoor Air 2008 om å advare mot luftoppvarming.

24 Tilgang på dagslys og utsyn? Bilde: Luxo. Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. Dagslys påvirker våkenhet, søvnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. Mangel på dagslys svekker helse og øker risiko for depresjon. Se Edwards & Torcellini og Cakir

25 Kan kvaliteten gjennomføres? Byggeprosessen må være helt tørr og isolasjonen helt tørr når den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) må være ekstra lavt. Fuktsperren må være helt tett og skal testes med trykksetting av huset etter ferdigstillelse, men hva med neste år? Fuktsperren må legges så langt inn i veggen fra innsiden at den ikke ødelegges av spiker eller skruer. Alle senere føringer gjennom fuktsperren (rør, ledninger, kabler, kanaler, nye vinduer osv) må forsegles grundig. Fuktsperren og forseglingene må vare hele byggets levetid. Forsvarlig drift- og vedlikehold av ventilasjonsanlegget kan og må sikres gjennom hele byggets levetid.

26 Risiko = Sannsynlighet x Konsekvens Risikovurdering (risk assessment) Hvilke farer medfører teknologien? (Hazard identification hva kan gå galt?) Hvor sannsynlig er det at feilene/skadene oppstår? Hvilke konsekvenser har de? Er samlet risiko akseptabel? Hvilke alternative løsninger finnes? Vil en samlet risiko/nytte/kostnadsanalyse gi sterkere støtte til andre alternativer? Ref bl.a.: US-EPA Risk characterization handbook. EPA 100-B

27 Arnstadutvalget Energieffektivisering av bygg. En ambisiøs og realistisk plan mot Av besparelsen på netto 10 TWh pr. år innen 2020, må hoveddelen (8 TWh) hentes i eksisterende bygningsmasse. Mangler redegjørelse for: Inneklima/helse og muligheten for å utvikle og implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon). Brukernes evne og behov for tilpasning. Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger. Kan mer moderate og balanserte tiltak være sikrere og mer effektive? Hvor stor gevinst er det fra 20/25 til 40 cm isolasjon?

28 Konklusjoner Energiforbruket må ned. Vi må satses både på passivhus og andre løsninger! Velg tiltak som fremmer både helse, miljø og bærekraft fremfor de som kan skade inneklima og helse! Regjeringens utredningsinstruks må etterleves. Helsemyndighetene må overvåke det. Potensialet for å redusere energibruken er størst, enklest og billigst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse. Passivhusstandard for boliger er en utfordrende teknologi som kan øke helserisiko på grunn av påregnelige feil i bygge- og driftsfasen. Energikrav bør være funksjonsrettet ikke systemrettet. Implementering av passivhusstandard i stor stil bør avvente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt også for inneklima og helse. For å finne de løsningene der både energi- og helsegevinstene er størst trengs helhetlig og flerfaglig satsning og utvikling der også kunnskap om brukernes muligheter og begrensninger tas med.

29 Hva kan vi gjøre? Samles til fler- og tverrfaglig enighet om muligheter og utfordringer Starte med å sette sammen en liten fler- og tverrfaglig gruppe fagpersoner som forbereder og arrangerer en fler- og tverrfaglig konsensuskonferanse for å avklare kunnskapsstatus: Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hvor er det usikkerhet og uenighet? Hva kan avklares mellom faggruppene der og da? Hvilke kunnskapshull og forskningsbehov har vi? Hva er de meste presserende kunnskapsbehov, hvordan kan de formuleres og hva slags kunnskap/fou er nødvendig? Kan det gjennomføres risiko-kostnad-nytteanalyser som grunnlag for bedre beslutninger? Sette sammen fler- og tverrfaglige prosjektgrupper etter modell av Philippa Howden-Chapman Wellington, New Zealand

30 Professor Philippa Howden-Chapman: Tverr- og flerfaglig samarbeid bygg, energi, miljø, helse og bærekraft Leder av samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, har organisert fler- og tverrfaglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. Har studert sosiale og økonomiske årsaker til ulikheter i helse, helsepolitikk og organisering av helsesektoren. Fått flere priser og utmerkelser for forskning innen energieffektivisering, bærekraft og helse bl.a. fra det nasjonal forskningsrådet for banebrytende forskning på bolig og helse. Resultatene har ført til stor nasjonal satsning på bærekraftig boligbyggeri. Professor Philippa Howden-Chapman. University of Otago, New Zealand.